Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper

Transkript

1 Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper Forelesninger i selskapsrett, høsten 2019 Disposisjonens punkt 6-11 v/ professor Margrethe Buskerud Christoffersen

2 6. SELSKAPERS RETTSSUBJEKTIVITET Om selskapets evne til å påta seg rettigheter og forpliktelser, samt deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser

3 6.1 HVA ER RETTSUBJEKTIVITET? Rettsregler er knyttet til subjekter hvem har krav og hvem kan holdes ansvarlig for krav Regler angår rettssubjekter Rettssubjektets egenskaper Rettsevne: evne til å ha rettigheter og forpliktelser Rettslig handleevne: evne til å stifte rett og påta seg ansvar Partsevne: part i rettssak jf. tvisteloven 2-1 (prosessuelt) Både AS, ASA og ANS er egne rettssubjekter Selskapet er en juridisk person Likestilles som et utgangspunkt med fysisk person unntak for regler av personlig art (ekteskap) Andre unntak må avgjøres i relasjon til den enkelte regel og selskap

4 6.2 AKSJESELSKAPER

5 AKSJESELSKAPET SOM EGET RETTSSUBJEKT Alminnelig aksjerettslig prinsipp Aksjeloven 2-20 indirekte hjemmel Materielt kan selskapet erverve eiendeler være eier av eiendelene, herunder være registrert eier pådra seg for forpliktelser/stifte gjeld Kontraktsforpliktelser og delikt erstatningsansvar Være fullt ut ansvarlig for å gjøre opp forpliktelsene Prosessuelle virkninger Selskapet har partsevne i tvister Kan saksøke og bli saksøkt Formelt: selskapet oppføres som part, v/ styrets leder

6 AKSJEEIER EIER IKKE SELSKAPET Aksjeeierne eier aksjer, ikke de underliggende verdiene i selskapet Rt s Det er strafferettslig utroskap å tilegne seg midler fra selskap hvor man eier 100 % av aksjene Rt s. 198 testamentsvitne var ansatt i AS hvor arvingen eide 93,75 % av aksjene, var styreformann og daglig leder Vitnet var ikke «i teneste hos» arving jf arveloven 61 (Rt s (Skiltmaker) Når aksjeselskapet påføres tap kan ikke aksjeeier kreve erstatning for tapt utbytte)

7 AKSJEEIER ER IKKE ANSVARLIG FOR SELSKAPETS GJELD Ansvarsbegrensningen Ingen av aksjeeierne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser jf. asl 1-1 (2) Konsekvenser 1-2 (1): Aksjeeier hefter ikke for selskapets forpliktelser 1-2 (2): Aksjeeierne hefter ikke for mer enn de har tegnet seg for («kjøpesummen» for aksjene) Bærebjelke for aksjeselskapets rolle «et grunnleggende aksjerettslig prinsipp av stor samfunnsmessig betydning, blant annet for å stimulere til etablering av risikofylt virksomhet.» (Rt s. 306)

8 FORUTSETNING FOR AKSJEEIERS ANSVARSFRIHET Deltaker(ne) beslutter å stifte et aksjeselskap Med begrenset ansvar for deltakerne Reglene om etablering av aksjeselskaper blir fulgt Stiftelse iht. aksjeloven kapittel 2 Registrering av selskapet iht. aksjeloven og foretaksregisterloven Tvilstilfelle: Rt s (Tøttavangen) Avtalen forut for stiftelsen av selskapet er avgjørende Det kreves holdepunkter for at begrenset ansvar er avtalt Regler om foretaksregistrering reduserer usikkerhet

9 ET KONSERN BESTÅR AV EGNE RETTSSUBJEKT Konsern jf asl 1-3 et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet (datter) Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 % eller for øvrig beslutter styresammensetning I store konserner er det mange selskaper Forretningsområder geografi Hvert konsernselskap er et eget rettssubjekt Hvert selskap må oppfylle lovens krav til organisasjon, kapital, utdelinger til aksjeeiere etc

10

11 UNNTAK FRA RETTSSUBJEKTIVITET: IDENTIFIKASJON MELLOM SELSKAP OG AKSJEEIER

12 HVA MENES MED IDENTIFIKASJON? Identifikasjon den enes rettsstilling beror på den andres det må være rimelig å identifisere (obligasjonsrett) Identifikasjon mellom aksjeeier og aksjeselskapet Den ene blir ansvarlig for den andres forpliktelser gjennomskjæring av aksjeselskapsformen Rettslig grunnlag den kontrakt eller den lov som regulerer selskapets eller aksjeeiers rettsstilling Ulovfestet grunnlag - ansvarsgjennombrudd

13 (i) Identifikasjon basert på kontrakt Tolkning av kontraktsbestemmelser Rene omgåelsessituasjoner AS stiftes for å omgå avtalt konkurranseforbud for stifteren Selskapet rammes også av forbudet For å oppnå formålet med kontraktsbestemmelsen Rt s (Gardermoen Flyrestaurant) Overdragelsesforbud for kontrakten gjaldt også overdragelse av aksjer

14 (ii) Identifikasjon basert på lov Behov for å sikre effektiv lovgivning Eksplisitt regulering Skatteloven 13-1 skattyter og selskap han har interesser i kan identifiseres Lov tolkes til å omfatte både selskap og aksjeeier for å nå lovens formål

15 Rt s. 306 (Hempel) Eksempel på identifikasjon ved lovtolkning Spørsmål om morselskap var ansvarlig for datters forpliktelser etter forurensningsloven 61 Nødvendig med identifikasjon for å få en effektiv håndhevelse av miljølovgivningen (punkt 69) det er et grunnleggende prinsipp at aksjeeier ikke kan holdes ansvarlig for selskapets forpliktelser det kan stille seg annerledes for «den aksjeeier som har faktisk styring og kontroll med datterselskap» i forurensningsforhold

16 (iii) ANSVARSGJENNOMBRUDD Identifikasjon mellom selskapet og aksjeeier aksjeeier blir ansvarlig for selskapets forpliktelse på ulovfestet grunnlag læren om ansvarsgjennombrudd Ot.prp nr. 23 ( ) s. 177 overlater til teori og praksis å avgjøre vilkår Angir at det er mest aktuelt i konsernforhold (sammenfallende interesser) ved erstatningsansvar utenfor kontrakt, ikke overfor selskapets medkontrahent (ufrivillige vs. frivillige kreditorer) NOU 1992:29 s. 44, Ot.prp nr. 55 ( ) s. 125

17 ANSVARSGJENNOMBRUDD forts. 1) Selskapet er underkapitalisert og uselvstendig Rt s. 672 (Kongeparken) Selskapet kunne ikke gjøre opp sine forpliktelser Høyesterett angir kriterier for ansvarsgjennombrudd utilbørlig overfor kreditorene å opprettholde ansvarsbegrensningen sammenblanding mellom selskapene som gjør at selskapsformen ikke fortjener vern I disse tilfellene Aksjeeierne fortjener ikke beskyttelse Rettssubjektivitet ikke så fremtredende

18 ANSVARSGJENNOMBRUDD forts. 2) Konsernforhold Aksjeeier har bestemmende innflytelse Utøver kontroll, reell beslutningstager Rettssubjektivitet ikke så fremtredende Hempel-dommen kan indikere at identifikasjon kan være aktuelt også på ulovfestet grunnlag «annerledes for den aksjeeier som har faktisk styring og kontroll med datterselskap» Det krever noe særskilt for ansvar konsern er legitimt! Hempel: effektivitet i forurensningslovgivningen

19 Ansvarsgjennombrudd forts. 3) Ubegrunnet søksmål fra aksjeselskap RG 2007 s aksjeeier måtte dekke motpartens sakskostnader «Samlet sett finner lagmannsretten det ikke tvilsomt at det har skjedd en bevisst sammenblanding mellom Giljes private interesser og selskapets interesser, og at dette er gjort for å unndra seg risikoen for saksomkostningsansvar i søksmålet» 2015-dom fra svenske Høgsta Domstolen med samme resultat Mer utstrakt bruk av såkalte «prosessbolag» Rettssikkerhetshensyn

20 Ansvarsgjennombrudd forts. Relevant for utbredelse: Aksjeeier kan bli erstatningsansvarlig ved utvist uaktsomhet Følger av aksjeloven 17-1, første og annet ledd Slik kriteriene for ansvarsgjennombrudd er formulert ofte uaktsomt av aksjeeier Mer fristende for domstol å benytte en klar hjemmel enn å dømme i strid med grunnleggende prinsipper Læren om ansvarsgjennombrudd er lite praktisk ansvarsbegrensningen står sterkt i norsk selskapsrett Mulig unntak når hensynene bak ikke gjør seg gjeldende og når ikke aksjeeierne opptrer som forutsatt (uaktsomt)

21 6.3 ANSVARLIGE SELSKAPER

22 RETTSSUBJEKTIVITET JF. SEL 2-1 Hovedregel: ansvarlig selskap er et eget rettssubjekt ANS kan påta seg rettigheter og forpliktelser Deltakerne kan bare disponere over eiendeler etter avtale med selskapet eller øvrige deltakere ANS kan være part i tvister Unntak: selskapet er ikke eget skattesubjekt Reguleres av skatteloven Større grad identifikasjon mellom selskap og deltakere f.eks i relasjon til straffereglene (utroskap)

23 DELTAKERNE ER ANSVARLIG FOR SELSKAPETS FORPLIKTELSER Både selskapet og deltakerne er ansvarlige for selskapets forpliktelser Selskapet, kan forfølges av kreditorer jf. sel 2-1 Deltakerne er solidarisk ansvarlig jf. sel 2-4 Ikke nødvendig å anvende læren om ansvarsgjennombrudd Skritt overfor selskapet har virkning overfor deltakerne Tvangsgrunnlag Avbrudd av foreldelsesfrist Lovgiver har valgt annen løsning enn i AS

24 DELTAKERANSVARET JF. SEL 2-4 Solidaransvar (første ledd) av hensyn til selskapets kredittverdighet likestilling av kreditorer Kreditor må som utgangspunkt søke dekning hos selskapet først (2. ledd) lett form for subsidiær solidaritet, beneficium ordinis Kan avtale delt deltakeransvar (3. ledd) Må være registrert

25 REGRESS SEL 2-5 Hovedformål fordele gjeldsansvaret likt på deltakerne Innfriende deltaker kan kreve hele beløpet av selskapet (første ledd) Alternativt kreve dekning hos de andre deltakerne, minus egen andel (annet ledd) En deltakers andel som ikke gjøres opp fordeles på de øvrige

26 7. STIFTELSE AV SELSKAPER Vilkår og virkninger stiftelse og registrering i foretaksregisteret

27 Rettslige rammer for selskapet Avtaleregulering Stifterne beslutter å opprette selskap gjennom avtale Avtaler regulerer selskapets og deltakernes forhold Stiftelsesavtale/Selskapsavtale Vedtekter Andre avtaler mellom deltakerne Endringer i selskapets rettsforhold skjer ved avtale Nye investeringer, endringer i eierforhold Betydelig innslag av lovregulering Lovgiver ønsker å legge til rette for næringsvirksomhet Ulike selskapsformer aksepteres gjennom lover ulike vilkår og virkninger Gir selskapene og organene legitimitet

28 Sentrale forhold som reguleres i lov «standardavtaler» Stiftelsesprosessen Rettslig status for selskapet Deltakernes ansvar for selskapets forpliktelser Deltakernes rett til overskudd av selskapets virksomhet Organisering av selskapet Hvem kan treffe beslutninger på vegne av selskapet Hvem kan opptre på vegne av selskapet Løsning av konflikter mellom deltakerne Avslutning av selskapsforholdet

29 7.1 STIFTELSE AV AKSJESELSKAPER

30 Hvorfor stifter vi aksjeselskap Mange fysiske personer ønsker å drive virksomhet Risiko for å mislykkes Ukjent med drift av virksomhet Samfunnsmessig behov for økonomisk aktivitet Kanalisere finansielle midler til næringsvirksomhet Skape arbeidsplasser Skape økonomisk vekst Behov for rammeverk som legger til rette for at privatpersoner tør å satse redusere risiko det blir enkelt å engasjere seg Andre samfunnsinteresser ivaretas

31 INNGÅENDE REGLER OM STIFTELSE Aksjeloven kapittel 2 Skal legge til rette for drift av virksomhet i selskap med begrenset ansvar Regler som beskytter stifterne Stifter, tegner, aksjeeier, aksjonær, deltaker, eier, investor Regler som beskytter kreditorer Krav om å definere rammene for selskapets virksomhet i vedtektene

32 Initiativ til selskapsdannelse

33

34 STIFTERNES ETABLERING AV SELSKAPET Stifterne oppretter et stiftelsesdokument asl. 2-1 Krav til innholdet i Avtale om å etablere et selskap jf asl 2-9 Den enkelte stifter tegner aksjer («kjøper» andeler) Stifterne må enes om vedtektene jf asl 2-2 Angir formålet og rammene for selskapet Forplikter selskapets organer Krav om praktisk informasjon om etableringen i stiftelsesdokumentet asl 2-3

35 AKSJEINNSKUDDET Selskapet må ha en viss startkapital (aksjekapital) AS: minst kr , ASA: minst MNOK 1 (lovene 3-1) Sikkerhet for kreditorer som vil handle med selskapet Aksjekapitalen skal fremgå av stiftelsesdokumentet Det totale beløpet fordeles på antall aksjer (asl 2-3) Hver stifter forplikter seg til å betale sin andel Aksjeinnskudd kan gjøres opp ved Kontantbetaling Motregning med eksisterende gjeld Tingsinnskudd: andre eiendeler enn penger (asl 2-4 flg.) Detaljerte regler for oppgjør i 2-11 flg.

36 TIDSPUNKTET FOR STIFTELSEN AV SELSKAPET Undertegning av stiftelsesdokumentet jf 2-9 Selskapet er nå et selvstendig rettssubjekt Rt s. 902 (Bossplan) Kan utøve rettigheter og forpliktelser inntatt i stiftelsesdokument ellers begrensninger i 2-20 Aksjeeierne er forpliktet overfor hverandre Modifikasjoner Forutsetning at lovens regler er fulgt (asl 2-10 (1)) Ugyldighetstilfeller jf 2-10 (2) Tilleggsvilkår Selskapet må registreres innen viss frist

37 REGISTRERING AV SELSKAPET I FORETAKSREGISTERET Registrering gir publisitet og notoritet Lov om registrering av foretak Aksjeselskaper skal registreres jf. fregl 2-1 nr. 1 og 2 Selskapet får et organisasjonsnummer Sentral informasjon om selskapet meldes fortløpende og offentliggjøres (fregl. 3-1) Kreditorer og andre kan gjøre seg kjent med selskapet/holde seg orientert Et selskap må være registrert innen 3 måneder etter stiftelsen jf. asl 2-18 (1) hvis ikke er tegnerne og selskapet ubundet jf (3)

38 VIRKNINGENE AV REGISTRERING Når selskapet er registrert, får det jf. asl 2-20 (1) Full rettsevne (kan stå som eier av rettigheter) Full rettslig handleevne (kan forplikte seg i kontrakter) Rt s. 26 (Obela) Altså utover rettigheter og forpliktelser som følger av stiftelsesdokumentet eller lov Hvis det pådras forpliktelser før registrering de som pådro dem er personlig ansvarlig ( ledd) Medkontrahenten kan på nærmere vilkår gå fra avtale med uregistrert selskap (3. ledd) Rt s (Blandkjenn)

39 Det er ikke alltid det hjelper å stifte et aksjeselskap

40 HR-1449-A (HÅHELLER)

41 Bakgrunn Et ektepar inngikk leiekontrakt for en stor eiendom med plikt til å sette den i stand til turistformål 30 års varighet Årlig leie på ca kr Budsjett på oppussing og leie, ca MNOK Rett til å overdra kontrakten til et selskap de eide aksjene i Ekteparet overdro kontrakten til et nystiftet AS Hustruen eneieier og enestyre kr i aksjekapital Vanskelig å få lån og ingen finansieringsplan Selskapet sa opp kontrakten og ble slått konkurs

42 Utleiers forhold Foretok investeringer i tillit til leiekontrakten Kjøpte ut brødrene for millionbeløp Oppfylte deler av kontrakten Fikk verken dekket kostnader eller forespeilet fortjeneste Kontraktsparten var konkurs Saksøkte ekteparet med krav om erstatning Krav om MNOK 23

43 Kontraktsrettslige spørsmål Ble leiekontrakten misligholdt? Ekteparet hadde rett til å overdra kontrakten til et selskap de kontrollerte «Avtalen kan også overdras til selskaper opprettet av Lærdal med formål å videreføre avtalens intensjoner». Adgang til å overdra kontrakt til selskap uten midler til å gjøre opp? Innfortolke forutsetning om et selskap som hadde økonomisk ramme til å gjøre opp forpliktelser lojalitetsplikt, bristende forutsetninger, avtl. 36 Kontraktsrettslige spørsmål kom i bakgrunnen som følge av opprettelsen av selskapet

44 Mulige ulovlige selskapsrettslige forhold Opprettelsen av selskapet Èn aksjeeier, som er enestyre og daglig leder OK i henhold til aksjeloven med bare en person involvert Krav til selskapets kapital Asl 3-1, krav om kr i aksjekapital OK Asl 3-4, krav om forsvarlig egenkapital må vurderes Overføre kontrakt fra aksjeeier til selskapet Kan som et utgangspunkt være ok, ikke uvanlig aksjeloven har mange regler som må overholdes Hensyn til selskapets kreditorer Hensyn til øvrige deltakere (her ikke aktuelt)

45 Aksjelovens krav til selskapets egenkapital Aksjeloven 3-4 oppstiller krav om forsvarlig egenkapital Til enhver tid Selskapet må ha kapital som gjør det mulig å oppfylle forpliktelsene I denne saken Egenkapital: kr Mulige forpliktelser: kr Få muligheter for lån eller annen finansiering Kravet åpenbart ikke oppfylt

46 Aksjerettslige krav til overføring av kontrakt fra aksjeeier til selskapet Formelle krav aksjeloven kapittel 2 og 3 Generalforsamlingen skal treffe beslutning Krav om at revisor bekrefter verdien av kontrakten Tilleggskrav fordi verdien av kontrakten var negativ Ekteparet hadde allerede fått problemer med oppfyllelsen Det skjedde en verdioverføring fra selskapet til ekteparet de ble kvitt en omfattende økonomisk forpliktelse usikker inntjening Overføringen var i strid med utdelingsreglene i 3-6 og kapittel 8 For å oppnå fordelen med begrenset ansvar, må lovens regler som beskytter kreditorer følges

47 Konsekvenser av manglende overholdelse av aksjelovens regler Regler om erstatningsansvar i aksjeloven ) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet

48 Underinstansene Tingretten: Ekteparet ble frifunnet Utleier hadde ikke krav etter leiekontrakten isolert og det forelå ikke aksjerettslig ansvar for ekteparet Lagmannsretten: Saken stanset underveis i ankeforhandlingen, «klart at anken ikke kunne føre fram» Økte kostnader utgjorde bristende forutsetninger for ekteparet de kunne terminere kontrakten Anke til Høyesterett Gjaldt kun spørsmålet om selskapet var underkapitalisert og hvilken betydning det i så fall hadde

49 Høyesteretts flertall: Erstatningsansvar for ledelsen Ansvar for hustruen som enestyre Uaktsomt å pådra selskapet en kontraktsforpliktelse selskapet ikke kunne oppfylle Kontraktsmotparten (utleier) ble eksponert for tap Ansvar for ektemannen som medvirker Opptrådte de-facto som styremedlem, sammen med hustruen Kan ha hatt betydning at han selv ble kvitt et personlig ansvar

50 Høyesteretts flertall: Erstatningsansvar for aksjeeier Ansvar for hustruen som 100 % aksjeeier Avsnitt 81: «Å overdra leieavtalen til et åpenbart underkapitalisert selskap, hvor Lærdals burde ha skjønt at selskapet ikke ville kunne oppfylle avtalen, og på den måten kvitte seg med det personlige ansvaret, innebærer et misbruk av aksjeselskapsformen.» Den uaktsomme handlingen må være både å stifte selskapet med det formål å overta kontrakten uten å kapitalisere det, og overdra kontrakten Ansvar for ektemannen som medvirker Bygger på en forutsetning om at han har deltatt i beslutningen om å overføre kontrakten

51 Mindretallet (2) frifant ekteparet Utleier kunne ikke ha berettigede forventninger om kontraktsoppfyllelse Han hadde godtatt at kontrakten kunne overdras til et selskap Han var kjent med at prosjektet manglet finansiering Leiekontrakten på 30 år forutsatte at prosjektet var gjennomførbart Ekteparet var ikke ansvarlig verken basert på kontraktsrettslig eller selskapsrettslig synsmåte

52 Lagmannsretten i runde 2 Hele saken behandlet på ny etter høyesterettssaken Ekteparet ble dømt til å betale erstatning på MNOK 3 pluss sakskostnader Saken ble løst på bakgrunn av leiekontrakten Høyesterettsdommen innebærer at ekteparet ikke kunne fri seg fra forpliktelser ved å overføre kontrakten til selskapet Ekteparet hadde ikke rett til å trekke seg Finansieringsproblemer var ikke relevant bristende forutsetning Avtalen var ikke urimelig etter avtaleloven 36

53 7.2 STIFTELSE AV ANSVARLIGE SELSKAPER

54 STIFTELSE AV ANSVARLIGE SELSKAPER Samme hovedlinjer som aksjeselskaper selskapsavtale jf sel 2-3 registrering i Foretaksregisteret jf fregl. 2-1 nr. 3 Krav til opplysninger følger av fregl. 3-4 Ikke slike særregler om bortfall av forpliktelser som i aksjeloven 2-18 Ikke like strenge krav til stiftelsen, mindre konsekvenser av å etablere selskapet Deltakerne hefter uansett jf. 1-2 første ledd a) jf. 1-1 første ledd og 2-4 første ledd intet minstekrav til kapital

55 8. SELSKAPETS DELTAKERE OG KREDITORER Nærmere om forholdet mellom selskapet, deltakerne og kreditorene herunder noen grunnleggende selskapsrettslige prinsipper

56 8.1 AKSJESELSKAPER

57 AKSJENE Asl 3-1 (1) Aksjekapitalen skal være fordelt på en eller flere aksjer aksjeeiers rettigheter og forpliktelser er knyttet til aksjene Asl 3-1 (2) Aksjene skal ha et pålydende lyde på like stort beløp Aksjekapital/antall aksjer = pålydende Stifterne velger ut fra hensiktsmessighet Hvor stor aksjekapital Hvor mange aksjer Hvor høyt pålydende

58 AKSJEEIERNE Fysiske eller juridiske personer Aksjeeierne skal fremgå AS: aksjeeierbok jf asl 4-5 og evt verdipapirregister jf asl 4-4 hvis det er vedtektsbestemt ASA: verdipapirregister jf. asal. 4-4 flg. Ulike aksjeeierfelleskap Få eller mange aksjeeiere En dominerende eller bare mange små Kjennskap til hverandre eller ukjente Felles eller individuelle mål (ulik grad av samarbeid) Rent finansielle eller operasjonelle aksjeeiere Profesjonelle eller private aksjeeiere

59 AKSJEEIERES FORPLIKTELSER OG RETTIGHETER Forpliktelser overfor selskapet Plikt til å yte aksjeinnskudd jf asl 1-2 (2) (hovedforpliktelsen) Biforpliktelser må utledes av det enkelte aksjeeierforhold Rettigheter i selskapet Økonomiske rett til utbetalinger (utdelinger) Forvaltningsrettigheter rett til å medvirke til beslutninger ved å møte og stemme på generalforsamling Disposisjonsrettigheter selge eller kjøpe aksjer Majoritet-, minoritet og individualrettigheter

60 AKSJERETTSLIGE PRINSIPPER

61 AKSJEEIERNES VINNINGSFORMÅL Aksjeeiernes formål med selskapsdeltakelsen er normalt økonomisk fortjeneste Innenfor lovverkets krav Akseptert som et alminnelig aksjerettslig prinsipp Følger indirekte av aksjeloven 2-2 annet ledd «Dersom selskapet ved sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte, skal vedtektene inneholde bestemmelser om anvendelse av overskudd og av formuen ved oppløsning» Sentralt for å fastlegge hva som er i selskapets interesse Styrets handlingsrom Regler for utdelinger Aksjeeierfellesskapets interesse Må avveies mot andre hensyn

62 LIKHETSPRINSIPPET Aksjelovens grunnleggende krav om likebehandling av aksjer jf asl 4-1 (1) Alle aksjer gir lik rett i selskapet Aksjeeierne skal sikres en lik og rimelig adgang til å nyte godt av selskapets virksomhet ut fra aksjens verdi Unntak i 2. pkt aksjeklasser Argument ved tolkning av lovbestemmelser som oppstiller rammer for gyldighet av vedtak av selskapets organer F.eks Rt s. 241 (Stangeskovene)

63 AKSJEEIERDEMOKRATI Flertallsprinsipp asl 5-17 Hver aksje gir en stemme på generalforsamlingen Flertallet bestemmer, hvis ikke annet følger av lov eller vedtekter Det sentrale unntak preseptorisk minoritetsvern Som følge av utfordringer knyttet til å være i mindretall Beskytter øvrige aksjeeieres økonomiske og forvaltningsmessige interesser

64 MINORITETSVERN: FORMELLE REGLER Regler med krav om kvalifisert flertall Endring av vedtekter krever 2/3 flertall jf. 5-18, representerte og avgitte stemmer Endrer selskapets ramme, kapitalforhold Endring av grunnleggende økonomiske rettigheter rett til utbytte eller til selskapsformuen reduseres Krav om 9/10 flertall jf Betydning for aksjeeiernes vinningsformål Endring av disposisjonsrettigheter, øker forpliktelser mv krav om enstemmighet jf Rett til å kreve granskning jf 5-25 Krever tilslutning av 10 % av aksjekapitalen

65 FORBUD MOT MYNDIGHETSMISBRUK Forbud på generalforsamlingen - asl 5-21 Forbud for styret og daglig leder - asl 6-28 Selskapsorganene må ikke foreta seg noe som er egnet til å gi enkelte aksjeeiere urimelige fordeler På andre aksjeeieres bekostning Ikke enhver forskjellsbehandling rammes må være urimelig På selskapets bekostning Majoriteten tilgodeses med midler som tilhører selskapet

66 Rt s (Sandakergården) Tvist om gyldighet av leiekontrakt selskapet hadde inngått med aksjeeier Bakgrunn Familieselskap (mor, sønn, datter) Selskap inngikk langvarig, gunstig leieavtale med datteren Avtalen reduserte selskapets inntektsmuligheter Myndighetsmisbruk Søster fikk en urimelig fordel på bekostning av bror (betydelig økonomisk fordel) Avtalen ble justert (ref avtaleloven 36) Fra 99 til 25 år

67 KREDITORVERN Beskyttelsesbehov som følge av aksjeeiernes ansvarsbegrensning Kreditorene er prisgitt selskapets faktiske økonomi Aksjeeierne må ikke kunne tappe selskapet på kreditorenes bekostning Strenge krav til forvaltning av kapitalen og til muligheter for utdeling Kreditorene må kunne stole på at informasjon i foretaksregisteret er korrekt Begrensede muligheter for å rette opp i feil som er registrert Eksempel: aksjeeier har blitt forledet til å tegne aksjer

68 OFFENTLIGHETSPRINSIPP Alle kan gjøre seg kjent med vedtekter, årsregnskap mv Aksjeeiere får følge med Potensielle nye investorer får reelt beslutningsgrunnlag Kreditorer får kunnskap om reell stilling

69 LOJALITETSPLIKT? Det klare utgangspunkt: aksjeeiere har ikke lojalitetsplikt uten særlig grunnlag Viss lojalitetsplikt på generalforsamling jf. asl 5-21 Aksjeeiere kan ha lojalitetsplikt overfor hverandre og selskapet basert på inngåtte kontrakter Mange virksomheter er basert på samarbeid, også de som skjer i aksjeselskapsform Generelt streng lojalitetsplikt i samarbeidsforhold Særlig aktuelt i mindre selskaper hvor aksjeeierne ofte er knyttet til virksomhetsutøvelsen

70 8.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

71 ANDELER OG DELTAKERE Selskapsandeler Hver deltaker, en andel Må være minst to andeler jf sel 1-1 (1) Sel 2-2 og 2-28 Selskapsdeltakerne Eierne av selskapsandelene jf sel 2-2 Fysiske og juridiske personer jf sel 2-2 (1) Skal angis i selskapsavtalen jf sel 2-3 (2) b)

72 DELTAKERNES INNSKUDDSPLIKT Ingen innskuddsplikt ved oppstart etter selskapsloven Selskapet trenger ikke ha egen kapital Innskuddsplikt kan avtales jf sel. 2-6 (1) Kan følge forutsetningsvis av avtale mellom deltakerne

73 DELTAKERNES FORPLIKTELSER Deltakerne hefter solidarisk for selskapets forpliktelser jf 1-2 og 2-4 Personlig, direkte og ubegrenset ansvar Kan fravikes i avtale Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet Det følger implisitt av selskapsforholdet Kan innebære plikt til å yte arbeidsinnsats

74 DELTAKERNES RETTIGHETER Rettigheter økonomiske få begrensninger på utdelinger Forvaltningsrettigheter stor innflytelse Disposisjonsrettigheter krever avtale jf 2-28 Forholdet mellom deltakerne Alle har rett til overskudd og plikt til å dekke underskudd Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning

75 GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER I ANS

76 Enstemmighetsprinsipp Nedfelt i sel 2-12 (1) Med mindre annet er avtalt krever vedtak enstemmighet Alle vedtak i selskapsmøtet krever enstemmighet Vanlig å avtale flertallskrav av effektivitetshensyn

77 Lojalitetsplikt Den alminnelige kontraktuelle lojalitetsplikten står sterkt Overfor selskapet og andre deltakere Handleplikter og unnlatelsesplikter Deltakerne har plikt til å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning Grunnlag for forpliktelser, moment ved tolkning av lov og avtaler

78 9. AVTALEVERKET

79 SELSKAPSRETTEN DEL AV OBLIGASJONSRETTEN Selskapsdeltakelse er basert på frivillig inngåtte avtaler mellom aksjeeiere/selskapet Stiftelse Senere tegning/kjøp av andeler Senere omdannelser og endringer i selskapets kapital Engasjement av styremedlemmer, selskapets medkontrahenter Avtalene supplerer lovgivningen Alminnelige avtale- og kontraktsrettslige regler gjelder som et utgangspunkt Vedtakelse, tolkning og sensur, misligholdsbeføyelser Mange selskapsrettslige særregler og hensyn påvirker innholdet

80 9.1 AKSJESELSKAPER

81 STIFTELSESDOKUMENTET EN SELSKAPSAVTALE Stifterne av et aksjeselskap inngår et bindende rettsforhold Skaper forpliktelser overfor hverandre oppretter selskapet, det blir part Stiftelsesdokumentet kan anses som en grunnleggende selskapsavtale Angir forutsetningene for selskapsforholdet Vedtektene utgjør en sentral del av selskapsavtalen

82 VEDTEKTER KARAKERISTIKA Selskapets grunnlov Binder selskapet Selskapets organer må handle innenfor vedtektenes grenser (styret, generalforsamling) Vedtak i strid med vedtektene blir ugyldig Binder aksjeeierne Eksisterende og fremtidige aksjeeiere Anses vedtatt ved aksjetegning/erverv av aksjer Registreres i foretaksregisteret Forutberegnelighet for tredjemenn

83 VEDTEKTER LOVENS KRAV Formelle krav i aksjeloven til vedtakelse Stiftelsen: del av stiftelsesdokumentet jf asl 2-2, alle undertegner Endringer: krever 2/3 flertall jf asl 5-18 (avgitte og representerte stemmer) Krav til innholdet 2-2 minimumskrav f.eks angivelse av virksomhet (formål) Resten valgfritt, f.eks forkjøpsrett

84 VEDTEKTER VEDTEKTSFRIHET Varierer hvorvidt loven kan fravikes i vedtektene Står ofte angitt i loven ellers må det vurderes Generelt regler som beskytter kreditorer/tredjemenn kan sjelden fravikes Regler som angir rettigheter for aksjeeiere kan ofte fravikes med mindre dette strider mot grunnleggende prinsipper (likhetsprinsipp, forbud mot myndighetsmisbruk) Lovstridig vedtektsbestemmelse er ugyldig

85 VEDTEKTER SELSKAPSFORMÅLET Angivelse av selskapets virksomhetsområde Visst krav om spesifisering Eksempel: «kjøp og utleie av næringseiendom» Vurdering av om en disposisjon er innenfor formålet Alminnelige tolkningsprinsipper Omfatter tiltak i «rimelig forbindelse» med den angitte virksomheten jf. Rt s. 739 Må vurdere selskapets samlede virksomhet

86 TOLKNING AV VEDTEKTER Alminnelige avtaletolkningsprinsipper gjelder Utgangspunkt: objektiv tolkning Får betydning for mange og de skal gjelde lenge Ordlyd sentralt Rom for å se hen til forarbeider, formål, praksis, forutsetninger og lojalitet Rt s. 471og Rt s. 913 Rt s (Nordavis) Det ble lagt vekt på det alminnelige lojalitetskravet ved tolkning av bestemmelse om stemmerettsbegrensninger Subjektive forhold kan få betydning (forutsetninger) Rt s (gjaldt foreningsvedtekter)

87 SENSUR AV VEDTEKTER Omdiskutert om avtaleloven 36 får anvendelse Forarbeider til avtaleloven 36 Negative pga mange parter en dom binder bare sakens parter Selskapsrettslig og avtalerettslig teori asl (4) og 4-17 (5) Rt s (foreningsvedtekter) Status for anvendelsen av avtaleloven 36 Anvendelse direkte eller analogisk Høy urimelighetsterskel Tilsvarende gjelder ugyldighetsregler Avtaleloven 33 og den alminnelige lojalitetsplikten

88 AKSJEEIERAVTALER Avtaler mellom aksjeeier bindende for dem som inngår den (normalt uoppsigelige) Ikke bindende for selskapets organer Ikke bindende for nye aksjeeiere Normalt skriftlige, men intet krav Kan regulere aksjeeiernes forvaltnings-, disposisjons- og økonomiske rettigheter Varierer hvor omfattende de er Kan bero på styrkeforhold mellom aksjeeiere Reguleres av alminnelige avtalerettslige prinsipper

89 AKSJEEIERAVTALER TOLKNING Tolkning og utfylling basert på alminnelige avtaletolkningsprinsipper Objektiv tolkning stor vekt på ordlyd jf. Rt s. 581 Andre tolkningsmomenter er relevante Formål, forarbeider, forutsetninger, lojalitetskrav

90 AKSJEEIERAVTALER MISLIGHOLD OG SENSUR Mislighold av aksjeeieravtaler Alminnelige obligasjonsrettslige sanksjoner for partene Heving, erstatning Ikke selskapsrettslige virkninger Ugyldighet Vedtak i strid med aksjeeieravtaler blir ikke selskapsrettslig ugyldige Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler Avtaleloven 33 og 36, lojalitetskrav Hvis strid med aksjeloven eller vedtekter ugyldig Rt s. 46 (Nimbus)

91 FORHOLDET MELLOM VEDTEKTER OG AKSJEEIERAVTALER Fordel ved aksjeeieravtaler enklere vedtakelsesprosess avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten Eks: minoritet får rett til å utpeke styremedlemmer Fordel ved vedtekter Vedtektene forplikter selskapet, men aksjeeieravtalen må gjennomføres selskapsrettslig for at den skal få selskapsrettslige virkninger inn i vedtekter stemmes etter på generalforsamling Aksjeeieravtalen gir ikke så effektivt vern som vedtekter

92 Forholdet mellom obligasjonsretten og aksjeselskapsretten HR A Saksforhold Tegneren i en kapitalforhøyelse i et selskap som trengte økt kapital unnlot å gjøre opp Etter tre måneder erklærte han seg ubundet jf. aksjeloven 10-9 tredje ledd (tilsvarende 2-18 (3)) Aksjeloven 10-9 (3) «Er kapitalforhøyelsen ikke meldt til Foretaksregisteret innen fristens utløp, kan registrering ikke finne sted. Tegningene av aksjer er da ikke lenger bindende.»

93 HR A (Ree Minerals) forts. Høyesteretts vurdering Aksjetegning utgjør et avtaleforhold Aksjeloven 10-9 tredje ledd tolket etter sin ordlyd strider mot grunnleggende obligasjonsrettslige prinsipper I realiteten: Misligholder seg ut av en forpliktelse, angrefrist Høyesterett fant ikke støtte i forarbeidene for å fravike obligasjonsrettslige prinsipper 10-9 (3) gir best mening når det er forhold på selskapets side som hindrer registrering av kapitalforhøyelsen Aksjeloven ble tolket i strid med sin ordlyd under henvisning til obligasjonsrettslige prinsipper

94 9.3 ANSVARLIGE SELSKAPER

95 SELSKAPSAVTALEN Sel 2-3 minimumskrav til avtalen Skriftlig, datert, signert av alle Angivelse av formål samt formalia Tilsvarer til dels vedtekter + stiftelsesdokument Mer uformell mindre krav i loven (kun 2-3) Kan ikke endres uten at alle er enige jf. sel 2-3 (1) Ikke krav om vedtak fra selskapsmøtet (men skjer ofte) Ikke krav om registrering Loven kan i stor grad fravikes ved avtale Sel , 2-6 og 2-12 viser til selskapsavtalen, andre til avtale Underlagt alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper

96 10. FINANSIERING AV SELSKAPER

97 10.1 AKSJESELSKAPER

98 EGEN- OG FREMMEDFINANSIERING Egenfinansiering Det aksjeeierne bidrar med selv Ved stiftelsen, senere innskudd og opptjente midler Detaljerte regler i aksjeloven Fremmedfinansiering Fra eksterne kilder Typisk: langsiktige og kortsiktige lån, kreditt Ikke lovregulert alminnelige kontraktsregler mellom selskap og finansinstitusjon Finansielle instrumenter jf asl kap. 11 Innslag av både egen- og fremmedfinansiering

99 SELSKAPETS EGENKAPITAL Regnskapsloven krever to oppstillinger fra selskapet Resultatregnskap Viser hva selskapet har tjent og hvilke utgifter som er pådratt i bestemt periode Balanseregnskap Viser hva selskapet eier og hvordan eiendelene er finansiert på et gitt tidspunkt Egenkapitalen inngår i balansen Eiendeler minus gjeld (fremmedfinansiert) Angir nettoformuen - det aksjeeierne sitter igjen med hvis selskapet ble oppløst, og all gjeld ble innfridd Sier noe om selskapets soliditet

100 BALANSEREGNSKAP EKSEMPEL Regnbuen Invest AS Balanse pr Eiendeler Egenkapital/gjeld Eiendom Aksjekapital Bankinnskudd Opptjent egenkapital Bil Gjeld

101 EGENKAPITAL HVOR KOMMER DEN FRA? Innskutt egenkapital (rskl. 6-2 C I) Aksjekapitalen jf asl. 3-1 (se 2-2 og kap. 10) Fremkommer som antall aksjer x pålydende Opptjent egenkapital (rskl. 6-2 C II) overskudd/underskudd av virksomheten Påvirkes av resultatet hvert år Kan regnskapsføres som fond for urealiserte gevinster jf. asl 3-2 og 3-3 «annen egenkapital»

102 EGENKAPITAL AKSJEEIERNES RÅDERETT Bundet egenkapital (asl. Kap 3, punkt I) Aksjekapital jf asl 3-1 Fond for urealiserte gevinster jf asl 3-2 og 3-3 Denne skal ikke aksjeeierne røre den er sikkerhet for kreditorene Hvis den skal reduseres egne regler om kapitalnedsettelse i aksjeloven kapittel 12 Fri egenkapital Annen opptjent egenkapital (kalt «annen egenkapital») Denne kan aksjeeierne disponere over etter nærmere regler

103 KRAV OM FORSVARLIG EGENKAPITAL (i) Aksjeloven 3-4 Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet Skal sikre at det er midler til å dekke kreditorenes krav En påminnelse til selskapet om å passe på økonomien Kravet gjelder «til enhver tid» Likviditet ble tilføyet i 2013 selskapets likviditet inngår i vurderingen av selskapets økonomiske situasjon Ikke så ofte selvstendig betydning

104 KRAV OM FORSVARLIG EGENKAPITAL (ii) Forsvarlighetskravet er en rettslig standard Ingen absolutt størrelse Vurderes ut fra risiko og omfang av virksomheten Er det fare for at kreditorer ikke får dekning? Vurderingen skal skje ut fra faktiske verdier Den reelle verdien av eiendelene (ikke balanseført) Her skiller aksjerettslige vurderinger seg fra de regnskapsrettslige (forsiktighetsprinsipp) tillegg for ikke balanseførte merverdier fradrag for ikke balanseførte forpliktelser

105 HR A (HÅHELLER) Ektepar overdro kontrakt hvor de hadde omfattende forpliktelser, til et nystiftet selskap kr i aksjekapital Vanskelig å få lån og ingen finansieringsplan Høyesterett fant at selskapet "ikke oppfylte kravene til egenkapital etter aksjeloven 3-4, og heller ikke kunne ha noen rimelig forventning om å oppnå dette innen overskuelig framtid". Dommen viser at det foretas en vurdering av situasjonen i dag og fremover At det kreves en viss grad av realisme

106 TILTAK VED LAV EGENKAPITAL Handleplikt jf asl 3-5 hvis egenkapitalen ikke er forsvarlig Handleplikten påhviler styret Manglende overholdelse kan være erstatningsbetingende Det skal en del til før domstolen overprøver styret Generalforsamlingen skal treffe beslutning for å bedre egenkapitalen Styrke aksjekapitalen redusere gjeld bedre likviditet Viser at aksjeeierne også har et visst ansvar

107 KAPITALFORHØYELSE Endring av aksjekapitalen i vedtektene Beslutninger treffes av generalforsamlingen Emisjon ved nytegning jf asl Tilførsel av ny kapital, ved utstedelse av nye aksjer Tilbud til alle aksjeeiere eller rettet mot enkeltpersoner (sml asal: kan rette tilbud til allmennheten) Fortrinnsrett for aksjeeiere, kan fravikes jf asl 10-4 og 10-5 Fondsemisjon jf asl Omdisponering av fri egenkapital til bunden kapital, ingen tilførsel av nye midler Pålydende økes eller nye aksjer utstedes Styrker soliditeten i selskapet

108 KAPITALNEDSETTELSE Nedsettelse av aksjekapital jf asl kapittel 12 endre pålydende på aksjen eller reduksjon av antall aksjer, innløsning (12-1 (2)) Må skje innenfor samme rammer som utdeling jf 12-2 Hvem treffer beslutning? Aksjeeierne vedtar på generalforsamling Vedtektene må endres, dermed krav om 2/3 flertall jf Styret må utarbeide forslag/samtykke Beløpet må gå til nærmere angitte formål jf 12-1 Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte Utdeling til aksjeeiere/sletting av egne aksjer Avsetning til fond som generalforsamlingen råder over

109 FINANSIELLE INSTRUMENTER (1) Det vanlige utgangspunktet Kreditor har krav mot selskapet Aksjeeier har krav på overskudd, når kreditorene er dekket Finansielle instrumenter kreditor får krav på betaling + rettigheter i selskapsformuen Selskapet påtar seg kontraktsmessig forpliktelse overfor tredjeperson (kreditor) Tiltak for å skaffe finansiering fleksibilitet mht. renter mv Berører selskapets kapital Sentral faktor: kreditorer får oppgjør før aksjeeiere Generalforsamling har beslutningsmyndighet

110 FINANSIELLE INSTRUMENTER (2) Lån med rett på aksjer jf asl 11-1 Selskapet forplikter seg til å utstede aksjer som oppgjør for lån, evt. mot ytterligere innskudd (warrants) Opsjon for kreditor til å bli aksjeeier påvirker renten Lån m/ særlige vilkår jf asl Størrelsen på renten beror på utviklingen i selskapet hvor mye utbytte får aksjeeierne Kreditor slipper å ta risikoen med å tegne aksjer

111 FINANSIELLE INSTRUMENTER (3) Tegningsrettsaksjer jf asl Aksje + rett til å kreve utstedt flere aksjer mot innskudd (opsjon for innehaver) Forutsetter kapitalforhøyelse Tegningsrettigheter jf asl Rett til å kreve aksjer uten at den er knyttet til aksje eller lån Finansieringsordning + incentiv for f.eks ansatte (opsjon) Ansvarlig lånekapital Kreditor aksepterer å få oppgjør etter alle andre kreditorer, men før aksjeeiere Gjerne høy rente pga usikkerheten for kreditor

112 10.2 ANSVARLIGE SELSKAPER

113 KAPITALSITUASJONEN Egen- og fremmedfinansiering Først og fremst kontraktsrettslige spørsmål Ingen kapitalkrav Vanlig at deltakerne skyter inn kapital for at selskapet skal kunne disponere over egne midler Reguleres gjerne i selskapsavtalen Selskapet kan ta opp lån Deltakerne blir ansvarlige for selskapets låneforpliktelser jf. sel 2-4

114 11. DELTAKERNES RETT TIL SELSKAPSFORMUEN UTDELINGER MV.

115 11.1 AKSJESELSKAPER

116 UTGANGSPUNKTER Formålet med å stifte et selskap/kjøpe aksjer er som oftest økonomisk vinning Avkastning tilgang til overskudd som aksjeeier Gevinst ved salg av aksjene Aksjeeierne må respektere grunnleggende aksjerettslige prinsipper Likhetsprinsipp mellom aksjeeiere Kreditorvern Strengere regler i AS enn i ANS Som følge av aksjeeiers ansvarsbegrensning

117 BEGRENSNINGER I RETT TIL UTDELINGER TIL AKSJEEIERE (i) Det er ikke adgang til å dele ut bunden egenkapital aksjekapital + fond jf. asl 3-1 flg Kreditorene skal ha dekning først dette er bufferen (ii) Utdeling av fri egenkapital skal skje etter særskilte regler, jf asl 3-6 Utbytte, asl 8-1 Kapitalnedsetting, asl kap. 12 Fusjon, asl kap. 13 Fisjon, asl kap. 14 Oppløsning, asl kap. 16 Egne regler om gaver og kredittstillelse,

118 UTDELINGER

119 UTDELINGSBEGREPET I ASL 3-6 (i) Definisjonen av utdeling: enhver overføring av verdier fra selskapet som kommer aksjeeierne direkte eller indirekte til gode Objektiv verdioverføring fra selskapet Typer overføring Rene overføringer av kontanter eller andre verdier Gunstige avtaler (misforhold mellom ytelsene) Omfatter ikke: forretningsmessige avtaler Verdsettelse Ytelsens virkelige verdi Verdien for selskapet er avgjørende (ikke mottaker)

120 UTDELINGSBEGREPET I ASL 3-6 (ii) Overføringen må ha kommet aksjeeieren til gode direkte/indirekte Herunder fordel som skulle tilkomme selskapet, men som er «klar særfordel for aksjeeier» jf. Rt s (Santech) Kan også omfatte utdelinger til familiemedlemmer/selskaper aksjeeier kontrollerer men må komme aksjeeier til gode Overføringen må ha sammenheng med aksjeeierskapet Følger ikke av lovens ordlyd, innfortolket i rettspraksis Rt s. 1026, Sandakergården Gunstig leiekontrakt mellom selskapet og aksjeeier ble ikke ansett å skyldes aksjeeierforholdet (men slektskap mellom aksjeeiere) Vil normalt være oppfylt

121 KORT OM SYSTEMATIKKEN I LOVEN - UTBYTTEBEGREPET Alle utdelinger må skje i henhold til et av regelsettene angitt i 3-6 (1) Hva som er utdelinger defineres i 3-6 (2) Hvis det først foreligger en utdeling Kapitalnedsetting, fusjon, fisjon og oppløsning er definert i de respektive kapitler Utbytte er ikke definert, men kan defineres negativt: utdelinger som ikke er utbetaling gjennom kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon eller oppløsning Utbytte er den mest praktiske formen for utdeling Vilkårene er angitt i asl 8-1

122 ØKONOMISKE VILKÅR FOR UTDELINGER Asl 8-1 Angir de økonomiske vilkårene for å dele ut utbytte Det er den samme grensen for alle typer utdelinger To skranker mht. hva som skal være igjen (i) Tilstrekkelig fri egenkapital jf. 8-1 første ledd Det skal være igjen netto eiendeler som gir dekning for selskapets bundne egenkapital (bunden kapital i behold) Baseres på balansen ved sist godkjente årsregnskap (ii) Forsvarlig egenkapital og likviditet jf. 8-1, 4. ledd Henvisning til asl 3-4 Ellers ville styrets handleplikt oppstå umiddelbart

123 GJENNOMFØRING AV UTDELINGER Saksbehandling jf asl 8-2 Styret legger frem forslag for generalforsamlingen (aksjeeierne) som beslutter med endelig virkning Etter regnskapsavleggelsen eller på ekstraordinær generalforsamling Sanksjon ved ulovlig utdeling Restitusjonsplikt jf asl 3-7 (1) Hvis lovens regler er forsøkt fulgt ikke restitusjonsplikt for mottaker i god tro jf. annet pkt. verdierstatningsplikt Erstatningsansvar for medvirker jf asl 3-7 (2) og eventuelt for skadevolder jf. asl 17-1

124 ANDRE OVERFØRINGER MV. FRA SELSKAPET

125 KONSERNBIDRAG Overføring av overskuddslikviditet i konsern fra et selskap til et annet jf. asl 8-5 Skattemessig motivert jf skatteloven 10-2 og 10-4 Jevner ut overskudd og underskudd, reduserer skatteplikt Konsern jf asl 1-3 et selskap (mor) har bestemmende innflytelse over et annet (datter) Alltid bestemmende innflytelse hvis mor eier mer enn 50 % eller for øvrig beslutter styresammensetning Samme vilkår og regler som for utbytte jf asl 8-5

126 GAVER - ASL 8-6 (i) Alminnelig forståelse: formuesforskyvning i den hensikt å berike mottakeren Selskapets ytelse er helt eller delvis vederlagsfri Gaver til aksjeeier anses ikke å være utdeling Det må vurderes om en overføring er gave eller utdeling Selskapet kan gi gaver til allmennyttige formål, av mindre betydning og leilighetsgaver jf. 1 og 2. ledd Innenfor selskapets formål Rt s. 272 (Freia) gave var innenfor selskapsformålet selv om den bare indirekte og i det lange løp vil tjene selskapsinteressen

127 GAVER ASL 8-6 (ii) Andre gaver reguleres av 3. ledd Dette er den egentlige hovedregelen krever 100 % tilslutning av aksjeeiere Utslag av likhetsprinsipp og vinningsformålet Krever fri egenkapital som ved utdeling av utbytte jf. 8-1 Beskyttelse av kreditorer Sanksjon ved ulovlig gave Gaveløfte bortfaller restitusjon (også ved god tro)

128 KREDITT OG SIKKERHETSSTILLELSE TIL AKSJEEIER En fordel for en aksjonær risiko for selskapet Ikke nødvendigvis en verdioverføring Viktig at beslutningen blir kritisk vurdert Aksjeloven 8-7: Hjemmel med vilkår Beløpet må være innenfor utbyttegrunnlaget jf asl 8-1 Aksjeeier må stille betryggende sikkerhet for betaling Sanksjoner ved ulovlig kreditt/sikkerhetsstillelse 8-11 (1): Restitusjonsplikt for mottaker i god tro 8-11 (2): Erstatningsansvar for den som traff beslutning på selskapets vegne Bestemmelsen vurderes endret

129 AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIER ASL 3-8 (i) Gyldighetsregel for viktige avtaler i asl 3-8 Avtaler med aksjeeier og hans nærstående/morselskap, eventuelt daglig leder eller styremedlem selskapets ytelse overstiger 1/10 av aksjekapitalen (1/20 av aksjekapitalen i ASA) Formål Regelen skal forhindre omgåelse av reglene om oppgjør av aksjeinnskudd ved tingsinnskudd Skal hindre overføring til aksjeeier, supplerer utbyttereglene som rammer skjeve avtaler Sikrer likebehandling av aksjeeiere beskytter kreditorer

130 AVTALER MELLOM SELSKAPET OG AKSJEEIER ASL 3-8 (ii) Vilkår Krav om godkjennelse fra generalforsamlingen styret må utarbeide redegjørelse som bekrefter verdiene Unntak fra krav om samtykke, blant annet Avtalen inngår i vanlig virksomhet, vanlige vilkår Godkjennelse foreligger som følge av andre regler Avtaler inngått i strid med asl 3-8 Avtalen er ikke bindende for selskapet Oppfyllelse skal tilbakeføres jf. asl 3-7 Foreslått endret ved Prop. 135L ( )

131 Forslag til ny Avtaler med aksjeeiere eller medlemmer av selskapets ledelse mv. (1) Styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og en aksjeeier, en aksjeeiers morselskap, et styremedlem eller daglig leder der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som er større enn 2,5 prosent av balansesummen i selskapets sist godkjente årsregnskap. Det samme gjelder avtaler mellom selskapet og: 1. en nærstående til noen som nevnt i første punktum, 2. en som handler etter avtale med noen som nevnt i første punktum. (2) Terskelverdien etter første ledd første punktum kan bygge på en mellombalanse etter 8-2 a første ledd som er registrert i og kunngjort av Regnskapsregisteret. Har selskapet ikke fastsatt et årsregnskap eller en mellombalanse, er terskelverdien 2,5 prosent av samlet pålydende og overkurs på de aksjene som selskapet har utstedt. (3) Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter reglene i 2-6 første og annet ledd. Styret skal avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom verdien av det vederlaget selskapet skal yte og verdien av det vederlaget selskapet skal motta, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i 3-4 vil være oppfylt. Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer, med unntak av styremedlemmer som var inhabile etter 6-27 ved styrets behandling av saken. Har en som skal signere, innvendinger mot redegjørelsen eller erklæringen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gjøre rede for innvendingene i redegjørelsen.

132 Forslag til ny 3-8 (forts) (4) Redegjørelsen og erklæringen etter tredje ledd skal uten opphold sendes til alle aksjeeiere med kjent adresse og til Foretaksregisteret. (5) Avtale inngått i strid med første ledd er ikke bindende for selskapet om selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen. Oppfyllelse i henhold til avtale som ikke binder selskapet, skal tilbakeføres. 3-7 annet ledd gjelder tilsvarende. (6) Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke: 1. avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper, 2. avtale der selskapets ytelse på tidspunktet for inngåelse av avtalen har en virkelig verdi som utgjør mindre enn kroner, 3. avtale inngått i samsvar med reglene i 2-4, jf. 2-6, og 10-2, 4. avtale om lønn og godtgjørelse til daglig leder og avtale som nevnt i 6-10, 5. avtale om overdragelse av omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven 2-4 første ledd til pris i henhold til kursnotering på et regulert marked, 6. avtale som omfattes av 8-7 tredje ledd første punktum nr. 2 og 3, jf. annet punktum, dersom morselskapet eller den juridiske personen eier samtlige aksjer i selskapet, 7. avtale inngått i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av 8-10, 8. avtale som er godkjent av Finanstilsynet etter reglene i finansforetaksloven kapittel 20.

133 Utdelinger ved avvikling av selskapet

134 Aksjeloven kapittel 16 Normal avvikling skjer ved beslutning av generalforsamling, f.eks når det er Ønske om å avvikle virksomhet Nødvendig pga svikt i økonomi Hvis konkurs er åpnet konkursbo, konkurslovens regler Ansvarlig for gjennomføring Styret jf aksjeloven 16-2 (nylig endret) Fordeling av det solvente selskapets eiendeler Kreditorer får dekning av sine krav ( 16-7) Aksjeeiere deler det resterende etter eierandel

135 HR A (Røde Kors) Tidslinjen GF besluttet å avvikle selskapet, kreditorfrist løp ut Utdeling til aksjeeiere på ordinær GF, juni 2014 (MNOK 4,9) Innenfor fri egenkapital jf. 8-1 Begrunnet med at det tok lang tid å gjøre opp Likvidasjonsutbytte til aksjeeiere ved avvikling, desember 2014 (MNOK 1,6) Fordring meldt til aksjeeierne, juli 2015 Problemstillingen Heftet aksjeeierne for beløp tilsvarende utdelingene, (i) og (ii), jf. aksjeloven første ledd?

136 HR A (Røde Kors) Aksjeloven (1) Overfor kreditorer som ikke har fått dekning etter 16-7 og heller ikke er tilstrekkelig sikret ved avsetning etter 16-9 annet ledd, hefter aksjeeierne solidarisk inntil verdien av det som vedkommende har mottatt som utdeling etter 16-9 Aksjeloven 16-9 Utdeling til aksjeeierne av annet overskudd enn utbytte etter 8-1 kan ikke finne sted før selskapets forpliktelser er dekket og det er gått minst seks uker siden kunngjøringen av kreditorvarselet i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon 3 etter 16-4

137 HR A (Røde Kors) Tolkningsalternativer Aksjeeierne hefter for verdien av enhver utdeling etter avvikling vedtatt (4,9 + 1,6) Aksjeeierne hefter bare for verdien av likvidasjonsutbytte, ikke for ordinært utbytte etter 8-1 Ordlyd i aksjeloven 16-9 kan tale for at aksjeeier ikke har objektivt ansvar for ordinært utbytte Hensynet til kreditor taler for at aksjeeier har objektivt ansvar for alle utdelinger foretatt etter at kreditorfristen har løpt ut Aksjeeierne heftet for verdien av begge utdelinger