Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper Forelesninger i selskapsrett, våren 2017

Transkript

1 Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper Forelesninger i selskapsrett, våren 2017 Disposisjonens punkt 6-11 v/ førsteamanuensis dr. juris Margrethe Buskerud Christoffersen

2 6. SELSKAPERS RETTSSUBJEKTIVITET Om selskapets evne til å påta seg rettigheter og forpliktelser, samt deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser

3 6.1 HVA ER RETTSUBJEKTIVITET? Rettsregler er knyttet til subjekter hvem har krav og hvem kan holdes ansvarlig for krav Regler angår rettssubjekter Hva betyr det at et selskap er et rettssubjekt Rettsevne: evne til å ha rettigheter og forpliktelser Rettslig handleevne: evne til å stifte rett og påta seg ansvar Partsevne: part i rettssak jf. tvisteloven 2-1 (prosessuelt) Både AS, ASA og ANS er egne rettssubjekter Selskapet er en juridisk person (ikke fysisk) Likestilling med unntak for regler av personlig art (ekteskap) Konsekvensene må avgjøres i relasjon til den enkelte regel

4 6.2 AKSJESELSKAPER

5 AKSJESELSKAPET SOM EGET RETTSSUBJEKT Materielt kan selskapet erverve eiendeler være eier av eiendelene, herunder være registrert eier pådra seg for forpliktelser/stifte gjeld Kontraktsforpliktelser erstatningsansvar Være fullt ut ansvarlig for å gjøre opp forpliktelsene Prosessuelle virkninger Selskapet har partsevne i tvister Kan saksøke Kan bli saksøkt Formelt: selskapet oppføres som part, v/ styrets formann

6 KONSEKVENSER AV AT SELSKAPET ER EGET RETTSSUBJEKT Aksjeeierne eier bare aksjer, ikke de underliggende verdiene i selskapet Rt s Det er strafferettslig utroskap å tilegne seg midler fra selskap hvor man eier 100 % av aksjene Rt s. 198 testamentsvitne var ansatt i AS hvor arvingen eide 93,75 % av aksjene, var styreformann og daglig leder Vitnet var ikke «i teneste hos» arving jf arveloven 61

7 AKSJEEIERNES ANSVARSBEGRENSNING Lovfestet særskilt for aksjeselskap Ingen av aksjeeierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser jf. asl 1-1 (2) Konsekvenser 1-2 (1): Aksjeeier hefter ikke for selskapets forpliktelser 1-2 (2): Aksjeeierne hefter ikke for mer enn de har tegnet seg for («kjøpesummen» for aksjene) Bærebjelke for aksjeselskapets rolle «et grunnleggende aksjerettslig prinsipp av stor samfunnsmessig betydning, blant annet for å stimulere til etablering av risikofylt virksomhet.» (Rt s. 306)

8 FORUTSETNING FOR DELTAKERS ANSVARSFRIHET Deltaker(ne) beslutter å stifte et aksjeselskap Med begrenset ansvar for deltakerne Reglene om etablering av aksjeselskaper blir fulgt Stiftelse iht. aksjeloven kapittel 2 Registrering av selskapet iht. aksjeloven og foretaksregisterloven Tvilstilfelle: Rt s (Tøttavangen) Avtalen forut for stiftelsen av selskapet er avgjørende Det kreves holdepunkter for at begrenset ansvar er avtalt Regler om foretaksregistrering reduserer usikkerhet

9 ET KONSERN BESTÅR AV EGNE RETTSSUBJEKT Konsern jf asl 1-3 et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet (datter) Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 % eller for øvrig beslutter styresammensetning I store konserner er det mange selskaper Forretningsområder geografi Hvert konsernselskap er et eget rettssubjekt Hvert selskap må oppfylle lovens krav til organisasjon, kapital, utdelinger til aksjeeiere etc

10

11 IDENTIFIKASJON MELLOM SELSKAP OG AKSJEEIER - TIL TROSS FOR RETTSSUBJEKTIVITETEN

12 HVA ER IDENTIFIKASJON? Identifikasjon den enes rettsstilling beror på den andres selskap og aksjeeier ses under ett gjennomskjæring av aksjeselskapsformen I enkelte tilfeller vil det bli foretatt identifikasjon mellom aksjeeier og aksjeselskapet Som i obligasjonsretten ellers det må være rimelig å identifisere Kan forankres i den lov eller kontrakt som regulerer selskapets eller aksjeeiers rettsstilling Ulovfestet grunnlag

13 GRUNNER TIL IDENTIFIKASJON Rene omgåelsessituasjoner AS stiftes for å omgå konkurranseforbud for stifteren Selskapet rammes også av forbudet (kontraktstolkning) Lovgiver identifiserer ved behov Skatteloven 13-1 skattyters og selskap han har interesser i kan identifiseres Høyesterett identifiserer ved behov RG 2007 s ubegrunnet søksmål fra aksjeselskap, aksjeeier måtte dekke motpartens sakskostnader «Samlet sett finner lagmannsretten det ikke tvilsomt at det har skjedd en bevisst sammenblanding mellom Giljes private interesser og selskapets interesser, og at dette er gjort for å unndra seg risikoen for saksomkostningsansvar i søksmålet»

14 ANSVARSGJENNOMBRUDD (i) Identifikasjon mellom selskapet og aksjeeier som innebærer at aksjeeier blir ansvarlig for selskapets forpliktelse Ulovfestet lære om ansvarsgjennombrudd Ot.prp nr. 23 ( ) s. 177 overlater til teori og praksis å avgjøre vilkår Angir at det er mest aktuelt i konsernforhold (sammenfallende interesser) ifht selskapets erstatningsansvar, ikke overfor medkontrahent Se også NOU 1992:29 s. 44 og Ot.prp nr. 55 ( ) s. 125

15 ANSVARSGJENNOMBRUDD (ii) 1) Selskapet er underkapitalisert og uselvstendig Rt s. 672 (Kongeparken) Selskapet kunne ikke gjøre opp sine forpliktelser Høyesterett angir kriterier for ansvarsgjennombrudd utilbørlig overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen sammenblanding mellom selskapene som gjør at selskapsformen ikke fortjener vern Aksjeeier blir uansett ansvarlig ved uaktsomhet Følger direkte av aksjeloven 17-1 læren om ansvarsgjennombrudd er mindre praktisk

16 ANSVARSGJENNOMBRUDD (iii) 2) Konsernforhold aksjeeier har bestemmende innflytelse Datterselskap kan bli uselvstendig Illustrasjon: Rt s. 306 (Hempel) Spørsmål om morselskap var ansvarlig for datters forpliktelser etter forurensningsloven (lovtolking) (punkt 69) det er et grunnleggende prinsipp at aksjeeier ikke kan holdes ansvarlig for selskapets forpliktelser det kan stille seg annerledes for «den aksjeeier som har faktisk styring og kontroll med datterselskap» i forurensningsforhold Morselskapet ble ansett som pliktsubjekt Det krever noe særskilt for ansvar konsern er legitimt Her: effektivitet i forurensningslovgivningen

17 6.3 ANSVARLIGE SELSKAPER

18 RETTSSUBJEKTIVITET JF. SEL 2-1 Det ansvarlige selskap er et eget rettssubjekt ANS kan påta seg rettigheter og forpliktelser Deltakerne kan bare disponere over eiendeler etter avtale med selskapet eller øvrige deltakere ANS kan være part i tvister Unntak: selskapet ikke eget skattesubjekt Reguleres av skatteloven Større grad identifikasjon mellom selskap og deltakere f.eks i relasjon til straffereglene (utroskap)

19 DELTAKERNE ER ANSVARLIG FOR SELSKAPETS FORPLIKTELSER Både selskapet og deltakerne er ansvarlige for selskapets forpliktelser Selskapet, kan forfølges av kreditorer jf. sel 2-1 Deltakerne er solidarisk ansvarlig jf. sel 2-4 Ikke nødvendig å anvende læren om ansvarsgjennombrudd Skritt overfor selskapet har virkning overfor deltakerne Tvangsgrunnlag Avbrudd av foreldelsesfrist Lovgiver har valgt annen løsning enn i AS

20 DELTAKERANSVARET JF. SEL 2-4 Solidaransvar (første ledd) av hensyn til selskapets kredittverdighet likestilling av kreditorer Kreditor må som utgangspunkt søke dekning hos selskapet først (2. ledd) lett form for subsidiær solidaritet, beneficium ordinis Kan avtale delt deltakeransvar (3. ledd) Må være registrert

21 REGRESS SEL 2-5 Hovedformål dele gjeldsansvaret likt på deltakerne Innfriende deltaker kan kreve hele beløpet av selskapet (første ledd) Alternativt kreve dekning hos de andre deltakerne, minus egen andel (annet ledd) En deltakers andel som ikke gjøres opp fordeles på de øvrige

22 7. STIFTELSE AV SELSKAPER Vilkår og virkninger knyttet til stiftelse og registrering i foretaksregisteret

23 7.1 AKSJESELSKAPER

24 INNGÅENDE REGLER OM STIFTELSE Aksjeloven kapittel 2 Skal legge til rette for drift av virksomhet i selskap med begrenset ansvar Regler som beskytter stifterne Stifter, tegner, aksjeeier, aksjonær, deltaker, eier Regler som beskytter kreditorer Krav om å definere rammene for selskapets virksomhet i vedtektene

25 STIFTERNES ETABLERING AV SELSKAPET Stifterne oppretter et stiftelsesdokument asl. 2-1 Krav til innholdet i Avtalen om å etablere et selskap jf asl 2-9 Den enkelte stifter tegner aksjer («kjøper» andeler) Stifterne må enes om vedtektene jf asl 2-2 Angir formålet og rammene for selskapet Forplikter selskapets organer Krav om praktisk informasjon om etableringen i stiftelsesdokumentet asl 2-3

26 AKSJEINNSKUDDET Selskapet må ha en viss startkapital (aksjekapital) AS: minst kr , ASA: minst MNOK 1 (lovene 3-1) Sikkerhet for kreditorer som vil handle med selskapet Aksjekapitalen skal fremgå av stiftelsesdokumentet Det totale beløpet fordeles på antall aksjer (asl og 3) Hver stifter forplikter seg til å betale sin andel Aksjeinnskudd kan gjøres opp ved Kontantbetaling Motregning med eksisterende gjeld Tingsinnskudd: andre eiendeler enn penger (asl ) Detaljerte regler for oppgjør i 2-11 flg

27 TIDSPUNKTET FOR STIFTELSEN AV SELSKAPET Undertegning av stiftelsesdokumentet jf 2-9 Selskapet er nå et selvstendig rettssubjekt Rt s. 902 (Bossplan) Kan utøve rettigheter og forpliktelser inntatt i stiftelsesdokument ellers begrensninger i 2-20 Aksjeeierne er forpliktet overfor hverandre Modifikasjoner Forutsetning at lovens regler er fulgt (asl 2-10 (1)) Ugyldighetstilfeller jf 2-10 (2) Mangler ved tingsinnskudd jf 2-14 Tilleggsvilkår Selskapet må registreres innen viss frist

28 REGISTRERING AV SELSKAPET I FORETAKSREGISTERET Registrering gir publisitet og notoritet Lov om registrering av foretak Aksjeselskaper skal registreres jf. fregl 2-1 nr. 1 og 2 Selskapet får et organisasjonsnummer Sentral informasjon om selskapet meldes fortløpende og offentliggjøres (fregl. 3-1) Kreditorer og andre kan gjøre seg kjent med selskapet/holde seg orientert Et selskap må være registrert innen 3 måneder etter stiftelsen jf. asl 2-18 (1) hvis ikke er tegnerne og selskapet ubundet jf (3)

29 VIRKNINGENE AV REGISTRERING Når selskapet er registrert, får det jf. asl 2-20 (1) rettsevne (kan stå som eier av rettigheter) rettslig handleevne (kan forplikte seg i kontrakter) Rt s. 26 (Obela) Altså utover rettigheter og forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet eller lov Hvis det pådras forpliktelser før registrering de som pådro dem er personlig ansvarlig ( ledd) Medkontrahenten kan på nærmere vilkår gå fra avtale med uregistrert selskap (3. ledd) Rt s (Blandkjenn)

30 7.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

31 STIFTELSE AV ANSVARLIGE SELSKAPER Samme hovedlinjer som aksjeselskaper selskapsavtale jf sel 2-3 registrering i Foretaksregisteret jf fregl. 2-1 nr. 3 Krav til opplysninger følger av fregl. 3-4 Ikke slike særregler om bortfall av forpliktelser som i aksjeloven 2-18 Ikke like strenge krav til stiftelsen, mindre konsekvenser av å etablere selskapet Deltakerne hefter uansett jf. 1-2 første ledd a) jf. 1-1 første ledd og 2-4 første ledd intet minstekrav til kapital

32 8. SELSKAPETS DELTAKERE OG KREDITORER Nærmere om forholdet mellom selskapet, deltakerne og kreditorene herunder noen grunnleggende selskapsrettslige prinsipper

33 8.1 AKSJESELSKAPER

34 AKSJENE Asl 3-1 (1) Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer aksjeeiers rettigheter og forpliktelser er knyttet til aksjene Asl 3-1 (2) Aksjene skal ha et pålydende lyde på like stort beløp Aksjekapital/antall aksjer = pålydende Stifterne velger ut fra hensiktsmessighet Hvor stor aksjekapital Hvor mange aksjer Hvor høyt pålydende

35 AKSJEEIERNE Fysiske eller juridiske personer Aksjeeierne skal fremgå av aksjeeierbok jf asl 4-5 eller verdipapirregister jf asl 4-4 (vedtektsbestemt) Ulike aksjeeierfelleskap Få eller mange aksjeeiere En dominerende eller bare mange små Kjennskap til hverandre eller ukjente Felles eller individuelle mål (ulik grad av samarbeid) Rent finansielle eller operasjonelle aksjeeiere Profesjonelle eller private aksjeeiere

36 AKSJEEIERES FORPLIKTELSER OG RETTIGHETER Forpliktelser overfor selskapet Plikt til å yte aksjeinnskudd jf asl 1-2 (2) (hovedforpliktelsen) Biforpliktelser må utledes av det enkelte aksjeeierforhold Rettigheter i selskapet Økonomiske rett til utbetalinger (utdelinger) Forvaltningsrettigheter rett til å medvirke til beslutninger ved å møte og stemme på generalforsamling Disposisjonsrettigheter selge eller kjøpe aksjer Terminologi - eiendomsrettsbegrepet Majoritet-, minoritet og individualrettigheter

37 GRUNNPRINSIPPER FOR AKSJEEIERS STILLING

38 LIKHETSPRINSIPPET Aksjelovens grunnleggende krav om likebehandling av aksjeeiere jf asl 4-1 (1) Alle aksjer gir lik rett i selskapet Unntak i 2. pkt aksjeklasser Aksjeeierne skal sikres en lik og rimelig adgang til å nyte godt av selskapets virksomhet ut fra aksjens verdi Preger tolkning av lovbestemmelser og gyldighet av vedtak av selskapets organer F.eks Rt s. 241 (Stangeskovene)

39 AKSJEEIERDEMOKRATI Flertallsprinsipp asl 5-17 Hver aksje gir en stemme Flertallet bestemmer, hvis ikke annet følger av lov eller vedtekter Det sentrale unntak preseptorisk minoritetsvern Som følge av utfordringer knyttet til å være i mindretall Beskytter øvrige aksjeeieres økonomiske og forvaltningsmessige interesser

40 MINORITETSVERN: FORMELLE REGLER Regler med krav om kvalifisert flertall Endring av vedtekter krever 2/3 flertall jf. 5-18, representerte og avgitte stemmer Endrer selskapets ramme, kapitalforhold Endring av grunnleggende økonomiske rettigheter rett til utbytte eller til selskapsformuen reduseres Krav om 9/10 flertall jf Betydning for aksjeeiernes vinningsformål Endring av disposisjonsrettigheter, øker forpliktelser mv krav om enstemmighet jf Rett til å kreve granskning jf 5-25 Krever tilslutning av 10 % av aksjekapitalen

41 FORBUD MOT MYNDIGHETSMISBRUK Forbud mot myndighetsmisbruk i asl 6-28 og 5-21 For styret og generalforsamlingen Selskapsorganene må ikke foreta seg noe som er egnet til å gi enkelte aksjeeiere urimelige fordeler På andre aksjeeieres bekostning Ikke enhver forskjellsbehandling rammes må være urimelig På selskapets bekostning Majoriteten tilgodeses med midler som tilhører selskapet Rt s (Sandakergården)

42 KREDITORVERN Beskyttelsesbehov som følge av aksjeeiernes ansvarsbegrensning Kreditorene er prisgitt selskapets faktiske økonomi Kreditorene må kunne stole på at informasjon i foretaksregisteret er korrekt Begrensede muligheter for å rette opp i feil som er registrert Eksempel: aksjeeier har blitt forledet til å tegne aksjer Aksjeeierne må ikke kunne tappe selskapet på kreditorenes bekostning Strenge krav til forvaltning av kapitalen og til muligheter for utdeling

43 OFFENTLIGHETSPRINSIPP Alle kan gjøre seg kjent med vedtekter, årsregnskap mv Aksjeeiere får følge med Potensielle investorer får reelt beslutningsgrunnlag Kreditorer får kunnskap om reell stilling

44 LOJALITETSFORPLIKTELSER Det klare utgangspunkt: aksjeeiere har ikke lojalitetsforpliktelser uten særlig grunnlag På generalforsamling jf. asl 5-21 Aksjeeiere kan ha lojalitetsplikt overfor hverandre og selskapet basert på inngåtte kontrakter Mange virksomheter er basert på samarbeid, også de som skjer i aksjeselskapsform Generelt streng lojalitetsplikt i samarbeidsforhold I mindre selskaper er aksjeeierne ofte knyttet til virksomhetsutøvelsen, og kan ha lojalitetsforpliktelser

45 8.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

46 ANDELER OG DELTAKERE Selskapsandeler Sel 2-2 og 2-28 Må være minst to andeler jf sel 1-1 (1) Selskapsdeltakerne Eierne av selskapsandelene jf sel 2-2 Fysiske og juridiske personer jf sel 2-2 (1) Skal angis i selskapsavtalen jf sel 2-3 (2) b)

47 DELTAKERNES INNSKUDDSPLIKT Ingen innskuddsplikt ved oppstart etter selskapsloven Selskapet trenger ikke ha egen kapital Innskuddsplikt kan avtales jf sel. 2-6 (1) Kan følge forutsetningsvis av avtale mellom deltakerne

48 DELTAKERNES FORPLIKTELSER Deltakerne hefter solidarisk for selskapets forpliktelser jf 1-2 og 2-4 Personlig, direkte og ubegrenset ansvar Kan fravikes i avtale Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet Det følger implisitt av selskapsforholdet Kan innebære plikt til å yte arbeidsinnsats

49 DELTAKERNES RETTIGHETER Rettigheter økonomiske få begrensninger på utdelinger Forvaltningsrettigheter stor innflytelse Disposisjonsrettigheter krever avtale jf 2-28 Forholdet mellom deltakerne Alle har rett til overskudd og plikt til å dekke underskudd Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning

50 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER Enstemmighetsprinsipp jf sel 2-12 (1) Med mindre annet er avtalt krever vedtak enstemmighet Vanlig å avtale flertallskrav av effektivitetshensyn

51 LOJALITETSPLIKT Den alminnelige kontraktuelle lojalitetsplikten Deltakerne har plikt til å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning Grunnlag for forpliktelser, moment ved tolkning av lov og avtaler Handleplikter og unnlatelsesplikter

52 9. AVTALEVERKET

53 9.1 SELSKAPSRETTEN DEL AV OBLIGASJONSRETTEN Selskapsdeltakelse er basert på frivillig inngåtte avtaler mellom aksjeeiere/selskapet Stiftelse Senere tegning/kjøp av andeler Senere omdannelser og endringer i selskapets kapital Engasjement av styremedlemmer, selskapets medkontrahenter Avtalene supplerer lovgivningen Alminnelige avtale- og kontraktsrettslige regler gjelder som et utgangspunkt Vedtakelse, tolkning og sensur, misligholdsbeføyelser Mange aksjerettslige særregler og hensyn som påvirker innholdet

54 9.2 AKSJESELSKAPER

55 STIFTELSESDOKUMENTET EN SELSKAPSAVTALE Stifterne av et aksjeselskap inngår et bindende rettsforhold Skaper forpliktelser overfor hverandre oppretter selskapet, det blir part Stiftelsesdokumentet kan anses som en grunnleggende selskapsavtale Angir forutsetningene for selskapsforholdet Vedtektene utgjør den sentrale del av selskapsavtalen

56 VEDTEKTER KARAKERISTIKA Selskapets grunnlov Binder selskapet Selskapets organer må handle innenfor vedtektenes grenser (styret, generalforsamling) Vedtak i strid med vedtektene blir ugyldig Binder aksjeeierne Eksisterende og fremtidige aksjeeiere Anses vedtatt ved aksjetegning/erverv av aksjer Registreres i foretaksregisteret Forutberegnelighet for tredjemenn

57 VEDTEKTER LOVENS KRAV Formelle krav i aksjeloven til vedtakelse Stiftelsen: del av stiftelsesdokumentet jf asl 2-2, alle undertegner Endringer: krever 2/3 flertall jf asl 5-18 (avgitte og representerte stemmer) Krav til innholdet 2-2 minimumskrav f.eks angivelse av virksomhet (formål) Resten valgfritt, f.eks forkjøpsrett

58 VEDTEKTER VEDTEKTSFRIHET Varierer hvorvidt loven kan fravikes i vedtektene Står ofte angitt i loven ellers må det vurderes Generelt regler som beskytter kreditorer/tredjemenn kan sjelden fravikes Regler som angir rettigheter for aksjeeiere kan ofte fravikes med mindre dette strider mot grunnleggende prinsipper (likhetsprinsipp, forbud mot myndighetsmisbruk) Lovstridig vedtektsbestemmelse er ugyldig

59 VEDTEKTER SELSKAPSFORMÅLET Angivelse av selskapets virksomhetsområde Visst krav om spesifisering Eksempel: «kjøp og utleie av næringseiendom» Vurdering av om en disposisjon er innenfor formålet Alminnelige tolkningsprinsipper Omfatter tiltak i «rimelig forbindelse» med den angitte virksomheten jf. Rt s. 739 Må vurdere selskapets samlede virksomhet

60 TOLKNING AV VEDTEKTER Alminnelige avtaletolkningsprinsipper gjelder Utgangspunkt: objektiv tolkning Får betydning for mange og de skal gjelde lenge Ordlyd sentralt Rom for å se hen til forarbeider, formål, praksis, forutsetninger og lojalitet Rt s. 471og Rt s. 913 Rt s (Nordavis) Det ble lagt vekt på det alminnelige lojalitetskravet ved tolkning av bestemmelse om stemmerettsbegrensninger Subjektive forhold kan få betydning (forutsetninger) Rt s (gjaldt foreningsvedtekter)

61 SENSUR AV VEDTEKTER Omdiskutert om avtaleloven 36 får anvendelse Forarbeider til avtaleloven 36 Negative pga mange parter en dom binder bare sakens parter Selskapsrettslig og avtalerettslig teori asl (4) og 4-17 (5) Rt s (foreningsvedtekter) Status for anvendelsen av avtaleloven 36 Anvendelse direkte eller analogisk Høy urimelighetsterskel Tilsvarende gjelder ugyldighetsregler Avtaleloven 33 og den alminnelige lojalitetsplikten

62 AKSJEEIERAVTALER Avtaler mellom aksjeeier bindende for dem som inngår den (normalt uoppsigelige) Ikke bindende for selskapets organer Ikke bindende for nye aksjeeiere Normalt skriftlige, men intet krav Kan regulere aksjeeiernes forvaltnings-, disposisjons- og økonomiske rettigheter Varierer hvor omfattende de er Kan bero på styrkeforhold mellom aksjeeiere Reguleres av alminnelige avtalerettslige prinsipper Strid med lov eller vedtekter gir ugyldighet

63 AKSJEEIERAVTALER TOLKNING Tolkning og utfylling basert på alminnelige avtaletolkningsprinsipper Objektiv tolkning stor vekt på ordlyd jf. Rt s. 581 Andre tolkningsmomenter er relevante Formål, forarbeider, forutsetninger, lojalitetskrav

64 AKSJEEIERAVTALER MISLIGHOLD OG SENSUR Mislighold av aksjeeieravtaler Alminnelige obligasjonsrettslige sanksjoner for partene Heving, erstatning Ikke selskapsrettslige virkninger Ugyldighet Vedtak i strid med aksjeeieravtaler blir ikke selskapsrettslig ugyldige Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler Avtaleloven 33 og 36, lojalitetskrav Hvis strid med aksjeloven eller vedtekter ugyldig Rt s. 46 (Nimbus)

65 FORHOLDET MELLOM VEDTEKTER OG AKSJEEIERAVTALER Fordel ved aksjeeieravtaler enklere vedtakelsesprosess avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten Eks: minoritet får rett til å utpeke styremedlemmer Fordel ved vedtekter Vedtektene forplikter selskapet, men aksjeeieravtalen må gjennomføres selskapsrettslig for at den skal få selskapsrettslige virkninger inn i vedtekter stemmes etter på generalforsamling Aksjeeieravtalen gir ikke så effektivt vern som vedtekter

66 9.3 ANSVARLIGE SELSKAPER

67 SELSKAPSAVTALEN Sel 2-3 minimumskrav til avtalen Skriftlig, datert, signert av alle Angivelse av formål samt formalia Tilsvarer til dels vedtekter + stiftelsesdokument Mer uformell mindre krav i loven (kun 2-3) Kan ikke endres uten at alle er enige jf. sel 2-3 (1) Ikke krav om vedtak fra selskapsmøtet (men skjer ofte) Ikke krav om registrering Loven kan i stor grad fravikes ved avtale Sel , 2-6 og 2-12 viser til selskapsavtalen, andre til avtale Underlagt alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper

68 10. FINANSIERING AV SELSKAPER

69 10.1 AKSJESELSKAPER

70 EGEN- OG FREMMEDFINANSIERING Egenfinansiering Det aksjeeierne bidrar med selv Ved stiftelsen, senere innskudd og opptjente midler Detaljerte regler i aksjeloven Fremmedfinansiering Fra eksterne kilder Typisk: langsiktige og kortsiktige lån, kreditt Ikke lovregulert alminnelige kontraktsregler mellom selskap og finansinstitusjon Finansielle instrumenter jf asl kap. 11 Innslag av både egen- og fremmedfinansiering

71 SELSKAPETS EGENKAPITAL Regnskapsloven krever to oppstillinger fra selskapet Resultatregnskap Viser hva selskapet har tjent og hvilke utgifter som er pådratt i bestemt periode Balanseregnskap Viser hva selskapet eier og hvordan eiendelene er finansiert på et gitt tidspunkt Egenkapitalen inngår i balansen Eiendeler minus gjeld (fremmedfinansiert) Angir nettoformuen - det aksjeeierne sitter igjen med hvis selskapet ble oppløst, og all gjeld ble innfridd Sier noe om selskapets soliditet

72 BALANSEREGNSKAP EKSEMPEL Regnbuen Invest AS Balanse pr Eiendom Aksjekapital Bankinnskudd Opptjent egenkapital Bil Gjeld

73 EGENKAPITAL HVOR KOMMER DEN FRA? Innskutt egenkapital (rskl. 6-2 C I) Aksjekapitalen jf asl. 3-1 (se 2-2 og kap. 10) konsernbidrag Fremkommer som antall aksjer x pålydende Opptjent egenkapital (rskl. 6-2 C II) overskudd/underskudd av virksomheten Påvirkes av resultatet hvert år Kan regnskapsføres som fond for urealiserte gevinster jf. asl 3-2 og 3-3 «annen egenkapital»

74 EGENKAPITAL AKSJEEIERNES RÅDERETT Bundet egenkapital (asl. Kap 3, punkt I) Aksjekapital jf asl 3-1 Fond for urealiserte gevinster jf asl 3-2 og 3-3 Denne skal ikke aksjeeierne røre den er sikkerhet for kreditorene Hvis den skal reduseres egne regler om kapitalnedsettelse i aksjeloven kapittel 12 Fri egenkapital Annen opptjent egenkapital (kalt «annen egenkapital») Denne kan aksjeeierne disponere over etter nærmere regler

75 KRAV OM FORSVARLIG EGENKAPITAL (i) Aksjeloven 3-4 Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Skal sikre at det er midler til å dekke kreditorenes krav En påminnelse til selskapet om å passe på økonomien Kravet gjelder «til enhver tid» Likviditet ble tilføyet i 2013 selskapets likviditet inngår i vurderingen av selskapets økonomiske situasjon Ikke så ofte selvstendig betydning

76 KRAV OM FORSVARLIG EGENKAPITAL (ii) Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Ingen absolutt størrelse Vurderes ut fra risiko og omfang av virksomheten Er det fare for at kreditorer ikke får dekning? Vurderingen skal skje ut fra faktiske verdier Den reelle verdien av eiendelene (ikke balanseført) Her skiller aksjerettslige vurderinger seg fra de regnskapsrettslige (forsiktighetsprinsipp) tillegg for ikke balanseførte merverdier fradrag for ikke balanseførte forpliktelser

77 HR A (HÅHELLER) Et ektepar inngikk leiekontrakt for en stor eiendom med plikt til å sette den i stand til turistformål 30 års varighet Budsjett ca MNOK Rett til å overdra kontrakten til et selskap de eide aksjene i Ekteparet overdro kontrakten til et nystiftet selskap kr i aksjekapital Vanskelig å få lån og ingen finansieringsplan Høyesterett fant at selskapet "ikke oppfylte kravene til egenkapital etter aksjeloven 3-4, og heller ikke kunne ha noen rimelig forventning om å oppnå dette innen overskuelig framtid".

78 TILTAK VED LAV EGENKAPITAL Handleplikt jf asl 3-5 hvis egenkapitalen ikke er forsvarlig hvis egenkapitalen er mindre enn halve aksjekapitalen Handleplikten påhviler styret Manglende overholdelse kan være erstatningsbetingende Det skal en del til før domstolen overprøver styret Generalforsamlingen skal treffe beslutning for å bedre egenkapitalen Styrke aksjekapitalen redusere gjeld bedre likviditet

79 KAPITALFORHØYELSE Endring av aksjekapitalen i vedtektene Beslutninger treffes av generalforsamlingen Emisjon ved nytegning jf asl Tilførsel av ny kapital, ved utstedelse av nye aksjer Tilbud til alle aksjeeiere eller rettet mot enkeltpersoner (sml asal: kan rette tilbud til almennheten) Fortrinnsrett for aksjeeiere, kan fravikes jf asl 10-4 og 10-5 Fondsemisjon jf asl Omdisponering av fri egenkapital til bunden kapital, ingen tilførsel av nye midler Pålydende økes eller nye aksjer utstedes Styrker soliditeten i selskapet

80 FINANSIELLE INSTRUMENTER (1) Det vanlige utgangspunktet Kreditor har krav mot selskapet Aksjeeier har krav på overskudd, når kreditorene er dekket Finansielle instrumenter kreditor får krav på betaling + rettigheter i selskapsformuen Selskapet påtar seg kontraktsmessig forpliktelse overfor tredjeperson (kreditor) Tiltak for å skaffe finansiering fleksibilitet mht. renter mv Berører selskapets kapital Sentral faktor: kreditorer får oppgjør før aksjeeiere Generalforsamling har beslutningsmyndighet

81 FINANSIELLE INSTRUMENTER (2) Lån med rett på aksjer jf asl 11-1 Selskapet forplikter seg til å utstede aksjer som oppgjør for lån, evt. mot ytterligere innskudd (warrants) Opsjon for kreditor til å bli aksjeeier påvirker renten Lån m/ særlige vilkår jf asl Størrelsen på renten beror på utviklingen i selskapet hvor mye utbytte får aksjeeierne Kreditor slipper å ta risikoen med å tegne aksjer

82 FINANSIELLE INSTRUMENTER (3) Tegningsrettsaksjer jf asl Aksje + rett til å kreve utstedt flere aksjer mot innskudd (opsjon for innehaver) Forutsetter kapitalforhøyelse Tegningsrettigheter jf asl Rett til å kreve aksjer uten at den er knyttet til aksje eller lån Finansieringsordning + incentiv for f.eks ansatte (opsjon) Ansvarlig lånekapital Kreditor aksepterer å få oppgjør etter alle andre kreditorer, men før aksjeeiere Gjerne høy rente pga usikkerheten for kreditor

83 10.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

84 KAPITALSITUASJONEN Egen- og fremmedfinansiering Først og fremst kontraktsrettslige spørsmål Ingen kapitalkrav Vanlig at deltakerne skyter inn kapital for at selskapet skal kunne disponere over egne midler Reguleres gjerne i selskapsavtalen Selskapet kan ta opp lån Deltakerne blir ansvarlige for selskapets låneforpliktelser jf. sel 2-4

85 11. DELTAKERNES RETT TIL SELSKAPSFORMUEN UTDELINGER

86 11.1 AKSJESELSKAPER

87 UTGANGSPUNKTER Formålet med å stifte et selskap/kjøpe aksjer er som oftest økonomisk vinning Avkastning tilgang til overskudd som aksjeeier Gevinst ved salg av aksjene Aksjeeierne må respektere grunnleggende aksjerettslige prinsipper Likhetsprinsipp mellom aksjeeiere Kreditorvern Strengere regler i AS enn i ANS Som følge av aksjeeiers ansvarsbegrensning

88 BEGRENSNINGER I RETT TIL UTDELINGER TIL AKSJEEIERE (i) Det er ikke adgang til å dele ut bunden egenkapital aksjekapital + fond jf. asl 3-1 flg Kreditorene skal ha dekning først dette er bufferen (ii) Utdeling av fri egenkapital skal skje etter særskilte regler, jf asl 3-6 Utbytte, asl 8-1 Kapitalnedsetting, asl kap. 12 Fusjon, asl kap. 13 Fisjon, asl kap. 14 Oppløsning, asl kap. 16 Egne regler om gaver og kredittstillelse,

89 UTDELINGSBEGREPET I ASL 3-6 (i) Definisjonen av utdeling: enhver overføring av verdier fra selskapet som kommer aksjeeierne direkte eller indirekte til gode Objektiv verdioverføring fra selskapet Typer overføring Rene overføringer av kontanter eller andre verdier Gunstige avtaler (misforhold mellom ytelsene) Omfatter ikke: forretningsmessige avtaler Verdsettelse Ytelsens virkelige verdi Verdien for selskapet er avgjørende (ikke mottaker)

90 UTDELINGSBEGREPET I ASL 3-6 (ii) Overføringen må ha kommet aksjeeieren til gode direkte/indirekte Herunder fordel som skulle tilkomme selskapet, men som er «klar særfordel for aksjeeier» jf. Rt s (Santech) Omfatter også familiemedlemmer/selskaper aksjeeier kontrollerer Overføringen må ha sammenheng med aksjeeierskapet Følger ikke av lovens ordlyd, innfortolket i rettspraksis Vil normalt være oppfylt Unntak: Rt s. 1026, Sandakergården Gunstig leiekontrakt mellom selskapet og aksjeeier ble ikke ansett å skyldes aksjeeierforholdet (men slektskap mellom aksjeeiere)

91 KORT OM SYSTEMATIKKEN I LOVEN - UTBYTTEBEGREPET Alle utdelinger må skje i henhold til et av regelsettene angitt i 3-6 (1) Hva som er utdelinger defineres i 3-6 (2) Hvis det først foreligger en utdeling Kapitalnedsetting, fusjon, fisjon og oppløsning er definert i de respektive kapitler Utbytte er ikke definert, men kan defineres negativt: utdelinger som ikke er utbetaling gjennom kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon eller oppløsning Utbytte er den mest praktiske formen for utdeling Vilkårene er angitt i asl 8-1

92 ØKONOMISKE VILKÅR FOR UTDELINGER Asl 8-1 Angir de økonomiske vilkårene for å dele ut utbytte Det er den samme grensen for alle typer utdelinger To skranker mht. hva som skal være igjen (i) Tilstrekkelig fri egenkapital jf. 8-1 første ledd Det skal være igjen netto eiendeler som gir dekning for selskapets bundne egenkapital (bunden kapital i behold) Baseres på balansen ved sist godkjente årsregnskap (ii) Forsvarlig egenkapital og likviditet jf. 8-1, 4. ledd Henvisning til asl 3-4 Ellers ville styrets handleplikt oppstå umiddelbart

93 GJENNOMFØRING AV UTDELINGER Saksbehandling jf asl 8-2 Styret legger frem forslag for generalforsamlingen (aksjeeierne) som beslutter med endelig virkning Etter regnskapsavleggelsen eller på ekstraordinær generalforsamling Sanksjon ved ulovlig utdeling Restitusjonsplikt jf asl 3-7 (1) Ikke overfor mottaker i god tro Erstatningsansvar for medvirker jf asl 3-7 (2) og eventuelt etter skadevolder 17-1

94 KONSERNBIDRAG Overføring av overskuddslikviditet i konsern fra et selskap til et annet jf. asl 8-5 Skattemessig motivert jf skatteloven 10-2 og 10-4 Jevner ut overskudd og underskudd, reduserer skatteplikt Konsern jf asl 1-3 et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet (datter) Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 % eller for øvrig beslutter styresammensetning Samme vilkår og regler som for utbytte jf asl 8-5

95 GAVER - ASL 8-6 (i) Alminnelig forståelse: formuesforskyvning i den hensikt å berike mottakeren Selskapets ytelse er helt eller delvis vederlagsfri Gaver til aksjeeier anses ikke å være utdeling Det må vurderes om en overføring er gave eller utdeling Selskapet kan gi gaver til allmennyttige formål, av mindre betydning og leilighetsgaver jf. 1 og 2. ledd Innenfor selskapets formål Rt s. 272 (Freia) gave var innenfor selskapsformålet selv om den bare indirekte og i det lange løp vil tjene selskapsinteressen

96 GAVER ASL 8-6 (ii) Andre gaver reguleres av 3. ledd Dette er den egentlige hovedregelen krever 100 % tilslutning av aksjeeiere Utslag av likhetsprinsipp og vinningsformålet Krever fri egenkapital som ved utdeling av utbytte jf. 8-1 Beskyttelse av kreditorer Sanksjon ved ulovlig gave Gaveløfte bortfaller restitusjon (også ved god tro)

97 KREDITT OG SIKKERHETSSTILLELSE TIL AKSJEEIER En fordel for en aksjonær risiko for selskapet Ikke nødvendigvis en verdioverføring Viktig at beslutningen blir kritisk vurdert Aksjeloven 8-7: Hjemmel med vilkår Beløpet må være innenfor utbyttegrunnlaget jf asl 8-1 Aksjeeier må stille betryggende sikkerhet for betaling Sanksjoner ved ulovlig kreditt/sikkerhetsstillelse 8-11 (1): Restitusjonsplikt for mottaker i god tro 8-11 (2): Erstatningsansvar for den som traff beslutning på selskapets vegne Bestemmelsen vurderes endret

98 KAPITALNEDSETTELSE Nedsettelse av aksjekapital jf asl kapittel 12 endre pålydende på aksjen eller reduksjon av antall aksjer, innløsning (12-1 (2)) Må skje innenfor samme rammer som utdeling jf 12-2 Hvem treffer beslutning? Aksjeeierne vedtar på generalforsamling Vedtektene må endres, dermed krav om 2/3 flertall jf Styret må utarbeide forslag/samtykke Beløpet må gå til nærmere angitte formål jf 12-1 Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte Utdeling til aksjeeiere/sletting av egne aksjer Avsetning til fond som generalforsamlingen råder over

99 AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIER ASL 3-8 (i) Gyldighetsregel for viktige avtaler i asl 3-8 Avtaler med aksjeeier og hans nærstående/morselskap, eventuelt daglig leder eller styremedlem selskapets ytelse overstiger 1/10 av aksjekapitalen (1/20 av aksjekapitalen i ASA) Formål Regelen skal forhindre omgåelse av reglene om oppgjør av aksjeinnskudd ved tingsinnskudd Skal hindre overføring til aksjeeier, supplerer utbyttereglene som rammer skjeve avtaler Sikrer likebehandling av aksjeeiere beskytter kreditorer

100 AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIER ASL 3-8 (ii) Vilkår Krav om godkjennelse fra generalforsamlingen styret må utarbeide redegjørelse som bekrefter verdiene Unntak fra krav om samtykke, blant annet Avtalen inngår i vanlig virksomhet, vanlige vilkår Godkjennelse foreligger som følge av andre regler Generelt: omfattende og praktiske unntak, men vanskelig å praktisere Avtaler inngått i strid med asl 3-8 Avtalen er ikke bindende for selskapet Oppfyllelse skal tilbakeføres jf. asl 3-7

101 11.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

102 UTDELINGER Mindre problematisk med utdelinger ikke generelt forbud i selskapsloven Svakere kreditorvern men kreditorene kan forholde seg til deltakerne Deling av overskudd/underskudd Skal skje likt for deltakerne jf sel 2-25, med mindre annet er avtalt (praktisk ved ulike innskudd) Godtgjørelse for arbeidsinnsats jf sel 2-26 Begrensninger i utbetalingsrett jf 2-26 ikke til fortrengsel for kreditorer eller til deltakere som ikke har gjort opp innskudd (av hensyn til deltakerne selv) Ikke hvis det skader selskapet eller kreditorenes interesser