ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET"

Transkript

1 FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET OPPSTART OG DRIFT 2008/2009 August 2009

2 INNHOLD: FELLES INNSATS FOR VOSOLAKSEN 3 VOSSOLAKSEN 4 Bestandsutvikling og trusselfaktorer 4 Kultivering 4 VOSSOLAUGET Prosjektrasjonale Hovedmålet med prosjektet Delmål Organisering og finansiering Fremdrift og gjennomføring Forskning PÅBYGG VOSS KLEKKERI Klekkeriets historikk Ny startfôringshall MERDANLEGGET I EVANGERVATNET Hvorfor et merdbasert oppdrettsanlegg 8 8 BIOLOGI OG PRODUKSJONSDATA 9 SLEPING AV SMOLT UT I FJORDEN 12 LAKSELUSBEHANDLING I FJORDENE 14 REFERANSER Internettkilder SUMMARY Initiative to restore the genuine Vosso salmon stock ORGANISASJON: Ansvarlig utgiver av denne årsrapporten er Vossolaugets styre: Cato Lyngøy Marine Harvest AS) Leder Øyvind Risnes EWOS AS) Medlem Rune Stigum Olsen Salmobreed AS Medlem Gunnar Bergo Voss Kommune Medlem Karl Magne Bolstad Elveeigarane Medlem Geir Ove Henden Voss Klekkeri Medlem Lars Tveit Hordaland Fylkeskommune Medlem Jakob Blom Blom Fiskeoppdrett AS Varamedlem Kontaktpersoner Vossolauget: Cato Lyngøy, styreleder Marine Harvest Tlf.: Tor Solberg, prosjektleder Unifob miljøforskning Tlf.: Driftsorganisasjon Voss Klekkeri, heltids- og deltidsansatte: Geir Ove Henden, daglig leder Monika Haugland Dennis Basara Oddvar Drevsjø Berit Margrethe Aase Foto forsiden: Oddbjørn Helland, merdanlegget i Evangervatnet. Årsrapporten er sammenstilt i samarbeid med: Unifob miljøforskning, Thormøhlensgt. 49B, 5006 Bergen Rådgivende Biologer AS, Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen

3 FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN gjennom fjordene og frem til Vossovassdraget. Vossolauget ble stiftet i 2008 som en felles innsats for redning av den unike laksestammen i Vosso. Vi har nå lagt bak oss det første driftsåret med godt resultat. Med felles anstrengelse har vi maktet å løfte dette prosjektet fra en god ide til en banebrytende realitet. Dette har blitt mulig, ikke bare ved oppdretternes initiativ og ressurser, men ved at også elveeigerne, lokalsamfunnet, sponsorer og forvaltning har delt vår visjon om å bringe den verdifulle Vossolaksen tilbake i elva. Den kompetansen og teknologien som har gjort Norge verdensledende innen industriell oppdrett av laksefisk, vender nå tilbake der det hele startet. Næringen oppstod da elveeigernes kunnskap om reproduksjon og kultivering ble kombinert med fiskernes bruk av laksenøter i fjord og kyststrøk. Dette er snart 50 år siden og Vossolaksens gener er fremdeles godt representert i det norske oppdrettseventyret. Nå gjelder det å bringe den truede originalen tilbake til gammel styrke. Prosjektet bygger på flere års forskning rundt Vossolaksen for å forstå hvorfor den gikk til grunne, vurdere dagens trusselfaktorer og finne hvilke tiltak som gir størst effekt for å få laksen tilbake. Da bestanden av vill Vossolaks brøt sammen på slutten av 80-tallet, ble det opprettet en såkalt levende genbank i Eidfjord. Genbanken er et landbasert oppdrettsanlegg der forskjellige stammer av villaks blir oppbevart. Eggmaterialet som produseres i genbanken er utgangspunktet for forskningen og kultiveringsarbeidet som har foregått i Vossovassdraget siden begynnelsen på 90-tallet. Den overordnete målsetningen med prosjektet er å bringe bestanden tilbake til et nivå der den er i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting i Vossovassdraget. Med en livskraftig bestand kan det igjen åpnes for fiske i vassdraget. Kanskje kan dette gi et uttak i størrelsesorden 5-10 tonn pr. år, tilsvarende ca laks med snittvekt på 10 kg. Årets produksjon resulterte i et slipp på totalt ca smolt, hvorav var oppdrettet i merdanlegget på Evanger. Resten kom fra klekkeriet på Voss. Med et vellykket første driftsår under beltet, er det nå planen å øke produksjonen til ca sjøvannsklar smolt årlig de neste fire årene. Voss Klekkeri er utvidet slik at det kan møte denne produksjonsøkningen. Vi vet at årets smolt holdt høy kvalitet og kom vellykket ut i havet. Småskalaforsøkene viser tilbakevandring på 1-3% over tre år, men leveforholdene i havet er en usikkerhetsfaktor. De første smålaksene antas å finne tilbake sommeren 2010, mellomlaksen i 2011 og storlaksen i Vi venter i spenning! Vossolauget takker alle samarbeidsparter, sponsorer og frivillige krefter for innsatsen så langt. Vi er overbevist om at de deler vårt håp om et godt laksefiske i Vossovassdraget om få år. For Vossolaugets styre: Vossolauget oppskalerer og forsterker nå de tiltakene som i småskala har gitt størst tilbakevandring fra havet, i første rekke produksjon av fullverdig smolt i vassdraget som slepes ut og slippes i ytre kystfarvann. Dette har vist seg å gi riktig og tilstrekkelig pregning av smolten under produksjon og transport. Pregingen sørger for at Vossolaksen senere vha av lukt og andre sanser skal finne tilbake fra kysten, 3

4 VOSSOLAKSEN Bestandsutvikling og trusselfaktorer Vossolaksen er verdens mest storvokste atlantiske laks, og har et internasjonalt renommé som verdens største villaks. Gjennomsnittsvekten på 10,9 kg som ble registrert for laks tatt på stang, står i en særklasse når det gjelder atlantisk laks, selv på verdensbasis. De samlede fangststatistikkene for elve- og sjøfiske i perioden viser at det i gjennomsnitt ble tatt 11,3 tonn laks årlig, med fangster på 24,4 og 20,1 tonn i toppårene 1964 og 1980 (Barlaup (red) 2008). På slutten av 80-tallet ble laksestammen kraftig redusert, og den har vært fredet siden Mange ulike faktorer har opp gjennom årene vært vurdert som årsak til bestandssammenbruddet, og ulike forklaringsmodeller har skapt både lokal og faglig uenighet. De hyppigst nevnte faktorene er: Drivgarnsfiske på 60/70-tallet Vassdragsreguleringen fra slutten av 60- tallet. Sur nedbør fra midten på 60-tallet. Situasjonen har forbedret seg de siste 10 årene med avtagende mengder sur nedbør. Giftig aluminium i brakkvannsonen. Skyldes sur nedbør og er et potensielt problem i dag. Veibygging og senking av Vangsvatnet på 80/90 tallet. Påvirkning fra økende fiskeoppdrett. Ferdigstilling av Nordhordlandsbrua i Økende havtemperatur og redusert tilgang på næring i oppvekstområdene i Norskehavet. at lakselus og rømt oppdrettslaks er utfordringer som må håndteres dersom man skal lykkes med å berge Vossolaksen, dvs. få den opp på et nivå der den igjen er i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting i elva. Kultivering Kultiveringsarbeidet i Vossovassdraget startet for alvor i 1991 da genbanken i Eidfjord og Voss Klekkeri ble etablert. Kultiveringsarbeidet med utsetting av egg, yngel og smolt førte imidlertid ikke til forbedring i bestandssituasjonen for tilbakevendende laks utover på 90-tallet. I 2000 ble et FoU prosjekt startet for å følge opp tidligere undersøkelser av ungfisk og bestandsstatus for voksenfisk. Fra 2001 ble det også startet forsøk med utslep av sjøvannsklar smolt fra utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad til forskjellige utslippssteder i fjordsystemet langs Osterøy og ut mot åpent hav ved Fedje og Manger (se kart siste side). Laksen som siden har kommet tilbake, stammer stort sett fra de ytre utslippene som hvert år har omfattet mellom og smolt fordelt på grupper med og uten fôr tilsatt lusemiddel. Gjenfangstene har vært variable, med mellom 8 og 71 laks i året, med foreløpig høyeste gjenfangst på 1,4%. Det har vært tendens til høyere gjenfangst for smolt gitt fôr med lusemiddel. De seneste årene har det vært stadig sterkere fokus på lakselus og rømt oppdrettslaks som trusselfaktorer mot villaksen. Med det lave antall Vossolaks som returnerer til Vossovassdraget, er det ikke overraskende at rømt oppdrettslaks utgjør en betydelig andel av bestanden i elva. I Osterfjordsystemet er det lite lakselus i smoltens utvandringsrute grunnet den lave saltholdigheten i det øvre vannlaget der smolten beveger seg. Det kan derfor synes som et paradoks at mesteparten av Vossosmolten har gått tapt, uvisst av hvilken grunn, før den når kystfarvannene der lakselus er en potensiell trussel. Uansett forklaringsmodeller, og inn- og utfasingen av de forskjellige trusselfaktorene i tidenes løp, så er det enighet om 4 Vossolaks levert hos Hallvard Lerøy AS

5 VOSSOLAUGET Prosjektrasjonale FoU-innsatsen de siste 20 årene i Vossovassdraget har gitt verdifull informasjon som ligger til grunn for prosjektet. Hensikten er å styrke det av kultiveringstiltakene som har gitt registrerbar effekt på bestanden av Vossolaks, nemlig utsleping og slipp av smolt medisinert mot lus i ytre kystfarvann. Volumet skal økes fra dagens smolt til Målsetningen har medført en utvidelse av kapasiteten ved Voss Klekkeri og etableringen av det merdbaserte påvekstanlegget for smolt i Evangervatnet nedenfor Voss. Prosjektperioden er 5 år med et samlet budsjett på 11.5 mill. NOK fordelt på investeringer ca 3.5 mill. NOK og årlige driftskostnader ca 1.6 mill NOK. Oppdrettsnæringen og FoU-miljøene med støtte fra Hordaland Fylkeskommune (RUP og VRI-ordningene) har stått for utredningsarbeidet som ligger til grunn for konseptet. Oppdrettsnæringen har organisert sine bidragsytere i et avtalefestet partnerskap som har fått navnet Vossolauget (tabell 1): Tabell 1. Oppdrettsfirmaene som utgjør partnerskapet i Vossolauget: Marine Harvest Lerøy Vest AS Sjøtroll Havbruk AS FHL Vestnorsk Havbrukslag EWOS AS Salmobreed AS Blom Fiskeoppdrett AS Fyllingsnes Fisk AS Fjord Drift AS Havbruksinstituttet AS KJ Eide Fiskeoppdrett AS Patogen Analyse AS Alvestad Marin AS I tillegg bidrar en rekke offentlige og private sponsorer (tabell 2, side 6). Hovedmålet med prosjektet Hovedmålet med samarbeidsprosjektet er å reetablere bestanden av Vossolaks til et nivå der den igjen er i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting Delmål Hovedmålet planlegges oppnådd gjennom følgende delmål, der oppdrettsnæringen også skal bidra aktivt med kompetanseoppbygging knyttet til produksjon av kvalitetssmolt: Mengde smolt som slepes ut og slippes i ytre kystfarvann økes fra dagens ca til stk. Delprosjekter her er: o Utbygging av Voss klekkeri, o Etablering av merdanlegg i Evangervatnet o Økning av kapasiteten for utsleping av smolt fra Bolstadfjorden. Trusselfaktoren påslag av lakselus på utgående smolt skal minimeres gjennom felles avlusningstiltak blant oppdretterne, spesielt i tiden når smolten vandrer ut. Tiltaket koordineres gjennom Nordhordland Fiskehelsenettverk. Oppdrettsnæringen har sterkt fokus på tiltak for å redusere rømming både gjennom fellesinitiativ fra FHL og i forhold til Rømningskommisjonen som er nedsatt av Fiskeri- og kystdepartementet. I tillegg har oppdrettsselskapene etablert en beredskap som inkluderer lagring av fiskegarn for å fange rømt oppdrettslaks. Det er også en målsetting at prosjektet skal bidra til avklaring av årsakene til at naturlig utvandrende smolt fra Vossovassdraget ikke klarer seg på veien gjennom fjordsystemet til åpent hav. Organisering og finansiering Prosjektet styres gjennom en avtale mellom Vossolauget og Stiftelsen Voss Klekkeri som ble inngått 26. juni Voss Klekkeri er ansvarlig for den daglige driften av prosjektet. Det er nedsatt et styre for Vossolauget med følgende sammensetning: Cato Lyngøy (Marine Harvest) leder Øyvind Risnes (EWOS AS) medlem Rune Stigum Olsen (Salmobreed AS) medlem Gunnar Bergo (Voss Kommune) medlem Karl Magne Bolstad (Elveeigarane) medlem Geir Ove Henden (Voss Klekkeri) medlem Lars Tveit (Hordaland Fylkeskom.) medlem Jakob Blom (Blom Fiskeoppdrett AS) vara Tor Solberg (Unifob Miljøforskning) er engasjert av Vossolauget som prosjektleder. 5

6 Prosjektet har en samlet finansiell ramme for de fem årene på 11.6 mill. NOK. Bidragene er fordelt på de ulike aktørene som vist i tabell 2. Tabell 2. Bidragsyterne til prosjektet: Oppdrettsnæring Marine Harvest Lerøy Vest AS Sjøtroll Havbruk AS EWOS AS Salmobreed AS Blom Fiskeoppdrett AS Fyllingsnes Fisk AS Fjord Drift AS FHL Vestnorsk Havbrukslag Eide Fiskeoppdrett AS Patogen Analyse AS Havbruksinstituttet AS Alvestad Marin AS Sum oppdrettsnæring Andre private bidragsytere Destinasjon Voss Voss Sparebank BKK Bolstadfondet SparebankenVest Sum andre private bidragsytere Offentlig bidrag Voss Kommune Vaksdal Kommune Hordaland Fylkeskommune Fylkesmannen i Hordaland VRI Hordaland Sum offentlige bidrag I tillegg kommer en betydelig egeninnsats i form av timer, tjenester og utstyr fra næringsaktørene. Til sist, men ikke minst har prosjektet vært støttet med mange dugnadstimer fra lokale villfiskentusiaster og elveeigere. Fremdrift og gjennomføring Merdanlegget i Evangervatnet ble etablert sommeren 2008 og utvidelsen av Voss Klekkeri gjennomført våren Den første gruppen av Vossosmolt produsert i Evangervatnet, ble slept ut fra Bolstadfjorden 14. mai Den første Vossoterten forventes tilbake i 2010, og den første store Vossolaksen i 2012 (figur 1). Forskning Tiltaket er å regne som et FoU-prosjekt der det skal undersøkes hvorvidt utsleping og slipp av smolt i ytre kystfarvann kan bidra til å bygge opp bestanden av Vossolaks. De innsamlete prosjektmidlene rekker imidlertid kun til å produsere og slepe ut forsøksfisken, mens ytterligere følgeforskning for å avklare spørsmål som riktig smoltkvalitet, utvandringsruter, trusselbildet under vandringen gjennom fjordsystemet ut mot havet, smittepress, påslag av lakselus osv. må finansieres gjennom tilskudd fra ordinære finansieringskilder som forskningsråd m.fl. Vossolauget har derfor opprettet et eget FoU utvalg med følgende medlemmer for å initiere initiativ til følgeforskning knyttet til prosjektet: Olav Breck (Marine Harvest) leder Bjørn Barlaup (Unifob) Roar Ektvedt (Nordhordland FiskehelseNettverk) Monika Haugland (Voss Klekkeri) Tor Solberg (Unifob) sekretær Figur 1. Framdriftsplan for prosjektet fra planleggingen i 2007 til og med siste produksjonsgruppe i 2012 som skal slippes våren Figuren viser også forventet tilbakevandring av voksen Vossolaks. 6

7 PÅBYGG VOSS KLEKKERI Den nye startfôringshallen ved Voss Klekkeri Klekkeriets historikk På grunn av nedgangen i laksebestanden utover på 80-tallet, tok Voss Jeger- og Fiskarlag initiativ til dagens klekkeri som ligger ved Strandaelva like overfor Voss sentrum. Laget hadde allerede lang erfaring med fiskekultivering, og hadde siden starten i 1929 drevet klekking og produksjon av ørretyngel for utsetting i innsjøer. I perioden 1949 til 1978 var det også produsert og satt ut over 4,4 millioner lakseyngel. Dette utgjør nesten yngel årlig, og rekorden var fra 1964 da det ble produsert hele lakseyngel. Problem med vannkvalitet gjorde at laget allerede i 1978 hadde planer om et nytt og bedre klekkeri. Ny startfôringshall Voss Klekkeri søkte, og fikk høsten 2007 innvilget utvidet konsesjon for klekkeriet og konsesjon for merdbasert smoltproduksjon i Evangervatnet. Arbeidet med tilbygget som rommer den nye startfôringshallen, startet høsten 2008 og sto ferdig våren 2009 til en kostnad av ca 1.5 mill. NOK. Styret for Stiftelsen Voss Klekkeri har vært en sterk pådriver for å realisere selve overbygget. Klekkeriet har nå kapasitet til å startfôre inntil yngel i året. Dette dekker behovet både for smoltproduksjonen i Evangervatnet og for utplanting av yngel i selve Vossovassdraget. Det nye klekkeriet ble etter en hektisk byggeperiode klart til første stamfiske og rogninnlegg høsten 1989 (Voss Jeger- og Fiskarlag 1989). Klekkeri fremstår i dag som et egnet bygg med funksjonelle tekniske løsninger og god plass til kontorer, garderobe, møterom mm. Stiftelsen Voss Klekkeri ble formelt etablert i mai 1990 med følgende lag og organisasjoner: Bolstadelva grunneigarlag, Bulken og Evanger elveeigarlag, Fadnes og Mestad elveeigarlag, Voss Jeger- og Fiskarlag, Voss kommune og BKK. I 2001 ble også Voss Grunneigarsamskipnad og Evanger sportsfiskarlag inkludert. Figur 2. Første yngelkull i den nye hallen til startfôring. Geir Ove Henden daglig leder Voss Klekkeri (tv) og Cato Lyngøy, Marine Harvest og styreleder for Vossolauget (th). 7

8 MERDANLEGGET I EVANGERVATNET Det nye merdanlegget i Evangervatnet Hvorfor et merdbasert oppdrettsanlegg? En utvidelse av klekkeriet på Voss for å ta hånd om den økte smoltproduksjonen på stk. pr. år, ville ha blitt uforholdsmessig kostnadskrevende. Det er også usikkert hvorvidt det tilgjengelig tomtearealet ville ha vært tilstrekkelig for en slik utvidelse. Dette var bl.a. bakgrunnen for forslaget om å etablere et merdbasert anlegg i selve vassdraget. Etter besiktigelse og kontakt med aktuelle grunneiere ble Naustviki i Evangervatnet valgt. Landarealet som inkluderer landfeste og bygging av ny tilkomstvei, er stilt til disposisjon for prosjektet av grunneier Arild Skorve, som viser både stor interesse og entusiasme for prosjektet. Oppdrettsnæringen har god erfaring med slik merdbasert produksjon, som bl.a. gir svært god smoltkvalitet. Fisken får naturlig lysrytme og temperatursyklus gjennom høsten og vinteren, slik at smoltifiseringsprosessen erfaringsmessig går svært bra om våren. Anlegget ble etablert sommeren 2008, og de første stk. Vossoyngel ble satt ut i anlegget i august. Gjennom høsten og vinteren 2008/2009 vokste de seg fram til smolt. Investeringskostnadene ved anlegget har vært ca 2 mill. NOK Første året anses som et prøveår hvor en skal bli bedre kjent med driftsutfordringene knyttet til merddrift i selve vassdraget. Det er derfor en lavere produksjon første året. Det ble gjennomført en egen risikoanalyse hvor kultiveringsfolk, elveeigere og lokalkjente sammen med oppdrettere bidro til en Hva kan gå galt? analyse. Identifiserte risikofaktorer ble deretter rangert og tiltak iverksatt. Det første driftsåret har gitt nyttig lærdom før produksjonen kommer i gang for fullt. Første smolttransport fra Evangervatnet 14. mai

9 BIOLOGI OG PRODUKSJONSDATA Smolten som ble slept ut i 2009, stammet fra egg som var strøket fra Vossolaks ved genbanken i Eidfjord ved årsskiftet 2007/2008. Eggene ble levert som øyerogn til Voss Klekkeri i månedsskiftet februar/mars, og klekket i slutten av april. Startfôringen begynte i månedsskiftet mai/juni. De første yngelgruppene ble overført fra Voss Klekkeri til Evangervatnet tidlig høsten 2008, hhv stk 22. august og stk 3. september. Dvs. en forsiktig oppstart i forhold til den planlagte produksjonen på stk. pr. år når anlegget kommer i full drift fra Utsettene var av to størrelsessorteringer fra samme gruppe Vossolaks, begge ca 5 gram ved utsett. Yngel fra de samme to gruppene ble også fôret frem til smolt ved klekkeriet og ligger til grunn for sammenligningene mellom klekkeriet og Evanger. Fôringen var etter tabell med forautomater begge steder, og med tilleggsfôring etter appetitt på Evanger i september og oktober. Temperaturen ble logget både på klekkeriet og i Evangervatnet, og er gjengitt i figur 3. I Evangervatnet ble temperaturen logget på tre dyp (1, 5 og 11 meter), og viste god vertikal blanding i vannsøylen med liten forskjell mellom overflate og dypere lag. Temperaturen i Evangervatnet er derfor gjengitt som gjennomsnittsverdier, og viser relativt stabil utvikling gjennom året med jevnt fallende temperaturer om høsten og jevnt stigende om våren. Temperaturen på klekkeriet var stort sett høyere enn på Evanger, ca 0,7 o C i snitt. Dette gjorde at smolten ved klekkeriet i slutten av mai var ca 210 døgngrader eldre enn smolten på Evanger, og skulle dermed også forventes å være tilsvarende større enn Evangersmolten. 16,0 14,0 Temperatur Evangervannet og Voss klekkeri 08/09 Temperatur (0C). 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 11 Evanger meter Voss klekkeri 0, Dato Vann fra kommunalt vannverk Oppvarmet vann fra kraftverk Figur 3. Vanntemperaturer ved Voss Klekkeri og i Evangervatnet august 2008 juni 2009 Vanntemperaturen på klekkeriet viste større variasjon enn på Evanger, med svingninger på opptil 2 o C over relativt korte tidsintervaller. På figuren er det markert perioder hvor man 9 på klekkeriet av driftsmessige årsaker måtte benytte/supplere med vann fra det kommunale vannverket. Det er også markert en periode på høsten da det ble benyttet vann med noe

10 høyere temperatur fra det tilliggende kraftverket. Normalt tas vannet direkte fra elven. Endringene i vannkilde forklarer mye av temperatursprangene om høsten og vinteren, mens variasjonene på våren antagelig reflekterer skiftende værforhold og snøsmelting som påvirker temperaturen i elven. Temperaturstabiliteten i Evangervatnet synes mindre påvirket av de samme fluktuasjonene om våren. Som vist i figur 4 var smolten i klekkeriet større enn smolten fra Evanger. Forskjellen kan antagelig tilskrives temperaturforskjellene mellom klekkeriet og Evanger. Kondisjonsfaktoren (et forholdstall mellom vekt og lengde, fig 5) viser et tilsynelatende avvik mellom Voss og Evanger ved at Evangersmolten ble slankere i løpet av smoltifiseringsperioden i april og mai, mens kondisjonsfaktoren for klekkerismolten synes mer konstant gjennom den samme perioden. Prøvene fra klekkeriet ble imidlertid tatt fra forskjellige kar og størrelsesgrupper, og gjør at det hefter usikkerhet ved fremstillingen og derved fortolkningen av disse dataene. 44 Vekt gram Mean; gjennomsnitt Whisker: Mean±SE ± 1.06 Kondisjonsfaktor Mean; Whisker: vekt/lengde Mean±SE gjennomsnitt ± SE Voss Voss Vekt KF Evanger Evanger Tid Figur 4. Yngel/smoltvekt gram Tid Figur 5. Kondisjonsfaktor vekt/lengde ATPase ATP-ase µmol/mg Mean; protein/time Whisker: Mean±SE gjennomsnitt ± SE Evanger Voss Innsamlingsdager: Dag Dato 1: 5. mars 10: 15. mars, 53: 27. april 62: 6. mai 70: 14. mai 75: 19. mai 82: 26. mai 91: 2. juni Tid Figur 6. Gjelleenzym Na +,K + -ATP-ase, µmol/mg protein/time. Figur 6 viser utviklingen i gjelleenzym Na +,K + - ATPase (NKA) for de to gruppene. NKA er et enzym som produseres i såkalte kloridceller i gjellene på fisken. Enzymet inngår i en 10

11 ionepumpemekanisme som gjør smolten i stand til å motvirke saltstresset når den skal gå fra ferskvann til sjøvann. Dette skjer ved at saltet (ionene) som trenger inn fra sjøvannet over gjellene på fisken, kan pumpes ut igjen. Na +,K + - ATPase testen er innarbeidet som standard metode i oppdrettsnæringen for å kontrollere hvorvidt smolten er klar for å settes i sjøen, og bør generelt være i området 8-10 eller høyere ved overføring. Som det fremgår av figuren var Evangersmolten klar for sjøvann allerede fra midten av april, mens utviklingen på klekkeriet gikk adskillig langsommere, slik at denne smolten ikke var klar før i slutten av mai, dvs. over en måned etter Evangersmolten. Disse dataene regnes ikke påvirket av prøvetakingsstrategien slik som diskutert for vekt og kondisjonsfaktor. Utviklingen av NKA styres i hovedsak av den naturlig økende daglengde utover våren. I kommersielle klekkerier er det en utbredt metode å styre tidspunktet for smoltifisering ved å manipulere daglengdene gjennom kunstig styrt lyssetting. Det er rimelig å anta at den forsinkete smoltifiseringen ved klekkeriet skyldes lysforholdene. Det kan imidlertid ikke utelukkes at de episodiske temperatursvingningene eller andre forhold i settefiskanlegget kan ha spilt inn. Smolten som var produsert i merdsystemet på Evanger ble visuelt bedømt til å være av meget god kvalitet, både etter utseende og basert på Na +,K + -ATPase verdiene. Dødeligheten var lav, ca stk fra utsettet i august 2008 til utslepingen i mai i 2009 (ca 3%). Kun ca fisk ble bedømt til ikke å ha smoltifisert tilstrekkelig ved utsleping, slik at antall smolt av høy kvalitet som ble sluppet var ca Dvs. at det aller meste av de stk yngel som ble satt ut, ble til smolt. I tillegg til spenningen knyttet til tilbakevandringsprosenten av Vossolaks, er det en rekke spørsmål av biologisk og produksjonsteknologisk karakter som ønskes besvart gjennom prosjektperioden på 5 år, og der det skal trekkes både på erfaring og kompetanse fra oppdrettsnæringen og innsats fra FoU-miljøene: Hva er årsakene til forskjellene i smoltkvalitet som er observert mellom smoltgruppene på klekkeriet og på Evanger? Påvirker forskjellene overlevingssuksessen ute i havet? Hva er riktig kvalitet i form av Na +,K + - ATPase, kondisjon, energistatus med mer for smolt som skal forsere barrierene i fjordsystemet og overleve ute i havet og vil kvaliteten avvike fra innarbeidete standarder for oppdrettssmolt? Er den reduserte kondisjonsfaktoren som ble registrert hos Evangersmolten utover våren en viktig del av smoltifiseringsprosessen slik det foregår hos villaks? Hvordan rangere trusselfaktorene for smolten fra den forlater vassdraget til den vender tilbake som gyteklar Vossolaks? For å belyse og løse disse utfordringene søkes det nå om forskningsmidler fra forskningsråd og andre kilder, slik at man kan få maksimal uttelling for den betydelige innsatsen som legges i prosjektet finansielt og som egeninnsats. Dette er også begrunnelsen for at Vossolauget valgte å nedsette et eget FoU-utvalget. Evangervatnet i vinterskrud 11

12 SLEPING AV SMOLT UT FJORDEN Første smoltslep i regi av Vossolauget gikk 14. mai Første etappe var transport med tankbil fra anlegget i Evangervatnet til Bolstadøyri, der smolten ble overført til en spesialkonstruert slepetank for kontrollert sleping i 2-3 knop fart ut fjordsystemet. Totalt ett-årig smolt inkl smolt fra Voss Klekkeri ble i mai-juni slept ut på denne måten og sluppet på 3 ulike steder i utvandringsruten til Vossolaksen, mesteparten ca smolt ute ved Manger. Fisken er fettfinneklipt og et utvalg er i tillegg merket med snutemerker. Før smolten ble slept ut var den behandlet med Slice (fôr tilsatt lusemiddel). Dette gir rimelig god beskyttelse mot lakselus de første månedene. Oppveksten i Evangervatnet forutsettes også å gi smolten god preging, slik at den er i stand til å kjenne lukten av vannet fra Vossovassdraget på veien tilbake fra havet. I tillegg var smolten plassert med vanngjennomstrømning i slepetanken ved munningen av Bolstadelva (nedre del av Vossovassdraget) ca et halvt døgn før den ble slept videre. God vanngjennomstrømming og tilgang på dagslys gjennom vinduer i slepetanken under utslepingen skal også bidra til pregning av smolten på veien ut fjordsystemet. Hensikten med slepingen er å få smolten ut i havet uten at den blir utsatt for de vanlige truslene som den ellers vil møte gjennom fjordsystemet. Trusler som gjør at det aller meste av smolten som vandrer ut av Vossovassdraget på naturlig vis, aldri når havet. Vossolauget håper at tiltaket skal gi en tilbakevandring på 1-3 prosent over tre år for den utslepte smolten. Tilbakevandringen er forventet å følge vanlig mønster med tert som kommer tilbake i 2010, mellomlaks i 2011 og storlaks i I de neste årene håper en å kunne produsere Vossolaks årlig, slik at det i årene som kommer forhåpentligvis vil være et kontinuerlig innsig av laks til Vosso igjen. Klargjøring for slep i transporttanken fra Bolstadøyri Ola Kvamme fra Stamnes (med fortøyningen på bildet) er ansvarlig for selve utslepingen. Han har gjennom flere år vært sentral når det gjelder utviklingen av dagens slepekonsept som består av to parallelle, perforerte glassfibertanker (2x7m 3 ) med innlagt videoovervåking og kontinuerlig logging av posisjon og vannkvalitet. Figur 7 s. 13 viser en skisse av tanken og et bilde av det perforerte endestykket med bakluker som åpnes når smolten slippes ut. Hensikten med perforeringen er todelt: Oppnå gjennomstrømning av frist vann med høyt oksygennivå gjennom tanken under utslepingen. Sørge for preging av smolten også under utslepingen, slik at den som gyteklar Vossolaks vha av lukt og andre sanser finner tilbake gjennom fjordsystemet til Vossovassdraget. 12

13 Selv om man ikke kjenner alle mekanismene som ligger til grunn for pregingen, så har det i praksis og gjennom kontrollerte forsøk vist seg å være en viktig forutsetning for at laksen skal finne tilbake til opphavselven. De gjennomsiktige lukene på toppen av tanken skal ha en tilsvarende pregingseffekt når det gjelder lyset. Det var denne slepemetoden som ble benyttet under de tidligere utslepingsforsøkene med Vossosmolt i mindre skala, og som ligger til grunn for bergingsaksjonen. Alternativt kunne man ha tenkt seg å benytte brønnbåt med vanngjennomstrømning gjennom tankene. Man har imidlertid valgt slepetankmetoden fordi denne har vist seg å fungere. Gjennomsiktig luke Vannstrøm inn Gjennomsiktig luke Gjennomsiktig luke Vannstrøm ut Gjennomsiktig luke 7000 Figur 7. Tegning av slepetank med markering av vanngjennomstrømning, og bilde av tankens endestykke med perforering. Bildet viser også oppheng og utløsningsmekanisme for baklukene som åpnes når smolten slippes fri. Dagsrevyen følger første smoltslepet 13

14 LAKSELUSBEHANDLING I FJORDENE For å redusere lakseluspresset i fjorden og sikre Vossosmolten best mulig vilkår under utslepingen, iverksatte Nordhordland Fiskehelsenettverk synkron avlusing ved oppdrettsanleggene i utvandringsruten for smolten. Nordhordland Fiskehelse Nettverk omfatter bl.a. oppdrettsanlegg som ligger i utvandringsruten for Vossosmolten, og nettverket har som målsetting å oppnå en mer effektiv og synkron behandling mot lakselus for å motvirke skader på Vossosmolt. Med de gode resultatene en har oppnådd, vurderes det som realistisk at en kan holde lakselusnivået på et akseptabelt nivå i forbindelse med smoltens utvandring. Lusetellinger i anlegg i regi av Mattilsynet ved årets vinteravlusings-prosjekt styrker dette bildet (Mattilsynet 2009), og lakselusovervåkingen langs hele Vestlandskysten både i fjor (Kålås mfl 2008) og også i år, viser at innsatsen har gitt effekt i de aller fleste regioner. Figur 3. Resultat fra lusetellinger i oppdrettsanlegg i hele Nordhordland (øverst) og delt opp på de ytre fjordene Radfjorden og Herdlefjorden (midten) og fjordene rundt Osterøy (nederst), i perioden mars 2008 til juli 2009 (fra Mattilsynets tiltaksgrenser for felles vinteravlusing har vært 0,1 lus totalt (uansett stadier) og 0,3 lus totalt (uansett stadier) for felles våravlusing. 14

15 REFERANSER Barlaup, Bjørn T. (redaktør) Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak. DN-utredning , 82 sider, ISBN Barlaup, Bjørn T. (redaktør) Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer DN-utredning , 174 sider, ISBN Kålås, S., K. Urdal & H. Sægrov Overvaking av lakselusinfeksjonar på tilbakevandra sjøaure i Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane sommaren Rådgivende Biologer, rapport 1154, 42 sider, ISBN Sægrov, H., B. Barlaup og H. Lura 1991 Anleggsarbeidet i Vosso vinteren Effektar på overleving av lakseegg. Universitetet i Bergen, Zoologisk Institutt, Økologisk avdeling, 28 siders rapport Sægrov, H., S. Kålås, H. Lura og K. Urdal 1994 Vossolaksen. Livshistorie bestandsutvikling gyting rekruttering - kultivering Universitetet i Bergen, Zoologisk Institutt, Økologisk avdeling, 46 siders rapport Vossolauget 25. juni 2009 Utvidet klekkeri skal styrke Vossolaksen Pressemelding, 2 sider Internettkilder Direktoratet for Naturforvaltning ( ) Nå eller aldri for Vossolaksen Ewos.no ( ) Nytt klekkeri skal redde Vosso-laksen a+voss Kyst.no ( ) Oppdrettsnæringa med krafttak for Vosso-laksen Kyst.no ( ) Vossolaksen er slept med båt til havs Lusedata ( ) Lusedata. Informasjon om lus på laks i Norge Mattilsynet ( ) Vinteravlusing 2008/09: God behandlingseffekt og ingen resistens NRK Hordaland ( ) 15

16 SUMMARY: INITIATIVE TO RESTORE THE GENUINE VOSSO SALMON STOCK "Vossolauget" was founded in 2008 with the objective to rescue the unique but endangered local stock of Atlantic salmon in the river Vosso. The first year of operation is now successfully completed. Combined efforts have enabled us to take this project from a bright idea only into a path-breaking reality. This has been possible not only by the initiative and resources made available by the salmon farmers, but also because our vision was shared by the river owners, local community, municipal and governmental authorities, sponsors and volunteers. The competency and technology which has made Norway world leading within industrial salmon farming now returns to where it all started. The industry arose when knowledge of reproduction and cultivation from the rivers was combined with coastal expertise on how to use fishing nets. Nearly fifty years has gone by since the birth of the industry. Genes from The Vosso salmon are still well represented in the farmed stocks. Now it is time to help the endangered original in Vosso back to its old strength. The project builds on research carried out over several years about the Vosso strain, to understand why it came close to extinction, and evaluate risk factors and available measures to enhance the population. Vossolauget is scaling up and fortifying the research results which have produced the best returns so far. This is the cultivation of full grown smolt in the river system combined with open tank-based hauling of the smolt though its natural route of migration followed by near-coast release. Our first production year resulted in the release of smolt of which were grown in the water system and the remaining came from the Vosso-hatchery. Having completed a successful first year of operation, the plan is now to increase production to fish annually the next four years. The Vosso-hatchery has been expanded to meet this plan. We are confident of the smolt quality and that the fish were successfully released into the ocean. Small scale releases have resulted in Due to uncertainty abut survival in the ocean we expect a meagre 1-3% return over next three year period; "Vossolauget" would like to express our gratitude towards all collaborating partners, sponsors and volunteers for their contribution so far. We are convinced they share our hope that in a few years time we can again start angling for our unique strain of salmon in Vosso! Vosso outlet Towing start Towing route Drop zone and year 16

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA)

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET 2010 Foto: Oddbjørn Helland Den første terten fra Evanger tilbake Foto: Voss Klekkeri INNHOLD: FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN 3 VOSSOLAKSEN

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Utredning 28-9 Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Årsrapport for Vossolauget

Årsrapport for Vossolauget Felles innsats for berging av Vossolaksen Årsrapport for Vossolauget Rekordåret 2011 Innhold: Felles innsats for Vossolaksen... 3 Prosjektbakgrunn... 4 Vossolauget partnere og finansiering... 4 Partnere...

Detaljer

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak

Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak Utredning 24-7 Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak FORORD

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020

Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020 Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020 Fylkesmannen i Hordaland Bergen, desember 2009 Foto forside: Storlaks tatt i fjordområdene utenfor Vosso. Ukjent fotograf. 2 Nå eller

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Utredning 28-9 Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no.

Nr. 22 2013. rømning av laksesmolt fra merd. og smoltstørrelse. Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN. www.imr.no. RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 22 2013 Undersøkelse Effekt av maskeåpning av maskeåpning på skader og rømning av laksesmolt fra merd og smoltstørrelse Torstein Harboe og Ole Fredrik Skulstad www.imr.no

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Fiske. Fangstrapportering Det skal takast skjellprøve og lengdemål av all oppdrettslaks og sjøaure (fisk

Fiske. Fangstrapportering Det skal takast skjellprøve og lengdemål av all oppdrettslaks og sjøaure (fisk Fiske Fiskaravgifta Ved fiske etter anadrom fisk,må alle over 18 år betala fiskaravgift til staten. Inntektene av fiskaravgifta skal mellom anna nyttast til ulike fiskestelltiltak. I tillegg må ein kjøpa

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

Årdalselven Uni miljø, LFI

Årdalselven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Gytefisktelling Resultater Mulige tiltak for laks og aure Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Telling: - Gytefisktelling

Detaljer

Laksefi sk. Kapittel 4

Laksefi sk. Kapittel 4 Laksefi sk Kapittel 4 9 4.1 Produksjon av laks o g regnbueørret i 24 24 ble et nytt rekordår for norsk laksenæring med et slaktekvantum på langt over 5 tonn. Gode priser til oppdretter, sett i forhold

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?

Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..

Detaljer

Lakselus: Halvårssrapport nr 1

Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Havbruksinstituttet AS Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch Rapport nr 03-2005 Tilgjengelighet Lukket Høyteknologisenteret I Bergen, Thormøhlensgate 55,

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalsla gen, 2015 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Juni 2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Forhold

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA

Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet

Detaljer

det er forskjell pålaks

det er forskjell pålaks laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF

Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring

Detaljer

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006

REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 164 Uttak av rømt oppdrettslaks i sjø i innvandringsruten til Vossolaksen, og i elv i Ekso. Undersøkelser i 2008.

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?

Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.

Søknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune. Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Biologisk delplan til driftsplan for Storelva i Arna FORFATTERE: Steinar Kålås & Geir Helge Johnsen, OPPDRAGSGIVER: Arna Sportsfiskere OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT:

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Screening, rett for noen hvem har rett?

Screening, rett for noen hvem har rett? Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer HARDANGER FISKEHELSENETTVERK Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer FISKEHELSE OG MILJØ AS (FoMAS) Administrerer og har ansvaret for innsamling av data for alle

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 KLV-notat nr 2, 2013 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss 2012 Namsos, juni 2013 Karina Moe Foto: Karina Moe Sammendrag I perioden 31.mai til 18.oktober 2012 ble oppgangen

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen

Kontroll med lakselus. Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen Kontroll med lakselus Frank Nilsen Professor & Director Sea Lice Research Centre, Department of Biology, University of Bergen 9 partners 4 academic and 5 from industry What is an SFI? SFI = Centre for

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168

R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1168 R Opphavet til rømt smolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren 2008 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1168 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Opphavet til rømt laksesmolt i Oltesvikbekken i Ryfylke våren

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Lakselv grunneierforening

Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening

Detaljer

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Hordaland Fylkeskommune Pb 7900 5020 Bergen 31.12.2014 BERGEN HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Innledning Viser til Hordaland Vannregion sitt høringsbrev

Detaljer

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929

Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 929 Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 929 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Temperaturmålinger i Bolstadfjorden våren / sommeren 2006 FORFATTERE:

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske

Detaljer

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen Alf-Helge Aarskog Hardangerfjordseminaret, 08.05. 2015 2 Lakseoppdrett i den store sammenhengen Given the projected population growth, it

Detaljer

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.

Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk på utvalgte lokaliteter langs Norskekysten fra slutten av april til midten av august 2011 Sammendrag Årets data fra det nasjonale

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Kunnskapssenteret har som formål åbidra til:

Kunnskapssenteret har som formål åbidra til: Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?

Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Optimalt tidspunkt for synkron avlusning i utvandringsruta til Vossolaksen - Forprosjekt

Optimalt tidspunkt for synkron avlusning i utvandringsruta til Vossolaksen - Forprosjekt Rapport nr. 220 Rapport nr. 237 Optimalt tidspunkt for synkron avlusning i utvandringsruta til Vossolaksen - Forprosjekt Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011

Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 2010 og 2011 KLV-notat nr 3, 212 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Nedre Fiskumfoss i 21 og 211 Foto: Svein Williksen Namsos, mars 212 Karina Moe Registrering av laks og sjøørret i Nedre Fiskumfoss i

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008

Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Saltdalselva i 2008 Lakselus på mellomlaks på vei opp Saltdalselva i 2008 Anders Lamberg (NNO AS) Martin Osmundsvåg (NNO AS) Sverre Øksenberg (Øksenberg Bioconsult)

Detaljer

Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames?

Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Is the aquaculture production in the Hardangerfjord system beyond sustainable frames? Bengt Finstad (NINA), Pål Arne Bjørn (IMR), Øystein Skaala (IMR), Steinar Kålås (RB), Peter Andreas Heuch (VI), Lars

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Framdriftsrapport per mars 2015: Oppfølging av tiltak ved smoltutvandring fra Vosso

Framdriftsrapport per mars 2015: Oppfølging av tiltak ved smoltutvandring fra Vosso Framdriftsrapport Rapport nr. xxx 220 Framdriftsrapport per mars 2015: Oppfølging av tiltak ved smoltutvandring fra Vosso - Sammenstilling av fangster fra kile- og sittenotfiske Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014

Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 2013 og 2014 Rapport nr. 22 Rapport nr. 245 Undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger i 213 og 214 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 182 Årsrapport for langsiktige undersøkelser av laksefisk i seks regulerte vassdrag i Hardanger 2010 Bjørnar Skår, Sven-Erik

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer