Årsrapport Med regnskap og årsberetning

Transkript

1 Årsrapport 2016 Med regnskap og årsberetning

2

3

4

5 Innhold 1 ÅRSBERETNING ELEVER/BRUKERE REGIONAL UTVIKLING INTERNE PROSESSER ØKONOMI MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE ANALYSE AV REGNSKAPET STATLIGE STYRINGSSIGNALER HMS-RAPPORT POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER RESULTATER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER RESULTATER OPPLÆRING RESULTATER NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING RESULTATER RESULTATVURDERING KULTUR, IDRETT OG FRILUFTSLIV OG FOLKEHELSE RESULTATER RESULTATVURDERING TANNHELSE RESULTATER RESULTATVURDERING SAMFERDSEL RESULTATER RESULTATVURDERING HOVEDUTFORDRINGER FRAMOVER INVESTERINGER STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER VEDLEGG BMS ØKONOMISKE OVERSIKTER REGNSKAP Utrykt vedlegg: Styringskort med kommentarer for de enkelte enheter finnes i Corporater (BMS Virksomhetsstyring)

6

7 1 Årsberetning Innledning Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem. Systemet er bygd opp med Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for virksomheten. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS, se vedlegg Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende De fem styringsperspektivene er: Elever/Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport

8 1.1 Elever/Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket Opplæring De videregående skolene har mange og nære kontakter med lokalt næringsliv, både på lærer og ledernivå. I Trondheim er dette samarbeidet intensivert gjennom et tettere samarbeid med Næringsforeningen i Trondheim, og det er opprettet et forum for samarbeid skole næringsliv i Trondheim. De videregående skolene i Trondheim er nå medlemmer i Næringsforeningen. Det har gjennom flere år vært et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU på en rekke områder. Universitetsskolesamarbeidet ble etablert i Det er mange spennende utviklingsprosjekter i gang. Det er en klar ambisjon om at gode ideer og tiltak fortløpende deles med de øvrige videregående skolene. Det er framgang på en lang rekke indikatorer knyttet til elevers og ansattes arbeidsmiljø. Læringsresultater for elever i Sør-Trøndelag målt i karakterer ligger på eller marginalt over nasjonalt snitt. Målt gjennomføring i løpet av 5 år er økt til 73 % og ligger nå over nasjonalt snitt. Dette året skyldes økningen økt gjennomføring utenfor Trondheim, mens Trondheim ligger på samme nivå som forrige måling. Det er fortsatt for mange som slutter i løpet av et skoleår, og selv om fraværet går ned, ligger det over gjennomsnittet for landet. Det er stor forsinkelse i gjennomføring av videregående opplæring, og andelen som gjennomfører øker for hvert år ut over 5 år. 85 prosent av ungdommene mellom 16 og 25 år i Sør-Trøndelag var i 2015 enten i videregående opplæring, eller hadde fullført videregående opplæring. Dette er 2 prosentpoeng mer enn nasjonalt (83%). Andelen elever med direkte overgang fra VG2 yrkesfag til læreplass i Sør-Trøndelag har økt de siste sju år, mens andelen elever som var ute av videregående opplæring året etter VG2 yrkesfag har gått ned. Det var i ,4 prosentpoeng færre elever som var utenfor videregående opplæring året etter at de gikk ut av VG2 yrkesfag i Sør-Trøndelag, enn i Andelen elever som hadde direkte overgang fra VG2 yrkesfag til læreplass, lå i ,7 prosentpoeng over nasjonalt snitt. Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging Samarbeid med ulike aktører i næringsliv, kommuner og FoU-aktører om utviklingen av (Sør)Trøndelag skjer på flere nivå. Samkjøring av strategier med Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært naturlig som følge av sammenslåingsprosessen. Regional planstrategi for Trøndelag ble vedtatt av begge fylkesting i juni. Det samme ble planprogrammet for ny fylkesplan for Trøndelag for Vi registrerer som positivt at samarbeidet på nasjonalt nivå mellom de øvrige virkemiddelaktørene (SIVA, Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd) er styrket, og regionalt har samarbeidet som tidligere vært tett og godt. Det samme gjelder for Fylkesmannens landbruksavdeling. Det er gjennomgående god kontakt med kommuner og regionråd om ulike utviklingsoppgaver og veiledning, spesielt på plansiden. Det har vært høring på 19 kommunale planstrategier i Totalt er et betydelig antall saker etter plan- og bygningsloven behandlet: 4 kommuneplaner (2 innsigelser), 11 områdereguleringsplaner (2 innsigelser), 284 Årsrapport

9 detaljreguleringsplaner (17 innsigelser herav 4 bragt til mekling) samt 462 dispensasjonssøknader (frarådet dispensasjon i 78 saker og påklaget 3 vedtak). Fylkeskommunale tilskuddsordninger og aktiviteter innenfor kultur, idrett og jakt/fiske og friluftsliv bidrar til stor og god aktivitet i fylket og sammen med kommunenes betydelige innsats bidrar disse til at Sør-Trøndelag er kåret til landets beste kulturfylke for femte år på rad. Tannhelse Tannhelsetjenesten leverer tjenester i henhold til oppdraget. Ventetiden på behandling i narkose er fremdeles for høy. Årsaken er mangel på anestesikapasitet. De som har behov for akutt behandling har kort ventetid. Det er laget nye rutiner for henvisning for å utnytte kapasiteten bedre. Kollektivtransport 2016 er et rekordår på alle måter når det gjelder antall reisende med kollektivtransport i Sør- Trøndelag. Det er innenfor AtBs tjenestetilbud registrert reisende i 2016, en økning på 4,6% fra November 2016 ble en rekordmåned med nesten 3,5 millioner kollektivreiser i Sør-Trøndelag. Torsdag den 10. november ble det satt ny dagsrekord i antall kollektivreiser med registrerte reiser i Sør-Trøndelag. Målinger viser en stabil og god kundetilfredshet blant kollektivreisende i hele Sør-Trøndelag. Kundetilfredsheten for buss i Trondheim og buss i regionen er i 2016 på uforandret høye nivå som i Kundetilfredsheten for hurtigbåt har i 2016 utviklet seg til å bli spesielt høy. Målt kvalitet innenfor busstilbudet viser at antall fra-kjøringer og antall forsinkelser er de hyppigst forekommende kvalitetsbristene i Trondheim. Årsakene er periodevis manglende busskapasitet som følge av passasjerveksten og veiarbeider som påvirker negativt på sentrale trafikkårer. For regionbussene representerer forsinket avgang og manglende annonsering av holdeplass de hyppigste kvalitetsbristene. Fylkesveier Tilstanden på veidekke går fortsatt i feil retning. I Sør-Trøndelag har 53,6 %, eller km, av fylkesvegene dårlig/svært dårlig dekketilstand, en økning fra 51,3% ved utgangen av Flere veiprosjekter er ferdigstilt i 2016: Fv. 30 Lund bru Fv. 52 Staven - Ugedal Fv. 714 Dolmsundet Fv. 714 Lakselv bru Fv. 715 Bru over Krinsvatn Fv. 715 Mælan bru Fv. 802 Valset Vigdalsmo Fv. 231 Vestråttkrysset rundkjøring Fv. 868 Ladedalen bru I tillegg kommer prosjekter i Trondheim som ivaretas gjennom Miljøpakkesamarbeidet. Her har følgende sentrale prosjekt vært gjenstand for gjennomføring i 2016: Dybdahls veg, Fv 864 Bromstadvegen og Kong Øysteins veg, Singsakerringen 1. trinn, G/S Fv 707 Stormyra Årsrapport

10 Berg, Støyskjerming Østre Rosten, Bratsbergveien/Bård Iversens veg, Holdeplasser Fv Melhus og Malvik. Årsrapport

11 1.2 Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner Samspillet med næringsliv, kommuner, FoU-institusjoner, regional stat og andre samfunnssektorer skjer på ulike måter: - gjennom en rekke etablerte partnerskap - gjennom eierskap og medlemskap, i oppfølging av ulike planer og strategier - gjennom samarbeidsavtaler - gjennom utøvelsen av ulike forvaltningsfunksjoner - gjennom konkrete regionale prosjekter der bidraget både er kompetanse og økonomiske ressurser. De regionale utviklingsmidlene bidrar i ulike spleiselag til å understøtte samfunns- og næringsutvikling som har regional betydning. Tilsvarende skal kulturtilskuddene og finansieringen av fylkeskommunens andel av budsjettene for de profesjonelle kulturinstitusjonene bidra til mange og gode kulturopplevelser og slik også bidra til bolyst og aktiv deltagelse også i det frivillige kultur- og idrettslivet. Kunsthall Trondheim ble åpnet høsten 2016 og midtnorsk filmfond ble fusjonert med filmfondet for innlandsfylkene til ett felles selskap. Filminvest3. Handlingsplan for innovasjon og verdiskaping for 2016 fikk en tydelig innretning og legger føringer for bruken av de regionale utviklingsmidlene. Fylkeskommunen har vektlagt et sterkt samarbeid med næringshagene, både i arbeidet med å mobilisere til forskning og i arbeidet med kompetansekartlegging av framtidig kompetanseog arbeidskraftbehov. Arbeidet med regional strategi for arbeidskraft og kompetanse pågår for fullt og inkluderer nå begge fylkene. I 2016 har STFK vært en av fem fylkespiloter i arbeidet med å kartlegge behov for kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Dette som ledd i regjeringens oppfølging av OECDs skills strategy. Tilgang på god og riktig kompetanse er avgjørende for vekst og utvikling i hele Trøndelag. De videregående skolene og bredt tilfang av utdanningstilbud blir av kommunene derfor vurdert som et vesentlig bidrag til regional utvikling. De videregående skolene, spesielt i distriktet har etablert et svært tett og godt samarbeid med både privat og offentlig lokalt næringsliv. Mange skoler har inngått forpliktende partnerskap med mange bedrifter og institusjoner. Næringslivet brukes aktivt i opplæringa gjennom at elevene bruker ulike bedrifter til praksisnær opplæring gjennom året, og at representanter fra næringslivet bidrar på skolen. Alle de videregående skolene er avhengig av lokalt næringsliv for å kunne gjennomføre faget Yrkesfaglig fordypning (YFF). Tradisjonelt har samarbeidet skole næringsliv vært knyttet til yrkesfagene. Flere skoler har de siste årene jobbet aktivt også med å knytte opplæringa innen studiespesialisering nærmere praksisfeltet/yrkeslivet. Dette særlig med tanke på en kvalitativt bedre karriereveiledning, men også for å utvikle Årsrapport

12 opplæringstilbudet faglig, pedagogisk og metodisk. Næringsliv trekkes også inn i skolen, blant annet gjennom lektor 2 ordningen. Innenfor samferdselsområdet har fylkeskommunen mange viktige oppgaver som må løses for å bidra til god regional utvikling. Strategisk og riktig satsning på veibygging og veivedlikehold er avgjørende for næringslivets vekstmulighet og fremtid. Flaskehalsanalyser, bedre fremkommelighet og god drift både vinter og sommer er helt avgjørende i denne sammenheng. Et økende forfall på fylkesveiene sett opp mot næringslivets økte krav fordrer gode prioriteringer fra fylkeskommunen. Et godt tilrettelagt kollektivtilbud er avgjørende faktor for desentralisert bosetting i fylket. Et godt kollektivtilbud er også avgjørende for at veksten i antall reiser skal tas på andre måter enn ved bil. Skal fylket nå sine ambisiøse klimamål må kollektivtilbudet være fremtidsrettet både med hensyn til drivstoff og brukertilpasning. Årsrapport

13 1.3 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd 2016 har vært et spesielt år for STFKs administrasjon som følge av vedtaket om å slå sammen Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. All utviklingskapasitet er i 2016 rettet inn mot sammenslåingsprosessen, og samordning med administrasjonen i NTFK. Det er etablert delprosjekt- og arbeidsgrupper innenfor alle fagområder i administrasjonen, der hovedoppgaven er å foreslå en ny organisering i Trøndelag fylkeskommune, samt å sørge for at alle administrative system og prosesser er operative fra Dette er et omfattende arbeid, og det er ikke mulig å gi en dekkende beskrivelse i årsrapporten av all aktivitet. Økonomi- og personalsystem Det er helt avgjørende for videre prosess at de tekniske løsninger innenfor økonomi- og personalområdet er operative fra Det er i 2016 fremforhandlet ny avtale med leverandør av Agresso, slik at 2017 kan benyttes til å etablere de tekniske løsningene. Det er etablert et eget prosjekt rundt utvikling og etablering av ny Agressoløsning, og dette prosjektet er gitt høyeste prioritet fra prosjektledelsen for sammenslåingen. IKT og digitalisering Samordning og etablering av nye IKT-løsninger for Trøndelag fylkeskommune er også et av de høyest prioriterte områdene i sammenslåingen. I tillegg til å videreføre det beste av dagens løsninger, benyttes sammenslåingsprosjektet til å etablere nye, fremtidsrettede løsninger både når det gjelder systemdesign og driftsmodeller som for eksempel skyløsning. Digitalisering vil fortsatt være et betydelig satsingsområde i STFK. I 2016 er løsninger for digital postforsendelse til alle digitale postkasser etablert, og STFK er fortsatt blant de offentlige etater i Norge med høyest andel digital postforsendelse. Løsning for digital behandling av søknad om skoleskyss ble tatt i bruk i Hele søknadsprosessen er digitalisert og gir en raskere, sikrer og mer effektiv saksbehandling. Digitalisering vil være et viktig område også i sammenslåingsprossen. Det er allerede etablert nye prosjekt der det skal utvikles løsninger som skal lette det administrative arbeidet i sammenslåingen. Som eksempel kan nevnes digitalisering av ansettelsesprosessen og digital distribusjon og signering av nye arbeidsavtaler for alle ansatte i Trøndelag FK (ca stk.). Miljøsertifisering Arbeidet med miljøsertifisering av alle enheter i STFK har pågått i hele De aller fleste skolene og omtrent halvparten av tannklinikkene ble sertifisert i løpet av året. Målet er å ha sertifisert alle enheter innen sommeren Årsrapport

14 Organisasjon Det aller meste av ressursinnsats innenfor området er kanalisert inn mot sammenslåingsprosessen i Det har vært lagt stor vekt på bred involvering og medbestemmelse i arbeidet, og det er iverksatt en rekke tiltak for å ivareta de ansatte og arbeidsmiljøet i omstillingsperioden, bla: Risikovurdering av arbeidsmiljø under omstilling Omstillingsdokument vedtatt Etablert retningslinjer for overtallighet og innplassering av ansatte Etablert prosedyre ved innplassering av medarbeidere Internkontroll Et system for helhetlig risikobasert internkontroll for STFK ble etablert gjennom et pilotprosjekt i Utrulling av systemet til hele organisasjonen ble igangsatt våren Dette arbeidet ble imidlertid reorganisert som følge av vedtaket om sammenslåing av NTFK og STFK. System for risikobasert internkontroll for Trøndelag fylkeskommune utvikles og etableres på bakgrunn av erfaringene fra pilotprosjektet i STFK. Årsrapport

15 1.4 Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier Generelt om økonomien i 2016 Regnskapet viser følgende hovedtall (i millioner kr): Regnskap 2015 Regnskap 2016 Budsjett 2016 Driftsinntekter , , ,6 Driftsutgifter 4 263, , ,9 Brutto driftsresultat -301,9-386,7-280,8 Motpost avskrivninger -234,7-265,3-265,3 Brutto driftsresultat eks motpostavskr -536,7-652,0-546,1 Eksternt finansresultat 211,9 245,1 347,7 Netto driftsresultat -324,8-406,9-198,4 Internt finansresultat 192,6 303,8 198,4 Regnskapsresultat -132,2-103,1 0,0 Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap for 2016 viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 103,1 millioner kroner. Dette er et godt resultat men noe svakere enn 2015 da mindreforbruket var på 132,2 millioner kroner. Netto driftsresultat endte på 406,9 millioner kroner (8,4 % av driftsinntektene), og ligger dermed godt over anbefalt nivå på 4 % for fylkeskommuner. Sammenlignet med 2015 er dette en forbedring i netto driftsresultat på 82,1 millioner kroner. I resultatet for 2016 er det, på samme måte som i fjor, tatt høyde for overføring av enhetenes mindreforbruk gjennom en avsetning på 60 millioner kroner. Driftsinntektene er om lag 200 millioner kroner høyere enn budsjettert. Skatteinntektene er 33,2 millioner kroner høyere enn budsjettert. Det meste av veksten skyldes at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut store utbytter i Effekten av dette vises i skatteinngangen for Det er viktig å være klar over at merskatteveksten i 2016 bare ga ekstra inntekt for året 2016, og i liten grad vil påvirke nivået på forventede skatteinntekter i 2017 og fremover. Rammetilskudd inklusive netto inntektsutjevning er 18,1 millioner kroner lavere enn budsjettert. Andre inntekter er om lag 185 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette er hovedsakelig økt mva.-kompensasjon (ca. 50 millioner kroner), refusjoner fra NAV (ca. 23 millioner kroner) og diverse refusjoner og overføringer fra stat og kommuner (ca. 84 millioner kroner) med krav til motytelser og som kommer igjen som økte driftsutgifter. Driftsutgiftene er 94 millioner kroner høyere enn budsjettert. Kjøp av varer/tjenester viser et mindreforbruk på 2,1 millioner kroner og overføringer/fordelte utgifter har et merforbruk på ca. 70 millioner kroner. Disse avvikene skyldes delvis overnevnte forhold på inntektssiden. Utgifter til lønns og sosiale kostnader er om lag 26 millioner kroner høyere enn budsjettert. Det er et lite merforbruk på lønnsutgifter på ca. 9 millioner kroner, mens sosiale utgifter er 17,4 millioner kroner høyere enn budsjettert. Årets premieavvik i pensjonsutgiftene utgjør en Årsrapport

16 vesentlig andel av dette med om lag 15 millioner kroner. De siste årene har det vært store svingninger innenfor kalenderåret, og av den grunn ble ikke inntektssiden i budsjettet justert i henhold til de siste prognosene fra KLP og SPK i september Hadde vi fulgt de siste prognosene, ville budsjettavviket ha vært mindre. Erfaring fra de to siste årene viser at vi i framtiden bør justeres budsjettet etter prognosene som kommer på høsten. Med en forbedring i netto driftsresultat på 82 millioner kroner, sammenlignet med 2015 og 208 millioner kroner bedre enn budsjett, har Sør-Trøndelag fylkeskommune fortsatt god kontroll på økonomien. Enhetene har utøvd god budsjettdisiplin og bidratt til det gode resultatet. God skatteinngang og et lavt rentenivå er to andre vesentlige faktorer når resultatet skal forklares. Regnskapsresultatet for 2016 gir rom for å øke avsetningene til fritt disposisjonsfond betydelig. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil da stå bedre rustet til å møte uforutsette hendelser alternativt øke egenfinansieringen på investeringer. Nedenfor vises utviklingen i netto driftsresultat fra 2009 til Eksterne finansutgifter/-inntekter Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 106,2 millioner kroner, fordelt med 8,0 millioner kroner høyere renteinntekter (inkl. byggelånsrenter) enn budsjettert og 91,7 millioner kroner lavere renteutgifter enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavt rentenivå. I tillegg er avdragene 2,8 millioner kroner lavere enn budsjettert. Sør-Trøndelag fylkeskommunes reglement for finansforvaltning sier at vi skal ha en kortsiktig lånefinansiering. Ved revidering av reglementet i sak 118/2015 ble det likevel åpnet for å ta opp lån med løpetid opp til 5 år. Denne muligheten er ikke benyttet i Ingen lån har lengre løpetid enn 2 år. For å oppnå ønsket rentebinding er det gitt anledning til å ta i bruk Årsrapport

17 rentebytteavtaler (SWAP). Dette ble fulgt opp i sak FU 392/14, hvor fylkesutvalget ba fylkesrådmannen om å binde renten på opp til 2,0 milliarder kroner av lånegjelden. Sør-Trøndelag fylkeskommune har over en tid nå budsjettert med høyer renter enn forventet for så å sette av til rentefond differansen mellom faktisk oppnådd rente og budsjettert rente. Rentefondet er en del av disposisjonsfondet, men regnes som bundne midler. Fylkestinget satte opprinnelig et «tak» på rentefondet på 4 % av lånegjelden til enhver tid. Dette er senere endret slik at det er åpnet for å tilpasse rentefondets størrelse til den andelen av låneporteføljen som ikke er sikret. Renten har nå i en lang periode vært lav slik at det har vært mulig å sette av penger til rentefondet. Avsatt beløp pr var 180,1 millioner kroner. Tilpasset de nye reglene er «taket» på rentefondet pr ca. 150 millioner kroner. Det er derfor ikke satt av noe til fondet i Vedlikehold Fylkesvei Det er fortsatt store utfordringer innenfor vedlikehold av vei og skolebygg. Det rammenivå fylkeskommunen har operert med de siste årene til drift og vedlikehold av fylkesvei er på et nivå som generer økt forfall. Tall fra Statens vegvesen viser at det samlede tilskuddsbehovet for å ta igjen forfallet, samt oppgradere veinettet til dagens standardkrav, anslås til kr 2,4 milliarder for Sør-Trøndelag sin del (2013-kroner). MOTIV 1 tallet ligger om lag 200 millioner kroner over gjeldende rammenivå for drift og vedlikehold. Dette forklarer eskaleringen i forfallet og utfordringens karakter. Skolebygg Gjennom Skolebruksplan 3 er det tatt et stort løft med å heve standarden på skolebyggene i Trondheim, Orkdal og Gauldal, for en stor del gjennom nybygg. En sitter likevel igjen med en andel eldre skolebygg hvor oppgradering var/er nødvendig. Investeringsprogrammet forutsettes avsluttet i Det arbeides nå med Skolebruksplan 4 hvor ytterligere skoleanlegg planlegges. Etter hvert som andel nye/oppgraderte skoleanlegg øker ansees behovet for egne investeringsmidler for å ta igjen etterslep å forsvinne. Selv om fylkeskommunen har fått et stort antall nye skolebygg, er det viktig at det avsettes tilstrekkelig midler til vedlikehold for å ivareta verdiene, samt å redusere fremtidig investeringsbehov. Gjeldssituasjonen Samlet lånegjeld var ved slutten av året på millioner kroner. Dette er millioner kroner mer enn ved slutten av fjoråret. Årets investeringsregnskap ble oppgjort med et 1 Modell for Tildeling av Vedlikeholdsmidler. Brukes av Vegdirektoratet for å dokumentere behovet for midler til drift og vedlikehold og til å fordele midler til regionene Årsrapport

18 udekket finansieringsbehov på 24,5 millioner kroner. Dette skyldes i det vesentligste manglende vedtak om finansiering og forsinket tilbakebetaling av utlån. Av fylkeskommunens samlede lånegjeld anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 328 millioner kroner. I tillegg er noen lån vedrørende Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. I tillegg kommer også lån til Fosenvegene AS på 351,9 millioner kroner som gjelder forskottering av bompengeinntekter. Det er også gitt et rentebærende lån til Fylkeshuset AS som pr utgjør 48,75 millioner kroner. Dessuten gis det statlig rentekompensasjon for lån på til sammen millioner kroner som fordeler seg med 961,1 millioner kroner til vei og 297 millioner kroner til skolebygg. Det ble i 2014 og 2015 inngått rentesikringsavtaler med start i januar til april Sikringene har en løpetid på opptil 10 år med sluttdato Merverdiavgiftskompensasjon Fra og med 2014 blir all mva.-kompensasjon fra investeringer ført i investeringsregnskapet og brukes til finansiering av investeringer. Det var i henhold til regnskapsforskriften en trinnvis opptrapping av andelen mva.-kompensasjon som ble overført til investeringsregnskapet fram til År Minimum andel mva.- komp. til dekning av investeringer Totalt bokført mva.-komp. fra investeringer Minimum andel mva.- komp. til dekning av investeringer iht. forskrift Bokført mva.-komp. til dekning av investeringer Bokført andel % ,0 % % ,3 % % ,3 % % ,6 % % ,0 % % ,0 % % ,0 % Pensjonsutgifter Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kommer det i tillegg krav om innbetaling av reguleringspremie. Pensjonspremien og reguleringspremien påvirkes både av lønnsutvikling og G-regulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid, som følge av svingninger i pensjonsutgiftene, er det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Differansen mellom betalt pensjonspremie og pensjonskostnaden kalles premieavvik. Hvis det er innbetalt mer i pensjonspremie enn pensjonskostnaden, er dette et positivt premieavvik som føres som en Årsrapport

19 inntekt i driftsregnskapet og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 7 år (tidligere 10 og 15 år). Hvis avviket er negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles over 7 år (tidligere 10 og 15 år). Dermed oppnås en utjevning av svingningene i pensjonsutgiftene mellom årene. For 2016 er det i løpet av året betalt inn mer i premie enn pensjonskostnaden. Premieavviket er på 39,8 millioner kroner (eks. arbeidsgiveravgift) mot 35,6 millioner kroner i I resultatregnskapet viste sosiale kostnader et merforbruk på 17,4 millioner kroner i forhold til budsjett. Premieavviket utgjør om lag 15 millioner kroner av dette budsjettavviket. De siste årene har det vært store svingninger innenfor kalenderåret, og av den grunn ble ikke inntektssiden i budsjettet justert i henhold til de siste prognosene fra KLP og SPK i september Hadde vi fulgt de siste prognosene, ville budsjettavviket ha vært mindre. Erfaring fra de to siste årene viser at vi i framtiden bør justere budsjettet etter prognosene som kommer på høsten. Sør-Trøndelag fylkeskommune har et akkumulert premieavvik på ca. 304,4 millioner kroner ved utgangen av 2016 (tilsvarende i 2015 var 303,7 millioner kroner). Dette skal amortiseres og kommer som en kostnad i regnskapet de nærmeste årene. Etter en høringsrunde høsten 2013 bestemte Kommunal- og moderniseringsdepartementet at amortiseringstiden på nye premieavvik settes til 7 år. Tidligere premieavvik amortiseres fortsatt over hhv 10 og 15 år. Nedkorting av amortiseringstiden til 7 år vil medføre økte amortiseringskrav (det vil si økt kostnad) for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Pensjonsregnskapet gjøres opp på fellesområdet under regnskapstjenesten. Her blir netto inntekter / kostnader fra avslutningen av pensjonsregnskapet forholdsmessig fordelt på tjenesteområder etter pensjonsgrunnlaget for alle ansatte. I 2016 er det bruk av premiefond, 12,5 millioner kroner som blir fordelt og gir en reduksjon av pensjonsutgifter på de ulike tjenestene. Premiefond Fond for tilbakeført premie og overskudd. Eventuelle midler på premiefond kan brukes til fremtidige premiebetalinger. Dette er midler som ligger hos KLP og ikke i vårt regnskap. Bruk av fond går til direkte reduksjon av fakturabeløp. Årsrapport

20 1.4.2 Økonomi hovedoversikt Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 LN01 Skatt på inntekt og formue LN02 Ordinært rammetilskudd LN03 Skatt på eiendom LN04 Andre direkte eller indirekte skatter LN05 Andre generelle statstilskudd LN06 Sum frie disponible inntekter Sum(L1:L5) LN07 Renteinntekter og utbytte 900: LN23 Gevinst finansielle instrumenter LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN24 Tap finansielle instrumenter LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter Sum(L7:L9) LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk LN12 Til ubundne avsetninger 540,548, LN13 Til bundne avsetninger LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk LN15 Bruk av ubundne avsetninger LN16 Bruk av bundne avsetninger LN17 Netto avsetninger Sum(L11:L16) LN18 Overført til investering Motpost avskrivinger LN19 Til fordeling drift (L6+L10-L17-L18- L19) LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) sum(010:490;520; 590;600:790;830:8 60; 880:890;920; LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0 (L20-L19) Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Regnskap Revidert Opprinnelig Tjenester - alle tall i mill. kroner 2016 budsjett 2016 budsjett Politisk styring og kontrollorganer 35,821 35,494 32, Administrasjon, adm.lokaler 158, , , Opplæring 1 838, , , Tannhelse 138, , , Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7110) 97, ,807 79, Utleie av lokaler og tomteområder 2,585 4,251-2, Konsesjonskraft -3, Fylkesveger 475, , , Kollektivtransport 928, , , Kulturaktivitet 120, , ,874 Sum 3 792, , ,473 Den store forskjellen mellom opprinnelig budsjett og revidert budsjett skyldes bl.a. overføringer av mer-/mindreforbruk ved enhetene fra 2015 til 2016 på 66,305 millioner kroner som ble vedtatt av fylkestinget i sak FT 28/2016, Årsrapport 2015 med årsberetning og regnskap. Revidert budsjett omfatter dessuten ytterligere bruk av mindreforbruk fra 2015 på 132,2 millioner kroner. I tillegg kommer budsjett for avskrivninger på 265,333 millioner kroner som blir lagt inn i juni og desember. Bare på opplæringsområdet utgjør avskrivningene 140,9 millioner kroner og på fylkesveier 104,056 millioner kroner. Årsrapport

21 Hovedoversikt drift I denne tabellen presenteres fylkeskommunens resultat sett i forhold til revidert budsjett. Interne og eksterne finanstransaksjoner som er ført direkte på den enkelte virksomhet ligger i denne oversikten inne i resultat F. Alle tall i 1000 kr Virksomhetsområde Regnskap Rev. budsjett Avvik Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik 8001 Skatt på inntekt og formue Statlige rammetilskudd - Rammetilskudd Inntektsutjevning Regionalutviklingstilskudd Andre statstilskudd - Rentekompensasjon skolebygg Rentekompensasjon vei Belønningsmidler kollektivtransport Motpost avskrivninger A. Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinntekter byggelån Renteutgifter, andre finansutgifter Avdrag B. Netto finansinntekter/utgifter Interne finanstransaksjoner - Bruk av tidl. års regnsk.m. mindreforbr Avsetning til fond Overføring til investeringsregnskapet Overf. til inv.regnskapet, ikke strykbare Bruk av fond C. Netto avsetninger D. Sum overføringer E. Til fordeling drift F. Sum fordelt til drift G. Merforbruk/mindreforbruk Etter at Kommuneproposisjonen for 2017 og Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram ble budsjetterte skatteinntekter, i fylkestingssak 70/2016 Revidert budsjett 2016, økt iht. KS sin prognosemodell med 7,517 millioner kroner. I sak 101/2016 Virksomhetsrapport 1. halvår 2016, ble budsjetterte skatteinntekter, iht. ny prognose fra KS, økt med ytterlige 39,441 millioner kroner. Selv med denne økningen ble sluttresultatet 33,264 millioner kroner over vedtatt budsjett. Differansen mellom budsjettert og regnskapsført inntektsutjevning sees opp imot den økte skatteinngangen. Renteutgifter på 90,437 millioner kroner under budsjett skyldes at det er budsjettert med en høyere rente enn forventet. Det er kalkulert med en rente på 2 % på 2 milliarder av lånemassen (tilsvarende rentesikringsavtalene) og ca. 4 % på resten. Differansen mellom budsjettert og faktisk avsetning til fond skyldes at differansen mellom mer- og mindreforbruk ved tjenesteområdene er avsatt til fond. Fondet er ment å dekke opp overføring av mer-/mindreforbruk fra 2016 til Årsrapport

22 Hovedoversikt fordeling drift Tabellen viser en oversikt over fylkeskommunens samlede virksomhet i 2016, netto resultat. Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Opprinnelig budsjett Revidert budsjett Avvik Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet F. Sum fordelt til drift ) minus 7101 og 7110 Kommentarer til de enkelte tjenesteområdene finnes lenger bak i dette kapitlet. Figuren viser fordeling på de forskjellige tjenesteområdene, regnskap De tjenesteproduserende områdene Tjenesteområdene viser et samlet mindreforbruk på 52,0 millioner kroner. Sør-Trøndelag fylkeskommune har som prinsipp at enhetene får overført et evt. mer- eller mindreforbruk til påfølgende år. Det ble ved slutten av året avsatt 60,0 millioner kroner til disposisjonsfond. De avsatte midlene er beregnet å være med på å dekke overføring av mindreforbruk til Årsrapport

23 Opplæringsområdet Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Skoledrift inkl gjesteelever Tilskudd lærebedrifter Annen oppl.rel. virksomhet Fordelt pensjonsutgift/-inntekt, ikke budsjettert Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat De videregående skolene har i 2016 hatt et mindre-forbruk på 6,1 millioner kroner. Oppsamlet mindre-forbruk per er 0,75 millioner kroner. Seks av skolene har ved årets slutt et merforbruk fra 1,1 millioner kroner til 6,6 millioner kroner. De øvrige femten skolene har med ett unntak, (jfr. kommentar under ressurssentre/prosjekt i opplæringskapittelet), oppsamlet mindre-forbruk. Alle skolene som hadde oppsamlet merforbruk per har mindreforbruk i regnskapsåret 2016 isolert sett. Totalt har disse skolene fortsatt et oppsamlet merforbruk, men dette er redusert med 8 millioner kroner i Dette gjelder Byåsen, Fosen, Guri Kunna, Malvik og Strinda videregående skoler. Tre nye skoler har imidlertid opparbeidet et forholdsvis stort merforbruk i Det gjelder Charlottenlund, Thora Storm og Oppdal videregående skoler. Dette innebærer at 7 skoler har et opparbeidet merforbruk ved årets slutt, (Fosen vgs. har nå et oppsamlet mindre-forbruk på selve skoledriften). Opplæring i arbeidslivet (tilskudd til bedrifter) har i 2016 hatt et merforbruk i forhold til budsjett på ca.14 millioner kroner. Det er flere forhold som forklarer merforbruket. Antall tilskuddsmåneder for basistilskudd 1 (ungdommer) er økt med 5,6 %. Tilskuddssatsen er økt med 8,6 %. For basistilskudd 2 (voksne) har det vært en økning i antall tilskuddsmåneder på 3,9 %, mens basistilskuddet er økt med 20 %. Økningen i tilskuddssatsen synes i hovedsak å være kompensert fra staten, men tildelingen har ikke tatt høyde for den til dels betydelig økning i antall kontrakter de seneste årene. Kombinasjonen av økte tilskuddsmåneder og økte tilskuddssatser har således ført til et til dels betydelig merforbruk. Merforbruket må dekkes fra andre områder innenfor opplæringsområdet. Området sosiale medisinske institusjoner har en merutgift på 7,6 millioner kroner. Avviket skyldes en økning i utbetaling for kjøp av grunnskoleopplæring, bl.a. ble avtalen med Trondheim kommune reforhandlet i 2016 noe som førte til en økning fra 4,7 millioner kroner til 8 millioner kroner på årsbasis. I tillegg ble en ikke anordnet regning fra Trondheim kommune vedr 2015 på 4,7 millioner kroner mottatt og betalt i juni. Årsrapport

24 Tannhelse Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 660 Tannhelse - fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - pasientbeh Fordelt pensjonsutgift/-inntekt, ikke budsjettert Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat Tannhelsetjenesten hadde et merforbruk på 0,659 millioner kroner i Overført mindreforbruk fra 2015 var på 12,025 millioner kroner. Overført mindreforbruk fra 2016 har delvis gått til investeringer i klinikker og utstyr, 8,611 millioner kroner. Det resterende har gått til drift. Fylkesvei Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 72 Fylkesveier Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat SVV oppsummerer at det i 2016 har vært stor aktivitet knyttet til fylkesvegnettet. Året avsluttet med en del større rashendelser og mye arbeid knyttet til opprydding og reparasjoner etter skader. For øvrig rapporterer SVV at det var en krevende ettervinter med høye kostnader knyttet til drift av vegnettet i Trondheim (refusjonsavtalen) og dårlig levert kvalitet på utført arbeid på kontraktene rundt Trondheim. Dette har medført et merforbruk på driftskontrakter mens øvrig drift og vedlikehold viser et mindreforbruk. En del av disse midlene har bindinger for tiltak som skal utføres i SVV har gjennom året holdt igjen en del på vedlikehold, og en del planlagt tilleggsarbeid har ikke gått i bestilling til entreprenør. Kollektivtransport Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 730 Bilruter Fylkesveiferjer Båtruter Transport funksjonshemmede Sporveier og forstadsbaner Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat Regnskapet for kollektivområdet viser et mindreforbruk på 25,076 millioner kroner i forhold til budsjett. Det største avviket kommer fra område båtruter, drift, vedlikehold og Årsrapport

25 oppgradering av infrastruktur, hvor det har vært mindre aktivitet enn tidligere. Dessuten ble budsjettert kapasitetsøkning på strekningen Trondheim Brekstad ikke iverksatt. Kultur Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 740 Bibliotekdrift Kulturminnevern Museer Kunstformidling Kunstproduksjon Idrett Andre kulturaktiviteter Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat På kulturområdet er økonomi på drift og virkemidler under god kontroll. Avvik skyldes i stor grad periodisering og utbetalingsrutiner. Årsrapport

26 1.4.3 Oversikt over bruk av fond Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr ,56 + avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet ,12 - forbruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet ,00 - forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet ,42 Disposisjonsfond pr ,26 Midler på disposisjonsfond fordeler seg slik: Frie ubundne midler , ,76 Avvik mer-/mindreforbruk ved enhet , ,00 Marin sektor , ,37 Rentefond , ,34 FUs disposisjonsfond , ,80 Konsesjonskraft , ,99 NOx-fond , ,00 Samferdselsfond , ,00 Innovasjonsfond 0, ,00 Diverse mindre avsetninger , , , ,26 Regionalt utviklingsfond Regionalt utviklingsfond pr ,88 + avsatt til regionalt utviklingsfond -avsetning til regionalt utviklingsfond 0,00 -renter ,57 - bruk av regionalt utviklingsfond ,00 Regionalt utviklingsfond pr ,45 Regionale utviklingsmidler Avsatte regionale utviklingsmidler pr ,80 - bruk av regionale utviklingsmidler ,00 + avsatte regionale utviklingsmidler - regionale utviklingsmidler ,00 -renter _ ,38 Avsatte regionale utviklingsmidler pr ,18 Budsjettert bruk av regionale utviklingsmidler i 2016: - statlige regionale utviklingsmidler ,00 - renter statlige overføringer ,00 - renter Regionalt utviklingsfond ,00 - Marint utviklingsfond 0,00 - egne midler ,00 Årsrapport

27 Belønningsmidler samferdsel Avsatte belønningsmidler pr ,41 + avsatt i ,89 - forbruk i 2016 _ ,00 Avsatte belønningsmidler pr , Hovedoversikt investeringer Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet KOSTRA-art Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 LN01 Investeringer i anleggsmidler sum(010:490) LN02 Utlån og forskutteringer 520, LN03 Avdrag på lån LN17 Dekning av tidligere års udekket LN04 Avsetninger sum(548:550) LN05 Årets finansieringsbehov sum(l1:l4) LN06 FINANSIERT SLIK: LN07 Bruk av lånemidler LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidler sum(660:670) LN09 Tilskudd til investeringer sum(810:850;880:890) LN10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner sum(700:770) LN11 Andre inntekter sum(600:650;900:905) LN12 Sum ekstern finansiering sum(l7:l11) LN13 Overført fra drift LN18 Bruk av tidligere års udisponert LN14 Bruk av avsetninger sum(940:958) LN15 Sum finansiering sum(l12:l14) Udekket/udisponert = 0 (L5-L15) Årsrapport

28 Kommuneloven fastsetter at fylkeskommunens budsjett skal vedtas for hvert enket år og at budsjettet skal være realistisk. Dette gjelder også investeringsbudsjettet. For at budsjettet for 2016 skulle være mest mulig realistisk økte fylkestinget i desember, sak 113/2016, investeringsbudsjettet med 19,2 millioner kroner for at budsjettet for 2016 skulle samsvare med framdriften på prosjektene. Totalt budsjett for prosjektene er ikke endret i denne forbindelse. Der budsjettet er redusert på grunn av forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Investeringene viser et mindreforbruk på 81,6 millioner kroner i forhold til revidert budsjett. De største avvikene er på fylkesveier med et mindreforbruk på 85,0 millioner kroner og Årsrapport

29 skolebygg som har et merforbruk på 11,0 millioner kroner. For nærmere omtale av mer- og mindreforbruk i forhold til de enkelte prosjektenes budsjetter vises det til kap. 9 Investeringer. Enkelte prosjekter bør nevnes spesielt: De videregående skolene Thora Storm vgs. Thora Storm vgs. er ferdig og ble tatt i bruk i februar 2015 iht. plan. Totalt mindreforbruk i forhold til budsjett er på 8,13 millioner kroner. Heimdal vgs. Fylkestinget fattet i sak FT 15/2016 nytt vedtak med total budsjettramme på millioner kroner inkludert Kolstad Arena. STFK har inngått utbyggingsavtale med det heleide selskapet Kolstad Arena AS for utbygging av hallen, hvor selskapet finansierer samlet 220 millioner kroner av budsjettrammen. Prosjektet ferdigstilles medio Malvik vgs. tilbygg/flerbrukshall SBP4 Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging og utvidelse av Malvik vgs. med idrettshall. Investeringsramme var 148,6 millioner kroner, eks. bidrag fra andre investeringsprogram. Byggearbeidet startet i juni 2014 og ble ferdigstilt til skolestart Det er senere, i sak FU 122/15 vedtatt en tilleggsbevilgning på 42,3 millioner kroner inkludert tidligere bevilgede planleggingsmidler på 0,4 millioner kroner til utvikling av planlagt fremtidig opplæringstilbud. Del 2 av utbyggingen ved Malvik vgs. innbefattet rivning av gammelt bygg og oppføring av nytt funksjonelt bygg på ca m² bruttoareal. Ferdigstilt våren Fylkesutvalget har i sak FU 34/2016 vedtatt en ny tilleggsbevilgning på 26 millioner kroner for tiltak for forsterket tilbud til elever med autismespekter med 10 skoleplasser ferdigstilt til skolestart august Prosjektet er også tilført midler fra rammebevilgning Teknisk oppgradering og Bedre skolebygg, til sammen 20,5 millioner kroner. I tillegg har økte kostnader på 1,9 millioner kroner grunnet ny norm på flerbrukshaller generert 3 millioner kroner i økt støtte fra spillemidlene. 1,9 millioner kroner av den økte støtten tilføres prosjektet til dekking av merkostnadene. Samlet prosjektramme for byggetrinn 1, 2 og 3 utgjør 240,3 millioner kroner. Trondheim fagskole v/byåsen vgs. Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av ny fagskole samlokalisert ved Byåsen vgs. Vedtatt ramme er på til sammen kr 99,60 millioner kroner inkluderer ekstra bevilging til spesialutstyr. Skolen er ferdig og tatt i bruk iht. planen våren Fylkesveier Investeringsbudsjettet for fylkesveier ble i sak FT113/2016, ut fra mottatte prognoser, økt med 27,5 millioner kroner. Hvis vi ser bort fra denne økningen er det et mindreforbruk på 57,5 millioner kroner. Dette skyldes forskyvning av prosjekter i tid. En del prosjekter er avsluttet og vil bli lagt fram til budsjettbehandling for fylkestinget i juni Årsrapport

30 Kollektivtransport Sandmoen utvidelse av bussdepot Det ble i FT122/16 gitt adgang til å erverv av tilleggstomt på Sandmoen for utvidelse av bussdepot. Sandmoen skal utvikles primært som depot for gassdrevne busser. Kjøp av tilleggstomt er utført. Finansiering av kjøpet er hentet fra FT 117/10 vedtak for finansiering av Bussdepot Øst. (iht. saksfremlegget for vedtak FT122/16). Sorgenfri bussdepot etablering av nye frittstående dieseltanker Tankene kan flyttes til nytt depot, når nytt depot er klart. Finansiering av kjøpet er hentet fra FT 117/10 vedtak for finansiering av Bussdepot Øst. (ihht saksfremlegget for vedtak FT122/16). Superbussdepot Granåsen Mulighetsstudie fase 1 Det er foretatt skissestudie for å se på muligheten for etablering av superbussdepot i området Granåsen. Videre utarbeidelse og vurdering av tiltak skal behandles videre. Finansiering av mulighetsstudiet er hentet fra FT 117/10 vedtak for finansiering av Bussdepot Øst. (ihht saksfremlegget for vedtak FT122/16). Figuren nedenfor illustrerer hvordan investeringene fordeler seg på de forskjellige områdene. En relativt stor andel av investeringene på fylkesveinettet, totalt 354,215 millioner kroner, er finansier av andre: - Bompenger, store fylkesveianlegg, 272,115 millioner kroner - Bompenger, Miljøpakken, 45,7 millioner kroner - Tilskudd fra staten til skredsikring, 33,0 millioner kroner - Tilskudd fra Siemens AS til Ladedalen bru, 0,9 millioner kroner - Gave, 2,5 millioner kroner Dette utgjør til sammen 46 % av investeringene på vei. Årsrapport

31 1.5 Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Fylkeskommunen skal være en trygg, utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte Omstilling 27. april 2016 vedtok fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag å søke stortinget om å slå sammen de to fylkene. Stortinget gjorde sitt vedtak om sammenslåing i juni Arbeidet med å slå sammen de to fylkeskommunene ble igangsatt for fult i mai 2016, og er organisert som ett stort prosjekt med bred involvering av ansatte og tillitsvalgte både i nord og sør. Av overordnede milepæler i arbeidet i 2016 kan nevnes: Fylkestingene vedtar å søke Stortinget om sammenslåing 27. april Stortinget vedtar sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylker 8. juni Fellesnemnda for Trøndelag Fylkeskommune konstitueres 22. juni Prosjektleder for sammenslåingen og fremtidig fylkesrådmann i Trøndelag FK tilsettes i fellesnemnda 6. oktober Overordnet administrativ organisering av Trøndelag fylkeskommune presenteres 22. desember Arbeidet i sammenslåingsprosjektet har i all hovedsak dreid seg om to hovedområder så langt: Beskrive den fremtidige organiseringen og oppgaveløsningen i Trøndelag fylkeskommune Etablere løsninger som gjør at Trøndelag fylkeskommune er operativ fra Det er et omfattende arbeid som er igangsatt, men fremdriften er i henhold til plan og de milepælene som ble satt for arbeidet i 2016 er nådd. Det har vært lagt stor vekt på å ivareta de ansatte i prosessen og å sikre at nødvendig kompetanse beholdes i organisasjonen. Det er derfor etablert en del prinsipp som skal sikre de ansatte i omstillingsperioden, som feks at ingen skal miste arbeidet som følge av sammenslåingen, og at ingen skal være nødt til å skifte arbeidssted for å beholde jobben Likestilling Et delmål i arbeidsgiverpolitikken er at vi skal sikre en mangfoldig sammensetning av medarbeidere. I vedtatt arbeidsgiverpolitikk for står det at fokus spesielt skal være på: stimulere mangfoldig og inkluderende rekruttering fremme likeverd ved å ha gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter for alle grupper medarbeidere hindre utstøting fra arbeidslivet og ha jobbtilbud til ulike grupper arbeidstakere aktivt motvirke rasisme og diskriminering i arbeidslivet Årsrapport

32 Ansatte Pedagogisk personale i videregående skoler er fylkeskommunens største yrkesgruppe. Innen noen utdanningsprogram gjenspeiles situasjonen i arbeidslivet for øvrig; flere kvinner på helse- og sosialfag og flere menn på bygge- og anleggsfag og teknikk og industriell produksjon. Det er god kjønnsmessig balanse i skolene blant det pedagogiske personalet. For øvrig personale i skolen er fordelingen nokså lik 2015, en liten økning i antall kvinner og en liten reduksjon i antall menn. Ansatte Årsverk Kvinner Menn Kvinner Menn Andel i % Årsverk Andel i % Årsverk Andel i % Årsverk Andel i % Pedagogisk personale m/ledere 737,8 51,7 688,3 48,3 748,9 52,7 672,6 47,3 Andre ansatte i skolene 307,2 68,6 140,6 31,4 323,6 70,3 136,6 29,7 Tannhelsetjenesten 152,9 86,6 23,6 13,4 161,6 87,7 22,6 12,3 Øvrige enheter/sentraladm. 165,1 55,0 135,1 45,0 166,5 54,7 138,1 45,3 Sum alle enheter 1369,5 58,0 991,2 42,0 1409,2 59, ,8 Ledere I toppledelsen er fordelingen mellom kvinner og menn 40/60 %. For rektorer er fordelingen 52 % kvinner og 48 % menn, mens for assisterende rektorer viser fordelingen flest menn med hele 67 %. For enhets- og faglederne viser tabellen en fordeling mellom kvinner og menn på 67 % kvinner og 33 % menn. Kvinneandelen totalt for ledere har økt fra 36 % i 2005 til 45 % i 2015 og videre til 49 % i Ledere Kvinner Menn Kvinner Menn Antall Andel Andel Andel Andel Antall Antall *Antall i % i % i % i % Toppledelse Rektorer Ass. rektorer Andre enhets- og fagsjefer Fagledere vg. skole Alle ledere *Prosjektleder Trøndelag inngår i toppledergruppa Årsrapport

33 Lønn Tariffavtalen har tre ulike tilnærminger for fastsetting av lønn. I kapittel 4 (lærere og de fleste andre ansatte) skjer lønnsendringene gjennom en kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger, med hovedvekt på sentrale reguleringer. I kapittel 3 (ledere) og 5 (tannleger, rådgivere) skjer all lønnsregulering lokalt. Tabellen under viser at i kap.3 ledere, har det vært en økning i kvinners lønn i prosentvis andel av menns lønn fra 98,4 til 99,2 fra 2012 til 2015, mens det i 2016 var en liten nedgang til 96,5 %. Gjennomsnitt årslønn pr forhandlingskapittel Kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns lønn Kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns lønn Kap. 3 ledere , ,5 Kap. 4 pedagogisk * , ,8 Kap. 4 andre , ,7 Kap. 5 tannleger * , ,1 Kap. 5 andre , ,1 * Ekskl. bonus og funksjonstillegg Gjennomsnittlig stillingsstørrelse For kvinner har gjennomsnittlig stillingsstørrelse endret seg i positiv retning fra 81,6 % i 2008 til 86,7 % i Tallene for 2016 viser samme nivå som i 2015, 86 %. Tabellen under viser at gjennomsnittlig stillingsandel for både kvinner og menn er uendret fra 2015 til Gj. snitt stillingsandel i prosent Kvinner Menn Kvinner Menn Pedagogisk personale Servicepersonale i skole Tannhelsepersonale Sentral enhet Totalt Gjennomførte tiltak Elektronisk søknadssystem: Gjennom det elektroniske søknadssystem for ledige stillinger kan vi ta ut samlet statistikk når det gjelder antall søkere til ledige stillinger, fordelt på kjønn, utenlandsk opprinnelse, nedsatt funksjonsevne og søkere som krever fortrinnsrett til stillinger (mulig feilkilde er at søkerne må selv krysse av for dette). Når det gjelder søknader mottatt i 2016 viser tallene at av de til sammen søknadene vi mottok i fjor (6536 i 2015) var 3885 fra kvinner (66,5 %). Tallene viser også at det var 402 Årsrapport

34 interne søkere. Av søkerne til utlyste stillingene var det 47 som krevde fortrinnsrett - noe som blant annet kan ha sammenheng med økt fokus på uønsket deltid og oppfordringen om å søke ledige stillinger. Statistikken viser også at vi blant søkerne hadde 270 søkeren med utenlandsk opprinnelse (tilsvarende tall for 2014 var på 259 og 2015 var på 345) og 8 med nedsatt funksjonsevne (tilsvarende tall for 2014 var på 47 og 2015 var på 37). Fra 1. september ble det opprettet en felles stillingsbank for Trøndelag. Alle enheter som har behov for å lyse ut en stilling må sjekke stillingsbanken før eventuell utlysing internt eller eksternt. Heltidskultur: I årets lønnsoppgjør var det et prioritert ønske fra KS, støttet av medlemmene, å gjøre endringer i Hovedtariffavtalen for å gjøre avtalen til et verktøy for å støtte opp om og fokusere på det lokale arbeidet med heltidskultur. I kapittel 1 2, okt er det presisert at det skal utarbeides lokale retningslinjer. Videre er nå koblingen til uønsket deltid helt ute og fokuset er endret fra uønsket deltid til heltidskultur, ref. vedlegg 2 i HTA Diskriminering Gjennomførte tiltak Rekruttering: I tilsettingsreglementet er det tatt med følgende avsnitt: «Hvis noen av søkerne til en stilling oppgir å være funksjonshemmet/yrkeshemmet eller har innvandrer-minoritetsbakgrunn skal det alltid innkalles minst en funksjonshemmet/ yrkeshemmet søker og en søker med innvandrer-/minoritetsbakgrunn til intervju, dersom søkeren er kvalifisert til stillingen.» I alle stillingsannonser er det en fellestekst som bl.a. gjengir målsettingen om å ha balansert alders- og kjønnssammensetning og flere med etnisk minoritetsbakgrunn Etisk standard Sør-Trøndelag fylkeskommune har etiske retningslinjer som gjelder både politikere og ansatte. Etiske problemstillinger omhandles også i arbeidsreglement og varslingsrutinene, forskrift om offentlig innkjøp og andre styrende dokumenter. Reviderte etiske retningslinjer ble vedtatt i desember Systematisk etisk refleksjon prioriteres opp blant STFKs ansatte og politikere Sykefravær Se kap. 1.8 HMS-rapport. Årsrapport

35 1.6 Analyse av regnskapet Hensikten med analysen er å gi en beskrivelse av hva regnskapet forteller oss om fylkeskommunens økonomiske stilling. I hvilken grad forteller de økonomiske resultatstørrelsene det reelle bildet? Den beste metoden for å vurdere svekkelse eller styrking av realøkonomien er å se på bevegelser i resultatstørrelsene over tid Finansieringsanalyse FINANSIERINGSANALYSE LØPENDE VIRKSOMHET Løpende inntekter Skatter Rammetilskudd (inkl inntektsutjemning) Andre inntekter (inkl. renteinnt. eks byggel.renter) Sum løpende inntekter Løpende utgifter Driftsutgifter Renteutgifter Sum løpende utgifter A. Løpende virksomhet netto Investeringer Investeringsinntekter Investeringsutgifter B. Sum netto investeringer FINANSIERINGSVIRKSOMHET Innlån Nye eksterne lån 0 1 Ubrukte lånemidler 0 Ekstraordinære avdrag Kjøp av aksjer Salg av aksjer Byggelånsrenter Avdrag eksterne lån Endring innlån Utlån Avdrag utlån Nye utlån Endring utlån C. Netto finansieringsvirksomhet A+B+C= Endring arbeidskapital Årsrapport

36 Driftsregnskapet Inntektssiden (Tall i mill. kr) % endring 15/16 Skatter ,6 Rammetilskudd ,0 Andre inntekter ,5 Sum inntekter ,5 Andre inntekter består av: (Tall i mill. kr) % endring 15/16 Brukerbetaling 67,9 70,2 69,8 75,4 71,9 67,2-6,6 Salgs-og leieinntekter 125,2 123,0 121,0 133,5 139,2 157,4 13,1 Merverdiavgiftskompensasjon 237,5 194,6 345,9 136,0 150,0 163,5 9,0 Sykelønnsrefusjon 52,7 59,1 51,8 54,6 55,3 64,2 16,1 Andre refusjoner 167,4 200,8 249,1 264,6 290,5 325,4 12,0 Konsesjonskraft * 12,6 11,4 10,3 7,3 Andre overføringer fra staten 280,4 286,7 307,7 367,4 399,1 411,5 3,1 -herav regionalutviklingstilskudd 83,0 79,6 84,6 60,9 56,6 59,4 5,0 Overføringer fra andre 0,1 0,4 1,4 1,4 3,1 0,9-70,6 Renteinntekter 16,7 19,8 7,5 10,1 27,1 19,9-26,6 960,5 966, , , , ,1 6,5 * Fra 2015 føres konsesjonskraft brutto. De forskjellige elementene finnes igjen under driftsutgifter, 10,627 millioner kroner og salgs- og leieinntekter, 14,602 millioner kroner. Netto inntekt av konsesjonskraft var i ,975 millioner kroner. Utgiftssiden (Tall i mill. kr) %endring 15/16 Driftsutgifter (eks. avskrivninger) ,6 Renteutgifter , ,3 Investeringsregnskapet I 2016 har Sør-Trøndelag fylkeskommune hatt investeringsutgifter på 1 462,44 millioner kroner. Revidert budsjett var på 1 544,03 millioner kroner. Det er innbetalt egenkapitaltilskudd til KLP på 4,58 millioner kroner. Investeringsinntektene på 589,3 millioner kroner består av: - Overføringer fra staten på 33,0 millioner kroner - Andre overføringer på 3,4 millioner kroner - Refusjoner på 546,7 millioner kroner hvorav - 228,6 millioner kroner er mva.-kompensasjon - 138,4 millioner kroner er bompenger til Fosenvegene - 133,7 millioner kroner er bompenger til «Lakseveien» - 45,7 millioner kroner er bompenger til fylkesveger i Miljøpakken - 0,3 millioner kroner er refusjon fra Gjensidige forsikring AS - Salgsinntekter på 6,2 millioner kroner Årsrapport

37 Resultatvurdering Overskudd av løpende virksomhet hadde en topp i 2010, men gikk så jevnt nedover de neste årene, med en kraftig reduksjon fra 2012 til I 2014 var overskuddet igjen oppe på samme nivå som i Det har vært en ytterligere økning både i 2015 og Netto investeringer hadde en topp i 2013, gikk ned i 2014 og 2015 for så igjen å øke i Tallene for 2012 og 2013 mangler den bompengefinansierte andelen av fylkesveinettet. Denne utgjorde 82,6 millioner kr i 2012 og 81,1 millioner kr i Dette er inkludert i tallene for de senere årene, noe som betyr at netto investeringer i realiteten ble halvert fra 2013 til Innlånene har økt hvert år etter 2008, bortsett fra i Den regnskapsmessige endringen fra år til år kan være noe misvisende da budsjetterte låneopptak de siste årene er gjort delvis det påfølgende år. Regnskapet for 2015 ble gjort opp med udekket finansiering av investeringer på 651,6 millioner kroner. Dette skyldes i det vesentlige manglende låneopptak fra lånefondet og ble dekt av økt låneopptak i Regnskapet for 2016 er gjort opp med udekket finansiering på 24,5 millioner kroner. 19,6 millioner kroner av dette skyldes forsinket tilbakebetaling fra Kolstad Arena AS. Lånet er tilbakebetalt i mars Utlånssiden gjelder lån til Fosenvegene AS på 49,409 millioner kroner som gjelder forskottering av bompengeinntekter, 19,6 millioner kroner til Kolstad Arena AS og 27,7 millioner kroner til STFK Eiendom AS. Dessuten er tilskudd på 13,622 millioner kroner til Trondheim Bussterminal AS omgjort til ansvarlig lån. 8,6 millioner kroner er feilført utlån til Hitra kommune. Regnskapsførte avdrag er på 221,1 millioner kroner, 187,8 i driftsregnskapet og 33,3 i investeringsregnskapet, mens avskrivningene er på 265,3 millioner kroner. Beregnet minste tillatte avdrag etter Kommunelovens 50 nr. 7 er 138,5 millioner kr. Dette betyr at årets avdrag er godt innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag. Avskrivninger over faktiske avdrag kan bety at en ikke setter av tilstrekkelig midler til dekning av kapitalslitet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2016 betalt avdrag en del lavere enn avskrivningene. Årsrapport

38 Korrigering av regnskapet for analyseformål Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift bør redusere driftsutgiftene og mva.-kompensasjon tilhørende investeringsutgifter (gjelder ) bør tas ut fra driftsinntektene. Dersom dette gjøres vil vi for årene 2012 til 2016 få endring i netto driftsresultat i % av driftsinntektene slik: (Tall i mill. kr) Driftsinntekter , , , , , ,4 Driftsutgifter 3 441, , , , , ,7 Brutto driftsresultat -329,3-234,5 43,6-190,4-301,9-386,7 Motpost avskrivninger -125,2-146,6-176,2-207,6-234,7-265,3 Brutto driftsresultat eks motpostavskr -454,5-381,1-132,7-398,0-536,7-652,0 Eksternt finansresultat 150,8 280,6 204,6 212,0 211,9 245,1 Netto driftsresultat -303,7-100,6 72,0-186,0-324,8-406,9 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 8,1 % 2,6 % -1,7 % 4,4 % 7,1 % 8,4 % Årets premieavvik -19,8-62,1-44,7-85,3-40,6-45,4 Amortisering tidligere års premieavvik 14,1 16,1 22,3 26,8 38,9 44,7 Mva.-kompensasjon investering -159,1-111,6-211,8 0,0 0,0 0,0 Korrigert netto driftsresultat -138,9 57,1 306,2-127,5-323,1-406,3 Korrigerte driftsinntekter , , , , , ,4 Korrigert netto driftsresultat i % av driftsinntektene 3,8 % -1,5 % -7,6 % 3,0 % 7,1 % 8,4 % I årene 2014 til 2016 er mva.-kompensasjon investering ført direkte i investeringsregnskapet og det er derfor ikke aktuelt med korrigering for dette her. Sør-Trøndelag fylkeskommune var i 2012 og 2013 ganske langt fra anbefalt nivå for netto driftsresultat i % av driftsinntektene. Dette bedret seg noe i I 2015 og 2016 ligger vi over anbefalt nivå som nå er justert til 4,0 % Likviditet I 2016 har fylkeskommunens likvider vært plassert i bank. Plassering i rentebærende papirer er ikke benyttet. Likviditeten har vært positiv hele året, dvs. at vår trekkrettighet ikke er benyttet. Årsrapport

39 1.6.3 Garantiansvar Tall i mill. kr Prosjekt Saldo Saldo Saldo Saldo Saldo Saldo Saldo Trøndelag bomveiselskap (E6 øst) 825,0 825,0 825,0 825,0 825,0 825,0 825,0 Hitra, Frøya Fastlandsforbindelsen (Byggelån) Kraftutbygging i fylket 0,4 Torvkvartalet - kjøp/utbygging av Futurum 30,1 28,7 27,3 25,8 25,4 Olavsfestdagene i Trondheim 1,5 1,0 1,0 0,0 Diverse mindre garantier 3,9 Trøndelag Folkemuseum, Adm.bygg Sagvollen 3,7 3,5 3,3 3,1 2,9 2,7 Trondheim Bussterminal AS/Tverrforbindelsen AS 9,3 16,0 16,0 16,0 16,0 16,0 Trondheim Bussterminal AS, utvidet lånegaranti FT 47/16 9,0 Kolstad Arena AS, flerbrukshall Kolstad Arena 90,0 Sum garantiansvar 860,9 867,7 872,8 870,1 869,5 843,9 942, Lånefondet Fylkeskommunens innlån er i all hovedsak organisert i et lånefond. Lånefondet fungerer i praksis som en bank i fylkeskommunen, hvor alle utlån til de forskjellige investeringsformål er samlet. Finansiering av lånefondet gjøres i sertifikat- og obligasjonsmarkedene hvor kapitalbehovet og kapitalmarkedenes betingelser, sammen med fylkeskommunens finansstrategi, avgjør hvilke praktiske tilpasninger som blir gjort. Ved utgangen av 2016 hadde lånefondet totale utlån på millioner kroner. Samlet låneopptak og benyttet likviditet i 2016 er millioner kroner, mot i Det vil si en økning på 589 millioner kroner i Renten på utlån fra lånefondet er beregnet til 1,71 % i gjennomsnitt for Samlede innlån pr er millioner kroner, millioner kroner mer enn pr Årsrapport

40 Innlånene i lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2016: Lånenummer Saldo pr (1000 kr) Rente pr Neste renteregulering Forfall Obligasjonslån Danske bank NO ,130% 1) SEB NO ,294% 2) Danske bank NO ,460% 3) Danske bank NO ,664% 4) DNB NO ,547% 5) DNB NO ,458% 6) SEB NO ,515% 7) Swedbank NO ,500% 8) Sertifikater SEB NO ,310 % Danske bank NO ,310 % DNB NO ,224 % SEB NO ,200 % DNB NO ,243 % Danske bank NO ,240 % DNB NO ,207 % Danske bank NO ,560 % Danske bank NO ,470 % Sparebank1 NO ,315 % Danske bank NO ,300 % Sum )3 mnd Nibor + 0,150% 5)3 mnd Nibor + 0,387% 2)3 mnd Nibor + 0,174% 6)3 mnd Nibor + 0,338% 3)3 mnd Nibor + 0,280% 7)3 mnd Nibor + 0,365% 4)3 mnd Nibor + 0,474% 8)3 mnd Nibor + 0,350% Årsrapport

41 Fylkeskommunen har pr følgende rentesikringsavtaler: Dette gir en markedsverdi pr i vår disfavør på kroner Årsrapport

42 1.7 Statlige styringssignaler Staten gir gjennom en rekke styringsdokumenter mange signaler og føringer til kommunesektoren, først og fremst gjennom kommuneproposisjonen og gjennom statsbudsjettet som ferdigstilles i oktober og behandles i desember før budsjettåret. I tillegg styrer staten gjennom lover og forskrifter. I 2016 er det bl.a. gitt følgende signaler som har fått eller vil få betydning for fylkeskommunene direkte eller gjennom vår rolle som regional utviklingsaktør: Regionreform: I juni 2016 la regjeringen frem Meld. St. 22 Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Her anbefales det bl.a. å redusere dagens 19 fylker til ca. 10 regioner. I meldingen følger også regjeringen opp Stortingets bestilling om å vurdere overføring av nye oppgaver og funksjoner til det regionale folkevalgte nivået. Stortingets vedtak i saken om «regionmeldingen» innebar ingen særlig endring i oppgaveporteføljen til (de nye) regionene. Regjeringen er imidlertid tydelig på at en forutsetning for å overføre nye oppgaver og funksjoner til det regionale nivået, er at fylkeskommuner slår seg sammen og danner større regioner. Trøndelag er først ut når det gjelder å danne en større region, og har signalisert i flere sammenhenger at vi er rede til å ta på oss nye oppgaver. Våren 2017 kommer en ny melding som tar for seg endelig regioninndeling og videre prosess omkring eventuell overføring av oppgaver. Endring i kostnadsnøkkel for båt og ferge: Møreforsking Molde har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdert endringer i delkostnadsnøkkelen for båt og ferje i inntektssystemet for fylkeskommunene. Målet var å finne en delkostnadsnøkkel som er bedre egnet til å fange opp variasjoner i utgiftsbehovet mellom fylkeskommunene, og som i større grad er basert på objektive kriterium. Foreløpige beregninger viser at en samlet Trøndelag fylkeskommune potensielt kan tape millioner kroner på de nye kostnadsnøklene. Rapporten vil bli gjenstand for innspillsrunder våren 2017, og eventuelle endringer i kostnadsnøklene vil bli lagt frem i kommuneproposisjonen for Regionale utviklingsmidler KMD har for 2017 spisset innsatsen. Hovedfokus er økonomisk omstillingsevne og prioritering av bedrifts- og næringsretta tiltak. Det legges sterk vekt på å gjøre omstilling for bedrifter lettere på kort sikt og bygge evne til omstilling i bedrifter, næringsmiljø og lokalsamfunn på lang sikt. Et nytt mål- og budsjettsystem bidrar til et klart skille mellom distrikts- og regionalpolitikk. Nytt fra 2017 er at KMD i sine tildelingsbrev til fylkeskommunene øremerker beløpsrammer til delmålene innen de to hovedmålene. Dette innebærer bl.a. at bevilgningen som skal videreføres til Innovasjon Norges regionskontor hører inn under distriktsmålet. Deler av denne rammen har tidligere bl.a. blitt benyttet til etablererstipend i Trondheimsregionen, noe som fra 2017 ikke lenger er mulig. Det nye systemet innebærer mindre fleksibilitet for fylkeskommunene når det gjelder bruken av midlene og sterkere grad av sentral styring. Årsrapport

43 Etablering av Kulturtanken konsekvenser for ordningen den kulturelle skolesekken. Høsten 2015 vedtok regjeringen at Rikskonsertene skulle omorganiseres til en nasjonal etat med ansvar for Den kulturelle skolesekken. I 2016 fikk etaten navnet Kulturtanken. Kulturtanken fikk som mandat å sikre tettere samarbeid mellom skole- og kultursektor, høyere og jevnere kvalitet på elevenes kulturtilbud, og videreutvikling av ordningen innenfor alle kunstuttrykk. Det ble tidlig i prosessen signalisert at Den kulturelle skolesekken fortsatt skulle ha en tung regional forankring, og at fylkeskommunene og kommuner skulle beholde drifts og utviklingsansvaret for ordningen. Kulturtanken skulle fungere som nasjonal støtte til regionene. Dessverre er finansieringen for ordningen fortsatt svært uklar og vi registrerer at det er bygget en betydelig administrasjon sentralt uten at rolle og finansiering er avklart med fylkeskommunene og kommunene. Regjeringens kontaktkonferanse Regjeringenes kontaktkonferanse er en sentral arena i samspillet mellom staten og fylkeskommunene. Tema for kontaktkonferansen i april 2016 var regionreform, klima- og samferdselspolitikk, samt kompetansepolitisk arbeid i regionene. Årsrapport

44 1.8 HMS-rapport Det er et mål å ha helhetlig og systematisk HMS arbeid med en god internkontroll og en kultur som fremmer nærvær og hindrer utstøting fra arbeidslivet Arbeidsgiverpolitikken Det ble vedtatt en ny arbeidsgiverpolitikk for Den angir en tilrettelegging av organisasjonskultur og ansattrelasjoner som er preget av blant annet mestring, mangfold og likeverd som gir et helsefremmende arbeidsmiljø. Et av innsatsområdene i arbeidsgiverpolitikken er HMS der systematisk HMS arbeid og inkluderende arbeidsliv er spesielt framhevet Systematisk HMS arbeid Medarbeiderundersøkelsen og vernerunder er viktige kartleggingsverktøy forut for risikovurdering og handlingsplan. Medarbeiderundersøkelsen har stor oppslutning og viser på aggregert nivå et godt arbeidsmiljø. De fire arbeidsmiljøutvalgene er viktig organ for diskusjoner og innspill på overordnet nivå. Arbeidsmiljøutvalget for videregående skole har blant annet hatt fokus på bedre rutiner for medvirkning for verneombud, bedriftshelsetjeneste og ansatte i byggesaker der roller og ansvar er tydeliggjort. Både skolene og verneområdene ved sentraladministrasjonen har egne partssammensatte arbeidsmiljøgrupper, noe som har styrker HMS arbeidet på enhetsnivå. Ved fylkeshuset har det vært jobbet med bedring av det fysiske arbeidsmiljøet ved å sette inn tiltak mot støy, forbedrer luftkvalitet og lysforhold Sammenslåingsprossen og arbeidsmiljøet Sammenslåing av Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune er en stor omstillingsprosess der det er viktig og ha fokus på arbeidsmiljøet. Det er derfor foretatt risikoanalyse med tiltak både på overordnet nivå og på avdelingsnivå. Det er gjennomført kurs i «naturlige reaksjoner i omstilling» for alle ansatte i sentraladministasjonen. Alle berørte ledere har gjennomført opplæring i endringsledelse. I 2017 vil det bli gjennomført egne kartlegginger for sentraladmininstrasjonen for å kunne følge med på utviklingen i arbeidsmiljøet i sammenslåingsperioden. Tiltakene vil bli vurdert kontinuerlig Inkluderende arbeidsliv (IA) Enhetene har utarbeidet egne IA mål og handlingsplaner. IA målene omfatter mål for sykefravær, tilrettelegging og opptreningsplasser for ansatte/andre med nedsatt funksjonsevne og livsfasetilrettelegging. Nav arbeidslivssenter har bistått enhetene i dette arbeidet Sykefravær Målet for sykefraværet er i strategiplanen satt til 5,6 %, mens IA-målet for sykefravær er satt til maks 5,4 %. Målet er nådd da samlet sykefravær for 2016 er på 5,16%. Sykefraværet har en positiv utvikling. Dette gjelder også for sentraladministrasjonen, som har vært sterkt berørt av sammenslåingsprosessen. Årsrapport

45 1.8.6 Kompetanseutvikling i HMS Det er gjennomført ett internt 40-timersgrunnkurs i arbeidsmiljø for verneombud, ledere og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg og et dags HMS kurs for lærlinger. Det er også gjennomført førstehjelpskurs Bedriftshelsetjenesten Coperio bedriftshelse blir brukt i økende grad til både generelt HMS-arbeid og i konkrete saker. Spesielt saker som dekkes av forskrift om organisering, ledelse og medvirkning og individuelle mestringssamtaler. Det er økt bruk av Coperio bedriftshelse til mestringssamtaler for enkeltansatte. Dette er et tilbud som brukes både som forebygging og få sykmeldte raskere tilbake til jobb. Årsrapport

46 Coperio bedriftshelse anbefaler at STFK satser på: Fortsette fokus på støykartlegging og hørselskontroll for yrkesgrupper i STFK. Forbyggende tiltak i form av støyreduksjon og bruk av verneutstyr anbefales å være i fokus. Fokus på ansvar og roller i brukermedvirkning i byggesaker og bruk av BHT som bistandsyter både under og etter byggesak. Coperio BHT henviser til implementering av veilederen for brukermedvirkning i byggesaker. Fokus på psykososialt arbeidsmiljø og eventuelle konsekvenser som følge av omstillings-/endringsprosessen STFK står ovenfor. Fortsette fokus på systematisk HMS-arbeid og internkontroll ved skolene. Coperio BHT ønsker å i større grad bistå i blant annet vernerunder, helsefremmende og forebyggende tiltak Arbeidsmiljøpris Arkivtjenesten fikk arbeidsmiljøprisen 2016 for i flere år jobbet aktivt med STFKs arbeidsgiverpolitikk. I 2016 har de særlig jobbet med hva verdigrunnlaget betyr i praksis. De tørr å ha dialog med hverandre før eventuelle konflikter oppstår. De er bevisste på å ta opp ting med hverandre «der og da». Arkivtjenesten har også i 2016 vært en inkluderende arbeidsplass som tilbyr arbeidstrening, utplassering, hospitering eller yrkespraksis i samarbeid med NAV eller andre enheter i STFK. Årsrapport

47 2 Politisk styring og kontrolloppgaver 2.1 Resultater Økonomi Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 4000 Fylkesting Fylkesutvalg Fylkesordfører Administrasjonsutvalg Komitéene Råd Partistøtte Valgavvikling Kontroll og revisjon Avsetning til disposisjonsfond mer-/mindreforbruk Resultat For fullstendig tabell, se kap. 10.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Fylkestinget og fylkesutvalget Fylkesutvalget Fylkestinget Antall medlemmer Antall møter 34 5 Antall saker I 2016 har fylkestingene blitt avholdt på Hell, Stiklestad, Brekstad/Bjugn og i Trondheim. Interpellasjoner og spørsmål behandlet i fylkestinget i 2016: Interpellasjon fra Sveinung Gundersen (A) vedrørende helsetilbudet Øy-regionen Trondheim Interpellasjon fra Jan Grønningen (H) - Nasjonalt kompetansesenter i Trondheim for videreutvikling av mineralnæringa. Interpellasjon fra Tore Dyrendahl (MDG) om kontaktutvalget i Miljøpakken Interpellasjon fra Svein Otto Nilsen (Pp) - Tannhelse til eldre og syke Interpellasjon fra Svein Otto Nilsen (Pp) - Kjøreopplæring og fravær Interpellasjon fra Guro Angell Gimse (H) - Minoritetsjenters deltagelse i idrett og annen frivillig fritidsaktivitet Interpellasjon fra Svein Otto Nilsen (Pp) - Bydelsbuss på Ranheim Spørsmål til fylkesordføreren fra Therese Fjellheim (Rødt) vedrørende reserveløyver i Trondheim Spørsmål til fylkesordføreren fra Svein Otto Nilsen (Pp) vedrørende etablering av mobbeombud Spørsmål fra Svein Otto Nilsen (Pp) - Nettverk etter soning Årsrapport

48 Spørsmål fra Mats Ramo (FrP) - AtBs rutiner for skoleskyss i forbindelse med særarrangement i skoletiden Spørsmål fra Sveinung Gundersen (A) vedrørende øremerking av økonomiske midler retta mot en forskning for en bærekraftig utvikling innen akvakultur Spørsmål fra Ingvill Dalseg (H) til fylkesordfører vedrørende fordeling av midler Fylkesutvalgets møter avholdes ukentlig på fylkeshuset. Fellesnemd og arbeidsutvalg I oktober 2017 konstitueres det nye fylkestinget for Trøndelag fylkeskommune. Frem til da ledes arbeidet med sammenslåingen av ei fellesnemd bestående av dagens medlemmer av de to fylkestingene. Fellesnemda har et arbeidsutvalg med 15 medlemmer. Fellesnemda Arbeidsutvalget Antall medlemmer 78* 15** Antall møter 3 4 Antall saker behandlet * 43 representanter fra Sør-Trøndelag og 35 representanter fra Nord-Trøndelag ** 8 representanter fra Sør-Trøndelag og 7 representanter fra Nord-Trøndelag To av møtene i fellesnemda er blitt avholdt i Trondheim og ett på Steinkjer. Halvparten av møtene i arbeidsutvalget er avholdt i Trondheim og halvparten på Steinkjer. Komiteer Komite for infrastruktur Komite for kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse Komite for opplæring og tannhelse Komite for kollektivtrafikk og regionalutvikling Antall medlemmer Antall møter Antall saker Komiteenes møter ble delvis holdt i Trondheim og delvis andre steder i Sør-Trøndelag fylke. I løpet av 2016 har tre av komiteene vært på studieturer til utlandet. Komite for infrastruktur var i Sveits og Tyskland, komite for kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse var i Malmø og København og komite for kollektivtrafikk og regional utvikling var på tur til Dublin. Årsrapport

49 Andre politiske råd og utvalg Utvalg/råd Antall Antall møter Saker behandlet medlemmer Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Integreringsutvalget Eierskapsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesvalgstyret Fylkeskommunens klagenemd Klagenemd for transporttjenesten for funksjonshemmede Klagenemd for opplæringssektoren Eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne vil legge fram egne årsmeldinger for fylkestinget. For eierskapsutvalget vises det til den årlige meldingen som legger fram for fylkestinget på våren. Kontrollorganer Utvalg/råd Antall Antall møter Saker behandlet medlemmer Kontrollutvalget Kontrollutvalget behandlet i 2016 følgende forvaltningsrevisjoner: Kostnadsutvikling i investeringsprosjekt Mobbing i videregående skole Nasjonal digital læringsarena Årsmelding for kontrollutvalget legges fram for fylkestinget i april 2017 Årsrapport

50 3 Administrasjon og støttetjenester 3.1 Resultater Brukere Brukere Beskrivelse KSF: Enhetens service og kvalitetsnivå Måleindikator Virkelig Mål B1.1 Internt service og kvalitetsnivå 4,24 4,20 B 1.2 Intern brukermedvirkning 3,99 4,20 B 1.3 Brukeropplevelse internt servicenivå 3,98 4,20 KSF: STFK omdømme Måleindikator Virkelig Mål B 2.1 STFK omdømme hos kommunene 4,20 STFKs omdømme ble tidligere målt gjennom en spørreundersøkelse. Vi var ikke fornøyd med målemetoden og omdømmet er derfor ikke målt siden Resultatene over er hentet fra den interne brukerundersøkelsen i fylkeskommunen, der tilfredsheten med de interne støttetjenestene blir målt. For alle indikatorene er resultat på samme nivå som i fjor. Det er stort sett gode score på undersøkelsen, særlig når en tenker på at mange av de interne støttetjenestene har hatt en betydelig økt arbeidsbelastning knyttet til sammenslåingsarbeidet. Resultatene varier naturligvis mellom enhetene, men resultatene fra brukerundersøkelsen benyttes aktivt i utviklingsarbeidet på enhetsnivå Regional utvikling Beskrivelse Regional utvikling - utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket og aktivt synliggjøre gode prestasjoner KSF: Påvirkning av det ytre miljø Måleindikator Virkelig Mål NYR 1.1 Fylkeskommunale enheter sertifisert som miljøfyrtårn (totalt) 33,33% 100,00% KSF: Ta rollen som regional utviklingsaktør Måleindikator Virkelig Mål R 1.1 Antall kommuner med på STFKs innkjøpsordning Måleindikatoren for påvirkning av det ytre miljø er endret fra Nå måles antall miljøsertifiserte enheter, for å følge opp fylkestingets målsetting om sertifisering av alle Årsrapport

51 enheter i STFK. Av de administrative enhetene er Fylkeshuset sertifisert, mens Arkivet og Fylkesbiblioteket Pr ikke var sertifisert. iht. Miljøfyrtårnmodellen. 19 kommuner og 14 andre offentlige virksomheter har vært tilknyttet STFKs innkjøpssamarbeid i 2016, og kan gjøre avrop på de rammeavtaler som STFK inngår. Dette anses som svært effektivt og et godt tilbud særlig til de mindre kommunene som selv ikke har tilstrekkelige ressurser til å kjøre omfattende anbudsprosesser på egen hånd Interne prosesser Beskrivelse Interne prosesser - Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring KSF: Tydelige og helhetlige systemer Måleindikator Virkelig Mål I 1.1 IKT systemer 4,42 4,20 I 1.2 Dataprogrammer 4,29 4,20 I 1.3 Administrative rutiner 3,74 4,20 I 1.4 INFO systemer 4,01 4,20 KSF: Klare roller og ansvar Måleindikator Virkelig Mål I 1.5 Roller og ansvar 4,20 4 I 2.6 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 82% 100% Resultatene under Interne prosesser fremkommer gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen. På aggregert nivå er det registret like gode eller bedre resultater på alle områder sammenlignet med Årsrapport

52 3.1.4 Økonomi Økonomi Beskrivelse KSF: Samsvar mellom mål og ressurs Måleindikator Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 420 Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforv Administrasjonslokaler Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr Premieavvik Amort. tidligere års premieavvik Pensjon, tilsk.ordninger og egenkapitaltilsk Bruk av premiefond Diverse fellestiltak Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat For fullstendig tabell, se kap. 10.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Årsrapport

53 3.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Medarbeidere, læring og fornyelse Beskrivelse KSF: Samhandling Måleindikator Virkelig Mål M 2.1 Utøve kreativitet 4,19 4,20 M 2.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,21 4,20 KSF: Helhetlig ledelse Måleindikator Virkelig Mål M 2.8 Lederstøtte 4,14 4,20 M 2.9 Medarbeiderstøtte til nærmeste leder og kolleger 4,25 4,20 M 3.0 Langsiktighet 4,17 4,20 KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø (H1-2015) Måleindikator Virkelig Mål KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Måleindikator Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær korttids 1,53% 5,60% L 3.1 Sykefravær langtids 3,92% 5,60% M 3.2 Fysisk arb.miljø 4,02 4,20 M 3.3 Psykososialt arb.miljø 4,17 4,20 M 3.4 HMS opplæring 100% 100% KSF: Mestring Måleindikator Virkelig Mål M 1.7 Mestring 4,31 4,20 M 1.8 Egen kontroll 4,29 4,20 M 1.9 Engasjement 4,29 4,20 M 2.0 Samarbeid 4,02 4,20 KSF: Kompetente medarbeidere Måleindikator Virkelig Mål M 2.4 faglige utfordringer 4,47 4,20 M 2.5 Kompetanse - Status 4,27 4,20 * Mål for sykefravær var tidligere 5,60 % for samlet fravær. Indikatoren er nå delt opp i korttids og langtidsfravær uten at det er bestemt mål på hver av dem. Årsrapport

54 Resultatene over er hentet fra den årlige medarbeiderundersøkelsen. Totalinntrykket er at medarbeidernes tilfredshet er gjennomgående høy, noe som vises med score tett opp til eller over målsatt nivå. Det er marginale endringer i score fra målingen i Korttidssykefraværet har gått ytterligere ned sammenlignet med 2015, mens langtidssykefraværet har hatt en liten økning. Nivået er imidlertid langt under det som er satt som mål på 5,6 prosent. Enhetene rapporter at de har god oversikt over tilfellene av langtidssykefravær, og at disse følges opp iht. fylkeskommunens rutiner. Årsrapport

55 4 Opplæring Kvalitetsmelding for videregående opplæring i Sør-Trøndelag, som også fremmes for Fylkestinget i aprilmøtet, gir et utfyllende bilde av elevresultater oppnådd i Noen av analysene blir også omtalt i Årsrapporten. Fylkesrådmannen har gjennom flere år utviklet god statistikk og systematisert oppfølgingen av elevresultater i skolene og oppfølging av lærlingers læringsmiljø og gjennomføring. Dette skjer blant annet gjennom Styringsdialogmøter med representanter fra skolene Ledersamtaler Rektormøter Figuren fremstiller årshjul for kvalitetsoppfølging i videregående opplæring. Det er også i 2016 gjennomført regionvise møter med alle kommunene i fylket. Fylkeskommunen gir i disse møtene en tilbakemelding på elevresultater og gjennomføring. Det er gjensidig erfaringsutveksling. Vi ser at det å holde fast på en innsats over tid gir resultater, og vi registrerer at vi har utviklet felles forståelse med kommunene på gjennomføringsutfordringene og at samarbeidet mellom skoleslagene er bedret. Vi registrerer også at mange kommuner, både gjennom Ungdomstrinns-satsingen og andre tiltak er i god utvikling. Den videregående skolen er et viktig bidrag til regional utvikling, og det er stor interesse for hvilke tilbud som kommer i gang. Fylkeskommunen inviterte også i 2016 til en stor høringskonferanse knyttet til Skolebruksplan 4 og tilbudet ved de videregående for skoleåret Årsrapport

56 Det var stor deltakelse og gode tilbakemeldinger, og fylkesrådmannens vurdering er at slike møter sikrer mer lik forståelse for utfordringene og forankring av prosessene. Det er skoleåret en dramatisk nedgang i elevtall i fjellregionen. Fylkesrådmannen har i den forbindelse deltatt på møter med regionrådet for fjellregionen. Erfaringer fra andre regioner har vist at det er stort behov for informasjon og forankring når tilbud ved de videregående skolene endres. Erfaringen er også at det tar tid å skape forståelse for nødvendige endringer. De videregående skolene har mange og nære kontakter med lokalt næringsliv, både på lærer og ledernivå. I Trondheim er dette samarbeidet intensivert gjennom et tettere samarbeid med Næringsforeningen i Trondheim, og det er opprettet et forum for samarbeid skole næringsliv i Trondheim. De videregående skolene i Trondheim er nå medlemmer i Næringsforeningen. Det har gjennom flere år vært et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og NTNU på en rekke områder. Universitetsskolesamarbeidet ble etablert i Det er mange spennende utviklingsprosjekter i gang. Det er en klar ambisjon om at gode ideer og tiltak fortløpende deles med de øvrige videregående skolene. Det er framgang på en lang rekke indikatorer knyttet til elevers og ansattes arbeidsmiljø. Læringsresultater for elever i Sør-Trøndelag målt i karakterer ligger på eller marginalt over nasjonalt snitt. Målt gjennomføring i løpet av 5 år er økt til 73 % og ligger nå over nasjonalt snitt. Dette året skyldes økningen økt gjennomføring utenfor Trondheim, mens Trondheim ligger på samme nivå som forrige måling. Det er fortsatt for mange som slutter i løpet av et skoleår, og selv om fraværet går ned, ligger det over gjennomsnittet for landet. Det er stor forsinkelse i gjennomføring av videregående opplæring, og andelen som gjennomfører øker for hvert år ut over 5 år. 85 prosent av ungdommene mellom 16 og 25 år i Sør-Trøndelag var i 2015 enten i videregående opplæring, eller hadde fullført videregående opplæring. Dette er 2 prosentpoeng mer enn nasjonalt (83%). Andelen elever med direkte overgang fra VG2 yrkesfag til læreplass i Sør-Trøndelag har økt de siste sju år, mens andelen elever som var ute av videregående opplæring året etter VG2 yrkesfag har gått ned. Det var i ,4 prosentpoeng færre elever som var utenfor videregående opplæring året etter at de gikk ut av VG2 yrkesfag i Sør-Trøndelag, enn i Andelen elever som hadde direkte overgang fra VG2 yrkesfag til læreplass, lå i ,7 prosentpoeng over nasjonalt snitt. Standpunktkarakterene endrer seg lite over tid på nasjonalt nivå. Både i Sør-Trøndelag og nasjonalt får jentene et like godt eller bedre karaktersnitt enn guttene til både standpunkt, skriftlig eksamen og muntlig eksamen i de fleste fellesfag. Kjønnsforskjellen er større i norsk og fremmedspråk enn i engelsk og matematikk. Det er ikke store avvik mellom fylkessnittet og nasjonalt snitt på standpunktkarakterene. Standpunktkarakterene ligger i Sør-Trøndelag enten på nasjonalt snitt eller marginalt over nasjonalt snitt. Størst forskjell er det for engelsk for studieforberedende utdanningsprogram, der resultatet for Sør-Trøndelag i 2016 ligger 0,2 over nasjonalt snitt. Årsrapport

57 Studier viser at vurderingspraksis både kan hemme og fremme læring i skolen. Når vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for videre læring og for å utvikle kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at vurderingsinformasjon brukes til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis, og til å gi elevene tilpasset faglig veiledning. En slik aktiv bruk av underveisvurdering vil i neste runde kunne bidra til å styrke elevenes opplevelse av faglig utfordring, mestring og motivasjon. I 2012 avsluttet Sør- Trøndelag fylkeskommune satsingen «vurdering for læring». Det er nå igangsatt dialog med NTNU om videreføring fra Fylkesrådmannen har tett dialog med skolene gjennom ulike dialogmøter. I 2016 har det også vært stor oppmerksomhet rettet mot gode planer og prosedyrer. Dette er samlet i det vi har kalt «Rammeverk for tidlig innsats og tilpasset opplæring». Målet er å sikre at elever i faresonen fanges opp og gis opplæringstilbud som bidrar til motivasjon og læring. Gjennom mange møter med lærere og ledere ved videregående skolene gjennom 2016 har Fylkesrådmannen erfart at det er god kompetanse og stort engasjement for at hver eneste elev skal få et best mulig utbytte av opplæringa. Det som imidlertid har vært et gjennomgående tema er at mange elever har utfordringer som ikke har sin årsak i skolen. BMS-resultater på styringsperspektivet Medarbeidere, læring og fornyelse vis god måloppnåelse på de fleste indikatorene. Det har over tid vært satset på kompetanseutvikling for ansatte og ledere, og scoren på helhetlig ledelse er nå «grønn» på alle delindikatorene. Det er en god og gledelig framgang. Videregående skoler (skolene) har i 2016 hatt et mindreforbruk på 6,1 millioner kroner. Oppsamlet mindre-forbruk per er 0,75 millioner kroner. 6 av skolene har ved årets slutt et merforbruk fra 1,1 millioner kroner til 6,6 millioner kroner. De øvrige 15 skolene har med ett unntak, (jfr. kommentar under ressurssentre/prosjekt), oppsamlet mindre-forbruk. Alle skolene som hadde oppsamlet merforbruk per har mindre-forbruk i regnskapsåret Totalt utgjør dette en innsparing på ca. 8 millioner kroner. Årsrapport

58 4.1 Resultater Elever Beskrivelse Elever - Opplæringen skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring KSF: Læringsmiljø blant elever i VG1 Måleindikator Virkelig Mål B1.10 Mestring 4,00 4,00 B2.3 Mobbing på skolen 4,80 5,00 B3.1 Støtte fra lærerne 4,05 4,00 B3.3 Elevdemokrati og medvirkning 3,48 3,60 B3.5 Læringskultur 3,83 4,10 B4.3 Vurdering for læring (skoleporten) 3,30 3,70 KSF: Læringsresultater Måleindikator Virkelig Mål B 2.3 Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG2 - YF 0,28 0,25 B 2.4 Karakterutvikling ungdomsskolen VG3 - Stf -0,52-0,30 B 2.5 Norsk hovedmål VG3 eksamen 3,30 3,65 B 2.6 Tverrfaglig eksamen VG2 YF (0,00 - Resultat mangler for 2016) 0,00 4,25 B 2.7 Matematikk YF VG1 - Standpunkt 3,40 3,55 B 2.8 Matematikk Stf VG1 - Standpunkt 3,90 3,95 KSF: Gjennomføring av skolegang/læretid Måleindikator Virkelig Mål B 3.1 Fravær på vitnemål 7,80% 5,0% B 3.2 Skoleavbrudd (Ikke resultater 2016) 5,51% 3,8% B 3.3 Gjennomført på 5 år (gjelder STFK totalt) 72,5% 78,0% B 3.6 Ordinær progresjon etter VG2 YF 75,7% 76,0% Fylkestinget har i april også Kvalitetsmelding for videregående opplæring i STFK til behandling. Der er alle sider ved elevers og lærlingers læringsmiljø og læringsresultater omtalt. I Årsrapporten vil fylkesrådmannen derfor bare referere noen korte avsnitt derfra. Årsrapport

59 Elevenes psykososiale miljø mobbing: Noe lavere andel elever som svarer at de har blitt mobbet i Sør-Trøndelag enn nasjonalt snitt Det er både nasjonalt og lokalt et stort fokus på et kontinuerlig og systematisk arbeid mot mobbing, og det er nulltoleranse for mobbing på de videregående skolene i Sør-Trøndelag. Det er i nyere forskning imidlertid stort sett enighet om at det å forebygge og motvirke mobbing ikke vil lykkes dersom det ikke samtidig arbeides langsiktig og målbevisst med det som har størst effekt på omfanget av mobbingen, nemlig et godt læringsmiljø. Det er en klar sammenheng mellom et godt læringsmiljø der elevene trives godt med hverandre og med lærerne, og mindre mobbing. Opplæringslovens kapittel 9A («elevenes arbeidsmiljølov») setter strenge krav til skolenes og skoleeiers systematiske arbeid mot blant annet mobbing. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i forbindelse med tilsyn på kapittel 9A presisert viktigheten av å se på skolemiljøet som helhet, der også konflikter, negative bemerkninger og de generelle relasjonene mellom elever, og mellom elever og lærere, spiller en viktig rolle. Fylkesrådmannen har i samarbeid med skolene utarbeidet egne kjennetegn på skolenes måloppnåelse innen det systematiske arbeidet med å styrke læringsmiljøet og eliminere mobbing på skolen. Dette for i dialogen med skolene, og i skolenes interne oppfølging og egenvurdering, å kunne supplere tallmaterialet med mer kvalitative data bygget på skolens egne erfaringer. Mål for de videregående skolene i Sør-Trøndelags arbeid mot mobbing og diskriminering: Skolen følger systematisk opp målsettinger relatert til mobbing i skriftlige handlingsplaner, og det arbeides systematisk med god klasseledelse, tidlig inngripen og relasjonsbygging mellom elever. Skolens handlingsplaner er godt implementert. Dette resulterer i at elevene opplever svært liten grad av urettferdig behandling, mobbing og diskriminering både av Hva sier elevundersøkelsen? Jamfør tallene for Sør-Trøndelag forekommer mobbing sjelden på de videregående skolene, men det finnes en liten gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Det har vært en liten forbedring fra 2011 til Høsten 2016 endret Utdanningsdirektoratet spørsmålene i elevundersøkelsen knyttet til mobbing, så årets resultater kan ikke sammenliknes med tidligere år. Både nasjonalt og i Sør- Trøndelag ligger snittet for 2016 på denne indikatoren på 4,8 2. Totalt 87 elever på VG1 (tilsvarende 2,6% av alle elevene som besvarte undersøkelsen på VG1) svarte høsten 2016 at de i løpet av de siste månedene hadde blitt mobbet av andre 2 Skalaen går fra 1 til 5, og høyere tall angir mindre mobbing. Årsrapport

60 elever på skolen to ganger i måneden eller oftere. Dette er noe lavere enn nasjonalt snitt på det samme spørsmålet (3,2%). 48 elever på VG1 (1,4%, mot 1,9% nasjonalt) svarte at de var blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) to ganger i måneden eller oftere, mens 50 elever på VG1 (1,4%, mot 2,3% nasjonalt) svarte at de var blitt mobbet av voksne på skolen to ganger i måneden eller oftere. Også her er det altså noe lavere andel i Sør-Trøndelag enn nasjonalt snitt på de samme spørsmålene. Tiltak i Sør-Trøndelag Alle skolene gjør et kontinuerlig arbeid for å forebygge og stoppe mobbing i klasserom, skolegård og ellers der elever ferdes i skoletiden. Både fylkestinget, fylkesrådmannen og skolene har et sterkt fokus på å sikre at alle elever opplever et godt psykososialt miljø, noe som blant annet er blitt fulgt opp gjennom følgende tiltak: Fylkestinget har vedtatt en egen ramme for skolenes handlingsplan mot krenkende adferd (herunder mobbing og seksuell trakassering), som alle skolene skal legge til grunn for sine egne handlingsplaner. Fylkestinget har vedtatt at alle de videregående skolene skal ha en eller flere ledere med ansvar for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø. Fylkesrådmannens tilbakemelding til opplæringskomiteen på oppfølgingen av dette vedtaket (opplæringskomiteen sak 64/13) viser at ordningen er godt implementert på de fleste av skolene, og at den får gode tilbakemeldinger. Fylkesrådmannen gjennomfører jevnlige samlinger for disse lederne, der blant annet arbeidet mot mobbing står på dagsorden. Fylkesrådmannen har gjennomført oppfølgingsmøter knyttet til opplæringslovens kapittel 9A med ledelsen ved alle de videregående skolene, satt konkrete krav til skolenes oppfølging av denne type saker, og følger gjennom internrevisjon opp at hver enkelt skole innfrir dokumentasjonskravene. Det er utarbeidet en egen prosedyre for oppfølging av elevundersøkelsen. Fylkesrådmannen har i samarbeid med de tillitsvalgte, elevorganisasjonen, elevombudet og skoleledere utarbeidet en egen prosedyre som skal hjelpe elevene med å ta opp klager på opplæringen, enkeltlærere eller det psykososiale miljøet. Prosedyren ble sist gang revidert i 2016, og skal ligge ute på alle skolenes hjemmesider sammen med en kort beskrivelse av hvordan den skal brukes, samt en lenke til Barneombudets mal på klage på det psykososiale miljøet. Elev- og lærlingombudet skolerer elevråd og veileder elever i enkeltsaker knyttet til læringsmiljøet. Elevmedvirkning: Flere er fornøyd med elevdemokratiet enn med muligheten til å medvirke i opplæringen Elevene på de videregående skolene i Sør-Trøndelag skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring og læringsmiljø. Elevene skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling. Elevmedvirkning betyr ikke at elevene skal bestemme alt selv, eller at læreren fraskriver seg ansvaret for elevenes læring. Årsrapport

61 Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø. Under omtalen av elevmedvirkning skilles det mellom (1) elevdemokrati knyttet til klassenes tillitsvalgte og aktivitet i elevråd og andre brukerråd- og utvalg, og (2) medbestemmelse i opplæringen. Fylkesrådmannen har i samarbeid med skolene utarbeidet egne kjennetegn på skolenes måloppnåelse innenfor hvert av de to områdene. Dette for i dialogen med skolene, og i skolenes interne oppfølging og egenvurdering, å kunne supplere tallmaterialet med mer kvalitative data bygget på skolens egne erfaringer. Mål for de videregående skolene i Sør-Trøndelags arbeid med elevmedvirkning: Elevene deltar aktivt i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Alle elever får en innføring som gir grunnlag for å kunne delta aktivt i dette arbeidet, og er bevisst på sine muligheter til å medvirke. Skolen har godt implementerte rutiner for å sikre elevmedbestemmelse i opplæringen. Skolen har et aktivt og engasjert elevråd og skolemiljøutvalg som samarbeider tett med skoleledelsen. Elevrådet involveres i alle saker som angår læringsmiljøet, arbeidsforholdene og velferdsinteressene til elevene. Skolemiljøutvalget involveres i alle saker som angår elevenes skolemiljø. Skolemiljøutvalget og/eller elevrådet jobber blant annet med saker som angår kvaliteten på opplæringa. Skolen har egne rutiner for oppfølging av elevundersøkelsen sammen med elevene. Elevene på skolen har tro på at de ved aktivt å benytte sine tillitsvalgte kan påvirke egen skolehverdag. Hva sier elevundersøkelsen? Tallene for Sør-Trøndelag er tilnærmet like nasjonalt nivå. Det var en liten økning i andel elever som opplever medvirkning på VG1 i Sør-Trøndelag fra til , hvorpå tallene har vært stabile siden Elevundersøkelsen har én felles indikator for (1) elevdemokrati og (2) medbestemmelse i opplæringen. Indikatoren er sammensatt av følgende underspørsmål (nummereringen viser til figur 3 under): 1. Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? 2. Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? 3. Hører skolen på elevenes forslag? 4. Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? Årsrapport

62 Figur 1: Elevdemokrati og medvirkning, med de fire nummererte underspørsmålene Dersom vi går inn på hvert av spørsmålene, fordeler resultatene for VG1 i Sør-Trøndelag seg slik høsten 2015: 38% av elevene svarer at de er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene i alle eller mange fag, mens 23% av elevene mener at dette er tilfelle i svært få eller ingen fag. 60% av elevene svarer at de alltid eller ofte er med på å lage regler for hvordan de skal ha det i klassen/gruppa. o Begge disse spørsmålene har en liten økning fra i fjor. 68% av elevene svarer at lærerne i svært stor eller stor grad legger til rette for at de kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt. Mens 49% av elevene svarer at skolen ofte eller alltid hører på elevenes forslag, svarer 10% av elevene at skolen sjelden eller aldri gjør det. o Også her er resultatene noe bedre enn i fjor. Det vil erfaringsmessig kunne være noe underrapportering på denne indikatoren, da elever i enkelte tilfeller kan bli gitt muligheten til å medvirke uten selv å ha oppfattet eller benyttet seg av denne muligheten. Tiltak i Sør-Trøndelag Samtidig som det er noe bedring på enkelte av underspørsmålene knyttet til elevdemokrati og elevmedvirkning, viser de ovenstående tallene at Sør-Trøndelag, i likhet med resten av landet, fortsatt ikke er i mål med å få dette opp på et godt nok nivå. Årsrapport

63 Dette er også et arbeidsområde som fylkestinget, fylkesrådmannen og skolene har et kontinuerlig fokus på, og blant annet følgende tiltak er iverksatt: Fylkestinget har vedtatt egne retningslinjer for skoleutvalgene og skolemiljøutvalgene. Fylkestinget har vedtatt at alle de videregående skolene skal ha en eller flere ledere med ansvar for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø. Fylkesrådmannens tilbakemelding til opplæringskomiteen på oppfølgingen av dette vedtaket (opplæringskomiteen sak 64/13) viser at ordningen er godt implementert på de fleste av skolene, og at den får gode tilbakemeldinger. Fylkesrådmannen har siden 2014 gjennomført jevnlige samlinger for disse lederne, der blant annet elevdemokrati og elevmedvirkning har stått på dagsorden. Fylkestinget har vedtatt egne retningslinjer for elevdemokrati, som er utarbeidet i samarbeid med skolene, elevombudet og Elevorganisasjonen. Retningslinjene setter blant annet minstekrav til elevrådsveilederen (inngår i arbeidsoppgavene til lederen med ansvar for elevdemokrati og helhetlig læringsmiljø), informasjonsarbeid i forbindelse med valg av de tillitsvalgte, den skoleringen de tillitsvalgte skal få av skolen, elevrådets møteaktivitet og tilrettelegging for de tillitsvalgtes kommunikasjon med elevene. Fylkesrådmannen avholder jevnlige kontaktmøter med fylkesstyret i elevorganisasjonen, for å drøfte samarbeid og formidle kontakter innad i fylkeskommunen. Elevorganisasjonen mottar også et årlig støttebeløp til drift. Fylkesrådmannen har i samarbeid med de tillitsvalgte, elevorganisasjonen, elevombudet og skoleledere utarbeidet en egen prosedyre som skal hjelpe elevene med å ta opp klager på opplæringen, enkeltlærere eller det psykososiale miljøet. Denne prosedyren vil også kunne brukes dersom elever opplever manglende muligheter for medbestemmelse i opplæringen. Elev- og lærlingombudet veileder enkeltelever og gjennomfører systematiske skolebesøk der skolering av elevrådene knyttet til elevdemokrati og medbestemmelse i opplæringen inngår som en viktig del. Læringsmiljø for lærlinger Lærlingeundersøkelsen er obligatorisk for fylkeskommunen å gjennomføre og danner en del av kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med kvalitetsutviklinga av fagopplæringa i Sør- Trøndelag. Det er lærlinger og lærekandidater som har hatt løpende kontrakt i minst 11 måneder som spørres lærlinger i Sør-Trøndelag er i målgruppen og ble invitert til undersøkelsen i ,3% av lærlingene svarte på undersøkelsen, noe som er en økning på nesten 25 prosentpoeng siden Den nasjonale gjennomføringsandelen lå i 2016 på 54,9%. Resultatene er omtalt i Kvalitetsmeldinga. Læringsresultater Målsettinger i arbeidet for bedre gjennomføring: Øke elevenes læringsresultater (fra FT sak 152/15 strategiplan ) Det er gjennom nasjonale prøver, brukerundersøkelser, skoleporten og egne karakterdata et stort tilfang av informasjon om læringsresultater, både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Årsrapport

64 Nasjonale tall viser at jenter har gjennomgående bedre resultater enn gutter, elever som har foreldre med høyt utdanningsnivå presterer i snitt høyere enn elever med lavt utdanningsnivå, og elever uten innvandringsbakgrunn presterer i snitt høyere enn elever med innvandringsbakgrunn. Det er naturlig nok også en klar sammenheng mellom hvilken gjennomsnittlig inntakspoengsum en elevgruppe har fra ungdomsskolen, og hvordan den presterer i videregående. For skoleeier blir utfordringen dermed å bruke dataene om elevenes resultater på en måte som gir riktig informasjon om hvordan opplæringen fungerer, det vil si identifisere hva som er «skolebidraget». Kunnskapsdepartementet offentliggjorde i april 2016 rapporten «Skolekvalitet i videregående opplæring» fra SØF (Senter for økonomisk forskning). I rapporten ble alle landets fylker og skoler for første gang målt på en indikator som med utgangspunkt i gjennomføring og læringsresultater kontrollert mot grunnskolepoeng ga skolen og fylket en score på mellom 1 og 6. Sør Trøndelag får noe høyere score på skolekvalitet enn landssnittet på indikatoren (3,3 vs. 3,1), og blir i rapporten trukket fram som ett av fylkene der skolene har jevnest kvalitet. Kvaliteten på indikatoren er i ettertid blitt diskutert nasjonalt, og NIFU har etter en analyse av tallene blant annet stilt kritiske spørsmål ved om indikatoren måler faktisk skolekvalitet, og om den metoden som er brukt alltid viser reelle forskjeller mellom skolene og fylkene som måles. NIFU har fått i oppdrag å publisere en ny rapport om skolekvalitet våren Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fellesfagene: Sør-Trøndelag har samme eller marginalt høyere snitt enn nasjonalt på standpunkt Standpunktkarakterene endrer seg lite over tid på nasjonalt nivå. Både i Sør-Trøndelag og nasjonalt får jentene et like godt eller bedre karaktersnitt enn guttene til både standpunkt, skriftlig eksamen og muntlig eksamen i de fleste fellesfag. Kjønnsforskjellen er større i norsk og fremmedspråk enn i engelsk og matematikk. Dersom vi ser på standpunktkarakterene i fellesfagene i Sør-Trøndelag, ser vi at alle matematikkfagene og alle engelskfagene har en liten økning i snittet fra 2015 til Økningen er størst på matematikk 2P (+0,2). Norskfagene er enten uendret (YF) eller har en liten nedgang (Stf). Det er ikke store avvik mellom fylkessnittet og nasjonalt snitt på standpunktkarakterene. Standpunktkarakterene ligger i Sør-Trøndelag enten på nasjonalt snitt eller marginalt over nasjonalt snitt. Størst forskjell er det for engelsk for studieforberedende utdanningsprogram, der resultatet for Sør-Trøndelag i 2016 ligger 0,2 over nasjonalt snitt. Gjennomføring Nedenstående figur viser at det var en økning i andel elever som fullførte i løpet av fem år i Sør-Trøndelag (Fullført på normert tid + fullført på mer enn normert tid) fra 70,9% i 2014 (2009-kullet Skoleporten) til 72,5% i 2015 (2010-kullet Skoleporten). Dette er dermed det fjerde årskullet på rad med økt gjennomføring i Sør-Trøndelag. Det er først og fremst gjennomføringen på mer enn normert tid som har økt i Årsrapport

65 Gjennomføringen for det siste kullet skoleporten har publisert tall for er tilnærmet lik nasjonalt snitt. Elevene i Sør-Trøndelag har i gjennomsnitt også med seg tilnærmet samme grunnskolepoengsum når de begynner i videregående opplæring som nasjonalt snitt. Økningen i gjennomføringen i 2015 i Sør-Trøndelag skjer for tredje årskull på rad i all hovedsak på yrkesfaglige utdanningsprogram. Mens andelen elever som fullfører og består på yrkesfag i løpet av fem år har økt med 4,6 prosentpoeng fra 2012 (2007-kullet) til 2015 (2010-kullet), har gjennomføringen i løpet av fem år for elever på studieforberedende i det samme tidsrommet økt med 1,1 prosentpoeng. Se nedenstående framstilling. Figur 2: Gjennomføring i løpet av fem år i prosent, alle eierformer. Øverste framstilling viser yrkesfag, nederste framstilling viser studieforberedende, begge sammenliknet med nasjonalt snitt for utdanningsretningene. Kilde: SSB Det er, en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng (elevenes faglige kompetanse fra ungdomsskolen) og andelen som fullfører og består videregående opplæring. Mens nesten alle som hadde grunnskolepoengsum over 50 jamfør nasjonale tall fullførte og besto, gjaldt dette under 20 prosent av dem som hadde grunnskolepoengsum under Som det framgår av kartet er det i all hovedsak også her en tydelig sammenheng mellom elevenes grunnskolepoengsum og deres gjennomføring i videregående opplæring. Sør-Trøndelag har høyere prosentandel ungdommer som er i videregående opplæring eller har fullført, enn nasjonalt snitt Mens indikatoren for gjennomføring i løpet av fem år gir et godt bilde av hva som skjer med elevene knyttet til skoleløpet i et femårsperspektiv, sier den mindre om hva som skjer med de 3 Utdanningsdirektoratet: Gjennomføringsbarometeret (tall for 2005-kullet) Årsrapport

66 elevene som ikke fullfører videregående opplæring i løpet av fem år. Mens vi vet en betydelig andel av dem fullfører i de påfølgende årene 4, er det andre som går ut i arbeid uten fullført videregående opplæring. Nedenstående framstilling gir et bilde på hvor stor andel av ungdommer i aldersgruppen år som var utenfor videregående opplæring uten å ha fullført hvert av de fem siste år, fordelt på ungdommer i og utenfor arbeid. Det er her altså alle ungdommer i aldersgruppen det aktuelle året som måles, uavhengig av om eller når de startet i videregående opplæring. Aldersgruppen 16 til 25 år er valgt siden disse faller inn under ungdomsretten, men også ungdommer uten ungdomsrett er med i statistikken. Av statistikken framgår blant annet at Andelen ungdom mellom 16 og 25 år som er utenfor videregående opplæring uten å ha fullført har hatt en liten men jevn nedgang i Sør-Trøndelag de fem siste år. Mens andelen ungdom som er utenfor videregående opplæring uten å ha fullført, og som heller ikke er i arbeid, har hatt en liten økning, har andelen ungdommer som er i arbeid uten å ha fullført videregående opplæring gått ned fra 8,6% til 7,2% i løpet av de fem siste år. 85,3 prosent av ungdommene mellom 16 og 25 år i Sør-Trøndelag var i 2015 enten i videregående opplæring, eller hadde fullført videregående opplæring. Dette er 1,9 prosentpoeng mer enn nasjonalt (83,4%). 4 Gjennomføringsbarometeret 2015 viser at andelen som fullfører og består videregående opplæring i Sør- Trøndelag øker med i overkant av åtte prosentpoeng når målingen utvides med ytterligere fem år til totalt ti år (2003-kullet) Årsrapport

67 4.1.2 Regional utvikling Beskrivelse Regional utvikling - utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket og aktivt synliggjøre gode prestasjoner KSF: Påvirkning av det ytre miljø Måleindikator Virkelig Mål NYR 1.1 Fylkeskommunale enheter sertifisert som miljøfyrtårn 81,00% 100,00% De videregående skolene bidrar til utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket. Tilbudsstrukturen er i stor grad tilpasset lokalt næringsliv og tilgang på læreplasser. Det tette samarbeidsrelasjoner mellom lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram og lokalt næringsliv gjennom elevenes praksisperioder, men også innenfor studiespesialiserende utdanningsprogram er det en økende kontakt med arbeidslivet. En desentralisert skolestruktur bidrar til at flere ungdommer ser mulighetene i sitt lokalmiljø. Mange ressurssentra bidrar til lokal etter- og videreutdanning, men tilbyr også kurs på oppdrag fra næringslivet i regionen. De videregående skolene representerer viktige kompetansearbeidsplasser i sitt lokalsamfunn. 17 av de videregående skolene er sertifisert i henhold til Miljøfyrtårnmodellen. Årsrapport

68 4.1.3 Interne prosesser Beskrivelse Interne prosesser - Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring KSF: Tydelige og helhetlige systemer Måleindikator Virkelig Mål I 1.1 IKT systemer 4,42 4,20 I 1.2 Dataprogrammer 4,15 4,20 I 1.3 Administrative rutiner 3,98 4,20 I 1.4 INFO systemer 4,10 4,20 KSF: Klare roller og ansvar Måleindikator Virkelig Mål I 1.5 Roller og ansvar 4,33 4 I 2.6 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 84% 100% KSF: Lærer/elev relasjon Måleindikator Virkelig Mål I 1.6 Læreroppfatning av elevens motivasjon 4,0 4,20 Resultatene under Interne prosesser fremkommer gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen. Resultatene må sies å være tilfredsstillende, og det er framgang på flere områder. Indikatoren roller og ansvar har fått grønn score og består av følgende spørsmål fra medarbeiderundersøkelsen: Jeg vet hva som forventes av meg Jeg får passende utfordringer Jeg mottar i liten grad motstridende forespørsler fra overordnede Læreres oppfatning av elevenes motivasjon refererer seg til ett spørsmål i medarbeiderundersøkelsen: Elevene mine viser god arbeidsinnsats. Resultatet er stabilt i forhold til forrige måling. Årsrapport

69 4.1.4 Økonomi Økonomi Beskrivelse KSF: Samsvar mellom mål og ressurs Måleindikator Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett KSF: Effektiv tjenesteproduksjon Måleindikator Virkelig Mål Ø 2.1 Kostnad pr elev -3,4% 0,0% Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Skoledrift inkl gjesteelever Tilskudd lærebedrifter Annen oppl.rel. virksomhet Fordelt pensjonsutgift/-inntekt, ikke budsjettert Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat For fullstendig tabell, se kap. 10.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Skoledrift inkl. gjesteelever Mindre-forbruket på knapt 10 millioner kroner fordeler seg slik (mer-/mindre-forbruk): Skoledrift inkl. gjesteelever - fordelt (i 1000 kroner) Oppsamlet resultat pr Herav fra 2015 Videregående opplæring (skolene) Gjesteelever Gårdsdrift (Skjetlein) Fengselsundervisning (Charlottenlund) Fagskoler Frøya kultur- og kompetansesenter (FKKS) Jfr. kommentar VO-senter IMH (oppdrettskonsesjon Frøya vgs) Kantiner/internat Nettskole (Byåsen) Sos./med. institusjon avd. Gerhard Schøning 55 0 Utviklingsavdeling (Skjetlein) Årsrapport

70 Ressurssenter/prosjekt Avsatt midler vedr. SPK./fagopplæring/redusert elevtall Div. andre avsetninger Resultat Videregående skoler (skolene) har i 2016 hatt et mindre-forbruk på 6,1 millioner kroner. Oppsamlet mindre-forbruk per er 0,75 millioner kroner. Seks av skolene har ved årets slutt et merforbruk fra 1,1 millioner kroner til 6,6 millioner kroner. De øvrige femten skolene har med ett unntak, (jfr. kommentar under ressurssentre/prosjekt), oppsamlet mindreforbruk. Alle skolene som hadde oppsamlet merforbruk per har mindre-forbruk i regnskapsåret Totalt utgjør dette en innsparing på ca. 8 millioner kroner. Dette gjelder Byåsen, Fosen, Guri Kunna, Malvik og Strinda videregående skoler. Skolene rapporterer om ulike innsparingstiltak. Følgende tiltak kan nevnes: Restriktiv bruk av antall programfag Sammenslåing av grupper Undertiden på et minimum Færre kontaktlærere Redusert ledergruppe Redusert bruk av vikarer i administrasjonen Utsette større innkjøp Skjerpede kontrollrutiner mht. økonomistyring De nevnte skolene forventer i hovedsak å være i balanse i løpet av 1-3 år. Tre nye skoler har imidlertid opparbeidet et forholdsvis stort merforbruk i Det gjelder Charlottenlund, Thora Storm og Oppdal videregående skoler. Dette innebærer at 7 skoler har et opparbeidet merforbruk ved årets slutt, (Fosen vgs har nå et oppsamlet mindre-forbruk på selve skoledriften). De nevnte tre skolene vil nå iverksette tiltak som i hovedsak får virkning fra høsten Alle skoler med merforbruk av et visst omfang får etter samtaler med fylkesrådmannen et forpliktende opplegg for nedbetaling av oppsamlet merforbruk. Noen skoler har bevisst holdt igjen forbruket på grunn av nødvendige investeringer og oppgraderinger av maskiner, utstyr og inventar, samt økt vedlikehold. Flere skoler i distriktet har også forsøkt å legge opp reserver for å møte forventet svingninger i elevtallet. Skoler som har brukt av oppsamlede midler har i hovedsak benyttet midlene til innkjøp av inventar og utstyr, særlig i forbindelse med byggeprosjekt. Midlene har også gått til økt satsing på elever ved blant annet intensivkurs for enkeltelever og bruk av flere timer på YF fellesfag for å øke gjennomføringsgraden. Det ble vedtatt en innsparing på 30 millioner kroner som en del av finansieringen av skolebruksplan 3. Per er opplæringsområdet iht. planen trukket 30 millioner kroner. Rammetrekket i 2016 var på 3,3 millioner kroner. Innsparingene på skolene er i hovedsak gjennomført som forutsatt. Årsrapport

71 Gjesteelever har et positivt avvik på 4,6 millioner kroner i forhold til budsjett. Gjestelevinntekter er på 17,3 millioner kroner (pluss 3,1 millioner kroner i forhold til 2015), mens utgifter til gjesteelever er på 11,5 millioner kroner (minus 0,7 millioner kroner i forhold til 2015). Gårdsdrift (Skjetlein vgs) viser et oppsamlet mindre-forbruk på 0,253 millioner kroner. Gårdsdriften ble i 2016 tilført 1,5 millioner kroner som budsjettramme. Fengselsundervisning (Charlottenlund vgs) har et omfang på knapt 15 millioner kroner og drives iht. statlige rammer. Oppsamlet mindre-forbruk per var 0,3 millioner kroner. Fagskolene har hatt en økning i antall studenter fra 334 i studieåret 2015/2016, til 344 studenter i studieåret 2016/2017. Det er 3 fagskoler, Trondheim fagskole (Byåsen vgs.), Gauldal fagskole og Chr. Thams fagskole (Orkdal/Meldal). Oppsamlet merforbruk per var 6,45 millioner kroner. Det er forbedring på ca. 1 million kroner fra foregående år. Dette skyldes i hovedsak at oppsamlet merforbruk ved Trondheim fagskole er redusert fra 8,4 millioner kroner til 6,8 millioner kroner samtidig som Chr. Thams fagskole har opparbeidet et oppsamlet merforbruk på 0,5 millioner kroner som følge av endret tildelingsmodell. Frøya kultur- og kompetansesenter (FKKS) er en samarbeidsavtale mellom STFK ved Frøya videregående skole og Frøya kommune. FKKS er ført på eget ansvarsområde. I 2016 var det et mindre-forbruk på 0,425 millioner kroner. Dette beløpet er avsatt på bundet fond. Fondet er på 1,048 millioner kroner per VO-senteret er flyttet til Gerhard Schøning fra årsskiftet 15/16. Senteret ligger under Thora Storm videregående skole. Oppsamlet mindre-forbruk ved utgangen av året var 0,107 millioner kroner. IMH (oppdrettskonsesjon Frøya vgs) hadde et oppsamlet merforbruk på 3,9 millioner kroner ved forrige årsskifte. Merforbruket er dekket inn i år som følge av forventninger om betydelig bedre inntekter på oppdrettskonsesjonen i Det er anordnet inntekter på 11 millioner kroner mot en budsjettert inntekt på 7 millioner kroner. Endelig inntekt er ikke klar før november Det er videre avsatt midler i et bundet fond som skal dekke variasjoner i konsesjonsinntekter og fremtidig vedlikehold av skolebåten Fru Inger. Saldo på fondet per er 4,45 millioner kroner. Kantiner ved skolene har per et oppsamlet merforbruk på 5 millioner kroner mot et merforbruk på 3,6 millioner kroner ved utløpet av I tillegg til at merforbruket er økt med 1,4 millioner kroner har en del skoler overført midler fra skoledriften. Skolene vurderer kantinen som et svært viktig trivselselement for elevene og er derfor villig til å subsidiere kantinedriften. Skolene har likevel stort fokus på å redusere subsidieringen av kantinedriften. Internatet ved Skjetlein videregående skole drives i balanse. Nettskole (Byåsen vgs) startet opp som egen avdeling høsten Per er det et mindre-forbruk på 0,22 millioner kroner. Årsrapport

72 Sos/med institusjon avd. Gerhard Schøning ble igangsatt fra skolestart høsten Der er avdelingene ved Haukåsen og Østmarka som er flyttet hit. Avdelingen ligger under Trondheim Katedralskole. Mindre-forbruk per var 0,055 millioner kroner. Utviklingsavdeling (Skjetlein) ble etablert høsten 2016 etter at Grønt kompetansesenter ble nedlagt. Avdelingen hadde en mindre-utgift på 0,4 millioner kroner ved årsslutt. Dette er kursavgifter som skal dekke drift av igangsatte kurs. Ressurssentrene ved skolene har i 2016 hatt en negativ utvikling ved at oppsamlet resultat er redusert med ca. 1,2 millioner kroner til 2,1 millioner kroner. Reelt resultat er imidlertid positivt ettersom midler er overført til skoledriften. Det har vært ressurssentervirksomhet ved 13 skoler i Omsetningen i 2016 var ca. 46 millioner kroner, noe høyere enn i Prosjekt som ikke avsluttes føres over til nytt år. Prosjektsaldoen ved Thora Storm er avsluttet med et merforbruk på ca. 5,7 millioner kroner. Dette gjelder i hovedsak utgifter vedr Kvamsgrind. Ettersom budsjettet for Kvamsgrind er tilført skoledriften må dette merforbruket belastes skoledriften. Dette innebærer at det reelle merforbruket ved Thora Storm er ca. 6 millioner kroner. Innsparingstiltak er iverksatt og vil økes ved nytt skoleår. Der er avsatt 15 millioner kroner vedr SPK, fagopplæring og redusert elevtall. Avgiften til Statens pensjonskasse (SPK) varierer fra år til år, det er derfor viktig å sette av en reserve. Ett prosentpoeng endring i satsen slår ut med +/-9 millioner kroner. Satsen i 2017 er 12,05% mens den i 2014/2015 lå rundt 14%. Videre er det fortsatt knyttet en del usikkerhet vedr utgiftene til fagopplæring. Det er også viktig å ta høyde for virkningen av redusert elevtall ved enkelte distriktskoler, fylkesrådmannen vil her spesielt nevne Røros videregående skole. Diverse avsetninger på ca. 1,9 millioner kroner er ikke øremerket til spesielle områder, men avsatt som en generell reserve. Tilskudd lærebedrifter Opplæring i arbeidslivet (tilskudd til bedrifter) har i 2016 hatt et merforbruk i forhold til budsjett på ca.14 millioner kroner. Det er flere forhold som forklarer merforbruket. Antall tilskuddsmåneder for basistilskudd 1 (ungdommer) er økt med 5,6 %. Tilskuddssatsen er økt med 8,6 %. For basistilskudd 2 (voksne) har det vært en økning i antall tilskuddsmåneder på 3,9 %, mens basistilskuddet er økt med 20 %. Økningen i tilskuddssatsen synes i hovedsak å være kompensert fra staten, men tildelingen har ikke tatt høyde for den til dels betydelig økning i antall kontrakter de seneste årene. Kombinasjonen av økte tilskuddsmåneder og økte tilskuddssatser har således ført til et til dels betydelig merforbruk. Merforbruket må dekkes fra andre områder innenfor opplæringsområdet. Årsrapport

73 Annen opplæringsrelatert virksomhet Annen opplæringsrelatert virksomhet har et mindre-forbruk på 8,7 millioner kroner og omfatter flere områder. De med størst omfang/avvik har et mer-/mindre-forbruk som følger: Annen opplæringsrelatert virksomhet (i 1000 kroner) Oppsamlet resultat pr Sosiale medisinske institusjoner Særskilt tilpasset opplæring (sentralt) Fagskoler (sentralt) Opplæring i arbeidslivet Voksenopplæring Elevløftet 779 Privatisteksamen PP-tjenesten Overtallighet/servicepensjon Området sosiale medisinske institusjoner har en merutgift på 7,6 millioner kroner. Fylkeskommunen har ansvaret for grunnskoleopplæring for barn i sosiale og medisinske institusjoner. Avviket skyldes en økning i utbetaling for kjøp av grunnskoleopplæring, bl.a. ble avtalen med Trondheim kommune reforhandlet i 2016 noe som førte til en økning fra 4,7 millioner kroner til 8 millioner kroner på årsbasis. I tillegg ble en ikke anordnet regning fra Trondheim kommune vedr 2015 på 4,7 millioner kroner mottatt og betalt i juni. Området særskilt tilpasset opplæring (sentralt) har en mindre-utgift på 3,2 millioner kroner. Avviket skyldes i hovedsak nedgang i kostnader til spes.ped. i private skoler. Fagskoler (sentralt) har et oppsamlet mindre-forbruk på 2,8 millioner kroner. 2 millioner kroner er opparbeidet i 2013 og gjelder i hovedsak helsefag. Opplæring i arbeidslivet (prøvenemnder) viser et mindre-forbruk på 2,2 millioner kroner. Budsjettet ble økt pga. av økt forbruk foregående år. Økningen ble noe mindre enn forventet. Voksenopplæring (sentralt) viser et merforbruk på 1,9 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak ikke budsjettert økning av satser for registrering i Vigo voksen for 2015 og Elevløftet (elevpc-er) har et oppsamlet mindre-forbruk på 0,8 millioner kroner. Fra høsten 2015 ble det foretatt en endring i innkjøpsordningen av pc-er som har ført til reduserte kostnader og dermed også reduserte budsjetter. Innsparingen er tilbakeført skolene. Privatisteksamen har et oppsamlet mindre-forbruk på 2,6 millioner kroner i For første gang er inntektene større enn utgiftene. Inntektene er 18,2 millioner kroner mens utgiftene er 16,6 millioner kroner, altså en faktisk merinntekt på 1,6 millioner kroner. Dette skyldes en betydelig økning av satsene samtidig som avlagte prøver ikke er redusert som forventet. Hvis forholdet mellom utgifter og inntekter blir slik over tid vil det være aktuelt å redusere satsene noe i forhold til gitte maksimalsatser. PP-tjenesten har et oppsamlet mindre-forbruk på ca. 3 millioner kroner per Dette skyldes bl.a. at innkjøp av nytt datasystem er utsatt pga. sammenslåingsprosessen med NTFK. Videre er det ikke fullt ut satt inn vikarer ved sykdom. Årsrapport

74 Overtallighet/servicepensjon viser en mindre-utgift på 1,3 millioner kroner. Dette skyldes at både overtallighet ved skolene og omfanget av servicepensjon er redusert. Noen KOSTRA-tall 15. mars 2017 ble det fremlagt foreløpige KOSTRA-tall for Fylkesrådmannen har nedenfor satt opp en oversikt over korrigerte brutto driftsutgifter pr elev: KOSTRA-tall Sør-Trøndelag Landsgjennomsnitt ekskl. Oslo Korrigert brutto driftsutgift per elev i 2014 kr kr Korrigert brutto driftsutgift per elev i 2015 kr kr Korrigert brutto driftsutgift per elev i 2016 kr kr Økning fra 2013 til ,0 % 2,9 % Økning fra 2014 til ,0 % 3,2% Økning fra 2015 til ,7 % 3,1 % Kostnad S-T i f.h.t. landsgj.snitt.i ,0% Kostnad S-T i f.h.t. landsgj.snitt i ,9 % Kostnad S-T i f.h.t. landsgj.snitt i ,6 % Korrigert brutto driftsutgift per elev er økt med 2,7 % i Sør-Trøndelag fra 2015 til Deflator i 2016 var 2,9 %. Dette samsvarer godt med mindre-forbruket ved skolene i Kostnaden per elev var 96,6 % av landsgjennomsnittet i Indeks for utgiftsbehovet i Sør- Trøndelag for innbyggere fra år var 97,1 % i Årsrapport

75 4.1.5 Medarbeidere, læring og fornyelse Medarbeidere, læring og fornyelse Beskrivelse KSF: Samhandling Måleindikator Virkelig Mål M 2.1 Utøve kreativitet 4,23 4,20 M 2.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,18 4,20 KSF: Helhetlig ledelse Måleindikator Virkelig Mål M 2.8 Lederstøtte 4,29 4,20 M 3.0 Langsiktighet 4,19 4,20 M 2.9 Medarbeiderstøtte til nærmeste leder og kolleger 4,20 4,20 KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø (H1-2015) Måleindikator Virkelig Mål KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Måleindikator Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær korttids 2,70% 5,60% L 3.1 Sykefravær langtids 3,71% 5,60% M 3.2 Fysisk arb.miljø 3,87 4,20 M 3.3 Psykososialt arb.miljø 4,45 4,20 M 3.4 HMS opplæring 84% 100% KSF: Mestring Måleindikator Virkelig Mål M 1.7 Mestring 4,27 4,20 M 1.8 Egen kontroll 4,22 4,20 M 1.9 Engasjement 4,38 4,20 M 2.0 Samarbeid 4,24 4,20 KSF: Kompetente medarbeidere Måleindikator Virkelig Mål M 2.4 faglige utfordringer 4,35 4,20 M 2.5 Kompetanse - Status 4,29 4,20 Resultatene er svært tilfredsstillende. Det vil alltid være et etterslep når det gjelder HMSopplæring, da det er regelmessig utskifting av verneombud, tillitsvalgte og nytilsetting av ledere. Fylkeskommunen har de siste årene investert over 2 mrd kroner i nye skolebygg. Det er allikevel svært vanskelig å komme på «grønn» score når det gjelder fysisk arbeidsmiljø. Årsrapport

76 For øvrig er resultatene på eller over målet. Det har vært en jevn framgang på resultatene i medarbeiderundersøkelsen, og det er spesielt gledelig det er god måloppnåelse på indikatoren helhetlig ledelse. Det har over år vært satset på lederstøtte og lederopplæring, og vi ser nå at resultatene kommer. Gjennom ulike dialogmøter med skolene der både ledere og lærere har deltatt kan det bekreftes at det er god kompetanse og et stort engasjement i arbeidet med legge til rette for best mulig læring og gjennomføring for elevene våre. STFK har i flere år hatt et formalisert samarbeid med NTNU Det har vært en bevisst satsing på kompetanseutvikling av lærere og ledere over tid, og fylkeskommunen har søkt å tilpasse tiltakene i Kompetanseutviklingsstrategien til de utfordringene vi skal løse. Samarbeidet forvaltes av et overordnet strategiorgan (SAFO) og skal styrke kompetanseutviklingen i videregående opplæring. I tillegg til videreutdanning i fag som matematikk og fremmedspråk, har det vært prioritert videreutdanning i klasseledelse, relasjonskompetanse og veiledning. 42 lærere gjennomførte videreutdanning med frikjøp eller stipend i Fylkeskommunen har et vedtak på at alle med lederansvar skal ha lederutdanning på minimum 30 studiepoeng. Søkningen til Rektorskolen og annen lederutdanning har så langt vært større en kapasiteten, til tross for at slik utdanning ikke omfattes av frikjøpsreglene som gjelder for læreres videreutdanning. Mange ledere har etter hvert også utdanning i ledelse på masternivå. 9 ledere gjennomførte rektorutdanning i 2016, og totalt har nå ca 60 skoleledere gjennomført rektorskolen siden Gjennom universitetsskolen, som ble offisielt åpnet høsten 2015, har samarbeidet med NTNU blitt ytterligere forsterket. Charlottenlund videregående skole og skoleeier samarbeider tett med NTNU for å drive forsknings og utviklingsarbeid til beste for elevenes læring og en fremtidsrettet lærerutdanning. Våren 2016 ble benyttet til oppstart av Skolebaserte veilederkurs og FOU kurs for ansatte i universitetsskolen med mer enn 100 deltagere. En forutsetning for kursene var at de skulle foregå på universitetsskolen, være tilgjengelig for alle ansatte enten som et etterutdanningstilbud eller videreutdanning (med studiepoeng)i arbeidstiden. Personalet har gjennomført 2 moduler med henholdsvis 7,5+7,5 studiepoeng veiledningskompetanse inkludert FOU-kompetanse. Erfaringen fra skolebasert kompetanseutvikling skal deles med andre skoler, og kan benyttes som modell for å heve kompetanse kollektivt på andre videregående skoler. Fire PhD-stillinger som ble utlyst våren 2016 er nå besatt og stipendiatene er i full gang med forskningsprosjektene sine i Universitetsskolesamarbeidet. Dette skal bidra til å bygge opp forskerkompetanse og forskningserfaring ved universitetsskolene. En av disse stillingene finansieres av STFK og er knyttet til Charlottenlund videregående skole. I tillegg har NTNU styrket universitetsskolene med 6 kombinerte stillinger (20 %). Stillingene vil ha en nøkkelrolle i gjennomføringen av FOUprosjekter ved universitetsskolene og vil få et særlig ansvar for å knytte skolene til ulike fagmiljøer ved NTNU. Universitetsskolene har i tillegg brukt høstsemesteret til å planlegge FOU-prosjekter som skal meldes før 1.mars 2017, og igangsettes høsten 2017 Det er mye tilgjengelig forskning på opplæringsområdet, men utfordringen er «å oversette» det vi vet til ny praksis i klasserommet. Kunnskapsdepartementet utlyste i 2015 forskningsmidler som fylkeskommunene i samarbeid med forskningsmiljøer kunne søke på. Sør-Trøndelag fylkeskommune fikk sammen med 3 andre fylkeskommuner, Senter for økonomisk forskning (SØF) og Rambøll tildelt forskningsmidler til et prosjekt som skulle se på effekten av intensivopplæring i matematikk på yrkesfag. Intensivkurset gjennomføres i to puljer, våren 2017 og våren 2018, og det er stor interesse for forskningsresultatet. Årsrapport

77 To nye tilbud gjennom videreutdanning er etablert i samarbeid med NTNU knyttet til strategiplanen og fokusområdene. Disse er Mentaltrening som en del av fysisk og psykisk helse og kontaktlærerskolering. Fylkeskommunen har i 2016 videreført samarbeidet med forskere fra pedagogisk institutt. De har i 2016 gjennomført en ny spørreundersøkelse som ser på hvordan elevene opplever overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. Årsrapport

78 5 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging Styringskort under gjelder samlet Enhet for regional utvikling og Fylkesbiblioteket. 5.1 Resultater Brukere Brukere KSF: God service Måleindikator Virkelig Mål B1.1 Kommunenes tilfredshet med STFKs service, generelt 0,00 4,20 KSF: God kontakt med og kunnskap om brukerne Måleindikator Virkelig Mål B 2.1 Kommunenes tilfredshet med kontakt med og kunnskap om STFK 0,00 4,20 KSF: Kommunedialog Måleindikator Virkelig Mål B 3.1 Kommunenes tilfredshet med dialogen med STFK 0,00 4,20 KSF: STFK omdømme Måleindikator Virkelig Mål B 4.1 STFK omdømme hos kommunene 0,00 4,20 KSF: Velfungerende tilbud/tilbudsstruktur Måleindikator Virkelig Mål R 2.1 Den kulturelle skolesekken. Tilbud til elevene 100% 80% R 2.2 Den kulturelle skolesekken. Antall nye produksjoner pr år 4,00 4,00 R 2.4 Skolenes tilfredshet med tilbudet av lesesett 4,50 3,80 R 2.5 Tilfredshet med tilbudet fra bokbussen 4,60 3,80 Brukerundersøkelser har vist seg å være et lite effektivt verktøy og er derfor ikke benyttet. Kontakt med kommuner ivaretas på ulike måter; gjennom deltagelse i Regionrådsmøter, gjennom planforum, i direkte veiledning/rådgivning, i samarbeid om ulike prosjekter. Den Kulturelle skolesekken er et tiltak som forutsetter god kontakt med kommunene. Årsrapport

79 5.1.2 Regional utvikling Regional utvikling - utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket og aktivt synliggjøre gode prestasjoner KSF: Påvirkning av det ytre miljø Måleindikator Virkelig Mål NYR 1.1 Fylkeskommunale enheter sertifisert som miljøfyrtårn 50,00% 100,00% KSF: Ta rollen som regional utviklingsaktør Måleindikator Virkelig Mål R 1.1 Kommunens tilfredshet STFK som utviklingsaktør 0,00 4,20 R 1.2 Næringslivets tilfredshet med STFK som utviklingsaktør 0,00 4,20 R 1.3 FOU tilfredshet med STFK som utviklingsaktør 0,00 4,20 I 2016 har det vært fokus på den regionale samfunnsutviklerrollen, både fra KMD og KS. Dette er en tydeliggjøring av det arbeidet som gjøres i dag, men vil bli forsterket i det nye Trøndelag. Det er spesielt de små kommunene som ønsker veiledning i planstrategiarbeidet og kommuneplanleggingen. Folkehelse, klima og kulturminner er områder hvor kommunene ønsker bistand og hvor det er etablert godt samarbeid. STFK har jobbet tett sammen med de nye klyngene på marin sektor og innenfor skog. Regionalt kulturforum for kommuner og kulturinstitusjoner/aktører er gjennomført i regi av STFK. Enhet for regional utvikling har arbeidsplass i Fylkeshuset som er sertifisert i henhold til Miljøfyrtårnmodellen. Fylkesbiblioteket er ikke sertifisert enda. Årsrapport

80 5.1.3 Interne prosesser Interne prosesser - Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring KSF: Tydelige og helhetlige systemer Måleindikator Virkelig Mål I 1.1 IKT systemer 4,43 4,20 I 1.2 Dataprogrammer 4,18 4,20 I 1.3 Administrative rutiner 3,97 4,20 I 1.4 INFO systemer 4,09 4,20 KSF: Klare roller og ansvar Måleindikator Virkelig Mål I 1.5 Roller og ansvar 4,32 4 I 2.6 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 83% 100% Håndtering av henvendelser: Årsrapport

81 Antall politiske saker fra Regional Utviklingsavdeling: Økonomi Økonomi KSF: Samsvar mellom mål og ressurs Måleindikator Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Næringsutv. regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat ) minus 7101 Utleie av lokaler og tomteområder og 7110 Konsesjonskraft For fullstendig tabell, se kap. 10.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Det er god kontroll på økonomistyringen innenfor avdelingen. Noen stillinger (ikke nye) som er overført har ikke blitt tilført lønnsmidler slik at enkelte faggrupper pådrar seg et merforbruk. Prosjektet Kysten er klar er avsluttet regnskapsmessig pr Fylkestinget vedtok å avvikle Skjetlein Grønt Kompetansesenter pr og overføre ansvaret for kurs- og kompetansevirksomheten til Skjetlein videregående skole. Akkumulert Årsrapport

82 merforbruk vedtatt ikke overført og dermed slettet. Ansvaret for utleievirksomheten er overført til bygg- og eiendomsavdelingen Medarbeidere, læring og fornyelse Medarbeidere, læring og fornyelse KSF: Samhandling Måleindikator Virkelig Mål M 2.1 Utøve kreativitet 4,21 4,20 M 2.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,22 4,20 KSF: Helhetlig ledelse Måleindikator Virkelig Mål M 2.8 Lederstøtte 4,27 4,20 M 2.9 Medarbeiderstøtte til nærmeste leder og kolleger 4,21 4,20 M 3.0 Langsiktighet 4,20 4,20 KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø (H1-2015) Måleindikator Virkelig Mål KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Måleindikator Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær korttids 1,62% 5,60% L 3.1 Sykefravær langtids 2,38% 5,60% M 3.2 Fysisk arb.miljø 3,88 4,20 M 3.3 Psykososialt arb.miljø 4,36 4,20 M 3.4 HMS opplæring 100% 100% KSF: Mestring Måleindikator Virkelig Mål M 1.7 Mestring 4,34 4,20 M 1.8 Egen kontroll 4,21 4,20 M 1.9 Engasjement 4,37 4,20 M 2.0 Samarbeid 4,07 4,20 KSF: Kompetente medarbeidere Måleindikator Virkelig Mål M 2.4 faglige utfordringer 4,36 4,20 M 2.5 Kompetanse - Status 4,29 4,20 Årsrapport

83 Det har vært lagt ned betydelig internt arbeid i arbeidet med sammenslåingen av de to fylkene. Innenfor Regut/Krua - området har i alt 25 arbeidsgrupper vært i arbeid. Dette har gitt gode innspill til både nå-situasjonen og arbeidet framover. Medarbeiderundersøkelsen viser gode resultater på de aller fleste områder. Den viser svakest resultat på fysisk arbeidsmiljø. De fysiske rammene i kontorlandskapet setter noen begrensninger. Av tiltak i 2016 er det montert dør ved heisen og gjennomført rydding i det åpne landskapet. Dette har gitt gode resultater for det fysiske miljøet. Avdelingsseminar gjennomføres to ganger årlig - i 2016 med fokus på det å være i omstilling. Løpende oppfølgingssamtaler og medarbeidersamtaler gjennomføres. Vernerunde er gjennomført. Noen ønsker kom fram under vernerunden, for det meste ønske om fysiske tilrettelegginger av arbeidsplassen. Tilrettelegging som hev/senkebord og nye stoler er gjort hos mange. Det er den enkelte leder som følger opp dette inn mot ansatte i sin faggruppe. En ny medarbeider er tilført avdelingen som følge av at Skjetlein Grønt Kompetansesenter ble vedtatt avviklet pr Resultatvurdering Sammenslåingsprosessen har tatt betydelig tid i 2016 både mht. diskusjoner knyttet til framtidig organisering, men også for å avklare arbeidsformer og bli kjent med hverandre. Samfunnsutvikling klima, areal, planlegging og kulturminner Kunnskapsgrunnlag Det jobbes godt med statistikkgrunnlag for vårt arbeid med kommuneveiledning og overordnet planlegging. Trøndelag i tall ble utgitt også i Det legges vekt på at vi skal bidra ut mot kommunene slik at de får et godt grunnlag for sitt kommuneplanarbeid (bl.a. arbeid med oversiktsdokument for å imøtekomme Folkehelselovens krav og intensjoner). GIS (geografiske informasjonssystemer) GIS-nettverket for GIS Link sammen med Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmennene i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fungerer godt. Det avholdes 2 styringsgruppemøter pr år. I 2016 ble det bestemt at GIS Link videreføres som plattform i sammenslåingen med Nord-Trøndelag. Klima Klima og energi ble vedtatt i FT juni Handlingsprogram for ble utarbeidet og vedtatt i FT i november Prosjektet "Klimaråd Sør-Trøndelag" (KRST) aktiviteter i 2016: Avholdt 3 styringsgruppemøter i Arrangert et seminar for klimaarbeid i kommunene, sammen med "Klima- og miljøutvalget Nord-Trøndelag", hvor 21 kommuner fra hele Trøndelag var representert. Fokuset for seminaret var veien mot lavutslippssamfunnet - fra ord til handling. Årsrapport

84 Avholdt 4 arbeidsmøter i prosjektet "Klimatilpasning - 5 pilotkommuner" hvor representanter fra kommunene med hjelp av kartverktøy GIS laget klimasårbarhetsanalyser for sine kommuner. Prosjektstart "Kartlegging av klimatiltak i Trøndelag" i samarbeid med GIS legges vellykkede klimatiltak med info og kontaktperson i et oversiktskart (GIS). Deltatt på Miljøverndag den 5. juni. Overordnet planlegging Regional planstrategi ble vedtatt i FT i juni. Planprogram for Regional plan for arbeidskraft og kompetanse ble vedtatt i juni Vedtaket omfattet en beslutning om å innlemme begge fylkene i arbeidet. Fylkesplanarbeidet ble prosjektorganisert fra sommeren 2016 og startet opp for fullt fra høsten. Visjonsporsessen for nye Trøndelag er også en del av arbeidet. Planprogrammet for fylkesplanen var på høring og ble vedtatt i ST og i NT i desember. Regional plan for Dovrefjell er vedtatt, men er oversendt KLD pga. ulike vedtak i fylkeskommunene. Regionalt planforum Regionalt planforum holder sine møter hver 14. dag, og kommuner melder seg på/inviteres til presentasjoner av planer på ulike nivå i prosessen. Viktigheten av tidlig involvering og fokus på utfordringsområder i planer, medvirker til bedre planer, noe som understrekes overfor kommunene. I tillegg har vi invitert regional statlig myndighet til å dele aktuell informasjon og utfordringsbilde når kommuner ikke har meldt inn saker. Det er også avholdt møte utenfor Trondheim, bl.a i Orkdal med presentasjon fra flere kommuner med fokus på et enkelttema. Universell utforming: Fylkeskommunen deltar i flere eksterne samarbeidsarenaer. KS har overtatt ansvaret som KMD har hatt i å drifte et erfaringsnettverk av kommuner og fylkeskommuner, og som utlyser midler til mindre prosjekter. Deltagelse i et regionalt nettverk sammen med Fylkesmannen, Trondheim kommune, Husbanken og NAV. Samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune som regulerer oppfølgingsansvar for universell utforming i plan. Det er dialog med NTFK når det gjelder oppfølging av arbeidet med universell utforming som et ledd i sammenslutningsprosjektet. Dette vil styrkes utover i Arbeid med Rådene Rådene har i 2016 hatt normal drift, men med mer vekt på koordinering av virksomheten mellom rådene og beslutningsmyndighet, slik at vi på best mulig måte skal bidra med den kompetansen rådene besitter når vedtak skal fattes. Viktig med tidlig involvering for gode prosesser. Rådene er i slutten av året orientert om kommende prosesser og involvering i arbeidet med å etablere nye felles råd for nye Trøndelag, noe som fullføres i første halvdel av Årsrapport

85 Konferanser og samlinger Mye arbeid med forberedelser av Tråante Kommunekonferansen Politikk og Plan ble arrangert på Brekstad. Plannettverket det ble arrangert 2 nettverkssamlinger for planleggere i kommunene i S-T: Samling i Hommelvik 7.9 hadde flere temaer, blant annet LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift) oktober var det samling på Brekstad sammen med GIS-nettverk. Temaet her har var blant annet samfunnssikkerhet. Totalt ca. 70 deltakere. Sammen med NTFK er det gitt ut 5 nummer av PLAN-eposten. Dette digitale nyhetsbrevet går til alle kommuner, regionale etater og en del private aktører i Trøndelag. Planbehandling På grunn av nye kommunestyrer i 2015 har det vært høring på 19 planstrategier i Vi har jobbet med å få til interne samrådsmøter for å sikre tidlige, mer presise og relevante innspill til kommunene. Planbehandling: 4 kommuneplaner (2 innsigelser) 11 områdereguleringsplaner (2 innsigelser) 284 detaljreguleringsplaner (17 innsigelser herav 4 bragt til mekling). 462 dispensasjonssøknader (frarådet dispensasjon i 78 saker og påklaget 3 vedtak) Vår strategi er å komme inn så tidlig som mulig i arbeidet med planstrategier og kommuneplaner for å sikre at våre innspill kan ivaretas så tidlig som mulig i prosessen. Likevel er det tilfeller hvor kommunene og fylkeskommunene er uenige i sak og innretning. Kulturminner Det har vært jobbet aktivt mot kommunene for å sikre forståelse for fylkeskommunens rolle og viktigheten av at dokumentasjon/vurdering fra kommunene er god nok. Befaringer og rådgiving tar mye tid for å gi gode innspill til prosjekter og i enkeltsaker. Utstrakt satsing på Kulmin som strategi for digital formidling av kulturminner. Flere områder og kulturminner tilrettelagt med skilting og Kulmin-videoer, blant annet på Vangfeltet i Oppdal og Valseidet i Bjugn. Kulmin, skilting og tilrettelegging ivaretar hensyn til universell utvikling. Nettsiden og mobilsiden og m.kulmin.no er forbedret. Kulmin videreutviklet gjennom internt samarbeid med etrøndelag i utvikling og satsing på webapplikasjonen «Cultourist» for digital formidling av kulturminner knyttet mot reiselivsnæring, bolyst og stedsutvikling. Rammeverket vil etter hvert tilbys alle kommuner. Pilot er Rissa kommune «Perler på en snor» samt Hemne kommune med satsingen «Fortellingen om Kyrksæterøra». Utført sikring og skjøtsel på utvalgte kulturminner i henhold til «Fornminnelisten» og «Overvåkingslisten for arkeologiske kulturminner». Skjøtselsenhet for arkeologiske kulturminner i felt 11 ukeverk gjennom sommeren i samarbeid med kommunene. Hogst og rydding på Nygarden i Hemne og Vangfeltet i Oppdal. På begge steder er det etablert langsiktige skjøtselsavtaler med lag og organisasjoner, alt finansiert gjennom tilskuddsmidler til oppfølging av Regional plan for kulturminner eldre tid. Sikring av bergkunst i samarbeid Årsrapport

86 med NTNU/Vitenskapsmuseet, eksempler er Foss i Melhus og Hommelvik i Malvik kommune. Utstrakt bruk av egen side på Facebook under navnet «Kulturminna», lenket til STFKs nettside under tjenester, kulturminnevern og hvor vi forteller om kulturminneforvaltningen og hva vi gjør, hvorfor og hvor. Godt besøkt gjennom året, et av innleggene fikk over treff. Kulturminneseminar i kommunene Arrangert kulturminneseminar for kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Oppdal, Rennebu og Midtre-Gauldal. Deltakelse i større prosjekt som forprosjektet «Kongevegen over Dovrefjell». I år som i fjor har vi i Vitaliseringsprosjektet for bryggerekka i Kjøpmannsgata bidratt faglig og økonomisk med kr ,- fra regionale utviklingsmidler som går over tre år. Til istandsetting av fredete bygninger i privat eie og verdensarv har vi fordelt 5,750 millioner kroner (fra Statsbudsjettets kap 1429, post 71) på om lag 30 ulike prosjekter. Vi har prioritert en stor andel av disse til fire av de fredningsverdige bryggene i Kjøpmannsgata til sikring og istandsetting av spesielt fundamentene. Videre har vi fordelt tilskudd på kr ,- i fra post 79, verdensarv. Disse midlene er tildelt 7 prosjekter. Tilskuddsmidler til oppfølging av Regional plan for kulturminner nyere tid: I løpet av året har det blitt tildelt kroner til 21 ulike prosjekter. Det er blant annet gitt midler til et Jugendarkitekturseminar i Trondheim, Nordiske trebyer og prosjekteringskurs for kaldthus i regi av fortidsminneforeningen. Det er gitt midler til sikring og istandsetting av historiske bygninger i bevaringsområder og regionalt prioriterte kulturminner, blant annet Bårdshaug herregård i Orkdal kommune og Saxenborg lystgård i Trondheim kommune. 11 kommuner i Sør-Trøndelag utarbeider kulturminneplaner med støtte fra Riksantikvarens «Kulturminner i Kommunene (KIK)». Det gjelder Bjugn, Klæbu, Holtålen, Malvik, Melhus, Oppdal, Rissa, Ørland, Hemne, Roan og Skaun kommuner. Vi bidrar inn i det treårige prosjektet Bruksorientert bygningsvern, hvor blant annet Vitaliseringsprosjektet for Kjøpmannsgatabryggene og et nasjonalt FoU-senter for bruksorientert bygningsvern inngår, et senter som ble etablert av NTNU i I 2016 har det vært jobbet med å legge til rette for etablering av kulturminneforvalterordning/ regionkonservator i Fosen og Orkdal, samt arbeid med å få på plass verdensarvsenter på Røros. Jakt, fiske og friluftsliv Ny tilskuddsordning for jakt, fiske og friluftslivsformål er etablert. Søkerkonferanse er avholdt. Budsjettramme 2016 har vært 1 million kroner. Tilskuddene fordeles tidlig i 2017 og det er mottatt 39 søknader til søknadsfristen som ble satt til 1. februar Handlingsplan for den helhetlig strategien for økt deltagelse i jakt, fiske og friluftsliv (53/16) er utarbeidet og vedtatt. Årsrapport

87 Arbeidet med revidering av kultiveringsplan for vassdrag er iverksatt, gjeldende for hele Trøndelag. Et samarbeid mellom STFK, NTFK, FMST og FMNT. Del 1 ferdigstilles første halvår Første prosjektår i den 3-årige satsningen «Fisketurismens potensial for verdiskaping» er gjennomført, med tilfredsstillende oppslutning i mobiliseringsfasen. Saksbehandling: o Reguleringsplaner o Tillatelser etter innlandsfiskeloven og viltloven o Offentlige høringer innen utmarkssektoren Regional vannforvaltning Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag ble godkjent i KLD med enkelte endringer. Handlingsprogram for 2017 ble vedtatt i desember. Det er på plass en organisering av arbeidet i vannforvaltningen for å sikre god politisk deltagelse, bl.a. er vannregionutvalget videreført. Det arbeides aktivt med å få på plass koordinatorer i vannområdene. Fylkeskommunen administrerer tilskudd fra staten ved Miljødirektoratet til arbeidet i vannområdene. I år er det utbetalt midler til kommunene Rissa, Grong, Frøya, Nærøy, Bjugn, Meldal, Hemne og Melhus, samt til tre elveeierlag. Næringsutvikling Klare prioriteringer fra politisk ledelse følges opp gjennom aktiviteter og bruk av økonomiske ressurser. Organisasjonsprosessen i reiselivet trekker ut, samarbeidet blir stadig mer krevende, og er fortsatt ikke konkludert mht. framtidig struktur. Det regionale innovasjonssystemet Næringshagene fungerer godt og bidrar til resultater for innovasjon i bedriftene i distriktene i fylket, blant annet gjenspeiler dette seg i et økende antall skattefunnprosjekter og andre forskningsprosjekt i bedriftene. Klyngene som er etablert innenfor skog og akvateknologi brukes aktivt i ulike relevante satsinger bl.a. i samarbeid med næringshagene. Samarbeidet med Nord-Trøndelag fylkeskommune og de øvrige virkemiddelaktørene (Forskningsrådet, SIVA, IN) er godt. Det arbeides nå med en tilsvarende samarbeidsmodell som det vi har utviklet i Innovasjonsteam Trøndelag for dette samarbeidet for hele landet. Havrommet Blått kompetansesenter er drift. Samarbeidet med NTNU og Guri Kunna vgs fungerer godt og resulterer i etablering av ulike utviklingsprosjekter, herunder mange som ser på luseproblematikken i næringen. Ressurser til utviklingsarbeid er en utfordring. Det er etter lang tids arbeid etablert en NCE (Norwegian Center og Expertise) på blå sektor: AquaTech. Trøndelag Norges fremste matregion Regionens posisjon som en viktig lokalmatprodusent styrkes. Dette synliggjøres bl.a gjennom turistundersøkelser som viser at lokalmat er et vesentlig motiv for reiser til regionen. Årsrapport

88 Tenkeloft Trøndersk landbruk, som har vært gjennomført i en årrekke, har bidratt til felles forståelse i det regionale partnerskapet i begge fylkene, og denne arenaen har blitt viktig for å utvikle felles strategier. Det er blant annet utarbeidet en felles landbruksmelding for Trøndelag, som er vedtatt i fylkestingene. Samarbeidet har videre løftet fram viktige felles prosjekter og satsinger. Grønn Forskning i Midt-Norge og Kompetanseløft Trøndersk landbruk er konkrete eksempler på fellessatsinger, som har hatt stor betydning i regionen og samtidig vært nasjonale spydspisser. Dette samarbeidet og resultatene vekker nasjonal interesse. Innovasjonsprosjektet Landbruk21Trøndelag (L21T) er bygd på regionale og nasjonale politiske føringer. Programmet er en innovasjonsspissing av den nasjonale meldingen om landbruks- og matpolitikken (2011), samt Trøndelags landbruksmelding (2010) og dens tilhørende handlingsplan (2012). Programmet følger opp et politisk fokus på innovasjon og nyskaping. Den er utarbeidet i henhold til den vedtatte strategien for forskning og utvikling (FoU) i Trøndelag (2011) og følger spesielt opp ambisjonen om å utvikle Trøndelag som et levende laboratorium. L21T er et kunnskapsbasert innovasjonsprogram med utgangspunkt i det trønderske landbruket, skal bidra til et mer bærekraftig landbruk - miljømessig, sosialt og økonomisk. Overordnede mål for L21T er å mobilisere det kreative og kompetente landbruket til nytenking og samarbeide på tvers av ulike verdikjeder, involvere tradisjonelle og utradisjonelle næringsaktører, løfte ideer fra næring til FoU og fremme synergi mellom grønn og blå sektor. Hensikten er å kjøre prosesser for å etablere selvstendige delprosjekt. Landbruksdepartementet har vist interesse for et mulig nasjonalt prosjekt. SGK Skjetlein Grønt kompetansesenter er vedtatt nedlagt. Organisering av arbeidet diskuteres videre. Skogbruk/Tresatsing Langsiktig satsing på skogsektoren arbeidet i kystskogbruket og skognæringa i Trøndelag resulterte i 2016 i Arenaprosjektet Arena Skog. Dette har igjen resultert i en økt aktivitet på området og mange prosjekt innenfor ulike deler av verdikjeden. Det oppnås også gode resultat når det gjelder aktører som foreløpig ikke deltar i dette samarbeidet, herunder lokale skognettverk og samarbeid mellom små trebedrifter. Digitalisering Det er gjennomført flere utbyggingsprosjekt innenfor bredbånd og mobilutbygging, og kapasitet og dekning bedres. Det er gjennomført et pilotprosjekt for bedrifter om digital markedsføring og synlighet som vil bli videreført i et større prosjekt i Digital utvikling og kompetanse i småbedrifter er også fokus i EU-prosjektene SKILLS+ og BRS Stars som fylkeskommunen fikk godkjent i Kompetanse/FoU VRI (Virkemidler for økt FoU og innovasjon) Trøndelag er avsluttet. Fokus her har vært bedre samhandling mellom regionale utviklingsaktører og FoU-miljøene sammen med mobilisering av bedrifter til FoU gjennom småprosjekter. Totalt er det gjennomført 229 bedriftsprosjekter i perioden Disse prosjektene har bla ført til 111 nye produkt og 65 forbedrede arbeidsprosesser. Det er også gjennomført 58 studentprosjekt. Det er gjennomført forberedelser til oppstart av videreføringen av VRI: DistriktsForsk. Samhandlingen med regionens FoU-aktører er høyt prioritert. Prosjektet vil bli tettere integrert med fylkeskommunens øvrige arbeid enn det VRI har vært. Årsrapport

89 Internasjonalt samarbeid Vi har fått tilslag på to EU-prosjekter på næringsområdet som bidrar med ressurser og erfaring på prioriterte områder. Bedrifter og regionale aktører involveres i arbeidet for å bidra til kompetanseheving, internasjonalt fokus og økt verdiskaping. Årsrapport

90 6 Kultur, idrett og friluftsliv og folkehelse 6.1 Resultater Brukere Se styringskort under kap. 5 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging Regional utvikling Se styringskort under kap. 5 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging Interne prosesser Se styringskort under kap. 5 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging Økonomi Se styringskort under kap. 5 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging. Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 740 Bibliotekdrift Kulturminnevern Museer Kunstformidling Kunstproduksjon Idrett Andre kulturaktiviteter Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat For fullstendig tabell, se kap. 10.2, vedlegg 2 til årsrapporten. På kulturområdet er økonomi på drift og virkemidler under god kontroll. Avvik skyldes i stor grad periodisering og utbetalingsrutiner Medarbeidere, læring og fornyelse Se styringskort under kap. 5 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging. 6.2 Resultatvurdering Priser og stipend Kulturpris I 2016 ble Sør-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris tildelt Luftforsvarets musikkorps. Fylkeskunstnere Årets fylkeskunstnere i 2016 var Håkon Mjåset Johansen og Katja Brita Lindeberg. Årsrapport

91 Idrett, friluftsliv og folkehelse Spillemidler til idrettsanlegg Antall søknader 299 (ordinære anlegg: nærmiljøanlegg: 65) Antall kroner fordelt (ordinære anlegg kr og nærmiljøanlegg kr ) Antall anlegg som fikk tilsagn om spillemidler 91 (ordinære anlegg: 61 og nærmiljøanlegg 30) Idrettsstipend for ungdom 4 ungdommer fikk hver sitt idrettsstipend à kr : Trond Einar Moen Pedersli, orientering - Trondheim Kristin Våga Fløttum, skiskyting - Skaun Magnus Sagen Reiten, snøscootercross - Midtre Gauldal Ronja Furuvik Syversen, taekwondo - Trondheim Folkehelse I 2016 valgte fylkeskommunen å prosjektorganisere deler av utviklingsarbeidet på folkehelseområdet. Prosjektet fikk navnet «Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse», med varighet to år ( ). Alle kommunene fikk tilbud om å delta. Elleve kommuner er med i prosjektet og får kr ,- over to år. Sentrale elementer i gjennomføringen i 2016 har vært fire temadager med kunnskap- og erfaringsutveksling, samt tettoppfølging og egne møter med kommunene. Det er sendt ut kunnskap- og statistikkopplysninger til alle kommuner som et ledd i fylkeskommunens arbeid med å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i tillegg kommer oppfølging og møter med kommunene. Det er gjennomført to kartlegginger som gir kommunene og fylkeskommunen en god oversikt over det systematiske folkehelsearbeidet. En faglig vurdering av innkomne planstrategier fra kommunene i Sør- Trøndelag viser at kommunene prioriterer folkehelse høyt. 90 % av kommunene har folkehelse som et prioritert område i sine planstrategier. Friluftsliv I alt tre kommuner fullførte kartleggingen og verdsettingen av friluftslivsområder. Dette gir et godt faktagrunnlag i utbyggingssaker, og er bl.a. et krav ved etablering av snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Ett nytt friluftslivsområde ble varig sikret. Det ble fordelt tilskudd til 86 friluftstiltak, -både til tilretteleggingstiltak, skilting og aktiviteter. Mer enn personer har deltatt på kurs eller friluftsarrangement i regi av de frivillige lag og foreningene i fylket. Av disse har 10% innvandrerbakgrunn. Tilskuddene vil gi 578 km skiltede turruter. Kultur- og idrettsarrangement Vi har i året som har gått opplevd en rekke store kultur og idrettsarrangement i vår region som har skapt ringvirkninger for reiselivet. Flere destinasjoner kan skilte med svært godt belegg på sine overnattingssteder. Besøksnæringen har merket godt ringvirkninger fra store arrangement i tillegg til at det også skaper store opplevelser for regionens beboere. Årsrapport

92 Kommunekonferanse kultur ble gjennomført i samarbeid med NOKU Sør-Trøndelag, Røros oktober Tema kvalitet kvantitet frivillighet. 21 kommuner var representert. Kongejubileet 23.juni 2016 ble 25-års-markeringen feiret i Trondheim. Fylkeskommunen hadde en viktig rolle under denne markeringen og fikk ansvaret for hagefesten i Stiftsgårdsparken. Arrangementet ble utformet og avviklet i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Ungdom fra hele Trøndelagsregionen deltok i både forberedelsesarbeidet og avviklingen av arrangementet og spilte en avgjørende rolle for suksessen. Starmus Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i 2016 å bevilge 3 millioner kroner til gjennomføringen av Starmus Festival STFK vil i samarbeid med Trondheim Kommune ha ansvaret for et lokalt program bestående av sommerskole for elever i alderstrinn 12 til 19 år, arrangementer på Torvet og et program som omfatter aktiviteter relatert til Starmus i byens kultur- og vitenskapsinstitusjoner. VM på ski Fylkeskommunen har bidratt med ressurser og økonomisk støtte i forbindelse med Trondheims søknad om VM på ski i Nordiske grener for Trondheim ble ikke tildelt dette arrangement ved tildelingen på kongressen i det internasjonale skiforbundet i juni, men søker på nytt om arrangementet for Museum og pilegrimssatsing Museum Museumsstrategien (vedtatt i juni 2015) er førende for prioriteringene. I 2016 ble det startet opp en prosess for å etablere regionkonservatorstillinger på Fosen og i Orkdalsregionen. Museene i Sør-Trøndelag, MiST, er en naturlig samarbeidspartner i dette arbeidet. I november 2016 ble rapporten med en mulighetsstudie for museene for kunst og design lagt fram der fylkeskommunen har bidratt i arbeidet. Mulighetsstudien anbefalte at Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, MiST og Trondheim Kunstmuseum, MiST, danner en organisasjon og planlegger en samling i et nytt museumsbygg for å tilfredsstille museenes framtidige behov. Nybygget ved Museet Kystens Arv, MiST, er i ferd med å bli fullført og vil bli åpnet for publikum i juni Orkla Industrimuseum, MiST, prosjekterer nå sitt nybygg etter en vel gjennomført arkitektkonkurranse. MIST arbeider videre med finansiering av bygget. Fylkestinget har tidligere uttrykt en forventning om at museumsstrategien skal avklare investeringsbehov og prioriterte områder for investeringstilskudd til MIST og øvrige anlegg. Fylkeskommunen har bedt MiST om å fullføre dette arbeidet. Pilegrimssatsingen Kulturdepartementet tok i 2016 over forvaltningsansvaret for Nasjonalt Pilegrimssenter, NPS. NPS er nå plassert administrativ til Nidarosdomens Restaureringsarbeider (NDR). Nidaros pilegrimsgårds rolle som regionalt senter både oppgavemessig og økonomisk, er fortsatt ikke endelig avklart. Interregprosjektet Green Pilgrimage, Interreg Europe, ble i oktober 2016 godkjent og startet opp på slutten av Fylkeskommunen er partner, vil lede arbeidet med prosjektet i Norge. Årsrapport

93 Kommunene har et ansvar for skjøtsel og merking av leden, sikre kobling til det lokale friluftsliv, samt formidling av kultur og natur. I samarbeid med de regionale pilegrimssentrene Nidaros pilegrimsgård og Dovrefjell pilegrimssenter er det nå utarbeidet en tiltaksplan for utvikling av Gudbrandsdalsleden fra Hjerkinn til Trondheim. Dette samarbeidet erstatter de tidligere partnerskapsavtalene med kommunene. Det er de regionale sentrene som nå samarbeider med kommunene langs leden om de nevnte drifts- og utviklingsoppgavene. Prosjekt Kystpilegrimsleia fra Rogaland til Trondheim ble i 2016 reorgansiert og har nå tegnet en avtale med Norwegian Center for Expertice - Tourism. Samtidig er det etablert et aktivt og godt samarbeid mellom kommuner, kulturinstitusjoner og reiseliv på den siste strekingen av leia fra og med Smøla til Trondheim. Musikk, litteratur, film og kunst Musikkutvikling i Midt Norge Med utgangspunkt i regional andel til kompetansenettverket MINK og i arbeidet med å videreutvikle musikkbransjen i Midt Norge, ble det gjennomført et samarbeidsprosjekt i tre fylkeskommuner og Trondheim kommune; Midtnorsk musikkbransje, musikkutvikling og forslag til videreutvikling. Rapporten ble lagt fram til politisk behandling i februar, og er grunnlaget for videreutvikling av musikkbransjen, og for dialog med Norsk kulturråd om oppgaveoverføring til fylkeskommunen. Kunsthall og litteraturhus. Kunsthall Trondheim ble åpnet 20.oktober av Dronning Sonja i den tidligere brannstasjonen i Søndregate sammen med Litteraturhuset og med gjennomgang til folkebiblioteket. Trondheim kommune er hovedeier i kunsthallen som er organisert som AS, fylkeskommunens andel er 33%. Film Med bakgrunn i St.meld 30 ( ) om framtidig finansiering av filmproduksjon i Norge ble det tatt initiativ til konsolidering av de regionale filmfondene. Filminvest3 ble stiftet 19.februar 2016 med Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner, Lillehammer kommune og Trondheim kommune som eiere. Målet med selskapet er å tilrettelegge for innspilling av film, større dokumentarer, tv-serier og dataspill i regionen Trøndelag/Innlandet. I 2016 hadde 6 filmer premiere, helt eller delvis filmet og produsert i regionen. Tilskudd og investeringer Investeringer Det er bevilget følgende tilskudd til investering i kultursektoren for 2016: Orkla Industrimuseum, forprosjekt nybygg kr Gråkallen Vinterpark kr Forutsatt at Trondheim kommune fatter de nødvendige vedtak for gjennomføring og bidrar med tilskudd Vitensenteret for utbygging av planetarium kr Thams-paviljongen kr Under forutsetning av at det legges frem et fremtidig driftsopplegg med en avklaring på hvem som skal drifte paviljongen etter oppføring. Årsrapport

94 Det er ikke bevilget spillemidler til lokale kulturbygg i 2016 på grunn av manglende godkjente søknader. Tilskudd til kulturformål: I 2016 ble det behandlet 121 søknader om tilskudd til kulturtiltak, av disse ble 72 (60%) innvilget. I tillegg ble det ved 2. tildeling, FU sak 150/16 igangsatt en ordning med tilskudd til mindre prosjekt med løpende behandling avsatt kr for høsten søknader kom inn og ble behandlet; 12 (57%) søknader ble innvilget. Tilskuddsordningen ble endret og nye retningslinjer vedtatt i FT sak 53/16. Ordningen er tredelt; 1) flerårig tilskudd; prosjekttilskudd med to søknadsfrister og tilskudd til mindre prosjekt med løpende behandling. Totalt ble 5 millioner kroner tildelt til kulturaktivitet i Sør-Trøndelag. Barne- og ungdomstiltak Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) i Sør-Trøndelag sendte ut 119 turneer og arrangerte 2200 hendelser i fylkets skoler og kulturhus. Det totale publikumsantallet var på En positiv utvikling i 2016 var at store institusjoner som Trondheim Symfoniorkester og Sverresborg Museum reiste ut på skolene. I 2016 ble produksjonen «Koristenes ABC» utviklet i samarbeid med Nord-Trøndelag. Her fikk unge talentfulle elever deltatt etter et samarbeid med skolene. Det ble generelt arbeidet med økt delaktighet fra lokale aktører inn i DKS. I 2016 ble Rikskonsertene døpt om til «Kulturtanken» og Sør-Trøndelag fylkeskommune får et større ansvar for utviklingen av Den kulturelle skolesekken ikke minst med tanke på å implementere ordningen tettere mot skoleverket. Ung kultur møtes (UKM) Totalt var det 2626 deltakere på lokalmønstringene i fylket i 2016, noe som er en økning fra På fylkesmønstringen i Midtre Gauldal 2016 deltok 459 ungdommer. UKM hadde i 2016 økt fokus på rekruttering av deltakere innenfor blås- og strykeinstrument. Ungdommens fylkesutvalg Ungdommens Fylkesutvalg (UFU) gjennomførte 7 møter og behandlet 73 saker. I tillegg har UFU deltatt på flere arbeidsmøter og samlinger i forskjellige utvalg. Ungdommens Fylkesting ble avholdt i Selbu oktober. 40 deltakere fra 11 kommuner deltok. Totalt 19 kommuner har ungdomsråd. Ungdomsfondet Ungdommens Fylkesutvalg har fått delegasjonsmyndighet for Ungdomsfondet. UFU har brukt siste halvdel av 2016 for å markedsføre fondet i sine kanaler. Ingen søknader behandlet i Neste behandlingsdato 1.mars Årsrapport

95 Kulturindeksen Røros topper kulturindeksen for Sør-Trøndelag er nr. 1 blant fylkene (summen av kommunene). Fylkesbiblioteket Generelt: Arbeidet i henhold til bibliotekstrategien "Biblioteket. Kunnskap, kultur og knutepunkt", med særlig fokus på biblioteket som møtested, digital kompetanse og bibliotek i videregående skole. Litteraturformidling / språk: Arrangert flere forfatterturneer i kommunene, Sommerles-kampanje for barn, bidratt til litteratur i den Kulturelle Skolesekken, tatt ansvar for Ungdomsbokprisen, for litteratur under festivalen Juba juba, arrangert litteraturformidlingskonferanse for fylkesbibliotek Kultur- og bibliotekbussen: Bussen kjørte i fast rute til 15 kommuner i Sør- Trøndelag, Hedmark, Älvdalen i Sverige, og enkeltturer til Levanger, Namdalseid, Namsos. Totalt 35 stopp. Høy aktivitet knyttet til bokprat / høytlesning / eventyrstunder, arrangementer, Fantasy-festival, turneén "Å miste språket er som å miste seg selv," Rasten Rastah, Forskningsdagene, Kinesisk nyttår, markering av Samefolkets dag, barnefestivalen Juba Juba. Videregående skoles bibliotek: Gjennomført flere møter med bibliotekene, arrangert konferanse i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Deltatt i planlegging av nye biblioteklokaler ved Heimdal og Tiller vgs. Fått innpass med nye spørsmål knyttet til bibliotekbruk i elevundersøkelsen, både regionalt og nasjonalt. Rådgivning / utvikling / prosjekter: I samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek videreført prosjektet Nye kommuner, bibliotek i nye roller (for å styrke bibliotekområdet i kommunereformen). Seminar for kommunene i NT og ST er gjennomført. Gjennomført prosjektet Små scener (for 6 kommuner med mål om å utvikle bibliotekene som møtested og debattarena), innhentet nye midler til videreføringen Flere små scener. Innhentet prosjektmidler til Små samfunn-store endringer (med mål om å legge til rette for økt samarbeid mellom muséer og bibliotek. Gjennomført kursrekka Digitur i flere kommuner - kurs i grunnleggende bruk av digitale verktøy og offentlige tjenester på nett. Bistått kommunene ved søknad om midler, og holdt flere bibliotekfaglige kurs på stedet / ute i kommunene, eksempelvis knyttet til samlingsutvikling og biblioteksystem. Kompetanse / større møter totalt: Arrangert 12 bibliotekfaglige kurs. I samarbeid med Nord-Trøndelag fylkesbibliotek arrangert felles biblioteksjefmøte, seminar om kommunereformen, høstmøte for bibliotekansatte og andre i videregående skole. Hovedarrangør for litteraturformidlingskonferanse for ansatte i fylkesbibliotek, i samarbeid med Nord-Trøndelag, Hordaland, Sogn og Fjordane. Statistikk utlån: Buss, bøker - lesesett (skjønn- og faglitteratur, temakasser il alle grunnskoler og vgs skoler i fylket), bøker - fjernlån, bøker - e- bøker (konsortium som drives av fylkesbiblioteket) for hele fylket, bøker. Dette er en liten økning fra Årsrapport

96 7 Tannhelse 7.1 Resultater Brukere Brukere Beskrivelse KSF: God service Måleindikator Virkelig Mål B 1.1 Brukertilfredshet med servicen hos klientene 4,70 4,20 KSF: God kontakt med og kunnskap om brukerne Måleindikator Virkelig Mål B 2.1 Brukertilfredshet med kontakt og kunnskap 4,70 4,20 KSF: Godt samsvar mellom rettighet og faktisk levert tjeneste. Måleindikator Virkelig Mål B 3.1 Andel prioritert klientell under tilsyn 93% 89% B 3.2 Antall prioritert behandlet/undersøkt årlig B 3.3 Ventetid på narkose (måned) 4,7 2,00 KSF: Utvikle samarbeid med kommuner og org. om folkehelse Måleindikator Virkelig Mål B 4.1 Inngåtte avtaler kommuner (inst.nivå) 100% 100% KSF: Levere tjenester av god kvalitet Måleindikator Virkelig Mål B 5.1 Tannhelseresultater (DMFT) på 18-åringer (snitt) 3,60 4,50 KSF: Sør-Trøndelag Fylkeskommunes omdømme Måleindikator Virkelig Mål B 6.1 STFKs omdømme hos kommunene Det er god kontroll på tilbudet til de prioriterte gruppene totalt sett. Det arbeides systematisk med å øke andelen syke med hjemmesykepleie som får tilsyn. Vi er helt avhengig av at kommunene ivaretar sin opplysningsplikt til dem som har rettigheter. Det er gjort tiltak for å bistå kommunene og i Trondheim har det blitt betydelig bedre. I de mindre kommunene har det stort sett fungert bra, fordi forholdene har vært mer oversiktlige. Gjennomsnittlig ventetid på behandling i narkose er fremdeles for høy. De som har behov for akutt behandling har kort ventetid. På slutten av året ble det laget nye rutiner for henvisning for å utnytte kapasiteten bedre. Samtidig øker etterspørselen blant grupper som av ulike årsaker tidligere ikke har gått til tannlege regelmessig og blant rusmisbrukere og andre sårbare grupper. Årsrapport

97 7.1.2 Regional utvikling Beskrivelse Regional utvikling - utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket og aktivt synliggjøre gode prestasjoner KSF: Påvirkning av det ytre miljø Måleindikator Virkelig Mål NYR 1.1 Fylkeskommunale enheter sertifisert som miljøfyrtårn Se under 100,00% Arbeid med hensikt å bli miljøsertifisert har pågått gjennom hele året og alle tannklinikkene er kommet godt i gang. 10 tannklinikker er sertifisert så langt Interne prosesser Beskrivelse Interne prosesser - Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring KSF: Tydelige og helhetlige systemer Måleindikator Virkelig Mål I 1.1 IKT systemer 4,53 4,20 I 1.2 Dataprogrammer 4,31 4,20 I 1.3 Administrative rutiner 4,16 4,20 I 1.4 INFO systemer 4,14 4,20 KSF: Klare roller og ansvar Måleindikator Virkelig Mål I 1.5 Roller og ansvar 4,40 4 I 2.6 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 75% 100% Måloppnåelsen for medarbeidersamtaler er ikke nådd. Av årsaker som oppgis er at på de små enhetene oppleves det ikke som relevant. Årsrapport

98 7.1.4 Økonomi Økonomi Beskrivelse KSF: Samsvar mellom mål og ressurs Måleindikator Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett KSF: Inntektsgivende virksomhet Måleindikator Virkelig Mål Ø 2.1 Pasientinntekter (Kr) 66,00 68,60 KSF: Effektiv tjenesteproduksjon Måleindikator Virkelig Mål Ø 3.1 Avvik - kostnad pr bruker ifht landsgjennomsnitt -21,3% -5,0% Ø 3.2 Personer undersøkt/behandlet pr behandlerårsverk Netto resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 660 Tannhelse - fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - pasientbeh Fordelt pensjonsutgift/-inntekt, ikke budsjettert Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat For fullstendig tabell, se kap. 10.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Tannhelsetjenesten hadde et merforbruk på 0,659 millioner kroner i Overført mindreforbruk fra 2015 var på 12,025 millioner kroner. Overført mindreforbruk fra 2016 har delvis gått til investeringer i klinikker og utstyr, 8,611 millioner kroner. Ranheim tannklinikk er etablert og Selbu tannklinikk har fått nye lokaler. Det resterende har gått til drift. Det er budsjettert med netto driftskostnader. Den andelen driftskostnader som går til behandling av betalende pasienter må det betales moms for. Momskostnader som er knyttet til ansvaret for prioriterte grupper blir refundert. I 2016 var momskostnadene knyttet til betalende pasienter ca. 1,3 millioner kroner. På grunn av nettobudsjettering ble det ikke budsjettert for moms og det forklarer derfor deler av merforbruket var også preget av ansettelse av nyutdannete, og at det oppsto vakanser i vikariater. Høy turnover, mange nyutdannete og vakante stillinger gir et dårlig driftsresultat. Derfor er målsettingen at driften skal gi et overskudd som skal benyttes i perioder, som i 2016, hvor personellsituasjonen er labil. Årsrapport

99 Tannhelsetjenesten bruker mindre pr. innbygger enn landsgjennomsnittet og koster betydelig mindre enn landsgjennomsnittet pr. prioritert klientell. Derfor er det grunn til å mene at økonomistyringen er krevende Medarbeidere, læring og fornyelse Medarbeidere, læring og fornyelse Beskrivelse KSF: Samhandling Måleindikator Virkelig Mål M 2.1 Utøve kreativitet 3,90 4,20 M 2.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,23 4,20 KSF: Helhetlig ledelse Måleindikator Virkelig Mål M 2.8 Lederstøtte 4,21 4,20 M 2.9 Medarbeiderstøtte til nærmeste leder og kolleger 4,26 4,20 M 3.0 Langsiktighet 4,33 4,20 KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø (H1-2015) Måleindikator Virkelig Mål KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Måleindikator Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær korttids 2,43% 5,60% L 3.1 Sykefravær langtids 4,92% 5,60% M 3.2 Fysisk arb.miljø 4,07 4,20 M 3.3 Psykososialt arb.miljø 4,31 4,20 M 3.4 HMS opplæring 100% 100% KSF: Mestring Måleindikator Virkelig Mål M 1.7 Mestring 4,39 4,20 M 1.8 Egen kontroll 3,94 4,20 M 1.9 Engasjement 4,33 4,20 M 2.0 Samarbeid 4,16 4,20 KSF: Kompetente medarbeidere Måleindikator Virkelig Mål M 2.4 faglige utfordringer 4,35 4,20 M 2.5 Kompetanse - Status 4,29 4,20 Årsrapport

100 Det totale sykefraværet er 7,35%. Langtidssykefraværet på 4,92% beskriver sykefraværet hos personer med kronisk sykdom og hos personer som er alvorlig syke eller er sykmeldt på grunn av alvorlig sykdom i aller nærmeste familie. Alle som er sykmeldt blir fulgt opp det pågår kontinuerlig arbeid med å skape gode arbeidsmiljø. Ellers er resultatet fra medarbeiderundersøkelsen bra. 7.2 Resultatvurdering Behandlingen av de prioriterte gruppene er under kontroll. I Selbu har de fått nye fine lokaler og det er gjort nødvendig oppgradering av utstyret. På Ranheim kom driften godt i gang på ny klinikk. Det ble igangsatt arbeid med nye klinikker på Risvollan og i Rissa. Disse forventes å være i drift senest våren Nye lokaler for Malvik og Heimdal tannklinikker må utredes i Det er tilsatt mange uerfarne tannleger og uerfarne vikarer for tannleger med høyere effektivitet. Svikt i honorarinntektene som følge av dette forholdet forklarer mye av merforbruket. Den største utfordringen i 2017 blir å håndtere merforbuket, samtidig med at personellsituasjonen er usikker. Det er rekruttert mange dyktige unge tannleger, men de trenger en viss tid til å bli effektive. De unge tannlegene bør bruke mer tid i starten av karrieren, for å sikre god kvalitet på tjenestene som skal leveres i framtida. Dessuten må en forvente flere fødselspermisjoner og derav følgende vikarer, og vakante stillinger deler av året. I løpet av våren skal Stortinget behandle den nye loven om helse- og omsorgstjenester i kommunene. I lovforslaget er Lov om tannhelsetjenesten innlemmet og ansvar for tjenesten er gitt til kommunene. Alle ansatte er spente på behandlingen og hva vedtaket i Stortinget blir. Hvilke utfordringer som må møtes når Stortinget har gjort sitt vedtak er uklart, men fagmiljøet ønsker at tannhelsetjeneste fortsatt skal forvaltes av fylkeskommunen. Årsrapport

101 8 Samferdsel 8.1 Resultater Brukere Brukere Beskrivelse KSF: Velfungerende tilbud/tilbudsstruktur Styringsparametre Virkelig Mål R 2.3 Økning i antall kollektivreiser i Trondheim 5,0% 8% R 3.1 KM veg med fast dekke 83% 82% R 3.2 KM veg med 10 tonn akseltrykk 72,8% 73% Utvikling i kollektivtrafikken Passasjerutvikling totalt Alle reiser Sør-Trøndelag Innenfor AtBs rutetilbud er det i 2016 registrert totalt reiser. Dette er en økning på totalt 4,6 % i forhold til Grafen viser utvikling i totalt antall reisende og inkluderer følgende tjenester: - Bussruter i Trondheim/Klæbu, reiser (+ 5,0% fra 2015) - Bussruter Melhus-Malvik, reiser (+0,4%), - Bussruter region, reiser (+2,9%), - Trikk Trondheim, reiser (+4,4%), - Hurtigbåt, reiser (+6%), - passasjerer på fergeruter eks sambandene Brekstad-Valset og Flakk Rørvik, reiser (+5,3%). Årsrapport

102 Utvikling kundetilfredshet (KTI) AtB gjennomfører kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) to ganger pr år, vår og høst. Undersøkelsen gjennomføres av eksternt analysebyrå, Norfakta. Siste målinger foretatt i april og oktober Målingene viser at det er generelt høy kundetilfredshet blant kollektivreisende i Sør-trøndelag. Målt total Kundetilfredshet (KTI) Tjenesteområde apr.14 okt.14 apr.15 okt.15 apr.16 okt.16 Stor-Trondheim Regionen Buss Hurigbåt Kundetilfredshet måles i poeng på en skala fra Fra 70 KTI-poeng og oppover tilsvarer meget fornøyde kunder. Rutetilbudet i by og pendlerområdene rundt Trondheim, scorer generelt høyere på KTI enn i regioner. Hovedårsaken er at rutetilbudet er bedre med bakgrunn i antall reisende og at det er tilrettelagt bedre der hvor majoriteten bor. I regioner er det noe lavere score på KTI. Noe av årsaken kan være at flere opplever at rutetilbudet er blitt endret og tilpasset etter hvor mange som benytter seg av kollektivtilbudet. Kundetilfredsheten blant båt-passasjerene er høy. Utvikling kvalitet AtB melder følgende utvikling av målt kvaliteten innenfor rutebuss. Forsinkede avganger og fra-kjøring øker i forhold til foregående år. Prosjekter som har påvirket negativt er i hovedsak utbygging i Dybdahls veg og E6 Sandmoen. Sistnevnte påvirker både by og regionruter. Det har også vært passasjervekst hvor den økte produksjonen ikke har vært tilsvarende. I tillegg til fra-kjøring har dette også ført til forsinkelser. Årsrapport

103 Videre så har SiSST-systemet hatt mye nedetid grunnet systemfeil i Det har vært særlig fokus på regionrutene med økt rapportering for å løse dette, og dette vises også i tallmaterialet (manglende annonsering). Utvikling i antall brukere andre tjenester Trygt hjem for en 50-lapp Det er i 2016 registrert 1314 (1969) passasjerer fordelt på 484 (642) turer. Tall i parentes er endelige tall fra TT-Ordningen - Tilrettelagt transport for funksjonshemmede Ved årsslutt 2016 er det registrert 8259 (7230) brukere, hvorav 4570 (4865) var aktive brukere av TT-ordningen. Antall registrerte turer var (92384). Tall i parentes er tilsvarende tall for Regional utvikling Beskrivelse Regional utvikling - utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket og aktivt synliggjøre gode prestasjoner KSF: Påvirkning av det ytre miljø Styringsparametre Virkelig Mål NYR 1.1 Fylkeskommunale enheter sertifisert som miljøfyrtårn Se under 100,00% Samferdselsavdelingen har arbeidsplass i Fylkeshuset som er sertifisert i henhold til Miljøfyrtårnmodellen. Årsrapport

104 8.1.3 Interne prosesser Beskrivelse Interne prosesser - Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring KSF: Klare roller og ansvar Styringsparametre Virkelig Mål I 1.5 Roller og ansvar 4,33 4 I 2.6 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 78% 100% KSF: Tydelige og helhetlige systemer Styringsparametre Virkelig Mål I 1.1 IKT systemer 4,33 4,20 I 1.2 Dataprogrammer 4,22 4,20 I 1.3 Administrative rutiner 4,00 4,20 I 1.4 INFO systemer 3,96 4,20 Kommentar til styringsperspektivet "klare roller og ansvar - Tilbud om medarbeidersamtale" Alle medarbeidere har hatt minst en medarbeidersamtale det siste året, unntaket er medarbeider ansatt kun få måneder ved gjennomføring av undersøkelsen Økonomi Økonomi Beskrivelse KSF: Samsvar mellom mål og ressurs Styringsparametre Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett KSF: Effektiv tjenesteproduksjon Styringsparametre Virkelig Mål Ø 3.1 Kostnad pr. busspassasjer i Trondheim 22,78 19,39 Årsrapport

105 Totalt resultat for samferdsel Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 72 Fylkesveier Kollektivtransport Resultat For fullstendig tabell, se kap. 10.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Regnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på 28,076 millioner kroner i forhold til budsjettet for hele samferdselsområdet. Fylkesveier Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 72 Fylkesveier Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat For fullstendig tabell, se kap. 10.2, vedlegg 2 til årsrapporten. Administrasjonskostnadene er kr 774 lavere enn budsjettert. Dette må sees i sammenheng med merforbruk av administrasjonskostnader på kollektivsiden. Administrasjonsressursene brukes på tvers av disse to samferdselsområdene. Regnskapet for drift og vedlikehold av fylkesveinettet viser et mindreforbruk på 2,2 millioner kroner. Det har gjennom året vært stram budsjettstyring på dette området. I desember har det påløpt uforutsette forhold (en del større rashendelser og mye arbeid knyttet til opprydding og reparasjoner etter skader) som ikke utbedret/kostnadsført i Disse forholdene er av SVV estimert å utgjøre opp til 10 millioner kroner. Drift og vedlikehold Resultater SVV SVV har oversendt en egen detaljert årsrapport for fylkesvegaktivitetene. For nærmere opplysninger om status på enkeltområder og fagprogrammer vises det til denne. SVV oppsummerer at det i 2016 har vært stor aktivitet knyttet til fylkesvegnettet. Året avsluttet med en del større rashendelser og mye arbeid knyttet til opprydding og reparasjoner etter skader. For øvrig rapporterer SVV at det var en krevende ettervinter med høye kostnader knyttet til drift av vegnettet i Trondheim (refusjonsavtalen) og dårlig levert kvalitet på utført arbeid på kontraktene rundt Trondheim. Dette har medført et merforbruk på driftskontrakter på vel 15,389 millioner kroner (inkl. overført merforbruk 10,465 millioner kroner fra 2015). Øvrig drift og vedlikehold viser et mindreforbruk på 23,784 millioner kroner. En del av disse midlene har bindinger for tiltak som skal utføres i SVV har gjennom året holdt igjen en del på vedlikehold, og en del planlagt tilleggsarbeid har ikke gått i bestilling til entreprenør. SVVs regnskap viser et totalt mindre-forbruk på drift og vedlikehold på 8,395 millioner kroner. Årsrapport

106 Underpost fylkeveg Bev.kode Bevilgning Årets tildeling Overført Omdisp / Inntrekt STFK Til disp for året Brutto regnskap hia Avvik til regnskap - til disp 2-Drift P210 Strø. Drift (regulert gjennom faste kont P220 Strø. Drift øvrig P P225 Strø. Drift trafikksikkerhet P Sum Vedlikehold P230 Strø. Vegoppmerking P P240 Bru- og fergekai P P250 Strø. Dekkelegging P P260 Vedlikehold (regulert gjennom faste kont P270 Vedlikehold øvrige P P280 Ekstraordinære hendelser P Sum Utdrag fra SVVs regnskap Drift og vedlikehold Fylkesvei Sør-Trøndelag 2016 I STFKs regnskap er det i henhold til regnskapsregler anordnet for aktiviteter og kostnader som ikke er ivaretatt i SVVs regnskap. For 2016 medfører dette at det regnskapsmessige avviket for drift og vedlikehold av fylkesvegnettet kommer ut med et mindre-forbruk på 2,2 millioner kroner. Kollektivtransport Oppsummert regnskap for kollektivområdet: Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 730 Bilruter Administrasjon STFK Løyver Rutekjøp buss /7305 Skoleskyss GS/VGS Prosjekter Fylkesveiferjer Båtruter Transport funksjonshemmede Sporveier og forstadsbaner Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat Regnskapet for kollektivområdet viser et regnskapsmessig mindre-forbruk i forhold til budsjett på 25,076 millioner kroner. Avviket er en konsekvens av flere vesentlige forhold listet opp i følgende tabeller: Alle tall i mill kroner Oppsummert pr Tjenesteområde: Avvik 2016 Forklaring 730* Bilruter 4,1 Se egen spesifisert tabell under 731* Ferge 0,7 Regress staten ( mer i Regress enn budsjettert pga godskrevet rente) 732* Båtruter: 17,6 Se egen spesifisert tabell under 733* Transport Funksjonshemmede 2,6 Mindre bruk av tjenesten enn budsjettert SUM 25,0 I de to følgende tabellene vises en mer utfyllende forklaring av de forhold som medvirker til resultatavvik innenfor tjenesteområdene bilruter og båtruter: Årsrapport

107 Alle tall i mill kroner 730* Bilruter: Regn 16. Bud.16 Diff.16 Forklaring Midler fra samf dep (biogass) - inntektsført ,9 0 3,9 Midlene må brukes til Biogassformål i 2017 Skysskostnader videregående skloelevever (skyssbevis) 33,7 37,8 4,1 Fakturerte kostnader mindre enn budsjettert Ubenyttet B&E (Drift/vedlikehold bussdepot) 15 16,7 1,7 Midlene må brukes til planlagt vedlikehold i 2017 Tilførte budsjettmidler i revidert budsjett - budsjetteringsfeil 0 6,4 6,4 Manglende kompensasjon fra staten (økt mva) ført som økt ramme til samferdsel i revidert budsjett. Midlene skulle ikke vært tilført som økt ramme. Andre forhold (Løyveinntekter, adm, erstatninger etc) 1,2 sum av resterende forhold. Kostnader Pensjon Operatør 22,2 12,5 Fakturerte kostnader fra operatør er regnskapsført - men ikke utbetalt. -9,7 Erstatningssak Manglende tilskudd fra NTFK for fylkeskyssende trafikk 0-3,5-3,5 Budsjettert bidrag fra NTFK for 2015 og 2016, NTFK vil ikke betale. SUM Bilruter 730: 4,1 Alle tall i mill kroner Båtruter Regn 16. Bud.16 Diff.16 Forklaring Kostnadsdeling Hurtigbåt nabofylker -28,9-27,3 1,6 Nabofylkene er etterfakturert for sluttoppgjør 2014 og Hurtigbåt TRH-Brekstad 5 5,0 Kapasitetsøkning TRH-Brekstad i budsjett men ikke iverksatt Ubenyttet B&E (drift/vedlikehold hurtigbåtterminal) 4 4,5 0,5 Midlene må brukes til planlagt vedlikehold i 2017 Drift, vedlikehold og oppgradering Infrastruktur sjø. 3,4 13,9 10,5 Budsjettert nivå som årene før, men mindre aktivitet i 2017 SUM Bilruter 730: 17,6 Drift av kollektiv Resultater AtB AtB har i 2016 fått overført et tilskudd på kr 681,875 millioner kroner for tjenesteproduksjon iht leveranseavtale. Ved ferdigstillelse av fylkeskommunens årsrapport er AtB s regnskapsresultat ikke endelig revidert eller behandlet i AtBs styre. En foreløpig resultatrapport fra Atb for 2016 viser følgende resultater pr tjenesteområde: Alle tall i 1000 kr AtB ruteproduksjon i henhold til leveranseavtale Leveranse 2016 Resultat AtB diff AtB Administrasjon Atb Ruteprod TRH/Klæbu AtB Ruteprod Melhus-Hommelvik AtB Ruteprod Region AtB Trikk AtB Ruteprod Båt AtB Ruteprod Ferge Sum ITS GS ITS VGS Sum ITS tilskudd Totalt tilskudd AtB kommenterer resultatene slik: Administrasjon: Lavere kostnader til personal, markedsføring og konsulenter/advokater, samt lavere avskrivinger. Ruteprod TRH/Klæbu: Lavere tilskuddsbehov grunnet negativ indeksregulering og økte passasjerinntekter Ruteprod Melhus: Økte passasjerinntekter Ruteprod region: Lavere tilskuddsbehov grunnet negativ indeksregulering av kontrakter og økte passasjerinntekter Trikk: Økte passasjerinntekter Ruteprod Båt: Kostnadsoverskridelse som delvis også skyldes avregninger fra 2014 og Ruteprod Ferge: Tapsavsetning for positiv kontraktsinteresse. Årsrapport

108 Bruk av belønningsmidler Staten har i 2016 bidratt med 170 millioner kroner i belønningsmidler iht bymiljøavtalen. Av disse er det i fylkeskommunens budsjettramme for 2016 forutsatt bruk av 120 millioner til drift av kollektivtrafikken. Resterende 50 millioner kroner er overført bundet fond for andre miljøpakketiltak i miljøpakkesamarbeidet. Staten har i 2016 bevilget 60 millioner kroner i ekstra belønningsmidler. Disse midlene disponeres gjennom miljøpakkesamarbeidet og finansierer spesifikke tiltak som besluttes der. Ekstrabevilgning for 2016 ble behandlet i FU-sak 243/16. Ubrukte midler settes på fond i påvente av senere bruk. I 2016 er midler fra 2015 anvendt til bruk av biogass på bussene. Det er i miljøpakkesamarbeidet etablert enighet om at fylkeskommunens tilskudd til kollektivtrafikken i Trondheim skal ligge på et fastsatt nivå (nullpunkt). Ved ferdigstilling av fylkeskommunens årsrapport er det uklart hvorvidt AtBs resultat for Trondheimsområdet vil påvirke fylkeskommunens forpliktelser til å finansiere mer av kollektivdriften i Trondheim enn hva det er forutsatt i regnskapet for Medarbeidere, læring og fornyelse Medarbeidere, læring og fornyelse Beskrivelse KSF: Samhandling Styringsparametre Virkelig Mål M 2.1 Utøve kreativitet 4,56 4,20 M 2.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 3,33 4,20 KSF: Helhetlig ledelse Styringsparametre Virkelig Mål M 2.8 Lederstøtte 4,48 4,20 M 2.9 Medarbeiderstøtte til nærmeste leder og kolleger 4,56 4,20 M 3.0 Langsiktighet 4,48 4,20 KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø (H1-2015) Styringsparametre Virkelig Mål KSF: Fysisk og psykisk arbeidsmiljø Styringsparametre Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær korttids 0,92% 5,60% L 3.1 Sykefravær langtids 2,35% 5,60% M 3.2 Fysisk arb.miljø 3,89 4,20 M 3.3 Psykososialt arb.miljø 4,06 4,20 M 3.4 HMS opplæring 100% 100% Årsrapport

109 KSF: Mestring Styringsparametre Virkelig Mål M 1.7 Mestring 4,28 4,20 M 1.8 Egen kontroll 4,17 4,20 M 1.9 Engasjement 4,43 4,20 M 2.0 Samarbeid 2,00 4,20 KSF: Kompetente medarbeidere Styringsparametre Virkelig Mål M 2.4 faglige utfordringer 4,67 4,20 M 2.5 Kompetanse - Status 4,33 4,20 Kommentar til perspektivet "Mestring - Samarbeid" Samferdselsavdelingen har et godt og kreativt arbeidsmiljø. Oppgavene er stadig i endring og vi får stadig nye utfordringer. Medarbeidere rapporterer at man opplever høy grad av mestring og lederstøtte. I en til tider svært hektisk arbeidsdag har omfanget av teamarbeid blitt redusert mer enn hva vi ønsker oss. Dette er derfor revitalisert slik at vi kan styrke oss på feltet. Det er også satset på felles faglig utvikling i tillegg til styrking av prosjektstyringskompetanse i avdelingen. 8.2 Resultatvurdering Fylkeskommunens har i 2016 deltatt i, gjennomført og aktivt medvirket i en rekke prosesser og prosjekter på samferdselsområdet. De viktigste er: Strategi og utvikling - Bymiljøavtale for Trondheim vedtatt i FT-sak 45/16. Bymiljøavtalen er fremforhandlet mellom partene Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Trondheim kommune. Med denne avtalen er viktige premisser rundt mål, finansiering og utvikling av persontrafikken i Trondheim for perioden lagt. - Samferdselsstrategi for Fosen utarbeidet og vedtatt i FT-sak 12/16. - Godsprosjektet Regional Godsstrategi. Fylkestinget besluttet i 2016 at STFK skal utarbeide en Regional godsstrategi. Mandatet i første omgang er begrenset til Torgård Heggstadmoen. Arbeidet som startet opp i 2016 skal resultere i en rapport som vil bli behandlet i fellesnemda april 17. Rapporten vil gi innspill til hvilken rolle fylkeskommunen bør og kan ha og hvordan den Regionale godsstrategien skal utarbeides. - Smart Transport. Et forprosjekt er startet opp høsten 2016, og løper til desember Forprosjektet skal se på muligheter for helhetlige mobilitetstjenester i Trøndelag, deriblant en felles plattform for drosjetjenester, samt bestillingstransport i region. Forprosjektet har i 2016 jobbet med kunnskapsinnhenting og workshops. Årsrapport

110 - Nasjonal Transportplan Komiteene for Infrastruktur og kollektivtrafikk fikk i komitesak 55/16 framlagt sak til behandling vedørende høringssvar til «Grunnlagsdokument til Nasjonal Transportplan ». Saken var forberedt i tett samarbeid med Møre og Romsdal FK og Nord-Trøndelag FK. Infrastruktur vei - Se egen omtale i investeringskapittelet om de investeringsprosjekter som er ferdigstilt, under gjennomføring og planlegging. - Fv. 30 Støren-Røros. I løpet av høsten 2016 har det vært en prosess og vedtak i Midtre Gauldal, Holtålen og Røros kommune om å sette i gang med et forprosjekt på Fv 30 Støren Røros, og der bompengefinansiering ligger til grunn. - Innherredsveien. Arbeidet har rettet seg mot forsøksprosjekt med miljøgate i Innherredsveien. Hensikten med forsøksprosjektet er å teste ut hvordan kapasitet for både kollektivtrafikk og biltrafikk påvirkes ved etablering av et gjennomkjøringsforbud i Innherredsveien, og å teste ut en løsning som kan sikre busstrafikken generelt. - Elgeseter gate. STFK deltar i prosjektgruppen for Elgeseter gate. Miljøpakken arbeider med ny plan for Elgeseter gate. Målet er å legge til rette for en urban gate med gode miljøkvaliteter samtidig som viktige premisser rundt fremkommelighet blir ivaretatt. - Brundalsforbindelse. Brundalsforbindelsen er et Miljøpakkeprosjekt. Arbeidet retter seg mot avklaring av vegens funksjon og formål samt en god vegløsning som ivaretar behovene for alle trafikantgrupper, trafikksikkerhet, terrengtilpasning og ivaretar hensyn til støy på en god måte. - Byåstunnellen. Bussruteforbindelser for øst-vest rettet trafikk, samt avlastning av samlevegene på Byåsen. Arbeidet retter seg mot ansvar for å behandle fravik på fylkesveg som ikke går direkte på tunnelsikkerhetsforskriften. - Støy og støv. STFK deltar i støy og støv faggruppe i Miljøpakken. Arbeidet innebærer å fremme tiltak innenfor støy og støv for å nå Miljøpakkens mål. Kollektivtrafikk buss - Ny rutestruktur for buss i Trondheim ble framlagt og vedtatt i FT-sak 76/ Mandat for bussanbud i Trondheim 2019 ble framlagt og vedtatt i FT-sak 77/ Viktige leveranser fra AtB i 2016 har vært gjennomføring og sluttføring av rutestrukturprosjektet som er et forprosjekt til anskaffelsen Bussanbud Stor- Trondheim Anskaffelsen ble kunngjort på Doffin i januar Kollektivseminar med fokus på teknologiutvikling ble gjennomført i juni Hurtigbåt - Styrket kapasitet hurtigbåt Trondheim Brekstad. AtB har etter oppdrag fra STFK arbeidet for å styrke kapasiteten på enkelte avganger for å unngå gjenstående passasjerer. Endringene har medført at man foreløpig klarer å håndtere passasjerveksten med det materiellet som er tilgjengelig. Årsrapport

111 - Miljø- og teknologiutvikling. I FT-sak 108/16 ble det framsatt forslag om å la Hurtigbåten Trondheim-Vanvikan være et «Levende laboratorium» i tiden fram mot ny anbudsutlysning. Ved utgangen av 2016 fikk STFK midler fra Klima og Miljø departementet til å starte utredningsarbeidet for neste kontrakt på hurtigbåt. Ferge og Fergekai - Nye kontakter fra 2019 for sambandene Flakk-Rørvik og Brekstad-Valset ble i 2016 signert av AtB. STFK har vært delaktig i anskaffelsen av nye ferger og fylkeskommunen bevilget tidlig i 2016 midler til å elektrifisere sambandene. Tilbudene som ble innhentet av AtB gjør at begge sambandene fra 2019 får helt nytt materiell med elektrisk fremdrift. På Brekstad Valset er kapasiteten også betydelig økt i forhold til dagens kontrakter. - Fergekai Brekstad. STFK har jobbet tett sammen med SVV med forprosjekt for lokalisering av ny fergekai på Brekstad. Det har medført tett møtevirksomhet mellom fylke og SVV og tett dialog med Ørland kommune. Forprosjektet ble levert desember Fergekai Rørvik. I forbindelse med anbudet for nye fergekontrakter fra ble det vedtatt at det skal bygges ny kai 2 ved Rørvik fergeleie. I løpet av høsten 2016 ble det gjennom et forprosjekt utarbeidet og deretter vedtatt et alternativ med ny dobbelkai med en ny pir. Opprinnelig ramme for prosjektet var 50 millioner kroner, dette er i ettertid (2017) økt til 150 millioner kr. Kollektiv infrastruktur - Bussdepot. Samferdselsavdelingen har i 2016 arbeidet aktivt i samarbeid med Bygge og eiendomsavdelingen med å finne løsninger på økt depotkapasitet i forbindelse med nye anbud fra og med Ett av prosjektene var å se på muligheter for sambruksfordeler med Granåsen arena. Det ble konkludert med at sambrukspotensialet ikke var til stede og at kostnadene per bussoppstillingsplass ville bli ca 4 ganger høyere sammenliknet med Sandmoen Bussdepot. - Fylkestinget har besluttet en videre prosess med bussdepot Øst, hvor det er skissert aktuelle områder for bussdepot. Den mest interessante plasseringen med hensyn til driftsøkonomi er Brøset, hvor det er igangsatt en mulighetsstudie for etablering av bussdepot under bakken. - Utover de to overnevnte prosjektene har STFK kjøpt et tilleggsarealet på Sandmoen vis a vi dagens bussdepot. Dette arealet er tiltenkt som et utvidelsesareal for dagens depot. Her er det gjort noen grovskisser på mulighetene inn mot bussanbud Stor- Trondheim Forberedelse av elektriske busslinjer. I forbindelse med nytt bussanbud for Stor- Trondheim fra 2019 jobber STFK med å elektrifisere inntil fem busslinjer med hurtiglading på endeholdeplass. Prosjektet er støttet med midler fra Enova og det er ventet at de årlige klimagassutslippene fra bussparken reduseres med over 2600 tonn. - Innfartsparkering - Pilotprosjekt Melhus: STFK utvikler gjennom et pilotprosjekt en løsning som skal sikre brukeren garantert plass på innfartsparkeringen slik at man Årsrapport

112 kan kjøre direkte til bussen uten å måtte bekymre seg for om man finner plass. Løsningen er under uttesting etter at piloten startet opp i oktober og har 150 brukere ved årsskiftet. - Byttepunkt, omstigningspunkt og knutepunkt. STFK har i 2016 deltatt aktivt i forberedelser og planlegging med å etablere ny infrastruktur i forbindelse med anbud 2019 og ny rutestruktur for buss i Trondheim. Drosje/Selskapsvognløyver - Drosje. Nye retningslinjer for drosjeløyver og drosjesentraler i Trondheim ble vedtatt i FT-sak 44/16. I løpet av 2016 er det etablert 2 nye drosjesentraler i Trondheim. Samtidig er det åpnet for flere hovedløyver til en og samme eier, samt at løyvehavere kan velge AS som eierform. Antall løyver i drift både i Trondheim og i distriktet er tilnærmet uendret i forhold til tidligere år. Det er videre startet en prosess hvor reserveløyver i Trondheim kan byttes til hovedløyver. - Selskapsvognløyver. Nye retningslinjer for selskapsvognløyver ble vedtatt i FT-sak 43/16. I 2016 ble 10 selskapsvognløyver i Sør-Trøndelag lyst ledige. Ved utgangen av året er kun 1 av disse løyvene satt i trafikk.. Øvrige løyver ventes satt i drift i løpet av Tog - Fylkeskommunens krav til togtilbud ved framtidige anbudskonkurranser ble vedtatt i komitesak 30/16. - Samferdselsseminar fokus på jernbane. Gjennomført ifm. komitesamling på Røros, februar Skoleskyss - Digitaliseringsprosjekt skoleskyss-søknader. Fylkeskommunen innførte skoleåret 2016/2017 en digital løsning for søknad om skoleskyss for elever i offentlige og private videregående skoler i fylket. Tilsvarende løsning for elever i grunnskolen er under utvikling. - Revidert skyssreglement for videregående skole ble vedtatt i FT-sak 75/16. - Reviderte retningslinjer for grunnskoleskyssen med fleksible skolekort ble vedtatt i FT-sak 125/16. Årsrapport

113 Andre forhold/administrative forhold - Nullpunkt for fylkeskommunens tilskuddsnivå til kollektivtrafikken i Trondheim og Klæbu. Fylkesutvalget og Bystyret fastsatte våren 2016 at fylkeskommunens ordinære rammetilskudd til kollektivtrafikken i Trondheim og Klæbu skal være 160 millioner kroner og indeksreguleres deretter årlig. Satsing utover dette nivået forutsettes dekket av belønningsmidler og bompenger i miljøpakkesamarbeidet. - KS-prosjekt «Fylkeskommunene som tydeligere vegeiere» er gjennomført i 2015/16. Prosjektet har bidratt til utarbeidelse av «Policy og retningslinjer for prosjekteierstyring i fylkeskommunene» og kompetanseprogram ble igangsatt. - Kompetanseprogram prosjekteierstyring. 5 ansatte fra STFK, samferdsel har i løpet av høsten 2016 gjennomført kompetanseprogram innen prosjekteierstyring. - Forskningsprosjekt om offentlig transport og urbanisering. STFK deltar i et forskningsprosjekt ledet av Transportøkonomisk institutt (TØI) hvor formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget når det gjelder hvordan arealutvikling, utvikling av kollektivtransporten og andre deler av transportsystemet påvirker kollektivtrafikkens konkurransekraft versus bilens. 8.3 Hovedutfordringer framover - Flere ødeleggelser og ressurskrevende reparasjoner som følge av ekstremvær. Mer ekstrem nedbør i perioder og større variasjoner i vintertemperaturer har medført flere situasjoner hvor ras og flom medfører betydelig skade på veiinfrastrukturen. Både forebyggende drift og påfølgende istandsetting utfordrer rammene til drifts-/ og vedlikehold i tillegg til at dette forrykker planene for øvrig drift og vedlikehold. På investeringssiden vil hyppigere ekstremvær-situasjoner medføre behov for flere forebyggende investeringer i form av rassikringstiltak, dreneringstiltak og oppgradering av bruer og kulverter. Forfallet på fylkesveinettet er fortsatt stort. - Fergekaiinfrastrukturen må fornyes. Mange av fergekaiene i fylket står overfor omfattende oppgradering, både som følge av at de er nedslitt og som følge av at det er besluttet å fase inn nye teknologiske løsninger i forbindelse med nye kontrakter fra Prosjektene er store og omfattende og må ferdigstilles til Prosjektene har en stor praktisk grenseflate mot den løpende tjenesteproduksjonen som skal forløpe mest mulig uforstyrret i mellomtiden. - Infrastruktur superbuss. I forbindelse med oppstart av ny rutestruktur fra 2019 må flere vesentlige infrastrukturtiltak være på plass. At vesentlige deler av infrastrukturen er på plass er en viktig premiss for vellykket oppstart i august Prosjektene er store og omfattende og tiden er knapp. - Mandat distriktsanbud rutebuss/mobilitet. Premissene for framtidig kollektivtilbud i distriktene vil i stor grad bli utformet av det mandat fylkeskommunen vil utarbeide i forbindelse med anbud Årsrapport

114 9 Investeringer 9.1 Status investeringsprosjekter Generelt for Bygge- og eiendomstjenesten Investeringsprosjekter gjennomføres med egen prosjektledelse ihht oppdaterte vedtatte rammer og planlagt fremdrift. Prosjektene er i hovedsak knyttet til følgende: Skoleinvesteringsprosjekter knyttet til Skolebruksplan 3 og 4 samt andre vedtak Investeringsprogram knyttet til tilstand bygningsmasse - Teknisk oppgradering av skolebygg. Investeringsprogram knyttet til pedagogiske endring i bygningsmasse Bedre skolebygg Investeringsprogram knyttet til energi- og miljø tiltak i bygningsmassen Energi- og miljø investeringer Infrastruktur for kollektivtrafikk i samferdselssektoren Flere prosjekter har finansiering fra flere investeringsprogram, slik at totalramme for enkelt prosjekt i enkelte tilfeller avviker fra bevilgningsvedtak på enkeltprosjekter. Vi har følgende kommentarer generelt om status for 2016 og til enkeltprosjekter: Resultat 2016 Pr har Bygge- og eiendomstjenesten forbrukt 677,66 millioner kroner mot revidert budsjett totalt i år på 674,48 millioner kroner. Årets merforbruk 3,17 millioner kroner mot totalt budsjett er relatert til større aktivitet på Energi- miljøinvesteringer en prognostisert for 2. halvår og forlik i tvistesak mot entreprenør etter oppdrag ved Heimdal vgs. Budsjett for 2016 inkluderer ikke budsjettmessig mindreforbruk fra tidligere år på prosjekter som løper over flere år. Flere av prosjektene i tabellen under har også finansieringstilskudd fra andre rammebevilgninger som ikke fremgår i budsjett for året men i budsjettrammen totalt Videregående skoler Sentral prosjektledelse/styringsreserve I Skolebruksplan 3 ble det avsatt en felles usikkerhetsreserve i tillegg til felles planlegging. Det er pr et bokført forbruk på 14,62 millioner kroner til felles planlegging og utviklingsarbeid. Udisponerte midler i prosjektene tilbakeføres til styringsreserven jfr. sak FT 97/11. Strinda vgs. Det ble tidligere prognostisert et merforbruk på 6,8 millioner kroner som inndekkes av vedtatt i sak 97/11 gjennom mindreforbruk i andre avsluttede prosjekter i Skolebruksplan 3/Sentral styringsreserve. Årsrapport

115 Sluttoppgjøret med entreprenør ble avklart og utført i slutten av desember 2015 etter at omstridt krav på til sammen 47,75 millioner kroner var avvist av byggherre. Fylkestinget ble i sak 98/12 informert om et større sluttoppgjørskrav fra entreprenør vedr. Strinda vgs. Oppgjør etter rettsmekling og forliksavtale endte på 23,44 millioner kroner. Merforbruk dekkes innenfor avsatt styringsreserve jfr. sak FT 97/11 Thora Storm vgs. Ferdig og tatt i bruk februar 2015 i henhold til plan. Med et mindreforbruk på 8,13 millioner kroner. Prosjektet er finansiert med midler fra andre budsjettrammer. Mindreforbruk tilbakeføres derfor til Sentral styringsreserve jfr. sak FT 97/11. Gerhard Schøning opplæringssenter Anlegget er vedtatt anvendt til felles voksenopplæringssenter sammen med Trondheim kommune. Rehabilitering av Gerhard Schøning har en vedtatt ramme på 61,3 millioner kroner. STFK s voksenopplæring var midlertidig samlet i tidligere Ringve vgs., men flyttet til Gerhard Schøning-anlegget til skolestart august 2016 og ut 2017 inntil ferdigstilling av nye lokaler sammen med Trondheim Kommune i leide lokaler i Trondheimsporten er klare. Bruk av lokalene krever at anlegget er utbedret til forskriftsmessig stand, prinsipielt knyttet til heis, UU og brann. Videre er deler av bygget utviklet til permanente lokaler for undervisning for sosialmedisinske institusjoner, innflytting høsten Malvik vgs. Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging og utvidelse av Malvik vgs. med idrettshall. Investeringsramme var 148,6 millioner kroner, eks. bidrag fra andre investeringsprogram. Byggearbeidet startet i juni 2014 og ble ferdigstilt til skolestart FU 122/15 vedtok i april 2015 en tilleggsbevilgning på kr 42,3 inkl. tidligere bevilget planleggingsmidler på 0,4 millioner kroner til utvikling av planlagt fremtidig opplæringstilbud. Del 2 av utbyggingen ved Malvik vgs. innbefatter rivning av gammelt bygg og oppføring av nytt funksjonelt bygg på ca m² bruttoareal med ferdigstilt våren FU 34/16 vedtok i februar 2016 en ny tilleggsbevilgning på 26 millioner kroner for tiltak om forsterket tilbud til elever med autismespekter med 10 skoleplasser ferdigstilt til skolestart august Prosjektet er også tilført midler fra rammebevilgning Teknisk oppgradering og Bedre skolebygg til sammen 20,5 millioner kroner. I tillegg har økte kostnader på 1,9 millioner kroner grunnet ny norm på flerbrukshaller generert 3 millioner kroner i økt støtte fra spillemidlene. 1,9 millioner kroner av den økte støtten tilføres prosjektet til dekking av merkostnadene. Samlet prosjektramme for byggetrinn 1, 2 og 3 utgjør 240,3 millioner kroner. Trondheim Fagskole Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av ny fagskole samlokalisert ved Byåsen vgs. Vedtatt ramme på til sammen 99,60 millioner kroner inkluderer ekstra bevilging til spesialutstyr. Ferdig og tatt i bruk i henhold til planen våren Årsrapport

116 Orkdal vgs. NYTT tilbygg F og rehab. bygg C Vedtatt bevilging 45,5 millioner kroner sak FT111/13 Prosjektet er ferdig og overtatt i henhold til planen til skolestart høsten Det er i tillegg bevilget til sammen 21,1 millioner kroner fra andre rammebevilgninger med samlet budsjett på 66,6 millioner kroner. Orkdal vgs. Oppgradering og tilpasninger, bygg D PPT- tjenesten skal integreres i skolen etter at leieavtale for PPT-tjenesten ved St. Olav Eiendom går ut i årsskifte 2016/2017. Samtidig har endret plassbehov gjort det nødvendig å flytte elevtjenesten ut av opprinnelig tenkte lokaler. Tiltak for ombygging og tilpasninger for PPT- og elevtjenesten er iverksatt etter vedtak om finansiering i sak FT104/16 på 11 millioner kroner. NY Heimdal vgs. Nytt politisk vedtak FT 15/16 med budsjettramme på millioner kroner inkl. Kolstad Arena. STFK har inngått utbyggingsavtale med det heleide selskapet Kolstad Arena AS for utbygging av hallen, hvor selskapet finansierer samlet 220 millioner av budsjettrammen dette er så langt ikke hensyntatt i rapporten Prosjektet ferdigstilles medio Meldal vgs. Prosjektet omfatter sanering av bygg, rehabilitering av eksisterende bygg samt tilbygg for å oppnå et konsentrert funksjonelt skoleanlegg. Overtagelse av nybyggdelen ble gjennomført i februar Rivingsarbeid og utomhus arbeidet ble ferdigstilt og overtatt høsten Prosjektet er gjennomført innenfor vedtatt investeringsramme på 34 millioner kroner og med 38 millioner i bidrag fra andre investeringsprogram justert til totalt 72 millioner. Frøya utvidelse av sjøhuset Ferdigstilt til skolestart i august Gjenstående utomhusarbeider blir ferdigstill innen Totalt budsjett 12,6 millioner kroner. Frøya NY landgang og kai for Frøya vgs. Tiltak og utførende arbeid er forsinket pga. endrede planer og ny utredning av omfang i prosjektet. Nytt vedtak basert på nye planer foreligger våren Forutsatt vedtak blir prosjektet igangsatt sommeren 2017 og ferdig tidligst Frøya Tilpasninger i Blått kompetansesenter Tilpasningene og utstyr ferdigstilt til skolestart i august Skolebruksplan 4 Planarbeidet Skolebruksplan 4 om kvalitet og innhold i den videregående skole videreføres ut 2017 med en bevilget ramme på til sammen 11,3 millioner kroner. Prosjektet omfatter også planlegging av bygningsmessige behov for økte elevplasser i Trondheim frem mot 2030 samt vurdering av strategi for etablering av nye skolebygg og videreutvikling av dagens skolebygg. Et felles planlegging og utviklingsarbeid under Skolebruksplan 4 for skolene på Oppdal, Røros, Tiller, Melhus, Trondheim Katedralskole og Skjetlein ble i Strl.pl. for 2016 tilført Årsrapport

117 øremerkede midler på 5 millioner kroner til utredningsarbeid. I tillegg ble det for igangsettelse av arbeidet i 2015 bevilget kr fra rammebevilgningen Bedre skolebygg. Ved Oppdal vgs.er det i vedtatt gjennomføring av utviklingsplan for videregående skole og ny felles idrettshall med Oppdal Kommune. Det ble i Fylkestinget i juni 2016 bevilget 4 millioner kroner til videre planleggingsarbeid for Trondheim Katedralskole med reguleringsplan og geologiske undersøkelser. Ny sak om videre utvikling av prosjektet lagt frem i desember 2016, med vedtak om videre utredning og ny sak til Fylkestinget 1. halvår 2017 om innhold, løsning, kostnadsberegninger, risiko og mulig ferdigstillelse. For Tiller vgs. ble det bevilget 8 millioner kroner i revidert budsjett i juni, til planlegging av nytt bygg og rehabilitering av bygg med sikte på å øke kapasiteten fra 650 elevplasser til totalt 1000 elevplasser, over antatt flere byggetrinn. FT135/16 i desember tar status i saken til orientering. Planarbeidet videreføres med 13,3 millioner kroner i budsjett for Planleggingen innebærer delte entrepriser for prosjektet. Planlegging og gjennomføringen krever økt behov for ressurser til prosjektledelse og prosjektstyring hos byggherre. Ny sak fremmes til politisk behandling om løsning og investeringsramme for første byggetrinn, innen utgangen av For Røros vgs. ble det bevilget 4 millioner kroner i planleggingsmidler ved revidert budsjett i juni Midlene skal dekke planlegging og utreding av bygningsmessige tiltak for skoleanlegget. Tiltakene skal dekke vedtatt skoletilbud samt endringer i opplæringstilbudet ved Røros vgs. Investeringsramme for prosjektet, 165 millioner kroner ref. vedtak FT134/16, blir lagt inn i 2017-budsjettet. Det arbeides med utviklingsplan og flere delprosjekt for Skjetlein vgs. ref. sak FT136/16, der behov for 10 plasser med tilrettelagt opplæring for elever med autismespekter og multifunksjonshemminger utredes. Sak og plan for dette legges frem i første halvår Utreding skal også ta for seg mulig utvidelse av elevtallet ved Skjetlein vgs.sak FT137/16 vedtar 1 million kroner til utarbeidelse av forprosjekt for flytting av studietilbud Vg3 anleggsmaskinmekaniker til Skjetlein vgs. fra Melhus vgs. grunnet spesielle arealbehov som i dag leies av Melhus kommune dette for studietilbudet. Ny sak basert på forprosjektet fremmes for politisk behandling første halvår For Melhus vgs. er i løpet av høsten 2016 etablert nye paviljonger som provisorier for å løse skolens utfordring med manglende undervisningsrom. Behovet for paviljonger vil være ca 4 år til andre permanente bygningsmessige arealer er på plass. Det ble i FT138/16 bevilget 8,4 millioner kroner til kjøp av disse paviljongene vurdert opp mot leie. Avklares i løpet av våren Utredning i samarbeid med Nord-Trøndelag FK Budsjett for 2016 på 2 millioner kroner for planlegging av videregående skole for Leksvik og Rissa fortsetter i Planlegging ny videregående skole i Trondheim Under skolebruksplan 4 er det bevilget 30 millioner kroner fra og med 2017 til utredning av ny videregående skole i Trondheim øst for å møte vekst i elevtallet frem mot år Årsrapport

118 Oppsummering investeringsprosjekter enkeltvedtak, SB3 og SB4 Samlet prognosert merforbruk på 3,18 millioner kroner på investeringsprosjekter som kan finansieres gjennom avsatte styringsreserver for SB3 og SB4 Andre prosjekter Tilstandskartlegging UU Det er i 2016 igangsatt kartlegging tilstand av universell utforming av utendørsanlegg samt teknisk standard på bygninger og anlegg. Prosjektet har en bevilget ramme på til sammen 6,2 millioner kroner for 2016 og Arbeidet fortsett i 2017 og vil bli grunnlag til vurdering av et nytt Teknisk oppgraderingsprogram. Bedre skolebygg/ Teknisk oppgradering og Energi- og miljøinvesteringer Status på prosjekter knyttet til investeringsprogrammet Bedre Skolebygg, Teknisk Oppgradering og Energi- og miljøinvesteringer blir rapportert i årlig sak til Fylkesutvalget. Av vedtatt rammer inkl. tilbakeføring tilskudd gjort til TTP 2009, er fortsatt 61,8 millioner kroner udisponert pr Salg- og utvikling/eiendomsprosjekt Bygge- og eiendomstjenesten har for 2016 gående 4 prosjekter for salg og utvikling av eiendommer for STFK. Det gjelder salg av tidligere Frøya videregående skole med nabotomt salg av Siholmen brygge på Frøya utvikling av tomt på Skjetleinskogen og salg av Brøset. Videre arbeid og realisering av disse eiendommene fortsetter i Fylkeshuset Eget vedtak i Str.pl og for serverrom, 3,5 millioner kroner. Tiltak for utvikling av nytt serverrom, er inntil videre avklaringer foreligger, utsatt. HMS-tiltak og oppgradering fylkesutvalgsal er under arbeid og forventet ferdig i løpet av våren Årsrapport

119 Alle tall i mill kroner Investeringsprosjekt Strategiplan Regnskap Budsjett Budsjett Totalt Forbruk mot Akkumulert Akkumulert forbruk Total Prognose Estimert Ferdigstillelse pr justering rev. budsjett budsjett forbruk pr budsjett sluttsum totalt avvik pr for prosjekt 7,5 Skolebygg Skolebruksplan 3 Sentral prosjektledelse/planarbeid og felles usikkerhetsreserve * 0,07 0,00 0,00 0,00-0,07 14,55 14,62 28,40 28,40 0,00 følger SB3 Strinda vgs. 0,29 0,00 0,00 0,00-0,29 477,53 477,82 449,55 477,82-28,27 ferdig Thora Storm vgs. Bispegt. 0,49 0,00 0,00 0,00-0,49 317,27 317,76 326,13 317,76 8,37 ferdig Andre investeringer fra tidligere strategiperioder: Gerhard Schøning opplæringssenter 34,19 0,00 33,00 33,00-1,19 9,23 43,42 61,30 44,00 17,30 HØST 2016 Malvik vgs - flerbrukshall og utvidet elevtall 50,42 0,00 50,00 50,00-0,42 188,00 238,42 240,30 240,30 0,00 Bt Trondheim Fagskole - ved Byåsen vgs. 24,09 0,00 23,00 23,00-1,09 79,12 103,21 99,60 103,26-3,66 ferdig Orkdal vgs. - NYTT tilbygg F og rehab. bygg C 38,50 0,00 40,00 40,00 1,51 27,35 65,85 66,60 66,86-0,26 ferdig Heimdal vgs. - NY Heimdal vgs. inkl. tannklinikk 434,15 150,00 275,00 425,00-9,15 75,77 509, , ,00 0, Meldal vgs. Rehabilitering 0,00 0,00 og selvfinansierende del 0,97 0,00 0,00 0,00-0,97 70,72 71,69 72,00 71,69 0,31 ferdig Frøya - UTVIDELSE av sjøhuset 12,35 0,00 12,80 12,80 0,45 0,27 12,62 12,60 13,10-0, Frøya - NY landgang og kai for Frøya vgs. 0,76 0,00 0,00 0,00-0,76 0,25 1,01 11,70 11,70 0, Frøya - Tilpassninger i Blått kompetansesenter 3,31 0,00 3,60 3,60 0,29 0,08 3,39 3,70 3,70 0, Skolebruksplan 4 Skolebrukdsplan 4 - Planarbeid 3,26 3,10 0,00 3,10-0,16 5,34 8,60 11,20 11,20 0, Planlegging utvikling Oppdal, Melhus og Skjetlein -1,09 5,00-4,70 0,30 1,39 2,08 0,99 5,30 5,30 0, Trh Katedralskole - utviklingsplan SBP4 1,64 0,00 1,60 1,60-0,04 0,00 1,64 4,00 4,00 0, Tiller vgs. - utviklingsplan SBP4 1,17 0,00 1,80 1,80 0,63 0,00 1,17 8,30 8,30 0, Røros vgs. - utviklingsplan SBP4 NYTT A-bygg 6,25 0,00 4,30 4,30-1,95 0,00 6,25 4,30 4,30 0, Utredning i samarbeid med Nord-Trøndelag FK 0,00 2,00-2,00 0,00 0,00 0,00 0,00 2,00 2,00 0, Planlegging ny vgs. Trondheim 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 30,00 30,00 0, Nye prosjekt: Orkdal vgs. - oppgrad. og tilpass. bygg D 2,84 0,00 11,00 11,00 8,16 0,00 2,84 11,00 11,00 0, Tilstandskartlegging UU, utendørsanlegg og teknisk stand 2,84 3,10 0,00 3,10 0,26 0,00 2,84 6,20 6,20 0, Årlige rammebevilgninger for tiltak: Bedre skolebygg ** 13,51 12,30 1,30 13,60 0,09 Rapporteres på årlig 49,20 49,20 0,00 følger perioden Teknisk oppgradering *** 10,62 45,30-35,30 10,00-0,62 forbruk - ikke akumulert 90,60 90,60 0,00 følger perioden Energi- og miljøinvest ***** 9,04 25,70-20,70 5,00-4,04 102,80 102,80 0,00 følger perioden Sum 649,65 246,50 394,70 641,20-8, , , , ,50-6,72 Generell kommentar til årets budsjett: Alle mindreforbruk fra tidligere års budsjettrammer er ikke oppdatert/overført til årets budsjett - kun budsjettramme totalt budsjett for alle år. Disponeringer fra rammebevigninger knyttet til Felles usikkerhetsreserve, Teknisk Oppgradering, Bedre skolebygg og Energi- og miljøinvest er medtatt i totalt budsjett pr. prosjekt for perioden , men er ikke fratrukket i angitt beløp for de enkelte rammebevilgning Budsjett 2016 omfatter budsjettvedtak fra strategiplan for året samt budsjettjusteringer foretatt i Inkluderer ikke overføringer fra rammebevilgninger fra tidligere år. Årsrapport

120 Alle tall i mill kroner Investeringsprosjekt Strategiplan Regnskap Budsjett Budsjett Revidert Avvik Akkumulert Akkumulert Total Prognose Estimert Ferdigstillelse pr justering budsjett budsjett forbruk forbruk budsjett sluttsum totalt avvik pr pr for prosjekt Fylkeshuset Serverrom 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,03 0,03 3,50 3,50 0,00 UTSATT Utstyr serverrom 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,25 0,25 0,30 0,30 0,00 UTSATT Fylkeshuset - HMS tiltak, møterom,heis og uteanl. 0,20 0,00 1,07 1,07 0,87 0,00 0,20 1,07 1,07 0, Fylkeshuset - Oppgradering fylkesutvalgssal 0,01 0,00 1,00 1,00 0,99 0,00 0,01 1,00 1,00 0, Sum 0,21 0,00 2,07 2,07 1,86 0,28 0,48 5,87 5,87 0,00 Alle tall i mill kroner Investeringsprosjekt Strategiplan Regnskap Budsjett Budsjett Revidert Avvik Akkumulert Akkumulert Total Prognose Estimert Ferdigstillelse pr justering budsjett budsjett forbruk forbruk budsjett sluttsum totalt avvik pr pr for prosjekt Kollektivtransport Bussdepot Ranheim 0,40 0,00 0,00 0,00-0,40 1,32 1,72 197,33 197,33 0,00 UTSATT Hurtigbåtterminalen, Trondheim - selvfinansierende 2,99 0,00 3,30 3,30 0,31 99,33 102,32 102,63 102,32 0,31 ferdig Nye hvilebrakker AtB - selvfinansierende BT2 0,74 3,10 0,00 3,10 2,36 0,06 0,80 12,40 12,40 0, Sandmoen - Utvidelse av bussdpot 20,50 0,00 20,50 20,50 0,00 0,00 20,50 20,50 20,50 0,00 ferdig Sorgenfri bussdepot - etablering av nye dieseltanker 0,94 0,00 1,50 1,50 0,56 0,00 0,94 1,50 1,50 0, Superbussdepot Granåsen - Mulighetsstudie fase 1 0,64 0,00 0,57 0,57-0,07 0,00 0,64 0,57 0,70-0, Sandmoen bussdep. - utvidelse av vaske- og gassanl. 1,29 0,00 2,20 2,20 0,91 0,00 1,29 2,20 2,20 0, Sum 27,50 3,10 28,07 31,17 3,67 100,71 128,21 337,13 336,95 0,18 Årsrapport

121 9.1.3 Kollektivtrafikkanlegg Fylkestinget fikk i FT-sak 73/16 fremlagt endelig og avsluttende regnskap for byggeprosjektene; Sandmoen bussdepot, Sorgenfri bussdepot, Hurtigbåtterminal Trondheim og pauserom/vendeplasser for buss. Samlet sluttkostnad for prosjektene ble 3,9 millioner kroner over tidligere vedtatte budsjettrammer. Nye hvilebrakker BT2 igangsatte tiltak på bevilgning er fasiliteter ved Steintrøvegen, Sæterbakken, Østmarka og Flatåstoppen. Sandmoen utvidelse av bussdepot Det ble i FT122/16 gitt adgang til å erverv av tilleggstomt på Sandmoen for utvidelse av bussdepot. Sandmoen skal utvikles primært som depot for gassdrevne busser. Kjøp av tilleggstomt er utført. Finansiering av kjøpet er hentet fra FT 117/10 vedtak for finansiering av Bussdepot Øst. (ihht saksfremlegget for vedtak FT122/16) Sorgenfri bussdepot etablering av nye dieseltanker Etablering av nye frittstående dieseltanker ved Sandmoen bussdepot. Tankene kan flyttes til nytt depot når nytt depot er klart. Finansiering av kjøpet er hentet fra FT 117/10 vedtak for finansiering av Bussdepot Øst. (ihht saksfremlegget for vedtak FT122/16) Superbussdepot Granåsen Mulighetsstudie fase 1 det er foretatt skissestudie for å se på muligheten for etablering av superbussdepot i området Granåsen. Videre utarbeidelse og vurdering av tiltak skal behandles videre. Finansiering av mulighetsstudiet er hentet fra FT 117/10 vedtak for finansiering av Bussdepot Øst. (ihht saksfremlegget for vedtak FT122/ Fylkesveier/mindre samferdselsanlegg Alle tall i mill kr Investeringsprosjekt 2016 Regnskap Opprinnelig budsjett FT 28/2016 FT 113/2016 Bruk av belønnings midler Revidert budsjett Avvik fra revidert budsjett Investeringer Statens Vegvesen Store fylkesveianlegg 508,6 Mindre utbedrtinger 38,3 Fornyingsprogram 34,0 Tiltak for gående og syklende 28,7 Trafikksikkerhetstiltak 3,5 Miljø- og servicetiltak 0,6 Kollektivtrafikktiltak 0,0 Planlegging 4,1 Grunnerverv 1,0 Rassikring 0,5 Miljøpakken Trondheim 89,1 Miljøpakken blønningsmidler 50,9 Investeringer STFK 8,8 Sum 768,8 604,4 60,0 139,6 49,7 853,7 84,9 Årsrapport

122 Av større prosjekter har enkelte merforbruk og enkelte mindreforbruk i forhold til budsjett. Størst merforbruk har Dolmsundbrua. Her er det tvist med leverandør. Enkelte prosjekter er avsluttet og vil bli lagt fram til budsjettbehandling i fylkestinget i juni Rassikring Det totale resultatet viser et mindreforbruk på 8,035 millioner kroner. Dette skyldes at kostnadene ved bygging av Valaslagtunnelen ble lavere og at Fv30 Bonesøyan-Aunebakkan starter opp først i Bompenger fylkesveg Det totale resultatet viser et mindreforbruk på 138,7 millioner kroner. Miljøpakken mindreforbruk 125,6 millioner kroner - har fått bevilget midler før prosjektene er prioritert og prosjektert, Fosenvegene og Laksevegen har et mindreforbruk på 13,1 millioner kroner. Bompenger kollektiv Det total resultatet viser et mindreforbruk på 103,0 millioner kroner. Manglende samsvar mellom vedtak i Statsbudsjettet og lokalpolitiske vedtak. Miljøpakken benytter belønningsmidler til drift av kollektiv i stedet for bompenger. Veiprosjekter ferdigstilt i 2016 Fv. 30 Lund bru Fv. 52 Staven - Ugedal Fv. 714 Dolmsundet Fv. 714 Lakselv bru Fv. 715 Bru over Krinsvatn Fv. 715 Mælan bru Fv. 802 Valset Vigdalsmo Fv. 231 Vestråttkrysset rundkjøring Fv. 868 Ladedalen bru (I tillegg kommer miljøpakkeprosjekt i Trondheim) Veiprosjekter under bygging ved årsskiftet 2016/17 Fv. 705 Stigamælan Fv. 714 Ny vei og tunneler i Snilldalen Fv. 715 Nordsetervatnet Fv. 715 Osavatnet Rødsjøsvingen (I tillegg kommer miljøpakkeprosjekt i Trondheim) Veiprosjekter under planlegging ved utgangen av 2016 Fv. 14 Roan - Reppekleiv Fv. 193 Verrabotn - Meltingen Fv. 364 Knarrlagsund bru Fv. 700 Klinghåmmårn Fv. 704 Røddekrysset - Tanem Fv. 710 Botngård - Krinsvatn Fv. 710 Brekstad - Botngård Årsrapport

123 Fv. 714 Ny vei utenom Krogstadøra Fv. 714 Åstfjordkryssingen Fv. 715 N. Hofstad - Årgård Fv. 717 Brå bru Fv. 717 Statsbygd - Vemundstad Fv. 723 Paulen - Rysdalen, skredsikring (utredning) (I tillegg kommer miljøpakkeprosjekt i Trondheim) Omtale av noen spesifikke veiprosjekt Fv. 714, Laksevegen trinn 1. Anleggsarbeidet med ny vei og tunneler i Snilldalen (pri. 6) har pågått for fullt i Det har vært god fremdrift i anleggsarbeidet og veien forventes åpnet innen sommeren Prosjektet i Snilldalen innebærer å bygge 3,1 kilometer ny vei, inkludert de to tunnelene Fossantunnelen (744 meter) og Snilldalstunnelen (490 meter) som var ferdig drevet i mars Prosjektet har en ramme på 496 millioner kroner men iht. til gjeldende prognose for prosjektkostnad er det en vesentlig innsparing. Fv. 714, Laksevegen trinn 2. For de to delprosjekter Åstfjordkryssingen og Ny vei forbi Krokstadøra er det pågått prosjektering samt høsten 2016 forberedende anleggsarbeid iht. FU sak 193/16. Arbeidet med bompengesøknad frem mot Stortingsproposisjon for trinn 2 av Laksevegen er primært for den videre fremdrift og kontinuert utbygging av Laksevegen. Snillfjord, Hitra og Frøya kommune har i kommunestyrene juni 2016 gjort enslydende vedtak om trinn 2. STFK har politisk behandlet saken om trinn 2 i FT sak 81/16. Faglig grunnlag og saksfremlegg ble utarbeidet i tett samarbeide mellom STFK og Statens vegvesen. Fv. 704, Røddekrysset Tanem. Prosjektet, som innebærer bygging av ca. 3,1 kilometer ny Fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem, ble ferdigprosjektert og behandlet i FT sak 82/16 og jf. FU sak 304/16. Prosjektet er utlyst med frist for å levere tilbud 10. januar Dolmsundbrua, ferdigstillelse. Den 3. juni 2016 ble Dolmsundbrua åpnet. Prosjektet inkludere ca. 2,6 km ny vei med 462 m lang brua som har en seilingshøyde på 32 m. Den nye traséen innkortet kjørelengde på den aktuelle strekningen med ca. 6 km. Fosenvegene. Keiserås-Olsøy del 2 hadde avsluttende veiåpning 30 juni Et positivt sluttoppgjør. Kun mindre arbeider og grunnervervsavslutning mangler. Melabrua i Åfjord åpnet 5.oktober Sluttoppgjør ferdigstilt med bra utfall og kun mindre arbeider og grunnerverv gjenstår. Osavatnet- Rødsjøsvingen er under utbygging med god fremdrift og kortere stengetid enn forventet. Prosjektstrekningen forventes fullt ferdigstilt med trafikkåpning før sommeren Nordsetervatnet hadde anleggsstart i oktober Fremdriftsmessig er prosjektet iht. plan og ingen spesielle utfordringer hittil. Fv. 705 Stigamælen er krevende prosjekt som er under sluttføring. Heving av kontrakt og kontrahering av ny entreprenør (senhøst 2015) har medført merarbeid og økte kostnader. Sluttoppgjør er ikke avsluttet og det er usikkert utfall av konflikt rundt heving. Skredsikring: Fv. 723 Ryssdalen-Herfjorden. STFK besluttet trase og løsningsvalg september Arkeologi avklart og område frigitt. Byggeplanlegging er igangsatt. Fv. 52. Staven- Ugedal. Samarbeidsprosjekt med Åfjord VGS. Prosjektet med heving av den 500 meter lange parsellen mellom Staven og Ugedal er et prøveprosjekt fra fylkeskommunens side. Elevene ved maskinførerlinja i Åfjord får kombinere teori, Årsrapport

124 prosjektering og praktisk arbeid. Samarbeidsprosjektet har gjort det mulig å bygge om den flomutsatte vegen for et beløp tilsvarende det som opprinnelig var avsatt til planlegging. Prosjektet har gitt elevene god læring, samtidig som elevenes praksisperiode har vært samfunnsnyttig arbeid. Arbeidet med Fornyingsprogrammet (pakke 1 og 2) kom godt i gang i fjor høst og fikk utført arbeid for 32,8 millioner kroner i løpet av høsten. Dette tilsvarer et foreløpig mindre-forbruk på 47,2 millioner kroner Årsrapport

125 10 Vedlegg 10.1 BMS Fylkeskommunen bruker balansert målstyring som sitt overordnede styringssystem. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. Balansert målstyring består av ulike elementer: Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende Vi har valgt 5 styringsperspektiver Innenfor hvert av styringsperspektivene har vi utarbeidet strategiske mål for virksomheten. Disse er: Elever/Brukere: STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. For opplæring er målet: Opplæring skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling: STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser: Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Økonomi: I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Årsrapport

126 Medarbeidere læring og fornyelse: STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. For opplæring er målet: Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Mye av datainnhentingen skjer gjennom spørreundersøkelser, både når det gjelder brukere (elevundersøkelsen og internundersøkelsen), og medarbeidere (medarbeiderundersøkelsen). Dette begrenser antall rapporteringspunkter til en gang i året for store deler av registreringene. Det gir oss likevel et godt bilde av hvordan nivået og utviklingen er. Forklaring til styringskortene: Når det gjelder måloppnåelse er det brukt fargekoder. Grønn farge betyr at målet er nådd, rød farge betyr et resultat under nedre grense, og gul farge betyr et resultat mellom mål og nedre grense. Trendpilene viser endring som krysser grenseverdier. Årsrapport

127 10.2 Økonomiske oversikter Hovedoversikt Hovedoversikt brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Skatt på inntekt og formue Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk Brutto driftsresultat ) minus 7101 og 7110 Hovedoversikt eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Renter/utbytte og lån Eksternt finanstresultat ) minus 7101 og 7110 Årsrapport

128 Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat når en tar med motpost avskrivninger: Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik 40 Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Skatt på inntekt og formue Statl. rammetilsk. og øvrige statstilsk Renter/utbytte og lån Motpost avskrivninger Netto driftsresultat ) minus 7101 og 7110 Hovedoversikt internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Interne finansieringstransaksjoner Intern finansresultat ) minus 7101 og 7110 Årsrapport

129 Resultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik 40 Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon, adm.lokaler Opplæring Tannhelse Næringsutvikling, regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveger Kollektivtransport Kulturaktivitet Resultat (3+4) ) minus 7101 og 7110 Årsrapport

130 Politisk styring og kontrollorganer Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 4000 Fylkesting Fylkesutvalg Fylkesordfører Administrasjonsutvalg Komitéene Råd Partistøtte Valgavvikling Kontroll og revisjon Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Renteinntekter Renteutgifter Aksjeutbytte Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel Eksternt finanstresultat Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Årsrapport

131 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk Sum interne finansutgifter Intern finansresultat Resultat En oppsummering av tabellene gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 4000 Fylkesting Fylkesutvalg Fylkesordfører Administrasjonsutvalg Komitéene Råd Partistøtte Valgavvikling Kontroll og revisjon Resultat (3+4) Årsrapport

132 Administrasjon, administrasjonslokaler og interne servicefunksjoner Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 420 Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforv Administrasjonslokaler Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr Premieavvik Amort. tidligere års premieavvik Pensjon, tilsk.ordninger og egenkapitaltilsk Bruk av premiefond Diverse fellesutgifter Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Renteinntekter Renteutgifter Aksjeutbytte Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel Eksternt finanstresultat Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Årsrapport

133 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk Sum interne finansutgifter Intern finansresultat Resultat En oppsummering av tabellene gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 420 Administrasjon Forvaltningsutgifter i eiendomsforv Administrasjonslokaler Tjenester utenfor ordinært f.kom. ansv.omr Premieavvik Amort. tidligere års premieavvik Pensjon, tilsk.ordninger og egenkapitaltilsk Bruk av premiefond Diverse fellestiltak Resultat (3+4) Årsrapport

134 Opplæring Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Skoledrift inkl gjesteelever Tilskudd lærebedrifter Annen oppl.rel. virksomhet Fordelt pensjonsutgift/-inntekt, ikke budsjettert Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel Eksternt finanstresultat Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Bruk av likviditetsreserve Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk Sum interne finansutgifter Intern finansresultat Årsrapport

135 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Skoledrift inkl gjesteelever Tilskudd lærebedrifter Annen oppl.rel. virksomhet Fordelt pensjonsutgift/-inntekt, ikke budsjettert Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat (3+4) Årsrapport

136 Tannhelse Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 660 Tannhelse - fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - pasientbeh Fordelt pensjonsutgift/-inntekt, ikke budsjettert Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Eksternt finanstresultat Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Bruk av fond Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk Sum interne finansutgifter Intern finansresultat Årsrapport

137 Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 660 Tannhelse - fellesfunksjoner Tannhelsetjeneste - pasientbeh Fordelt pensjonsutgift/-inntekt, ikke - budsjettert Avsetning til disposisjonsfond mer- /mindreforbruk Resultat (3+4) Årsrapport

138 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging, kultur og bibliotek, velferd og miljø Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Næringsutv. regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Bibliotekdrift Øvrig kultur Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter ) minus 7101 Utleie av lokaler og tomteområder og 7110 Konsesjonskraft Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel Eksternt finanstresultat Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Årsrapport

139 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk Sum interne finansutgifter Intern finansresultat Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Næringsutv. regional utv. 1) Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Bibliotekdrift Øvrig kultur Resultat (3+4) ) minus 7101 Utleie av lokaler og tomteområder og 7110 Konsesjonskraft Årsrapport

140 Samferdsel Brutto driftsresultat Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 72 Fylkesveier Kollektivtransport Brutto driftsresultat Driftsutgifter Driftsinntekter Eksternt finansresultat Alle tall i 1000 kr Eksterne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Renteinntekter Renteutgifter Avdrag Utlån/kjøp/salg av aksj./andel Eksternt finanstresultat Netto driftsresultat En oppsummering av tabellene gir følgende netto driftsresultat: Alle tall i 1000 kr 3. Netto driftsresultat (1+2) Årsrapport

141 Internt finansresultat Alle tall i 1000 kr Interne finanstransaksj Finansinntekter/Utgifter Regnskap Regnskap Budsjett Avvik Bruk av fond Bruk av tidligere overskudd Sum interne finansinntekter Avsetning til fond Overføring til kapital rsk Sum interne finansutgifter Intern finansresultat Resultat En oppsummering gir følgende resultat: Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 72 Fylkesveier Kollektivtransport Resultat (3+4) Årsrapport

142 Årsrapport

143 11 Regnskap 2016 Årsrapport

144 Årsrapport

145 Regnskap 2016 Sør-Trøndelag fylkeskommune

146 1 Innhold Forskriftsregnskap Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet... 3 Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet... 3 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet... 4 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet... 5 Økonomisk oversikt - Investering... 6 Økonomisk oversikt - Drift... 7 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler... 8 Interne overføringer og fordelinger... 8 Avsetninger og bruk av avsetninger samlet... 8 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype... 9 Balanse pr Balansens memoriakonti Noter Forskriftsbestemte noter Note 1. Regnskapsprinsipp Note 2. Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens virksomhet som er lagt til andre rettssubjekter Note 3. Vesentlige organisatoriske endringer Note 4. Korrigeringer ved avslutning av investeringsregnskapet Note 5. Endring i arbeidskapital (F 5 nr 1) Note 6. Pensjon (F 5 nr 2) Note 7. Garantiforpliktelser Note 8. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter kommunelovens Note 9. Aksjer og andeler i varig eie Note 10. Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Note 11. Kapitalkonto (F 5 nr 7) Note 12. Kysten er klar Note 13. Frøya Kultur og Kompetansesenter Note 14. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Note 15. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS Note 16. AtB AS Note 17. Maritime og offshorerelaterte sikkerhetskurs Note 18. Resultatoppstilling for tannhelse Noter i hht andre kommunale regnskapsstandarder Note 19. Vesentlige mottatte overføringer til finansiering av investeringer Note 20. Konto for endring av regnskapsprinsipp Note 21. Usikre forpliktelser, betingete eiendeler og hendelser etter balansedagen Note 22. Finansielle leieavtaler Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk Note 23. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og investeringsregnskapet Note 24. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar m.v Note 25. Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg Note 26. Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter Note 27. Langsiktig gjeld Note 28. Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning Note 29. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk driftsregnskapet Regnskap 2016

147 2 Note 30. Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet Note 31. Ytelser til ledende personer og revisor Note 32. Antall årsverk Note 33. Organisering Lånefondet Lånefondets bevilgningsregnskap Lånefondets balanseregnskap Noter til regnskapet for lånefondet Regnskap 2016

148 3 Forskriftsregnskap 2016 Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 LN01 Skatt på inntekt og formue LN02 Ordinært rammetilskudd LN03 Skatt på eiendom LN04 Andre direkte eller indirekte skatter LN05 Andre generelle statstilskudd LN06 Sum frie disponible inntekter Sum(L1:L5) LN07 Renteinntekter og utbytte 900: LN23 Gevinst finansielle instrumenter LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter LN24 Tap finansielle instrumenter LN09 Avdrag på lån LN10 Netto finansinntekter/-utgifter Sum(L7:L9) LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk LN12 Til ubundne avsetninger 540,548, LN13 Til bundne avsetninger LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk LN15 Bruk av ubundne avsetninger LN16 Bruk av bundne avsetninger LN17 Netto avsetninger Sum(L11:L16) LN18 Overført til investering Motpost avskrivinger LN19 Til fordeling drift (L6+L10-L17-L18- L19) LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) sum(010:490;520; 590;600:790;830:8 60; 880:890;920; LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0 (L20-L19) Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet LN01 Investeringer i anleggsmidler Regnskapsskjema 2A - investeringsregnskapet KOSTRA-art Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 sum(010:490) LN02 Utlån og forskutteringer 520, LN03 Avdrag på lån LN17 Dekning av tidligere års udekket LN04 Avsetninger sum(548:550) LN05 Årets finansieringsbehov sum(l1:l4) LN06 FINANSIERT SLIK: LN07 Bruk av lånemidler LN08 Inntekter fra salg av anleggsmidler sum(660:670) LN09 Tilskudd til investeringer sum(810:850;880:890) LN10 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner sum(700:770) LN11 Andre inntekter sum(600:650;900:905) LN12 Sum ekstern finansiering sum(l7:l11) LN13 Overført fra drift LN18 Bruk av tidligere års udisponert LN14 Bruk av avsetninger sum(940:958) LN15 Sum finansiering sum(l12:l14) Udekket/udisponert = 0 (L5-L15) Regnskap 2016

149 4 Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tjenester - alle tall i mill. kroner Regnskap 2016 Revidert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett Politisk styring og kontrollorganer 35,821 35,494 32, Administrasjon, adm.lokaler 158, , , Opplæring 1 838, , , Tannhelse 138, , , Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103) 97, ,807 79, Utleie av lokaler og tomteområder 2,585 4,251-2, Konsesjonskraft -3, Fylkesveger 475, , , Kollektivtransport 928, , , Kulturaktivitet 120, , ,874 Sum 3 792, , ,473 Regnskap 2016

150 5 Regnskapsskjema 2B Investeringsregnskapet REGNSKAPSSKJEMA 2B - INVESTERINGSREGNSKAPET Revidert budsjett Alle tall i mill kr. Regnskap Opprinnelig budsjett 2016 Fra skjema 2A Tjenesteområde Bygg- og eiendomstjenesten, planlegging/prosjektering 3,32 3,10 3,10 Prosjektadministrasjon SBP3 nybygg ,07 0,00 0,00 SBP4 - Planarbeid 3,26 3,10 3,10 Bygg- og eiendomstjenesten, prosjekter 10,98 15,70 93,40 Videregående skoler 632,86 621,94 150,00 Byåsen vgs 3,23 0,00 0,00 Charlottenlund vgs 0,77 0,00 0,00 Strinda vgs - nybygg 2009 SBP3 0,29 0,00 0,00 Thora Storm vgs. - på Kalvskinnet SBP3 0,49 0,00 0,00 Gerhard Schøning opplæringssenter 34,38 33,00 0,00 Trondheim Fagskole 24,09 23,00 0,00 Heimdal vgs. 434,16 425,00 150,00 Hemne vgs - ventilasjonsanlegg 1,97 0,00 0,00 Oppdal vgs. 0,03 0,00 0,00 Orkdal vgs. - oppgraderinger og tilpasning bygg D 2,88 11,00 0,00 Orkdal vgs. - nytt tilbygg F 38,49 40,00 0,00 Malvik vgs. - tilbygg/flerbrukshall SBP4 50,68 50,00 0,00 Meldal vgs. - utvikling av skoleanlegg 6,15 0,00 0,00 Hitra vgs - oppgradering naturfagrom og energisentral 6,44 9,00 0,00 Melhus vgs. 0,35 0,00 0,00 Frøya vgs. - utvidelse av sjøhuset 12,35 12,80 0,00 Frøya vgs. - ny landgang og kai 0,76 0,00 0,00 Rissa vgs. - oppgradering TIP-verksted 5,25 10,44 0,00 Røros vgs. - utviklingsplan SBP4 nytt A-bygg 3,52 4,30 0,00 Selbu vgs. 0,59 0,00 0,00 Skjetlein vgs. Teknisk oppgradering 4,27 0,00 0,00 Tiller vgs. Teknisk oppgradering 0,58 1,80 0,00 Trondheim katedralskole vgs. 0,95 1,60 0,00 Åfjord vgs. 0,20 0,00 0,00 Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg 768,83 853,78 604,40 Fylkesveier 768,83 853,78 604,40 Kollektivtransport 27,50 31,17 3,10 Bussdepot Ranheim 0,40 0,00 0,00 Bussdepot Sandmoen 21,79 22,70 0,00 Bussanlegg Sorgenfri 0,94 1,50 0,00 Utvikling av hvileboder for AtB 0,74 3,10 3,10 Ny hurtifbårterminal i Trondheim 2,99 3,30 0,00 Superbussdepot Granåsen - Mulighetsstudie fase 1 0,64 0,57 0,00 IKT -0,11 0,00 0,00 Utstyr serverrom Charlottenlund vgs. -0,11 0,00 0,00 Fylkeshuset SD-anlegg, heisrom og møterom 0,69 1,07 0,00 Ombygging Fylkestingsalen 0,01 1,00 0,00 Investering i skolene 5,35 5,47 0,00 Investeringer tannhelse 13,02 10,81 0,00 Sum 1 462, ,03 854,00 Regnskap 2016

151 6 Økonomisk oversikt - Investering HOVEDOVERSIKT INVESTERINGSREGNSKAP Regnskap Revidert 2016 budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Salg av driftsmidler og fast eiendom sum (660:670) Andre salgsinntekter sum (600:650) Overføringer med krav til motytelse sum (700:780) Statlige overføringer sum (800:810) Andre overføringer sum (830:890) Renteinntekter, utbytte og eieruttak sum (900:905) Sum inntekter L Lønnsutgifter sum (010:080;160:165) Sosiale utgifter sum (090:099) sum (100:285) - Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteprod. sum (160:165) Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. sum (300:380) Overføringer sum (400:490) Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter 690+( ) Sum utgifter M Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner N Finansieringsbehov O=M+N+L Bruk av lån Motatt avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponerte Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner R Udekket/udisponert S=O-R Regnskap 2016

152 7 Økonomisk oversikt - Drift HOVEDOVERSIKT DRIFTSREGNSKAP Regnskap Revidert 2016 budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter sum (620:670) Overføringer med krav til motytelse sum (700:780) Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer sum (830:850;880:890) Skatt på Inntekt og formue Eiendomsskatt 874 Andre direkte og indirekte skatter 877 Sum Driftsinntekter B Lønnsutgifter sum (010:080;160:165;169) Sosiale utgifter sum (090:099) sum (100:285) - Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. sum (160:165) Kjøp av varer og tjenester erstatter egenprod. sum (300:380) Overføringer sum (400:490) Avskrivninger Fordelte utgifter (neg)690:691 + ( ) Sum Driftsutgifter C Brutto driftsresultat D=B-C Renteinntekter, utbytte og eieruttak sum (900:905) Gevinst finansielle instrumenter 909 Mottatte avdrag på utlån 920 Sum eksterne finansinntekter E Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter 509 Avdragsutgifter Utlån 520 Sum eksterne finansutgifter F Resultat eksterne finanstransaksjoner G=E-F Motpost avskrivninger Netto driftsresultat I Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger J Overført til investeringsregnskpet Dekning av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 530 Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger K Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk L=I+J-K Regnskap 2016

153 8 Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler Interne overføringer og fordelinger Avsetninger og bruk av avsetninger samlet Oversikt over anskaffelse og anvendelse av midler Endring i arbeidskapital basert på bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler KOSTRA-art Regnskap 2016 Regnskap 2015 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) sum (600:670;700:780;800:890) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) sum (600:670;700:770;800:890) Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner sum (900:929) Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner sum (900:929) Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) sum (010:285;300:480) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) sum (010:285;300:480) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 1) sum (500:529) Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner (kontoklasse 0) sum (500:529) Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Bal:2.91(i år) (forr. år) - - Endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet Endring i arbeidskapital basert på balanseregnskapet Betalingsmidler Kortsiktig fordringer Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring i arbeidskapital i balanseregnskapet Interne overføringer og fordelinger Interne inntekter m.v. sum(790) Interne utgifter m.v. sum(290) Avsetninger og bruk av avsetninger samlet Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Driftsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond ; Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Investeringsregnskapet Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Bruk av dispsisjonsfond i investeringsregnskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet Endring i drifts- og investeringsregnskapet Regnskap 2016

154 9 Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype Avsetninger og bruk av avsetninger fordelt pr fondstype Disposisjonsfond Disposisjonsfond IB avsatt til disp.fond i driftsregnskapet forbruk av disp.fond i investeringsregnskapet forbruk av disp.fond i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond IB avsatt til ubundne investeringsfond i inv.regnskap avsatt til ubundne investeringsfond i driftsregnskapet bruk av ubundne investeringsfond i inv.regnskap Ubundne investeringsfond pr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond IB avsatt til bundne inv.fond i investeringsregnskapet avsatt til bundne inv.fond i driftsregnskapet bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet bruk av bundne investeringsfond i driftsregnskapet Bundne investeringsfond pr Bundne driftsfond Bundne driftsfond IB avsatt til bundne driftsfond i investeringsregnskapet avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Bundne driftsfond pr SAMLET BRUK OG AVSETNING TIL FOND Inngående saldo Avsatt til fond i Bruk av fond i Saldo pr Regnskap 2016

155 10 Balanse pr KONTO- NUMMER BALANSE PR KONTOTEKST EIENDELER SALDO SALDO KAP. 2.2 ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler (A) SUM ANLEGGSMIDLER KAP 2.1 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Sertifikater Obligasjoner Kasse, postgiro, bankinnskudd (B) SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER (A+B) KONTO- NUMMER BALANSE PR KONTOTEKST SALDO SALDO EGENKAPITAL OG GJELD KAP 2.5 EGENKAPITAL 2.56 Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto Endring av regnskapsprinsipp (C) SUM EGENKAPITAL GJELD KAP. 2.4 LANGSIKTIG GJELD 2.40 Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån SUM LANGSIKTIG GJELD KAP. 2.3 KORTSIKTIG GJELD 2.31 Kassekredittlån Annen kortsiktig gjeld Premieavvik 0 0 SUM KORTSIKTIG GJELD (D) SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D) Regnskap 2016

156

157 12 Noter Forskriftsbestemte noter Note 1. Regnskapsprinsipp Regnskapet er utarbeidet i hht bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelse, er beløp anordnet i årsregnskapet. Når anordning foretas gjøres de ut ifra beste estimat prinsipp og forsiktighetsprinsippet. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost, og avskrives i hht forskrift om årsregnskap. Det er ingen endring i anvendelse av regnskapsprinsipper og verdivurderingsregler i Note 2. Spesifikasjon av vesentlige deler av fylkeskommunens virksomhet som er lagt til andre rettssubjekter Kollektivtrafikken Kollektivtrafikken er lagt til aksjeselskapet AtB A/S, som eies 100 % av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Selskapets hovedtall for 2016 framgår i egen note nedenfor. Note 3. Vesentlige organisatoriske endringer Det er besluttet at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal slåes sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune fra Note 4. Korrigeringer ved avslutning av investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet: Investeringsregnskapet har et samlet finansieringsbehov på 2 281,2 mill kr, som er finansiert med til sammen 2 256,7 mill kr. Udekket finansiering utgjør 24,5 mill kr, som i det vesentlige skyldes manglende vedtak om finansiering og forsinket innbetaling på utlån. Kommunal- og regionaldepartementet presiserte i 2010 at investeringsregnskapet er ett-årig, også når det gjelder budsjettering av finansiering. Presiseringen medfører at tidligere års vedtatte finansiering av forsinkelser i framdrift på investeringsprosjekter, også inngår som udekket i investeringsregnskapet. Regnskap 2016

158 13 Note 5. Endring i arbeidskapital (F 5 nr 1) Avstemming - Arbeidskapitalen Kapittel Balanseregnskapet R år 2016 R år 2015 Endring 2.1 Omløpsmidler , , Kortsiktig gjeld , ,89 Endring arbeidskapital i balanseregnskapet , , ,84 Endring memoriakonto for ubrukte lånemidler (+/-) 0,00 Sum endring for avstemming mot drifts- og investeringsregnskapet ,84 Driftsregnskapet år 2016 Investeringsregnskapet år 2016 Sum Art Beløp Art Beløp + Sum inntekter + Sum inntekter , ,47 - Sum utgifter - Sum utgifter , , , ,94 + Avskrivninger ,28 + Ekst. finans- innt./-transer + Eksterne finans. transer , ,54 910, 920, ,31 - Ekst. finans- utg./-transer - Eksterne finans. transer 500, 510, ,49 510, 520, ,00 Sum/differanse ,00 Sum/differanse , ,84 Avstemming mellom regnskapsdelene Differanse 0,00 Regnskap 2016

159 14 Note 6. Pensjon (F 5 nr 2) Generelt om pensjonsordningene i fylkeskommunen Fylkeskommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Ansatte som er i kommunens tjeneste ved fylte 62 år har også rett til avtalefestet pensjon (AFP) etter bestemte regler. AFP for år er ikke fullt forsikringsmessig dekket, og det er heller ikke på annen måte samlet opp fond til dekning av framtidige AFPpensjoner. Regnskapsføring av pensjon Etter 13 i årsregnskapsforskriften skal driftsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet. Premieavviket f.o.m tilbakeføres igjen over de neste 7 årene, mens det ble tilbakeført over 10 år for årene , og premieavvik fra før 2011 tilbakeføres over 15 år. I balansen er samlet premieavvik oppført under omløpsmidler, mens beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Alle påløpte pensjonsforpliktelser er ikke med i regnskapet Etter gjeldende lov og forskrift for kommunalt regnskap skal alle påløpte betalingsforpliktelser (utgifter) utgiftsføres når forpliktelsen påløper, dvs i dette tilfelle når den ansatte arbeider, og ikke på det tidspunkt den ansatte har gått av med pensjon. Påløpt pensjonsforpliktelse som vedrører fylkeskommunens egenandel for medarbeidere som tar ut AFP fra fylte 62 og fram til fylte 65 år, skulle ha blitt klassifisert som langsiktig gjeldforpliktelse. Dette er imidlertid ikke kommunal regnskapspraksis, slik at regnskapet kun er belastet med den egenandelen som faktisk er innkrevd i regnskapsåret. Nærmere om regnskapstallene Alle tall i hele Inntekts- og gjeldsposter vist med - Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.avg. PENSJONSKOSTNAD Netto pensj.kostn. (inkl. adm.) iht. aktuar Årets pensjonspremie (jf. aktuarberegn.) =Årets premieavvik Årets betalte pensjonspremie iht.regnskap Årets premieavvik (se spes. nedenfor) Resultatført andel av tidl. års premieavvik = Pensjonskostnad i regnskapet Pensjonsordning KLP SPK Sum Arb.avg. AKKUMULERT PREMIEAVVIK Akkumulert /- Premieavvik for året /+ Resultatført andel av tidl. års premieavvik = Akkumulert premieavvik Pensj.- midler KLP SPK Sum Pensj.- midler Pensj.- midler Pensj.- forpl. MIDLER OG FORPLIKTELSER Pensj.-forpl. Pensj.-forpl. forplikt. 2) Faktisk (akt.beregn. full amort) Iht. regnskap pr Arb.g.avg. av nto. pensj.forpl ) Estimatavvik pr 1.1.(31.12 forrige år) ) Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er en langsiktig forpliktelse. 2) Netto forpliktelse viser at en del av pensjonsforpliktelsen ikke er innbetalt og regnskapsført Netto Regnskap 2016

160 15 FORUTSETNINGER KLP SPK Forventet avskastning pensjonsmidler ( 13-5 F) 4,60 % 4,30 % Diskonteringsrente ( 13-5 E) 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst ( 13-5 B) 2,97 % 2,97 % Forventet årlig G- og pensjonsreg. ( 13-5 D) 2,97 % 2,97 % Forventet årlig vekst i pensjonsreguleringen 2,20 % 2,23 % Forholdtall fra KMD 1,00 % 1,00 % Forventet dødelighet. I hht dødeligstabell: K2013 FT K2013 BE Forventet uførhet: I hht KLP Uføretariff Tariff K 1963 Forutsetninger for avgang: under 20 år 20,0 % 4,5 % år 15,0 % 4,5 % år 10,0 % 4,5 % år 7,5 % 4,5 % år 5,0 % 2,0 % år 2,0 % 2,0 % år 0,0 % 1,0 % over 57 år 0,0 % 1,0 % AFP-uttak pr (alders)gruppe Sykepleiere 33 % 40 % 62 år Fellesordningen (65 års grense) 33 % 40 % 63 år Fellesordningen (70 års grense) 45 % 40 % 64 år 40 % 65 år 40 % 66 år Medlemsstatus ihht aktuarberegning 1) KLP 2016 KLP 2015 Antall aktive (antall registrerte ansatte) Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag, aktive Gjennomsnittlig alder, aktive 47,00 45,62 Gjennomsnittlig tjenestetid, aktive 10,57 9,84 1) SPK oppgir ikke pr dato medlemskap pr beregning Note 7. Garantiforpliktelser Gitt overfor - navn Formål Beløp pr Beløp pr Utløper dato Trøndelag Bomveiselskap AS E6 Trondheim - Stjørdal for parsellene Nidelv bru - Grilstad og Værnes- Kvithammar. (FT69/2008) kr kr Trøndelag Folkemuseum Adm.bygg Sagvollen kr kr Trondheim bussterminal AS Bygging av Tverrforbindelsen, gangbro over jernbaneområdet på Brattøra FU 77/12 kr kr Trondheim bussterminal AS Refinasiering av FU 77/12,FT 47/16 kr kr Kolstad Arena AS Flerbrukshall Kolstad Arena kr Sum garantiansvar kr kr Regnskap 2016

161 16 Note 8. Fordringer og gjeld til egne fylkeskommunale foretak, andre samarbeid etter kommunelovens 27 Sør-Trøndelag fylkeskommune har ingen vesentlige krav mot eller gjeld til egne fylkeskommunale foretak eller interfylkeskommunale samarbeid. Note 9. Aksjer og andeler i varig eie Eierandel i selskapet Balanseført verdi Balanseført verdi Kontonr. Selskapets navn INNSKUDD I SVØMME- OG IDRETTSHALLER KLP egenkapitalinnskudd Beholdning av andeler Leierettigheter studenthybler Hybelrettigheter Sverresgt Studentsamskipnaden 40 hybler a hybler Hemne Kraftlag - andeler Midt-Norsk reiseliv - andelsbevis 25 % Egenkapitalinnskudd Kontrollutvalgssekr.Midt-Norge IKS Egenkapitalinnskudd Revisjon Midt-Norge A/L Biblioteksentralen 30 à Skjetlein gårdsbruk div. andeler Div andeler Sum andeler Aksjebeholdning Trøndelag Teater 9 aksj. à ATB AS Fylkeshuset AS 100 aksj. a Tjeldbergodden Utv.AS/4831 aksj. a 93, Trøndelag Bomveiselskap 150 à à 2088 pr Trondheim Bussterminal 900 à 1000/8500 á 100 pr Midtnorsk Filmsenter AS 67 aksjer Fosenvegene AS 500 askjer à Filminvest Midt-Norge AS 67 aksjer Vegamot 20% aksjeandel Trondheim Bilkollektiv 11 andeler á 2500, Kolstad Arena AS 228 aksjer a 100, inkl stiftelseskost Filminvest3 AS 200 aksjer a 1000, Midtnorsk Opplæring 3 aksjer à OI! Trøndersk mat og drikke AS 24 aksjer à Trøndelag Reiseliv AS Leiv Eirikssons AS aksjer Birka AS 15 aksjer Fosen Hestesportsenter BA, 5 andeler à Museene i Sør-Trøndelag Blått kompetansesenter, 50 aksjer à Trondheim kunsthall 110 askjer á STFK eiendom AS Leangen Utvikling aksjekapital Innovasjon Norge, andel 2,58 % Egenkapitalinnskudd TkMN Naboer AB, 100 aksjer a SEK Sum aksjer Sum Vesentlige endringer i STFK aksjeportefølje: Det er kjøpt aksjer i det nystiftede selskapet STFK Eiendom AS med kr 10 mill. Sør- Trøndelag eier 100% av aksjene. Regnskap 2016

162 17 Note 10. Samlede avsetninger og bruk av avsetninger Total oversikt, drift-/investeringsfond bundet og ubundet. Alle fond Kostra art Inngående Balanse (IB) Avsetninger til fond Sum(530:560) Bruk av avsetninger Sum (930:960) Utgående Balanse (UB) Netto avsetninger Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse IB Avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger i investeringsregnskapet UB UB viser saldoen på disposisjonsfondet. Andeler av disposisjonfondet er bundet i tidligere vedtak. Hver andel har følgende status: Disposisjonsfond andel ikke bundet Kostra art/balanse IB Netto bruk av avsetning ( ) UB Disposisjonsfond andel bundet FU Kostra art/balanse IB Netto bruk av avsetning ( ) UB Disposisjonsfond andel avsetning rentefond Kostra art/balanse IB Netto bruk av avsetning ( ) 0 0 UB Disposisjonsfond andel bundet via vedtak Kostra art/balanse IB rest Netto avsetning ( ) UB rest Regnskap 2016

163 18 Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet driftsfond total Kostra art/balanse IB Avsetninger Bruk av avsetninger Bruk av avsetninger i investeringsregnskapet UB UB viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål. Regionale utviklingsfond Kostra art/balanse IB Netto avsetning ( ) UB Regionale utviklingsmidler Kostra art/balanse IB Netto bruk av avsetning ( ) UB Komp. midler for økt arb.avgift (Regut) Kostra art/balanse IB Netto bruk av avsetning ( ) UB Samferdselsdep. Belønningsmidler Kostra art/balanse IB Netto bruk av avsetning ( ) UB Div bunde fond innen Skole, Tannhelse og Regional utvikling Kostra art/balanse IB xx.xxx Netto bruk av avsetning ( ) UB xx.xxx *differanse mellom UB 2015 og IB 2016 skyldes effekten av at Regionalt forskningsfond Midt-Norge er tatt inn jfr. Note 14 Regnskap 2016

164 19 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investerings fond Kostra art/balanse Avsetninger Bruk av avsetninger UB Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Bundet investerings fond Kostra art/balanse UB Note 11. Kapitalkonto (F 5 nr 7) DEBET KREDIT Saldo (underskudd i kapital) Saldo (kapital) ,47 Debetposter i året: Kreditposter i året: Aktivering fast eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og Salg av fast eiendom og anlegg transportmidler ,19 Salg av maskiner og transportmidler Avskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,28 Oppskrivning fast eiendom/anlegg Nedskrivning: Eiendom, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler ,02 Salg aksjer/andeler ,00 Kjøp av aksjer/andeler ,00 Nedskrivning aksjer/andeler 0,00 Oppskrivning av aksjer/andeler Aktivert egenkapitalinnskudd KLP ,00 Utlån Avdrag på utlån - driftsregnskapet Utlån - driftsregnskapet Avdrag på utlån - investeringsregnskapet ,00 Utlån - investeringsregnskapet ,00 Avskrivning på utlån - driftsregnskapet Avdrag på eksterne lån ,72 Avskrivning på utlån - investeringsregnsk. Bruk av lånemidler ,31 Endring pensjonsforpliktelser (økning) ,97 Endring pensjonsforpliktelser (reduksjon) Endring pensjonsmidler (reduksjon) ,00 Endring pensjonsmidler (økning) ,00 Påløpt renter tidligere år Finansiell leasing Finansiell leasing Balanse 31.12(kapital) ,80 Balanse (underskudd i kapital) , ,38 Note 12. Kysten er klar. Det interkommunale samarbeidsprosjektet «Kysten er klar» ble vedtatt avsluttet i Etter at gjenstående aktivitet i prosjektet er regnskapsført i 2016, viser prosjektet et merforbruk pr på kr , som er dekt innenfor Enhet for regional utvikling. Regnskap 2016

165 20 Note 13. Frøya Kultur og Kompetansesenter Prosjektet er et interkommunalt samarbeid mellom Frøya kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune i hht Kommunelovens 27 og administreres av Bygge- og eiendomstjenesten i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Samarbeidsprosjektet startet opp i Mindreforbruket i 2016 på kr er i sin helhet avsatt til bundet driftsfond. Bundet driftsfond har en saldo pr på kr Regnskap siste år viser følgende hovedtall: Konto Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Utgifter drift Inntekter drift Finansieringskostnader Netto resultat Note 14. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Sør-Trøndelag fylkeskommune er verstfylkeskommune for Regionalt Forskningsfond Midt- Norge. Fondsregionen består av Møre- og Romsdal fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regnskapet er fra 2016 tatt inn i Sør-Trøndelag fylkeskommunes regnskap, mens det tidligere ble avgitt som eget særregnskap utenom Sør-Trøndelag fylkeskommunes aktivitet. Endringen medførte at et negativt bundet fond fra 2015 på kr ble ved tatt inn i STFKs balanse fra Regnskapet for Regionalt Forskningsfond Midt-Norge viser følgende hovedtall: Konto Regnskap 2016 Regnskap 2015 Utgifter drift Inntekter drift Brutto driftsresultat Eksternt finansresultat Netto driftsresultat Bruk av tidligere års mindreforbruk Avsatt til bundne fond Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Beholdningen pr på bundet fond utgjør kr Regnskap 2016

166 21 Note 15. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS Selskapet har hovedkontor i Trondheim, og regnskapet føres av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Drift: Konto Regnskap 2016 Regnskap 2015 Utgifter drift Inntekter drift Brutto driftsresultat Eksternt finansresultat Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger, overført investeringsregnskapet Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Investering: Konto Regnskap 2016 Regnskap 2015 Inntekter Utgifter Finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering, overf fra driftsregnskap Udekket i investeringsregnskapet Note 16. AtB AS AtB AS (tidligere Trøndelag Kollektivtrafikk AS) ble etablert Selskapet er 100 % eid av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Total aksjekapital utgjør 20 mill kr. Hovedtallene i AtB s foreløpige regnskap før skatt pr viser: Tall i 1000 kr Konto Regnskap 2016 Foreløpige tall Regnskap 2015 Endelige tall Sum inntekter Varekostnad Lønns- og personalkostnad Andre driftskostnader og avskrivninger Netto finansresultat Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner og skatt Regnskap 2016

167 22 Note 17. Maritime og offshorerelaterte sikkerhetskurs Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2016 ikke tilbudt maritime og offshorerelaterte sikkerhetskurs i markedet i tillegg til den ordinære opplæringen. Note 18. Resultatoppstilling for tannhelse Fra 2015 skal det i hht pkt i de forskriftsbestemte notene i KRS 6 vises resultatoppstillinger for de forskjellige deler av tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenestens virksomhet kan deles inn som følger: a) Tannhelsetjenester som tilbys helt eller delvis vederlagsfritt til prioriterte pasienter b) Tannhelsetjenester som tilbys voksne mot betaling i områder der det ikke foreligger annet tilstrekkelig tilbud (STFK har ingen virksomhet i denne kategorien) c) Tannhelsetjenester som tilbys voksne mot betaling i områder med konkurranse fra private tannleger Regnskapssammendrag for de ulike delene av virksomheten utgjør: a) Offentlig tannhelse c) Konkurranseutsatte tjenester Pasientinntekter Andre inntekter Sum inntekter Direkte driftsutgifter*) Renteutgifter Avskrivninger Sum Utgifter Resultat Herav henførbare indirekte driftsutgifter Følgende prinsipper er lagt til grunn for beregning og fordeling av inntekter og utgifter mellom de ulike delene av virksomheten: Inntekter og utgifter er fordelt etter faktisk forbruk der dette har vært mulig. Øvrige utgifter er fordelt etter timeforbruket på de ulike pasientgruppene. Felleskostnader i fylkeskommunen er henført tannhelsetjenesten etter ulike fordelingsnøkler. Lønnsutgifter og refusjoner er fordelt etter tidsforbruk og antall pasienter. Renteutgifter er beregnet kalkulatorisk med 1,72 %, som også er benyttet for de andre fylkeskommunale enheter. Regnskap 2016

168 23 Noter i hht andre kommunale regnskapsstandarder Note 19. Vesentlige mottatte overføringer til finansiering av investeringer Følgende vesentlige overføringer er mottatt til investeringer i 2016: Tilskudd/overføring fra Formål Beløp Statens vegvesen Skredsikring Sum Vi har mottatt gave til formål asfaltering av vei i Rissa kommune på kr ($ ). Note 20. Konto for endring av regnskapsprinsipp. Kommunal og regionaldepartementet fastsatte i 2008 endringer i regnskapsforskriften hvor det ble opprettet egen kontogruppe for endring av regnskapsprinsipp. Prinsippendringer som tidligere var ført mot daværende likviditetsreserve, som ble avviklet ved samme forskriftsendring, ble ført mot denne nye kontogruppen, konto 2581.xxx. Det er ingen endring i regnskapsprinsipp i Note 21. Usikre forpliktelser, betingete eiendeler og hendelser etter balansedagen Regnskapsførte usikre forpliktelser Følgende kjente vesentlige usikre forpliktelser er regnskapsført i 2016: a) Merkostnader pensjon for tidligere ansatte i rutebuss i Trondheim: Det er i 2015 og 2016 mottatt krav på aktuarberegnet kompensasjon av pensjon for ansatte hos tidligere operatør av rutebuss på hhv 24 mill kr og 20 mill kroner. På grunn av uenighet om kravenes størrelse er kun halve beløpet for 2015 utbetalt (12 mill kroner). Resterende beløp på 12 mill kr er anordnet inn i regnskap for 2015, men ikke utbetalt. Likeså er mottatt krav i 2016 på 20 mill kroner regnskapsført i 2016, men ikke utbetalt. b) Uenighet vedr multifunksjonsmaskiner Det er uenighet med tidligere rammeleverandør av multifunksjonsmaskiner om tilbakelevering av maskinene. Fakturaer knyttet til uenigheten er anordnet, men ikke utbetalt. Saken forventes avklart ila Regnskap 2016

169 24 Ikke regnskapsførte usikre forpliktelser a) Regresskrav mot Staten vedr fergestrekningen Flakk-Rørvik Det er søkt regress hos staten for tidligere års merkostnader knyttet til forsinket ferdigstillelse av fergeleie. Det er ikke er ikke anordnet noe regressbeløp i 2016-regnskapet for dette. Hendelser etter balansedagen som kan medføre regnskapsmessige konsekvenser: Det er pr ingen slike kjente hendelser. Note 22. Finansielle leieavtaler Det er tidligere inngått leasingavtale som har saldo på kr Avtalen utløper i Regnskap 2016

170 25 Øvrige noter i hht god kommunal regnskapsskikk Note 23. Spesifikasjon av uvanlige og vesentlige poster i drifts- og investeringsregnskapet a) Avdrag og utlån Av regnskapsbeløpet i Regnskapsskjema 2A Investeringsregnskapet på kr for Utlån og forskotteringer, utgjør kr utlån til Fosenvegene. b) Merverdiavgiftskompensasjon Staten innførte fra en ordning som ga kommuner og fylkeskommuner kompensasjon for betalt merverdiavgift. Alle fakturaer med merverdiavgift i regnskapet er ført med nettobeløpet på riktig art, og merverdiavgift er postert på henholdsvis art 0429 (investering) og 1429 (drift). Det er imidlertid ikke alltid budsjettert noe beløp på disse artene, da budsjettbeløpene for en del enheter er lagt på den enkelte utgiftsart. For å finansiere ordningen ble det av staten foretatt sjablongmessig uttrekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Fra og med 2014 er merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet benyttet til nye investeringer og ikke eventuelt til løpende drift. Total merverdiavgiftskompensasjon i 2016 utgjør 163,5 mill kr i driftsregnskapet og 228,6 mill kr i investeringsregnskapet. c) Forskotteringer Det er inngått låneavtaler med kommunene Rissa, Frøya og Oppdal der kommune forskotterer fylkeskommunens investeringsutgifter til vei. Ovenfor kommunene Bjugn, Hitra, Skaun, Ørland og Åfjord har Sør-Trøndelag fylkeskommune forskottert utgifter til kommunenes veiinvesteringer. d) Renter Byggelånsrenter på mill kr er belastet de aktuelle prosjekter i investeringsregnskapet på art 05020, motpost er driftsregnskapets artskonto for renteinntekter Byggelånsrenten er beregnet ut fra gjennomsnittlig lånerente pluss omkostninger. e) Tap på kortsiktige fordringer Regnskap 2016 Regnskap 2015 Bokført tap på fordringer 1) Herav avsatt, framtidige tap på fordringer i hht retningslinjer 2) ) Bokførte tap på fordringer gjelder krav som har vært til inkasso, krav i konkursbo eller krav som av andre grunner ikke lar seg inndrive. 2) Avsatt til framtidig tap utgjør årets endring på avsetning til tap på fordring. Negativt beløp viser mindre avsetning i 2016 enn i 2015 Regnskap 2016

171 26 f) Overføring av enheters mer-/mindreforbruk. Fylkestinget har tidligere vedtatt at enhetene skal belastes for merforbruk, og få godtgjort for eventuelt mindreforbruk i påfølgende budsjettår. I den anledningen har fylkesrådmannen lagt opp til at enheter som har hatt mindreforbruk ved regnskapsavslutningen, skal etter nærmere vurdering, få avsatt dette til disposisjonsfond. Overføringer fra 2016 til 2017 og fra 2015 til 2016 For 2016 viser resultatene både mer- og mindreforbruk på enhetene. Samlet har enhetene i 2016 et netto mindreforbruk på 60 mill kr, som ved regnskapsavslutningen er avsatt til disposisjonsfond. Tilsvarende ble det i 2015-regnskapet avsatt et netto mindreforbruk på kr 65 mill kr til regnskapsåret Note 24. m.v. Avskrivninger: Utstyr, maskiner, transportmidler, inventar I forskriftene er det krav om at varige driftsmidler skal avskrives. Med varige driftsmidler forstås bl.a. maskiner, utstyr, inventar m.v. Verdiene av disse driftsmidlene er satt til nedskrevet verdi. Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art Samlede avskrivninger vedrørende denne gruppen utgjør for 2016 kr og fordeler seg slik: Anleggs gruppe Avskrivings sats Opprinnelig verdi Inngående balanse 2016 Avskriving 2016 Tilgang/ Aktivering Avgang/ Nedskriving *1) Utgående balanse 2016 Anlegg 5 år 20,0 % Anlegg 10 år 10,0 % Sum Note 25. Avskrivninger: Faste eiendommer og anlegg I forskriftene er det krav om at faste eiendommer og anlegg skal avskrives. Med faste eiendommer og anlegg forstås bl.a. bygninger, anlegg, tomtegrunn m.v. Det ble foretatt verdifastsettelse/taksering av fylkeskommunens bygg Forskriftene fastsetter avskrivningssats og avskrivningene er kostnadsført på de aktuelle ansvarsområdene under art Samlede avskrivninger for 2016 utgjør kr og fordeler seg slik: Anleggs gruppe Avskrivings sats Opprinnelig verdi Inngående balanse 2016 Avskriving 2016 Tilgang/ Aktivering Avgang/ Nedskriving *1) Utgående balanse 2016 Anlegg 20 år 5,0 % Anlegg 40 år 2,5 % Anlegg 40 år veg 2,5 % Anlegg 50 år 2,0 % Ikke avskrivbar 0,0 % Sum Regnskap 2016

172 27 Note 26. Investeringsoversikt for større investeringsprosjekter Prosjekter i investeringsregnskapet med et totalbudsjett over 100 mill kr viser følgende beløp: Revidert Akkumulert Totalt Status/ Investeringsprosjekt Regnskap Utgifter i budsjett forbruk pr. budsjett pr. Prognose prognose (tall i mill. kr) prosjekt sluttsum ferdig Thora Storm vgs. 317,27 0,49 0,00 317,76 326,13 318,00 Ferdig Heimdal vgs. 75,77 434,15 425,00 509, , , Malvik vgs. tilbygg/flerbrukshall SBP4 188,00 50,42 50,00 238,42 240,30 240,30 Ferdig Bussdepot Ranheim 1,32 0,40 0,00 1,72 197,33 197,33 Utsatt Trondheim fagskole - v/byåsen vgs 79,12 24,09 23,00 103,21 99,6 103,26 Ferdig Hurtigbåtterminalen, Trondheim 99,33 2,99 3,30 102,32 102,63 102,32 Ferdig Note 27. Langsiktig gjeld Sør-Trøndelag fylkeskommune foretar sine innlån gjennom eget lånefond, slik at hele fylkeskommunens langsiktige lånegjeld er gjort gjennom lånefondet, se eget regnskap for lånefondet sist i dokumentet. 1. Innlånene til lånefondet fordeler seg slik ved utgangen av 2016: Lånenummer Saldo pr (1000 kr) Rente pr Neste renteregulering Forfall Obligasjonslån Danske bank NO ,130% 1) SEB NO ,294% 2) Danske bank NO ,460% 3) Danske bank NO ,664% 4) DNB NO ,547% 5) DNB NO ,458% 6) SEB NO ,515% 7) Swedbank NO ,500% 8) Sertifikater SEB NO ,310 % Danske bank NO ,310 % DNB NO ,224 % SEB NO ,200 % DNB NO ,243 % Danske bank NO ,240 % DNB NO ,207 % Danske bank NO ,560 % Danske bank NO ,470 % Sparebank1 NO ,315 % Danske bank NO ,300 % Sum Regnskap 2016

173 28 1)3 mnd Nibor + 0,150% 5)3 mnd Nibor + 0,387% 2)3 mnd Nibor + 0,174% 6)3 mnd Nibor + 0,338% 3)3 mnd Nibor + 0,280% 7)3 mnd Nibor + 0,365% 4)3 mnd Nibor + 0,474% 8)3 mnd Nibor + 0,350% Av fylkeskommunens samlede lånegjeld på mill. kr anslås den selvfinansierende gjelden å utgjøre 328 mill. kr. I tillegg er noen lån vedr. Skolebruksplan 3 vedtatt som selvfinansierende. I tillegg kommer lån til Fosenvegene AS på 351,9 mill. kr som gjelder forskottering av bompengeinntekter. Det er også gitt et rentebærende lån til Fylkeshuset AS som pr utgjør 48,75 mill. kr. Dessuten gis det statlig rentekompensasjon for lån på til sammen 1258 mill. kr som fordeler seg med 961,1 mill. kr til vei og 297 mill. kr til skolebygg. Det er i 2014 og 2015 inngått rentesikringsavtaler med start i januar til april Iht. KRS 11 (F) pkt. 3.6 gis følgende noteopplysninger for sikringen: a) Sikringene er, iht. Reglement for finansforvaltning pkt , gjort som renteswaper. b) Sikringene gjelder sikring av lånerenterisiko for å sikre finansiering av investeringer til lavest mulig rentekostnad, jfr. Reglement for finansforvaltning pkt c) Sikringene har en løpetid på opp til 10 år med sluttdato Fylkeskommunen har pr følgende rentesikringsavtaler: Renteswap Start-dato Slutt-dato Resthovedstol Fast Variabel rente Markedsverd Markedsverdi rente (%) (%) pr. i fast rente variabel rente (mill.kr) (kr) (kr) ,970 1, T ,690 1, J ,710 1, M ,660 1, ,590 1, Y ,600 1, P ,780 1, M ,930 1, ,880 1, ,760 1, Sum ,757 1, Dette gir en markedsverdi pr i vår disfavør på kr Note 28. Beregning av avdrag på gjeld, minsteavdragsberegning Kommunelovens 50 nr 7 sier at «Gjenstående løpetid for fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte». Lånegjeld pr er kr Regnskap 2016

174 29 Beregning av minste tillatte avdrag i hht KL 50 nr 7 i Sør-Trøndelag fylkeskommune bygger på «forenklet metode», det vil si; sum langsiktig gjeld / sum anleggsmidler x årets avskriving. Dette gir et minste krav til avdrag som tilsvarer avskrivinger på lånefinansierte anleggsmidler. Ikke avskrivbare anleggsmidler, bla tomter og immaterielle anleggsmidler er ikke med i beregningsgrunnlaget for anleggsmidler. Samlede avskrivninger mot lånegjeld korrigert for ikke avskrivbare eiendeler viser: Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Beregnet minste tillatte avdrag Regnskapsførte avdrag Regnskapsførte avskrivninger Dette viser at årets avdrag er innenfor bestemmelsene om minste tillatte avdrag. Note 29. Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk driftsregnskapet Egenkapitalkontoene for regnskapsmessig mer-/mindreforbruk viser pr Konto Regnskap 2016 Regnskap 2015 Saldo Regnskapsmessig mindreforbruk Årets regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av tidligere års mindreforbruk Saldo Note 30. Regnskapsmessig udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet Egenkapitalkontoen viser et udekket beløp pr Konto Regnskap 2016 Regnskap 2015 Saldo Regnskapsmessig udekket beløp Årets udekkede beløp Dekning av tidligere års udekkede beløp Saldo Note 31. Ytelser til ledende personer og revisor Utbetalte ytelser til ledende personer i 2016: Navn Lønn Annen fast Sum godtgjørelse *) Fylkesrådmann Odd Inge Mjøen ( ) Kst fylkesrådmann Knut Aspås ( ) Fylkesordfører Tore O. Sandvik *) Gjelder årlig skattepliktig beløp for telefon og avis betalt av arbeidsgiver Godtgjørelse til revisor og kontrollutvalgssekretariat Fylkeskommunens revisor er Revisjon Midt-Norge IKS. Samlede godtgjørelser til revisor utgjør for 2016 kr Revisjon omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og diverse attestasjonsoppdrag. Det er utbetalt kr til KonSek IKS for kontrollutvalgstjenester. Regnskap 2016

175 30 Note 32. Antall årsverk Fylkeskommunen har hatt følgende årsverksutvikling de siste år: Antall ansatte Antall årsverk Regnskap 2016

176 31 Note 33. Organisering Sør-Trøndelag fylkeskommune har følgende organisering: Administrative enheter Politisk organisasjonkart Regnskap 2016