Kulturutredningen 2014

Transkript

1 Kulturutredningen 2014 Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er en fagforening for forfattere og oversettere av faglitteratur. Foreningen sikrer medlemmenes faglige og økonomiske interesser gjennom forhandlinger om avtaler med offentlige og private institusjoner om vilkår for utgivelse og bruk av faglitteratur, om vederlagsordninger m. v. NFF arbeider også for å fremme god faglitteratur, styrke norsk skriftspråk og trygge ytringsfriheten i et internasjonalt perspektiv. Vi ber dere ta stilling til følgende problemstillinger: Beskriv de viktigste endringene kulturpolitikken etter 2005 har skapt innenfor litteraturfeltet, slik NFFs medlemmer opplever det. 1) Innkjøpsordning for sakprosa I 2005 fikk vi en ny innkjøpsordning for sakprosa. Ordningen var i tre år en prøveordning, men er nå gjort permanent som en av Kulturrådets fem innkjøpsordninger for litteratur. I 2011 ble det kjøpt inn 75 titler og i 2012 er det satt av midler som vil bringe innkjøpet opp i over 80 titler som altså fordeles til folkebibliotekene i et antall av 1000 eksemplarer. For de sakprosaforfatterne som får sine bøker innkjøpt betyr dette både en økt spredning av bøkene og de får en høyere royalty for de 1000 eksemplarene som kjøpes inn. Slik at dette også er en bedring av økonomien til de forfatterne som kommer inn under ordningen. I tillegg er det grunn til å tro at den konkurransen som er oppstått

2 mellom forlagene for å få bøker kjøpt inn, fører til en høynet kvalitet i produksjonen både fra forfatter og forlag. 2) Bokhylla.no I 2009 inngikk Kopinor på vegne av alle relevante grupper av rettighetshavere en avtale med Nasjonalbiblioteket om at norske bøker fra 1990-tallet, 1890-tallet, 1790-tallet og 1690 ble gjort offentlig tilgjengelig fra Nasjonalbibliotekets hjemmeside eller ved å klikke seg direkte inn på bokhylla.no. Dette er en stor og viktig digital tilgjengeliggjøring av norsk litteratur. Bruken viser seg å være svært stor blant det norske folk og en stor del av litteraturen som ligger ute er besøkt av brukerne (den lange halen). Rettighetshaverne får betalt for bruken, og vederlagene fordeles gjennom Kopinor til de ulike fond som forvalter vederlagene på vegne av den enkelte gruppe rettighetshavere. 3) Fast bokpris på faglitteratur for universitet og høgskoler Da regjeringen godkjente den eksisterende bokavtalen mellom Den norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening ble det vedtatt at faglitteratur for universitet og høgskoler bare fikk dispensasjon frå Konkurranseloven ut 2012, mens bokavtalen gjelder ut Den forskjellsbehandlingen skaper stor usikkerhet for alle som arbeider med denne litteraturen. Språkmeldinga som kom i 2009 tok til orde for at den norskspråklige faglitteratur for universitet og høgskoler bør styrkes. Det samme e har flere utredninger pekt på. I hvilken grad og på hvilke måter har kulturpolitikken etter 2005 endret arbeidsbetingelsene for NFFs medlemmer?

3 Innkjøpsordningen for sakprosa har skapt et større interesse for sakprosa og virker som et incitament for forfattere og forleggere til å skape litteratur av høyere kvalitet for å få bøker inn under innkjøpsordningen. Bøker som kjøpes inn gir forfatterne bak bøkene bedre betalt Det samme gjelder Bokhylla.no som hvor vederlaget utbetales kollektivt og hvor medlemmer og ikke-medlemmer kan søke om stipend. På hvilke måter har eventuelle endringer i arbeidsbetingelser påvirket deres muligheter til å oppfylle målene om at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser og om økt kvalitet? Innkjøpsordningen sørger for bredere tilgang til sakprosa gjennom folkebibliotekene. Bokhylla.no gjør den skriftlige kulturarven tilgjengelig digitalt. I en tid med stor tilgang til engelsk/amerikansk litteratur er dette et svært viktig språkpolitisk tiltak til det beste for det norske folk. - I tråd med vårt mandat kan Kulturutredningen gi forslag til endringer i kulturpolitikken innenfor gjeldende budsjettrammer. Vi vil derfor utfordre NFF til å komme med begrunnede forslag til endringer dere mener bør gjøres i kulturpolitikken. 1) Innføring av en boklov som regulerer bokomsetningen med henblikk på å sørge for mangfold i markedet og sikringen av norsk språk

4 2) I dag kommer norske sakprosabøker ut til folket gjennom ved hjelp av innkjøpsordningen for norsk sakprosa. Dessverre finnes det ingen formidlinginstans for sakprosaen og sakprosaforfattere slik som for skjønnlitteraturen som har Norsk Forfattersentrum som en egen formidlingsentral for norske skjønnlitterære forfattere. Det bør legges til rette for at norske sakprosaforfattere kan søke om medlemskap i Norsk Forfattersentrum. Dette ville bringe denne litteraturen ut til folket på en betre måte enn tilfellet er i dag. Norsk Forfattersentrum mottar sine bevilgninger over Kulturdepartementets budsjett. 3) Etter universitets- og høgskoleloven har institusjonene innen sektoren et særskilt formidlingsansvar. Samtidig er det slik at gjennom kategoriseringssystemet Cristin er det bare vitenskapelige artikler i periodika, vitenskapelige monografier og vitenskapelige kapitler i antologier, serier og nettsteder som gir s.k. publiseringspoeng. Altså fagfellepublisering. Det betyr i sin tur at alle andre former for faglig og kreativt arbeid (biografier, generell sakprosa, læremidler, populærvitenskapelige skrifter o.l.) faller utenfor og gir heller ikkje økonomisk uttelling. Og har formelt ingen meritterende virkning. I en nylig utført spørreundersøkelse svarer ca 30% av NFFs medlemmer at kvalitetsreformen med tilhørende ordninger for registrering av publiseringsdata er arbeidsforholdene ved den enkelte institusjon endret «til det verre». Blant annet svarer ca 35% av respondentene at deres arbeider er feilkategorisert, og vel 60% av disse opplever at feil av denne typen er «vanskelig» å korrigere. Vi er selvsagt oppmerksom på at dette er et arbeidsfelt som sorterer under Kunnskapsdepartementet. Men det synes klart at man her står overfor et sektorovergripende fenomen som begrenser litterær aktivitetet på undervisnings- og allmennmarkedet (og som jo er NFFs hovedanliggende), og som dermed direkte påvirker kulturpolitikken på litteraturfeltet.

5 NFF legger til grunn at dette er utslag som er utilsiktet, men som med all rimelighet må mykes opp.