Søknad om finansiering - Kartlegging av vandringsmønsteret til sjøaure frå Fortunsvassdraget

Transkript

1 Luster kommune Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: Fax Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato 13/11519,13/ Inger Moe J.nr /HUR S.nr. 007/14 Søknad om finansiering - Kartlegging av vandringsmønsteret til sjøaure frå Fortunsvassdraget Viser til tidlegare korrespondanse jf brev av (sak 13/2306). Luster Jakt og Fiskelag og Årdal Jeger og Fisk tok vinteren 2013 initiativ til å inkludere sjøaure både frå Fortun- og Årdalsvassdraget inn i det større KUSTUS prosjektet. Finansiering frå Marint Verdiskapingsfond i regi av Sogn og Fjordane Fylkeskommune, stor lokal innsats og delfinansiering frå NIVA sikra at det hausten 2013 vart merka 70 stk sjøaure frå Fortun- og Årdalsvassdraget. Desse fiskane vil ein kunne følgje i inntil 24 månadar. Det er ynskjeleg med merking av fleire fisk sesongen 2014, noko som vil sikre at ein får gjennomført ein mykje meir robust studie over fleire sesongar både i Fortun- og Årdalsvassdraget. Planlagt aktivitet i 2014 har ein hittil ikkje fått finansiert opp. Vi håper no at Luster kommune vil bidra med midlar slik at ein kan fortsette med merking av fisk i Fortunvassdraget sesongen Årdal kommune er omsøkt for aktivitet i Årdalsvassdraget. Norsk Hydro ASA er omsøkt for finansiering av aktivitet i begge vassdrag, der også kartlegging av fiskebestandane i Eidesvatnet og Årdalsvatnet, genetiske analyser med meir inngår. Viser til vedlagte prosjektplan for detaljar. Kva er kritisk beløp for å sikre minimumsaktivitet i 2014 i Fortunsvassdraget? Det er ynskjeleg å merke opp totalt 40 stk. (pre-) smolt/blenkjer av i april og 35 stk. større aure våren/hausten 2014 i Fortunsvassdraget. Dette vil ha ein direkte kostnad på NOK (tabell 1). Tabell 1. Enkel oversikt over direkte midlar som må vere på plass om ein skal merke smolt og større fisk sesongen 2014 i Fortunsvassdraget. NOK eks. mva. Fortun stk pris NOK Akustiske merker smolt /blenkjer Akustiske merker større fisk Innsamling og merking av fisk NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge Marin Forskningsstasjon Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlens gate 53 D Høgskoleringen 9 Solbergstrand NO-4879 Grimstad NO-2312 Ottestad NO-5006 Bergen NO-7034 Trondheim NO-1440 Drøbak

2 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 2 På vegne av Fortun Jakt og Fiskelag søkjer ein Luster kommune om NOK for aktivitet i Fortunsvassdraget. Dette vil sikre at det vert merka opp eit tilstrekkeleg tal med sjøaure sesongen 2014 i Fortunsvassdraget slik at ein får utnytta eksisterande nettverk av lyttebøyer i fjordsystemet. I brev av vart Det gjeve avslag av fleire grunnar, og vi ynskjer no å ynskjer no å kommentere nokre av dessse: «Det er naturleg å stilla spørsmål ved kvifor ikkje Fortunsvassdraget kom med i prosjektet i utgangspunktet. På grunnlag av tidlegare undersøkingar (Havforskningsinstituttet 2011) er det rimeleg å tenkja seg at det kan vera fordi plagene knytte til lakselus her er relativt små. «KUSTUS prosjektet vart etablert på bakgrunn av den aktiviteten ein hadde hatt i Lærdalselva i perioda omkring ulike telemetristudiar både på laks og sjøaure og historiske data som foreligger omkring vandringsmønsteret til sjøaure. Aktørar i Aurlandselva var pådrivarar for å realisere eit større prosjekt som vart omsøkt i vinteren Etter at prosjektet vart etablert var ein tidleg ute med å gje informasjon til andre vassdrag i fjordssystemet om synergistudar som no kunne gjennomførast då ein hadde fått finansiert opp eit omfattande nettverk av lyttebøyer. Aktørar i Årdal og Luster var her raskt ute med å vise interesse for å henge på sine vassdrag og sjøaauren i desse inn telemetridelen av KUSTUS prosjektet. Dette sikra at ein fekk gjennomført merking av fisk i begge vassdrag hausten Det vart i 2012 tatt initiativ til å realisere eit tverrfagleg prosjekt relatert til aktuelle utfordringar for laksefisk i Sogn, med eit spesielt fokus på sjøaure frå Aurland- og Lærdalselva med kortnavnet KUSTUS_ KUSTUS-KUunnskapSjøaureTilhøve i elvutvandringsjøopphald. KUSTUS er eit samarbeid mellom samtlege matfiskoppdrettere i fjordsystemet, aktuelle elveegarar og kraftregulantane i Aurland- og Lærdalselva. KUSTUS vart starta opp hausten 2012 med akustisk merking av sjøaure fra Aurland- og Lærdalselva. I 2013 vart det utført merking av sjøauresmolt på våren og større fisk på hausten. For å registrere vandringsmønsteret til desse fiskane er det plassert ut 140 akustiske lyttebøyer i heile fjordsystemet (figur 1). Tidsramma er på 3-4 år. Figur 1. Dei 140 akustiske lyttebøyene som er utplassert i regi av KUSTUS prosjektet. Et særs omfattende nettverk som vil være operativ til høsten Bøyer i oval sirkel er de som er supplert i samband med inkludering av sjøaure fra Årdal- og Fortunsvassdraget.

3 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 3 «Ein veit at sjøauren frå indre Sognefjorden sjeldan kryssar «lusebeltet» knytt til oppdrettsanlegga i dei ytre delane av fjorden (NIVA, 2011) )». Dette er nok ein påstand som er direkte feil. Referert rapport omhandlaa ein pilotstudie som såg på aure- og laksesmolt frå Lærdalselva. Lite tal avv fisk og eit redusert nettverk av lyttebøyer gjorde sitt til at dennee studien fokuserte på forhold knytt till smoltutvandring og miljøvariabler forr dette i Lærdalselva. Ferske resultater frå KUSTUS viser at sjøauren frå Aurlandselva opptrer i ytre delar av Sognefjordsystemet. For Lærdalselva foreligger der t fleire studiar som visar v at sjøauren brukar ytre del av Sognefjordssytemet (Rosseland, 1965 og Kristensen m fl 2011). : I de d siste årene har forsknings- og o utredningsarbeid utført av NIVA knytt til behandlinger mot Gyrodactylus salaris i Lærdalselva fremskaffet interessante data på lakse- og sjøaurestammenes generelle biologi i vassdraget. I forbindelse med dette er det også foretatt studier av både laksens og sjøaurens vandringsatferd i elv og fjord ved bruk av elektronisk merkingg og akustisk telemetri. F.eks. dokumenterte et smoltmerkeprosjekt i 2009 på hvilket tidspunkt smolten s vandrett ut fra Lærdalselva dette året (Urke m fl. 2010), og basert på observasjoner av vandringshastighet i fjorden ut til Balestrand kunne man estimere i hvilket tidsrom laksesmolten passerte ytre del av fjordområdet. Til forskjell fra laksesmolten ble en stor del av auresmolten registrert i indre del av Sognefjorden, Lusterfjorden og Årdalsfjorden. I en lignende studie i 2008/09 ble voksen sjøaure merket elektroniskk og vandring i Lærdalselven og Sognefjordenn ble kartlagt i AFAB prosjektet (Kristensen m. fl 2011). Observasjonerr fra dette studiet viser at voksen sjøaure benytter store deler av fjordsystemet i sin marine næringsvandring, men det finnes interessantee mønster i forhold til hvor og når n fisken befinner seg i de forskjellige delene av systemet. Videre viser gamle merke-gjenfangststudier påå sjøaure fra Lærdalselva utført fra begynnelsen av 50-tallet store vandringsdistanser i fjordsystemet (Kristensen m. fl. 2011). Gjenfangsten av sjøaure er størst nær elva, men det kan også observeres en markant topp i fangstene i ytre fjordområder (Hyllestad, Fjaler, Solund, Høyanger) (figur 2). Figur 2. Oversikt over lokaliteter med gjenfangst av aure som ble merket i Lærdalselva i perioden (Kristensen m fl 2011).

4 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 4 Det samlede materialet fra både tradisjonelle og elektroniske merkeforsøk er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dra sikre konklusjoner om sjøaurens typiske vandringsmønster i Sognefjorden, men det gir meget interessante indikasjoner og viser at metodikken kan brukes til å etablere kunnskapen som trengs for å klarlegge den faktiske interaksjon mellom oppdrettsvirksomhet og den ville sjøaurebestanden i området. Fremskaffelse av denne kunnskapen blir nettopp en av de sentrale aktivitetene i dette prosjektet. Per i dag foreligger det ingen kunnskap om korleis sjøaure frå Fortun opptrer verken i internt i vassdraget eller i marint miljø gjennom fleire sesongar. Ein kan no gjennomføre kostnadseffektive studiar der slik kunnskap vert etablert. Vi har ikkje ambisjonar om å inkludere fleire vassdrag inn i prosjektet. Men om det skulle være lokale intitiativ for dette vil kunne utforme eigne prosjektplaner. Der vil då være viktig å merke fisk sesongen 2014 slik ein får utnytta eksisterande nettverk av lyttebøyer optimalt i forhold til batterilevetid på fiskemerka. «Det går ikkje fram av søknaden om, og i så fall kor mykje Aurland og Lærdal kommunar har støtta KUSTUS». KUSTUS har til orientering ikkje søkt Aurland og Lærdal kommune om finansiering då det frå regulantane i Aurland- og Lærdalselva er gjeve ei total bevilning på tett opp under 2 millioner NOK som har sikra aktivitet i desse to vassdraga. For aktivitet i Årdal-og Fortunsvassdraget i 2014 og 2015 er finansiering frå regulanten (Norsk Hydro ASA) omsøkt. Prosjektet er viktig og interessant, men bør finansierast av andre kjelder enn dei kommunale fiskefonda, ettersom lakselus er ei utfordring av nasjonalt format, som oppdrettsnæringa er skuld i. KUSTUS er i dag finansiert opp frå Marint Verdiskapingsfond (MVF) i regi av Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, oppdrettsselskapa, lokale elveeigarar og ikkje minst regulantane i Lærdals- og Aurlandselva (Østfold Energi AS og E- Co AS). MVF er midlar som vart sett av i samband med tildeling av nye matfiskkonsesjonar for laksefisk i Merking av fisk frå Fortun og Årdalsvassdraget hausten 2013 vart gjennomført med midlar frå MVF ( NOK) og NIVA, samt stor lokal dugnadsinnsats. Utan det operative nettverket av lyttebøyer i regi av KUSTUS hadde det ikkje vore mogleg å gjennomføre dette innanfor den gitte bevilgninga. Omsøkt aktivitet er også avhengig av å bruke dette nettverket for å registrere vandringsmønsteret til aktuelle fisk. Sidan kartlegging av sjøauren sitt vandringsmønster internt i Fortunsvassdraget, mellom andre vassdrag og i Lusterfjorden, Årdalsfjorden og vidare utover Sognefjorden, ikkje berre er relevant for utfordringa knytt til lakselus har vi i revidert prosjektplan omformulert mål for prosjektet: «Kartlegging av vandringsmønster til flere størrelsesgrupper av sjøaure fra Fortun-og Årdalsvassdraget internt i vassdraget og mellom vassdrag og forvaltningsmessige konsekvenser av dette». Lakselus er fortsatt med, men no som eit eige delmål. Så får resultater frå prosjektet fastslå kor stor relevans ytre og midtre delar av Sognefjorden har som oppvekstområde for sjøaure frå Fortunsvasssdraget. Vi håper på ein positiv dialog omkring dette og tar gjerne eit møte for å diskutere saka. Dersom ein skal realisere merking av fisk våren 2014 er det kritisk å bestille opp akustiske fiskemerker før 7. mars Løyver frå Forsøksdyrutvalg og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane er på plass. Ta kontakt om noko er uklart.

5 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 5 Med helsing Prosjektleiar Henning Andre Urke Forskar II Fiskeøkologi og Akvakultur Senter for kyst- og fjordmiljø Norwegian Institute for Water Research (NIVA) Postboks 6215 NO-7486 Trondheim Norway Torstein Kristensen Forskar II Fiskeøkologi og Akvakultur Senter for kyst- og fjordmiljø Norwegian Institute for Water Research (NIVA) Direktelinje: e-post: henning.urke@niva.no Vedlegg: Prosjektplan datert Kopi: Vidar Moen Olav Hermansen NIVA Arkiv Referanser: Kristensen, T, Urke, H. A, Haugen, T. O., Rustadbakken, A. Alfredsen, J.A, Alfredsen, K. og Rosseland, B.O Sjøauren i Lærdalselva; vekstmønster og fjordvandringar før og no. NIVA Rapport Rosseland, L Rapport om utførte lakseundersøkelser m.v. Vedlegg til Fiskeriinspektørens årsmelding for årene

6 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 6 Prosjektplan datert Vandringsmønsteret til sjøaure frå Årdal og Fortun internt i vassdraget, mellom vassdrag og i marint miljø 1 Mål Kartlegging av vandringsmønster til flere størrelsesgrupper av sjøaure frå i Fortun-og Årdalsvassdraget internt i vassdraget og mellom vassdrag og forvaltningsmessige konsekvenser av dette Delmål: Kartlegging av vandringsmønster i marint miljø til flere størrelsesgrupper av sjøaure fra Fortun og Årdal o Etablere kunnskap om hvordan auresmolten oppfører seg rett etter utvandring og de neste ni måneder o Etablere kunnskap om hvordan voksen sjøaure opptrer i rom og tid over en periode på >24 måneder Kartlegging av vandringsmønster knytt til ulike uttaks - eller inntaksarrangement i forhold til kraftproduksjon i de aktuelle elvene gjennom året. Etablere kunnskap om vandringsmønsteret til sjøaure i indre del av Årdalsfjorden, Lusterfjorden-ulike elvestrekninger i de to vassdragene, og Årdalsvatnet/Eidesvatnet i forhold til aktuelle kostholdsråd. Kartlegge vinteraktivitet til sjøaure i Eidesvatnet og Årdalsvatnet ved hjelp av akustisk telemetri og ekkolodd Ekkoloddregistreringer vil gi et estimat på biomasse og bestandsstruktur i Eidesvatnet og Årdalsvatnet, og bidra til ny kunnskap om den samla aurebestanden. Dagens effektive bestandsstørrelse til sjøaure vil bestemmes gjennom genetisk mikrosatellittanalyse. Etablere kunnskap om når det bør være minimalt med infektive lakseluslarver i ytre deler av Sognefjorden med tanke på å redusere negative effekter på sjøaurebestanden fra disse vassdragene. Samordning med de sjøaureprosjekta som pågår i Aurland- og Lærdalselva; kunnskapsdeling og felles møtearena. 2 Innledning Mange sjøaurevassdrag i Sogn er kjenneteikna av innsjøar på anadrom strekning, som i ukjend grad nyttast som overvintringshabitat og opphaldsstad for sjøaure. I tillegg er desse systema viktige som oppvekstområde for både stasjonær og anadrom aure. Miljøtilhøva i innsjøar styrer truleg også i stor grad kor stor andel av bestanden som veljer ein anadrom livsstil. Vekst og ernæringsstatus verkar å være den styrande faktoren for om eit individ smoltifiserar og vandrar til havs, eller velger eit liv som stasjonær ferskvassaure. Dette er faktorar som i stor grad påverkast av temperatur og vassføring (vatnet si opphaldstid i innsjøen) gjennom vekstsesongen. Sjøauren er ein viktig ressurs, og har dei siste åra hatt ein betydeleg tilbakegang i dei fleste områder i Sør-Norge. Årsakane til denne reduksjonen kan være mange, men det er antatt at det meste av

7 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 7 nedgangen er relatert til forhold i sjøen (DN 2009, Finstad m. fl 2011). Lakselus, klimaendringar, matmangel og fiskesykdommer er noen av årsakene som har vært nevnt. I det pågåande KUSTUS prosjektet studerast habitatbruken hjå anadrom fisk gjennom akustisk telemetri. Opphaldstid og tidsbruk i innsjøane vert dokumentert gjennom å ha lyttebøyer utplassert i desse, og ein får tilgang på data på opphaldstid i innsjøane, samt djupne og temperaturtilhøve fisken foretrekk. Vandring internt i innsjøen, ned-oppvandring frå gyteområde, tidspunkt for sjøvandring og miljøfaktorar som styrer denne vert dokumentert. I Vassbygdvatnet i Aurlandsvassdraget vert det vinterane og gjennomførd detaljerte studier i samarbeid med UMB for å belyse desse forholda. Som vassdragsregulant vil dokumentasjon av adferda til fisken knytta til innsjøane og elvesystemet være av stor betydning. Bestanden si sårbarheit for utfall i produksjon, låg vintervassføring på regulerte strekningar med fraføring, og sannsynlegheit for vandring gjennom turbingater nedstrøms innsjø vil alle være avhengige av fisken si adferd i tid og rom. Deltaking i prosjektet vil sikre at denne kunnskapen vert framskaffa og formidla på best mogleg måte, og på eit representativt antal fisk fra den anadrome delen av bestanden. Gjennom å analysere genprøver frå allereie akustisk merka fisk vil ein kunne koble vandringsdata hjå denne fisken med analyser av slektskap mellom individ og bestandar, samt vandringsavstandar i sjø og eventuelle vandringar opp i andre vassdrag. Ein har med andre ord ein unik sjanse til å avklare viktige forvaltningsmessige spørsmål knytt til slektskap og vandringar hjå sjøaure i verdas største (og mest komplekse) sjøaurefjord. Forvaltningsmessig vil resultata ha stor betydning for om bestandane behandlast og forvaltast enkeltvis (som hjå laks) eller om ein kan sjå på heile fjordsystem som ein «metapopulasjon» av sjøaure og forvalta den deretter. Vi ønskjer også å gjennomføre ekkoloddkartlegging av fiskesamfunna i innsjøane. Slik kartlegging vil verte standard for større innsjøar ihht. vassforskrifta/ EUs vassdirektiv for innsjøar av ein storleik der standard garnfiskeseriar ikkje er hensiktsmessig. Slike undersøkingar vil gje informasjon om storleiksfordeling og bestandsstruktur. Ekkoloddregistreringar vil gje eit totalt estimat på biomasse og bestandsstruktur i innsjøane, og bidra til ny kunnskap om den samla aurebestanden i dei regulerte vassdraga. Lite er gjort på å kartlegge sjøaurens bruk av fjord- og kystområder, og med mangelfull kunnskap klarer ein heller ikkje å gjennomføre dei riktige tiltakene. Det samlede materialet fra både tradisjonelle og elektroniske merkeforsøk som tidlegare er gjort i spesielt Lærdalselva er imidlertid ikkje tilstrekkeleg for å dra sikre konklusjoner om sjøaurens typiske vandringsmønster i Sognefjorden (Urke m fl 2010, Kristensen m. fl 2011), men det gir meget interessante indikasjoner og viser at metodikken kan brukes til å etablere kunnskapen som trengs for å klarlegge den faktiske interaksjon mellom oppdrettsvirksomhet og den ville sjøaurebestanden i området. I regi av KUSTUS er det plassert ut 140 akustiske lyttebøyer i heile fjordsystemet til ein kostnad på 1, 3 millioner NOK (figur 1).

8 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 8 Figur 1. Oversikt over dei 140 akustiske lyttebøyene som er utplasssert i regi av KUSTUS prosjektet. Eit særs omfattande nettverk som vil være operativ til hausten Etter initiativ frå Årdal Jeger og Fisk og Lusterr Jakt og Fiskelag vart eit prosjekt der ein ville inkludere sjøaure både frå Fortun- og Årdalsvassdraget skissert. Gjennom finansiering frå Marint Verdiskapingsfond, stor lokal innsats og delfinansiering frå NIVA har dette d sikra merking av sjøaure både frå Fortun- og Årdalsvassdraget hausten 2013 samt innkjøp og utplassering av lyttebøyer i Årdal- og Lusterfjorden og i aktuelle vassdrag. For å sikre merking av eit tilstrekkelig tal med fisk over fleire sesongar og o oppfølgjngg av desse vill ein trenge finansiering frå fleire andree kilder. Vi håper no at Norsk Hydro ASA A vil bidraa med midlar slik at ein kan fortsette med merking av fisk både i Fortun- og Årdalsvassdraget sesongen Metodikk Prosjektet vil fokusere både på Fortun- og Årdalselva og sjøaurebestanden fra disse to vassdraga. 1 Vandringsmønster til sjøaure Ansvarlig: Henning Andre Urke Medarbeidere: Vidar Moen, Olav Hermansen,, Rein Arne Golf, Jo Arve Alfredsen (lyttebøyer), elveeieree (innsamling), lakseoppdrettere (lyttebøyer). En vil her skaffe nødvendig datamateriale om vandringer i elve- og fjordsystemet hos smolt av sjøaure sammenhengende i 9 måneder hvert år over too sesonger, samt hos voksen sjøaure sammenhengende i måneder over tre sesonger. Sjøauren i forsøket blir merket med hensiktsmessih ige akustiske fiskemerker som identifiserer hver enkelt fisk med en unik kode (Thelma Biotel AS). For den voksne fisken vil det brukes merker som i tillegg gir statistisk informasjon om fiskens f svømmedybde og omgivelsestemperatur (vanntemperatur). Det vil videre bli plassert ut akustiske lyttestasjoner (bøyer) i ulike deler av elvene ogg i fjord- og kystområdene, og det vil bli forsøkt å etablere kontinuerlige lyttegardiner på strategiske punkter som angitt i figur 2. I ytre del av fjorden vil bøyer fortrinnsvis bli plassert ut på grunner (båer), fyr og på eller i tilknytning til oppdrettsanlegg. I utløpet t av elvene vil bøyene bli plassert p slik att de fungererr som en virtuell port og man vil da kunne skille mellom fisk som går inn og fisk som går ut av vassdraget.

9 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 9 Lyttestasjonene vil da indikere hvilke deler av elv- og fjordsystemet fisken oppholder seg i til enhver tid i løpet av perioden. Figur 2. Plassering av lyttebøyer i Luster- og Årdalsfjorden (venstre) samt plassering i Årdal- (midt) og Fortunsvassdraget (høyre). Voksen sjøaure. Det vil for hver enkelt elv bli merket opp voksen sjøaure fra 0,1 kg og oppover høsten 2014, totalt 70 fisk fordelt på de to vassdragene. Merking vil skje høsten (tidlig september) Fisken vil bli innsamlet ved hjelp av standard sportsfiskeutstyr i samarbeid med elveeierlagene. Er man heldig vil det genereres atferdsdata for én gytesesong og to sommersesonger for de fleste av disse fiskene, noe som vil gi oss detaljert innblikk i sjøaurens økologi i vassdraget, fjorden og kystnære strøk. Figur 3. Venstre. Øvre del av Fortunselva, Havshølen, der det er plassert ut ei lyttebøye. Høgre. Utsetting av merka fisk i Årdalsvassdraget september 2013 (kilde: Sogn Avis). Auresmolt Våren 2014 og 2015 vil det bli merket totalt 180 stk. (pre-)smolt/blenkjer av aure med akustiske merker i hht. etablert metodikk beskrevet i Urke m fl. (2010). Smolten fanges inn ved hjelp el- fiske. Analyser Vandringsdata analyseres med tanke på hvor stor andel av fisken som vandrer ut til ytre fjordområde, og hvor mye av tiden fisken oppholder seg der. I forbindelse med vurdering av aurens sårbarhet overfor lakselus er dette svært viktig informasjon. En vil videre skaffe kunnskap omkring oppholdstid i elv, innsjøer og fjord, kystnære strøk og se på betydningen av hva ulike miljøfaktorer betyr for vandringsmønsteret internt i de ulike vassdragene. I begge vassdrag vil en også fokusere på å kartlegge vandringsmønsteret knytt til ulike fysiske inngrep relatert til vassdragsreguleringen. Begge vassdrag har

10 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 10 større innsjøer i nær tiknytning til fjorden og det vil være naturlig for prosjektet å undersøke vandringsmønsteret til sjøaure mellom de ulike delene av vassdraget. Skjellprøver av voksen fisk vil bli bearbeidet. Vekst i den marine fasen av livssyklusen vil være en viktig indikator på bestandens tilstand, noe som kan avdekkes ved hjelp av vekstanalyser basert på skjellprøver. I tillegg vil endrede forhold i elvene, og eventuelle forskjeller mellom disse, kunne avdekkes ved å se på vekst i ferskvannsfasen og alder og størrelse ved smoltifisering. Som hos anna laksefisk viser sjøaure ein betydeleg grad av stedeigenhet til sitt opphavelege vassdrag, men ulikt laks er den genetiske variasjonen mellom stammar lite dokumentert. Det er difor av forvaltningsmessig og fagleg interesse å sjå nærare på dette gjennom å nytte seg av nyutvikla teknologi for genetiske analysar (SNPar). Gjennom samarbeid med UMB og UiO har NIVA sikra seg tilgong på 200 SNP chips (single-nucleotide polymorphism) som nyttast til å analysere både genetisk slektskap mellom bestandar og genetiske tilpasningar (adaptive gener) innan ein bestand. Denne egenfinansierte forskninga kan utvidast til analysar på bestandane i Årdal og Fortun. Ekkoloddregistreringar i Årdalsvatnet og Eidsvatnet vil bli gjennomført for å måle fiskemengden (bestandsstørrelse) i vannet sammen med Atle Rustadbakken, UMB. Nøyaktige dybdeforhold/volum blir målt samtidig. Vertikalprofiler innsamles samtidig for å korrelere hvor fisken står i forhold til miljøparametre. 2 Rapportering, administrasjon og formidling Ansvarlig: Forsker Henning Andre Urke og Vidar Moen. Videre rapportering og formidling skjer i samarbeid med KUSTUS prosjektet. Statusrapport utarbeides hvert år som tar for seg datafangst, analyser av data og en kort redegjørelse for prosjektets status og planlagte aktiviteter neste sesong. Prosjektets sluttrapport vil foreligge i NIVA Rapport format 15. mars Løyve fra Forsøksdyrutvalget til merking av fisk og løyve fra Fylkesmannen til innsamling ble innhentet i august Informasjonsark om prosjektet vil bli ferdigstilt før fiskestart sesongen Organisering Prosjektansvarlig Vidar Moen Årdal Jeger og Fisk. Lokale prosjektkoordinatorer er Vidar Moen (Årdal) og Olav Hermansen (Luster) Prosjektleder: Forsker Henning Andre Urke. Urke har arbeidet i NIVA siden Han er for tiden prosjektleder for flere tverrfaglige prosjekter innen akvakultur/fiskeøkologi, oseanografi og epidemiologi i konfliktsonen mellom villfisk og oppdrett. Urke har inngående kjennskap til både oppdrettsnæringen og villfiskinteressene i Sogn og Fjordane fra tidligere og nåværende arbeidserfaring i henholdsvis Fiskeridirektoratet og NIVA Midt-Norge. Han har vært programleder for RUP Fiskeri og Havbruk og videre vært med i Arbeidsgruppe for villaks og havbruk i Sogn og Fjordane Urke er prosjektleder for KUSTUS. Andre viktige bidragsytere: Professor Thrond Haugen og Forsker Atle Rustadbakken, UMB og Forskerne Torstein Kristensen og John Birger Ulvund, NIVA.

11 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 11 Representanter for både Årdal og Fortun (elveeiere, andre bidragsytere som regulanter/kommuner) vil bli inkludert i prosjektkonsortiet for KUSTUS prosjektet. All møteaktivitet og rapportering vil synkroniseres mellom disse to prosjekta. KUSTUS er eit samarbeid mellom Aurland Elveeigarlag, Erco Seafood AS, E-CO AS, Firda Sjøfarmer AS, Lærdal Elveeigarlag, Marine Harvest Norway AS, Osland Havbruk AS, Sogn Villaksråd, Sulefisk AS, NTNU, Veterinærinstituttet, NOFIMA Marin, Østfold Energi AS og NIVA. 5 Kostnader og finansiering Total kostnadsramme er på NOK, der NOK er dekka inn gjennom eigeninnsats (tabell 1). Vesentlige direkte kostnader er NOK til innkjøp av akustiske merker. Tabell 1. Detaljert oppsett over kostnadar (1000 NOK eks mva). Utgiftspostar, med direkte og eigeninnsats er angitt for kvart år. Dette inkluderer aktivitet i begge vassdrag (Fortun og Årdal). Merknad: Det ligg pr. i dag ein betydeleg økonomisk synergi med pågåande prosjekt i fjordsystemet som ikkje er synleggjort her AP Aktivitet stk pris direkte eigeninnsats sum stk pris direkte eigeninnstassum Total 1 Innsamling av fisk Akustiske merker større fisk 70 4, Akustiske merker mindre fisk 100 2, , Merking av fisk Innkjøp lyttebøyer* Diverse utstyr merking/bøyer Utplassering drift bøyer Bearbeiding Ekkoloddkartlegging Analyser Adm Møteutgifter Reiseutgifter Rapportering Uforutsette utgifter Totalt Tabell 2. Finansiering. (1000 NOK eks mva.). Dette gjeld aktivitet i både i Årdal- og Fortunsvassdraget. Finansiering SUM Eigeninnsats i form av arbeid Eigeninnsats i form av kapital 0 NIVA Fisketiltaksmidler FMSF Fiskefond Årdal kommune Fiskefond Luster kommune Norsk Hydro ASA Fortun Norsk Hydro ASA Årdal SUM Det er per dags dato innhenta direkte midler; 3 mill fra SFFK, 1 mill fra E-Co AS, 0,75 mill frå Østfold Energi AS, 0,1 mill fra lokale krefter og NOK fra NIVA for gjennomføring av KUSTUS prosjektet. Gjennom bevilgning fra MVF ( NOK) og NIVA ( NOK) og stor innsats fra lokale aktører er det høsten 2013 starta opp med aktivitet i både Årdal- og Fortunsvassdraghet som vil ha store synergier med det pågående KUSTUS prosjektet.

12 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 12 6 Fremdriftsplan Prosjektet vil ha 3 års varighet. Tidsplanen er skissert i figur 4. Figur 4. Tidsplan for prosjektet. Utplassering av lyttebøyer i Luster-og Årdalsfjorden og merking av større sjøaure vart gjort i september og oktober 2013 både i Fortun og Årdal. Vidare aktivitet med merking av ny fisk våren og hausten 2014 er prisgitt finansiering. 7 Nytteverdi og resultatutnyttelse Både i Fortun og Årdal er der utfordringer og kunnskapsbehov opp i mot vassdragsregulering og hvordan dette inngrepet kan ha påvirkning på sjøauren sin økologi og bestandsstatus. Prosjektet vil kartlegge vandringsmønsteret til sjøaure internt i vassdragene og spesielt omkring ulik inntak- og utsleppsarrangement. Som vassdragsregulant vil dokumentasjon av adferda til fisken knytta til innsjøane og elvesystemet være av stor betydning. Bestanden si sårbarheit for utfall i produksjon, låg vintervassføring på regulerte strekningar med fraføring vil alle være avhengige av fisken si adferd i tid og rom. Deltaking i prosjektet vil sikre at denne kunnskapen vert framskaffa og formidla på best mogleg måte, og på eit representativt antal fisk fra den anadrome delen av bestanden Informasjon av auren sin bruk av indre del av Årdalsfjorden er av interesse jf kostholdsråd. Dette området er sterkt forurenset av mange års deponering av sedimenter fra industrivirksomhet både i Årdalstangen og i Øvre Årdal. Det har medført store restriksjoner på fiske, akvakultur og friluftsliv i denne delen av fjorden, og for så vidt også lenger ut. Det er derfor av stor interesse å kartlegge oppholdstida til sjøaure i denne delen av fjorden og i Årdalsvatnet. Ved at en nå gjennomfører telemetristudier i fire av de store sjøaurevassdragene i Sogn vil en også få kartlagt kor stor del av sjøaurebestanden som vandrer mellom disse vassdragene Med tanke på at ein vil følgje såpass mange enkeltfisk i ein periode frå 7 24 månadar vil dette sikre eit unikt datasett omkring sjøauren i elv og fjord. KUSTUS er i så måte det største telemetriprosjektet som er gjennomført på sjøaure i Norge. Prosjekt har og vil skaffe mye positiv omtale i media (lokalt og

13 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 13 nasjonalt). Prosjektet vil etablere et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til ei mer helskaplig forvalting av vill laksefisk i området. Prosjektet vil medvirke til forvaltning og tiltak knytte til bærekraftig bruk av bestander av anadrome laksefisk som det kan høstes av, til beste for fiskere og rettshavere. Prosjektet vil kunne avdekke om utvikling av oppdrettsnæringa er ein trussel for bestandene av sjøaure fra Fortun og Årdal. En vil videre kunne skissere tiltak som kan redusere eventuelle negativ påverknad. for dialog knyttet til utfordringer mellom villaks, kraftproduksjon og oppdrett. 8 Aktuelle synergistudiar Vi vil kunne tilrettelegge for flere synergiprosjekt i tråd med anbefalinger fra kultiveringsutvalget (DN ) om framtidig drift og evaluering av kultiveringsprogram om dette er av interesse. Effektivitet og hensiktsmessighet av kompensasjonsutsett av fisk i samband med kraftreguleringer er i dag et omdiskutert tema i fagkrinser. Et utvalg oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning har utredet den anadrome kultiveringen i Norge og kommet med en rekke anbefalinger der evaluering av prestasjoner til klekkeriprodusert fisk er et vesentlig moment:" Utvalget anbefaler at all utsetting av fisk følges opp med krav om dokumentasjonav måloppnåelse.» Så lenge (frem til høsten 2015) infrastrukturen med lyttebøyene er på plass (frå Indre Sogn til Ytre Sula,) vil en kunne gjennomføre kostnadseffektive studier på f.eks. laksesmolt og evaluering av prestasjoner til klekkeriprodusert fisk. I tillegg til selve utvandringsforløpet, vil analyser av fysiologiske parametrar som beskriv smoltifiseringsstatus på ulike utvandringstidspunkt være svært nyttig (sjå t.d. Urke m. fl, 2010 og Urke m. fl 2013). Prosessen som nå pågår med etablering av genetisk profil av aurebestanden i vassdraget, vil ogå kunne inngå som bakgrunnsdokumentasjon og i design av framtidige kultiveringspålegg. Kunnskap omkring hvordan sjøaure som har blitt brukt til stamfisk opptrer etter utsett er også mangelfull. En har nå mulighet for å gjennomføre kostnadseffektive undersøkelser på dette om det skulle være av interesse. Med helsing Henning Andre Urke Forskar II, Fiskeøkologi og akvakultur

14 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 14 9 Litteratur Innstilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk (Utvalg utnevnt i brev av fra Direktoratet for naturforvaltning) Ketil Skår, Bjørn Barlaup, Gunnbjørn Bremset, Helge Axel Dyrendal, Rune Limstrand og Vidar Wennevik. Anon Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1, 230 s. Direktoratet for naturforvaltning Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. Notat s. Finstad, B., Ulvan, E.M., Jonsson, B., Ugedal, O., Thorstad, E.B., Hvidsten, N.A., Hindar, K., Karlsson, S., Uglem, I. og Økland, F Forslag til overvåkingssystem for sjøørret. NINA rapport 689, 53 s Kristensen, T, Urke, H. A, Haugen, T. O., Rustadbakken, A. Alfredsen, J.A, Alfredsen, K. og Rosseland, B.O Sjøauren i Lærdalselva; vekstmønster og fjordvandringar før og no. NIVA Rapport NOU 1999:9: Til laks åt alle kan ingen gjera? Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. 297 Rosseland, L Rapport om utførte lakseundersøkelser m.v. Vedlegg til Fiskeriinspektørens årsmelding for årene Urke, H. A. Kristensen, T., Alfredsen, K.T., Daae, K. L.D. og Alfredsen. J.A Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva. NIVA rapport sider. Urke, H. A., Kristensen, T. Ulvund, J.B. Alfredsen, J. A Riverine and fjord migration of wild and hatchery reared Atlantic salmon smolts. Fisheries Management and Ecology 20, doi: /fme