Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)"

Transkript

1 Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking (NINA) 5) Rådgivende biologer 6) Voss Klekkeri 7) Grunneierlag, sjøfiskelag, Voss jeger & fisk, lokale krefter Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning, BKK, Fylkesmannen i Hordaland, egeninnsats fra deltagende institusjoner Ukjent fotograf

2 Norge har 25% av verdens laksebestander og dermed et globalt ansvar for den Atlantiske laksen Foto: S.Klyve Afrikansk elefant Bengalsk tiger Atlantisk laks I løpet av de siste 20 år er verdens bestander av Atlantisk laks redusert med 50%

3 Vossolaksen er en av landets, og trolig også en av verdens, mest særegne laksestammer Gjennomsnittsvekt Bolstadelva : 10,9 kg Gjennomsnittsvekt sjøfiske : 9,8 kg Foto: Helge Furnes jr.

4 Vossovassdraget Nedbørfelt 1641 km 2 Middelvannføring 104 m3/sek Anadrom strekning ca 35 km , gjsnitt.elvefangst 3,5 tonn/år Ukjent fotograf

5 Inn og utvandringsruter for Vossolaksen

6 Samlet fangst fra elvefiske og fra Stamnes Handelslag i perioden var på 11,3 tonn/år, (3,5 tonn/år fra elvefiske, og 7,8 tonn/år fra sjøfiske) Offisiell elvefangst Sjøfangst Antall kg Deretter bestandssammenbrudd fra og med 1988, dvs unormalt høy dødelighet på smolt som vandret ut fra og med 1985

7 Det er en nasjonal naturskatt og en verdensarv som er i ferd med å gå tapt Det er beregnet at lokalsamfunnet taper millioner per år på at Vossolaksen er borte Foto: Helge Furnes Jr.

8 Trusselfaktorer for Vossolaksen Brakkvann Aluminium i brakkvann (?) Ferskvann Evangerreguleringen Veibygging Senking av Vangsvatnet 1991 Forsuring Oppdrettslaks i gytebestanden 1990 Sjøvann Angrep fra lakselus 1980 tallet - Nordhordalandsbroen

9 Klar forbedring av det vannkjemiske miljøet i Vossovassdraget siden midten av tallet - Den kontinuerlige kalkingen av vannet fra Evanger kraftstasjon fra 1994 opphørte derfor fra ,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Kvilekvål (lok. 5) ph ,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Teigdalselva (lok. 6) ph ,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Bolstadelva (lok. 9) ph ,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 Vosso, Vossedalselva (lok. 18) ,0 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 Vosso, Evangervatnet utoset (lok. 8) ÅR ph ph ,20 7,00 Vosso v/kvilekvål Bolstadelva Raundalselva Teigdalselva 6,80 6,60 6,40 6,20 6, ph ph i Vossovassdraget foreløpige data

10 Smoltutgang : - Normal smoltkvalitet, dvs. i liten grad negativt påvirket av forsuring - Det går ut relativt mye smolt (> stk.) - Normal smoltstørrelse Men: Det er et klart misforhold mellom antall smolt som går ut (> stk) og det lave antallet laks som kommer tilbake. Dette peker klart på en svært lav sjøoverlevelse. Foto: Roy Langåker

11 0-10 µg >100 Al på smoltens gjeller-merdforsøk (Kroglund et al. 2004)

12 Slep av merket settesmolt fra Voss klekkeri ( ) Foto: LFI-Unifob v/barlaup

13 Stasjoner med kilenøter for gjenfangst av tilbakevandret laks Straume Skolmen Furnes Trengereid

14 Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) 1,5 Behandlet mot lakselus 59 Gjenfangst (%). 1,0 0,5 Ubehandlet , Utsettingsår For smolt satt ut i 2003 hadde gruppen som ikke var gitt beskyttelse mot lakselus 80% lavere gjenfangst enn gruppen som var gitt beskyttelse mot lus

15 Rute for slep av settesmolt Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) Gjenfangst (%). 1,5 1,0 0,5 0,0 59 Behandlet mot lakselus Ubehandlet Utsettingsår Avstand ca 100 km, slepetid ca 24 timer

16 Slepeforsøkene har vist at angrep fra lakselus kan medføre høy dødelighet på utsatt smolt, dette er høyst sannsynlig også overførbart til villsmolt Jevnlige fangster av sjøaure som er hardt angrepet av lakselus i smoltrusene i Bolstadfjorden i mai-juni. Disse observasjonene tilsier at det er mye lakselus i utvandringsruta for villsmolten Foto: LFI v/barlaup

17 Storvokst, fettfinneklipt Vossotert tatt i kilenot i Bolstadfjorden Å være stor kan koste dyrt, flere studier viser at hurtig vekst kan gå på bekostning av immunsystemet, dvs. Vossosmolten kan være spesielt sårbar Antall fisk Tert gjenfanget i 2004 Daleelva Vosso Lengde (cm) Foto: LFI v/gabrielsen

18 Antall oppdrettslaks Uttak av totalt 1078 oppdrettslaks i perioden Trengereid, n=571 Skolmen-Bolstadfj, n=388 Vosso, n= Avgjørende med effektive tiltak for å fjerne rømt oppdrettslaks fra gytebestanden Foto: LFI v/barlaup

19 Gytebestanden i Vosso har hatt et svært høyt innslag av rømt oppdrettslaks siden tidlig på 1990-tallet Registreringsfiske utført av Voss klekkeri Villaks Oppdrettslaks Antall laks Data fra Voss klekkeri

20 Rømt oppdrettslaks i Vosso -Oppdrettslaksene går opp i elvene og krysser seg med villaksen og endrer genetikken til villaksen - Det eneste stedet vi nå med sikkerhet har igjen ren Vossolaks er i genbanken i Eidfjord Foto: Tore Wiers

21 Trusselfaktorer for Vossolaksen Brakkvann Aluminium i brakkvann (?) Ferskvann Evangerreguleringen Veibygging Senking av Vangsvatnet 1991 Forsuring Oppdrettslaks i gytebestanden 1990 Sjøvann Angrep fra lakselus 1980 tallet - Nordhordalandsbroen

22 Dugnad redd Vossolaksen! ( ) Mål: Vossolaksen skal reddes i løpet av kommende 10-årsperiode ved å reetablere en selvreproduserende og livskraftig bestand i Vossovassdraget slik at fisket kan gjenåpnes Forskning Tiltak

23 Felles dugnad ovoss kommune ovoss klekkeri odirektoratet for naturforvaltning ofylkesmannens miljøvernavdeling ofylkeskommunen ovaksdal kommune omattilsynet ofiskeridirektoratet onve ogenbanken Eidfjord ovassdragsregulanter onordhordaland fiskehelsenettverk ooppdrettsnæring ohordaland grunneigar- og sjølaksefiskarlag oprivate bidragsytere ogrunn- og elveeierlag onjff o Naturverninteressene FoU Tiltak

24 Genbank (Eidfjord/Haukvik) -Oppskalert rognproduksjon (2-3 mill/år) Rognplanting Ensomrig settefisk Slep av anleggsprodusert smolt

25 Smolt som stammer fra utsettinger av ensomrig lakseyngel fra Voss klekkeri utgjør 24,2 % av totalt 3581 utvandrende smolt undersøkt i perioden 2001 til 2007 Utvandrende smolt Settefisk Villfisk Andel (%)

26 Andel villaks som stammer fra genbanken dvs. fra utsetting av ensomrig lakseyngel + settesmolt fra Voss klekkeri, er 70 av 272 laks = 25,7% av innsiget i årene Stamnes-Bolstad Settefisk Settesmolt Villfisk Andel (%) Foto: LFI v/barlaup

27 Gjenfangster fra smolt slept til kysten (Manger-Fedje) 1,5 Behandlet mot lakselus 59 Gjenfangst (%). 1,0 0,5 Ubehandlet , Utsettingsår Med en forventet tilbakevandring fra 0,5 til 1,5 % vil slep av smolt gi et innsig fra 250 til 750 Vossolaks

28 To mulige produksjonsmåter for settesmolt: 1. Voss klekkeri har kapasitet til å produsere ca smolt årlig 2. Produksjon av settesmolt i Evangervatnet ca til smolt årlig Foto: LFI v/barlaup

29 Plan for smoltoppdrett i Evangervatnet Oppdrettsnæringen i Nordhordland ønsker å være bidragsyter i en fellesaksjon for å reetablere Vossolaksen som bærekraftig og fangstbar ressurs i Vossovassdraget

30 Villsmolten forlater Vossovassdraget fra første uka i mai til midten av juni 100 Smoltutgang Vosso 80 Akkumulert andel smolt (%) Dato

31 Nordhordaland fiskehelsenettverk opprettet i 2005 Kart utarbeidet av Nordhordaland fiskehelsenettverk Oppdrettsanlegg

32 Nordhordaland fiskehelsnettverk (NFH) stiftet av oppdretterne våren Iverksatt synkrone tiltak mot lus i utvandringsruta for smolten i 2005, 2006 og 2007 Tiltaks-strategi - NFN anbefaler strenge = lave tiltaksgrenser for avlusing - NFN samarbeider med villaksforskningen mot et felles mål - Begge parter legger føre var - prinsippet til grunn - Hovedprinsippet er koordinert avlusing innen definert geografisk sone Koordinator: Roar Ektvedt Foto: LFI v/barlaup

33 Gytebestand Ungfiskbestand Tiltak Rømt oppdrettslaks Vossolaks med innslag av oppdrett Uttak av rømt oppdrettslaks/redusert rømming Vossolaks Rognplanting Ensomrig settefisk Settesmolt Årlig tilbakeføring av Vossolaks fra genbank

34 Gytebestand Rømt oppdrettslaks Vossolaks med innslag av oppdrett Ungfiskbestand Tiltak Uttak av rømt Uttak av rømt oppdrettslaks/ oppdrettslaks/redusert rømming Uttak av hybrider basert på genetisk analyse av laks Vossolaks Rognplanting Ensomrig settefisk Settesmolt Årlig tilbakeføring av Vossolaks fra genbank Vossosmolt

35 Dugnad redd Vossolaksen Gytebestand Laksesmolt Rogn Ungfisk

36 Konklusjoner: Om ikke tiltak iverksettes vil Vossolaksen gå tapt Muligheten med tilbakeføring av genmateriale fra genbanken er tidsbegrenset timeglasset er i ferd med å renne ut for Vossolaksen. En redningsplan kan ikke utsettes Redningsplan gitt finansiering: oppskalering av antall rogn produsert av Vossolaks i genbanken. Mest mulig effektiv tilbakeføring av genbankmaterialet (rogn, yngel, smolt) En slik oppskalering vil i de kommende årene kunne føre til et betydelig økende antall utvandrende Vossosmolt

37 Konklusjoner: Men tiltakene for å øke antallet Vossosmolt som vandrer ut fra vassdraget hjelper lite dersom den høye mortaliteten på utvandrende smolt vedvarer. Effektive tiltak må iverksettes 1) Svært viktig med effektiv lusebekjempelse (NHF) og evaluering av slike tiltak. 2) Mattilsynet må foreta en fortløpende vurdering av lusesituasjonen med kontrollmålinger og iverksetting av nødvendige tiltak 3) Intensivere pågående notfiske for å ta ut oppdrettslaks fra gytebestanden. Ta i bruk gentester for å sile ut oppdrettslaks og hybrider 4) Fortsatt forskning som grunnlag for optimalisering av tiltak

38 De neste fem år: Avgjørende å bruke tilbakeført materiale fra genbanken mest mulig effektivt drift av genbank, rognplanting, bruk av ensomrig settefisk, smolt Rognplanting og utsetting av ensomrig settefisk fungerer, men viktig med fortløpende evaluering (ungfisk, smoltutgang, gytefisk) og justering Opprettelse av levende genbank oppstrøms anadrom strekning ved opprusting av trapp i Raundalselva, eventuelt bygging av trapp/laksekum i Strandaelva Men disse tiltakene i ferskvannfasen hjelper lite dersom den høye mortaliteten på utvandrende smolt vedvarer

39 De neste fem år: Fortsatt forsøk med settesmolt, elv/slep for å bestemme årsakene til den høye dødeligheten. Voss klekkeri har kapasitet til å produsere ca smolt årlig. Disse inngår i utsettingsforsøk for å identifisere kilder til dødelighet, men bidrar også til å øke gytebestanden av Vossolaks HI er positive til å produsere Vossosmolt ( ) på sin forskningstasjon på Matre. Denne kan tilbakeføres og preges før slep og utsetting. Dette vil være svært viktig både i forsøkssammenheng og som tiltak for å styrke gytebestanden av Vossolaks

40 De neste fem år: Intensivere notfiske for gjenfangst av forsøksfisk og for å ta ut oppdrettslaks. Utprøve muligheten for registrering av oppvandrende laks ved bruk av kamraovervåking. Forsøk med akustiske sendere for å bestemme om smolten kommer seg ut i kyststrømmen, eventuelt avdekke ukjente faktorer som fører til høy mortalitet Svært viktig med fortsatt tett samarbeid med oppdrettsnæringen (NHF) for å få redusert mengdene med lakselus i utvandringsruta for smolten. Mattilsynet bør foreta kontrollmålinger av lusemengder. Vurdere andre kilder til luseproblem særlig rømt fisk

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA)

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009), deretter redningsaksjon 2010-2020 1) Uni Miljø LFI/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Nå eller aldri for Vossolaksen 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Utredning 28-9 Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Utredning 28-9 Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020

Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020 Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020 Fylkesmannen i Hordaland Bergen, desember 2009 Foto forside: Storlaks tatt i fjordområdene utenfor Vosso. Ukjent fotograf. 2 Nå eller

Detaljer

Årdalselven Uni miljø, LFI

Årdalselven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Gytefisktelling Resultater Mulige tiltak for laks og aure Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Telling: - Gytefisktelling

Detaljer

Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak

Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak Utredning 24-7 Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak FORORD

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

DN-utredning Redningsaksjonen for Vossolaksen. anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

DN-utredning Redningsaksjonen for Vossolaksen. anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer U TR ED N IN G DN-utredning 1-213 Redningsaksjonen for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Redningsaksjonen for Vossolaksen DN-utredning 1-213 Utgiver: Direktoratet

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) 1 Innledning

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI, Unifob-Miljøforskning, Bergen Vannkjemi: Fisk: Bunndyr: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Sven-Erik Gabrielsen (LFI, Unifob-Miljøforskning)

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET 2010 Foto: Oddbjørn Helland Den første terten fra Evanger tilbake Foto: Voss Klekkeri INNHOLD: FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN 3 VOSSOLAKSEN

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse Vossovassdraget Ansvarlig koordinator: Sven-Erik Gabrielsen, LFI Uni Miljø, Bergen Vannkjemi: Randi Saksgård og Ann Kristin Lien Schartau (NINA) Fisk: Sven-Erik Gabrielsen (LFI Uni Miljø) Bunndyr: Godtfred

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. Nøkkeldata. Fylke, kommuner: Hordaland, Voss kommune Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Unifob, Universitetet i Bergen, Thormøhlensgate 9, 6 Bergen Innledning Bestandsutvikling for Vossolaksen Vossovassdraget var tidligere en av de beste

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Framdriftsrapport per mars 2015: Oppfølging av tiltak ved smoltutvandring fra Vosso

Framdriftsrapport per mars 2015: Oppfølging av tiltak ved smoltutvandring fra Vosso Framdriftsrapport Rapport nr. xxx 220 Framdriftsrapport per mars 2015: Oppfølging av tiltak ved smoltutvandring fra Vosso - Sammenstilling av fangster fra kile- og sittenotfiske Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Fiske. Fangstrapportering Det skal takast skjellprøve og lengdemål av all oppdrettslaks og sjøaure (fisk

Fiske. Fangstrapportering Det skal takast skjellprøve og lengdemål av all oppdrettslaks og sjøaure (fisk Fiske Fiskaravgifta Ved fiske etter anadrom fisk,må alle over 18 år betala fiskaravgift til staten. Inntektene av fiskaravgifta skal mellom anna nyttast til ulike fiskestelltiltak. I tillegg må ein kjøpa

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 164 Uttak av rømt oppdrettslaks i sjø i innvandringsruten til Vossolaksen, og i elv i Ekso. Undersøkelser i 2008.

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006

NINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 Ims, 1.mars 2007 Knut Bergesen Bestyrer 2 Drift av NINA Forskningsstasjon Antall prosjekter som ble utført ved stasjonen

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

VRI Hordaland: Marin sektor

VRI Hordaland: Marin sektor VRI Hordaland: Marin sektor 3 Hovedområder Næringsmiddel og bioprosessering marine råstoff Alf E. Slinning. Omdømme Rømming, interaksjon med villfiskbestander, smitte, miljøpåvirkning med mer. Eksempel:

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Hordaland Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Hordaland Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI-Unifob Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 144 Rognplanting, etablering av et nytt gyteområde og gytefisktellinger i Flekke og Guddalsvassdraget - undersøkelser i perioden

Detaljer

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring

Framlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring Sakshandsamar, innvalstelefon Atle Kambestad, 55 57 22 12 Vår dato 01.12.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/6232 443.0 Dykkar referanse Grunneigarlag og sportsfiskarlag tilknytt vassdrag med laks og sjøaure

Detaljer

Gjennomgang av data for vannkjemi og gjellealuminium fra Vosso

Gjennomgang av data for vannkjemi og gjellealuminium fra Vosso RAPPORT L.NR. 7082-2016 Gjennomgang av data for vannkjemi og gjellealuminium fra Vosso Foto: Åse Åtland, NIVA Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso

Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE. UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 121 Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso - med en gjennomgang av aktuelle

Detaljer

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased

Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka - Status for reetableringsprosjektet for laks i Ranelva og Røssåga Vidar Moen Røssåga Genetisk kartlegging av materialet

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Høringsuttale til forslag til forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden

Høringsuttale til forslag til forskrift om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden Det kgl. Fiskeri- og kystdepartement Postboks 8118 Dep 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no Vår ref: 521.0/øf/aal-2013 Deres ref: 13/42 Hvalstad, den: 22.03.13 Høringsuttale til forslag til forskrift om nytt

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1 Vest-Agder 1 80 Otra 021.Z Vest Agder Vurdering: Lavt til moderat innslag Datagrunnlag: Moderat Prosent oppdrettslaks 60 40 20 0 1.5 0.0 0.4 Sport Høst Stamf. Gytet. Annet Årsp. Antall 0 10 20 30 40 50

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Årsrapport for Vossolauget

Årsrapport for Vossolauget Felles innsats for berging av Vossolaksen Årsrapport for Vossolauget Rekordåret 2011 Innhold: Felles innsats for Vossolaksen... 3 Prosjektbakgrunn... 4 Vossolauget partnere og finansiering... 4 Partnere...

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Statusrapport: Pilotprosjekt Hardangerfjorden

Statusrapport: Pilotprosjekt Hardangerfjorden Statusrapport: Pilotprosjekt Hardangerfjorden Status i arbeidet i Pilotprosjekt Hardangerfjorden per 31. desember 2013 Livet i havet vårt felles ansvar Rapport frå Fiskeridirektoratet Tittel (norsk): Statusrapport

Detaljer

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø i 2011

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø i 2011 Sakshandsamar, innvalstelefon Ingrid Torsnes, 5557 2210 Vår dato 01.12.2010 Dykkar dato 17.11.2010 Vår referanse 2010/121488 443.1 Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET OPPSTART OG DRIFT 2008/2009 August 2009 INNHOLD: FELLES INNSATS FOR VOSOLAKSEN 3 VOSSOLAKSEN 4 Bestandsutvikling og trusselfaktorer

Detaljer

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017 Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Reetableringsplan for laks i Modalselva

Reetableringsplan for laks i Modalselva Notat Reetableringsplan for laks i Modalselva Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 49B TELEFON:

Detaljer

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014 Rapport nr. 22 Rapport nr. 245 Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 213 og 214 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Fylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN

Fylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN Fylkesmannen i Bergen 06.12.2011 Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks 7310 5020 BERGEN På kva grunnlag bør ein overstyra naturen? Vi viser til dykkar brev til Uni Miljø LFI,

Detaljer

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701 Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Statusgrunnlag Hardangerfjorden

Statusgrunnlag Hardangerfjorden Statusgrunnlag Hardangerfjorden 1. Næringsveier 1.1. Om havbruksnæringa i Hardanger Det er tildelt 100 løyve på til saman i overkant av 85 000 tonn i Hardangerfjorden og Langenuen. To av desse løyva er

Detaljer

NGOFA-info november 2016

NGOFA-info november 2016 NGOFA-info november 2016 Trist syn på oversiden av hjulet i soli den 10-09-16. Etter iherdig jobbing/ rapportskriving og godt samarbeid med Fiskeforvalter/Nve/Sarpsborg kommune og Grunneiere. Ser det nå

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 9 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 1 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ingvar Korsen 73 19

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi

Vossovassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi Vossovassdraget Koordinator: Bjørn T. Barlaup, LFI, Zoologisk institutt, UiB, Allegt., 57 Bergen Vassdraget er regulert ved overføringer fra øvre del av nabovassdragene i Eksingedalen og Modalen. Første

Detaljer

Rapport nr. 223. Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2007-2012

Rapport nr. 223. Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2007-2012 Rapport nr. 223 Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2007-2012 Langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2007-2012 LFI Uni Miljø

Detaljer