Apropos 2: Sentralitet (Selstad): Apropos 1: Bærekraft og attraktivitet (Sørensen):

Transkript

1 Apropos 2: Sentralitet (Selstad): Apropos 1: Bærekraft og attraktivitet (Sørensen): Det ER mulig Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold Miljøverndepartementets samling for regional planlegging, Arendal juni 2010 Rune Kippersund, regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune

2 Hva er mulig? Å samle hele den politiske bredden fra Rødt til FrP om å bruke regional planbestemmelse for å styre handelslokalisering: 1. Lokalisering og dimensjonering av store handelsetableringer i sentrum og andre områder for handel Etablering av handelsvirksomhet * med et samlet bruksareal på over 3000 kvm eller utvidelse til over 3000 kvm samlet bruksareal er bare tillatt i sentrumssoner og andre områder for handel, slik disse er lokalisert og avgrenset i den til en hver tid gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan, jf. retningslinjene 1-8.

3 2. Forbud mot handelsetableringer langs E18 Det tillates ikke etablering av handelsvirksomhet i et belte på 1 km på hver side av E18. Det er unntak for områder som inngår i sentrumssoner eller andre områder for handel, slik disse er avgrenset i den til en hver tid gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan, jf retningslinjene 1 til 8. Vesentlig unntak: IKEA får mulighet til å etablere seg på Danebo ved E18. Avgjøres av Miljøverndepartementet.

4 Viktige forutsetninger - Fremsynte fylkespolitikere vedtok forbud mot handel langs E18 i forbindelse med motorveibygging for 20 år siden. - Tydelig nasjonal politikk fra kjøpesenterstopp under Bondevik I. - God regional planprosess 2003: Fylkesdelplan for kjøpesentre og sentrumsutvikling. Kommunene var med og tegnet kartene

5 Politisk ønsket revisjon av gjeldende kjøpesenterplan. Press fra utbyggingsinteresser. Fokus på å ta spesifikt opp problemstillingen med store eksterne handelsetableringer. IKEA og andre. Har vi en plan som håndterer slike utbyggingsønsker på en relevant måte?

6

7 Prosess: Mye skryt men streit PBL Fylkesrådmann Planforslag Høring Vedtak Prosjektleder/ fagavdeling Konferanse 1: Start på analyser Prosjektgruppe - samarbeidsaktører Informasjon og dialog Konferanse 2: Ferdige analyser, skisse til plan Turné i høring

8 Oppgaven: Se på behov, mulighet og konsekvenser ved å lokalisere handelsvirksomhet med tydelig regional/landdelsbasert nedslagsfelt utenfor vedtatt senterstruktur som et tillegg til Fylkesdelplanen Analysen: - Handelsetableringer gir størst lokal påvirkning - Kan være kritisk for eksisterende senterstruktur med eksterne etableringer - Nasjonale myndigheter vil videreføre E-18 politikken - Bedre ide å styre handelsetableringer mot byer og tettsteder

9 Robust senterstruktur i Vestfold Apropos 2: Sentralitet (Selstad):

10 Robust senterstruktur i Vestfold

11 ANALYSE - UNDERLAG Reisevaneundersøkelsen (TØI/SINTEF) Befolkning på grunnkretsnivå fra Skien/Porsgrunn til Oslo (ca. 900 soner) med 50 ulike sentra Bedriftsregister på adressenivå Elektronisk vegnett (beregning av transport) Handelsmodellen utviklet ved AsplanViak/ NTNU Relativ trekkraft ut fra omsetning, påvirkning på kjøpekraften (bolig og arbeidsplasser) kombinert med reisemotstand. Teori kontrollert mot praksis. Modellen stemmer i hovedtrekk.

12 Vi reiser i hovedsak kort for å handle

13 Konsekvenser for bysentrene Seminar om etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling

14 Konsekvenser for områdesentrene Seminar om etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling

15 VIKTIG konklusjon i forhold til sentrene: Dimensjoneringen (antall m²) av handelsområder i forhold til nærliggende sentre har stor betydning for i hvilken grad de eksisterende sentrene kan bli svekket Blir handelsområdene store vil konsekvensene for nærliggende eksisterende sentre kunne være betydelige Seminar om etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling

16 Konsekvenser for transport Apropos 1: Bærekraft og attraktivitet (Sørensen): Seminar om etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling

17 Effekt av styrket kollektivdekning Rett lokalisering vil kunne redusere trafikk lokalt. Gal lokalisering vil ikke kunne oppveies med økt satsing på kollektivtrafikk Utvikling av eksisterende senterstruktur vil i større grad muliggjøre realiseringen av økt kollektivandel og gi tydelig effekt på trafikkmengden Seminar om etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling

18 Handelslokalisering som vekstkraft jf. formål: Å styrke den samlede konkurransekraften for Vestfoldbyen Samlokaliseringseffekten gir handelen totalt sett større konkurransekraft på et sted Lokalisering av handel i by og sentre styrker sentrene totalt sett» Plussvirkninger for andre næringer» Impuls til den kreative byen og bylivet Byutviklingsprosesser er krevende å gjennomføre åpenhet for perifere etableringer vil kunne tappe utviklingskraft i sentrene Bransjestyring er i praksis svært vanskelig ERKJENNELSE fra analysene - Alle er tjent med felles spilleregler - Alle ser at en må ha et perspektiv utover kommunegrensene Seminar om etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling

19 Svaret = delvis ny politikk: - Åpne for detaljhandel i større omfang utenfor sentrumssone - i andre områder for handel som er knyttet til senterstrukturen - Regulere omfang gjennom konsekvensutredning og maks bruksareal - Ikke skille mellom detaljhandel og plasskrevende varer på regionalt nivå - Tydeliggjør kommuneplanleggingens ansvar overordnet arealplanlegging - Enda mer vekt på miljøvennlig transport

20 Virkemidler Retningslinjer Planbestemmelse Handlingsprogram Samhandlingsmodell - spille sammen med kommunenes planlegging - vekst på kunnskap og konsekvensutredning felles metodikk

21 Innholdet i retningslinjer og planbestemmelse 1. Overordnet planmessig avklaring Etablering og utvidelse av handelsvirksomhet * skal skje i områder avsatt i kommuneplanens arealdel eller i kommunedelplaner til dette formålet. Det gjelder - sentrumssoner = områder for handel i sentrum slik disse er avgrenset i fylkessenter, regionsentre og områdesentre - lokal- og nærsentre - andre områder for handel Nye områder for handel og områder som transformeres til slike i reguleringsplan eller ved dispensasjoner som ikke er i samsvar med slik overordnet planmessig avklaring, er i strid med den regionale planen for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Generelt unntatt for kravet om slik overordnet planmessig avklaring er handelsetableringer og/eller utvidelser av handelsvirksomhet til inntil 1000m2 samlet bruksareal. For etableringer og eller utvidelser til inntil 3000m2 kan kravet om overordnet planmessig avklaring fravikes ut fra en skjønnsmessig vurdering av virkningen på senterstrukturen.

22 E18 2. Forbud mot handelsetableringer langs E18 I et belte på 1 km på hver side av E18 tillates ikke etablering av eller utvidelse av handelsvirksomhet, med de unntak som fremgår av regional planbestemmelse. Planbestemmelsen: Det tillates ikke etablering av handelsvirksomhet i et belte på 1 km på hver side av E18. Det er unntak for områder som inngår i sentrumssoner eller andre områder for handel, slik disse er avgrenset i den til en hver tid gjeldende kommuneplans arealdel eller kommunedelplan, jf retningslinjene 1 til 8.

23 3. Handel i sentrumssonen Sentrumshandel I fylkessenteret, regionsentre og områdesentre skal det avgrenses områder for handel i sentrum: sentrumssoner. Innenfor sentrumssonene legger den regionale planen for handel og sentrumsutvikling ikke begrensninger på omfanget av etableringer og utvidelser av handelsvirksomhet. Sentrumssonene avgrenses i kommuneplanens arealdel eller i kommunedelplaner. Sentrumssoner skal dimensjoneres og tilpasses senteret, senterets rolle og funksjon. Dette avklares i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan og deres utfyllende bestemmelser. Områder lenger unna enn ca 500 m fra kollektivknutepunkt og/eller torv, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Det må tas hensyn til naturlige avgrensninger og forhold som har betydning for den langsiktige utviklingen av sentrum. 4. Handel i lokalsentre og nærsentre I lokalsentre og nærsentre tillates etablering av handelsvirksomhet med samlet bruksareal inntil 3000 m2. Den samlede utvikling av handel i det enkelte lokalsenter og nærsenter må tilpasses senterets plass i by- og senterstrukturen. Lokalsentre og nærsentre bør avgrenses i kommuneplanens arealdel eller i kommunedelplan.

24 Andre områder for handel 5. Andre områder for handel Andre områder for handel skal avsettes i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan. Områdene skal være knyttet til byer og sentre i senterstrukturen, og dimensjoneres og tilpasses byen eller tettstedene de er knyttet til. Følgende forhold skal vektlegges når det gjelder lokalisering og avgrensning: - dokumentasjon av eksisterende handelsvirksomhet, utviklingen i markedet, vurderinger av mål for handelsvirksomheten og potensial for fortetting - avstand til sentrumssone/sentrum er kort, og innenfor rimelig gang- og sykkelavstand - at området har en hensiktsmessig funksjonell plassering i forhold til eksisterende bebyggelse, og et langsiktig utviklingsmønster for byen/tettstedet - at handelsetablering kan innpasses i en helhetlig og langsiktig arealbruk

25 Kjerne: Metodikk og vurderingsgrunnlag i konsekvensutredning Det skal fastsettes maks tillatt utbygget bruksareal innenfor en bestemt tidsperiode for områdene, slik at handelsetableringer her ikke gir negative konsekvenser for senterstrukturen (jf 6 By- og senterstruktur). Det skal fastsettes maks tillatt utbygget bruksareal for området samlet, og det kan settes begrensninger på størrelsen på den enkelte handelsetablering. Reisemotstand og sentrenes attraksjonskraft legges som grunnlag i analysene av virkningene for senterstrukturen, ut fra den samme faglige tilnærming som ligger til grunn for den regionale planen. Følgende forhold skal vektlegges ved vurdering av påvirkning på senterstrukturen: - Reduksjon av omsetning i senterstrukturen målt som antall år med tapt omsetningsvekst - Om påvirkningen primært er innenfor den aktuelle kommunes egen senterstruktur, eller om det er en betydelig påvirkning over kommunegrensen, og lokale vurderinger - Avstand til sentrum skal virke inn på vurderingen - Andre områder for handel som er innenfor forbudssonen langs E18 skal vurderes særlig restriktivt for å unngå en uthuling av forbudet mot handelsetableringer langs E18.

26 Miljøvennlig transport Ved lokalisering og avgrensing av sentrumssoner, lokalsentra, nærsentra og andre områder for handel skal det legges til rette for miljøvennlig person- og varetransport. Det må tas hensyn til transportsystemets utforming, trafikksikkerhet, kapasiteten i vegnettet og miljøvirkninger av økt trafikk. Sentrumssoner, lokalsentra, nærsentra og andre områder for handel skal ha god kollektivdekning, være tilknyttet overordnet sykkelvegnett og ha et godt utformet transportnett for gående. Ved fastsetting av disse sonene bør det som del av kommuneplanleggingen utarbeides parkeringsnormer med maksimumskrav tilpasset senterets størrelse og funksjon jf. by- og senterstrukturen. Andre områder for handel skal ligge på eller ved en hovedrute innen kollektivnettet. Nærhet til jernbanestasjon (maks 500 meters avstand) eller godsbanegård regnes som et særlig lokaliseringsfortrinn.

27 Andre element Viderefører etablert senterstruktur (regionsentre, områdesentre, lokalsentre & nærsentre) Overgangsregler Handlingsprogram med fokus på planfaglig samarbeid.

28 Larvik

29

30

31

32 Vedtatt senterstruktur Regionsenter Larvik

33 Vedtatt senterstruktur Nærsenter Hvarnes Lokalsenter Kvelde Lokalsenter Helgeroa Regionsenter Larvik -Øya og Nordbyen som avslastningssentre Lokalsenter Tjøllingvollen Nærsenter Østre Halsen Nærsenter Nevlunghavn Områdesenter Stavern

34 Vedtatt senterstruktur Nærsenter Hvarnes Lokalsenter Kvelde Andre områder for handel Avsettes i kommuneplanens arealdel Knyttet til senterstrukturen Konsekvensutredes mht maks bruksareal Lokalsenter Helgeroa Regionsenter Larvik -Øya og Nordbyen som avslastningssentre Lokalsenter Tjøllingvollen Nærsenter Østre Halsen Nærsenter Nevlunghavn Områdesenter Stavern

35

36 Annet område for handel? Sentrumssone Annet område for handel?

37 Annet område for handel? Tilfredsstillende kollektivdekning? Sentrumssone Annet område for handel?

38 Gjennomføring av planen - to eksempler Kommunale planforslag Konsekvensutredningen Krav om samme metodikk og grunnlag som i regional plan. Gravitasjonsmodell og virkning på senterstruktur Vurderinger og politisk behandling i fylkeskommunen

39 Alternativ 1: Frys av sentrumsnær handel. Alternativ 2: 3000 kvm på Pindsle/Hinderveien 3000 kvm på Hegna 3000 kvm til sammen på andre bynære næringsområder Alternativ 3: 6000 kvm på Pindsle-Hinderveien 6000 kvm på Hegna 3000 kvm på andre bynære næringsområder

40 Konsekvensutredning og anbefaling Alternativ 3 kan gi en kritisk utvikling for sentrum med relativt lav forbruksvekst. Alternativ 1 gir for lite avlastning av sentrum, særlig med høy forbruksvekst. Alternativ 2 er mest robust. = rådmannens anbefaling.

41 Politikk Formannskapet i Sandefjord går likevel inn for 6000 kvm på Pindsle/Hegna. Høringsuttalelse, fylkeskommunen: Innsigelse mot mer enn 3000 kvm. Fylkesrådmannen viser til konsekvensutredningen og retningslinjer og planbestemmelse i regional plan...

42 Kommuneplan, 12-års perspektiv Alternativ 1a: kvm på Faret/Torsvang Alternativ 1b: kvm på Faret/Torsvang Alternativ 2: Bare vekst i sentrum

43 Politikk - kommunen Planutvalget i Larvik: I forslaget til bestemmelser til kommuneplanens arealdel er det lagt inn følgende: m2 BRA på Torstvedt/Torsvang/Faret og Kverken m2 BRA på Øya i Stavern utenfor sentrumssonen.

44 Annet område for handel? Sentrumssone Annet område for handel?

45 Politikk fylkeskommunen Enstemmig vedtak i hovedutvalg for plan og areal i fylkeskommunen Det kan avsettes samlet m2 BRA for forretningsformål (nyetableringer og/eller utvidelser) for 12 års perioden i området Torstvedt/ Faret/Torsvang. Det kan avsettes samlet m2 BRA for forretningsformål (nyetablering og/eller utvidelser) på Øya i 12 års perioden. For Stavern er det ikke foretatt konsekvensutredning og nye områder for handel kan ikke tillates.

46 IKEA-saken til avklaring i MD Unntak Danebu Som unntak fra forbudet mot handelsetableringer langs E18 åpnes for at Larvik kommune og Sandefjord kommune i samarbeid får anledning til å avsette et område på tilsammen daa til formål handel på Danebu. Hensikten med unntaket er å gi mulighet for at det på dette området etableres en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt, og uten at dette utvikler seg til et handelsområde med flere virksomheter. Dersom unntak skal gis må reguleringsplan fremmes innen fire år fra tidspunktet for vedtak av regional plan. Krav: - At hensikten med unntaket som del av den regionale planen for handel og sentrumsutvikling vurderes å være oppfylt. - At Larvik/Sandefjord kommune kan legge fram dokumentasjon som sannsynliggjør at eiendom som reguleres til handelsformål med henblikk på å etablere en enkelt større handelsvirksomhet, ikke vil bli solgt eller utleid til annen virksomhet i overskuelig framtid. - At det blir etablert en god kollektivdekning til området Dersom disse forholdene ikke er oppfylt, vil Vestfold fylkeskommune ha innsigelse til plan/ikke gi samtykke til tiltak.

47 IKEA-saken til avklaring i MD Det politiske Vestfold ser på den regionale planen for handel og sentrumsutvikling som et kompromiss? Slår fast de viktige prinsippene. Er villig til å bruke virkemidlene for å styre. Ønsker å være imøtekomme IKEA, også på grunnlag av plansak i 2007 som dispensasjon. Mulig å få et enslig unntak

48 Vi skal videre og gjennomføre handingsprogrammet Har lovet et fagseminar hvert år om temaet Skal videreutvikle en analysemodell som er tilgjengelig for alle kommuner Vi vil evaluere, lage indikatorer på om planen virker etter hensikten En ny planprosess regional plan for bærekraftig arealpolitikk vil påvirke tenkningen