Fiskefondet Kun sendt på e- post. Fiskelag. Det vart. Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: Fax Bankgiro: 50105

Transkript

1 Luster kommune Fiskefondet Kun sendt på e- post til: Hovedkontor Gaustadalléen 21 NO-0349 Oslo Telefon: Fax Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: Deres referanse Inger Moe Deress brev av Vår referanse J.nr. 1206/13 S.nr.o HUR Dato Søknad om tilskot -Kartlegging av vandringsmønsteret til sjøauree frå Årdal-og Fortunsvassdraget delfinansiering Søkjar: NIVA på vegne av konsortium beståande av Årdal Jeger og Fisk, Luster Jakt og Fiskelag og lokale grunneigarlag med fleire. Det vart i 2012 tatt initiativ til å realisere eit ambisiøst og tverrfagleg prosjekt relatertt til aktuelle utfordringar for laksefisk i Sogn, med eit spesielt fokus på sjøaure frå Aurland- og Lærdalselva i første f omgong: "Næring og naturressurser i samspill: Etablering av kunnskapsgrunnlagg for bruk av sjøaure som indikator på en bærekraftig oppdrettsnæring i Sogn" med kortnavnet KUSTUS. KUSTUS er eit samarbeid mellom samtlegee matfiskoppdrettere i fjordsystemet, aktuelle elveigarar, Østfoldd Energi AS og E-CO ASmed fleire. Prosjektet vart starta opp hausten 2012 med akustiskk merking av 80 sjøaurer frå Aurland- og Lærdalselva. Desse fiskane vil ein fylgje i opptil 24 månadar.det er vidare plassert utt 130 akustiske lyttebøyer i heile fjordsystemet (fig. 1) som sakl fange opp registreringarr av desse fiskane. Våren 2013 har sjøauresmolt vorte merka i begge elver og det vert ny merking av større fisk i september. Figur 1. Oversikt over dei 130 akustiske lyttebøyene som er utplasssert i regi av KUSTUS prosjektet. Eit særts omfattande nettverk som vil være operativ til høsten NIVA Region Sør Jon Lilletuns vei 3 NO-4879 Grimstad NIVA Region Innlandet Sandvikaveien 59 NO-2312 Ottestad NIVA Region Vest Thormøhlens gate 53 D NO-5006 Bergen NIVA Region Midt-Norge Høgskoleringen 9 NO-7034 Trondheim Marin Forskningsstasjonn Solbergstrand NO-1440 Drøbak

2 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 2 Ved at dessse lyttebøyene allereide er på plass kan telemetristudien i KUSTUS enkelt utvidast til å gjelde fleire vassdrag i regionen. Etter eit lokalt initativ vart eit utvida prosjekt der ein ville inkluder sjøaure både frå Fortun- og Årdalsvassdraget skissert. I mars 2013 vart det frå Sogn og Fjordane Fylkeskommune gjeve tilskot til oppstart, slik at ein allereide komande haust kan merke sjøaure frå desse to vassdraga. NIVA har vidare tatt kostnadane med innkjøp av 22 stk. akustiske lyttebøyer for utplassering i indre del av Årdal og Lusterfjorden og internt dei to vassdraga (fig. 2). Figur 2. Plassering av lyttebøyer i Luster- og Årdalsfjorden (venstre) samt skissert plassering i Årdal- (midt) og Fortunsvassdraget (høyre). Lyttebøyer i Årdal- og Lusterfjorden er allereide plassert ut. For å sikre merking av eit tilstrekkelig tal med fisk over flere sesongar og oppfølgjng av desse vil ein likevel trenge finansiering frå fleire andre kilder. Vi håper no at Fiskefondet i Luster også kan bidra med midlar til dette spleiselaget. Prosjektplanen for eit utvida prosjekt er vedlagt. Der er også ein betydeleg eigeninnsats frå lokale aktørar angitt. Ein søkjer med dette det kommunale fiskefondet i Luster om eit tilskot på totalt NOK fordelt over åra 2013, 2014 og Til orientering vil ein søkje fiskefondet i Årdal for eit likelydande beløp. I og med at prosjektet har ei tidsramme på 3 år skapar dette litt forutsigbarheit i forhold til å innhente friske midlar undervegs i prosjektperioda. Med tanke på at ein vil følgje såpass mange enkeltfisk i ein periode frå 7 24 månadar vil dette sikre eit unikt datasett omkring sjøauren i elv og fjord. Prosjektet er i så måte det største telemetriprosjektet som er gjennomført på sjøaure i Norge. Formidling. Om det skulle passe slik, og om det er er lokal interesse, kan ein truleg involvere ei eller fleire skuleklassar som vert med under sjølve merkinga og som då får sine «eigne» fiskar som dei kan fylgje i prosjektperioda på lik line med det som er gjort i Lærdal og Aurland. Ta kontakt om noko er uklart. Aktuelle kontaktpersonar : Prosjektleiar Forskar Henning Andre Urke, NIVA, henning.urke@niva.no Årdal: Vidar Moen, vidar.moen@norsuncorp.no, Fortun: Olav Hermansen, andrherm@online.no

3 NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING 3 Med helsing Prosjektleiar Henning Andre Urke Forskar II Fiskeøkologi og Akvakultur Norwegian Institute for Water Research (NIVA) Postboks 6215 NO-7486 Trondheim Norway Direktelinje: e-post: henning.urke@niva.no Vedlegg: Prosjektplan datert Kopi: Vidar Moen, Olav Hermansen, NIVA Arkiv, Lasse Selthun, prosjektansvarleg KUSTUS

4 Sjøaure frå Årdal- og Fortunsvassdraget inn i KUSTUS prosjektet. Prosjektplan datert Vandringsmønsteret til sjøaure frå Årdal og Fortun infeksjonspress frå lakselus? 1 Mål Dokumentere hvordan sjøauren fra Årdal- og Fortunsvassdragene bruker oppdrettsintensive områder som grunnlag for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til lakselusinfeksjoner og optimalisering av avlusingsstrategier for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring i området. Delmål: Kartlegging av vandringsmønster i marint miljø til flere størrelsesgrupper av sjøaure fra Fortun og Årdal o Etablere kunnskap om hvordan auresmolten oppfører seg rett etter utvandring og de neste ni måneder o Etablere kunnskap om hvordan voksen sjøaure opptrer i rom og tid over en periode på >24 måneder Etablere kunnskap om når det bør være minimalt med infektive lakseluslarver i ytre deler av Sognefjorden med tanke på å redusere negative effekter på sjøaurebestanden fra disse vassdragene. Kartlegging av vandringsmønster internt i de aktuelle vassdragene til flere størrelsesgrupper av sjøaure og mellom vassdrag. Kartlegging av vandringsmønster knytt til ulike uttaks - eller inntaksarrangement i forhold til kraftproduksjon i de aktuelle elvene gjennom året. Etablere kunnskap om vandringsmønsteret til sjøaure i indre del av Årdalsfjorden, ulike elvestrekninger i de to vassdragene, og Årdalsvatnet i forhold til aktuelle kostholdsråd. Samordning med de sjøaureprosjekta som pågår i Aurland- og Lærdalselva; kunnskapsdeling og felles møtearena. 2 Innledning Sjøauren er en viktig ressurs, og har de siste årene hatt en betydelig tilbakegang i de fleste områder i Sør- Norge. Årsakene til denne reduksjonen kan være mange, men det er antatt at det meste av nedgangen er relatert til forhold i sjøen (DN 2009, Finstad m. fl 2011). Lakselus, klimaendringer, matmangel og fiskesykdommer er noen av årsakene som har vært nevnt. Lite er gjort på å kartlegge sjøaurens bruk av fjord- og kystområder, og med mangelfull kunnskap klarer en heller ikke å gjennomføre de riktige tiltakene. Det samlede materialet fra både tradisjonelle og elektroniske merkeforsøk som tidlegere er gjort i spesielt Lærdalselva er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dra sikre konklusjoner om sjøaurens typiske vandringsmønster i Sognefjorden (Urke m fl 2010, Kristensen m. fl 2011), men det gir meget interessante indikasjoner og viser at metodikken kan brukes til å etablere kunnskapen som trengs for å klarlegge den faktiske interaksjon mellom oppdrettsvirksomhet og den ville sjøaurebestanden i området. Det ble i 2012 tatt initiativ til å realisere et tverrfaglig prosjekt relatert til aktuelle utfordringer for laksefisk i Sogn, med et spesielt fokus på sjøaure fra Aurland- og Lærdalselva med arbeidstittel "Næring og naturressurser i samspill: Etablering av kunnskapsgrunnlag for bruk av sjøaure som indikator på en bærekraftig oppdrettsnæring i Sogn" med kortnavnet KUSTUS. KUSTUS er et samarbeid mellom samtlige matfiskoppdrettere i fjordsystemet, aktuelle elveeiere og begge kraftregulantane med flere og har et kostnadsbudsjett på rett under 7 millioner NOK med en tidsramme på 3-4 år.

5 KUSTUS ble startet opp høsten 2012 med akustisk merking av 80 sjøaurer fra Aurland- og Lærdalselva. Der fiskemerkene vil ha en varighet på månader. Våren 2013 har det blitt utført merking av sjøauresmolt i begge elver og det blir ny merking av større fisk i september. I regi av KUSTUS er det plassert ut 110 akustiske lyttebøyer i hele fjordsystemet til en kostnad på 1, 3 millioner NOK (figur 1). Figur 1. Oversikt over de 110 lyttebøyene som er utplasssert i KUSTUS prosjektet. Et omfattande nettverk som vil være operativ til høsten Ved at disse lyttebøyene allerede er på plass kan telemetristudien i KUSTUS enkelt utvides til å gjelde flere vassdrag i regionen. Sogn og Fjordane Fylkeskommune har i mars 2013 gjeve NOK til oppstart av et utvida prosjekt der en vil inkludere sjøaure fra Fortun og Årdal inn i prosjektet. NIVA har vidare kjøpt 22 stk. akustiske lyttebøyer for utplassering i indre fjord og i de to vassdraga. For å sikre merking av et tilstrekkelig tal med fisk over flere sesonger vil en trenge finansiering fra andre kilder. 3 Metodikk Prosjektet vil fokusere både på Fortun- og Årdalselva og sjøaurebestanden fra disse to vassdraga. Vandringsmønster til sjøaure Ansvarlig: Henning Andre Urke Medarbeidere: Vidar Moen, Olav Hermansen, Rein Arne Golf, Jo Arve Alfredsen (lyttebøyer), elveeiere (innsamling), lakseoppdrettere (lyttebøyer). Formål En vil her skaffe nødvendig datamateriale om vandringer i elve- og fjordsystemet hos smolt av sjøaure sammenhengende i 9 måneder hvert år over to sesonger, samt hos voksen sjøaure sammenhengende i måneder over tre sesonger. Formålet er å etablere kunnskap om atferdsmessige forhold hos sjøauren som er helt nødvendige for å kunne vurdere interaksjon med oppdrettsaktivitet og faktisk sårbarhet overfor f.eks. lakselussmitte. Materialet som fremskaffes vil være svært viktige med tanke på forvaltning av sjøauren i Sognefjorden og optimalisering av avbøtende tiltak hos oppdrettere. Metodikk Sjøauren i forsøket blir merket med hensiktsmessige akustiske fiskemerker som identifiserer hver enkelt fisk med en unik kode (Thelma Biotel AS). For den voksne fisken vil det brukes merker som i tillegg gir statistisk informasjon om fiskens svømmedybde og omgivelsestemperatur (vanntemperatur). Det vil videre bli plassert ut akustiske lyttestasjoner (bøyer) i ulike deler av elvene og i fjord- og kystområdene, og det vil bli forsøkt å etablere kontinuerlige lyttegardiner på strategiske punkter som angitt i figur 2. I ytre

6 del av fjorden vil bøyer fortrinnsvis bli plassert ut på grunner (båer), fyr og på eller i tilknytning til oppdrettsanlegg. I utløpet av elvene vil bøyene bli plassert slik at de fungerer som en virtuell port og man vil da kunne skille mellom fisk som går inn og fisk som går ut av vassdraget. Lyttestasjonene vil da indikere hvilke deler av elv- og fjordsystemet fisken oppholder seg i til enhver tid i løpet av perioden. Det vil i tillegg bli plassert lyttebøyer i noen utvalgte vassdrag for å se på eventuell vandring mellom vassdragene. Figur 2. Plassering av lyttebøyer i Luster- og Årdalsfjorden (venstre) samt i Årdal- (midt) og Fortunsvassdraget (høyre). Lyttebøyer i Årdal og Lusterfjorden er allerede utplassert. Voksen sjøaure. Det vil for hver enkelt elv bli merket opp voksen sjøaure fra 0,1 kg og oppover i to sesonger, totalt 160 fisk fordelt på de to vassdragene. Merking vil skje høsten (tidlig september) 2013 og Fisken vil bli innsamlet ved hjelp av standard sportsfiskeutstyr i samarbeid med elveeierlagene. Er man heldig vil det genereres atferdsdata for én gytesesong og to sommersesonger for de fleste av disse fiskene, noe som vil gi oss detaljert innblikk i sjøaurens økologi i vassdraget, fjorden og kystnære strøk. Auresmolt Våren 2014 og 2015 vil det bli merket totalt 180 stk. (pre-)smolt/blenkjer av aure med akustiske merker i hht. etablert metodikk beskrevet i Urke m fl. (2010). Smolten fanges inn ved hjelp el- fiske. Analyser Både gamle og nye vandringsdata bør analyseres med tanke på hvor stor andel av fisken som vandrer ut til ytre fjordområde, og hvor mye av tiden fisken oppholder seg der. I forbindelse med vurdering av aurens sårbarhet overfor lakselus er dette svært viktig informasjon. Begge vassdrag har større innsjøer i nær tiknytning til fjorden og det vil være naturlig for prosjektet å undersøke vandringsmønsteret til sjøaure mellom de ulike delene av vassdraget. Genprøver sikres med tanke på senere analyser for å se på slektskap mellom de ulike aurebestandene og den genetiske variasjonen innen bestandene. Dagens effektive bestandsstørrelse vil bestemmes gjennom genetisk mikrosatellittanalyse. I forvaltningssammenheng er den effektive bestandsstørrelsen en viktig parameter for å kunne fremme effektive forvaltningstiltak. Skjellprøver av voksen fisk vil bli bearbeidet. Vekst i den marine fasen av livssyklusen vil være en viktig indikator på bestandens tilstand, noe som kan avdekkes ved hjelp av vekstanalyser basert på skjellprøver. I tillegg vil endrede forhold i elvene, og eventuelle forskjeller mellom disse, kunne avdekkes ved å se på vekst i ferskvannsfasen og alder og størrelse ved smoltifisering. Rapportering, administrasjon og koordinering Ansvarlig: Forsker Henning Andre Urke og Vidar Moen. Det vil bli innhentet tillatelser fra en rekke instanser: Fylkesmannen i forhold til innsamling av laksefisk, Forsøksdyrutvalget (FDU) for merking av fisk.

7 Sluttrapportering skjer i samarbeid med KUSTUS prosjektet. Prosjektets sluttrapport vil foreligge i NIVA Rapport format 15. mars Organisering Prosjektleder: Forsker Henning Andre Urke. Urke har arbeidet i NIVA siden Han er for tiden prosjektleder for flere tverrfaglige prosjekter innen akvakultur/fiskeøkologi, oseanografi og epidemiologi i konfliktsonen mellom villfisk og oppdrett. Urke har inngående kjennskap til både oppdrettsnæringen og villfiskinteressene i Sogn og Fjordane fra tidligere og nåværende arbeidserfaring i henholdsvis Fiskeridirektoratet og NIVA Midt-Norge. Han har vært programleder for RUP Fiskeri og Havbruk og videre vært med i Arbeidsgruppe for villaks og havbruk i Sogn og Fjordane Urke er prosjektleder for KUSTUS. Prosjekt vil gjennomføres med viktige lokale bidragsytere der Vidar Moen er prosjektansvarlig. Olav Hermansen er kontaktperson i Fortun. Representanter for både Årdal og Fortun (elveeiere, andre bidragsytere som regulanter/kommuner) vil bli inkludert i prosjektkonsortiet for KUSTUS prosjektet. All møteaktivitet og rapportering vil synkroniseres mellom disse to prosjekta. KUSTUS er eit samarbeid mellom Aurland Elveeigarlag, Erco Seafood AS, E- CO AS, Firda Sjøfarmer AS, Lærdal Elveeigarlag, Marine Harvest Norway AS, Osland Havbruk AS, Sogn Villaksråd, Sulefisk AS, NTNU, Veterinærinstituttet, NOFIMA Marin, Østfold Energi AS og NIVA. 5 Kostnader og finansiering Tabell 1. Detaljert oppsett over kostnadar (1000 NOK eks mva). Utgiftspostar, med direkte og eigeninnsats er angitt for kvart år. Dette inkluderer aktivitet i begge vassdrag. Prosjektet vil starte opp hausten 2013 slik det no ligg føre, dog med litt reduksjon på talet akustiske merker (om ein ikkje får inn fleire friske mildar i år). Vidare aktivitet i 2014 og 2015 er avhengig av å ha innhenta friske mildar frå ulike kilder. Merknad: Det ligg pr. i dag ein betydeleg økonomisk synergi med pågåande prosjekt i fjordsystemet som ikkje er synleggjort her AP Aktivitet stk pris direkte eigeninnsats sum stk pris direkte eigeninnsatssum stk pris direkte eigeninnstas sum Total 1 Innsamling av fisk Akustiske merker større fisk 60 4, , Akustiske merker mindre fisk 40 2, , , Merking av fisk Innkjøp lyttebøyer* Diverse utstyr merking/bøyer Utplassering drift bøyer Bearbeiding Analyser Adm Møteutgifter Reiseutgifter Rapportering Uforutsette utgifter Totalt Eigeninnsatsen fra de lokale elveeierne vil være deltagelse i møter, tilsyn med lokale bøyer og innsamling av fisk.

8 Tabell 2. Finansiering. (1000 NOK eks mva.). Det er gjeve et tilskot på NOK frå Marint Verdiskapingsfond SFFK. NIVA har kjøpt inn lyttebøyer til ein verdi av NOK. Andre private midlar som må innhentast er angitt i kursiv for år 2013, for år 2014 og for år (Merk at dette gjeld aktivitet i både i Årdal- og Fortunsvassdraget). Finansiering SUM Eigeninnsats i form av arbeid Eigeninnsats i form av kapital 0 MVF Sogn og Fjordane NIVA Andre private midlar SUM SUM offentlige midlar % del offentlige midlar 23,7 0,0 0,0 8,9 6 Fremdriftsplan Prosjektet vil ha 3 års varighet. Tidsplanen er skissert i figur 3. Figur 3. Tidsplan for prosjektet. Utplassering av lyttebøyer i Luster-og Årdalsfjorden ble gjort i april Nytteverdi og resultatutnyttelse Informasjon av auren sin bruk av indre del av Årdalsfjorden er av interesse jf kostholdsråd. Dette området er sterkt forurenset av mange års deponering av sedimenter fra industrivirksomhet både i Årdalstangen og i Øvre Årdal. Det har medført store restriksjoner på fiske, akvakultur og friluftsliv i denne delen av fjorden, og for så vidt også lenger ut. Det er difor av stor interesse å kartlegge opphaldstida til sjøauren i denne delen av fjorden og i Årdalsvatnet. Prosjektet vil kunne avdekke om utvikling av oppdrettsnæringa er en trussel for bestandene av sjøaure frå Fortun og Årdal. En vil vidare kunne skissere tiltak som kan redusere eventuelle negativ påverknad

9 Både i Fortun og Årdal har ein i tillegg utfordringar og kunnskapsbehov opp i mot vassdragsregulering og korleis dette inngrepet kan ha innverknad på sjøauren sin økologi eller bestandstatus. Prosjektet vil kartlegge vandringsmønsteret til sjøaure internt i vassdragene og spesielt omkring ulik inntak- og utsleppsarrangement. Prosjektet vil etablere et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til ei mer helskaplig forvalting av vill laksefisk i området. Prosjektet vil medverke til forvaltning og tiltak knytte til berekraftig bruk av bestandar av anadrome laksefisk som det kan haustast av, til beste for fiskarar og rettshavarar. Ved at både elveeiere, kraftselskap og oppdrettere er aktivt inne i prosjektet vil en etablere en arena for dialog knyttet til utfordringer mellom villaks, kraftproduksjon og oppdrett. Ved at ein nå gjennomfører telemetristudier i fire av dei store sjøaurelevane i Indre Sogn vil ein også få kartlagt kor stor del av sjøaurebestanden som vandrar mellom desse vassdraga. Så lenge infrastrukturen med lyttebøyene er på plass (frå Indre Sogn til Ytre Sula,) vil ein vidare kunne gjennomføre kostnadseffektivt studiar på f.eks. laksesmolt (deriblant evaluering av klekkeriprodusert fisk), laksestøinger eller marin fisk dersom dette er av interesse. Med helsing Henning Andre Urke Forskar II, Fiskeøkologi og akvakultur Prosjektleiar KUSTUS Kopi:Lasse Sæltun, formann Lærdal Elveeigarlag og prosjektansvarleg KUSTUS 8 Litteratur Anon Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 1, 230 s. Direktoratet for naturforvaltning Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. Notat s. Finstad, B., Ulvan, E.M., Jonsson, B., Ugedal, O., Thorstad, E.B., Hvidsten, N.A., Hindar, K., Karlsson, S., Uglem, I. og Økland, F Forslag til overvåkingssystem for sjøørret. NINA rapport 689, 53 s Kristensen, T, Urke, H. A, Haugen, T. O., Rustadbakken, A. Alfredsen, J.A, Alfredsen, K. og Rosseland, B.O Sjøauren i Lærdalselva; vekstmønster og fjordvandringar før og no. NIVA Rapport NOU 1999:9: Til laks åt alle kan ingen gjera? Om årsaker til nedgangen i de norske villaksbestandene og forslag til strategier og tiltak for å bedre situasjonen. 297 Rosseland, L Rapport om utførte lakseundersøkelser m.v. Vedlegg til Fiskeriinspektørens årsmelding for årene Urke, H. A. Kristensen, T., Alfredsen, K.T., Daae, K. L.D. og Alfredsen. J.A Utvandringstidspunkt og marin åtferd hjå smolt frå Lærdalselva. NIVA rapport sider. Urke, H. A., Kristensen, T. Ulvund, J.B. Alfredsen, J. A. Riverine and fjord migration of wild and hatchery reared Atlantic salmon smolts. FME accepted.