Programstyrets egenvurdering

Transkript

1 Programstyrets egenvurdering 1. Programgrunnlaget 1.1 Bakgrunnen for programmet I april 1995 tok Landbruksdepartementet kontakt med Forskningsrådet/Kultur og samfunn om igangsetting av en levekårsundersøkelse blant landbruksbefolkningen. Samtidig med forberedelsene av undersøkelsen ble departementets ønsker om en større satsing drøftet. I august 1995 mottok Forskningsrådet oppdraget med å forberede og igangsette et forskningsprogram som skulle omfatte sentrale problemstillinger for norsk landbruk, og med samfunnsvitenskapelig forskning som faglig tyngdepunkt. Den politiske bakgrunnen for oppdraget var bl.a. Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i I innstillingen fra Næringskomitéen het det at "Flertallet ber departementet vurdere om det kan utvikles målemetoder som kan gi et mer reelt bilde av inntekts- og levekårsutviklingen hos landbruksbefolkningen." Dessuten ville internasjonale avtaler som Norge hadde inngått, skape nye rammevilkår for norsk landbruk Levekårsundersøkelse Levekårsundersøkelsen ble høsten 1995 gjennomført under programmet Velferd og samfunn, hvor levekårsforskning inngikk som et generelt forskningstema. Forskningsleder og professor Kari Wærness ledet en forskergruppe som forberedte undersøkelsen. SSB fikk oppdraget med gjennomføringen, og en tabellrapport ble fremlagt våren Bl.a. ut fra en svar-andel på 86%, ble materialet fra undersøkelsen ansett som meget godt. Omstendighetene omkring levekårsundersøkelsen var litt spesielle; parallelt forberedte og gjennomførte Landbrukets utredningskontor/norges Bondelag sin egen levekårsundersøkelse. Denne undersøkelsen hadde større frafall og mindre utvalg, men viste ellers noenlunde samme resultater på noen viktige punkter, bl.a. om inntekter fra bruket. Situasjonen skapte imidlertid ikke komplikasjoner for kontakten mellom Bondelaget og Forskningsrådet Forprosjekt Høsten 1995 ble seks forskningsmiljøer invitert til å delta i et forprosjekt for å utarbeide et faglig grunnlag for oppdraget fra departementet: Fafo, ALLFORSK/Senter for bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Senter for næringslivsforskning (SNF) og LOS-senteret, mens Norsk institutt for ny- og regionsforskning (NIBR) hadde ansvaret for koordineringen. Et rapportutkast ble lagt fram for brukerinstansene før forprosjektet ble avsluttet Det foreligger en rapport fra forprosjektet og et eget vedlegg til rapporten 1. I denne fasen ble det etablert kontakt med noen av de mest aktuelle brukerne, herunder begge bondeorganisasjonene, både knyttet til spørsmålene i levekårsundersøkelsen og forprosjektet Oppdraget fra Landbruksdepartementet På dette grunnlaget ble oppdraget fra Landbruksdepartementet bekreftet. I oppdraget fra Landbruksdepartementet inngikk fire tematiske områder: Levekår og inntekt Fortrinnsanalyser Prisdannelse Maktforhold Programstyret Områdestyret vedtok programstyrets mandat og sammensetning , og programstyret ble oppnevnt med følgende medlemmer, med senere endringer: Professor em. Tor Rødseth, Universitetet i Bergen, leder Professor Bjørn Erik Rasch, Universitetet i Oslo Professor Niels Kærgård, Den kongelige Veterinær- og landbohøjskolen i Danmark Professor Kari Wærness, Universitetet i Bergen (til ) Underdirektør Anne Kathrine Fossum, Landbruksdepartementet

2 Utredningsleder Marit Wårum, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Avdelingsdirektør Lisbeth Hjort, Forbrukerrådet (bare første møte) Kontorsjef Undis Scheslien, Forbrukerrådet (fra ) Spesialrådgiver Amund Venger, Norges Bondelag (til ) Konsulent Eli Reistad, Norges Bondelag ( ) 3 Konsulent Anders Huus, Norges Bondelag (fra ) Gårdbruker Lars Horntvedt, Norsk Bonde- og småbrukarlag (til ) Gårdbruker Svein Linge, Norsk Bonde- og småbrukarlag (fra ) Observatør: Helge Evju, Norsk Skogeierforening Programstyret hadde sitt første møte Forskningsledere og -koordinatorer Ut fra de tematiske områdene i programmet, besluttet programstyret etter utlysing å engasjere følgende forskningsledere og -koordinatorer: Levekår og inntekt: Kari Skrede og Nils Martin Stølen, Statistisk sentralbyrå (SSB) (april desember 2000) Fortrinnsanalyser og prisdannelse: Erling Vårdal, Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen, og Odd Jarl Borch, Nordlandsforskning (NF) (våren ut programperioden) Maktforhold: Hilmar Rommetvedt, Rogalandsforskning (RF) (november ut programperioden) Oppgavene har særlig vært knyttet til forberedelse av programstyrets initiativer, oppfølging av igangsatt forskning og forskernettverk/seminarer. Skillet mellom forskningsleder og -koordinator knyttet seg primært til noe mindre oppgaveomfang for koordinator. Årsverksandelene ble etter avtale fastsatt til 20-50% Administrasjon Rådgiver Steinar Kristiansen og konsulent Inger Rolland har ivaretatt programmets administrasjon og sekretariat. (Fra ble Rolland avløst av konsulent Bjørg Bergenhus.) Kristiansen var også ansvarlig i Forskningsrådet for levekårsundersøkelsen og forprosjektet Programnotatet På grunnlag av oppdraget fra Landbruksdepartementet og forprosjektet, var utarbeidelese av programnotatet en første hovedoppgave for programstyret. Til støtte for sitt arbeid med programnotatet, ble Einar Fageraas, Telemarksforskning, engasjert. Programnotatet, som ble godkjent av områdestyret , var basert på oppdragets hovedtemaer nevnt under punkt ovenfor. Mål Utgangspunktet for programmet var at forskningen skulle bistå Storting og Regjering i utforming, gjennomføring og evaluering av landbrukspolitikken. Dette innebærer at den kunnskapen som blir frambrakt i programmet, skal ha et anvendt og brukerrettet preg. Målet med forskningsprogrammet var å framskaffe kunnskap om norsk landbruk, med hovedvekt på inntekter, levekår, maktforhold, prisdanning og fortrinnsanalyser, og på denne måten skape et bedre kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og virkemiddelbruk på ulike nivå. For å oppnå dette ville programmet bidra til relevant metode- og modellutvikling. En sentral målsettingen var utvikling av operasjonelle modeller for struktur, inntekt, levekår og samfunnsøkonomiske analyser som kan brukes og utvikles videre etter at programmet er avsluttet. Programstyret ønsket å ha en åpen holdning til ulike analytiske retninger, alternative tilnærmingsmåter og perspektiver som utgangspunkt for forskningen. En viktig del av programmets målsetting var å bidra til god helhet og sammenheng mellom hovedområdene i programmet utvikling av relevant landbrukspolitisk forskningskompetanse, styrking av det nasjonale forskernettverket på dette området og meriterende publisering av forskningsresultater.

3 Programstyret ønsket dessuten å stimulere til internasjonal publisering og forskerrekruttering gjennom dr. grader Finansiering Landbruksdepartementet har bidratt til hoveddelen av finansieringen. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har finansiert en mindre andel, basert på AADs ansvar for levekårsspørsmål og jordbruksforhandlingene. I tillegg har et prosjekt vært finansiert med midler fra Jordbruksavtalen. Programmets finansiering framgår av Tabell 1: Tabell 1: Programmets inntekter (1000 kr) Totalt Landbruksdepartementet Landbruksdepartementet Arbeids-og adm.departementet Sum Den opprinnelige budsjettplanen var basert på 6-7 mill pr år fra LD. Budsjettrammene ble gradvis redusert fra 1997 etter den årlige behandlingen i Stortinget av statsbudsjettet. Sammenholdt med den opprinnelige budsjettplanen, er budsjettet samlet blitt redusert med 2 mill. Økningen fra 1999 gjelder tilleggsoppdraget, jfr punkt 2.12 nedenfor. Tilleggsoppdraget medførte at programperioden ble utvidet til Tabell 2: Fordeling av programmets midler etter formål 6 (1000 kr) Støtte til forskning Forskningsledere Programkonferanser inkl. avslutningskonferanse 845 Nettverkstiltak og publikasjoner 469 Programstyrets drift og administrasjon Sum I Forskningsrådets kategorisering av forskning, inngår også forskningsledere og -koordinatorer. Tabell 2 viser dermed at 92% av den samlede rammen er brukt til forskning. Konferanser, nettverkstiltak og publisering utgjør 3%, mens drift og administrasjon utgjør 5% Intern organisering i Forskningsrådet Det ble lagt opp til at området for Bioproduksjon og foredling (BF) skulle ha en observatør i programstyret. Denne ordningen ble praktisert i oppstartsfasen. Mer om den interne organiseringen og tverrgående aktiviteter er omtalt under avsnitt nedenfor. 2 Virksomheten i programperioden 2.1 Igangsetting av programmet Oppstart Departementet hadde lagt særlig vekt på temaet Levekår og inntekt, samt rask igangsettingen av programmet. Institusjonene som deltok i forprosjektet og SSB, samt ytterligere noen andre miljøer, ble invitert til å utarbeide søknader basert på rapporten fra forprosjektet og data fra levekårsundersøkelsen, knyttet til det første temaet. Dette skjedde før oppnevningen av programstyret, slik at innkomne søknader ble behandlet på programstyrets første møte i juni I løpet av høsten ble det bevilget midler til flere nye prosjekter, inkludert forprosjekter, som senere ble videreført som ordinære prosjekter.

4 På grunnlag av noen av søknadene, ble det tatt initiativ til prosjektsamarbeid mellom flere institusjoner om utvikling av en modell for fortrinnsanalyser (NILF og SNF) og inntekt (NIBR, NILF og SSB). Senere ble det tatt initiativ til prosjektsamarbeid mellom SNF og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), og SFB og SIFO. Det ble etablert kontakt med programmene "Markedsforskning" og "Kyst- og bygdeutvikling" i området for bioproduksjon og foredling (BF), samt et program i området for miljø og utvikling (MU). Programstyret konstaterte at det førstnevnte BF-programmet hadde overraskende få relevante prosjekter, mens det i det andre programmet syntes å være flere muligheter for samarbeid. Det ble også tatt kontakt med KS-programmet "Regional utvikling". I 1999 ble BF-programmet "Marked og samfunn" startet, og det ble etablert intern kontakt mellom koordinatorene. I startfasen ble Odd Jarl Boch engasjert som rådgiver for "Marked og samfunn". Det vises også til avsnitt nedenfor. I løpet av 1997 ble det etter nye utlysinger igangsatt nye prosjekter, først knyttet til Fortrinnsanalyser og prisdannelse, deretter Maktforhold. Våren 1998 foretok programstyret en underveisevaluering. Allerede året før hadde programstyret konstatert at prosjekter knyttet til Prisdannelse var svakere representert enn andre temaer. Nå framkom det også at problemstillinger knyttet til landbruksindustrien og jordbruksforhandlingene, samt at kjønnsperspektiver innenfor andre temaer enn Levekår og inntekt kunne være ønskelig. Nye prosjekter om Prisdannelse ble prioritert, med behandling av nye søknader høsten Utvidelse av programmet Like før årsskiftet 1997/98 tok landbruksminister Kåre Gjønnes initiativ til forberedelse av ny forskning om strukturendringer i landbruksindustrien. Forskningsrådet fikk oppdraget, som ble organisert som et selvstendig forprosjekt med Odd Jarl Borch, Nordlandsforskning, og Egil Petter Stræte, Senter for bygdeforskning, som prosjektledere, og med Steinar Kristiansen som ansvarlig i Forskningsrådet. Det ble samtidig etablert en bred referansegruppe med deltakere fra både organisasjonene og landbruksnæringen. Forprosjektet ble avsluttet i januar 1999 med en rapport om kunnskapstatus 7 og en debattbok 8, som ble lagt til grunn for en større konferanse måneden etter. I rapporten om kunnskapsstatus la Borch/Stræte fram forslag til forskningsmessig oppfølging, hvor ny forskning skulle inngå i programmet som programstyrets ansvar. Etter innstilling fra programstyret, oversendte Forskningsrådet forslag til landbruksdepartementet. Ny forskning ble igangsatt i løpet av I realiteten medførte dette oppdraget at programmets opprinnelige periode ble forlenget ut Prosesser ved igangsetting og oppfølging I samsvar med signalene fra Forskningsrådet, ble initieringen av ny forskning i hovedsak basert på en to-trinnsprosess - prosjektskisser med institutt-cv-er og deretter utvalgte søknader. Utlysningene var rettet til utvalgte forskningsinstitusjoner som programstyret antok både hadde relevant kompetanse og kunne bidra til god faglig spredning, også utenfor landbrukssektoren. (Se avsnitt 2.3 nedenfor.) I en del tilfeller medførte programstyrets vedtak at det endelige prosjektet ble utformet gjennom dialog. Programstyret tok flere initiativer til prosjektsamarbeid mellom institusjoner. Et prosjekt med dr.gradsstipend ble avbrutt som følge av at medarbeideren gikk over i annen stilling; prosjektet ble senere erstattet med et annet. Et samarbeidsprosjekt (NILF/NIBR) avdekket uforutsette faglige problemer, som medførte at programstyret over en lengre periode måtte iverksette justeringer i kontakt med prosjektlederne. 2.2 Fordelinger Institusjonsprofil Tabell 3 viser fordelingen av prosjekter mellom institusjonenen. Tabell 3: Fordeling av programmets midler til forskningsmiljøer Forskningsinstitutter/Miljøer Antall prosjekter 1000 kr % ECON ,2 Fafo ,7 Handelshøyskolen BI ,3

5 Høgskolen i Telemark ,2 Nordlandsforskning ,2 Norges Landbrukshøgskole ,3 Norsk institutt for by- og regionforskning ,3 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning ,4 Norsk senter for bygdeforskning ,4 Rogalandsforskning ,5 Senter for samfunnsforskning ,3 Statistisk sentralbyrå ,2 Inst. For statsvitenskap, Universitetet i Oslo ,9 SNF, Bergen ,1 Telemarksforskning Bø ,3 Østlandsforskning ,7 Sum Oppdraget fra Landbruksdepartementet var basert på kunnskapsbehov som til da var svakere representert i forskningen om denne sektoren. I den forutgående dialogen med departementet var det blitt klargjort at man også ønsket større bredde i faglige tilnærminger og forskningsmiljøer, dvs ut over de tradisjonelle miljøene innenfor sektoren. Programmet var derfor ment å være en satsing forankret i relevante samfunnsvitenskapelige fag, med tverrfaglig forskning, deltakelse fra nye miljøer og samarbeid mellom miljøer. Tabell 3 viser at programmet har bidratt til å øke bredden i fagmiljøene på feltet Tabell 3 viser ellers at de etablerte sektor-miljøene (SFB, NILF, NLH) dekker vel 1/3 av antall prosjekter og ca 39% av bevilgningene. Viktigere er at fire institusjoner har fått vel 60% av prosjektmidlene: SFB, NILF, RF og SNF. Dette tyngdepunktet i programmet kan illustrere målet om å balansere forskning fra institusjoner innenfor og utenfor sektoren. Samtidig er fordelingen godt i samsvar med det som senere er blitt en strategisk målsetting i Forskningsrådet om sterkere miljøkonsentrasjon. Programstyret kan imidlertid ikke si at dettte har vært eksplisitt vektlagt ved utlysingene og søknadsbehandlingene, men kanskje mest et resultat av at utlysingene var rettet til institusjoner som ble antatt å ha relevant kompetanse, dvs programstyrets vurdering var strategisk begrunnet. Sånn sett kan man trolig si at fordelingen gir et reelt bilde av hvilke institusjoner med relevant kompetanse som faktisk er de viktigste. Unntaket er først og fremst den beskjedne deltakelsen fra NLH/IØS, både når det gjelder skisser, søknader og bevilgninger Tematisk fordeling Tema Antall prosjekter Bevilgning Levekår og inntekt Fortrinnsanalyse Prisdannelse Maktforhold Strukturendringer Annet Sum Oversikten inneholder tre forprosjekter. Flere prosjekter under ett tema inneholder problemstillinger under et eller to andre temaer.

6 2.2.3 Fag/disipliner Klassifiseringen etter fag/disiplin viser følgende fordeling av prosjektene: Samfunnsøkonomi 11 Bedriftsøkonomi 7 Sosiologi 7 Statsvitenskap 7 Annet 2 12 Sum 34 Den økonomiske forskningen har hatt en dominerende plass i programmet. Samlet har forskningen vært forankret i sentrale disipliner. I tillegg er det viktig å konstatere at både RF, NIBR og UiO har bidratt til statsvitenskapelige perspektiver i forskningen Prosjektstørrelse Når to forprosjekter slås sammen med etterfølgende hovedprosjekter og programnotatet som prosjekt holdes utenfor, blir antall prosjekter 31. Fordelingen viser følgende: Gjennomsnittlig budsjettramme pr prosjekt: kroner To prosjekter har hatt budsjettramme større enn to mill kroner, mens syv prosjekter har hatt budsjettramme lavere enn 0,8 mill kroner. 16 prosjekter med budsjettramme mindre enn 1 mill kroner utgjør kroner. Gjennomsnittlig budsjettramme pr prosjekt: kroner 15 prosjekter med budsjettramme mer enn 1 mill kroner utgjør kroner. Gjennomsnittlig budsjettramme pr prosjekt: kroner 2.3 Programtiltak Miljøbesøk Programstyret har lagt vekt på direkte kontakt med sentrale forskningsmiljøer, spesielt i startfasen. Besøkene ga nyttig og informativ kontakt. Følgende besøk ble gjennomført: SNF (april 97), NILF (juni 97), NLH (september 97), Allforsk/Senter for bygdeforskning (desember 97), Rogalandsforskning (september 98), Østlandsforskning og Agroindustriell Utvikling, Nashoug Gård, Hedmark (september 99), Nordlandsforskning (juni 00) Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Som nevnt under avsnitt 2.2.1, var et av målene for programmet å bidra til rekruttering blant bredere samfunnsforskningsmijløer, også utenfor landbrukssektoren. Som vist under samme punkt, har fire miljøer mottatt ca 60% av prosjektmidlene, og det er til dels stor bredde i øvrige miljøer. Det er grunn til å tro at samarbeidet mellom flere av prosjektene har skapt et potensiale for videre samarbeid mellom institusjonene ved at kompetanse og interesse for sektor-spesifikk forskning er blitt skapt. Miljøene utenfor sektoren har imidlertid andre og i gitte sammehenger konkurrende interesser og finansieringskilder, også som følge av disse institusjonenes samlede inntektsgrunnlag. I et slikt perspektiv kan man si at det ved programmets start ikke forelå tydelige strategiske målsettinger som kunne legges til grunn for slike hensyn og valg av virkemidler. Om den senere evalueringen av sektormiljøene hadde foreligget på et tidligere tidspunkt, kunne slike spørsmål muligens blitt knyttet mer eksplisitt til utformingen av programnotatet. Det samme gjelder Langtidsplan for landbruksforskningen. Kanskje mest knyttet til den sosiologiske levekårsforskningen er betydningen av større bredde i de faglige og disiplinmessige perspektivene, for eksempel forankret i sosialantropologi, psykologi og studier av normative og kulturelt betingede forhold, blitt aktualisert. Gjennom igangsatt forskning er innslaget av rekruttering i form av dr.gradsstipender relativt lite - to prosjekter er basert på dr.gradsstipender, et annet ble avbrutt, og ytterligere et er delfinansiert av

7 programmet. I tillegg er foreligger to hovedfagsavhandlinger. Det er en mulighet for at noen andre prosjekter senere vil resultere i dr.grader. Det noe beskjedne bidraget fra programmet kan også ses i sammenheng med responsen på utlysingene fra universitets- og deler av høgskolemiljøene, inkludert NLH. Likevel er trolig det viktigste behovet for rekruttering, kompetanse- og fagutvikling ikke primært knyttet til dr.gradsprosjekter i seg selv, men heller et spørsmål om muligheter og rammer for å engasjere forskningsmiljøer som kan bidra til både disiplin-bredde, tematisk spesial-kompetanse og generaliserbar forskning Nettverkstiltak og formidling Programstyret har lagt stor vekt på etablering av forskernettverk og formidlingstiltak. Etter det innledende presentasjonsseminaret, ble planlegging og gjennomføring i første fase konsentrert om forskernettverk/-seminarer, med anledning for sentrale brukere til å delta. Plan for nettverk og formidling ble godkjent i desember 1997, og planen ble lagt til grunn for kommende aktiviteter, som samlet har bestått av følgende: 1997 * Presentasjonsseminar med innlegg fra bl.a. lederen for evalueringen av det avsluttede programmet om landbrukspolitikk og programstyrelederen for Kyst- og bygdeutvikling. * Seminar om Levekår og inntekt * Seminar om maktforhold (tidligere statsråd Øyangen deltok). * Seminar om marginundersøkelser * Seminar om prisdannelse, verdikjedeanalyser og offentlig virkemiddelbruk , bl.a. som grunnlag for initiativer for nye prosjekter og samarbeid med miljøer * Programseminar * Seminar om Levekår og inntekt , med foredrag av bl.a. professor Berkeley Hill, Storbritannia * Konferanse om "Maten - markedet - makten" i samarbeid med Kyst og bygdeprogrammet og med faglig bidrag fra Makt - og demokratiutredningen. * Forfatterseminar for boken "Matmakt" * Konferanse om "Norsk landbruksvarebasert næringsmiddelindustri ved et tidsskille" * Programseminar * Forfatterseminar for boken "Matmakt" * Forfatterseminar for boken "Matmakt" * Internasjonalt seminar om "Multifunctional Agriculture" * Forfatterseminar for boken "Matmakt" * Programseminar om "Omstilling i landbruksssamvirket" med finsk og svensk fordrag * Avslutningskonferanse I oppstartsårene var deltakelsen fra brukerne svakere. Men etter at tilleggsoppdraget ble igangsatt, ble særlig deltakelsen fra næringen styrket. Programmet etablerte sin egen webside fra juni 2000, med link til Institutt for økonomi, UiB Publisering I tillegg til det som er nevnt ovenfor om publikasjoner i regi av programmet, blir det utgitt to bøker i forbindelse med avslutningskonferansen: * Hilmar Rommetvedt (red.): Matmakt 14 * Tor Rødseth (red.): Landbruket ved en korsvei 15 Øvrig publisering har vært basert på hovedregelen i Forskningsrådets policy om at institusjonene har det primære ansvaret for publisering fra prosjektene. En klar majoritet av slike publikasjoner er utgitt som rapporter og notater i institutt-serier, som har begrenset opplag og distribusjon. Dette kan åpenbart være et problem i formidlingen av forskningsresultater.

8 2.3.5 Tiltak for internasjonalisering Programstyret har fra programmets start vært opptatt av betydningen av internasjonal kontakt og samarbeid knyttet til forskningen. I noen grad har det foregått gjennom enkelte prosjekter og seminarene (foredragsholdere fra bl.a. Danmark, Storbritannia, Finland og Sverige). Det samme gjelder nettverksaktiviteter, hvor seminaret om det multifunksjonelle landbruket i februar 2001 (se avsnitt ovenfor) ble det viktigste enkelt-initiativet fra programstyret, med deltakelse av forskere fra USA, Frankrike, Tyskland, Italia, Finland, Sverige, Danmark og Norge. I tillegg er det fra en del av prosjektene publisert artikler i internasjonale tidsskrifter. Den internasjonale dimensjonen har vært mindre enn forventet, noe som kan henge sammen med at norsk landbruksforskning er for lite internasjonalt orientert. De viktigste internasjonle kontaktene har foregått blant forskere og knyttet til enkelt-prosjekter, noe som er vanskelig å holde oversikt over. I tillegg er det viktig å konstatere at internasjonalisering også gjelder komparativ forskning; bare ett av programmets prosjekter har et klart komparativt innhold Tverrgående aktiviteter Under avsnitt ovenfor er kontakt med andre relevante programmer kort omtalt. Bortsett fra et seminarsamarbeid med Kyst- og bygdeutvikling (andre initiativer ble begrenset av praktiske forhold), har tverrgående programsamarbeid vist seg å være vanskelig, primært pga programmenes ulike oppstartsfaser og interne prioriteringer av ressurser til slikt samarbeid. Dette avspeiler en mer generell erfaring. I forbindelse med oppstarten av BF-programmet "Marked og samfunn" ble Odd Jarl Borch engasjert som rådgiver for å sikre faglig koordinering og prioritering mellom programmene. Internt i Forskningsrådet har det imidlertid gjennom programmets koordinator blitt etablert kontakt med flere andre aktiviteter: Steinar Kristiansen har representert både programmet og Kultur og samfunn på de halvårlige styringsmøtene med Landbruksdepartementet, hvor bl.a. spørsmål om budsjett og strategi har vært på dagsorden. Det samme gjelder møter om Langtidsplan for landbruksforskningen, departementets oppfølging av Forskningsmeldingen, Evalueringen av landbruksforskningen og den nye Handlingsplan for mat- og landbruksforskningen. Den sistnevnte planen er basert på syv innsatsområder, hvor ett er Kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen, og hvor samfunnvitenskapelig forskning står sentralt. I tillegg inngår samfunnsforskning i flere av de øvrige områdene. Handlingsplanen er gitt bred omtale i statsbudsjettet for Vurdering av programmets resultater og programstyrets virkemåte Foran er det redegjort for bakgrunnen for igangsettingen av programmet. Programstyret la i starten til grunn en bred samfunnsvitenskapelig analyse av landbruket, dvs ikke bare et rent økonomisk program.videre ble det lagt til grunn at dette skulle være et forskningsprogram. Selv om en var klar over at programmet ville gå inn på mange politisk kontroversielle områder, var det enighet om at hovedformålet var å klargjøre hva forskningen kunne bidra med, og så godt som mulig å unngå at programmet ble et debattinnlegg, men i stedet et forskningsbasert grunnlag for en politisk debatt.. Programstyret baserte seg videre på rapportene fra forprosjektet som gikk forut for etableringen av programmet, herunder de fire prioriterte områdene som ble spesifisert i oppdraget fra Landbruksdepartementet: Inntekt og levekår Fortrinnsanalyser Prisdannelser Maktforhold Denne tematiske prioriteringen ble lagt til grunn for programnotatet som områdetstyret godkjente. Det bør imidlertid nevnes at grensene mellom de nevnte hovedområdene er flytende. Dette bør tas in mente når vi i det følgende baserer fremstillingen på inndelingen foran. 3.1 Programmets resultater i forhold til mål og delmål Ved siden av en lang rekke forskningsrapporter og artikler er det grunn til å nevne fire større publikasjoner fra programmet:

9 Odd Jarl Borch og Egil Petter Stræte (red): Matvareindustrien mellom næring og politikk. Tano Aschehoug 1999 Erling Vårdal (red): Multifunctionality of Agriculture. Seminar Proceedings. Institutt for økonomi, Universitetet i Bergen 2001 Hilmar Rommetvedt (red): Matmakt. Politikk, forhandling, marked. Fagbokforlaget 2002 Tor Rødseth (red): Landbruket ved en korsvei. Fagbokforlaget Inntekt og levekår I forhistorien til programmet var inntektsforholdene i landbruket et sentralt tema. En ønsket først og fremst å utvikle målemetoder som gjorde det mulig å foreta realistiske sammenligninger mellom inntektene i landbruket og i andre næringer, samt befoklningen ellers. Samtidig har det politiske fokuset omkring landbrukets situasjon gradvis blitt forskjøvet fra inntekt til det mer generelle levekårsbegrepet. I forarbeidene ble det stilt spørsmål om hvor meningsfullt det var å sammenligne levekår i landbruket med andre befolkningsgrupper. I arbeidet omkring levekår i programmet har det vært forutsatt at dette er mulig, basert på vanlig metodikk i levekårsforskningen. Hovedarbeidet innenfor inntekt og levekår har vært utført i Statistisk sentralbyrå. En har her basert seg på SSBs inntektsstatistikk og på levekårundersøkelsen fra 1995, hvor en har kunnet sammenligne landbruksbefolkningen med andre grupper i befolkningen. Arbeidene omkring inntekt og levekår har i stor grad bestått av kartlegging av situasjonen, og for inntektsforholdenes vedkommende, også av utviklingen. En har også gjort studier av virkningen av ulike direkte støtteordninger, og i noen grad også av faktorer bak inntektsforholdene. Et hovedresultat som avtegner seg, er hvor sammensatt landbruksnæringen er, både når det gjelder inntektsforhold og levekår. Dette gjør seg gjeldende særlig på to punkter: For det første betyr skillet i landbruket etter arten av hovedproduksjonen - melk, sau, korn osv svært mye både når det gjelder inntektsforhold og levekår. Og for det andre - og ikke uten sammenheng med det foregående - varierer graden av yrkesaktivitet i selve landbruket sterkt innenfor landbruksbefolkningen, fra heltidsbønder til bønder med hovedyrke utenfor landbruket. Kartleggingen av levekår og inntektsforhold bekrefter i stor grad tidligere antakelser, men blir her dokumentert utførlig og i stor bredde. Disse ulikhetene gir utslag både i inntekts- og levekårsdata. For store grupper innenfor landbruket er landbruket et deltidsyrke, og inntekt utenfor landbruket er større enn landbruksinntekten. Melkebøndene kommer nærmest til å være heltidsbønder, hvor både det meste av arbeidsinnsatsen og det meste av inntekten er i landbruksvirksomheten. Samtidig synes melkeproduksjonen å være en lite lønnsom del av landbruket, når en betrakter næringsinntekt i forhold til ukentlig timetall. Også i levekårsdataene kommer melkeprodusentene dårlig ut. Dette gjelder både om en betrakter gårdbrukere eller landbrukshusholdninger. I en rapport av Erling Vårdal og medarbeidere ved Senter for samfunnsforskning (SEFOS) ved Universitetet i Bergen, med utgangspunkt i trygdesektorens database KIRUT, har en studert faktorer bak beslutningen om å slutte eller fortsette i landbruket på hel- eller deltid. Hovedresultatet er at forholdet mellom inntekt i landbruket og lønn utenfor landbruket har signifikant betydning for valget, i den retning en kunne vente seg. Ektefelles inntekt påvirker også beslutningen. Høyere ektefelleinntekt reduserer sannsynligheten for å havne i kategorien deltidsbonde, men øker overraskende sannsynligheten for å slutte med landbruk. Økt yrkesaktivitet utenfor hjemmet for kvinner har satt sitt preg på landbruket. Et generelt resultat er at lav landbruksinntekt i stor grad blir kompensert av husholdsinntekt utenfor landbruket. Inntektsforholdene blir ytterligere utjevnet via skattesystemet. Inntektene utenfor landbruket bidrar til å stabilisere inntektene for landbruksbefolkningen. Det er vanskelig å trekke klare konklusjoner om forholdet mellom inntektene i landbruket og andre grupper. I noen analyser har en sammenlignet landbruksbefolkningen med to andre grupper - ansatte og selvstendige i andre næringer. Her går det igjen at den siste gruppen pr hushold tjener mest, den første minst, og at landbruksbefolkningen havner i midten mht samlet inntekt. Også her virker skattesystemet og andre ordninger utjevnende. Siden hushold og barnetall er større i landbruket enn i andre deler av samfunnet, er det også gjort analyser av virkningen av dette mht inntekt i forhold til

10 husholdsstørrelse. Dette fører ikke til store endringer i resultatene. De sparsomme opplysningene en har om inntektsutviklingen, tyder på at landbruksinntektene har sakket etter i de senere årene, dvs. fram til 1997, i forhold til de to andre gruppene. De to sistnevnte gruppene har hatt en jevn økning i inntektene, mens landbruket har stått på stedet hvil. Generelt er det derfor vanskelig å konkludere om landbrukets inntekter sammenlignet med andre grupper. Men et hovedinntrykk er at næringsinntektene i landbruket er lave, og dette kompenseres med inntekter utenfor landbruket. Levekårsanalysene gir et bilde av betydelige ulikheter mellom grupper innenfor landbruket, og mellom landbruket og andre grupper. Men disse ulikhetene er ikke slike at det kan trekkes entydige konklusjoner når det gjelder samlete levekår. Å gjøre det siste er selvsagt en vanskelig oppgave som innebærer vektlegging av ulike levekårskomponenter mot hverandre, og som det ikke finnes noen etablert teori for. Her må en støtte seg til hva de enkelte gir uttrykk for i retning av tilfredshet. Karakteristisk for levekårsdataene, både når en sammenligner grupper i landbruket og mellom landbruket og andre grupper, er at noen grupper har fortrinn og ulemper på noen områder, mens det for andre grupper er omvendt. Om en oppsummerer landbruksbefolkningens situasjon, finner en at graden av tilfredshet, samlet sett, varierer lite både innenfor landbruksbefolkningen og mellom landbruksbefolkningen og andre. Den viktigste forskjellen mellom ulike grupper er at for noen dominerer fysiske arbeidsmiljøulemper, mens det for andre er faktorer som stress, herredømme over egen arbeidsdag m.v. som er de viktigste problemene. Generelt dominerer de første i landbruket, mens de sistnevnte dominerer i andre grupper. Innenfor landbruket er det imidlertid viktige forskjeller, bl.a. ved at melkebøndene kommer dårlig ut både når det gjelder fysiske belastninger og muligheten for å kontrollere sin arbeidsinnsats over tid. Likevel gir denne gruppen ikke uttrykk for en særlig mindre grad av allmenn tilfredshet enn de øvrige gruppene. Det kan bety at andre faktorer som ikke er fanget opp i levekårsundersøkelsene, kan spille en rolle, for eksempel det å arbeide med og ha nærhet til dyr. Det bør også nevnes at de bøndene som har hovedaktivitet utenom landbruket, i stor grad gir uttrykk for tilfredshet med yrkeskombineringen og ikke har noe ønske om å endre denne. Landbruket innebærer på mange måter en egen livsstil hvor slekt og storfamilie betyr mye. For mange betyr det å holde gården i hevd og bringe den videre til neste generasjon kanskje like mye som det aktuelle inntektsnivået. I flere prosjekter ved Norsk senter for bygdeforskning er slike problemstillinger utdypet. Det samme gjelder prosjekter om landbruk som livsstil ved Rogalandsforskning, hvor Kjersti Melberg har gjort en omfattende studie om landbruket som livsstil. Ved hjelp av ulike kjennetegn finner hun frem til en rekke ulike "idealtyper" av bønder, slik at det å være bonde egentlig omfatter en rekke forskjellige livsstiler, som heltidsbonden, småbrukeren, fritidsbonden, økologbonden osv. Hun har også diskutert landbrukspolitiske implikasjoner av denne analysen. Ved Senter for bygdeforskning har Marit Haugen studert landbrukskvinnenes levekår. Ut fra vanlige levekårsbetraktninger er det å være kvinne i et landbrukshushold krevende. Spesielt gjelder dette for kvinner som har lønnsarbeid i tillegg til arbeidet på gården. De har færre timer i gårdsarbeid enn andre, men dette kompenserer ikke for timetallet i lønnsarbeid. Det er særlig yngre kvinner som er i denne situasjonen, men generelt har landbrukskvinnene lenger arbeidsuke enn andre kvinner. I likhet med mennene gir landbrukskvinnene generelt uttrykk for tilfredshet med livet. De som har lønnsarbeid utenfor gården gir imidlertid uttrykk for større tilfredshet enn de som ikke har arbeid utenom gården. Et annet resultat er at hjemmearbeidende kvinner gir uttrykk for større helseproblemer enn de som har arbeid utenfor bruket. Dette resultatet kan tolkes på flere måter. Som i andre befolkningsgrupper, er det betydelig forskjell i kvinnenes situasjon etter alder. De yngre har oftere arbeid utenom bruket og er derfor sterkere utsatt for det tidspresset som er nevnt foran. Rekrutteringen til landbruket skjer fortsatt i hovedsak gjennom arv fra en generasjon til den neste. Dette fremgår av en omfattende studie ved NILF, hvor en har tatt for seg mekanismer bak rekrutteringen, herunder også virkningen av offentlig politikk, odelslovgivningen og andre reguleringer av omsetningen av landbrukseiendommer. En har også diskutert spørsmålet om hva som kan sies å være et vellykket generasjonsskifte. I tillegg er det utarbeidet en rapport om de økonomiske sidene

11 ved et generasjonsskifte. I disse studiene har en også sett på investeringsforløpet i tilknytning til generasjonsskifter. Her har vi trukket frem de som vi betrakter som de viktigste resultatene innenfor innekt og levekår. Det vil føre for langt å gå lenger i detalj om enkeltprosjekter. I forhold til ambisjonene på dette området i programmet, er det særlig på ett området en ikke har oppnådd ønskete resultater: Det hadde vært ønskelig å få utviklet en modell eller et analyseapparat som kunne brukes til å belyse inntektsvirkninger (herunder fordelingsvirkninger) av landbrukspolitiske tiltak. Det er ikke grunn til å legge skjul på at en i programmet har hatt prosjekter og bevilgninger i denne retning, uten at dette har ført til ønskete resultater. Som det fremgår i det følgende, anser programstyret dette som et område som bør prioriteres sterkt i fortsatt landbruksforskning Fortrinnsanalyser Begrepet fortrinnsanalyser som ble lansert i innspillene og forarbeidene til programmet, kan sies å dekke mer omfattende samfunnsmessige synspunkter på landbruksnæringen, herunder hvordan lønnsom produksjon kan forenes med grunnlaget i naturgrunnlag, teknologi, kultur, tradisjon og forbrukerpreferanser. Sentralt i arbeidet innenfor dette området har vært videreutviklingen av modellen JORDMOD i samarbeid mellom SNF og NILF. En del av dette arbeidet har gått ut på oppdatering av det empiriske grunnlaget for modellen, og en annen del har bestått i å implementere alternative forutsetninger om produksjonsstrukturen i modellen. Viktigst er imidlertid at modellen, etter initiativ fra Finansdepartementet, er utvidet til også å omfatte landbruksbasert foredlingsindustri. Slik dette modellapparatet nå foreligger, kan det brukes til å diskutere mange ulike scenarier for landbruket, avhengig av hva en ønsker å belyse. Det kan for eksempel brukes til å analysere scenarier for landbruket med vekt på bl.a. sysselsetting bosetting kulturlandskap matvaresikkerhet samfunnsøkonomisk lønnsomhet Resultater av slike anvendelser av modellen er rapportert på en rekke måter, blant annet i rapporten fra seminaret "Multifunctionality of Agriculture" og i Brunstads artikkel i boken "Landbruket ved en korsvei". Et annet tema innenfor dette området er preferanser innenfor etterspørselen etter landbruksprodukter, herunder forholdet mellom norsk og utenlandsk kjøtt. På dette området er det i gang et doktorgradsarbeid ved NLH, slik at resultatene her ikke foreligger ennå. Det er velkjent at norsk landbruk er et småskala-landbruk. I to prosjekter ved Telemarksforskning har en analysert avkastningen av og de strukturelle endringer som følge av å utnytte de økonomiske stordriftsfordelene i melkeproduksjon og kornproduksjon. Ikke overraskende er de potensielle gevinstene meget store, samtidig som de strukturelle endringene for å realisere disse er svært omfattende når det gjelder sysselsetting og bosetting. Andre land har utnyttet disse stordriftsmulighetene i retning av et mer industrialisert landbruk. Det er klart at konsekvensene av norsk utnytting av slike økonomiske stordriftsfordeler ville kunne føre til så store strukturelle og regionale endringer som neppe ville være politisk akseptable i det norske samfunnet på kort sikt. Datamaterialet i disse undersøkelsene er hentet fra de årlige driftsgranskingene som utføres av NILF. Etter initiativ fra programstyret ble det utarbeidet en rapport om det omfattende materialet som driftsgranskingene inneholder og de forskningsmuligheter dette gir Prisdannelser Innenfor dette området har hovedinnsatsen vært rettet mot forholdet og samspillet mellom de ulike

12 leddene i verdikjeden - primærlandbruket, foredlingsvirksomheten og distribusjonsleddet. Det er utført omfattende empiriske studier over fordelingen av slutt-verdien av landbruksprodukter (marginene) mellom de tre leddene og utviklingen i dette forholdet. Dette er gjort for hovedgrupper av landbruksprodukter i et samarbeid mellom Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og SNF. En har også gjort forsøk på å kartlegge den underliggende strukturen bak denne utviklingen, med sikte på å finne resultater om markedsmakt. Dette er gjort ved hjelp av økonometriske metoder. Konklusjonene på disse analysene indikerer fravær av markedsmakt. Datamaterialet som kan brukes for dette formålet, er imidlertid lite tilfredsstillende, noe som utvilsomt har påvirket resultatene. Utviklingen i verdikjeden er først og fremst preget av etableringen av de store distribusjonskjedene. Når det gjelder forholdet mellom marginene, synes det som om primærlandbruket har tapt andeler, mens foredlingsleddet har økt sin margin for viktige produkter. Den sterke konkurransen i distribusjonsleddet har utvilsom begrenset dette leddets muligheter til å øke sine marginer. Som antydet foran, er det imidlertid vanskelig å trekke bastante konklusjoner om bakgrunnen for endringene i marginene. Kostnadsutviklingen og mulighetene for å drive kostnadsoverveltning på andre ledd er også en faktor i dette bildet. Det bør også nevnes at å se på utviklingen i marginene i seg selv neppe er nok til å trekke konklusjoner om "vinnere og tapere". Til det trenges mer omfattende studier, som bør kunne være gjenstand for videre forskning. I en omfattende rapport fra SNF har en sett på utviklingen innenfor verdikjeden, forholdet mellom leddene og strategier som har vært nyttet. I denne studien har en også foretatt sammenligning med Storbritannia og Sveits. En hovedforskjell mellom Norge og disse to landene er at foredlingsleddet og distribusjonsleddet i Norge har bestått av svært få aktører - landbrukssamvirket på foredlingssiden og de store kjedene på distribusjonssiden. Dette gjelder først og fremst i melkesektoren. En hovedkonklusjon i rapporten er at mangelen på samarbeidsstrategier mellom leddene i verdikjeden har ført til liten utnyttelse av verdiskapingspotensialet innenfor verdikjeden. Det konkluderes også med at primær-landbruket har vært økonomisk presset fra både foredlingsleddet og distribusjonsleddet. Forskningen innenfor dette området ble opp-prioritert gjennom tilleggsoppdraget fra Landbruksdepartementet. Et prosjekt ved NILF resulterte i en omfattende rapport om den såkalte RÅK-industrien. Her ble betydningen og virkningen av denne ordningen i norsk økonomi analysert. Generelt har denne ordningen gitt nedslående resultater for Norge, i den forstand at importen av RÅK-varer har økt betydelig, samtidig som eksportmulighetene har blitt lite utnyttet. RÅK-industrien har hatt nok med å forsvare sin posisjon på hjemmemarkedet. Satsingen på å styrke konkurranseevnen i foredlingsindustrien har skapt organisatoriske og strukturelle endringer som ikke har vært uproblematiske for de bygdesamfunnene som har blitt rammet av strukturrasjonalisering. Senter for bygdeforskning og Nordlandsforskning har sett nærmere på utviklingsstrategiene som har vært brukt for å sikre etterbruk av nedlagte anlegg, og på tilpassingsmønstrene til meieri- og kjøttindustrien. Landbrukssamvirket er i høy grad involvert i denne utviklingen. Generelt har utviklingen både på produksjonssiden, foredlingssiden og distribusjonssiden skapt helt nye problemstillinger for samvirket. Den økte konkurransen fra nye private aktører har ført til økte krav om kostnadseffektivitet og produktivitet i samvirkebedriftene. Dette har utvilsomt økt avstanden mellom administrasjonen og eierne, dvs. bøndene, noe som har kommet til uttrykk ved strukturendringer og nedlegginger. En kan også si at administrasjonen i samvirket har vært presset fra to sider - eiernes ønsker om styring og medbestemmelse, og markedets krav. Problemene i samvirket er blitt belyst gjennom flere prosjekter. Noen av disse prosjektene er ennå ikke fullført. Berit Tennbakk ved ECON har analysert virkninger av samspillet mellom et samvirke og en privat aktør i et marked for landbruksvarer (melk), hvor den enkelte bonde kan velge kjøper. Denne strukturen bidrar til overproduksjon. I rapporten vises det også at konkurransen fra samvirket begrenser den private aktørens mulighet til markedsmakt overfor bøndene, og at konkurransen fra den private aktøren begrenser samvirkets markedsmakt overfor konsumentene Maktforhold Innenfor dette området har det vært gjennomført prosjekter i flere ulike retninger. Et sett av prosjekter tar for seg sentrale temaer innenfor landbrukspolitikken, som landbruksoppgjørene og myndighetenes strategier i en verden hvor internasjonale forpliktelser skaper sterke begrensninger i handlefriheten. En

13 studie er gjennomført om den såkalte veterinæravtalen. Denne avtalen var landbruket sterkt imot, men den ble iverksatt som følge av EØS-avtalen, som gir EU styringen på dette området. Studien viser at på veterinær- og næringsmiddelområdet har både regjering, storting, forvaltning og nasjonale interessegrupper mistet innflytelse. Muligheten for innflytelse ligger nå i norsk deltaking i komiteer og arbeidsgrupper innenfor EU og WTO. Et annet tema som går igjen i flere prosjekter er utviklingen i norsk forvaltning i retning av tverrsektoriell organisering. På en rekke forvaltningsområder har en fjernet seg fra en tradisjonell segmentering og ser beslektede områder i sammenheng. Landbrukspolitikken blir en integrert del av næringspolitikken, landbruksforskningen blir en del av et integrert Norges forskningsråd, og landbruksutdanningen blir en integrert del av det vanlige skolesystemet. Det er neppe tvil om at denne utviklingen vil kunne få stor betydning for mange sider av norsk landbruk. Denne utviklingen forsterkes også av den økte betydningen av markedskonkurranse som også sterkt påvirker landbrukssamvirkets status. En mer omfattende diskusjon av dette temaet finnes i Rommetvedts artikkel i boken "Landbruket ved en korsvei". Innenfor makt-området har matvareproduksjon og -distribusjon vært et sentralt tema. Ved Norsk senter for bygdeforskning har en studert endringer i maktforholdene mellom de ulike aktører i verdikjedene innenfor kjøttsektoren og melkesektoren. Det er også gjort en komparativ studie av verdikjeden for melk mellom Norge og Finland. Sentralt innenfor dette området er boken "Matmakt", redigert av Hilmar Rommetvedt. Den inneholder en rekke artikler som belyser ulike aspekter av maktforhold innenfor matproduksjon og landbruk. Her redegjøres for internasjonale bakgrunnsfaktorer og utviklingen av matvaremarkedene i Norge. Utviklingen av forhandlingssystemet er viet stor plass. Det påvises at utviklingen har gått fra markedsstyring til et forhandlingssystem, og at Stortinget senere har fått økt innflytelse i landbruksoppgjørene. Landbrukspolitikken er i senere år i betydelig grad omdefinert til mat-politikk og forbrukerpolitikk, noe som innebærer at flere aktører konkurrerer om makt og innflytelse både i markedet og ved forhandlingsbordet. En del av problemstillingene på dette området følges nå opp i et dr.gradsprosjekt ved Rogalandsforskning, finansiert av programmet "Marked og samfunn". I tillegg innebærer parlamentariseringen av landbrukspolitikken i senere år at landbrukspolitikken trekkes inn i det generelle politiske spillet, hvor landbrukspolitikken blir vurdert mer direkte opp mot andre områder i politikken. Dette kan bety at landbrukets strategier må sees opp mot dette, noe som kan bety både kriser og nye muligheter for næringen. Mange faktorer trekker i retning av et stadig mer "internasjonalisert" matvareforbruk i Norge. Dette skyldes økt internasjonal frihandel, økt reisevirksomhet og medienes påvirkning. Dette betyr selvsagt økte utfordringer for matvareprodusentene i vårt land. Det er mulig å tenke seg at ulike former for strategiske allianser mellom landbruket og andre parter kan danne en motvekt mot dette Strukturendringer i landbruksvareindustrien Som nevnt foran, tok Landbruksdepartementet i løpet av programperioden initiativet til en forskningsinnsats om strukturendringer i landbruksvareindustrien, blant annet med vekt på regionale og andre virkninger av foredlingsindustrien. Bakgrunnen for dette var det presset som markedssiden etter hvert har kommet til å bety for denne. På bakgrunn av dette initiatvet inviterte programstyret til prosjekter innenfor dette området. Det ble også holdt et seminar om landbruksvareindustrien, med stor oppslutning fra næringen. En seminarrapport foreligger om dette. Et sentralt resultat av denne satsingen er boken "Matvareindustrien mellom næring og politikk", redigert av Borch og Stræte, som er nevnt foran. Denne boken inneholder både faglige bidrag fra forskere og kommentarer fra sentrale personer i næringen. Et prosjekt ved NILF som tok sikte på å finne frem til kriterier for vurderinger av tempoet i strukturendringer, er ikke fullført i programperioden. Det kan også nevnes at modellen JORDMOD også er videreutviklet til å inkludere foredlingssektoren. Dette har skjedd etter initiativ fra Finansdepartementet og er finansiert utenom programmet.

14 3.2 Programstyrets virkemåte og arbeidsformer Bakgrunn Et viktig mål med programmet har vært å engasjere forskningsmiljøer både innenfor og utenfor landbrukssektoren. Forskningsrådet oppfattet dette som en del av Landbruksdepartementets ønske om utvidelse av grunnlaget for relevant og legitim kunnskap for politikkutforming og tiltak, ved å supplere den sektor-baserte forskningen, som i større eller mindre grad tidligere var knyttet til oppdragforskning fra aktørene i sektoren, inkludert departementet selv. Programstyret fikk blant annet derfor en bred sammensetning, med brukerrepresentanter fra involverte departementer og interesseorganisasjonene. Det var dermed klart at programstyrets medlemmer møtte med meget forskellige utgangspunkter. Grovt sagt kan man si at forskerne først og fremst ønsket forskning på internasjonalt nivå, helst publisert i internasjonale tidsskrifter, departementerne var interesseret i relevante verktøy til støtte for beslutningsprosessene, og organisationsrepresentanterne ønsket analyser som kunne brukes i den landbrukspolitiske debatten. Der var således innebygget klare interessemotsetninger i programstyret. Disse potensielle motsetningene ble forsterket av at det omkring programmets igangsetting var en ganske opphetet debatt om landbrukspolitikken. En gruppe av økonomer i Bergen hadde ved hjelp av modellanalyser pekt på scenarier for landbruket som ville innebære drastiske endringer. Det kom også utspill med krav om et mer markedsstyrt landbruk som alternativ til den tradisjonelle landbrukspolitikken. Mye av denne forskningen kunne tolkes rett inn i den aktuelle diskusjonen om landbrukspolitikken, og med synspunkter som var i sterk motstrid med standpunkter i organisasjonene. Samtidig utsprang programmet som nevnt direkte ut av Stortingets jordbruksforhandlinger i 1995, og det var således på intet tidspunkt muligt å betrakte programmet som en ordinær forskningssatsing helt uavhengig av politiske konflikter. Der hvor mange samfunnsvitenskapelige prosjekter ender med å inngå i den politiske debatten, begynte dette programmet i det politiske miljøet. Det var også viktige ulikheter mellom brukerrepresentantenes interesser og forventninger. Både Bondelaget og Småbrukarlaget hadde veletablerte interesseposisjoner ved programmets oppstart, og begge departementene var en formell og offisiell motpart i politikk og forhandlinger. I tillegg kommer at programmets område forskningsfaglig dekket mange disipliner - økonomi, statsvitenskap, sosiologi, statistikk m.m. Disse disiplinene har alle i mere eller mindre uttalt grad egen terminologi og fagsjargon som kan vanskeliggjøre både innbyrdes kommunikasjon og formidling; et spesielt problem var i så måte den fagøkonomiske terminologi, hvor "alminnelige" ord ofte har en meget spesifikk økonomisk betydning. Med unntak av programstyrets leder var det dessuten ingen av medlemmene som hadde tidligere erfaring med forskningsprogrammer og programstyrearbeid i Forskningsrådet. Utfordringen var derfor å utvikle programstyret som kollegium, slik at vurderinger av forskningens faglig kvalitet og relevans ikke ble et systematisk rolleskille mellom forsker- og brukermedlemmene. Ved noen anledninger kunne det tyde på at denne utviklingen av kollegiefunksjonen ikke kom langt nok, men med noen få unntak unngikk man i hovedsak at programstyret ble en "forhandlingsarena" hvor interesseposisjoner preget saksbehandlingen. Når alt kommer til alt, må man - de beskrevne potensielle konfliktene tatt i betraktning - nok si at programstyret i de fleste tilfellene fungerte overraskende harmonisk Rollefordeling og samarbeid forskere - brukere Den første fasen i programmet var viet diskusjon av programprofil og utarbeidelse av programnotatet. På bakgrunn av dette gikk en ut med invitasjon til en lang rekke forskningsmiljøer om å utarbeide beskrivelser av sin kompetanse og skisser til prosjekter. Denne prosessen skjedde også senere i programmet, spesielt i forbindelse med tilleggsoppdraget fra Landbruksdepartementet, rettet spesielt mot landbruksvareindustrien (jfr punkt 2.12). Etter dette var virksomheten i programstyret konsentrert om vurdering av programprofil og fremdrift, budsjett, prosjektbevilgninger og oppfølging av prosjekter, samt godkjenning av fremdriftsrapporter og sluttrapporter. Det har vært mange til dels skarpe diskusjoner omkring prosjektbevilgninger, framdrift og profil. Medlemmene fra de to bondeorganisasjonene har også uttrykt usikkerhet om mye av de kunnskapene programmet har frambrakt, er blitt og vil bli brukt som en viktig premissleverandør for utformingen av landbrukspolitikken og virkemiddelbruken.

15 Alle medlemmene har hatt anledning til å komme med innspill og også kritikk. Et forhold som har vært nevnt fra brukerrepresentantene, er at de ulike forskere i ulik grad har vist evne til å formidle resultater og synspunkter. Av og til har noen brukerrepresentanter ment seg noe "overkjørt" i interne og mer spesifikt faglig-tekniske diskusjoner mellom forskerne, noe en vel må regne med ved en slik sammensetning av programstyret. De nødvendige prioriteringene har naturligvis måttet inneholde kompromisser, hvor prosjekter er blitt gjennomført fordi forskerne anså kvaliteten for å være meget høy og brukerne var i tvil om deres relevans, eller fordi brukerne anså prosjekter for avgjørende relevante selv om forskerne var i tvil om kvaliteten. Hadde man satset på vesentligt færre felter, kunne man selvfølgelig nådd lenger på disse feltene. Når programmet skal vurderes, må man hele tiden huske på at det har omfattet forskning i mange disipliner og over et bredt spektrum fra meget anvendt forskning til ren grunnforskning. Det har altså ikke vært tale om meget store satsinger på spesifikke enkeltområder. Ikke disto mindre er der likevel klart at mange nye miljøer er blitt trukket inn og at norsk landbrukforskning derfor er blitt vesentlig bredere institusjonelt forandret, samt at det er produsert relevant forskning av høy kvalitet (fra internationale tidsskriftsartikler til aviskronikker). En rekke markante resultater har vakt oppmerksomhet i forskningsmiljøene. I hvilket omfang resultatene også får innflytelse på den landbrukspolitiske debatten og beslutningsprosessen, kan man derimot foreløpig bare gjette - veien fra forskning til konkrete politiske beslutninger kan være lang og uoverskuelig. Og i hvilket omfang forskningen får effekt i og utenfor forskningsverdenen, kan først avgjøres med års forsinkelse. Om programmet har vært en suksess sett fra et brukersynspunkt, kan således bare tiden vise Forholdet til Forskningsrådets administrasjon Det kan uten videre sies at forholdet til Forskningsrådets administrasjon har vært det aller beste. Programstyrelederen vil, ut fra andre erfaringer, berømme Kultur og samfunn for den måten igangsettingen av programmet foregikk på og den veiledningen programstyret fikk ved oppstartingen. For øvrig vil programstyret uttrykke stor tilfredshet med samarbeidet med Forskningsrådetss programkoordinator og hans medhjelper. Med ham har programstyrelederen, forskningslederne og medlemmer av programstyret hatt løpende og nær kontakt. Organiseringen av møtene, saksfremleggene og referatene har vært godt håndtert, og også den sosiale siden i tilknytning til møtene har vært godt ivaretatt. At møtene ofte har vært kombinert med besøk i forskningsmiljøene, har vært nyttig. Også når det gjelder organiseringen av seminarene i programmet har Kultur og samfunn og programkoordinatoren og hans medarbeider gjort en utmerket jobb. Siden medarbeideren har sluttet i sin stilling mot slutten av programmet, ber vi om at vedkommende får en tilbakemelding. 4 Forslag til oppfølging 4.1 Vurdering av forhold som tilsier videreføring Det ligger i sakens natur at et forskningsprogram ikke kan garantere resultater som en i utgangspunktet tok sikte på. Det kan være flere grunner til det: Sykdom og permisjoner, at prosjektsøkere har hatt overdrevne forestillinger om sine muligheter, at kompetansen i forskningsmiljøet har vært for dårlig, eller at interessen for å delta i et program har vært for liten. I et så bredt anlagt program som vårt, er det rimelig at slike forhold kan gjøre seg gjeldende. Nedenfor tar vi opp problemområder hvor det er behov for videre forskning Inntekt og levekår Når det gjelder forskningen innenfor disse områdene, har den i hovedsak vært av deskriptiv art. For levekårsforskningen må det vel sies at mangel på etablert teori ikke bare gjelder forskningen innenfor vårt program. Det datagrunnlaget som er fremskaffet innenfor programmet, burde imidlertid kunne gi utgangspunkt for mer inngående empiriske og teoretisk baserte studier. Dette bør utvilsomt være et felt for videre forskning. Det er videre blitt illustrert behov for større bredde i de faglige og disiplinmessige perspektivene, for eksempel forankret i sosialantropologi, psykologi og studier av normative og kulturelt betingede forhold. Programstyret ser derfor positivt på at det i 2002 skal gjennomføres en ny levekårsundersøkelse med sikte på forskningsmessig oppfølging.

16 Som nevnt foran, hadde en prosjektsøknader som kunne gi grunnlag for et apparat til å vurdere inntektsvirkninger av landbrukspolitiske tiltak. Selv om programstyret gjorde en viss innsats for å få realisert en slik målsetting på basis av prosjektsøknadene, må det sies at virksomheten på dette området ble en skuffelse. Dette bør rettes opp i videre forskning, hvor vi bør kunne øyne et modelleller analyseapparet for dette formålet. Når det gjelder inntektsanalysene for øvrig, synes de analysene som er gjort i Statistisk sentralbyrå om faktorer bak inntektsforholdene og om virkninger av overføringene, å være av stor verdi, og bør videreføres Fortrinnsanalyser Sentralt innenfor dette området har vært videreutviklingen av JORDMOD-modellen i samarbeid mellom SNF og NILF. Et annet godt gjennomført prosjekt har vært studiene av skalaegenskaper i produksjonen, utført ved Telemarksforskning. Økonomiske analyser i disse prosjektene gir ofte resultater som virker svært ekstreme, i retning av nedbygging av landbruket som næring. Det vil være av stor interesse å få mer inngående studier av problemene i forbindelse med slike omstillinger som antydes i slike analyser. Et prosjekt innefor dette området ble ikke fullført i programperioden, Som nevnt foran, inneholder driftsgranskingene som NILF utarbeider, et meget omfattende datamateriale som strekker seg over lang tid. Programstyret tok initiativ til å få utarbeidet en rapport om innholdet i denne databasen og forskningsmuligheter basert på den. Her synes det å ligge store muligheter for videre forskning, først og fremst til studier av mikro-karakter. Som det fremgår av mange prosjekter, er landbruk ofte kombinert med andre yrker, blant annet med bakgrunn i sesongvariasjoner i landbruket. Det vil være interessant å få fram analyser om betydningen av samspillet mellom landbruket og andre næringer. Koblingen mellom småbruk og møbelindustri på Sunnmøre har vært nevnt som et eksempel. Ved siden av inntektsanalysene gir Kjersti Melbergs arbeid et bilde av hvor sammensatt landbruksnæringen er. En videreføring av hennes arbeid med vekt på landbrukspolitiske implikasjoner vil utvilsomt være av stor interesse Prisdannelser Selv om programmet har gitt mange resultater om utviklingen av marginene til de enkelte ledd i verdikjeden, vil det fortsatt være behov for videre arbeid med å kartlegge den underliggende strukturen bak utviklingen. De dramatiske endringene som skjer i verdikjeden, gjør videre forskning viktig. Herunder kan nevnes både analyser av samvirkets situasjon og samspillet mellom samvirket og private aktører. I løpet av programperioden er fokus i landbrukspolitikken blitt noe forskjøvet fra tradisjonell landbrukspolitikk til "matpolitikk". Dette har det vært begrensete muligheter til å følge opp i programperioden. Selv om vi har hatt et interessant prosjekt om preferanser for kvalitet og opprinnelse i etterspørselen etter kjøtt, er dette et område hvor videre forskning er aktuell Maktforhold Mange av de temaene som er behandlet i Rommetvedts bok, bør bli gjenstand for videre forskning. Det er vel neppe grunn til å tvile på at tendensen til tverr-sektoriell offentlig forvaltning vil fortsette, og forskningen bør kunne bidra til studier av konsekvenser av dette. 4.2 Strategiske forhold En viktig side ved programmet har vært at en har initiert og engasjert mange forskningsmiljøer til å delta i forskning om landbruk, også i miljøer hvor forskning om landbruk ikke har vært prioritert. Programstyrets erfaringer med ulike miljøer har vært noe blandet. Noen miljøer har hatt presise prosjektforslag, engasjert mange medarbeidere, også studenter, og levert gode forskningsrapporter til rett tid. Men det kan ikke underslås at dette ikke har vært tilfellet med alle miljøene.

17 Vi har hatt inntrykk av at enkelte forskningsmiljøer har trengt en viss opprustning når det gjelder organisering og gjennomføring av prosjekter. Det vi har observert på dette området, indikerer imidlertid en utvikling i positiv retning. Bortsett fra det nevnte prosjektet om matpreferanser, er det en skuffelse at Norges landbrukshøgskole har vist så liten interesse for programmet. Det bør i rettferdighetens navn nevnes at enkelte NLHmedarbeidere har bidratt med prosjekter og konstruktive kommentarer til en del arbeider. Den store bredden i programmet har ført til kompetanseoppbygging i flere forskningsmiljøer. Flere medarbeidere har, eller i er i ferd med, å meritere seg akademisk gjennom sitt arbeid i programmet. Det bør imidlertid understrekes at for frittstående forskningsinstitutter bør det være av stor viktighet å ha nær kobling til universiteter og høyskoler. Både Senter for bygdeforskning og SNF bør berømmes for at de har gjort dette i stor grad, herunder å involvere hovedfagstudenter i programmet. Når det gjelder anvendelse av resultater fra et slikt program som dette, har det flere sider. Resultater som gjelder kartlegging av situasjonen, for eksempel om inntekt og levekår, er det kunnskap som myndighetene kan bruke og bruker i sin normale virksomhet. Andre deler av forskningen, for eksempel av sosiologisk og statsvitenskapelig karakter gir kunnskap som kanskje mer har langsiktig interesse, i retning av synet på landbruket. Det samme gjelder til dels også forskning omkring organiseringen av verdikjeden. Den forskningen som har vært mest direkte benyttet på kort sikt, er SNF og NILFs arbeid med JORDMOD-modellen. Dette har samtidig vært den del av forskningen som har vært gjenstand for størst diskusjon i programstyret. Dels har dette handlet om forskernes evne til å formidle resultatene, og dels hva slags politiske betraktninger som kan gjøres omkring resultater av bruken av modellen. I programperioden har arbeidet både inneholdt oppdatering av modellen og innføring av nye forutsetninger om produksjonsstrukturen. Viktig er det også at modellen, etter initiativ fra Finansdepartementet, også er utvidet til å inkludere foredlingsindustrien. Modellen har vært brukt både av SNF og av NILF til analyser for flere departementer. Fotnoter 1 Levekår, utvikling og omstilling i landbruket. Rapport fra forprosjektet. Norges forskningsråd ISBN Vedlegg: ISBN Kari Wærness trakk seg pga andre oppgaver, bl.a. tiltredelse i stillingen som leder av Senter for kvinneforskning ved UiB. Hennes kompetanse i programstyret var særlig knyttet til levekårsforskningen. Siden denne forskningen var godt i gang og forskningskoordinator Kari Skrede ivaretok behovet for faglig kompetanse, besluttet Forskningsrådet at det ikke ble oppnevnt nytt medlem etter Wærness. 3 Fra høsten 1996 og ut 1997 deltok Venger bare på ett møte pga sykdom. I det meste av perioden møtte Reistad, først som observatør, senere godkjente programstyret at hun kunne delta midlertidig som medlem. Det var først høsten 1997 at Venger meldte at han måtte trekke seg som medlem. 4 Den samlede rammen inkluderer forprosjektet som ble gjennomført Detter gjelder et prosjekt finansiert med midler fra Jordbruksavtalen. 6 Utgiftene til forprosjektet er fratrukket (jfr avsnitt 1.1.2). 7 Odd Jarl Borch og Egil Petter Stræte: Regionale perspektiver på strukturendringer innen mottak og foredling av landbruksvarer. Kunnskapsstatus og forslag til videre forskning. NF-rapport nr 18/98. ISBN Odd Jarl Borch og Egil Petter Stræte: Matvareindustrien mellom næring og politikk. Tano Aschehoug ISBN Her er både forprosjektet og utgiftene til forskingsledere/-koordinatorer fratrukket. 10 Et av prosjektene er gjennomført i samarbeid med Institutt for forbruksforskning (SIFO). Et annet var i samarbeid med Nordlandsforskning. 11 Et av prosjektene er gjennomført i samarbeid med Institutt for forbruksforskning (SIFO). 12 Den ene prosjektet er forankret i historie, det andre gjelder arbeidet med programnotatet. 13 Institutt for økonomi, UiB, har utgitt en publikasjon fra seminaret: "Multifunctionality of Agriculture. Seminar Procedings" Hilmar Rommetvedt (red.): Matmakt. Politikk, forhandling, marked. Fagbokforlaget ISBN Tor Rødseth (red.): Landbruket ved en korsvei. Fagbokforlaget ISBN

18