Dramaturgi og estetikk som temaer i veiledning

Transkript

1 Dramaturgi og estetikk som temaer i veiledning Anna-Lena Østern professor em. i fagdidaktikk, kunstfag, Institutt for lærerutdanning, NTNU Trondheim Key note Veiledningskonferansen Høgskolen i Sørøst-Norge, campus Drammen

2 Dette faglige innspillet omfatter følgende Estetikkforståelser av betydning for undervisning og veiledning Å tenke som en dramaturg i undervisning og veiledning Teorien om praksisarkitekturer som rammeverk i veiledning og intervensjon Voksnes transformative læring; dybdelæring; vitenskapens og kunstens forståelsesformer som sammenflettede og komplementære Noen begreper som kan bidra til å peke på hvordan vi samkonstituerer hverandre i læringssituasjoner

3 Estetikk forstått som den form som gir mest mening Det sanselige Det opplevende mennesket Erfaringens betydning Den kroppslige vendingen Etikk og estetikk hører sammen Det multimodale, design Det performative (hendelsen), tilblivelse Intra-aksjon, materialitet Dewey Løvlie Hohr Sheets-Johnstone Rancière, Bourriaud Kress Barad, Deleuze Lenz Taguchi, Sandvik

4 Hvordan kan kunst brukes i læringsprosesser? Darsø foreslår følgende taksonomi: Som dekorasjon Som underholdning Som instrument i teambygging, kommunikasjonstrening, lederskapstrening, problemløsning og i innovasjonsprosesser Kunst integreres i en strategisk prosess av transformasjon som omfatter personlig utvikling og lederskap, kultur og identitet, samt kreativitet og innovasjon. (Darsø, 2004, s. 4)

5 Hvorfor tenke som en dramaturg i veiledning og undervisning?

6 Å gjøre det kjente fremmed Ostranenjie Se verden som ny, finne nye muligheter, forståelser Viktor Sklovskij ( )

7 Det performative, hendelser Tenk undervisning og veiledning som en interaktiv, deltagende teaterforestilling eller performance

8 Som forsker Hva får datamaterialet til å gløde? Hva får deg engasjert?

9 Dramaturgimodell adaptert for didaktisk kontekst (Østern, 2014)

10

11 Dramaturgiske innganger og mellomrom Kropp Rom Tekst (i vår kontekst: det faglige temaet) Tid

12 Anslag- skal samle arbeidsøktens idé, være en «hook» for interessen

13 Dramaturgiske midler som bidrar til interesse og inviterer til medskaping Anslag (tune in, hook) Set up och pay off (plante og høste) Exposisjon (hvem, hva, hvorfor, hvordan) Fortelling (sense of story) Vendepunkter Rytme og variasjon i intensitet Kroppsliggjør læringshendelsen (performativt) Overraskelse, paradoks Mysterium, tomrum Utfordring, motstand Timing Åpne, lukke Tone inn, tone ut Fremoverpek, bakoverpek La timen lande: gjør den til historie gjennom bakoverpek; pek fremover mot neste sekvens hva gjøre neste gang dere møtes.

14 Dramatisk dramaturgi Hvilken dramaturgisk kurve vil du ha? Tenk også montasje og ulike nivåer? Konkret Abstrakt Metaforisk Episk dramaturgi Simultan dramaturgi

15 Valg av uttrykksform och kunnskap om koder Tenk multimodalt Noe moe være kjent- Men Utfordre og utvikle det kjente

16 Læreren som dramaturg tenker: Betydningslag Kunskapsproduserende (konkret, abstrakt/ sanselig, metaforisk) Læreren som designer Læreren som scenograf Læreren skaper sykliske læringsforløp: formende fase och transformerende fase da Vincibroen- som metafor for uteskolens kvaliteter

17 Lærerkropp om å lede undervisning Bevegelse skaper bevegelse Rettethethet i kroppen (intensjonalitet) Kroppslig fokus Øyenkontakt med alle Generøs med ditt eget nærvær Kroppslig dynamikk i vanskelige situasjoner Forberedelser som sitter i kroppen (fra Østern, T.P o. Engelsrud, 2014)

18 Intra-aksjon: lærerteam, kajakk, fjord, luft vind

19 Læreren som scenograf rommets materialitet og agency (Bildene om rom og dramaturgi er fra Øfstis artikkel i Dramaturgi didaktisk kontekst, 2014)

20

21

22 Teorien om praksisarkitekturer og praksisøkologier Se Veiledningspraksiser i bevegelse

23 Praksisarkitektur eksempel, kursoppgaver (Engvik, Østern & Hansen, i prosess)

24 Ordsky: Fagord lærere vgs (Engvik, Østern & Hansen, i prosess) Studiespes. Yrkesfag

25 Ordsky Didaktikkord lærere vgs Studiespes. Yrkesfag

26 Oppgave: Hvordan veilede timeplanlegging? (Engvik, Østern & Hansen, i prosess)

27 Transformativ læring hos voksne Fire muligheter: Justere referanserammer Bytte ut referanserammer Forflytte seg, se fra annen posisjon (nye meningsperspektiver) Tenke på nye, andre måter (change habits of mind) (Mezirow, Illeris, 2000)

28 Cassirers symbolteori med to blikk på kunnskap og læring (Østern, 2017; publiseres i FoUipraksis jubileumsnummer)

29 «Fremtidens skole» i Norge Ludvigsenutvalgets white paper NOU 7 (2014) och NOU 8 (2015)

30 Tid och text; Vilken deep learning? Tenke och resonnere Skape helheter Utforske problem Tema, prosjekt Embodiment Erfaringer Tar tid

31 Referanser (en del av dem) Darsø, L. (2004). Artful creation. Fredriksberg: Samfundslitteratur. Kemmis, S. & Grootenboer, P. (2008). Situating praxis in practice: Practice architectures and the cultural, social and material conditions for practice. I S. Kemmis & T.J. Smith (red.), Enabling Practice, Challenges for Education (s ). Rotterdam: Sense. Lenz Taguchi, H. (2012). Pedagogisk dokumentasjon som aktiv agent. Introduktion till intra-aktiv agent. Malmö: Gleerups. Østern, A-L. (red.) (2014). Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget. Østern, A.-L. & Engvik, G. (red.) (2016). Veiledningspraksiser i bevegelse. Skole, utdanning og kulturliv. Bergen: Fagbokforlaget. Østern, A.-L. (2017). Forskarskolan NAFOL ett flaggskepp för norsk lärarutbildningsforskning? Föreläsning vid högre seminariet Högskolan I Gävle