Årsrapport 2016 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2016 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek"

Transkript

1 Årsrapport 2016 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhald Årsrapport Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I Melding frå leiaren... 2 Del II Introduksjon til verksemda og hovudtala... 3 Verksemda og samfunnsoppdraget... 3 Organisasjon og leiing... 4 Del III Aktivitetane og resultata for året... 6 Samla vurdering av resultata, måloppnåinga og ressursbruken... 6 Resultata og måloppnåinga etter resultatmåla i tildelingsbrevet... 8 Ressursbruk Del IV Styring og kontroll i verksemda Overordna vurdering av styring og kontroll Del V Vurdering av framtidsutsiktene Del VI Årsrekneskapen Kommentarar frå leiinga til årsrekneskapen Prinsippnote til årsrekneskapen Oppstilling av artsrapporteringa for Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no Telefon Administrasjon Utlån/formidling Org. nr

2 Del I Melding frå leiaren NLB har laga ein strategiplan som gjeld for perioden Vi er no halvvegs i planperioden. NLBs visjon er «Eit samfunn der utgivingar er tilgjengelege for menneske som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst». Arbeidet med å realisere visjonen har halde fram i NLB har òg for 2016 sett rekord for talet på nye lånarar. Det har vi klart utan å auke budsjetta til marknadsføring og på same tida som medarbeidarane på dette området har løyst store oppgåver i utviklinga av dei nye nettsidene våre. Denne samanhengen er viktig. Vi må nå ut til fleire i målgruppa, og den einaste måten vi kan klare å betene mange nye lånarar på, er gjennom sjølvbetente, nettbaserte løysingar. Digitaliseringsarbeid på mange område er derfor ein naturleg del av verksemda til NLB. Breidda i NLBs målgruppe og lånargruppe er stor. Vi held fram med å få nye lånarar med synshemming, men tilstrøyminga av nye lånarar med dysleksi er større. Desse to lånargruppene er ved utgangen av 2016 like store. NLB må vere merksam på dette i alle delane av verksemda. Vi må balansere mellom eit pådrivararbeid for å ta i bruk digitale løysingar og på same tida halde på det gode tilbodet til dei som framleis har vanskar med å bruke nettbrett, smarttelefonar og PC. Eksempel på dette er at vi stadig arbeider med å gjere den nettbaserte distribusjonen og formidlinga vår betre, samtidig med at vi held fram med å distribuere CD-ar. Talet på innlesne lydbøker var i 2016 noko lågare enn planlagt. Hausten 2016 har vi likevel produsert eit tal innlesne lydbøker som viser at vi er rusta til å nå produksjonsmåla for Eit målretta arbeid med kvalitet og rutinar, nye studio og innlesingsverktøy, i tillegg til ei intensivert rekruttering av nye innlesarar, ligg bak denne utviklinga. NLB gjer mykje for å betre vår eiga evne til å levere eit godt tilbod. Eit godt samarbeid med andre verksemder, både nasjonalt og internasjonalt, er likevel avgjerande for at vi skal lykkast. Erfaringane frå 2016 viser at samarbeidet har gitt oss mykje. Potensialet for kva vi kan få til gjennom auka samarbeid i åra som kjem, er enda større. Oslo Øyvind Engh Direktør 2

3 Del II Introduksjon til verksemda og hovudtala Verksemda og samfunnsoppdraget Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er eit statleg forvaltningsorgan som ligg under Kulturdepartementet. Samfunnsoppdraget til NLB er å yte bibliotektenester til menneske med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsetjingar som gjer at dei har vanskar med å lese trykt tekst. NLB produserer og låner ut tilrettelagd litteratur i lydbokformat og punktskrift. Bibliotektilbodet omfattar allmenn litteratur for barn, ungdom og vaksne og i tillegg studielitteratur for studentar ved universitet, høgskolar og fagskolar. NLB medverkar til at ei stor gruppe av innbyggjarane i landet vårt blir meir likestilte i samfunnet. Frå 2003 har NLB administrert og utført utskriftsteneste for døvblinde. NLBs visjon Eit samfunn der utgivingar er tilgjengelege for menneske som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst. Strategiplan Dei viktigaste satsingsområda: Fleire menneske som har vanskar med å lese trykt tekst, skal få kunnskap om NLB, og fleire skal velje å bli lånarar. Menneske som har vanskar med å lese trykt tekst, kan ha stor nytte av digitaliseringa i bokbransjen dersom utgivarane legg til rette for det. NLB vil medverke til ei slik utvikling gjennom å drive eit aktivt pådrivararbeid overfor utgivarar. Lånarane til NLB skal kunne låne i format og på måtar som er tilpassa behovet deira NLB må tilpasse tilbodet i takt med teknologiutviklinga og ha kunnskap om brukarbehova. Lånarane skal få tilgang til ei stadig større og meir allsidig samling prega av kvalitet og aktualitet. Lånarane skal oppleve ei litteraturformidling og ei betening dei er nøgde med. Tildelingsbrev 2016 Løyvinga til språk-, litteratur- og bibliotekformål byggjer opp under det overordna målet departementet har for kulturpolitikken, som er å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gi tilgang til kultur av høg kvalitet og sørgje for at norsk er eit velfungerande og fullverdig språk. Kulturdepartementet legg følgjande til grunn for løyvinga i 2016 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek skal produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lydbokformat og punktskrift. Tildelingsbrevet for 2016 har fem overordna mål 1. Utlån og formidling: NLB skal låne ut, formidle og informere om tilrettelagd litteratur. NLB skal arbeide aktivt for å få nye lånarar. 2. Produksjon: NLB skal halde oppe eit høgt, effektivt produksjonsnivå med riktig kvalitet, basert på oppdatert teknologi. 3. Studentteneste: NLB skal vere ein kompetanseressurs og samarbeidspartnar for syns- og lesehemma studentar, brukarorganisasjonar og offentlege verksemder som bibliotek og undervisningsinstitusjonar. 3

4 4. Samarbeid, koordinering og pådrivaransvar: NLB har ansvaret for å fremje samarbeid og koordinering av miljø som arbeider med tilrettelagd litteratur. NLB skal vere ein pådrivar slik at produksjonen og publiseringa gjennom allmenne kanalar òg gir betre tilgjenge for målgruppene til NLB. Gjennom internasjonalt samarbeid skal NLB dessutan vere pådrivar og kvalitetssikrar for å sørgje for eit optimalt tilbod til målgruppene sine. 5. Utvikling: NLB skal aktivt utvikle tenester og bruke ny teknologi for å betre tilbodet til målgruppene sine. Verdiane til NLB Profesjonalitet, respekt og inkludering er verdiar som skal rettleie oss i arbeidet vårt og i dei avgjerdene vi tek. Organisasjon og leiing Styret i NLB Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har hatt eit styre oppnemnt av Kulturdepartementet. Styret har ein leiar og sju medlemmer, av desse er tre oppnemnde etter forslag frå Norges Blindeforbund og ein oppnemnd etter forslag frå dei tilsette i NLB. Desse fire har personlege vararepresentantar, mens medlemmene oppnemnde av departementet har tre vararepresentantar som ikkje er personlege. Styret er oppnemnt for perioden Styreperioden blei forlengd til òg å gjelde for Medlemmer oppnemnde av departementet: Leiar: Trygve G. Nordby Nestleiar: Tone Moseid Helena Kettner Rudberg Eirik Newth Medlemmer oppnemnde etter forslag frå Norges Blindeforbund: Gunnar Haugsveen Ida Martine Nilsen Terje Andre Olsen Medlem oppnemnd etter forslag frå dei tilsette i NLB: Ingvild Aanensen Vararepresentantar oppnemnde av departementet: Vara 1 Svein Arne Solbakk Vara 2 Toril Laberg Vara 3 Hege Finnset Eidseter Vararepresentantar oppnemnde etter forslag frå Norges Blindeforbund: Liv Therese Larsen Kari Wiik Vararepresentant oppnemnd etter forslag frå dei tilsette i NLB: Per Sennels 4

5 Margareta Forrestad trekte seg frå styret i Terje Andre Olsen, personleg vararepresentant for Forrestad, møter ut inneverande styreperiode. Merete Carlsen, oppnemnd etter forslag frå medarbeidarane i NLB, sat i styret frå 2012 til 2015, men trekte seg frå styret da perioden blei forlengd til Ingvild Aanensen gjekk inn i styret i hennar stad, mens Per Sennels blei oppnemnd som ny vararepresentant etter forslag frå dei tilsette i NLB. Frå andre halvåret 2012 har Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, delteke som observatør på styremøta. Marianne Kufaas Sæterhaug er vararepresentant. Styret har i 2016 halde fire møte og behandla 48 saker. Kvart styremøte har faste saker, som rekneskap, utlåns- og produksjonsstatistikk og utviklingsprosjekt. I tillegg har styret i 2015 behandla mellom anna saker som budsjett, verksemdsplanar og årsrapporten. Funksjonsperioden til styret er som nemnt over frå 2012 til 2015, perioden blei forlengd til å gjelde ut Etter ein prosess i Kulturdepartementet for å avklare bruken av styre i underliggjande etatar bestemte departementet i 2016 at styret i NLB skal erstattast med eit fagråd. Ordninga med fagråd vil gjelde frå Det tidlegare styret i NLB har ikkje ansvar for å godkjenne årsrapporten for NLBs organisasjonskart Organisasjonskartet blei endra i 2014 ved at det blei utvida frå fire til fem avdelingar. Leiinga består no av direktør: Øyvind Engh avdelingsdirektør Administrasjonsavdelinga: Kjell Egeland avdelingsdirektør Utlåns-/formidlingsavdelinga: Kari Kummeneje avdelingsdirektør Innlesingsavdelinga: Knut Michael Nygaard avdelingsdirektør Utviklingsavdelinga: Arne Kyrkjebø avdelingsdirektør Informasjonsavdelinga: Liv Torild Ellefsen NLB er lokalisert i Oslo. Verksemda har tilsette fordelte på 44,7 årsverk. 5

6 Volumtal Tabell1 Utvalde volumtal. Volumtal Samla utlån i NLB Utlån av lydbøker folkebiblioteklitteratur Utlån av punktskriftbøker Utlån av studielitteratur Lånarar i NLB totalt Talet på nye lånarar Folkebiblioteklitteratur samla tilvekst lydbokformat, bøker og tidsskrift Folkebiblioteklitteratur eigne innlesingar, bøker og tidsskrift Folkebiblioteklitteratur punktskriftproduksjon bøker Folkebiblioteklitteratur punktskriftproduksjon hefte til punktklubbar Studielitteratur samla tilvekst, lydbøker Studielitteratur eigne produksjonar, lydbøker Nøkkeltal Tabell 2 Nøkkeltal frå årsrekneskapen. Nøkkeltal frå årsrekneskapen Talet på årsverk 49 49, Talet på tilsette Samla tildeling post Driftsutgifter Lønnsdelen av samla tildeling 60 % 56 % 53 % 59 % 55 % Lønnsutgifter per årsverk ' 565' Rekneskapen til NLB blir ført etter kontantprinsippet. Del III Aktivitetane og resultata for året Samla vurdering av resultata, måloppnåinga og ressursbruken NLB hadde i 2016 ein samla utlånsvekst på 5 prosent samanlikna med utlånstala for Utlånet av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat auka med 4 prosent. Denne utlånsauken er kommen i form av meir online distribusjon, strøyming og nedlasting. CD-distribusjonen av 6

7 folkebiblioteklitteratur blei redusert med 4 prosent frå 2015 til Utlånsauken for studielitteratur var i 2016 på heile 25 prosent. Også for studielitteraturen er det strøyming og nedlasting som aukar. CD-utlånet av studielitteratur er tilnærma uendra frå I 2016 blei 31 prosent av alle utlånte lydbøker hos NLB distribuert online. Også for folkebiblioteklitteraturen utgjer delen online distribusjon 31 prosent. Heile 77 prosent av all utlånt studielitteratur i lydbokformat blei distribuert online i Det er eit mål at fleire lånarar tek i bruk den sjølvbetente utlånsløysinga og dei digitale distribusjonsmåtane våre. I 2016 har vi lansert nye nettsider som skal medverke til at vi når dette målet. NLB har lånarar i alle aldrar, med ulik teknologikompetanse. For å sikre eit godt bibliotektilbod til alle i målgruppa vår fører vi vidare ei førstelinjeteneste som gjer det enkelt å kontakte oss på telefon eller e-post. Feil i rapportane frå biblioteksystemet vårt har ført til at vi frå 2012 har gitt opp for høge utlånstal. Talet på eksemplar strøymde eller lasta ned er blitt lagt til i totalsummen for samla utlån og såleis ført dobbelt. I årsrapporten for 2016 er alle tala i tabellar og tekstar korrigerte. Tidlegare oppgitte tal for eksemplar strøymde eller lasta ned er korrekte. Delen online distribusjon av lydbøker utgjer derfor ein større del av det totale utlånet enn tidlegare rapportert. Å gjere tilbodet frå NLB betre kjent og auke lånarrekrutteringa er eit viktig satsingsområde for NLB. I dei seinaste åra har vi hausta gode resultat av informasjonstiltaka våre. I 2016 har vi halde fram med informasjonsarbeidet og auka det totale talet på lånarar med 16 prosent frå NLB har no lånarar. Frå 2012 til 2016 hadde vi ein lånarvekst på heile 74 prosent. Rekrutteringsveksten er størst når det gjeld barn og unge i målgruppa. I 2012 var 10 prosent av lånarane i alderen 0 16 år, og i 2016 var 21 prosent av lånarane til NLB i denne aldersgruppa. Talet på innlesne lydbøker i kategorien folkebiblioteklitteratur auka i 2016 med 8 prosent samanlikna med innlesingstala for Folkebiblioteklitteratur, hovudsakleg periodikum, produsert med talesyntese voks med 19 prosent. Inkludert innkjøpte titlar frå kommersielle lydbokprodusentar auka tilveksten av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat med totalt 14 prosent samanlikna med Vi har i 2016 halde fram med tiltaka for å rekruttere fleire innlesarar. Fleire nye innlesarar tek no på seg oppdrag for oss. Dette, saman med nye studio, gjer at vi i dag har ein betre kapasitet når det gjeld talet innlesne lydbøker. Tilveksten av nye bøker i punktskrift blir delvis påverka av den direkte etterspurnaden frå lånarane. Lydboktitlar i NLB-samlinga kan etter ønske òg gjerast tilgjengelege i punktskrift. I tillegg tek vi imot bestillingar på bøker som ikkje finst i samlinga vår frå før. Føresetnaden for slike produksjonar er at bøkene er eigna for punktskriftproduksjon. I tillegg til etterspurnadsstyrt punktskriftproduksjon ferdigstiller vi eit stort tal med titlar i punktskrift under det ordinære bokvalet vårt. I 2016 var den samla produksjonen vår av nye bøker i punktskrift 22 prosent lågare enn i Utlånet av bøker i punktskrift er tilnærma uendra, med ein svak nedgang på 2 prosent frå NLB ønskjer å stimulere til meir bruk av punktskrift. I tillegg til å produsere bøker i punktskrift har vi derfor dei seinaste åra tilbydd lånarane våre medlemskap i punktklubbar. I 2016 hadde vi to ulike punktklubbar for barn og unge og fire for vaksne. Til alle klubbane produserer vi eigne hefte. Enkelte hefte inneheld tekstar produserte med dobbel linjeavstand, noko som er særleg viktig for lånarar som er i gang med å lære å lese 7

8 punktskrift. Klubbane er blitt godt tekne imot og hadde i 2016 totalt 121 medlemmer. Vi produserte og sende ut totalt hefte til medlemmer i punktklubbane. Å sikre eit godt litteraturtilbod til barn og unge i målgruppa er eit prioritert mål for NLB. Vi skal ha eit godt tilbod av både lydbøker og bøker i punktskrift. I 2016 har vi vidareført «Punktklubben», eit lesestimuleringstiltak for blinde barn i grunnskolealderen. Taktile bilete, eller følebilete, følgde av tekstar i punktskrift, blir sende ut til barna som deltek i klubben. Vi produserer forskjellige taktile bilete og tekstar, tilpassa dei ulike aldersgruppene. Produksjonen av taktile bilete for barn er eit samarbeidsprosjekt mellom NLB og Norges Blindeforbund, med støtte av midlar frå ExtraStiftelsen. NLB produserer studielitteratur på bestilling frå studentar med produksjonsrett hos oss. Samla tilvekst av studielitteratur blei i 2016 redusert med 1 prosent samanlikna med I 2016 blei 86 prosent av studielitteraturen produsert med talesyntese. Vi har i 2016 utvida distribusjonssamarbeidet med andre aktørar i feltet vårt. Frå 2016 blir Lydavisa, utgitt av Norges Blindeforbund, distribuert gjennom kanalane våre. Vi har tidlegare inngått eit distribusjonssamarbeid med KABB (Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte). I 2016 har vi lansert nye nettsider for NLB. Nettsidene styrkjer litteraturformidlinga og gjer det enklare å få oversikt over tilbodet vårt. Det er eit mål at dei nye nettsidene skal medverke til at dei sjølvbetente utlåns- og distribusjonsløysingane våre blir brukte meir. På dei nye nettsidene har vi forenkla innmeldingsprosedyrane og lansert elektronisk innmelding. NLB har i 2016 delteke i arbeidet med å utvikle eit nytt produksjonsverktøy for bøker i punktskrift. NLB har i 2016 utvida avistilbodet frå 4 til 49 titlar. Dei fleste avisene blir gitte ut dagleg. For å kunne handtere at talet på avistitlar og abonnentar går opp, har vi bestilt utvikling av ein abonnementsmodul i biblioteksystemet vårt, BIBLIOFIL. NLB meiner ressursbruken har vore effektiv i 2016, både når det gjeld kva vi har brukt ressursar på, og korleis ressursane er brukte. Talet på tilsette går ned, og aktiviteten går opp. Resultata og måloppnåinga etter resultatmåla i tildelingsbrevet Resultatmål 1: Utlån og formidling NLB skal låne ut, formidle og informere om tilrettelagd litteratur. NLB skal arbeide aktivt for å få nye lånarar. Sentrale styringsparametrar er utlån av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur talet på lånarar formidlings- og informasjonsverksemd 8

9 Utlån Tabell 1.1 Utlån. Folkebibliotek- og studielitteratur Endring Tal Prosent Samla utlån i NLB 1 Folkebiblioteklitteratur totalt Lydbøker Lydbøker på CD Strøymde Nedlasta Punktskriftbøker Studielitteratur totalt Lydbøker Lydbøker på CD Strøymde Nedlasta E-bøker/punktskrift Notar Som følgje av feil i rapportane frå utlånssystemet har NLB frå 2012 gitt opp for høge utlånstal. Talet på eksemplar strøymde og lasta ned er blitt lagt til totalsummen for samla utlån av lydbøker og såleis ført dobbelt. Tidlegare oppgitte tal for eksemplara strøymde eller lasta ned er korrekte. Delen online distribusjon av lydbøker utgjer derfor ein større del av det totale utlånet enn tidlegare rapportert. Alle tala i tabell 1.1 er korrigerte. Samla utlån 2016 I 2016 hadde NLB eit samla utlån av tilrettelagd litteratur på eksemplar. Samanlikna med korrigerte tal for samla utlån i 2015 gir det ein utlånsvekst på 5 prosent. Frå 2014 til 2015 viser korrigerte tal ein samla utlånsvekst på 9 prosent. Utlån folkebiblioteklitteratur 9

10 Lydbøker I 2016 auka utlånet av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat med eksemplar, noko som gav ein utlånsvekst på 4 prosent samanlikna med korrigerte tal for Delen online distribusjon av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat veks jamt. I 2016 blei 31 prosent av dette utlånet strøymd eller lasta ned. 4 prosent blei strøymd og 27 prosent lasta ned. I 2015 blei 29 prosent av all utlånt folkebiblioteklitteratur i lydbokformat distribuert online, og i 2014 var denne delen 19 prosent. Auken i online distribusjon førte i 2016 til at utlånet av folkebiblioteklitteratur på CD minka med 4 prosent samanlikna med CD-utlånet i Talet på lydbøker som blei strøymt, steig med 51 prosent samanlikna med i 2015, mens talet på nedlastingar auka med 26 prosent. Bøker i punktskrift I 2016 lånte NLB ut bøker i punktskrift, noko som gir ein nedgang på 2 prosent samanlikna med utlånstala for I åra har utlånet av bøker i punktskrift lege jamt på rundt eksemplar. I tillegg til det ordinære tilbodet av bøker i punktskrift har vi dei seinaste åra tilbydd lånarane våre medlemskap i punktskriftklubbar. Vi har to ulike klubbar for barn og fire for vaksne. I 2016 hadde punktklubbane totalt 121 medlemmer. 36 lånarar abonnerte på hefte for barn og unge og 85 på hefta for vaksne lånarar. Talet på medlemmer i punktklubbane har lege stabilt på rundt 150 lånarar dei seinaste åra. I 2015 hadde punktklubbane totalt 140 medlemmer. Til alle klubbane produserer NLB eigne hefte som blir sende ut kvar månad. I 2016 blei det sendt ut punktklubbhefte. I 2015 sende vi ut totalt punktklubbhefte. Punktskrifthefta vi produserer og sender ut til medlemmene i punktklubbane, kan vere med på å redusere etterspurnaden etter dei andre punktskriftproduksjonane våre og gi lågare utlånstal. Utsendingane av hefte til klubbane er ikkje med i utlånsstatistikken vist i tabell 1.1. Utlån. Utlån studielitteratur Det totale utlånet av studielitteratur frå NLB voks i 2016 med 25 prosent samanlikna med utlånstala for Utlånsauken er kommen i form av auka online distribusjon. CD-utlånet er tilnærma uendra frå I 2016 blei i alt 77 prosent av all studielitteratur i lydbokformat strøymd eller lasta ned. 20 prosent blei strøymd og 57 prosent lasta ned. I 2015 blei 70 prosent av studielitteraturen distribuert online. Online distribusjon NLB har dei seinaste åra arbeidd aktivt for å auka delen online distribusjon av lydbøker. Lydbokappen Lydhør og nye nettsider frå 2016 gjer det enklare for lånarane å bruke dei sjølvbetente utlånsløysingane våre og velje å strøyme eller laste ned lydbøkene til telefonar og nettbrett. Med NLBdirekte kan lånarane laste ned lydbøker til PC. Delen utlånte lydbøker som blir strøymd og lasta ned, aukar jamt for både folkebibliotek- og studielitteratur. I 2016 blei 33 prosent av alle utlånte lydbøker hos NLB distribuerte online. Som vist over blei 77 prosent av studielitteraturen og 31 prosent av folkebiblioteklitteraturen 10

11 strøymd eller lasta ned i I 2015 og 2014 var delen online distribusjon av det totale lydbokutlånet høvesvis 27 og 21 prosent. Lydhør Distribusjon av lydbøker til appen Lydhør går via NLBs DAISY Online Delivery Protocol (DODP). Også andre internettbaserte avspelarar kan koplast opp mot DODP for å overføre lydbøker direkte til denne typen spelarar. Vi har målingar som viser kor mange lånarar som har brukt DOD-tenesta for å høyre på lydbøker. I 2016 brukte av lånarane til NLB DOD-tenesta. Dei aller fleste, sannsynlegvis meir enn 95 prosent av desse, brukte Lydhør. I 2015 var det tilsvarande talet for kor mange som brukte DOD-tenesta, lånarar. Også i 2015 kopla dei aller fleste seg til DOD-tenesta via Lydhør av NLBs lånarar er aktive brukarar av biblioteket og har lånt minst ei bok i løpet av det seinaste året. 36 prosent alle aktive lånarar har brukt DOD-tenesta til å høyre på lydbøker. Eit stort fleirtal av dei som bruker DOD-tenesta, bruker Lydhør på iphone. Fjernlån Tabell 1.2 Fjernlån. Folkebibliotek og studentteneste Endring Tal Prosent Folkebibliotek Studenttenesta Fjernlån av bøker frå det svenske søsterbiblioteket vårt, MTM, utgjer eit verdifullt supplement til vår eiga samling. 11

12 Lånarar Tabell 1.3 Talet på lånarar totalt. Fordeling lånegrunnlag og alder Endring Tal Prosent Tal på lånarar totalt Lånarar med synshemming Lånarar med andre funksjonsnedsetjingar, inkl. dysleksi Lånarar med dysleksi Institusjonar, skolar o.a Alderssamansetjing 0 16 år år år år år Endringar i lånarsamansetjinga I 2016 registrerte NLB totalt nye lånarar, noko som gav ein netto auke i det totale talet på lånarar på 16 prosent. Veksten i talet på nye lånarar er størst i målgruppa som har andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming. Barn og unge med dysleksi eller andre lesevanskar utgjer størstedelen av denne gruppa. Som ei følgje av rekrutteringa dei seinaste åra endrar no lånarsamansetjinga hos NLB seg. Frå 2012 til 2016 har det totale talet på lånarar stige frå til i overkant av I dette tidsrommet har delen lånarar med andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming auka frå 38 til 54 prosent. I same perioden har delen lånarar med synshemming minka frå 50 prosent til 36 prosent. Frå 2012 til 2016 auka delen lånarar i aldersgruppa 0 16 år frå 10 til 21 prosent av det totale talet på lånarar. 12

13 Tabell 1.4 Rekruttering av nye lånarar. Fordeling lånegrunnlag og alder Endring Talet på innmeldingar totalt Lånarar med synshemming Lånarar med andre funksjonsnedsetjingar inkl. dysleksi Tal Prosent Lånarar med dysleksi Institusjonar, skolar o.a år år år år år Studentlånarar Framleis lånarvekst I 2016 har vi halde på den store rekrutteringsveksten frå 2014 og 2015 og i tillegg auka talet nye innmeldingar med ytterlegare 12 prosent. Vi registrerte totalt nye lånarar i NLB har dei seinaste åra styrkt informasjonsarbeidet for å gjere tilbodet betre kjent og auke talet på lånarar. Våren 2013 lanserte vi Rett til å lese-aksjonen. Målretta kampanjar under dette konseptet har gitt resultat. Frå 2013 har vi rekruttert flest nye lånarar innan lånargruppene med andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming. Heile 73 prosent av dei totalt nye lånarane i 2016 er menneske med andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming. Lånarar med dysleksi utgjer den største enkeltgruppa innan denne lånarkategorien. Totalt 48 prosent av lånarane som blei registrerte hos NLB i 2016, har dysleksi. Så mange som 47 prosent av alle nye lånarar er i alderen 0 16 år. I 2016 registrerte vi 904 nye lånarar med synshemming, noko som er ein nedgang på 28 personar, eller 3 prosent, samanlikna med tala for Lånarar med synshemming utgjorde i 2016 totalt 21 prosent av alle innmeldingane. 13

14 Vi registrerte 756 nye studentlånarar i Det er ei stigning på 13 prosent samanlikna med Innmeldingane av nye studentar utgjorde i 2016 totalt 17 prosent av alle innmeldingane hos NLB. Som vist i teksten under tabell 1.3 fører endringar i rekrutteringa til at den totale lånarsamansetjinga hos NLB endrar seg. Det gjeld korleis både aldersgruppene og lånarkategoriane er samansette. Resultatmål 2: Produksjon NLB skal halde på eit høgt, effektivt produksjonsnivå med riktig kvalitet, basert på oppdatert teknologi. Sentrale styringsparametrar er bestanden av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur fordelt på lydbokformat og punktskrift produksjon og innkjøp av folkebiblioteklitteratur produksjon av studielitteratur Bestand Tabell 2.1 Bestand. Folkebiblioteklitteratur Endring Samla bestand folkebibliotek Tal Prosent Lydbøker Vaksen Barn Punktskriftbøker Vaksen Barn Kor stor boksamlinga er, blir påverka av både produksjonstal og kassering i samband med at samlinga blir vedlikehalden. I 2016 har vi hatt ein omfattande gjennomgang av den delen av samlinga som dreiar seg om eldre, innbundne eksemplar lagra ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Vi har kassert slitne og ukomplette eksemplar. NLB låner no ut punktskriftbøker i hefteformat. For kvart nye utlån blir det produsert nye hefte, som blir sende direkte til lånarane. Hefta blir ikkje returnerte til NLB. Dei kasserte, eldre punktskrifttitlane kan på kort tid produserast i hefteformat og gjerast tilgjengelege for lånarane som ønskjer det. 14

15 Som ei følgje av kasseringa av punktskriftbøker blei det samla tilbodet NLB har av tilrettelagd litteratur, redusert med 10 prosent i Tilbodet av lydbøker voks med til saman 6 prosent samanlikna med tala for Tabell 2.2 Bestand. Studielitteratur Endring Tal Prosent Samla bestand studielitteratur Lydbøker E-bøker/punktskrift Den totale bestanden av studielitteratur steig i 2016 med 376 titlar. Samanlikna med tala for 2015 gir det ein auke på 8 prosent. Tabell 2.3 Bestand. Notar Endring Tal Prosent Notar I 2016 produserte vi ti nye titlar notar. Den totale bestanden blir òg påverka av kasseringa. Tilvekst av folkebibliotek- og studielitteratur Tabell 2.4 Samla tilvekst. Folkebibliotek- og studielitteratur Endring Samla tilvekst lyd- og punktskriftbøker Tal Prosent Tilvekst lydproduksjonar Lydbøker og tidsskrift innlesne og talesyntese, eigenproduserte Lydbøker innkjøpte Lydbøker TIGAR/ABC Inkludert innkjøpte titlar frå RNIB, Storbritannia. 249 i 2014, 243 i 2015 og 270 i Frå og med 2015 inngår titlar lasta ned og innlemma i basen vår via det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet i oversikta over samla tilvekst. Fire titlar lasta ned i 2014 er ikkje tekne med i tabellen. Sjå òg tabell 2.9 Studielitteratur. Samla tilvekst. 15

16 Samla prod. punktskriftbøker Samla prod. e-bøker Samla prod. notar Talet på aviser gitte ut dagleg Den totale tilveksten av folkebibliotek- og studielitteratur hos NLB var i 2016 på titlar. Det er ein auke på 60 titlar, eller 3 prosent, samanlikna med tilveksttala for Omfanget av eigenproduserte lydbøker, innlesne og bøker produserte med talesyntese, voks i 2016 med 46 titlar, eller 5 prosent. Vi las inn 442 titlar folkebiblioteklitteratur, noko som er ei stigning på 32 titlar, eller 8 prosent, samanlikna med tilsvarande tal for Dei seinaste par åra har vore prega av endra rammevilkår, der kommersielle lydbokprodusentar i stadig aukande grad etterspør innlesarar. Det er truleg årsaka til at fleire eksterne innlesarar i ein periode tok på seg færre oppdrag enn tidlegare. Målretta arbeid for å rekruttere fleire innlesarar har gitt resultat og medverka til at vi i 2016 har kunna auke innlesingsomfanget. Nybygde studio, i kombinasjon med nye rutinar for opplæring og kommunikasjon med innlesarane våre, gir eit godt grunnlag for den vidare produksjonen av innlesne lydbøker. I 2016 kjøpte vi inn 451 titlar, noko som er ein auke på 18 prosent samanlikna med tilsvarande tal for Vi har i 2016 lasta ned 22 titlar gjennom det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet. Avtalen om utveksling av lydbøker gir god ressursutnytting for det enkelte biblioteket og kort leveringstid for studentane. Produksjonen av bøker i punktskrift blei redusert med 125 titlar, eller 22 prosent. Punktskriftproduksjonen er i stor grad styrt av etterspurnaden frå lånarane våre. NLBs punktskriftproduksjon er dimensjonert for produksjonsvekst dersom etterspurnaden stig. Sjå òg kommentarar under tabell 2.8 Folkebibliotek. Samla punktskriftproduksjon og fordeling barn/ungdom og vaksne. 3 Inkludert hefte til punktklubbar. Sjå òg tabell 2.8 Samla punktskriftproduksjon. 16

17 Produksjon av folkebiblioteklitteratur Tabell 2.5 Folkebibliotek. Samla tilvekst lydproduksjonar. Bøker og tidsskrift Endring Tal Prosent Samla tilvekst bøker og tidsskrift Innlesingar Lydbøker Tidsskrift Talesynteseproduksjonar Lydbøker Tidsskrift Innkjøpte titlar Samla tilvekst av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat var i 2016 på titlar, noko som gir ein auke på 14 prosent samanlikna med tilveksttala for I 2016 las vi inn totalt 442 lydbøker i kategorien folkebiblioteklitteratur. Det er ein auke på 32 titlar, eller 8 prosent, samanlikna med innlesingstala for Talet på lydbøker produserte med talesyntese auka med 39 titlar, eller 19 prosent, i Tabell 2.6 Folkebibliotek. Aviser Endring Tal Prosent Avistitlar I 2016 har NLB auka tilbodet av aviser frå 4 til 49 titlar. Auken var mogleg å få til gjennom ein avtale med Amedia. Vi tilbyr regionaviser, lokalaviser og Aftenposten som lydavis. Lånarane kan velje mellom abonnement og å låne enkeltutgåver. Alle avisene blir 4 Talet på eksemplar av aviser som kjem ut dagleg, er ikkje tekne med. Vi rapporterer i staden om talet på avistitlar. Sjå tabell 2.6 Aviser. 5 Inkludert innkjøpte titlar frå RNIB, Storbritannia. 249 titlar i 2014, 243 i 2015 og 270 titlar i

18 produserte med talesyntese. Tilbodet har tidlegare bestått av daglege utgåver av Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Tabell 2.7 Folkebibliotek. Lydproduksjonar. Fordeling barn/ungdom og vaksne Endring Samla tilvekst bøker og tidsskrift 6 Tal Prosent Innlesne produksjonar Vaksen Barn og ungdom Talesynteseproduksjonar periodikum Vaksen Barn og ungdom Innkjøpte titlar Vaksen Barn og ungdom Samla tilvekst av bøker og tidsskrift i kategorien folkebiblioteklitteratur steig i 2016 med 14 prosent samanlikna med tilveksttala for NLB las inn 442 titlar folkebiblioteklitteratur. Det er ein auke på 32 titlar, eller 8 prosent, samanlikna med innlesingstala for Talet på innlesne lydbøker for vaksne voks med 17 prosent, mens produksjonen av innlesne bøker for barn gjekk ned med 9 prosent. Innlesinga av lydbøker for vaksne auka med 17 prosent, mens produksjonen av innlesne bøker for barn minka med 9 prosent. 6 Inkludert innkjøpte titlar frå RNIB, Storbritannia. 249 titlar i 2014, 243 i 2015 og 270 titlar i

19 Tabell 2.8 Folkebibliotek. Samla punktskriftproduksjon og fordeling barn/ungdom og vaksne Endring Samla punktskriftproduksjon Produksjon av bøker i punktskrift Tal Prosent Vaksen Barn og ungdom Produksjon av hefte til punktklubbar Vaksen Barn og ungdom I 2016 blei NLBs samla punktskriftproduksjon redusert med 22 prosent samanlikna med produksjonstala for Det er verdt å merke seg at tilveksten av bøker i punktskrift i stor grad blir bestemt av etterspurnaden. Alle lydboktitlar som finst i samlinga vår, kan på førespurnad gjerast tilgjengelege i punktskrift òg. Føresetnaden er at bøkene er eigna for produksjon i dette formatet. I tillegg til å produsere punktskriftversjonar av titlar vi allereie har i samlinga vår, tek vi òg imot bestillingar på bøker som ikkje finst i samlinga frå før. Produksjonstida for punktskriftversjonar er kort. Den etterspurnadsstyrte punktskriftproduksjonen kjem i tillegg til titlar vi ferdigstiller under det ordinære bokvalet. NLB ønskjer å stimulere til meir bruk av punktskrift og har derfor etablert punktskriftklubbar. I 2016 hadde vi to ulike klubbar for barn og fire for vaksne. Nedgangen i produksjonen av hefte til punktklubbane kjem av at talet på klubbar for barn er redusert frå tre til to, og av at ein av punktklubbane for vaksne er lagd ned. I 2016 abonnerte 38 lånarar på hefte for barn og unge og 85 på hefta produserte til punktskriftklubbane for vaksne. 19

20 Produksjon av studielitteratur Tabell 2.9 Studielitteratur. Samla tilvekst Endring Studielitteratur samla tilvekst 7 Produksjon lydbøker totalt Tal Prosent Innlesne lydbøker Talesyntese E-bøker/punktskrift Lydbøker TIGAR/ABC I 2016 produserte NLB totalt 348 titlar studielitteratur i lydbokformat, noko som er ein nedgang på 7 prosent samanlikna med produksjonstala for av lydboktitlane er innlesne produksjonar. Som tabell 2.9 viser, blei i 2016 talet på innlesne titlar redusert med 50 prosent samanlikna med innlesingstala for Ein aukande del av studielitteraturen i lydbokformat blir no produsert med talesyntese. I 2016 utgjorde delen talesynteseproduksjonar heile 86 prosent av NLBs totale produksjon av studielitteratur i dette formatet. I 2015 var den tilsvarande delen 74 prosent, og i 2014 var han på 70 prosent. NLB produserer studielitteratur på bestilling frå studentar med produksjonsrett. Vi hadde i 2016 full måloppnåing når det gjeld levering av studielitteratur til produksjonsrettstudentar. NLB deltek i det internasjonale samarbeidet mellom bibliotek og rettshavarar, kalla Accessible Books Consortium (ABC). Frå 2014 har TIGAR vore med som ein del av ABC. Gjennom ABC-samarbeidet kan NLB tilby studentane rask levering av studielitteratur og i tillegg unngå at titlar blir produserte dobbelt. I tillegg til eigenproduserte titlar er 22 titlar gjorde tilgjengelege gjennom det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet innlemma i NLBs bokbase i Frå og med 2015 inngår titlar lasta ned og innlemma i bokbasen vår via det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet i oversikta over samla tilvekst av studielitteratur. 50 titlar blei lasta ned i 2015 og 22 titlar i Fire titlar lasta ned i 2014 er ikkje tekne med i tabell Titlar lasta ned og gjorde tilgjengelege gjennom det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet. 20

21 Notar Tabell 2.10 Notar. Produksjon Endring Tal Prosent Punktskriftnotar I 2016 auka vi talet på noteproduksjonar i punktskrift frå seks til ti. Noteproduksjonen er ein komplisert, manuell prosess som krev store ressursar. All noteproduksjon skjer på bestilling frå synshemma studentar med produksjonsrett hos NLB. Resultatmål 3: Studentteneste NLB skal vere ein kompetanseressurs og samarbeidspartnar for syns- og lesehemma studentar, brukarorganisasjonar og offentlege verksemder som bibliotek og undervisningsinstitusjonar. Sentrale styringsparametrar er endring i tenestetilbodet nøgde brukarar Produksjonsomfang og leveringstid NLB produserte i 2016 totalt 348 titlar studielitteratur i lydbokformat. Det gir ein nedgang på 25 titlar, eller 7 prosent, for denne delen av tilveksten. Talet på innlesne titlar gjekk ned med 50 prosent, mens talet på talesynteseproduksjonar voks med 8 prosent. Omfanget av studielitteraturproduksjon blir bestemt av bestillinga frå studentar med produksjonsrett. NLB har i 2016 nådd måla når det gjeld produksjon av studielitteratur på bestilling frå studentar med produksjonsrett. I 2016 lasta vi ned 22 studiebøker frå TIGAR/ABC-basen. Bøkene er innlemma i samlinga til NLB og gjorde tilgjengelege for alle lånarane våre. Frå 2015 er desse bøkene med i oversikta over samla tilvekst av studielitteratur. Tilgangen til bøker frå TIGAR/ABC-basen gjer at leveringstida blir rask, og gir god ressursutnytting ved at dei samarbeidande biblioteka kan unngå å produsere dobbelt. Totalt 86 prosent av all eigenprodusert studielitteratur i lydbokformat blei i 2016 produsert med talesyntese. I 2015 var delen talesynteseproduksjonar 74 prosent. Å bruke talesyntese kortar vesentleg ned på produksjonstida for den enkelte boka, noko som betyr mykje for kvaliteten på tilbodet til studentane. Lydbøker med talesyntese er fulltekstbøker, som i tillegg til innlesen tekst òg inneheld den trykte teksten. Tekst og tale er synkroniserte, slik at det er mogleg å følgje teksten samtidig med opplesinga. Dette er eit godt tilbod for studentar med dysleksi eller andre lesevanskar. Eit stigande tal på studentar med produksjonsrett har dei seinaste åra ønskt å få studielitteraturen levert som e-bøker, ei tekstfil som kan lesast med leselist for punktskrift eller med opplesingsprogram. Produksjonen av e-bøker har auka frå 77 titlar i 2012 til 205 titlar i Til liks med talesynteseproduksjonar har e-bøker òg kort leveringstid. 21

22 Produksjonsrett og lånarsamansetjing I samsvar med vedtekne kriterium for produksjonsrett er det berre studentar med synshemming som har rett til å få produsert studielitteratur hos NLB. Studentar med dysleksi eller andre lesevanskar har ikkje produksjonsrett, men har i likskap med NLBs andre lånarar tilgang til all studielitteratur registrert i basen vår. NLB tilbyr alle studentlånarane hjelp til å verifisere studielitteratur både i vår eigen base og i tilgjengelege basar hos andre leverandørar av tilrettelagd litteratur. I 2016 var det 864 studentar med dysleksi eller andre lesevanskar som takka ja til tilbodet frå studenttenesta om personleg oppfølging. Talet på synshemma studentar med produksjonsrett er nokså stabilt. I løpet av dei ti seinaste åra har det lågaste talet vore 65 studentar, og det høgaste har vore 83. I 2016 hadde NLB 71 studentar med produksjonsrett. I 2016 registrerte vi 756 nye studentar. Året før var talet på nye studentlånarar 669, og i 2014 melde vi inn 476 nye studentar. Veksten i talet på studentar er eit resultat av rekrutteringskampanjar retta mot denne målgruppa. Vi har inga oversikt over kor stor del av dei registrerte studentlånarane som til kvar tid er aktive studentar. Ei stor gruppe studentar søkjer etter bøker i NLB-samlinga og administrerer utlånet sitt sjølv. I denne gruppa finn vi òg personar som kan ha blitt lånarar som barn eller ungdommar, og som etter kvart låner studielitteratur utan at vi har fått beskjed om at dei har begynt å studere. Det er derfor vanskeleg å seie eksakt kor mange studentar NLB betener. Auka utlån Utlånet av studielitteratur steig i 2016 med 25 prosent samanlikna med utlånstala for Ein stor del av dei som låner studielitteratur, bruker dei sjølvbetente utlånsløysingane våre og vel online distribusjon av lydbøkene. Heile 77 prosent av studielitteraturen i lydbokformat blei i 2016 strøymd eller lasta ned. I 2015 blei 70 prosent av studielitteraturen distribuert online, og i 2014 var den tilsvarande delen 64 prosent. Resultatmål 4: Samarbeid, koordinering og pådrivaransvar NLB har ansvaret for å fremje samarbeid og koordinering av miljø som arbeider med tilrettelagd litteratur. NLB skal vere ein pådrivar slik at produksjon og publisering gjennom allmenne kanalar òg gir betre tilgjenge for målgruppene til NLB. Gjennom internasjonalt samarbeid skal NLB i tillegg vere ein pådrivar og kvalitetssikrar for å sørgje for eit optimalt tilbod til målgruppene sine. Sentrale styringsparametrar er samarbeidsprosjekt internasjonale aktivitetar NLB har eit utstrekt samarbeid med andre produsentar av tilrettelagd litteratur, både nasjonalt og internasjonalt. Innanlands samarbeider vi om produksjonsspørsmål med mellom andre Statped, Norges Blindeforbund og med kommersielle aktørar innanfor digitalisering og lydproduksjon. Det er etablert eit tett samarbeid med NLBs søsterbibliotek i dei andre nordiske landa. Internasjonalt deltek vi aktivt i DAISY Consortium (DC) og 22

23 gjennom to ulike Standing Committees i International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA). NLB er medlem av International Digital Publishing Forum (IDPF). Samarbeidsprosjekt Forum for studielitteratur Saman med Universell tok NLB i 2015 initiativ til å opprette Forum for studielitteratur. I tillegg til NLB og Universell er universitets- og høgskolesektoren òg representert i forumet. Universell arbeider på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet som ei nasjonal pådrivareining for universell utforming, inkluderande læringsmiljø og læringsmiljøutvala ved utdanningsinstitusjonane (LMU) i høgare utdanning. Forum for studielitteratur har som formål å arbeide for at studentar med ulike lesevanskar har god tilgang til universelt utforma og tilrettelagt studiemateriell. Utgreiing om studielitteratur Universell og NLB har saman fått i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet å greie ut om moglege tiltak for å betre tilgangen til studielitteratur for studentar som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst. Oppdraget blei gitt i brev datert Utgreiinga skal ferdigstillast innan Universell og NLB starta arbeidet med utgreiinga i Distribusjonssamarbeid NLB tok i 2006 initiativ til å etablere Norsk DAISY-konsortium (NDK). NDK er tilslutta det internasjonale DAISY Consortium (DC) og består av Universell, Statped søraust, Norges Blindeforbund, KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) og NLB. NLB leier arbeidet i NDK. Spørsmål knytte til samarbeid om distribusjons- og produksjonstekniske val har stått sentralt i konsortiet. Som eit resultat av arbeidet i NDK har NLB etablert distribusjonssamarbeid med KABB og med Norges Blindeforbund. Distribusjonssamarbeidet med Norges Blindeforbund blei inngått i Lydavisa, der Blindeforbundet kvar veke gir ut stoff henta frå ulike lokal- og regionaviser, blir no distribuert via kanalane til NLB. Samarbeidet med KABB om distribusjon av lydbøker frå samlinga deira starta i KABBs bibliotektilbod får finansiering frå Kulturdepartementet. Utlånet av lydbøker frå KABB til KABBs eigne lånarar skjer via distribusjonsløysinga til NLB. Samarbeidet omfattar både CD-utlån og digitale utlånsordningar, strøyming og nedlasting. Lånarar hos KABB har tilgang til lydbokappen Lydhør. Distribusjonssamarbeidet har kravd omfattande endringar i biblioteksystemet til NLB, BIBLIOFIL. Eit distribusjonssamarbeid med Statped, som produserer tilrettelagde lærebøker for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen, har vore drøfta tidlegare, men utan at konkrete løysingar har vore skissert. Ved utgangen av 2016 blei planane om å etablere eit distribusjonssamarbeid mellom Statped og NLB på nytt aktualisert. Eit eventuelt distribusjonssamarbeid med Statped vil innebere at biblioteksystemet vårt må tilpassast på ny. Saman med systemleverandøren, Bibliotek-Systemer AS, er Statped og NLB no i gang med å vurdere moglege løysingar. 23

24 Nasjonalbiblioteket Lagring av masterarkiv Det digitale masterarkivet til NLB blir lagra i Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Det sikrar at produksjonane til NLB er tilgjengelege uansett kva filformat som blir brukte i framtida. Utlånet av lydbøker, inkludert brenning av ny DAISY-CD for kvart nye utlån, skjer hos NLB. NLBs samling av punktskriftbøker produserte før 2010 utgjer eit stort volum, og Nasjonalbiblioteket Mo i Ranas store lagringskapasitet blir utnytta ved at bøkene blir oppbevarte der. Dette betyr svært mykje for NLB og er eit godt eksempel på samarbeid for å utnytte statlege ressursar best mogleg. Administrativt samarbeid Kulturdepartementet har gitt Nasjonalbiblioteket i oppgåve å greie ut om eit nærmare samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og mellom anna NLB når det gjeld administrasjon og IKT. NLB deltek aktivt i utgreiingsarbeidet. Nasjonal bibliotekstrategi Nasjonal bibliotekstrategi peiker på fleire område der samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og NLB kan gi gode resultat. I 2016 har vi starta planlegginga av eit prosjekt for å teste ut moglege modellar for samarbeid mellom NLB og folkebiblioteka. NLB leier dette arbeidet. Nasjonalbiblioteket deltek som samarbeidspart og rådgivar. Bokbasen Vi har i 2016 inngått ein avtale om kjøp av filer. Det inneber at NLB får tilgang til filer i EPUB-format. I første omgang gjer det at arbeidet med å lage ei fil som kan brukast til å produsere talesyntese og punktskrift, blir enklare, og at filene får betre kvalitet. Bokbasen og NLB har eit felles mål om at Bokbasens filer på sikt skal vere i eit tilgjengeleg format. Bokbasen har no titlar innanfor det vi i NLB klassifiserer som folkebiblioteklitteratur. Kommersielle produsentar av lydbøker I tråd med intensjonen i lydbokavtalen held vi fram med samarbeidet med kommersielle produsentar av lydbøker om kjøp av produksjonar frå dei og sal av produksjonane til NLB. Internasjonale aktivitetar DAISY Consortium (DC) Å delta i DAISY Consortium (DC) er viktig for store delar av utviklingsarbeidet til NLB. NLB er representert i styret for DC. Leiar for Utviklingsavdelinga, Arne Kyrkjebø, er med i DCs management team og har vervet treasurer. I tillegg har NLB hatt ei viktig rolle i arbeidsgruppa som utvikla eit online grensesnitt (GUI) for DAISY Pipeline, hovudproduksjonsverktøyet for lydbøker med talesyntese. NLB har ei sentral rolle i utviklinga av DAISY Pipeline 2. Utviklingsavdelinga har i ei årrekkje medverka med ein stillingsdel på 60 prosent til dette arbeidet. Avdelinga har framleis ei viktig rolle i dette utviklingsarbeidet, men medverkar no med færre ressursar. Utviklingsarbeidet som blir gjort, er i samsvar med behova som NLB har. DAISY Pipeline 2 er basert på open kjeldekode. Å utvikle produksjonsverktøyet vidare med ein forbetra kjerne tilpassa endringar i behova vil gjere det mogleg for NLB å tilby produkt i dei formata lånarane spør etter. 24

25 IFLA The International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA). NLB er medlem av Standing Committee i to av IFLAs seksjonar, Libraries Serving Persons with Print Disabilities og Library Services to People with Special Needs. Begge seksjonane har som hovudoppgåve å arbeide for at alle menneske, uansett funksjonsevne og levekår, får tilgang til dei same bibliotektenestene som andre. TIGAR og ABC Frå 2012 har NLB delteke i det internasjonale samarbeidet mellom bibliotek og rettshavarar kalla Trusted Intermediary Global Accessible Resources (TIGAR). TIGAR er no del av det internasjonale konsortiet Accessible Books Consortium (ABC), som blei etablert sommaren 2014 og blir leidd av World Intellectual Property Organization (WIPO). ABC har som formål å auke talet på tilgjengelege bøker for menneske med synshemming og andre som har vanskar med å lese trykt tekst. ABC gjer det enklare for institusjonane som deltek i samarbeidet, å søkje internasjonalt i ulike basar etter bøker i tilgjengelege format. Rettsklarerte bøker kan utvekslast over landegrensene. I dag inneheld basen til ABC meir enn titlar, både skjønnlitteratur og sakprosa, på 77 ulike språk. NLB deltek i ABC-samarbeidet saman med 19 andre institusjonar som har gjort bøkene sine tilgjengelege for søk og utveksling. Tilgang til titlar frå ABC kortar ned både på kostnadene til NLB og på leveringstida for studielitteratur. Det er særleg bøker frå MTM, søsterbiblioteket vårt i Sverige, som vi har innlemma i samlinga vår. ABC-samarbeidet er viktig mens vi ventar på å få sjå dei konkrete resultata av Marrakechtraktaten som blei forhandla fram i Norge underteikna traktaten i Av dei 88 landa som har underteikna Marrakech-traktaten, er det hittil 26 av landa som har ratifisert traktaten. I Norge blir det arbeidd med å gjere dei nødvendige endringane i lovgivinga for å kunne ratifisere. Bookshare NLB har ein avtale med det amerikanske, nettbaserte biblioteket Bookshare, som til liks med NLB arbeider for å gi alle lik tilgang til litteratur og informasjon. Talet på titlar i dette biblioteket veks stadig. Bookshare har no i overkant av e-bøker i det digitale biblioteket sitt. Om lag av titlane er tilgjengelege for dei av NLB sine lånarar som har registrert seg hos Bookshare. Nordisk samarbeid Vi samarbeider tett med lyd- og blindeskriftbibliotek i Norden. Samarbeidet omfattar både produksjons- og distribusjonsspørsmål og saker knytte til formidlingsarbeidet. Vi har gjennomført ein felles innkjøpsprosess for å produsere XML-filer som grunnlag for produksjon av lyd- og punktskriftbøker i biblioteka til kvart av dei enkelte landa. I 2014 gjennomførte vi ein ny anbodskonkurranse og inngjekk nye, felles avtalar med leverandørar i India. Målet for samarbeidet har heile tida vore at vi skal gå lenger enn å utveksle erfaringar vi skal òg finne oppgåver som det er gunstig at vi løyser saman. Eit eksempel frå 2016 knyter seg til at vi samarbeider om produksjonen av innlesne titlar på arabisk 25

26 tolv titlar blei ferdige i 2016 og blir tilgjengelege i alle biblioteka i Norden. Fleire titlar er i produksjon. Resultatmål 5: Utvikling NLB skal aktivt utvikle tenester og bruke ny teknologi for å betre tilbodet til målgruppene sine. Sentrale styringsparametrar er utviklingstiltak knytte til produksjon, distribusjon og formidling endringar i tilbod og tenester NLB har i 2016 halde fram med eit høgt omfang av utviklingsarbeid. Utgangspunktet er både eigne initiativ for å styrkje resultatoppnåinga og nødvendig aktivitet for å tilpasse oss til at omgivnadene endrar seg. Distribusjon Lydbøker frå NLB blir distribuerte online via Internett eller på CD i posten. Lydbøkene kan lastast ned eller strøymast til PC og til lydbokappen vår, Lydhør, for avspeling på telefon og nettbrett. Til PC kan lydbøkene strøymast via den eigenutvikla nettbaserte spelaren til NLB, NLBDirekte. Online distribusjon For å kunne ta i bruk appen Lydhør og for å kunne starte utprøvinga av andre internettbaserte avspelarar utvikla og implementerte vi i 2013 eit nytt backendsystem for online distribusjon. Backendløysinga DAISY Online Delivery system (DOD) byggjer på ein internasjonal standard for distribusjon av lydbøker via Internett. Løysinga er utvikla i regi av DAISY Consortium (DC). All distribusjon av lydbøker både til Lydhør og til andre internettbaserte avspelarar går via DOD. I 2016 har vi starta arbeidet med å kartleggje behova for endringar, slik at vi kan tilby lånarane våre ein enda meir robust og stabil internettbasert distribusjonsteneste for lydbøker. Som beskrive under resultatmål 4 etablerte vi i 2015 distribusjonssamarbeid med KABB. KABBs lydbøker blir no distribuerte via distribusjonsløysinga vår. Samarbeidet omfattar både nedlasting, strøyming og CD-utlån. NLB brukte i 2015 vesentlege ressursar på å etablere distribusjonssamarbeidet, som òg omfatta større tilpassingar i biblioteksystemet BIBLIOFIL. Initiativet frå NLB på dette området legg til rette for at alle som er i målgruppa, kan bli betente gjennom den same distribusjonskanalen. Frå 2016 er distribusjonssamarbeidet utvida til òg å omfatte Lydavisa, som Norges Blindeforbund gir ut kvar veke. I tillegg er eit mogleg distribusjonssamarbeid med Statped under utgreiing. Internettbaserte avspelarar Lydbokappen til NLB, Lydhør, er utvikla både for Apple-einingar som bruker operativsystemet ios, og for mobilar og nettbrett som bruker operativsystemet Android. Firmaet Pyxima har stått for utviklinga av Android-versjonen av Lydhør, mens firmaet Sensotec har utvikla ios-utgåva. Begge firmaa er belgiske, og det har vore tett samarbeid 26

27 mellom dei to utviklingsmiljøa. Lydhør blei offentleg lansert i februar 2014, men hadde da vore tilgjengeleg for lånarane våre frå hausten Parallelt med at Lydhør blei utvikla for NLB, har Pyxima og Sensotec laga til tilsvarande appar for dei svenske søsterorganisasjonane våre i Sverige (MTM) og Finland (Celia) og òg for eit kommersielt svensk føretak, Innlesningstjänst. Å utvikle og forbetre Lydhør vidare er ein kontinuerleg prosess, som i tillegg til å forbetre funksjonaliteten òg heng saman med endringar i nye versjonar av appen. NLB har som mål å ha ein effektiv distribusjon på måtar som lånarane våre er nøgde med. Vi har ikkje noko sjølvstendig mål om å utvikle eller vedlikehalde spelarar. Dersom det kjem kommersielle appar som dekkjer behova lånarane har, blir det mogleg for NLB og samarbeidspartnarane våre å vurdere om vi skal halde fram med å satse på Lydhør. CD er framleis eit viktig medium for mange av lånarane til NLB. Samtidig ser vi at CD-en ein gong må fasast ut. Vi held derfor fram med arbeidet med å identifisere distribusjonsformer som kan fungere godt for dei lånarane som i dag føretrekkjer CD, òg. Internettbasert distribusjon til fysiske DAISY-spelarar er eit av alternativa, men det er framleis utfordringar som må taklast før det kan vere eit fullgodt alternativ. Abonnementsmodul for aviser Vi har i 2016 auka tilbodet av aviser i lydutgåver frå 4 til 49 titlar. Eit fleirtal av avisene kjem ut kvar dag. For å kunne handtere den store utvidinga i tilbodet av aviser har biblioteksystemleverandøren vår, Bibliotek-Systemer AS, utvikla ein abonnementsmodul tilpassa behova våre. Abonnementsmodulen blei teken i bruk i Arbeidet med modulen har teke vesentleg lengre tid enn forventa. Frå nettsidene våre kan lånarane sjølv administrere abonnement eller låne enkeltutgåver av avisene. Produksjon av lydbøker I 2016 har vi sluttført arbeidet med å byggje åtte nye studio som erstattar seks av dei tidlegare studioa. Å byggje nye studio var eit nødvendige tiltak for å sikre at vi har studio som dekkjer dei kapasitets- og kvalitetsbehova vi har. Avgjerda om å byggje nye studio var òg basert på viktige HMT-omsyn. Studioa blei tekne i bruk første halvåret Samtidig med at dei nye studioa blei tekne i bruk, implementerte vi Hindenburg, NLBs nye produksjonsverktøy for innlesing av lydbøker. Alle lydbøker blir no lesne inn ved hjelp av Hindenburg. For å produsere lydbøker med talesyntese bruker vi vår eigen talesyntese, Brage, som har vore i bruk sidan Vi har i 2016 brukt ressursar på å vidareutvikle og gjere Brage betre. Produksjon av punktskriftbøker NLB har i fleire år brukt produksjonsverktøyet NorBraille for å produsere bøker i punktskrift. Verktøyet er laga i samarbeid med firmaet Sensus i Danmark. Vi har i ei tid ønskt å gjere punktskriftproduksjonen vår meir automatisert. I tillegg såg vi behovet for å kunne tilby bøker i kortskrift og meir brukartilpassa produksjonar. Dette er bakgrunnen for at vi i 2015 og 2016 har brukt store ressursar på å utvikle eit nytt produksjonsverktøy for punktskrift. Utviklingsprosjektet har vore eit samarbeid mellom Nota (Danmark), MTM (Sverige), Celia (Finland), SBS (Sveits) og NLB. 27

28 Det nye punktskriftproduksjonsverktøyet blei ferdig i Det står att noko testing før verktøyet blir implementert i produksjonslinja. I tillegg kjem nokre lokale tilpassingar til dei spesifikke behova NLB har. Ressursbruk 2016 Driftsutgiftene visest i tabellen nedanfor etter art. I «andre driftsutgifter» ligg utgifter til innlesinga av lydbøkene våre av innlesarar som er oppdragstakarar, med totalt kroner. Under «konsulentar og andre kjøp av tenester frå eksterne» er den største posten vederlag til forfattarar med kroner. Ein annan stor post her er utviklinga av den nye heimesida med kroner. Husleigeauken utover prisstigninga skriv seg frå at dei nye studioa er finansierte gjennom å auke husleiga, i 2016 utgjer auken som følgje av dette kroner. Tabell 5.1 Driftsutgifter fordelte etter art. Driftsutgifter Husleige Vedlikehald eigne bygg og anlegg 0 0 Vedlikehald og ombygging av leigde lokale Andre utgifter til drift av eigedom og lokale Reparasjon og vedlikehald av maskiner, utstyr mv Mindre utstyrsinnkjøp Leige av maskiner, inventar og liknande Konsulentar og andre kjøp av tenester frå eksterne Reiser og diett Andre driftsutgifter (*) Sum andre utbetalingar til drift Tabell 5.2 Utgiftene fordelte på formål. Kostnadsområde del i % Kundeservice: innmeldingar, support, låneønske 6,2 6,7 Bibliotekdrift: katalogisering, bokval, skranketeneste, biblioteksystem 11,8 11,2 Filbasert produksjon av lydbøker, punktskrift og e-bøker 8 7,5 Innlesing av lydbøker 24,7 26,0 Distribusjon av bøker på CD, nedlasting og punkthefte 7,2 6,2 IT-utvikling: programmering og oppgradering 8,3 7,6 IT: hardware- og infrastrukturinvesteringar 1,8 4,3 28

29 IT: drift av infrastruktur og applikasjonar 8,3 8,1 Marknadsføring og informasjon 6,4 5,7 Administrasjon 17,3 15,5 Sum ,0 Kundeservice omfattar all betening av lånarar. Dette er eit område der vi har henta produktivitetsvinstar, ettersom talet på lånarar og talet på lån stadig stig utan at ressursbruken blir auka. Bibliotekdrifta omfattar katalogisering, bokval og anna bibliotekarbeid. Ein vesentleg innsats blir òg lagd ned for å vedlikehalde og utvikle biblioteksystemet vårt. Dette er det eigne tilsette og leverandøren av systemet som gjer. Den filbaserte produksjonen dekkjer punktskrift, talesyntese og e-bøker. Den masterfilbaserte produksjonen vår gjer at betydelege behov kan dekkjast med avgrensa ressursinnsats. Innlesingsverksemda er sentral for å dekkje lånarbehova. Berekningar frå 2016 viser at det i gjennomsnitt kostar noko over kroner å produsere ei innlesen bok. Av dette er kroner direkte kostnader knytte til innlesing, hovudsakleg honorar og vederlag. Ei gjennomsnittleg bok er i dag på om lag elleve timar. Ein innspelt time kostar i overkant av kroner. Honorara til innlesing aukar i takt med lønnsutviklinga i staten, og vederlaga til forfattarar og omsetjarar veks i takt med prisstigninga. Frå 2016 kjem ein tilleggskostnad som følgje av auka husleige for nye studio. Distribusjon er eit område der NLB har satsa betydeleg dei seinaste åra. For distribusjon av lydbøker er det viktig for oss å ha eit tilbod som dekkjer behova hos fleire, derfor bruker vi ressursar på å halde på ein CD-distribusjon samtidig som vi har utvikla og vedlikeheld appen Lydhør. Vi har òg betydelege kostnader til å distribuere punktskrift i print-on-demandløysinga vår. Vi arbeider for å auke delen online-distribusjon, det vil redusere kostnadene på dette området ytterlegare. IKT-verksemda dannar eit grunnlag for svært mykje av det NLB leverer. Vi har valt å splitte dette opp i utvikling, innkjøp av utstyr og drift. For få år sidan var omfanget av IKT-utvikling i NLB beskjedent, no utgjer det ein viktig del av dei resultata vi leverer. På informasjonsområdet har vi ikkje hatt nokon vesentleg auke av budsjettet. I tillegg har vesentlege delar av arbeidskapasiteten til informasjonsavdelinga blitt brukt til arbeidet med å utvikle nye nettsider. Likevel har vi fleire nye lånarar i 2016 enn i I NLB har vi ei lita administrasjonsavdeling, med ein medarbeidar på kvart av områda økonomi, personal og arkiv, dertil kjem to på IKT-drift. I tillegg til ressursbruken i denne avdelinga har vi gjort skjønnsvurderingar av administrasjonsdelen av arbeidstida til resten av dei tilsette. 29

30 Del IV Styring og kontroll i verksemda Overordna vurdering av styring og kontroll NLB viser til at samla måloppnåing på dei fleste område er god, jf. del III, og meiner den styringa, kontrollen og dei risikoreduserande tiltaka vi har i dag, sikrar evna vår til å oppnå fastsette mål i tråd med samfunnsoppdraget. Nærmare omtale av forhold knytte til styring og kontroll i NLB NLB har som nemnt over ei lita administrasjonsavdeling. Dette gjer oss sårbare ved forventa hendingar som permisjonar og sjukefråvær, samtidig som det i periodar kan vere vanskeleg å finne ein god balanse mellom driftsoppgåver og utviklingsoppgåver. Kulturdepartementet har i 2016 bede Nasjonalbiblioteket om å greie ut om ein modell for eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og mellom anna NLB innanfor områda administrasjon og IKT. NLB har vore positive til å sjå nærmare på dei moglegheitene som ligg i eit slikt samarbeid. Sidan vi er involverte i utgreiinga av eit tettare samarbeid med Nasjonalbiblioteket, har det vore naturleg å utsette somme aktivitetar og investeringar frå 2016 til Det gjeld mellom anna oppgradering av arkivsystem, nytt telefonisystem og noko knytt til IKTinfrastruktur. I leiargruppa har vi i 2016 arbeidd med å ytterlegare styrkje avgjerdsprosessane før aktivitetar og prosjekt blir sette i gang, og vi har gått gjennom statusen for aktivitetar og prosjekt som er i gang, hyppigare. Målet har vore å betre dei prioriteringane vi gjer. Studio I 2015 har vi gjort ferdige og teke i bruk nye studio som erstattar seks gamle. Å byggje nye studio har vore nødvendige tiltak for å sikre innlesarane gode arbeidsforhold og gi NLB tilfredsstillande produksjonskapasitet. HMS IA-avtalen og sjukefråvær NLBs noverande IA-avtale blei inngått i 2014 og gjeld ut Ein handlingsplan tilknytt avtalen blei laga til i NLBs første IA-avtale blei inngått i I 2016 var det totale sjukefråværet i NLB på 6,9 prosent. Det totale sjukefråværet i 2015 var på 8,1 prosent. NLB held fram med samarbeidet med bedriftshelsetenesta om tiltak som kan redusere sjukefråværet. Organisasjonskultur Som eit ledd i arbeidet med å betre arbeidsmiljøet har vi dei seinaste åra retta spesiell merksemd mot organisasjonskulturen vår. Alle tilsette har vore med på å kartleggje og analysere NLBs organisasjonskultur og auke merksemda rundt kva verdiar vi vil skal prege arbeidsplassen vår. Arbeidet med kultur og verdiar er blitt gjennomført i samarbeid med ein organisasjonspsykolog. I 2016 har vi halde fram arbeidet med å betre arbeidsmiljøet. 30

31 Arbeidsmiljøundersøking I 2016 har vi i samarbeid med bedriftshelsetenesta gjennomført ei arbeidsmiljøundersøking i heile organisasjonen. Undersøkinga gav rapportar på både avdelings- og organisasjonsnivå. Den førre arbeidsmiljøundersøkinga i NLB blei gjennomført i I den seinaste undersøkinga gjorde vi nokre endringar i spørjeskjemaet for å tilpasse datainnhentinga til behova våre. På organisasjonsnivå er rapportane likevel i all hovudsak moglege å samanlikne. Ettersom vi i 2014 endra i organisasjonskartet og utvida talet på avdelingar frå fire til fem, har vi ikkje rapportar som er moglege å samanlikne for alle avdelingar. Rapporten peikte på klare forbetringar på nokre område, og han gav òg informasjon som gjorde at vi kunne setje i verk oppfølgingstiltak. Miljøarbeid Rutinane NLB har for innkjøp, rettar seg etter dei krava regjeringa stiller til offentlege verksemder om å utøve miljø- og samfunnsansvar ved innkjøp. Leiinga i NLB er ansvarleg for miljøarbeidet og skal sjå til at tiltaka blir følgde opp i avdelingane. NLB sørgjer for at papir går til gjenvinning. Datautstyr blir brukt på ny, om mogleg, internt. Ved kassering blir datautstyr levert til gjenbruk eller for å bli destruert på miljøvennleg vis. Belysninga i kontorlandskapet slår seg automatisk av klokka NLB tilbyr internettnettbasert distribusjon av lydbøker. I tillegg til eit forbetra tenestetilbod gir strøyming og nedlasting av lydbøker ein miljøvinst ved at omfanget av lydbøker som blir sende ut på CD, blir redusert. Vi har identifisert insektet skjeggkre i lokala våre. Det er ei utfordring for arbeidsmiljøet i NLB. I tillegg har spreiinga av dette insektet til Nasjonalbibliotekets magasin eit stort skadepotensial. I samarbeid med Nasjonalbiblioteket, Entra og eit skadedyrfirma gjennomfører vi tiltak for å avgrense spreiinga. Skjeggkrea er svært hardføre, det er derfor ein risiko for at å utrydde dei ikkje er mogleg. Program for leiing i staten ( ) NLB har dei seinaste åra arbeidd målretta for å styrkje gjennomføringsevna til organisasjonen. Vi har endra på organisasjonen og utvida talet på avdelingar frå fire til fem. Leiargruppa har delteke i eit leiingsutviklingsprogram leidd av ein innleigd organisasjonspsykolog, og vi har arrangert seminar som har involvert alle tilsette. I dei to seinaste åra har vi gjort om på avgjerds- og gjennomføringsrutinane våre. Endringane medverkar til å styrkje saksbehandlinga og gjere prioriteringane tydelegare. Tabell 5.3 Likestilling Totalt Leiarstillingar Andre stillingar 2016 tilsette i NLB fordelingar Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kjønnsfordeling alle tilsette (i pst.) 60,8 39,2 33,3 66,7 64,4 35,6 Kjønnsfordeling heiltidstilsette (i pst.) 57,5 42,5 33,3 66,7 61,8 38,2 Kjønnsfordeling deltidstilsette (i pst.) 72,7 27,3 0,0 0,0 72,7 27,3 Gjennomsnittslønn (i kr)

32 Likestilling mellom kjønna er eit viktig mål for lønnspolitikken i NLB. Dersom vi held leiarstillingar utanom, ser vi av tabellen at mannlege og kvinnelege tilsette tener like mykje. Tre av fem mellomleiarar er menn, og direktøren er mann, det forklarer lønnsforskjellane mellom kvinner og menn totalt sett. Vi har ikkje kunna finne noko som tyder på at menn og kvinner systematisk blir behandla ulikt i spørsmål om lønnsfastsetjing og lønnsutvikling. Når vi lyser ut ledige stillingar, oppmodar vi alle kvalifiserte kandidatar til å søkje, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne eller etnisk bakgrunn. NLB har vurdert kva behov verksemda har for særskilde tiltak for å fremje likestilling og hindre diskriminering. Vi har tilrettelagde arbeidsplassar for medarbeidarar med funksjonsnedsetjingar. Samfunnstryggleik og beredskap Som omtalt under del III, resultatmål 4, blir masterarkivet til NLB lagra i Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana. Fram til 2014 hadde NLB i tillegg avtale med Nasjonalbiblioteket om å ha serverparken vår plassert i serverrommet deira i Oslo. Som følgje av tryggingsomsyn er serverrommet til Nasjonalbiblioteket ikkje lenger tilgjengeleg for andre organisasjonar. Etter pålegg frå departementet samarbeider NLB med Norsk barnebokinstitutt, Norsk lokalhistorisk institutt, NORLA og Music Norway om datalagring og drift av IKT-løysingar i litt ulik grad. I 2016 har vi oppgradert IKT-strukturen og serverparken vår og etablert ei heilskapleg plattform for alle IKT-løysingane våre. I tillegg har vi oppgradert det trådlause nettverket for heile bygget. Vi har laga til ein beredskapsplan og inngått ein avtale om erstatningslokale dersom ei hending skulle gjere lokala til NLB ubrukelege. Strategiplanen til NLB for perioden beskriv dei overordna måla for verksemda og avgjerande tiltak for å nå måla. I samsvar med strategiplanen lagar vi årlege verksemdsplanar for organisasjonen som heilskap og for den enkelte avdelinga. Risikovurderingar dannar eit viktig grunnlag for korleis tiltaka i verksemdsplanen blir forma. Vedlagd ligg risiko- og sårbarheitsanalysen for Revisjonsmerknader frå Riksrevisjonen Revisjonen for 2015 blei gjennomført utan merknader frå Riksrevisjonen. Fellesføringar frå KMD Brukarundersøking I samarbeid med Sentio gjennomførte vi i 2016 ei brukarundersøking blant lydboklånarane våre. Dataa blei samla inn over telefonen. Eit representativt utval på aktive lydboklånarar i alderen 16 år og eldre blei intervjua. Funn i brukarundersøkinga Lånarane til NLB er godt nøgde med litteraturutvalet og kvaliteten på innlesen skjønnlitteratur. Tilbodet blir opplevd som godt tilgjengeleg, og vi fekk høg skår da vi 32

33 målte kor nøgde folk var med responstida på telefon, e-post og kontaktskjemaet på nettsidene. NLBs tilsette blir vurderte som svært serviceinnstilte og hjelpsame. Omtrent åtte av ti låner lydbøker kvar månad eller oftare. Litt over halvparten høyrer på lydbøker kvar dag. 23 prosent av utvalet er såkalla storbrukarar, som låner lydbøker kvar veke og lyttar dagleg. Flest storbrukarar (ein tredel) finn vi blant lånarar i alderen år. Dei fleste (88 prosent) låner skjønnlitteratur. Deretter følgjer faglitteratur/sakprosa (43 prosent) og studielitteratur/pensum (15 prosent). 62 prosent av skoleelevar/studentar låner studielitteratur. Dei yngste lånarane bruker vanlegvis appen Lydhør og den sjølvbetente utlånsløysinga på nettsidene til NLB for å låne lydbøker. Dei eldste låner hovudsakleg ved å kontakte oss på telefon. 23 prosent av lånarane i det totale utvalet låner bøker via appen Lydhør. Informasjon om utvalet Nesten 50 prosent av utvalet var 70 år eller eldre. 20 prosent var i alderen prosent var i alderen år. I aldersgruppa over 70 år var 95 av prosent synshemma. Delen lånarar med dysleksi stig i dei yngre aldersgruppene. I aldersgruppa år hadde 67 prosent dysleksi, og berre 12 prosent var synshemma. Nye nettsider NLB har nesten lånarar. I 2016 hadde vi eit samla utlån av lyd- og punktskriftbøker på i underkant av eksemplar. For å kunne handtere den store lånar- og utlånsveksten har det vore nødvendig å styrkje nettbasert litteraturformidling, utlån og distribusjon. I 2016 har vi lansert nye nettsider. Universell utforming og eit godt brukargrensesnitt har vore vesentleg i utviklingsarbeidet. Nettsidene har eit responsivt design, slik at dei er tilpassa alle flater, både telefon, nettbrett og PC. Undervegs i arbeidet med nettsidene har vi involvert brukarar og gjennomført fleire brukartestar. Dei nye nettsidene til NLB gir ein oversiktleg introduksjon til NLBs tilbod. Elektronisk innmelding gjer det enklare å melde seg inn, litteraturformidlinga er vesentleg styrkt, og informasjonen om låne- og distribusjonsordningar er gjord meir tydeleg. Det er eit mål at nettsidene skal medverke til at bruken av dei sjølvbetente utlåns- og distribusjonsløysingane våre veks. Nettstaden skal betre tenestetilbodet og styrkje kommunikasjonen med lånarane. Rapport tidstjuvarbeidet Vi har òg i 2016 informert internt i organisasjonen om måla med å fjerne tidstjuvar i forvaltninga. Avdelingane har komme med innspel til NLBs tiltak for å identifisere og fjerne tidstjuvar. I samband med lanseringa av dei nye nettsidene i 2016 begynte vi å bruke elektronisk innmelding. Det er no enklare for lånarar å melde seg inn, og den interne saksbehandlinga kan effektiviserast. Vi er i gang med eit arbeid for å kunne utnytte det effektiviseringspotensialet som ligg i auka elektronisk datainnhenting, fullt ut. Vi har i 2016 halde fram med arbeidet med å sikre meir stabile nettverksløysingar. Det er eit uttalt mål for NLB at fleire av lånarane skal bruke dei internettbaserte tenestene våre. 33

34 Del V Vurdering av framtidsutsiktene Eit samfunn der utgivingar er tilgjengelege for menneske som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst det er NLBs visjon. For å realisere visjonen vil vi gjere NLBs tilbod kjent for fleire slik at fleire kan velje det gi tilgang til eit stadig meir omfattande utval av utgivingar tilby tenester på ein effektiv og føremålstenleg måte påverke innhaldsleverandørar til å tilby tilgjengeleg innhald NLB er godt førebudd på å skape resultat knytte til punkta over. Vi har forsterka den tekniske infrastrukturen vår, vi byggjer kompetanse, og vi utviklar samarbeida våre med andre. Denne kombinasjonen byggje eigen styrke og finne gode samarbeidsløysingar er avgjerande for at målgruppa til NLB framleis skal ha eit godt tilbod. Vi ser no store moglegheiter i eit samarbeid med universitets- og høgskolesektoren for å gjere tilbodet til studentar betre, vi ser moglegheiter for å nå ut til fleire unge menneske med lesevanskar gjennom eit samarbeid med Statped, vi ser moglegheiter for å medverke til at fleire utgivingar blir tilgjengelege, i utgangspunktet gjennom eit samarbeid med Bokbasen, og vi ser moglegheiter på både faglege og administrative område gjennom eit samarbeid med Nasjonalbiblioteket. NLB er med i DAISY Consortium. Dette konsortiet blei oppretta for å utvikle standardar og løysingar for korleis menneske med funksjonsnedsetjingar skal få tilgang til litteratur og andre utgivingar. DAISY Consortium har valt å gå saman med International Digital Publishing Forum (IDPF) for å vidareutvikle e-bokformatet EPUB. Dette inneber eit skift frå å halde på ein eigen standard til heller å påverke det formatet mange forlag bruker. Mot slutten av 2016 står IDPF framfor ei samanslåing med World Wide Web Consortium (W3C). Dette gir ytterlegare moglegheiter internasjonalt til å påverke i ei retning der fleire utgivingar blir tilgjengelege i utgangspunktet. NLB må halde fram med å effektivisere drifta og betre produktiviteten. Vi merkar allereie for 2017 at handlingsrommet for å drive utviklingsarbeid er redusert som følgje av strammare budsjett. Talet på medarbeidarar minkar som eit resultat av naturleg avgang. I åra som kjem, kan vi stå overfor vanskelege prioriteringar mellom drift og utvikling. 34

35 Del VI Årsrekneskapen Leiingskommentarar til årsrekneskapen 2016 Formål Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek er eit forvaltningsorgan som ligg under Kulturdepartementet. Staten tok over bibliotekverksemda i 1989 etter at ho hadde vore driven av blindeforbunda i 80 år. NLB fører rekneskapen etter kontantprinsippet. NLB skal gjennom verksemda si medverke til at personar som har vanskar med å lese trykt tekst på grunn av ei funksjonsnedsetjing, kan delta i samfunnet på linje med andre. Stadfesting Årsrekneskapen er avlagd i samsvar til føresegner om økonomistyring i staten, rundskriv R- 115 frå Finansdepartementet og krav frå Kulturdepartementet i instruks om økonomistyring. Eg meiner rekneskapen gir eit dekkjande bilete av dei disponible løyvingane, rekneskapsførte utgiftene og inntektene til NLB. Vurderingar av vesentlege forhold I 2016 har NLB samla disponert løyvingar på utgiftssida på kroner. Inntektene stammar frå sal av lydbokmasterar til kommersielle produsentar av lydbøker. I tillegg kjem ei innbetaling på tilbakeført nederlandsk meirverdiavgift som feilaktig var påført faktura for tenester utførte i Nederland. Dette blei tilbakebetalt to år etter fakturadato. I samråd med departementet og Riksrevisjonen skulle dette på grunn av den seine innbetalinga vore ført på kapittel 5309, men det blei avklart for seint til å få gjort dette innan fristen NLB har ei mindreutgift på kroner som blir søkt overført til neste år på post 01, jf. berekningar i note B. Departementet må vurdere om dette beløpet skal korrigerast for innbetalinga av nederlandsk meirverdiavgift. Artskontorapporteringa viser at rapporterte utgifter til drift og investeringar blei kroner. Utbetalingar til lønn og sosiale utgifter skreiv seg til kroner. Honorarutbetalingar til innlesarar som er oppdragstakarar, på kroner og utbetalingar til medlemmer i OUP og styret i NLB på kroner er med i dette beløpet. Etter frådrag av desse beløpa får vi at utbetalingane til lønn og sosiale utgifter utgjer 55 prosent av dei totale utbetalingane. Vi minner om at driftsutgiftene for 2015 blir rapporterte utan mva., noko som påverkar kor stor del lønnskostnadene utgjer av dei totale utgiftene. På grunn av karakteren til verksemda med mykje produksjonsverksemd blir kontoserien 43xx brukt meir aktivt enn av mange andre. Under artsnemninga «andre driftsutgifter» finn vi så forskjellige postar som CD-kjøp, kjøp av trykkeritenester til utlånet vårt av punktskrift, kjøp av tenester frå innlesarar som er sjølvstendig næringsdrivande, osv., jf. note 3. 35

36 Tilleggsopplysningar Riksrevisjonen er ekstern revisor og stadfestar årsrekneskapen for NLB. Årsrekneskapen er ikkje ferdig revidert per d.d., men vi meiner revisjonsmeldinga skal vere klar per andre kvartal Meldinga er unnateken offentlegheita fram til Stortinget har motteke Dokument 1 frå Riksrevisjonen. Oslo, Øyvind Engh Direktør 36

Årsrapport 2017 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2017 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2017 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhald Årsrapport 2017... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I Melding frå leiaren... 2 Del II Introduksjon til verksemda og hovudtala...

Detaljer

Årsrapport 2016 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2016 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2016 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhold Årsrapport 2016... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall...

Detaljer

Årsrapport 2018 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2018 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2018 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhald Årsrapport 2018... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I Melding frå leiaren... 2 Del II Introduksjon til verksemda og hovudtal...

Detaljer

Årsrapport 2017 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2017 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2017 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhold Årsrapport 2017... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall...

Detaljer

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhald Årsrapport 2014... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Frå leiaren... 2 Del II. Introduksjon til hovudtala i verksemda... 3 Styret

Detaljer

Innspill til kulturmelding

Innspill til kulturmelding Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2017/3161-2 Deres referanse: Dato: 22.09.2017 Innspill til kulturmelding En kulturpolitikk for alle Økt inkludering og deltakelse må være

Detaljer

Årsrapport 2018 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2018 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2018 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhold Årsrapport 2018... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall...

Detaljer

Strategiplan for NLB

Strategiplan for NLB Strategiplan for NLB 2019-2024 Viktige utviklingstrekk Digitaliseringen av bokbransjen er svært viktig for NLBs målgruppe. For folkebiblioteklitteraturen har det i lang tid eksistert et e-boktilbud og

Detaljer

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhold Årsrapport 2014... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomhetens hovedtall...

Detaljer

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Årsrapport 2013 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no www.nlb.no Telefon Adminstrasjon

Detaljer

NLB biblioteket for lyd og punkt. Bibliotekmøtet 18. mars 2010

NLB biblioteket for lyd og punkt. Bibliotekmøtet 18. mars 2010 NLB biblioteket for lyd og punkt Bibliotekmøtet 18. mars 2010 Lik tilgang for alle! Velkommen til dobbeltseminar om hvilke tilbud NLB har - til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst - til bibliotek

Detaljer

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2014 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhold Årsrapport 2014... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomhetens hovedtall...

Detaljer

Vår referanse: 2013/331-1 Dykkar referanse: Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO. Dato: 15.02.2013

Vår referanse: 2013/331-1 Dykkar referanse: Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO. Dato: 15.02.2013 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2013/331-1 Dykkar referanse: Dato: 15.02.2013 Årsrapport 2012 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Detaljer

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Årsrapport 2013 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no www.nlb.no Telefon Adminstrasjon

Detaljer

Årsrapport 2015 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2015 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2015 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhald Årsrapport 2015... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I Melding frå leiaren... 2 Del II Introduksjon av hovudtala til verksemda...

Detaljer

Strategi for NLB fra

Strategi for NLB fra 16. februar 2015 Strategi for NLB fra 2015 2018 Dette er NLB NLB har arbeidet målbevisst for å gjennomføre hovedsatsingene i strategiplanen fra 2011-2014. Vi har økt vår utviklingskapasitet og vi har gjennomført

Detaljer

Årsmelding. Talet på lånarar stig Talet på lånarar i NLB steig med 12 % i Vår referanse: 2010/861/ Dykkar referanse: Dato:

Årsmelding. Talet på lånarar stig Talet på lånarar i NLB steig med 12 % i Vår referanse: 2010/861/ Dykkar referanse: Dato: Vår referanse: 2010/861/046.2 Dykkar referanse: Dato: 17.02.2011 Årsmelding Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek 2010 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er Noregs leiande leverandør av informasjons-

Detaljer

NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden. Bibliotekmøtet 23. mars 2012

NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden. Bibliotekmøtet 23. mars 2012 NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden Bibliotekmøtet 23. mars 2012 Lik tilgang for alle! Velkommen til seminar om hvilke tilbud NLB har - til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst - til bibliotek

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og

Detaljer

Stortinget vedtok 10. desember 2014 Kulturdepartementets budsjett for 2015.

Stortinget vedtok 10. desember 2014 Kulturdepartementets budsjett for 2015. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Postboks 2764 Solli 0204 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/815-21.01.2015 Statsbudsjettet 2015 - tildelingsbrev - Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) Brevet er disponert

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst Vaksen Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og vanlege

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Postboks 2764 Solli 0204 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/19-12.01.2016 Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Brevet er disponert i følgende

Detaljer

Norsk Lyd og blindeskriftbibliotek NLB. Deres ref: Vår ref: Dato: 2006/6573 KU/KU2 NBA:abm 2007/24/

Norsk Lyd og blindeskriftbibliotek NLB. Deres ref: Vår ref: Dato: 2006/6573 KU/KU2 NBA:abm 2007/24/ 0 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Norsk Lyd og blindeskriftbibliotek NLB K,utdu- O 22. MAI 2001 Deres ref: Vår ref: Dato: 2006/6573 KU/KU2 NBA:abm 2007/24/008 21.05.2007 Horingsuttalelse

Detaljer

Årsrapport 2012. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO

Årsrapport 2012. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2013/331-1 Deres referanse: Dato: 15.02.2013 Årsrapport 2012 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Detaljer

8. Bibliotek meir enn bøker

8. Bibliotek meir enn bøker Kulturstatistikk Bibliotek 8. Bibliotek meir enn bøker I dei seinare åra har både samlingar og utlån av andre medium frå biblioteka auka. Bestanden av bøker i folkebiblioteka har gått noko attende, medan

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB

16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB 16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB Avtale Dette er en samarbeidsavtale mellom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og [navn på utdanningsinstitusjon]. Avtalen regulerer

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Strategi Forord

Strategi Forord Forord Distriktssenteret sin Strategi 2020 skal vere eit praktisk verktøy til inspirasjon i vårt daglege arbeid. Strategi 2020 skal sikre oss god retning og måloppnåing. På den måten kan lokalt utviklingsarbeid

Detaljer

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2017

Bibliotekstatistikk for 2017 Bibliotekstatistikk for 2017 Del 1 - Adresseinformasjon Om institusjonen Namn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Telefonnummer E-post Kontaktperson for statistikkrapporteringa Kontaktperson

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Årsrapport 2015 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Årsrapport 2015 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Årsrapport 2015 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhold Årsrapport 2015... 1 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I. Leders beretning... 2 Del II. Introduksjon til virksomhetens hovedtall...

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

Årsrapport 2011. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO

Årsrapport 2011. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2012/174-2 Deres referanse: Dato: 15.02.2012 Årsrapport 2011 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Detaljer

BEDRE TILGANG TIL STUDIELITTERATUR RAPPORT TIL KD OG KUD FRA NLB OG UNIVERSELL PRESENTASJON INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ

BEDRE TILGANG TIL STUDIELITTERATUR RAPPORT TIL KD OG KUD FRA NLB OG UNIVERSELL PRESENTASJON INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ BEDRE TILGANG TIL STUDIELITTERATUR RAPPORT TIL KD OG KUD FRA NLB OG UNIVERSELL PRESENTASJON INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ 18.10.2017 Tema Statusbeskrivelse og utfordringer Verden rundt med fokus på Sverige

Detaljer

Bibliofil til vgs i Møre og Romsdal

Bibliofil til vgs i Møre og Romsdal Bibliofil til vgs i Møre og Romsdal Eit prosjekt i regi av Møre og Romsdal fylkesbibliotek i samarbeid med Utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal fylke Bakgrunn: Statlege og fylkeskommunale oppgåver samordna

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2016

Bibliotekstatistikk for 2016 Bibliotekstatistikk for 2016 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonen sitt Namn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Statistikk - skjema for folkebibliotek Side: 1 av 9 Side

Detaljer

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane

H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 H A N D L I N G S P L A N 2013 2015 for biblioteket i Høgskulen i Sogn og Fjordane Strategiplan for Høgskulen i Sogn og Fjordane 2010-2014 ligg til grunn for biblioteket sine prioriteringar OVERORDNA

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2017

Bibliotekstatistikk for 2017 Bibliotekstatistikk for 2017 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonen sitt Namn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Telefonnummer E-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post

Detaljer

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra. Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskulebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskulebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Korleis endre adresseopplysningane? Dette er adresseopplysningane vi har registrert. Øvst i skjemaet er det spørsmål om opplysningane nedanfor er rette. Ver særskild merksam på om felta

Detaljer

2014/

2014/ Notat Til: Frå: Hovudarbeidsmiljøutvalet Administrasjonsutvalet Fylkesdirektør organisasjon Referanse 2014/12154-1 17.02.2014 Dato Sjukefråvær i Hordaland fylkeskommune 2013 Samandrag Samla sjukefråvær

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

9. Biblioteka i Noreg

9. Biblioteka i Noreg Kulturstatistikk Liv Taule 9. a i Noreg Tal frå dei norske folkebiblioteka viser at samlinga av andre medium har auka med 9 prosent i, medan talet på bøker syner ein svak nedgang. Samla utlån frå folkebiblioteka

Detaljer

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane.

Meldinga gir eit svært skeivt bilete ved berre å omtale tilbodet til dei aller svakaste lesarane. LESER SØKER BOK I BIBLIOTEKA SAMABEIDSAVTALAR OM: BØKER FOR ALLE LESEVANSKAR KUNNSKAP (RETT BOK TIL RETT MÅLGRUPPE) LESEOMBOD (750) NETTVERK FOR KUNNSKAPSDELING AKTIV KONTAKT MED ALLE MÅLGRUPPER Meldinga

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet

Detaljer

Statusrapport Oktober 2015

Statusrapport Oktober 2015 Statusrapport Oktober 2015 1. Innleiing Administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal har som ein del av arbeidet med pasienttryggleik starta med prosjektet; pasienttryggleiksvisittar. Visitten er ein

Detaljer

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval

Reglement for Ungdommens Fylkesting og Ungdommens Fylkesutval 1 Heimelsgrunnlag og formål 1.1 Gjennom Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval skal ungdom i Hordaland ha reel medverknad, kunne påverke politiske saker i fylket og auke ungdomens samfunnsengasjement.

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 05.12.2018 SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18 STYREMØTE:

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

Kunnskapsdepartementet. Høyringsnotat forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2019 Oktober 2018

Kunnskapsdepartementet. Høyringsnotat forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2019 Oktober 2018 Kunnskapsdepartementet Høyringsnotat forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 2019 Oktober 2018 Innhald 1. Hovudinnhaldet i høyringsnotatet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Hovudtrekk i ordningane for tilbakebetaling

Detaljer

RAPPORT FOR LIKESTILLING

RAPPORT FOR LIKESTILLING VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT RAPPORT FOR LIKESTILLING 2016 VI BYGGJER FORSVARSEVNE KVAR DAG OPPFØLGING AV 1A I LIKESTILLINGSLOVA HR-politikken til Forsvarsbygg er førande for HR-tiltaka i verksemda vår. HR-politikken

Detaljer

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF

STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Førde HF DATO: 19.09.2018 SAKSHANDSAMAR: Arve Varden/ Helge Robert Midtbø SAKA GJELD: Løysing for kontorarbeidsplassar i Helse Førde ARKIVSAK: 2018/3310

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2016 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016 ARKIVSAK: 2016/3376 STYRESAK: 147/16 STYREMØTE: 07.12. 2016

Detaljer

Fagbibliotekstatistikk for 2011

Fagbibliotekstatistikk for 2011 Fagbibliotekstatistikk for 2011 Adresseinformasjon Institusjonens Namn E-post Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema for fag- og forskningsbibliotek Side:

Detaljer

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018. Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Folkebiblioteka i Hordaland Status og utfordringar

Folkebiblioteka i Hordaland Status og utfordringar KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2016/8659-6 Saksbehandlar: Kari Skibenes, Ruth Ørnholt Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for kultur, idrett og regional utvikling 13.09.2017 Folkebiblioteka

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 29.11.2017 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017 ARKIVSAK: 2017/1175 STYRESAK: 130/17 STYREMØTE: 14.12. 2017

Detaljer

Kartlegging av rammevilkår

Kartlegging av rammevilkår Kommunale råd for funksjonshemma i Møre og Romsdal Kartlegging av rammevilkår 2017 Kartlegging av rammevilkår for kommunale råd for funksjonshemma Forord Rådet for likestilling av funksjonshemma vedtok

Detaljer

Fortid & notid for framtid

Fortid & notid for framtid Fortid & notid for framtid Arkiv og kulturformidling Reglement for styret - Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal IKS, Godkjent representantskapsmøte 28.03.2017 1. FORMÅL Formålet med reglement for

Detaljer

STATSBUDSJETTET TILDELINGSBREV

STATSBUDSJETTET TILDELINGSBREV Statsråden Datatilsynet Postboks 8177 Dep. 0034 OSLO Dykkar referanse Vår referanse Dato 200703595-/TNY 13. februar 2009 STATSBUDSJETTET 2009 - TILDELINGSBREV Det vert vist til Stortinget si handsaming

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015 Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i

Detaljer

Skjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane

Skjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 22.04.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/5086 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskulebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskulebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Korleis endre adresseopplysningane? Dette er adresseopplysningane vi har registrert. Øvst i skjemaet er det spørsmål om opplysningane nedanfor er rette. Ver særskild merksam på om felta

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

NLB Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek ÅRSRAPPORT 2008

NLB Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek ÅRSRAPPORT 2008 NLB Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek ÅRSRAPPORT 2008 Innhold Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek 2008...3 NLBs organisasjon...4 Lokalisering...4 Intern organisering...4 Administrasjonsavdelingen...4

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201108485-2 Arkivnr. 500 Saksh. Nina Ludvigsen Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 04.10.2011 13.10.2011 HØYRING - FORSLAG TIL

Detaljer

VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT

VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT FORSVARSBYGG VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT 20 RAPPORT OM LIKESTILLING 18 www.forsvarsbygg.no OPPFØLGING AV 1A I LIKESTILLINGSLOVA Likestilling er eit eige tema i Forsvarsbygg sin kompetanseog lønspolitikk i den

Detaljer

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF 3. mars 2015 STIFTINGSPROTOKOLL FOR Helse Vest Innkjøp HF Styret i Helse Vest RHF vedtok i sak 26/2015 å stifte Helse Vest Innkjøp HF som eit helseføretak i medhald av lov om helseføretak av 15. juni 2001

Detaljer

Høyringsuttale Bibliotekreform 2014

Høyringsuttale Bibliotekreform 2014 Høyringsuttale Bibliotekreform 2014 Sogn og Fjordane fylkeskommune har følgjande uttale til Bibliotekreform 2014 : 1. Generelle kommentarar Sogn og Fjordane fylkeskommune støttar hovudtrekka i Bibliotekreform

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 25.11.2015 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015 ARKIVSAK: 2015/2352 STYRESAK: 123/15 STYREMØTE: 10.12. 2015

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtekter for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Vedtektene regulerer verksemda til organisasjonen. 1 Innhald DEL 1 FORMÅL OG MEDLEMSKAP... 3 1 Formål... 3 2 Medlemskap... 3 DEL 2 STYRINGSSTRUKTUR...

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune

Plan for forvaltningsrevisjon Sogn og Fjordane fylkeskommune Plan for forvaltningsrevisjon 2016 2020 Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedteken av fylkestinget 18. oktober 2016 i FT-sak 41/16 Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Plan for forvaltningsrevisjon 3 1.2 Risiko-

Detaljer

Fylkesbibliotekstatistikk for 2011

Fylkesbibliotekstatistikk for 2011 Fylkesbibliotekstatistikk for 2011 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonen sitt namn Besøksadresse Postadresse Telefon, faks og e-post Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikkskjema

Detaljer

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider:

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval. Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdommens fylkesutval Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: Reglement 7 Utarbeidd av: Godkjend dato: Revidert dato: Arkivsak: Ungdommens fylkesutval 1

Detaljer

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011

Detaljer

tapte årsverk i 2011

tapte årsverk i 2011 662 000 tapte årsverk i 2011 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2011 gjekk til saman 662 000 årsverk tapt på grunn av dårleg helse eller mangel på ordinært arbeid. Dette er ein auke

Detaljer

Distribusjon og digitalt innhold. NLB fremtidige distribusjonsmodell

Distribusjon og digitalt innhold. NLB fremtidige distribusjonsmodell Distribusjon og digitalt innhold NLB fremtidige distribusjonsmodell Hva kommer jeg til å snakke om Litt om dagens produksjon og utlån Dagens utlånsløsninger Fremtidige distribusjonsmodeller Punktproduksjon

Detaljer

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført

Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Brukarutvalet Kva rører seg Velferdsteknologiprosjektet vert vidareført Midlar i frå Fylkesmannen Søkt Helsedirektoratet 14 kommunar Stor aktivitet på ABC opplæring i fylket Pasientryggleiksprogrammet,

Detaljer

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011. Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2011/382-16 Asbjørn Skår Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Formannskapet Finansiering av ikkje-kommunale barnehagar i Kvinnherad 2011.

Detaljer

Innovasjonsmetoden vår

Innovasjonsmetoden vår Innleiing Time kommune har sidan 2012 hatt mål i økonomiplanen om innovasjon i tenesteutviklinga. I 2013 gjennomførte kommunen åtte innovasjonsprosjekt og opplæring i innovasjonsmetodikk. I 2014 vart åtte

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering.

STYRESAK ARKIVSAK: 2018/516 STYRESAK: 078/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 04.06.2018 SAKSHANDSAMAR: Carina Mæland, Hans K. Stenby og Torleiv Bergland SAKA GJELD: Tilgjenge til avtalespesialistar innan psykisk helsevern

Detaljer

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF. DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF. DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF DATO: 18.01.2017 SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling STYRESAK: 11/18 O STYREMØTE: 25.01.2018 FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka

Detaljer

FORSVARSBYGG LIKESTILLING. VI BYGGJER FORSVARSEVNE KVAR DAG RAPPORT FOR

FORSVARSBYGG LIKESTILLING.   VI BYGGJER FORSVARSEVNE KVAR DAG RAPPORT FOR FORSVARSBYGG RAPPORT FOR LIKESTILLING 20 VI BYGGJER FORSVARSEVNE KVAR DAG 17 www.forsvarsbygg.no Målet vårt er at arbeidsmiljøet i Forsvarsbygg skal pregast av tverrfaglegheit, mangfald og likestilling.

Detaljer

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 20.10.2014 SAKSHANDSAMAR: Hilde Christiansen/Bjørn Ivar Bø SAKA GJELD: Tiltak for å auke utdanningskapasiteten for sjukepleiarar i regionen

Detaljer

VEDTEKTER ETNE ELEKTRISITETSLAG AS

VEDTEKTER ETNE ELEKTRISITETSLAG AS VEDTEKTER FOR ETNE ELEKTRISITETSLAG AS 2/6 1 Føretaksnamn Selskapets namn er Etne Elektrisitetslag AS 2 Forretningsstad Selskapets forretningskontor er i Etne kommune. 3 Føremål Selskapets føremål er å

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane LOV 2012-06-22 nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane DATO: LOV-2012-06-22-44 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 8 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer