ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

Transkript

1 FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET 2010 Foto: Oddbjørn Helland Den første terten fra Evanger tilbake Foto: Voss Klekkeri

2 INNHOLD: FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN 3 VOSSOLAKSEN - PROSJEKTBAKGRUNN 4 VOSSOLAUGET 6 Organisering 6 Finansiering 6 Fremdrift 6 UTBYGGING OG PRODUKSJON Klekkeriet Evangervatnet Utslepingen FØLGEFORSKNING Predasjon hvor blir Vossosmolten av blir den spist på vei ut fjorden? Hvordan dokumentere at utsettingsstrategien fungerer? GJENFANGST OG REDNINGSAKSJONEN FOR VOSSOLAKSEN Gjenfangst Redningsaksjonen for Vossolaksen REDNINGSAKSJON FOR VOSSOLAKSEN INDIKATORRUSER 17 REFERANSE 19 ORGANISASJON: Ansvarlig utgiver av denne årsrapporten er Vossolaugets styre: Cato Lyngøy Marine Harvest Norway AS Leder Rune Engevik Lerøy Vest AS Medlem Håvard Bakke Salmobreed AS Medlem Gunnar Bergo Voss Kommune Medlem Karl Magne Bolstad Elveeigarane Medlem Geir Ove Henden Voss Klekkeri Medlem Lars Tveit Hordaland Fylkeskommune Medlem Jakob Blom Blom Fiskeoppdrett AS Varamedlem Kontaktpersoner Vossolauget: Cato Lyngøy, styreleder Marine Harvest Norway AS Tlf.: cato.lyngoy@marineharvest.com Tor Solberg, prosjektleder/redaktør Uni Research AS Tlf.: Tor.solberg@uni.no Driftsorganisasjon Voss Klekkeri, heltids- og deltidsansatte: Geir Ove Henden, daglig leder Monika Haugland Arild Skorve Oddvar Drevsjø Berit Margrethe Aase Bente Reime Vossolauget: Fjord Drift AS

3 FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN utgangspunktet for forskningen og kultiveringsarbeidet som har foregått i Vossovassdraget siden begynnelsen på 90-tallet. Vossolauget ble stiftet i 2008 som en felles innsats for redning av den unike laksestammen i Vosso. Vi er nå inne i vårt tredje driftsår. To årsklasser med Vosso-smolt er trygt i havet. Terten (1-årig laks) fra 2009 utsettet har allerede kommet tilbake til elven. Antall og konstitusjon av den første Vosso-laksen fra prosjektet, viser at vi er på rett vei. Det er ennå langt frem, prosjektet gir lovende resultat. Like oppløftende som at Vossolaugets innsats lykkes, er det å motta rapporter om at selve elven er i stand til å reprodusere i egen kraft. Dermed ligger det til rette for at fødselshjelpen som nå ytes, kan bidra til å re-etablere en livskraftig Vosso-stamme. Vosso-lauget spiller derfor en viktig rolle i redningsaksjonen som pågår for Vosso-laksen. Med felles anstrengelse har vi maktet å løfte dette prosjektet fra en god ide til konkrete resultat. Dette har blitt mulig, ikke bare ved oppdretternes initiativ og ressurser, men ved at også elveeigerne, lokalsamfunnet, sponsorer og forvaltning har delt vår visjon om å bringe den verdifulle Vossolaksen tilbake i elva. Den kompetansen og teknologien som har gjort Norge verdensledende innen industriell oppdrett av laksefisk, vender nå tilbake der det hele startet. Næringen oppstod da elveeigernes kunnskap om reproduksjon og kultivering ble kombinert med fiskernes bruk av laksenøter i fjord og kyststrøk. Dette er snart 50 år siden og Vossolaksens gener er fremdeles godt representert i det norske oppdrettseventyret. Nå gjelder det å bringe den truede originalen tilbake til gammel styrke. Prosjektet bygger på flere års forskning rundt Vossolaksen for å forstå hvorfor den gikk til grunne, vurdere dagens trusselfaktorer og finne hvilke tiltak som gir størst effekt for å få laksen tilbake. Da bestanden av vill Vossolaks brøt sammen på slutten av 80-tallet, ble det opprettet en såkalt levende genbank i Eidfjord. Genbanken er et landbasert oppdrettsanlegg der forskjellige stammer av villaks blir oppbevart. Eggmaterialet som produseres i genbanken er Vossolauget oppskalerer og forsterker de tiltakene som i småskala har gitt størst tilbakevandring fra havet, i første rekke produksjon av fullverdig smolt i vassdraget som slepes ut og slippes i ytre kystfarvann. Dette har vist seg å gi riktig og tilstrekkelig pregning av smolten under produksjon og transport. Pregingen sørger for at Vossolaksen senere vha av lukt og andre sanser skal finne tilbake fra kysten, gjennom fjordene og frem til Vossovassdraget. Den overordnete målsetningen med prosjektet er å bringe bestanden tilbake til et nivå der den er i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting i Vossovassdraget. Med en livskraftig bestand kan det igjen åpnes for fiske i vassdraget produksjonen resulterte i et slipp på totalt ca smolt, hvorav var oppdrettet i merdanlegget på Evanger. Resten kom fra klekkeriet på Voss. Med to gode driftsår under beltet, er det nå planen å øke produksjonen til ca sjøvannsklar smolt årlig de neste tre årene. Voss Klekkeri er utvidet slik at det kan møte denne produksjonsøkningen. Vi vet at smolten holder høy kvalitet og kom vellykket ut i havet. Småskalaforsøkene viser tilbakevandring på 1-3% over tre år, men leveforholdene i havet er en usikkerhetsfaktor. Med lovende mengder av de første smålaksene tilbake sommeren 2010, venter vi i spenning på mellomlaksen i 2011 og storlaksen i Vossolauget takker alle samarbeidsparter, sponsorer og frivillige krefter for innsatsen så langt. Vi er overbevist om at de deler vårt håp om et godt laksefiske i Vossovassdraget om få år. For Vossolaugets styre: 3

4 VOSSOLAKSEN - PROSJEKTBAKGRUNN Vossolaksen har, til tross for bestandssammenbruddet som inntraff på slutten av 1980 tallet, fortsatt et internasjonalt renommé som verdens største villaks. Gjennomsnittsvekten på 10,9 kg som ble registrert for laks tatt på stang, står i en særklasse når det gjelder atlantisk laks, selv på verdensbasis. Figur 1 viser fangsten av anadrom fisk, i hovedsak laks, i Vossovassdraget for perioden Figuren illustrer den alvorlige bestandsreduksjonen som skjedde fra slutten av 1960 tallet og frem til sammenbruddet. Etter fredingen i 1992 har det kun vært drevet registreringsfiske/stamfiske i elva. Det tas en del rømt oppdrettslaks under dette fiske, og andelen blir betydelig (40-70%) når bestandssituasjonen for Vossolaksen er så vidt dramatisk lav som den er. Figur 1: Fra DN-utredning, Barlaup Vektleggingen av trusselfaktorene som årsak til nedgangen har variert over tid, og omfatter drivgarnsfiske på tallet, vassdragsreguleringer fra slutten av 1960 tallet, sur nedbør frem til 1990 tallet, veibygging langs elva og senking av Vangsvatnet på 1980/90 tallet med flere. I de senere år er det oppdrettsnæringen som er utpekt som viktigste trusselfaktor for de ville laksestammene på Vestlandet, inklusive Vossolaksen, med spesiell fokus på lakselus og rømt oppdrettslaks. Selv om oppdrettsnæringen ikke vil påta seg skylden for sammenbruddet for Vossolaksen, så har den en klar målsetning om å minimere lakselus og rømt oppdrettslaks som trusselfaktorer. Det samme gjelder rømt regnbueørret som et fremmedelement i Vossolaksens habitat og vandringsrute. Den begredelige situasjonen for Vossolaksen var årsaken til at oppdretterne i 2005 tok initiativ til etableringen av Nordhordland Fiskehelsenettverk etter mønster fra Hardanger Fiskehelsenettverk, og der målet var å minimere antall luselarver i sjøen på den tiden når villsmolten vandrer ut fra midten av mai. Hvert år siden 2005 har det derfor vært gjennomført regional fellesavlusing. Sentral pådriver den gang var adm. dir. Jan-Emil Johannessen ved Fossen AS, mens veterinær Roar Ektvedt etter hvert ble engasjert som prosjektleder. Initiativet var vellykket og i 2007 ble ordningen med felles avlusing implementert av Mattilsynet som myndighetspålagt strategi for hele oppdrettsnæringen i bekjempelsen av 4

5 lakselus. At strategien hjelper, og medfører betydelig nedgang i lusemengden i den kritiske perioden mai/juni, ikke minst av voksne hunnlus med eggstrenger, viser resultatene fra lusetellingene i oppdrettsanleggene langs utvandringsruten de siste par årene, og som er illustrert på figur 2. Jan-Emil Johannessen var sentral pådriver under mobiliseringen av oppdrettsnæringen for berging av Vossolaksen. Dette gjaldt både etableringen av Nordhordland Fiskehelsenettverk og Vossolauget. Radfjorden + Herdlefjorden Gjennomsnitt voksne hunnlus Gjennomsnitt bevegelige lus J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Området rundt Osterøy J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D Figur 2: Samledata fra lusetellinger på oppdrettsanlegg i Vossosmoltens utvandringsrute i 2009 og Det er de voksne hunnlusene som slipper eggene som blir til luselarver, og som det er avgjørende å holde nede i mai/juni. Vossolauget ble etablert etter et relativt stormfullt møte i regi av Møteplass Marin våren 2007 mellom oppdrettere, forskere, villfiskinteresser og forvaltningsmyndigheter med Vossolaksen som tema. Etter møtet tok oppdretterne nok et initiativ for å bidra til bergingen av Vossolaksen. Bakgrunnen var data fra utslepingsforsøk som forsker Bjørn Barlaup presenterte under møtet. Disse var gjennomført i forsøksskala fra 2001 i regi av det daværende Vossoprosjektet, og viste lovende gjenfangsttall for tilbakevandrende Vossolaks. Pådriver fra oppdrettssiden var nok en gang Jan-Emil Johannessen i forståelse med elveeierne representert ved Karl Magne Bolstad og Oddbjørn Helland. Det ble innkalt til et sonderingsmøte for å avklare mulighetene for å mobilisere 5 oppdrettsnæringen til et flerårig oppskaleringsprosjekt med produksjon og utsleping av Vossosmolt. Oppdrettsnæringen skulle bidra både med finansiering og oppdrettskompetanse. Even Søfteland, Capmare AS og tidligere leder av Vestnorsk Havbrukslag, lanserte der og da ideen om Vossolauget som mobiliseringsplattform for oppdrettsinitiativet. Dette fungerte til alt overmål, og det ble raskt etablert en prosjektgruppe med Cato Lyngøy fra Marine Harvest som leder og pådriver. Resten er historie, og Vossolauget har også vist seg som et hensiktsmessig redskap for ytterligere oppdrettsinitiativ for å berge villaksen, og som nyttig dialogplattform med de øvrige interessentene i villaksarbeidet.

6 VOSSOLAUGET Organisering Vossolauget ble opprinnelig organisert som et avtalefestet partnerskap mellom sentrale oppdrettsaktører i regionen, og spesielt de med laks- og ørretproduksjon i utvandringsruten for Vossosmolten. Partnerne forpliktet seg til et fast årlig pengebeløp for perioden Etter hvert har ytterligere partnere kommet til, spesielt fra leverandørindustrien, gjennom leveranser av utstyr og tjenester, gratis eller til sterkt nedsatte priser. Vossolauget utgjøres i dag av følgende 14 partnere: Marine Harvest Norway AS Lerøy Vest AS Sjøtroll Havbruk AS EWOS AS Salmobreed AS Blom Fiskeoppdrett AS Fyllingsnes Fisk AS Fjord Drift AS FHL Vestnorsk Havbrukslag KJ Eide Fiskeoppdrett AS Patogen Analyse AS Havbruksinstituttet AS Alvestad Marin AS Vaki Aquaculture Systems Ltd. Vossolauget ledes av et styre med følgende medlemmer: Cato Lyngøy, leder Marine Harvest Norway AS Rune Engevik Lerøy Vest AS Håvard Bakke Salmobreed AS Gunnar Bergo Voss Kommune Karl Magne Bolstad Elveeigarane Geir Ove Henden Voss Klekkeri Lars Tveit Hordaland Fylkeskommune Jakob Blom, vara Blom Fiskeoppdrett AS Tor Solberg, Uni Research AS, er engasjert som prosjektleder for Vossolauget. Finansiering Stifterne av Vossolauget tegnet seg for til sammen 6,590 mill NOK. Det samlete investerings- og driftsbudsjettet var imidlertid beregnet til i overkant av 10 mill. NOK for prosjektets levetid. Det var derfor nødvendig å styrke prosjektøkonomien ytterligere ved å mobilisere flere sponsorer til prosjektet. Dette lyktes til alt overmål gjennom felles innsats fra Vossolauget, Stiftelsen Voss Klekkeri, Voss Kommune og elveeigarane, slik at man også fikk råd til hus over de nye startfôringskarene som opprinnelig var planlagt å stå i et telt i bakkant av klekkeriet. Bidragene fordeler seg i sum som følger: NOK Sum Vossolauget Andre private bidragsytere Destinasjon Voss Voss Sparebank BKK Bolstadfondet SparebankenVest Sum andre private bidragsytere Offentlig bidrag Voss Kommune Vaksdal Kommune Hordaland Fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland VRI Hordaland Sum offentlige bidrag Sum finansiering Verdien av utstyr, tjenester og frivillig dugnad er ikke beregnet, men den er betydelig. Prosjektfremdriften er så langt i overensstemmelse med finansieringsplanen. Fremdrift Figur 3 på neste side gjengir den opprinnelige prosjektplanen som stort sett har vært fulgt til punkt og prikke. Prosjektering ble utført og søknader levert høsten Finansieringen var stort sett på plass innen utgangen av 2008, og tilstrekkelig til at produksjonen startet med innlegging av de første rognkornene til prosjektet i mars/april De to første produksjonsgruppene på ca og smolt ble slept ut i siste halvdel av mai i 2009 og

7 Figur 3: Framdriftsplan for prosjektet fra planleggingen i 2007 til og med siste produksjonsgruppe i Denne skal slippes våren Figuren viser også forventet størrelsesfordeling på laksen som kommer tilbake til Vosso fra første utsett i Tilsvarende tilbakevandring forventes å skje basert på utsettene påfølgende år. NÅ UTBYGGING OG PRODUKSJON Klekkeriet Utvidelsen av kapasiteten ved Voss Klekkeri innbefattet ny yngelhall med 5 stk 3m startfôringskar, forautomater, oksygen- og alarmsystemer, oppgradering av vannbehandlingssystemet med nye trommelfiltre for inngående og utgående vann, og installering av to nye klekkeskap i klekkeriet. Jan Brekke hos Capmare AS stod for den innledende prosjekteringen og budsjetteringen av utbyggingen, mens Åge Melstveit, bestyrer ved forskningsstasjonen til Ewos i Lønningdal sammen med produksjonssjef Svein Nøttveit hos Sjøtroll AS, har bistått klekkeriets driftsavdeling i forbindelse med detaljprosjekteringen og gjennomføringen. Arkitekt Ole Kristian Skorve, i sin tid en av pådriverne bak etableringen av Voss Klekkeri, har stått for prosjektering og byggeledelse for den nye startfôringshallen. Den nye startfôringshallen ved Voss Klekkeri. 7

8 Foto: Voss Klekkeri Driftsleder Geir Ove Henden inspiserer eggene i klekkeskapene som er gitt til prosjektet av Alvestad Marin AS, mens Berit Margrethe Aase røkter yngelen i den nye startfôringshallen med 3 meter karene som er gitt av Marine Harvest Norway AS med tilhørende kraner og koblinger. Evangervatnet Også merdanlegget i Evangervatnet nedenfor Voss er ferdigstilt og fungerer etter forutsetningene. Grunneier Arild Skorve stilte de nødvendige arealer til disposisjon, mens grunneierlag og lokale jeger- og fiskerforeninger mobiliserte til dugnad for å få infrastrukturen rundt merdanlegget på plass. Oddbjørn Helland, daværende styreleder for Voss Klekkeri, sammen med Karl Magne Bolstad var sentrale pådrivere for dugnaden fra elveeiersiden. Arbeidet omfattet bl.a. tilkomst til vei, oppmuring av landfeste for anlegget og inngjæring av området. Lokale ressurser mobilisert til dugnad under etableringen av merdanlegget på Evanger. Anders Jan Rød, driftsleder ved Eide Fjorbruk AS sitt merdbaserte settefiskanlegg i Skogseidvatnet i Hålandsdalen, har bidratt med rådgivning og opplæring av driftspersonellet i denne typen smoltproduksjon. P.t. svømmer det ca settefisk rundt i de fire burene på Evanger, og venter på utslepingen i mai Gjennomsnittsvekten og antall fisk i hvert bur var pr. 26. oktober 2010 hhv. 11 gram og stk, 17 gram og stk, 24 gram og stk, 31 gram og stk. 8

9 Erfaringene fra de to foregående produksjonsgruppene som ble slept ut i 2009 og 2010, tilsier at det aller meste av fisken vil smoltifisere til våren, også den minste gruppen. Havbruksinstituttet AS bidrar med ATP-ase test for kontroll av smoltkvalitet. Monika Haugland og Geir Ove Henden fra Voss Klekkeri sammen med daglig leder Bjørn Guldberg hos Havbruksinstituttet AS. Sistnevnte hadde ideen til og utførte prosjekteringen og budsjetteringen av det merdbaserte anlegget som her flyter vakkert i bakgrunnen i Evangervatnet. Foto: Voss Klekkeri Fornøyd driftspersonell med den nye Vaki sorterings- og tellemaskinen. Siste oppgradering på Evanger er en telle- og sorteringsmaskin som ble skaffet til veie høsten 2010 fra den islandske utstyrsprodusenten Vaki Aquaculture Systems Ltd. Maskinen gjør at sorteringen går både raskere og mer nøyaktig enn tidligere, og har lettet hverdagen for driftspersonellet. Patogen Analyse AS bidrar med kontroll av smitteagens i forbindelse med veterinærkontroll på anlegget. 9

10 Utslepingen Siste reis for Vossosmolten før utsleping, er biltransport ned til Bolstadøyri, der den overføres til den spesialbygde slepetanken som skal frakte den ut til slippunktet. Transportør er Ola Kvamme med båten Veafjord. Han var med allerede under de første forsøksslepene, og har vært sentral i teknologiutviklingen frem til dagens spesialtank som er produsert av Bia Miljø AS etter spesifikasjoner fra Ola Kvamme. Foto: EWOS På vei mot havet Fig. 4 viser sleperute og utslippspunkt fra 2001 da de første forsøkene startet som rene forskningsprosjekt. De to første årene gikk de ytterste slepene ut til Fedje, men urolige værforhold ute i havgapet gjorde at man fra 2003 begynte å slippe inne ved Manger. Første utslepet av Evangersmolt produsert i regi av Vossolauget var i Mesteparten av smolten ca stk ble sluppet ved Manger, mens et mindre parti på ca stk ble sluppet i Sørfjorden ved Valetrandsfossen for å se om overlevelsen varierer mellom ytre og indre fjordstrøk. Mesteparten av fisken var behandlet med Slice for å beskytte mot lakselus, mens mindre grupper ved begge slippsteder var ubehandlet for å avdekke hvorvidt lakselus er en reell trusselfaktor for den utvandrende smolten. Bolstadøyri slepestart Figur 4: Sleperute og utslippspunkt for perioden

11 I 2010 var produksjonen i Evangervatnet ca smolt. Denne gangen ble det også sluppet ca smolt i Vassenden ved utløpet av Evangervatnet i tillegg til de to øvrige slippstedene. Mesteparten av smolten var også denne gangen behandlet med Slice, og mindre undergrupper ubehandlet ved alle tre slippsteder. FØLGEFORSKNING Prosjektets hovedfokus er å produsere og slepe ut smolt i perioden Det er også disse aktivitetene som ligger til grunn i prosjektbudsjettet. I utviklingsprosjekt vil det allikevel alltid dukke opp nye spørsmål som krever dokumentasjon, og Vossolauget har i 2010 i samarbeid med forvaltningen og forskningsmiljøene, bidratt med finansiering og forsøksfisk til følgende FoU aktiviteter: Gjenfangst av tilbakevandrende Vossolaks for å dokumentere effekten av tiltaket. Inkluderer også utfisking av rømt oppdrettslaks og regnbueørret. Undersøkelse av predatortrykket på utvandrende Vossosmolt i fjordsystemet rundt Osterøy. Grunnleggende forskning ved ILAB i Bergen knyttet til Vossosmoltens fysiologi og smoltifisering. Predasjon hvor blir Vossosmolten av blir den spist opp på vei ut fjorden? Kultiveringstiltakene i Vossovassdraget fra begynnelsen på 1990 tallet med årlige utsett av egg og yngel, har gitt betydelige tilskudd til smoltproduksjonen i elva. Smolten, både den ville og den kultiverte, ser ut til å være ved god kondisjon når den i mai/juni forlater elva for å ta fatt på den ca 150 km lange og strabasiøse vandringen ut mot havet. Utgangen registreres ved hjelp av ei smoltfelle plassert i elva like ovenfor utløpet, og viser at mesteparten går i sjøen i siste halvdel av mai (Barlaup ). voksen laks. Dette i motsetning til smolten som er tauet og sluppet ute ved kysten, og som kommer tilbake i registrerbare mengder. Det ser altså ut som mesteparten av smolten som vandret ut av elva forsvant på veien ut av fjordsystemet, eller ble påført skade på veien ut som gjorde at den senere gikk tapt. Lakselus har vært en heftig debattert årsak til smolttapet, og ofte snakkes det om et lusebelte i de ytre kystfarvann som angripe smolten når den forlater det beskyttende brakkvannet i fjordene. Den koordinerte avlusingen som nå foregår før smoltutgangen, tilsier imidlertid at lusetrykket skal være rimelig lavt i denne perioden, og akustiske merkeforsøk tyder også på at den naturlig utvandrende Vossosmolten går tapt før den når Nordhordlandsbroen. Dette er et paradoks, hva er årsaken, og finnes det en faktor X i dette bildet? Figur 5: Fra DN-utredning, Barlaup Merkeforsøk viser imidlertid at det er svært få smolt fra elva som kommer tilbake som Seniorforsker Jens Christian Holst ved Havforskningsinstituttet har i mange år jobbet med økosystemdynamikk og laksens oppvekstbetingelser ved kysten og i havet. Han har lenge grublet på om predasjon spiller en viktigere rolle enn antatt når det gjelder Vossomoltens forsvinning i fjordsystemet. Blir den spist opp av annen fisk før den når Nordhordlandsbroen? Predasjon vil være 11

12 spesielt kritisk for laksebestander som er i dårlig forfatning, hevder han. Når smoltstimene som forlater elva blir så små at de ikke klarer å trenge gjennom predatorbarrieren, vil bestanden kollapse. Ved å sammenstille tall fra utsettings- og merkeforsøkene som er gjennomført med smolt i fjordsystemet, mener han også å se en tendens til høyere dødelighet inne i fjordsystemet enn lengre ut. Selv om Vossolaugets hovedfokus er smoltproduksjon og utsleping, så er man svært interessert i å avklare hva som vil være de viktigste trusselfaktorene for smolten hvis man klarer å reetablere en bærekraftig gytebestand i elva. Vossolauget delfinansierte derfor et prøvefiske etter potensielle predatorer i utvandringsruten sammen med Havforskningsinstituttet i perioden 18. mai til 13. juni i Valget av tidspunkt skyldtes relativt stor flom rundt 17. mai med stor smoltutgang, og at det den 15. mai var sluppet 7000 smolt ved utløpet av Evangervatnet, og 7000 den 19. mai ved Valestrandsfossen. Det ble fisket med garn, jukse og dorg. Fisk ble også samlet inn fra indikatorrusene på oppdrettsanleggene i Sørfjorden (se eget kapittel om indikatorruser). Fangststedene fremgår av fig 6. Jens Christian Holst Figur 6: Hovedfangststeder. Blå sirkler i Sørfjorden og ut til Nordhordlandsbroen. Rød sirkel i Bolstadfjorden. I alt ble det fanget og undersøkt 677 fisk fanget i området Sørfjorden- Nordhordlandsbroen. Av disse utgjorde sei, lyr og torsk over 90%, mens 8 stykk var sjøørret. I en av sjøørretene ble det funnet rester etter tre laksesmolt. Det ble ikke funnet rester i de øvrige fiskene. Samtidig ble det fanget 7 ørret inne i Bolstadfjorden med totalt 21 laksesmolt i magen, hvorav 14 ble funnet i en og samme sjøørret. Det ble også funnet fordøyelsesrester etter 8 fisk som ikke lot seg identifisere. Undersøkelsene kan dermed tyde på at hvitfisken utover i fjordsystemet ikke representerer den største trusselen for utvandrende laksesmolt, mens derimot sjøørreten kan være en faktor X. Hvor viktig sjøørreten er i dette bildet, er vanskelig å anslå uten sikrere tall på bestanden i 12

13 fjordsystemet. Gytefisktellingene tyder imidlertid på at bestanden har vært i vekst og i god forfatning i de senere år. Vossolauget vil vurdere om resultatene gir grunnlag for videre oppfølging. Innfanget sei i god kondisjon, men neppe grunnet beiting på smolt. Hvordan dokumentere at utsettingsstrategien fungerer? En viktig del av et kultiveringstiltak er dokumentasjonen av hvorvidt det fungerer, dvs. om smolten kommer tilbake som gytefisk. Forskningsprosjektene som har vært drevet i regi av det tidligere Vossoprosjektet, Foto: Jens Christian Holst nå Redningsaksjonen for Vossolaksen, har etablert rutiner for gjenfangst av tilbakevandrende Vossolaks vha av kilenøter og sittenøter innover i fjordsystemet. Disse bidrar også til utfisking av rømt oppdrettsfisk. Foto: Helge Haukeland Sittenot ved Stamnes venter på storlaksen. Gjenfangst inngikk opprinnelig ikke i budsjettet til Vossolauget. Hovedfokus var finansiering av produksjon og utsleping. Det ble nok antatt at gjenfangsten var sikret gjennom de pågående forskningsprosjektene i Vosso og fjordsystemene utenfor. Dette var imidlertid ikke tilfelle, og fangsten har vært drevet fra år til år med usikker og til dels risikopreget økonomi. Som aktiv pådriver i arbeidet med å redde Vossolaksen, og også med et visst ansvar for rømt oppdrettsfisk, ble oppdrettsnæringen gjennom Vossolauget sterkt oppfordret av Redningsaksjonen om å bidra i gjenfangsten. Vossolauget responderte positivt ved å stille delfinansiering til disposisjon i 2010 og 2011, og arbeider også med å skaffe delfinansiering ut 2015 for å følge siste smoltgruppe som slepes ut i

14 GJENFANGST OG REDNINGSAKSJONEN FOR VOSSOLAKSEN Gjenfangst Figur 6 viser mengde smolt som er produsert for utsett i perioden ved Voss Klekkeri og på Evanger. Utsettene fra Evanger var i 2009 og 2010 hhv og smolt, og gir en betydelig økning i forhold til tidligere år. Utsettet i 2011 ser ut til å bli ca stk., dvs. en ytterligere opptrapping. Dette er også volumene som det siktes inn mot for de to siste utslepene i 2012 og Antall smolt Smoltutsettinger fra Voss klekkeri og Evanger Satt ut i elv Evanger - slep kultivering Evanger-slep merkeforsøk Voss klekkeri - slep merkeforsøk Figur 6: Antall smolt satt ut fra Voss klekkeri og fra smoltanlegget i Evangervatnet i perioden 2000 til 2010 (Data fra Uni Miljø LFI). Figur 7 viser samlet fangst av laks med nøter ved Stamnes og i Bolstadfjorden for perioden Fangsten av villaks i 2010 viser en 3-4 dobling i forhold til de siste år. Dataalysene er ikke helt ferdige, men det er klart at Evangersmolten som ble slept ut i 2009 gir et viktig bidrag til økningen. Dersom tendensen vedvarer de kommende år når produksjonen øker og nye årsklasser kommer tilbake, vil også den relative andelen oppdrettslaks i fangstene gå ned. Forhåpentlig vil også det absolutte antallet gå ned forutsatt at rømmingene reduseres. Antall laks Samlet fangst Stamnes og Bolstadfjorden Data fra 2010 er foreløpige, Uni Miljø LFI Usikker, n=49 Oppdrettslaks, n=573 Villaks, n=487 Figur 7: Antall villaks og oppdrettslaks fanget på sittenot og kilenot på strekningen Stamnes- Bolstadfjorden for prosjektperioden 2000 til 2010 (Data fra Uni Miljø LFI). I 2010 stammet ca 70 % av villaksen fra utsettinger av smolt fra Voss klekkeri eller fra smoltanlegget i Evangervatnet.

15 Redningsaksjonen for Vossolaksen Redningsaksjonen for Vossolaksen er et offentlig styrt initiativ, og bygger på det tidligere Vossoprosjektet som startet i Dette innkluderte bl.a. utslepingsforsøkene som Vossolauget har grepet fatt i med sitt forsterkningsinitiativ. Vossolaugets innsats er foreløpig avgrenset til 5 år. Redningsaksjonen har et lengre tidsperspektiv på sin innsats, og rognplanting og utsett av yngel inngår som vesentlige elementer. Vossolaugets håp og ambisjon er å bidra til at bestanden av Vossolaks bringes opp på et nivå der naturlig gyting igjen overtar som bærende rekrutteringsmekanisme, samt at teknologien som utvikles også vil være anvendbar overfor andre kritisk truete laksebestander. En forutsetning for Vossolaugets innsats har hele tiden vært et tett og åpent samarbeid med forvaltningen, nå representert ved Redningsaksjonen for Vossolaksen, med grunneiere, med villfiskinteresser og med forskningsmiljøene. Vossolauget og Redningsaksjonen representerer sentrale initiativ og møtearenaer der disse interessene møtes. Den felles innsatsen som nå pågår for å berge Vossolaksen får også oppmerksomhet fordi den har etablert et konstruktivt samarbeidsregime mellom parter som tradisjonelt har stått et stykke fra hverandre i det offentlige ordskiftet om villaksen. Et slikt samarbeid vil være en forutsetning for å løse de utfordringene som en bærekraftig sameksistens mellom oppdrett og villfisk vil kreve. I avsnittet nedenfor oppsummerer Redningsaksjonen sine synspunkter på historikken og det videre samarbeidet med å berge Vossolaksen. REDNINGSAKSJON FOR VOSSOLAKSEN Monika Haugland og Atle Kambestad (rådgivarar), Fylkesmannen i Hordaland. Bjørn Barlaup (forskingsleiar), Uni Miljø. Gunnar Bergo (plan- og miljøvernsjef), Voss kommune. Forskingsfangst av Vossolaks viste i 2010 ei gledeleg auke. Til saman vart det fanga 130 villaksar på sitjenot og kilenot ved Stamnes og Bolstadfjorden. I kilenøtene ved Trengereid vart det fanga nær 300, frå Vosso og andre laksestammar i området. Dette er den høgaste registreringa sidan forskingsprosjektet starta i Likevel er det lang veg å gå før målet om å redda verdas kanskje største Atlantiske laks er nådd. Redningsaksjonen Ein tiårig redningsaksjon for Vossolaksen er sett i gong. Planen er å føre vidare resultat og anbefalingar frå eit omfattande forskingsarbeid som starta opp i år Arbeidet blir styrt av den offentlege lakseforvaltinga: Fylkesmannen i Hordaland (FM), Direktoratet for naturforvalting (DN) og Voss kommune. Forvaltinga har teke vare på Vossolaksen i levande genbank og gjort grep for å auke produksjonen av rogn herifrå. Dette er grunnlaget for redningsaksjonen. Ressurs for lokalsamfunnet Målet for arbeidet er å setje i verk tiltak slik at Vossovassdraget igjen kan ha ein livskraftig og sjølvreproduserande villaksbestand. Ei levande elv har verdi i seg sjølv, men vil òg gje ringverknader i lokalsamfunnet. Ein haustbar laksestamme vil gje effektar som naturopplevingar, rekreasjon, fiske og turisme. Breitt samarbeid Redningsaksjonen er basert på eit breitt samarbeid mellom forvalting, forsking, næringsaktørar, og lokale interessentar. Fram til i dag har staten ved DN finansiert det meste av arbeidet som er gjennomført for å redde Vossolaksen. Framover vil engasjement frå næringsaktørar bli særlig viktig. Vassdragsregulanten BKK er den største ikkje-statlege aktøren og bidreg bl.a. med midlar til drift av Voss klekkeri, som igjen styrer kultiveringsarbeidet og difor har ei nøkkelrolle i redningsaksjonen. Ei rekkje oppdrettsselskap, i hovudsak med anlegg i utvandringsruta for Vossolaksen, har teke 15

16 initiativ til Vossolauget, der òg elveeigarane, Voss klekkeri, Voss og Vaksdal kommunar, Hordaland Fylkeskommune og fleire andre aktørar er med. Vossolauget I løpet av 2010 har det utvikla seg eit godt samarbeid med oppdrettsnæringa gjennom Vossolauget, noko som er gledeleg og allereie har bært frukter i form av betre tiltak og økt finansiering. Det er grunn til å tru at dette samarbeidet vil utvikle seg vidare og bli svært viktig for redningsaksjonen. Stor innsats på kultivering Voss klekkeri tek imot rognmateriale frå genbanken og stryk i tillegg merka stamfisk. Materialet blir fordelt på rognplanting, utsetjing av einsomrig setjefisk og produksjon av smolt. Under redningsaksjonen blir innsatsen på alle tre områda auka, slik at vassdraget får tilbakeført betydelege mengder opphavleg Vossolaks. Klekkeriet får verdifull hjelp frå engasjerte dugnadsfolk frå Voss Jeger- og Fiskarlag, elveeigarar og andre i lokalmiljøet. Stor innsats på kultivering i elva er eit viktig bidrag til å sørgje for at det veks opp mykje ekte Vossolaks i vassdraget. Undersøkingar har vist at rognplanting og utsetjing av yngel har vore vellukka og bidrege til meir yngel i vassdraget. Dessverre har låg overleving i sjø ført til at metodane har gitt få gytelaks tilbake. Låg overleving i sjø For at redningsaksjonen skal lukkast er det naudsynt med tiltak som bidreg til auka overleving slik at Vossolaksen igjen kan gjennomføre sin naturlege livssyklus. Viktige tiltak som er sett i verk er overvaking av vasskjemi i brakkvatn, uttak av rømt oppdrettslaks og regnbogeaure i indre fjordområde og i Vosso, og synkronisering av tiltak mot lakselus i oppdrettsanlegg. Tiltaka blir evaluert undervegs. Auka produksjon av smolt Låg overleving i sjø er òg årsaka til at slep av smolt ut til kysten er det kultiveringstiltaket som gjev flest laks tilbake. Vossolauget og Voss klekkeri vil i ein femårsperiode produsere smolt årleg i merdanlegg i Evangervatnet. Desse vil bli medisinert mot lakselus og slept ut fjordane i ein spesialbygd tank før dei fleste blir sett fri utanfor Radfjorden ved Toska. Det ligg eit langsiktig forskingsarbeid bak denne metoden, og vidare følgeforsking vil ved hjelp av individmerking gje ei fortløpande vurdering av metode og sleppstad. Frå forsking til tiltak Redningsaksjonen markerer såleis ein overgang frå eit tiår der forskinga har stått sentralt til eit tiår der kunnskapen skal brukast til konkrete tiltak. Involverte partar er difor no organisert i eit utval, Tiltaksutvalet, som skal ha spesiell fokus på dette. Lakselus og rømt oppdrettslaks er peika ut som to viktige menneskepåførte trusselfaktorar som må handterast dersom Vossolaksen skal reddast. Oppdrettsnæringa, representert ved Lusalaus (før Nordhordland Fiskehelsenettverk) og Mattilsynet, har fokusert på synkron og betre avlusing. Dette har gjeve lågare mengder av lakselus om våren dei siste åra, noko ein ser att i overvaking og forsøk som har vore gjennomført. Det blir likevel observert for høge antal lakselus på sjøaure i utvandringsruta, noko som viser at det framleis er svært viktig å ha fokus på tiltak og effektar av lakselus. Rømt oppdrettslaks og rømt regnbogeaure må handterast gjennom effektiv utfisking i indre fjordområde og i elv, og gjennom tiltak mot rømming. Fram til no er det offentleg forvalting som har betalt for denne utfiskinga i og utanfor Vosso. I 2010 og 2011 har Vossolauget løyvd pengar til å dekke om lag 70% av desse kostnadene. I tillegg har næringa starta opp eit prøveprosjekt med indikatorfeller for fangst av rømt regnbogeaure. Dette er eksempel på korleis vi ønskjer at Tiltaksutvalet gjennom diskusjon og utveksling av informasjon skal føre til konkrete tiltak. Det er kombinasjonen av kultivering og effektive tiltak mot 16

17 trusselfaktorar som dannar grunnlaget for å lukkast med redningsaksjonen. Kunstig andedrett når er målet nådd? Oppsvinget i fangstane i 2010 er gledeleg, men redningsaksjonen har framleis ein lang veg å gå. Kan hende viser det seg at vi kan byggje opp att gytebestanden av laks i Vosso ved mellom anna storstilt slep av lusebehandla smolt. Det er likevel ikkje bærekraftig å oppretthalde ein laksebestand ved slik kunstig andedrett. Målet er å igjen få ein livskraftig og haustbar bestand som klarer seg på eiga hand, og der dei negative påverknadene er redusert til bærekraftig nivå. Først då kan vi sei at verdas kanskje største Atlantiske laks er redda frå utrydding. Fylkeskommunen 2 % Lokale kilder 9 % Gjennomføring 2010: FoU: ca 2.3 mill Tiltak: ca 7mill Totalt: ca 9.3 mill Oppdrettsnæring 15 % Fiskdir 0 % Udekket UniMiljø 5 % DN 52 % DN Mattilsynet BKK 17 % BKK Udekket UniMiljø Fiskdir Oppdrettsnæring Fylkeskommunen Mattilsynet 0 % Lokale kilder Figur 8: Totale kostnader ved redningsaksjonen for Vossolaksen i 2010, fordelt etter sektor. INDIKATORRUSER I 2009 ble det rapportert, spesielt fra hobbyfiskere, om mye rømt regnbueørret i området rundt Osterøy. Dette førte blant annet til en del oppslag og intervjuer i media hvor oppdrettsnæringen igjen ble beskyldt for mangelfull kontroll med rømming og manglende vilje til å ta ansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Dette til tross for rømmingskommisjoner, strenge sertifiseringskrav og etablering av fangstberedskap ved rømminger. Gjennom Nordhordland Fiskehelsenettverk var det imidlertid etablert et prosjektsamarbeid mellom Sjøtroll Havbruk AS og Uni Research om utprøving av spesielle fangstruser som både skulle fange rømt oppdrettsfisk rundt anleggene, og som kunne gi et tidlig varsel ved eventuell rømming. Uttestingen sommeren/høsten 2009 var lovende, og våren 2010 tok Vossolauget initiativ til utplassering ved 7 anlegg i området. Figur 10 viser plasseringen av lokalitetene der rusene skulle plasseres. Fire ruser ble levert og montert i juni, mens de resterende 3 ble levert utover høsten, den siste til Lerøy Vest Bogno like før jul. Tabellen i figur 9 viser driftstid og antall regnbueørret fanget pr uke for de 6 rusene som var levert og satt i drift i løpet av I alt ble det fanget 201 regnbueørret i perioden og fangstene pr. ruse varierte fra 0 til 10 stk som maks fangst på en uke. 17

18 Figur 9: Driftstid for indikatorrusene i 2010 Det ble fanget en villaks og 16 sjøørret i perioden. Disse ble sluppet ut. Det ble ikke fanget oppdrettslaks. Det ble til dels tatt mye pale og sei, og i juni/juli undersøkte man mageinnholdet for å se om fisken tok laksesmolt. Det ble ikke funnet smolt i noen av magene. Mengdene med hvitfisk som ble fanget var såpass store, at man etter hvert måtte gå over til å slippe fangstene ut igjen. Lerøy Vest AS Bogno Blom Fiskeoppdrett AS Laksevika Fyllingsnes Fisk AS Fyllingsnes S Sjøtroll Havbruk AS Tepstad Fjord Drift AS Litleveitholane Lerøy Vest AS Viknabukta Sjøtroll Havbruk AS Skaftå Figur 10: De 7 lokalitetene hvor det skulle plasseres ut indikatorruser Produsenten Jon Løyland (nr 2 fra venstre) demonstrerer montering av indikatorruser hos Sjøtroll Havbruk AS. Driftstiden var variabel ved de forskjellige lokalitetene, og ble påvirket både av lokale strømforhold, begroing, maneter og makrellstimer som fylte rusene, samt andre forhold knyttet til drift som utslakting m.v. I sum er tilbakemeldingene fra anleggene 18

19 positive, men kommunikasjon og erfaringsutveksling vil være viktig for å optimalisere driften. Fjord Drift ved Litleveitholane hadde lengst driftstid i 2010, 22 av 26 uker. Figur 11 viser antall og størrelsesfordelingen av innfanget regnbueørret hos Fjord Drift AS. Fangst regnbueørret Fjord Drift, Litletveitholane Antall Uke Snitt vekt Maks vekt Min vekt Antall 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 - Kg Figur 11: Fangs av regnbueørret med indikatorruse hos Fjord Drift As i Christian Tangen ved Fjord Drift AS oppsummerer som følger: Rusene er betryggende når det gjelder å overvåke driften, og er tidsbesparende i forhold til stående garnlenker som vi ellers har pleid å bruke. Men det er viktig med riktig plassering slik at man unngår maneter, tang og tare og annet som driver forbi. Innledningsvis var dette et problem, men etter at vi plasserte rusen i et ledig bur inne i anlegget, ble dette mye bedre, og tømmingen mye enklere. Stort sett var det lite lus på regnbueørreten som ble tatt, men innimellom kom det noen som var lusebefengte, og disse var det bra å få ut. Ellers var det ganske stor spredning på størrelse og kondisjon på regnbueørreten som ble tatt, og indikerer at det ikke var rømming fra anlegget. Erfaringene er gode, så dette kan anbefales. Eventuelle forbedringer kan være noe mindre maskevidde for å unngå at makrellen henger seg fast når den stimer forbi. REFERANSE Barlaup, Bjørn T. (redaktør). Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer. DN-utredning

20 Vossolauget takker bidragsyterne til et fantastisk spennende kultiveringsprosjekt VAKSDAL KOMMUNE VOSS KOMMUNE VRI Hordaland Norges Jeger- og Fiskerforbund Hordaland Bolstadfondet Med hilsen fra Vossolauget: Fjord Drift AS 20