Høringssvar rentebegrensningsreglene i skatteloven 6-41

Transkript

1 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Ragnhild Rømuld Telefon Deres referanse Vår referanse /1850 SL HWH/KR 2017/ Finansdepartementet Skattelovavdelingen Høringssvar rentebegrensningsreglene i skatteloven 6-41 Vi viser til Finansdepartementets brev av 4. mai 2017 og høringsnotat med forslag til endringer i rentebegrensningsreglene i skatteloven Forslaget har vært på en bred høring i skatteetaten. Etter en gjennomgang av forslaget har Skattedirektoratet følgende merknader, herunder også noen kommentarer og forslag knyttet til gjeldende rentebegrensningsregel: 1 Hovedregel rentebegrensning 1.1 Utvidelse til eksterne renter Hovedformålet med rentebegrensningsregelen er å hindre overskuddsflytting gjennom rentefradraget. I høringsnotatet er det foreslått å utvide dagens rentebegrensingsregel for konsernselskap til å omfatte eksterne renter. Skattedirektoratet er positive til en slik utvidelse av bestemmelsen. Vi forstår ordlyden i sktl tredje ledd slik at utvidelse til eksterne renter skal gjelde alle selskap som inngår i et konsernregnskap eller kan inngå i et konsernregnskap etter IFRS. Vi forstår det slik at det her ikke er krav om at selskapet inngår i konsolidering med ultimat mor. Eksempel: Et norsk konsern er kjøpt opp av et eller flere PE-fond ved lånefinansiert oppkjøp. Det foreligger ikke konsernregnskap på globalt nivå. Det kan foreligge et konsernregnskap for den norske delen. Da vil de norske selskapene som faktisk inngår i det norske konsernregnskapet få avskåret eksterne renter. Det øverste holdingselskapet i Norge kan imidlertid unntas konsolidering etter regnskapsloven 3-8 når det underliggende konsernet er kjøpt for midlertidig eierskap. Midlertidig eie er vanlig for PE-fond. Da vil øverste holdingselskap i Norge ikke få avkortet eksterne renter med mindre selskapet kan inngå i konsernregnskap etter IFRS, noe som er svært uklart (se nedenfor). Dessuten vil det norske underkonsernet kunne påberope seg unntaksregel 2. Da gis det fullt fradrag for interne og eksterne renter til tross for at det norske oppkjøpet er lånefinansiert og at det foreligger overskuddsflytting. Visse investeringsselskaper mv. har generelt høy gjeldsgrad og lav egenkapitalandel. Investeringsselskaper har på gitte vilkår et særskilt unntak for konsernregnskapsplikt, se IFRS 10 pkt. 31. De skal ikke konsolideres Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 9200 Grønland Se Oslo Org.nr: Telefaks skatteetaten.no/sendepost

2 2017/ Side 2 av 8 i konsernregnskapet, og vil ikke omfattes av den foreslåtte ordlyden i sktl tredje ledd "...selskap eller innretning som inngår i et konsernregnskap, eller kan inngå i et konsernregnskap etter IFRS". Det vil i flere tilfeller gjelde såkalte PE-fond. De vil da ikke få avkortet sine eksterne renter, men vil kun risikere avkorting av interne renter, ettersom de ikke inngår, eller kan inngå i konsernregnskap (de skal ikke inngå). Lånefinansierte oppkjøp er vanlige for denne type investeringer, og innebærer i praksis overskuddsflytting til utlandet. Det bør vurderes om visse investeringsenheter med underliggende selskaper som ikke inngår i et konsernregnskap kan få sitt fradrag for eksterne renter avskåret på samme måte som andre lignende enheter som inngår eller kan inngå i et konsernregnskap. Dersom en organisasjonsstruktur består utelukkende av et svensk aktiebolag, hjemmehørende i Sverige, med en norsk filial, vil den norske filialen ikke inngå i et konsernregnskap, men i det svenske selskapets selskapsregnskap. I så fall vil filialen få fradrag for eksterne renter, mens en tilsvarende struktur hvor filialen er erstattet av et aksjeselskap i Norge (hjemmehørende her) vil risikere nekting av fradrag for eksterne rentekostnader. Dersom vår forståelse er riktig på dette punkt, ber vi at det vurderes om dette er en hensiktsmessig forskjell. Etter Skattedirektoratets oppfatning bør en også vurdere om gjeldende regel, som videreføres utenfor konsern, bør utvides til å gjelde eksterne renter. Dette vil i tilfelle innebære en betydelig forenkling og en mer forutsigbar regel ved at man blant annet slipper å vurdere om ekstern gjeld må omklassifiseres på grunnlag av sikkerhetsstillelse. Den foreslåtte unntaksregelen ikke vil være treffende her, men det kan differensieres på terskelbeløp og fradragsramme slik at man treffer de grenseoverskridende tilfellene. 1.2 Konsernbidrag Etter sktl tas det ved beregning av rentefradragsrammen utgangspunkt i skattyterens alminnelige inntekt. Innenfor et konsern er det mulig å øke et selskaps alminnelige inntekt, og fradragsramme, ved bruk av konsernbidrag. På den måten kan konsernselskap redusere effekten av rentebegrensningsregelen. Etter innføring av rentebegrensningsregelen ser etaten tilpasninger ved bruk av konsernbidrag og sirkelkonsernbidrag. Det er etter Skattedirektoratets mening ikke hensiktsmessig at konsernbidrag benyttes som middel for å tilpasse seg rentebegrensningsregelen, og foreslår at det ved beregning av rentefradragsrammen tas utgangspunkt i alminnelig inntekt før konsernbidrag. 1.3 Rentebegrepet Innledning I høringsnotatet er det ikke foreslått endringer i forståelsen av rentebegrepet. Etter gjeldende regelverk er det særlig to tilpasningsmuligheter som benyttes for å unngå at en kostnad skal klassifiseres som rente. Skattedirektoratet foreslår at rentebegrensningsregelen også bør omfatte disse typetilfellene.

3 2017/ Side 3 av Sikringsinstrumenter - særlig rentederivat/renteswap Bruk av sikringsinstrumenter kan innebære tilpasningsmuligheter, og rentederivater benyttes i praksis. Ved å benytte en renteswap avtaler to aktører å bytte rentebetalinger etter vilkår som er avtalt på forhånd. For eksempel kan en aktør som har tatt opp et lån til flytende rente, bytte sine renteforpliktelser med en annen aktør som har tatt opp lån til fast rente. Kostnadene/inntektene ved slike bytter er ikke ansett for å være rente for skatteformål, men som finanskostnader/ finansinntekter. Konsekvensen av dette er at skattyter begrenser effekten av rentebegrensningsregelen Leasing Leasing er en form for leie. Tradisjonell tingsutleie omtales gjerne som operasjonell leasing. Ved finansiell leasing overføres det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til eiendelen til leietaker. Etter Norsk Regnskapsstandard (NRS) 14 Leieavtaler, behandles finansiell leie som om leietaker har kjøpt en eiendel finansiert ved lån som forrentes og tilbakebetales gjennom betaling av leie. I skatteretten skilles det ikke mellom operasjonell- og finansiell leasing. Det avgjørende skattemessige vurderingstemaet er hvem som blir ansett som skattemessig eier av leieobjektet. I tilfeller hvor både utleier og leietaker er i Norge, kan ofte skatteplikt nøytraliseres ved bruk av konsernbidrag eller reglene om skattefri overføring av eiendeler mellom selskaper i sktl. kap. 11. Ved grenseoverskridende leasingavtaler vil imidlertid leasing kunne medføre de samme asymmetriske effektene som rentebegrensningsreglene har til hensikt å hindre. Dette er en velkjent problemstilling og i NOU 2014:13 punkt foreslår Skatteutvalget at det vurderes tiltak, men her ved at det etableres kildeskatt på leiebetalinger som royalty. Slik gjeldende regelverk er utformet gir dette, etter Skattedirektoratets vurdering, en utilsiktet forskjell mellom tilfeller som etter den økonomiske realitet er svært like. Skattedirektoratet foreslår at det presiseres at rentebegrensningsregelen omfatter renteelementet ved finansiell leasing, uavhengig av hva partene har avtalt. 1.4 Fremføring Innledning Skattedirektoratet foreslår endring i rekkefølgen av hvilke renter som først skal komme til fradrag. Dette er begrunnet i at regelen innebærer en rullerende 10 års fremføringsadgang og således ikke synes effektiv sett hen til formålet om å begrense fradrag for rentekostnader, og fordi unntaksreglene kan medføre at det innvilges fradrag for tidligere avkortede rentekostnader selv om årets rentekostnader overstiger fradragsrammen Endre rekkefølgen på fradrag ved fremføring Etter gjeldende rett kommer fremførte rentekostnader til fradrag før årets interne rentekostnader.

4 2017/ Side 4 av 8 Det er Skattedirektoratets vurdering at rekkefølgen bør endres, slik at årets rentekostnader først kommer til fradrag i fradragsrammen. Hvis årets rentekostnad er mindre enn fradragsrammen, gis det fradrag for tidligere års fremførte renter. I disse tilfellene gis det i dag først fradrag for eldste år. Dagens regelverk medfører ofte bare en forskyvning av tidspunktet for fradraget (tidfesting), mens en slik rekkefølge som her foreslått vil kunne føre til en reell avkortning av rentefradraget. Rekkefølgen som foreslås her er også den samme som gjelder ved fremføring av kreditfradrag, jf. sktl første ledd. Skattedirektoratet foreslår også å redusere fremføringsperioden, eksempelvis til 5 år slik som i kreditreglene, for i større grad å treffe formålet bak rentebegrensningsreglene Unntaksreglene og fremføringsadgangen Dersom unntaksreglene innføres, vil dette innebære at skattyter kan kreve "fullt fradrag for sine rentekostnader", jf. lovforslagets 6-41 syvende ledd. Fremføringsadgangen foreslås videreført i høringsnotatet. Det er imidlertid ikke omtalt hvilken konsekvens innføring av unntaksregler har for allerede fremført rentefradrag eller senere fremførte rentefradrag. Det bør presiseres at unntaksbestemmelsen kun får anvendelse på årets rentekostnader. Siden årets renter overstiger fradragsrammen, er det ikke rom for fradrag for tidligere fremførte renter Oppsummering Skattedirektoratet foreslår at anvendelsen av unntaksbestemmelsene kun gir fullt fradrag for årets rentekostnader og at det ikke gis fradrag for fremførte rentekostnader. Videre foreslås det at rekkefølgen innenfor fradragsrammen endres, og at fremføringsretten begrenses til fem år. 1.5 Særregimer I høringsnotatet er det tatt inn egne avsnitt knyttet til særskatteregimene finans, kraft og rederi. Skattedirektoratet har noen kommentarer knyttet til finansinstitusjoner Finansinstitusjoner Skattedirektoratet er kjent med at selskaper som omfattes av unntaket i någjeldende sktl åttende ledd (etter forslaget niende ledd), og som utøver virksomhet via selskaper med deltakerfastsetting (SDF), påberoper seg unntaket også ved fastsetting av sin andel av alminnelig inntekt basert på deltakelsen i SDFet. Det vil si at man mener at bestemmelsen kommer til anvendelse ved den nettofastsettingen som skal foretas etter sktl flg., jf. særlig sktl første ledd. Skattedirektoratet kan ikke se at det er hjemmel for et slikt "transparens-synspunkt" ved anvendelsen av sktl åttende ledd etter gjeldende regler. En slik anvendelse er for det første i strid med ordlyden i sktl første ledd, som angir at ved "fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i

5 2017/ Side 5 av 8 skattelovgivningen som om selskapet var skattyter". Regelen i sktl åttende ledd, skal etter ordlyden anvendes direkte på selskapet man beregner inntekten for. Videre strider en slik tilnærming med den bærende forutsetningen for nettoligning slik denne er beskrevet i Ot.prp. nr. 35 ( ) Skattereformen 1992, pkt Direktoratet antar at det kan være hensiktsmessig å bemerke problemstillingen ved vedtakelsen av ny sktl niende ledd for å unngå prosess knyttet til unntaket i fremtiden. 1.6 Terskelverdi i konsernforhold Det er i lovforslaget til sktl tredje ledd foreslått at terskelbeløpet i netto rentekostnader skal fastsettes samlet for alle norske skattepliktige som inngår i konsern. Dette forstås slik at det er alle de norske konsernselskapene som har samme ultimate morselskap, dvs. alle grenene inn til Norge samlet. I høringsnotatet vises det til at OECD anbefaler at terskelbeløpet fastsettes samlet for alle de nasjonale enhetene i konsernet. Terskelverdien på MNOK 10 synes noe lav sammenlignet med andre land og sett opp mot risikoen for overskuddsflytting. Når netto renter beregnes samlet for alle norske selskaper med samme ultimate morselskap, kan det etter Skattedirektoratets vurdering være grunnlag for å øke grensen ytterligere. De tyske reglene har til sammenligning et minstebeløp på 3 mill. Euro (ca. MNOK 28) og i Storbritannia er terskelverdien 2 mill. GBP (ca. MNOK 21). 2 Unntaksreglene 2.1 Innledning For å motvirke at utvidelsen av rentebegrensningsregelen rammer "ordinære låneforhold" foreslås det å innføre en todelt unntaksregel basert på forholdet mellom egenkapitalandelen i det norske selskapet eller den norske delen av konsernet, og egenkapitalen i konsernet globalt. Unntaket bygger på en presumsjon om at formålet med gjelden ikke er overskuddsflytting når eiendelene i selskapet eller den norske delen av konsernet er lånefinansiert i tilnærmet samme grad som eiendelene i konsernet globalt. Skattedirektoratet er enig i at det bør innføres unntaksregler som i størst mulig grad skjermer forretningsmessig begrunnede låneforhold. Skattedirektoratet ser imidlertid at de foreslåtte unntaksreglene kan bli utfordrende å forvalte i praksis både for skattyter og for skattemyndighetene, dette gjør seg særlig gjeldende for unntaksregel Kommentar til foreslått unntaksmodell Konserndefinisjon I høringsnotatet fremheves det at det er krevende å finne en regnskapsmessig definisjon som passer i alle tilfeller, er robust mot skattemotiverte tilpasninger og samtidig ikke er for vanskelig å administrere.

6 2017/ Side 6 av 8 Skattedirektoratet er enig i dette, og at departementet i lys av høringsinnspillene vurderer avgrensingen av unntaksreglene, og behovet for å fastsette nærmere regler i forskrift. For å påberope seg unntaksregelen må det norske selskapet/den norske delen av konsernet faktisk inngå i et konsernregnskap med ultimat mor, jf. ordlyden i foreslått sktl syvende ledd bokstav a). Skattedirektoratet er enige i denne avgrensningen ut fra kontrollhensyn. Unntaksreglene begrunnes med at noen konsern kan ha høy gjeld av andre grunner enn skattetilpasning. Egenkapitalandelen i konsernregnskapet brukes som mål på hvor høy egenkapitalandel som er forretningsmessig, slik at konsernets gjeld ikke skyldes skattetilpasning. Skattedirektoratet er usikre på om denne forutsetningen slår til i alle tilfeller. Hvilke reguleringer som finnes i morselskapslandet om finansiering og hva som anses som forretningsmessig forsvarlig egenkapital, kan tenkes å variere. Det åpner for tilpasninger dersom det foreligger skjønnsmessige valgmuligheter mht. om selskaper med høy egenkapital skal være med i konsernregnskapet. Høy egenkapital i konsernregnskapet innebærer at de norske selskapene må ha minst like stor egenkapitalandel for å kunne påberope seg unntakene. Dette kan være et insitament til å redusere egenkapitalandelen i andre land og øke egenkapitalen i Norge. Det er videre usikkert om et PE-fond kan være morselskap i konsern etter IFRS. Hvilket selskap som er den ultimate mor får betydning for hvilke selskaper som skal konsolideres i konsernregnskapet. Dersom PEfondet som har foretatt oppkjøpene har høy egenkapital, men ikke anses som morselskap etter IFRS, og de underliggende selskapene er lånefinansiert, vil det ha stor betydning for konsernets egenkapitalandel om PE-fondet inkluderes i konsolideringen eller ikke. Det er uheldig dersom det etter regnskapsreglene kan argumenteres for begge løsninger, slik at det i realiteten kan bli en valgfrihet mht. hvilke selskaper som egenkapitalandelen i de norske selskapene skal sammenlignes med Regnskapsprinsipper Det fremgår av lovforslaget i sktl syvende ledd bokstav a) at for å komme inn under unntaksregelen må selskapet eller innretningen inngå i "et konsernregnskap utarbeidet i samsvar med norsk regnskapslovgivning, IFRS eller regnskapsreglene i et EØS-land". I bokstav b) presiseres det at med konsernregnskap menes "den ultimate konsernspissens konsoliderte regnskap". Etter ordlyden innebærer dette at i de tilfellene den ultimate konsernspiss avlegger regnskap etter USGAAP eller sveitsisk GAAP, vil unntaksreglene ikke kunne benyttes. I BEPS Action 4 Kapittel 7, punkt 123 første punktum uttales følgende: "123. It is recommended that, as a minimum, countries should accept consolidated financial statements prepared under Local Accepted Accounting Principles (GAAP) and the most common accounting standards uses by large listed multinational groups (i.e. International Fiscal Reporting Standards (IFRS), Japanese GAAP and US GAAP)."

7 2017/ Side 7 av 8 En regel som foreslått vil kunne ha en konkurransevridende effekt for norske foretak ved at konsern som benytter f. eks Japanese GAAP eller US GAAP får en strengere skattemessig behandling enn selskap i konsern som benytter IFRS. En slik løsning kan medføre at multinasjonale konsern, som ikke benytter IFRS, vil være restriktiv til å investere i Norge. Skattedirektoratet foreslår at forslaget følger anbefalingene fra BEPS på dette punktet Justeringer Høringsnotatet synes å forutsette at de faktiske tallene for norske selskapers merverdier mv. i konsernregnskapet kan benyttes til justeringene. Norske datterselskap som inngår i større internasjonale konsern, har normalt ikke informasjon om hvordan konsolideringen foretas hos ultimat mor i utlandet. De rapporterer regnskapsdata til morselskapet som foretar konsolideringen. Merverdiene er nødvendigvis heller ikke beregnet på nasjonalt nivå. Det kan derfor være utfordrende for de norske selskapene å foreta justeringene i form av de norske selskapenes andel av merverdier, korreksjon av gjeld osv. Dette kan tenkes å gi dårlig kvalitet på dataene som rapporteres til skattekontoret. Videre forutsettes det i praksis at ultimat mor tar ansvar for å bringe informasjonen om merverdier mv. ned til de enkelte grenene i Norge. De norske selskapene kan være svært små i forhold til store internasjonale konsern. Det kan være mange ledd mellom norsk datter og ultimat mor. Det synes uklart hvordan man i praksis skal kunne påse at merverdiene fra konsernregnskapet benyttes, og at det ikke gjøres en ny og avvikende beregning for å finne frem til justeringstallene for merverdier mv. for norske skatteformål. Når det gjelder foreslått sktl syvende ledd antar vi at det med "avstemmes" i flere tilfeller egentlig menes "omarbeides". Videre bør det presiseres hvordan merverdier i konsernregnskapet skal allokeres til selskapet/innretningen ved beregningen av egenkapitalandel. For de tilfellene det er utsatt skatt på merverdier i konsernregnskapet, antar vi at merverdier før fradrag for utsatt skatt skal legges til balansesummen, og at merverdier etter fradrag for utsatt skatt skal legges til egenkapitalen ved beregningen av egenkapitalandel. Tilsvarende vil gjelde for mindreverdier og utsatt skattefordel. Det fremkommer ikke klart av den foreslåtte lovteksten, og skaper rom for tolkningstvil dersom det ikke presiseres. Hvis et utenlandsk selskap foretar lånefinansiert oppkjøp av et norsk konsern via et norsk holdingselskap, vil kontantstrømmene i de underliggende selskapene kunne benyttes til å betjene holdingselskapets renter og avdrag. Holdingselskapets lånekapasitet påvirkes imidlertid ikke av hvor stor egenkapital eller kontantstrømmer andre konserngrener har. Likevel kan høy egenkapital hos eksisterende grener kunne medføre at unntaksregel 2 kommer til anvendelse, slik at det gis fullt fradrag for holdingselskapets renter, selv om dette selskapet er tynt kapitalisert. Det skal korrigeres for aksjer og tilhørende egenkapital ved eie i flere ledd (pkt justering 4). Omfanget av lånefinansierte oppkjøp inn til Norge er en årsak til at rentebegrensningsregelen ble innført. Skattedirektoratet er enig i at det bør vurderes om det skal justeres også for aksjer mv som ikke inngår i konsern. Dette for å hindre tilpasninger gjennom at norske selskap tilføres egenkapital i form av aksjer som grunnet fritaksmetoden, ikke genererer skattepliktige inntekter.

8 2017/ Side 8 av Økonomiske og administrative konsekvenser Skattedirektoratet slutter seg til Finansdepartementets uttalelse om at de foreslåtte unntaksreglene vil kunne medføre vesentlige administrative byrder for både skattemyndigheter og skattepliktige. Oppfølging og kontroll av reglene vil kreve betydelige ressurser hos skattemyndighetene, samtidig som reglene påfører skattepliktige merarbeid. Vennligst oppgi vår referanse ved henvendelser i saken. Med hilsen Kari-Alice Frønsdal fung. seksjonssjef Rettsavdelingen, foretaksskatt Skattedirektoratet Ragnhild Rømuld Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer