Smolt på vandringkunnskapsinnhenting. Sogn og Vosso Kunnskapsgrunnlag smolt på vandring og påverknad. Stiller vi dei rette spørsmåla?

Transkript

1 Smolt på vandringkunnskapsinnhenting Sogn og Vosso ved Henning Andre Urke, INAQ Torstein Kristensen, NORD Universitet Thrond Oddvar Haugen, NMBU med fleire 1 Kunnskapsgrunnlag smolt på vandring og påverknad Stiller vi dei rette spørsmåla? Nøyer vi oss med å svare rett på «feil» spørsmål? 2 Eller bommer vi også på feil blink? 1

2 Tre tidlegare bastionar alle med sine utfordringar INnovation in AQuaculture 4 2

3 Bolstadøyri-Veafjorden-Sørfjorden Salinitetsprofiler utover fjordsystemet Vossovassdraget utvandring Dei fyrste vandrar 21. april Evangervatnet Villsmolten: Nesten all villfisk vandrar på to flaumtoppar (6 15. mai) Klekkerismolten: vandrar over lang tid og ikkje berre på flaumtoppar Nedvandringar ut i juli Bolstadøyri Villsmolten: Nesten all villfisk vandrar på ein flaumtopp (6 7. mai) Klekkerismolten: vandrar over lang tid og ikkje berre på flaumtoppar Nedvandringar ut i august! 6 3

4 Utvandringsmønster Særs like utvandringsmønster hjå dei to villfiskgruppene men òg mellom klekkerismoltgruppene Villsmolt kort og synkront utvandringsforløp Klekkerismolt langt utvandringsforløp Opphaldstid Evangervatnet: Villsmolt: 9,4±9,4 dagar Klekkerismolt: 17,2±16,8 dagar 7 Oversikt registreringer INnovation in AQuaculture 8 4

5 «Overleving» Låg overleving gjennom Evangervatnet Omlag 30% av villsmolten døyr pr km Omlag 20% av klekkerismolten døyr pr km 9 Høgaste fråfallsratene i Evangervatnet 5,8% av vill laksesmolt frå Vosso overlev til utosen av Evangervatnet. Tilsvarande tal for klekkerismolten som vart sett ut i Vosso var 12,7%. 10 Stort fråfall i Bolstadfjorden òg Særs likt fråfallsmønster med funna i 2012 og 2013 for Bolstadfjorden, men desse forsøka hadde ikkje med Evangervatnet 5

6 Oppsummering Vosso 2015 Stort svinn i Evangervatnet (80 95%) Kva skuldast dette? Vasskvalitet Gassovermetning Predasjon Stort fråfall av fisk i Bolstadfjorden òg Bekreftar tidlegare funn Høg dødelegheit under nedvandringa i elva samsvarar bra med tidlegare merkeforsøk (Carlin, nasemerke, AT) Klekkerifisken avviker frå villfisken Asynkron i forhold til villfisk Uegna som villfiskmodell? Viktig å auke fokus lenger opp i vassdraget framover 1 1 Resultata i Evangervatnet vert diskutert! Ny utvida studie i 2016 Finansiert av Vossolauget 12 6

7 Vannkraft Driv med 50 år gamle miljøkrav Opplagt «Negativ effekt» Ofte pålegg om kultiveringaldri grundig evaluert Minstevannføring kanskje Revisjoner Døgnregulering effektkjøring Mer fokus på nedvandring ( redusert tap i turbiner) de siste årene Miljødesign «Mer kraft mer laks» 13 de: Rune Lunde 7

8 Weekly utilization distributions of trout. Avdekket turbintap i Vangen og ingen utvandring før lem er fjernet 1. mai. Regulant foretar nå justering av -rist på turbininntak og -endret kjøremønster (lem opp tidligere på våren) 15 Nettverk av akustiske lyttebøyer og tal fisk (AT) N= 31 S. trutta 80 S. salar N = 575 S. trutta 475 S.salar (5900 S.s PIT) 8

9 Når vandrar smolten ut frå Lærdalselvi? Utvandringstidspunkt Laks klekkeri Laks vill Aure Vassføring Temperatur (C) Antal fisk / Temperatur (C)? Dette er tre veker før enn det som var antatt! 17 Henning Andre Urke Vassføring (m3/s) Utvandringstidspunkt laksesmolt 2013 og 2014 Tidleg vår i 2014 I tillegg ser det ut til at laksesmolten har vandret tidlig til havs i år, og dermed unngått det økende infeksjonspresset. 014/juni/mer_lakselus_i_ar/nb-no 18 9

10 Estimated migration survival Based on calculated detection efficiency and individual detections, suvival probability within each zone was estimated (Cormack Jolly Seber (CJS) parametrization) Overall survival in estuary and inner fjord zone is very high compared with literature Origin Zone Estimated survival (Phi)± SE Wild Release to river 0,73 ± 0,04 River to estuary 0,93 ± 0,03 Estuary to Lærdalsfjord 0,94 ± 0,05 Inner to middle fjord 0,84 ± 0,07 Middle to outer fjord 0,31 ± 0,08 Total est. survival 0,28 Hatchery Release to river 0,77 ± 0,03 River to estuary 0,94 ± 0,02 Estuary to Lærdalsfjord 0,96 ± 0,04 Inner to middle fjord 0,69 ± 0,12 Middle to outer fjord 0,37 ± 0,08 Total est. survival 0,40 Korleis dokumentere grad av påvirkning på den konkrete bestanden? Når møter smolten lakselusa og i hvilket omfang? Kva er gode nok data og måler/ overvåker/evaluerer vi rett? 20 10

11 Lakselusovervåkinga i 2014 i Sognefjorden når var den relevant for Lærdalslaksen? Laksesmolten frå Lærdalselvi opptrer i ei svært kort tidsperiode (få dager) i ytre del av Sognefjorden (liten blink!) Tre av tidspunktene treffer bra i forhold til relevans for Lærdalslaksen i 2014 ( og det er grønt lys) 21 Viktig å vite om en bommer eller treff med overvåking, dersom en skal si noe fornuftig om påvirkning (vekst) Saltholdighet i overflata mai når laksesmolten gjekk i 2013 og 2014 Tråler en i områder der en kan forvente lakselus under de gitte miljøforholdene? 22 11

12 Oppsummering laksesmolten frå Lærdalselvi Vassføring «bestemmer» utvandringstidspunkt Lite predasjon i elvemunning Den enkelt laksesmolten har kort oppholdstid i ytre deler av Sognefjorden 3 4 dager. Laksesmolt frå Lærdalselvi opptrer i ytre del 10. mai 10. juni Tidleg vår i 2014; sein utvandring!

13 Populasjonsstruktur - nivå Brukt SNP-chip designet for laks(cigene, Ås) Ca 7000 genetiske markører, SNP = Single Nucleotide Polymorphism Gav 3194 SNP fra 156 fisk Tendens til 3 grupper på fiskenivå Migrasjon? Aurland har 4 fisk som egentlig høre til de 3 andre elvene Lærdal har mye ørret fra Fortun og Årdal, og én ørret fra Aurland Fortun og Årdal ser veldig like ut Små effektive populasjoner? Aurland: av 52 fisk var; 3 par helsøsken og 25 par halvsøsken Midlertidig resultat! Få gyteplasser? Innavl? Kultivering? JTH Sjøaure frå vassdrag i indre del av Sognefjorden genetikk og vandring Fisk merket på høsten i alle vassdrag Utvandring neste vår Sjøhistorikk og vandringslengde Tilbakevandring Fisk med genetisk bakgrunn fra alle elver er «over alt» Ca 25% registrert i ytre fjord Vandringsmønster og kjønn (genetisk bestemt) Vandringsmønster og fiskestørrelse Alt skal «bakes sammen» i den endelige analysen 13

14 34 trout cm, April October Storskala habitatbruk og vandringer til sjøaure frå Aurland INnovation in AQuaculture Når er lusa ein trussel for denne bestanden? Modellert sannsynlighet for å befinne seg i ulike habitat Ulik habitatbruk hos ulike størrelsesgrupper og merketidspunkt Vassbygdvatnet er dominerende vinterhabitat Svært lav andel fisk i sjø vinterstid Innsjøgyting 26 trout cm, Sept. 13 to June Reelt infeksjonspress av lakselus INnovation in AQuaculture I Sogn gjenstår det å koble lusedata Hydrofysikk (modell og målinger) temperatur og salinitet Lusas biologi Vandringsmønster (rom og tid) Lærdalselvi (laks og aure) Fortun, Årdal og Aurland (aure) Risikovurdering 14

15 Fleirgongsgytarane sin andel? «Alle dør etter gyting»» Underestimert i skjellprøver Mindre fangbarhet Påverknad og robusthet mot lakselus? Lokal forvaltning Beskatning 29 Stiftelsen Norsk Villakssenter Auka verdiskaping i sportsfisket i Lærdalselvi kunnskapsbasert lokal forvaltning av sjøaure og laks for å sikre bærekraftige naturopplevingar i verdsklasse! ViLL: Verdiskapning i Laksefisket i Lærdal Marine Harvest Norway AS Osland Havbruk AS Sulefisk AS Salmongroup 30 15

16 Beslutningsgrunnlag for presise tiltak Uten rett kunnskap vil vi fortsette å gjennomføre både overvåking og tiltak med usikker og gjerne lav presisjon i forhold til den aktuelle bestanden En må ikke komme til det stadiet der lusepress sjøørret gir indikator på lusepress laks! 31 Takk Lærdal Elveeigarlag Aurland Elveeigarlag Luster Jakt og Fiskelag Årdal Jeger og Fisk Østfold Energi AS E CO AS Sogn og Fjordane Fylkeskommune (MVF) Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiskefond Luster kommune Fiskefond Årdal kommune Fiskefond Lærdal kommune Regionalt Forskningsfond Vestlandet Marine Harvest Norway AS Osland Havbruk AS Sulefisk AS Hauglandgruppen AS Firda Sjøfarmer AS Vestnorsk Havbrukslag Salmon Group Stiftinga Norsk Villakssenter Ljøsne Klekkeri SNO NTNU Veterinærinstituttet NMBU UniResearch Ferskvannsbiologen LMS NIVA NINA INAQ AS Vossolauget 32 16

17 Vossolauget: Salmon Group AS Marine Harvest Lerøy Vest AS Sjøtroll Havbruk AS EWOS AS Salmobreed AS Blom Fiskeoppdrett AS Tombre Fiskeanlegg AS KJ Eide Fiskeoppdrett AS Erko Seafood AS FHL Vestnorsk Havbrukslag MSD Animal Health AS 33 Patogen Analyse AS Bolstadelva AS Hordaland fylkeskommune Voss kommune Vaksdal kommune INnovation in AQuaculture 34 17