Forskning på ville bestander i Nordfjorden, Sognefjorden og Vosso relatert til trafikklyssystemet

Transkript

1 Forskning på ville bestander i Nordfjorden, Sognefjorden og Vosso relatert til trafikklyssystemet Thrond O Haugen NMBU-MINA Samarbeidet Vosso, Sogn og Nordfjord Lærdal Elveeigarlag Stryneelva Elveeigarlag Aurland Elveeigarlag Luster Jakt og Fiskelag Årdal Jeger og Fisk Østfold Energi AS E-CO AS Fiskefond Luster og Årdal Vossolauget Marine Harvest Norway AS K. Strømmen Lakseoppdrett AS Osland Havbruk AS Sulefisk AS Nordfjord laks AS Nordfjord Forsøksstasjon AS Blom Fiskeoppdrett AS Coast Seafood AS Hauglandgruppen AS Vestnorsk Havbrukslag Firda Sjøfarmer AS Stiftinga Norsk Villakssenter Ljøsne Klekkeri Voss Klekkeri SNO NFR Regionalt Forskningsfond Vestlandet Sogn og Fjordane Fylkeskommune Hordaland Fylkeskommune Salmon Group FHF Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Nord universitet NTNU NIVA INAQ AS NMBU TUSEN TAKK SÅ LANGT! 2 1

2 Bakgrunn Androme laksefisk i Norge under press fra mange menneskeskapte problemer Reguleringer Oppdrett Vannkvalitet Spesielt sårbare pga sine vandringer Viktig å finne flaskehalser for godt retta tiltak Trafikklyssystemet øker behovet for dokumentasjon av hvor først og fremst laksesmolten er, men utfordringene er kanskje størst for sjøørreten Akustisk telemetri (AT) er godt egna metode for å kartlegge og kvantifiser disse prosessene Mål: vise anvendelse av AT-data i vestnorske fjordsystemer for å generere modeller til å estimere hvor-hvem-er-tilenhver-tid Akkustisk telemetri: lyttebøyene Eksempel Nordfjord KLAFF prosjektet: 63 lyttebøyer fordelt på 8 stasjonar

3 Vossovassdraget 2016, laksesmolt: 20 soner 150 villsmolt merka 50 fra Øvre Vosso 50 fra Vosso 50 fra Bolstadelv 20 stasjoner 87 lyttebøyer Haugen m fl 2017 Tre flaskehalsar: Vangsvatnet Evangervatnet Straume-Stamnes Haugen m fl 2017 Stamnes 3

4 Ettersøksdata stadfester merking-attfangstanalysene Nedstraums kraftverket Innos/fyrste del Innos/fyrste del Haugen m fl 2017 Oppskrift på overleving: Vandre tidleg, raskt og om natta Særleg viktig for smolten i ØV å vandre tidleg Raskvandrande er dei som overelever frå alle utsettstadane Haugen m fl

5 Vassføringsauke sett i gang vandringa Haugen m fl 2017 Innvandring til Bolstadfjorden Nattvandring når vandringa startar Vandrar heile døgeret når kjem i gang Klekkerifisk ute av fase Vangsvatnet Evangervatnet Ute av fase Haugen m fl

6 Vandringsframdrift litt raskare gjennom Vangsvatnet Særs treig vandring gjennom Evangervatnet Haugen m fl 2017 Vandringshastigheit, kroppslengde/sek Når er dei 25 % tidlegaste smoltane kvar? KvantilGAM Sjølv om dei (25%) fyrste startar nedvandringa inntil 10 dagar tidlegare i ØV er dei ved NHB (Nord Hordalandsbrua) 14 dagar seinare enn Bolstadelvasmolten Viktig info for innsamlingsarbeidet (feller i elv og presisjonsmolttråling og overvåkning inn mot trafikklysregimet) 6

7 Nordfjord-KLAFF 2017 lakse- og auresmolt Stryneelva Utvandring lakse- og auresmolt Vassføringsauke sett i gong utvandringa det går to tog Urke & Haugen m fl

8 Nattvandring Båe artane er nattvandrarar Minst utprega hjå auren Finn òg overlevarar hjå dagtid-vandrarane Urke & Haugen m fl 2018 Aure Laks Captain Chaos vs Ordnung muss sein 14 er att i ferskvatn og/eller døyr 36 går ut i fjorden 4 til ytre områda 23 i indre områda 5 kjem att til elva før bøyene vart tappa i okt I snitt har laksesmolten ei framdrift frå os til ytre fjord på 1,26±0,38 kroppslengder i sekundet 8

9 Overleving: laksesmolt Utvandring Lagnad Døyr Overlever Andre tog Fyrste tog Har deteksjonar av 75% av den merka laksesmolten og 70% av auresmolten 60 % av tidlegvandrande overlever til ytre del av fjorden 27 % av av dei seintvandrande overlever Urke & Haugen m fl 2018 Modell for ankomsttider laksesmolt Lakselusovervakinga startar Dei tidlegvandrande laksesmoltane vandrar i snitt ut 12 dagar før dei som dreg med andre toget Andre toget kjem til ytre fjord 16 dagar seinare enn fyrste toget GAM-modell DpÅ=s(Avstand)+Tog*Avstand Fyrstetoget hadde gått då luseovervakinga starta i 2017 Urke & Haugen m fl

10 Kvar døyr laksesmolten i Nordfjorden? Ingen tydelege flaskehalsar Høg overleving pr km, men fordi lang vandring vert totaldødlegheita normal Totaloverlevinga frå os til ytre fjord er minst 34 % Urke & Haugen m fl 2018 Aure Båe artane går grunt (< 2 m) og nokre av laksesmoltane har døgervandringar Laks Urke & Haugen m fl

11 Sognefjorden - KUSTUS : 575 aure 475 laks 120 lyttebøyer Sjøauren Meir komplisert fjordbruk då er i fjorden/øygarden heile sommaren Kan vandre mellom sonene i alle retningar Viktige tal: Kor langt ut går dei? Når kjem dei til dei ulike sonene? Opphaldstid i sonene Overleving i sonene 11

12 Ankomstdato til fjorden Vassdrag med innsjøar i anadrom strekning ser ut til å ha seinare smoltankomst enn dei utan innsjøar Tygdepunktet er dagar seinare i innsjøsystema Ankomstdato Haugen m fl in prep Kor langt ut går auresmolten i Sognefjorden? Hovudvekta av smoltane vandrar kortare ut enn 50 km frå utosen i alle systema Dei to systema utan innsjøar har lengts vandringstygdepunkt Alle har nokre få individ i ytre fjord Maks avstand til elveutløp (km) Haugen m fl in prep 12

13 Sjøaure fjordbruk og overleving S = overleving (veke) Ψ =vandringssannsyn (veke) t res = opphaldstid (dager) ψ MY ψ IM ψ FI S Y t res,y S M t res,m S I t res,i S F t res,f Ytre fjord 4 ψ YM ψ MI 3 Midtre fjord 2 1 ψ IF Indre 1 fjord Sognefjorden Haugen m fl in prep Den vriene (sjø)auren: smolt LÆRDALSELVA AURLANDSELVA ÅRDALSELVA S F =0.99 t res =13.3 S I =0.86 t res =42.3 S M =0.92 t res =31.1 S O =0.93 t res =41.0 NA Haugen m fl in prep S F =0.99 t res =142 S I =0.66 t res =60.3 S M =0.99 t res =20.2 S O =0.00 t res = S F =0.97 t res =67.0 S I =0.90 t res =53.3 S M =0.99 t res =23.8 S O =1.00 t res = Ferskvann Indre Midtre Ytre 13

14 Konklusjonar AT har gjeve verdifulle data på utvandringsparametre som kan nyttast til å lage modellar for utvandring, fjordbruk og overleving for både laks og sjøaure i ulike livsstadiar Vandringane drivast i stor grad av vassføringa som særleg for laksesmolten gjer det mogleg å prediktere forventa ankomsttid til dei ulike fjordsonene med høg presisjon Bruk av resultat/verktøya for å sikre presis overvåkning av lakselus og vesentleg betre beslutningsgrunnlag inn mot fargesetting av trafikklyset Framover: Halde fram i fleire fjordsystem over fleire år for å forstå kor konsistent utvandringsmønsteret er frå år til år og fjordsystem til fjordsystem Auka kunnskap inn mot trafikklysregimet I forhold til trafikklysregimet er det konkrete utvandringstidspunkt for laksesmolten frå ulike vassdrag sentral i fastsetting av påverknad/farge. Utvandringsdata i alle produksjonsområder er kategorisert i (0-2); 0 ingen data, 1 litt data, 2 over 5 år med data. Alle laksevassdraga i Nordfjord, og dei aller fleste i PO4 er kategori 0. Median utvandringstidspunkt (start i elvemunning) er for laksesmolt frå Stryneelva satt /estimert til 21. mai i trafikklysvurderingane. Median utvandringstidspunkt for dei laksesmoltane som kom seg ut av Nordfjorden var 9. mai i KLAFF 2017 har her bidratt til eit vesentleg betre kunnskapsgrunnlag og ført Stryneelva opp i kategori 1. 14