Noen av vilkårene for fradrag som retter seg mot investoren er som følger;

Transkript

1 REVIDERT STATSBUDSJETT OG ANDRE LOVFORSLAG I dag kom revidert statsbudsjett med forslag om skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper, utsatt skatt på aksjeopsjoner og skattelette for pensjonister og pensjonssparing. Vi gjennomgår hovedpunktene i forslaget, samt forslaget om utvidelse av rentefradragsreglene til eksterne lån. I tillegg gir vi en kort statusoppdatering på (sannsynlige) endringer knyttet til selskapsskatt, aksjeinntekter, formuesskatt, hjemmehørendebegrepet, kildeskatt på royalty og renter, NOKUS-reglene, lovfesting av omgåelsesregelen, eiendomsskatt på produksjonslinjer og arveavgift. 1. SKATTEFRADRAG FOR INVESTERINGER I OPPSTARTSELSKAPER Regjeringen har i dag foreslått at personlige investorer som investerer direkte eller indirekte i oppstartselskaper skal kunne få fradrag for investeringer opptil kroner i årlig. Noen av vilkårene for fradrag som retter seg mot investoren er som følger; - Investeringen må overstige kroner; - Investoren må eie aksjene i minst tre år før realisering; og - Investoren må ikke allerede være aksjonær i selskapet, eller ikke være eller ha vært ansatt i selskapet i løpet av eiertiden på 3 år. Det er kun første aksjeinnskudd som omfattes av ordningen Noen av vilkårene for fradrag som retter seg mot selskapet er som følger; - Selskapet det investeres i må være seks år eller yngre; - Selskapet må ha færre enn 25 ansatte, beregnet ut fra årsverk; - Selskapets driftsinntekter og balansesum kan ikke overstige 40 millioner kroner; - Selskapet må ha et årlig lønnsgrunnlag på minst kroner; - Selskapets må hovedsakelig drive aktivitet som ikke er passiv kapitalforvaltning; og - Selskapet eller konsernet selskapet er del av kan ikke samlet ta imot mer enn 1,5 millioner kroner i fradragsberettigede aksjeinnskudd årlig Hensikten med skattefradraget er å stimulere investorer til å bidra med mer risikovillig kapital i grunderselskaper, hvilket antas vil være til gavn for det norske næringslivet på sikt. Departementets forslag bygger på ordningen som allerede eksisterer i Sverige og Storbritannia, og som begge har vært godkjent som lovlig statsstøtte av EUkommisjonen. Departementets forslag bygger langt på vei på disse ordningene, selv om det er noen mindre differanser i vilkår for fradrag og størrelsen av fradraget. EFTA må notifiseres og godkjenne ordningen før den trår i kraft, men det tas sikte på at ordningen skal tre i kraft fra 1. juli Det er beregnet at forslaget innebærer et skattelette på 330 millioner kroner i Det er ikke lagt opp til noen overgangsbestemmelser, hvilket innebærer at allerede plasserte investeringer i selskaper hvor vilkårene som nevnt over er oppfylt, ikke kan fradragsføres. 2. UTSATT SKATT PÅ AKSJEOPSJONER Regjeringen har i dag foreslått lettelser i opsjonsbeskatningen i arbeidsforhold. Advokatfirmaet Wiersholm AS 1

2 Per i dag beskattes gevinsten ved innløsning av opsjonen. Problemet for mange er imidlertid at de ikke har fått tilført kapital på innløsningstidspunktet kun aksjer som i mange tilfeller ikke er omsettelige. Dette medfører en likviditetsulempe for opsjonshaveren som kan slå svært uheldig og urimelig ut. I mange tilfeller dekker arbeidsgiver skatten, men da er det viktig å være oppmerksom på at også denne kostnaden skal føres som lønnsinntekt for den ansatte. Regjeringens forslag innebærer at beskatningen blir utsatt til aksjen realiseres og den ansatte mottar oppgjør for aksjene. Og dersom markedsverdien er redusert siden innløsningstidspunktet, er det verdien på realisasjonstidspunktet som legges til grunn ved fastsettelsen av den skattepliktiges inntekt. Ved økning av markedsverdien skal derimot differansen mellom verdien på innløsningstidspunktet og salgstidspunktet skattlegges som aksjegevinst. Regjeringen varsler at forslag til lovendring vil legges frem i forbindelse med statsbudsjettet 2018, og det forventes at lovendringen trår i kraft fra Forslaget er positivt, men det er fortsatt et stykke frem til ordningene som benyttes i andre land som Norge konkurrer mot, som blant annet Sverige. Flere har etterlyst et opsjonsprogram for kvalifiserende oppstartselskaper hvor opsjoner blir et alternativ til lønn og beskattes som kapitalinntekt, og hvor arbeidsgiver dermed unngår arbeidsgiveravgiften. 3. FINANSSKATT Regjeringen foreslår i revidert budsjett endringer i finansskatten, vedrørende konsernbidrag og unntaket knyttet til finansskattepliktige selskaper som også har merverdavgiftspliktig virksomhet. Konsernbidrag Det er foreslått at finansskattepliktig selskap som gir konsernbidrag til ikkefinansskattepliktig selskap skal nedjustere fradraget med en faktor tilsvarende satsen for alminnelig inntekt delt på satsen for det finansskattepliktige selskap. Tilsvarende skal mottatt konsernbidrag fra ikke finansskattepliktig selskap nedjusteres med samme faktor. Dette skaper symmetri og forhindrer en mulig omgåelse av finansskatten på selskapets overskudd. Endringen foreslås å tre i kraft fra 2017 og skal omfatte konsernbidrag ytt i forbindelse med inntektsfastsettelsen for Endring i unntaket for selskap som driver merverdiavgiftspliktig virksomhet Unntaket fra finansskatteplikten kom tidligere til anvendelse når lønnskostnadene knyttet til merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet utgjorde mer enn 70% av virksomhetens totale lønnskostnader. Dette er foreslått endret slik at det er selskapets totale lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter som skal tas inn i beregningen og ikke selskapets totale lønnskostnader. Departementet vurderer det som mer i tråd med formålet bak unntaket om dele lønn knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet er vurdert i forhold til foretaks samlede lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet. Med en slik endring vil finansskatten i mindre grad omfatte foretak som er merverdiavgiftspliktige. Departementet foreslår at endringen trer i kraft med virkning for inntektsåret Forslaget antas ikke å ha provenymessige virkninger i Advokatfirmaet Wiersholm AS 2

3 4. SKATTEFAVORISERTE PENSJONSORDNINGER Regjeringen foreslår i dag en ny ordning med skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Det årlige sparebeløpet heves fra kr til kr , og uttak fra ordningen skal skattlegges som alminnelig inntekt istedenfor pensjonsinntekt med trinnskatt og trygdeavgift. Etter den nye ordningen vil det ikke lenger være mulig å inngå skattefavoriserte pensjonsforsikringsavtaler. For selvstendige næringsdrivende økes maksimalt fradrag i pensjonssparingen fra 4 til 6 % av beregnet personinntekt i næring. Beregningsgrunnlaget vil fremdeles være personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G. 5. SKATTELETTE FOR PENSJONISTER Regjeringen foreslår skattelette for pensjonister i form av økt minstefradraget. Prosentsatsen for minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 29 % til 31 %, og maksimumsbeløpet for minstefradrag i pensjonsinntekt økes fra kr til kr Forslaget skal tre i kraft straks med virkning for inneværende år. 6. UTVIDELSE AV RENTEFRADRAGSREGLENE TIL EKSTERNE LÅN I et høringsnotat av 4. mai 2017, foreslo Finansdepartementet at rentebegrensingsregelen skal utvides til å omfatte renter betalt til uavhengig långiver (ekstern långiver) for selskap som inngår i et konsern: Samtidig innføres det unntak for å skjerme ordinære og reelle lån fra rentebegrensning. Det foreslås to alternative balansebaserte unntaksregler for selskaper i konsern. Konsernselskap kan unngå avskjæring av fradrag dersom egenkapitalandelen (egenkapital og eiendeler) i selskapets balanse er tilnærmet lik eller større enn egenkapitalandelen i konsernet globalt sett. Alternativt kan det velges at egenkapitalandelen av den norske delen av konsernet samlet sett skal vurderes tilsvarende mot konsernet globalt sett. I så fall må det utarbeides en egen konsolidert balanse for de norske selskapene. Konsernregnskapets regnskapsprinsipper legges til grunn ved sammenligningen. Dersom selskapsregnskapet er utarbeidet etter andre regnskapsprinsipper enn konsernregnskapet, må det omarbeides i samsvar med konsernregnskapets regnskapsprinsipper. Departementet foreslår at balansen i selskapsregnskapet/den norske grenen av konsernet skal justeres før beregningen av egenkapitalandelen etter unntaksregelen. Begrunnelsen for dette er å sikre at eiendeler og gjeld verdsettes likt i selskapsregnskapet og i konsernregnskapet. Følgende justeringer skal gjøres: Goodwill legges til selskapets balansesum og egenkapital. Badwill trekkes fra. Merverdier legges til, mens mindre verdier trekkes fra. Er selskapets gjeld verdsatt høyere i konsernregnskapet enn i selskapsregnskapet, legges differanse til selskapets balansesum og gjeld. Er selskapets gjeld lavere verdsatt i konsernregnskapet, trekkes differanse fra selskapets balansesum og gjeld. Aksjer og andeler i konsernselskap fratrekkes selskapets balansesum og egenkapital. Fordringer mot konsernselskap og andre nærstående fratrekkes selskapets balansesum og gjeld. Unntaksreglene gjelder både for konsern som bare består av norske selskap og for flernasjonale konsern. I rene norske konsern vil unntaksregelen alltid kunne påberopes fordi egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet vil være lik egenkapitalandelen i det samlede konsernet. For norske konsern er det tilstrekkelig å dokumentere at ingen Advokatfirmaet Wiersholm AS 3

4 utenlandske selskaper eller filialer inngår i konsernet for at eksterne renter ikke skal rammes av rentebegrensing. Det kan nevnes at ESA allerede gransker spørsmål om rentebegrensningsregelen sammenholdt med norske konsernbidragsregler er EØS-stridig. Unntaksregelen er frivillig, og er bare aktuell når netto rentekostnader fastsatt samlet for alle de norske enhetene i konsernet overstiger MNOK 10. Både selskapets regnskap og konsernselskapets regnskap må være godkjent av revisor for at unntaksreglene skal kunne få anvendelse. Reglene om begrensing av renter på gjeld til nærstående gjelder fortsatt for konsernselskaper Gjeldende rentebegrensingsregler vil fortsatt gjelde for konsernselskaper som betaler renter på gjeld til nærstående långiver utenfor konsernet. Det innebærer at selv om konsernselskapet kan godtgjøre at egenkapitalandelen tilfredsstiller kravet etter unntaksregelen, kan selskapet likevel få avskåret fradraget for renter til nærstående utenfor konsernet. Fremføring av avskårne renter Etter dagens regler kan avskårne renter fra tidligere år ikke fremføres til fradrag innenfor fradragsrammen hvis samlede rentekostnader (årets renter og fremførte renter) er under terskelbeløpet på MNOK 5. Dette foreslås endret slik at en skal kunne få fradrag for fremførte avskårede renter (forutsatt at de ligger innenfor fradragsrammen det enkelte år) selv om de samlede rentekostnader ligger under MNOK 5. Forslag om innskjerpinger i reglene for kraftforetak Fylkeskommuner og kommuner som eier eller har kontroll med minst 50 pst av selskapet vil etter dagens regler bli ansett nærstående. Selskapets lån til kommune og fylkeskommune vil i slike tilfeller kunne avskjæres etter rentebegrensingsregelen. Hver enkelt fylkeskommune og kommune behandles i utgangspunktet isolert ved nærståendevurderingen. Eier tre kommuner en tredjedel hver av selskapet, vil ingen anses som nærstående, og selskapet vil ikke rammes av rentebegrensing. Departementet foreslår i høringsnotatet at rentebegrensingsregelen skal strammes inn for å begrense overskuddsflytting gjennom lån fra fylkeskommune og kommunale eiere ved at kraftselskapet vil kunne trekke fra rentekostnader, mens de tilhørende renteinntekter ikke skattlegges på kommunal/fylkeskommunal hånd. På denne bakgrunn foreslås at eier og kontrollandel skal beregnes samlet ved at alle fylkeskommuner og kommunale eiere anses som en enhet i vurderingen av om disse er nærstående. De overfor nevnte endringene i rentebegrensingsreglene foreslås gitt virkning fra inntektsåret Særregel om rentebegrensing for selskaper med deltakerfastsetting - oppretting For selskaper med deltakerfastsetting gjelder en særskilt beregningsregel for fremføringsrett. Det foreslås i høringsnotatet at netto rentekostnader til fremføring skal reduseres med 25 pst av årets underskudd i selskapet mv. Denne endringen foreslås gitt virkning fra LAVERE SELSKAPSSKATT OG ØKNING AV AKSJEINNTEKTER FRA 2018 Det fremgikk av skatteforliket av 4. mai 2016, at skattesats på alminnelig inntekt skal ytterligere ned i 2018 fra dagens sats på 24 prosent til 23 prosent. Advokatfirmaet Wiersholm AS 4

5 Skatteøkningen på utbytte og gevinst skal opp til om lag 31 prosent og er ment å motsvare reduksjonen i selskapsbeskatningen, slik at den samlede skattebelastningen holdes på samme nivå som i 2016 og 2017 (46,6 prosent). 8. AKSJESPAREKONTO Fra 2017 kan personlige skattytere investere og reinvestere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og andeler i aksjefond innenfor EØS uten realisasjonsbeskatning før endelig uttak finner sted. Ordningen omfatter ikke utbytte. Kontanter som blir stående på konto blir ikke forrentet. I 2017 er det foreslått en overgangsordning hvor personer kan overføre slike eiendeler skattefritt til aksjesparekonto. Det er signalisert at overgangsregelen muligens også skal ha virkning for ENDRING I FORMUESSKATTEN 2018 Fra 2017 ble det gjort endringer som innebærer en formuesrabatt på det som utgjør såkalt arbeidende kapital i selskaper. Dette gjelder bl.a. eiendeler som aksjer, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskap, grunnfondsbevis og driftsmidler. I 2017 medtas slike eiendeler med 90 prosent av formuesverdien. I skatteforliket fra 2016, er det forutsatt at slike eiendeler skal medtas til 80 prosent av formuesverdien innen Rabatten gjelder for formuesskattepliktige som er personlige skattytere og som eier eiendeler direkte. De som får formuesrabatt, vil få en tilsvarende begrensning av gjeldsfradraget. Dette skjer ved (i) en forholdsmessig fordeling av gjelden på de aktuelle formuesgjenstandene, deretter vil (ii) gjelden fordelt på formuesgjenstander med rabatt, reduseres med samme prosentsats som faktisk rabatt. Dersom det blir regjeringsskifte, har Arbeiderpartiet varslet at de ønsker å skjerpe formueskatten. Antakelig vil både bunnfradraget og satsen økes. I tillegg vil trolig verdifastsettelsen på sekundærbolig og næringseiendom økes. 10. SKJERPET BESKATNING AV AKSJEINVESTERINGER GJENNOM FONDSKONTO (UNIT LINK) FRA 2018 En fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt og går under mange navn (Unit Link, Investeringskonto eller Ekstrapensjon). I et høringsnotat datert 27. oktober 2016, foreslo departementet en skjerping av beskatningen av investeringer gjennom fondskonto. Formålet er å oppnå en mer lik beskatning av aksjeinvesteringer gjennom fondskonto og andre aksjeinvesteringer. Skjerpingen vil være aktuell ved ordninger der forsikringselementet er underordnet, dvs når det ved investors død eller uførhet utbetales et forsikringstillegg som er mindre enn 50 prosent av gjenstående sparebeholdning på investeringskontoen. Etter gjeldende regler er et forsikringstillegg på én prosent tilstrekkelig. Etter dagens regler skal utbetalinger fra fondskonto skattlegges som kapitalinntekt, med 24 prosent (2017). Etter forslaget skal utbetalinger fra fondskontoen som ikke er knyttet til opphør av kontoforholdet, skattlegges likt med utbetalinger fra verdipapirfond. Utbetalinger fra verdipapirfond med en aksjeandel på mer enn 80 pst skattlegges som direkteeide aksjer med effektiv skattesats på 29,76 prosent (2017). Utbetalinger fra verdipapirfond med en aksjeandel på mindre enn 20 pst skattlegges som kapitalinntekt/renteinntekt med skattesats på 24 prosent. Består verdipapirfondet av dels aksjer/dels rentepapirer, skal det skje en forholdsmessig beskatning av inntektene som hhv aksjeinntekt/renteinntekt. Advokatfirmaet Wiersholm AS 5

6 Ved opphør av kontoforholdet skal det gjennomføres et skattemessig realisasjonsoppgjør tilsvarende som ved realisasjon av andel i verdipapirfond. Videre foreslås at det skal svares kildeskatt ved utbetaling fra fondskonto til kontoinnehaver som er hjemmehørende i utlandet dersom forsikringselementet ikke er tilstrekkelig og den underliggende investeringen er aksjer. Departementet foreslår at de nye reglene skal gjelde med virkning fra og med inntektsåret HJEMMEHØRENDEBEGREPET ENDRES FRA 2018 Departementet sendte den 16. mars i år ut forslag om endring av hjemmehørendebegrepet i skatteloven. Forslaget innebærer at alle selskap som er stiftet i Norge eller selskap m.v. som har reell ledelse i eller fra Norge, skal anses som hjemmehørende i Norge. I tillegg foreslås det at for selskap m.v. som anses hjemmehørende i en annen stat i henhold til skatteavtale med annen stat likevel ikke skal anses som hjemmehørende i Norge. Endringene fører til en utvidelse av hjemmehørendebegrepet for både norske og utenlandske selskaper. Forslaget omfatter også norske selskaper stiftet før 1. januar De foreslåtte endringene vil føre til at enkelte selskap som i dag ikke anses som hjemmehørende i Norge vil bli ansett som hjemmehørende i riket, og selskap som i dag anses som hjemmehørende i riket opphører å være hjemmehørende i riket. Selskap som opphører å være skattepliktige som følge av endringen, blir gjenstand for exit-skatt. Selskap som blir skattepliktige til Norge som følge av endringen, får fastsatt inngangsverdier for eiendeler som skal inngå ved beregningen av inntekten. Departementet har foreslått egne overgangsregler for selskaper som blir skattepliktige ved endringen. Endringene foreslås å tre i kraft straks og med virkning fra inntektsåret LOVFORSLAG OM KILDESKATT PÅ ROYALTY, RIGGLEIE MV FØR SOMMEREN? Per i dag ilegges det ikke kildeskatt på royalty, riggleie mv betalt fra en norsk skattyter til en skattyter hjemmehørende i utlandet. Finansdepartementet har imidlertid varslet at det vil bli sendt et forslag om kildeskatt på royalty på høring. Det er antatt at et forslag blir sendt på høring før sommerferien. Det har tidligere vært signalisert at satsen for en eventuell kildeskatt på royalty vil kunne være 15%. Det har ved flere anledninger vært trukket frem at en mulig kildeskatt på royalty, kan være problematisk innen EØS-området. Hvilke tilpasninger som må gjøres i en eventuell kildeskatt for å avhjelpe den EØS-rettslige siden, er ikke avklart, men vil bli adressert i høringsnotatet. For at Norge skal kunne ilegge en kildeskatt på royalty, må mange skatteavtaler reforhandles. Kildeskatten vil imidlertid få full effekt i forhold til stater Norge ikke har skatteavtale med, eller i forhold til stater hvor Norge i skatteavtalen i dag allerede har adgang til å ilegge kildeskatt. 13. LOVFORSLAG OM KILDESKATT PÅ RENTER FØR SOMMEREN? I dag ilegges det heller ikke kildeskatt på renter betalt av en norsk skattyter til en skattyter hjemmehørende i utlandet. Kildeskatt på renter er varslet, og det er antatt at et forslag om dette vil bli sendt på høring sammen med forslaget om kildeskatt på royalty. Departementet har tidligere fremhevet at en eventuell kildeskatt på renter må utformes slik at EØS-avtalen ikke krenkes, men uttrykt at Norge fullt ut bør utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen gir. Advokatfirmaet Wiersholm AS 6

7 Mange skatteavtaler må reforhandles for at Norge skal kunne ilegge en kildeskatt på renter. Kildeskatten vil imidlertid få full effekt i forhold til stater Norge ikke har skatteavtale med. 14. ENDRINGER I NOKUS-REGLENE FRA 2018? Finansdepartementet har tidligere foreslått å heve terskelen for hva som skal anses som et "lavskatteland" for NOKUS-formål (terskelen er foreslått hevet fra 2/3 til 3/4 av sammenlignbar norsk skatt). I tillegg er det foreslått å vurdere om dagens skille mellom aktive og passive inntekter er hensiktsmessig å opprettholde. Departementet har videre varslet at det ønskelig med en nærmere utredning av NOKUS-reglene, og tar sikte på å sende et forslag på høring. Vi antar at dette forslaget vil bli sendt på høring i løpet av LOVFESTET OMGÅELSESREGELEN FRA 2018? Departementet arbeider med å lovfeste en omgåelsesregel i skatteretten. Arbeidet baseres på en utredning utført av professor emeritus Frederik Zimmer. Forslaget har vært send på høring, og under høringsrunden var det flere sider ved utredningen som møtte motstand. Forslaget tar utgangspunkt i Høyesteretts formulering og praksis, og det foreslås ikke en generell endring av terskelen for å anvende omgåelsesnormen. Blant endringer som ble foreslått, er at skattefordeler i utlandet ikke skal anses som forretningsmessig motiv som taler i favør av at skattepliktigs disposisjon skal gå fri av omgåelsesnormen. Videre foreslås det en presisering av betydningen av skatteregelens formål. Utredningen legger til grunn at det sentrale må være formålet med skatteregelen som er søkt omgått og ikke skatteregler som er brukt som virkemiddel for å oppnå mer gunstig beskatning. En ytterligere omlegging er betydningen av at lovgiver kjente til en omgåelsesmulighet, men likevel ikke gjort noe for å tette slike «hull». I utredningen foreslås det at slike tilfeller ikke skal tale til skattepliktiges gunst. Utredningen foreslår at reglene om omgåelse skal gjelde alle skatter og avgifter, og reglene foreslås inntatt i en egen lov. Særlig det vide nedslagsfeltet foranlediget flere kritiske høringssvar, og det er usikkert om departementet vil foreslå en lovbestemmelse. Et annet forhold som har møtt motstand fra skatteetaten, er forslaget om å oppheve den spesielle omgåelsesregelen for generelle skatteposisjoner (sktl ). Dette gjelder typisk fremførbart underskudd og positiv gevinst- og tapskonto. Det er usikkert om Zimmers forslag om å oppheve den særskilte avskjæringsregelen, vil bli fulgt av departementet. Det er forventet at utkast til lov vil bli fremmet til høsten og at loven gis virkning fra EIENDOMSSKATT PÅ PRODUKSJONSLINJER FRA 2019 Departementet sendte den 25. april i år ut forslag om endringer i reglene for beregning av eiendomsskatt for kraftanlegg. Endringen innebærer at produksjonslinjer skal anses som en del av kraftanlegget de betjener ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget. Forslaget innebærer en reversering av rettstilstanden etter Rt s SKS Produksjon AS. Endringene vil føre til at kommunene ikke får adgang til å skrive ut separat eiendomsskatt på linjene, og at utgifter til drift og vedlikehold av produksjonslinjene kan fradragsføres ved beregning av eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg. Videre vil Advokatfirmaet Wiersholm AS 7

8 endringene føre til at fradragsretten likestilles mellom kraftforetak som eier produksjonslinjene selv og kraftforetak som leier linjene. Departementet anslår at det potensielle provenytapet for kommunene utgjør ca. 5 millioner kroner i tapte skatteinntekter. Endringene foreslås å tre i kraft straks, og får dermed virkning ved utskrivningen av eiendomsskatten i NEPPE GJENINNFØRING AV ARVEAVGIFT I NESTE STORTINGSPERIODE Arveavgiften ble avskaffet med virkning for inntektsåret 2014 og senere inntektsår. Under Arbeiderpartiets (Ap) landsmøte våren 2017 ønsket flere lokallag i Ap, med støtte fra bl.a. AUF-leder Mani Hussaini, at Ap skulle gå til valg på å gjeninnføre skatt på arv. Arbeiderpartiets programkomité ønsket derimot ikke å gjeninnføre arveavgiften eller programfeste en ny modell for beskatning av arv. Det fremstår derfor mindre sannsynlig at arveavgiften vil gjeninnføres i den kommende stortingsperiode. Advokatfirmaet Wiersholm AS 8