Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon 2010-2020"

Transkript

1 Nå eller aldri for Vossolaksen - plan for redningsaksjon Fylkesmannen i Hordaland Bergen, desember 2009

2 Foto forside: Storlaks tatt i fjordområdene utenfor Vosso. Ukjent fotograf. 2

3 Nå eller aldri for Vossolaksen Med utgangspunkt i omfattende undersøkelser av bestandssituasjonen og trusselfaktorene, tar Fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen. Denne planen skisserer hvordan redningsaksjonen er tenkt gjennomført. Planen inneholder mål for redningsaksjonen, strategi for å nå målene, oversikt over nødvendige tiltak, oversikt over prioriterte forskningsaktiviteter, organisering, kostnadsoversikt og forslag til finansiering. Planen er utarbeidet i samarbeid med LFI-Unifob og Direktoratet for naturforvaltning. Følgende dokumentasjon danner grunnlag for redningsaksjonen: Bestanden er nær utryddelse, og genetiske analyser tilsier at den opprinnelige bestanden i vassdraget er erstattet med en bestand påvirket av rømt oppdrettsfisk Vossolaksen er kanskje verdens mest storvokste atlantiske laks. I tillegg til verdien som naturarv, er Vossolaksen også viktig for kulturarven i regionen. En livskraftig stamme av opprinnelig Vossolaks vil være en indikator for en levende vassdragsnatur Den opprinnelige Vossolaksen er tatt vare på i den nasjonale genbanken i Eidfjord. Reetablering og gjenoppbygging av bestanden i Vossovassdraget må baseres på en storstilt tilbakeføring av genbankmaterialet i form av utsettinger av rogn, yngel og smolt. Bruken av genmaterialet er tidsbegrenset. Tiltak må startes umiddelbart og gjennomføres i løpet av kommende tiårsperiode Forskningsresultater tilsier at de to mest akutte trusselfaktorene i dag er angrep fra lakselus og innkryssing av rømt oppdrettslaks. Begge disse truslene kan håndteres gjennom koordinerte tiltak, og dette er en forutsetning for å kunne lykkes med redningsaksjonen. Det er likevel klart at den fulle årsak til nedgangen i bestanden ikke er fullt ut klarlagt. Videre forsking på forhøyet dødelighet i sjøfasen vil bli prioritert. En høstbar laskebestand i Voss representerer årlige fiske- og turistinntekter i størrelsesorden millioner kroner. Det burder derfor være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redde laksestammen. Vosso er definert som et nasjonalt laksevassdrag, og bestanden skal derfor ha særksklt beskyttelse og prioriteres med hensyn til tiltak og forskning. Bergen, november 2009 Svein Alsaker Fylkesmann i Hordaland 3

4 4

5 Mål Vossolaksen skal reddes som en spesielt verdifull laksebestand i løpet av en 10-årsperiode ved å reetablere og gjenoppbygge bestanden i Vossovassdraget, slik at fiske kan gjenåpnes. Bakgrunn Vossolaksen har stor verdi som natur- og kulturarv Norge har om lag en fjerdedel av verdens gjenlevende bestander av atlantisk laks, og har derfor et globalt ansvar for å ta vare på denne arten. I løpet av de årene som er gått siden sist istid har Vossolaksen tilpasset seg forholdene i Vestlandets største vassdrag og den over 10 mil lange fjordvandringen. Disse spesielle miljøforholdene har gitt oss kanskje verdens mest storvokste laks med en gjennomsnittlig størrelse på om lag 11 kg. Vossolaksen representerer derfor et ytterpunkt blant mangfoldet en finner blant stammer av atlantisk laks og er derfor en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. I kultur- og turistsammenheng er Vossolaksen et viktig symbol for den storslåtte Vestlandsnaturen. Så sent som i 1980 ble det tatt 20 tonn Vossolaks, men så skjedde det et sammenbrudd i bestanden på slutten av 1980-tallet. Denne kritiske situasjonen har vedvart fram til i dag og Vossolaksen må nå i forvaltningssammenheng ses på som utryddet i naturen. Miljøforholdene i Vossovassdraget er i dag ikke årsaken til at Vossolaksen er utrydningstruet Grundige undersøkelser har vist at en rekke menneskeskapte faktorer har påvirket bestanden negativt i løpet av de siste år; forsuring av vannkvaliteten, vassdragsregulering, veibygging, senkingen av Vangsvatnet, og effektene av lakselus og rømt oppdrettslaks. Som følge av redusert sur nedbør har vannkvaliteten i elva blitt betydelig forbedret. Likeledes er de andre påvirkningene i ferskvannsdelen av laksens leveområde i dag bare vurdert å ha en moderat effekt på laksebestanden. Miljøforholdene i elva i dag er ikke lenger til hinder for å gjenoppbygge og opprettholde en livskraftig laksebestand. Skal Vossolaksen reddes må angrep fra lakselus og innblanding av rømt oppdrettslaks komme ned på et bærekraftig nivå Forsøk gjennomført med Vossolaks har vist at angrep fra lakselus kan medføre 80 % økt dødelighet på utvandrende forsøkssmolt. Resultatene tilsier at det forekommer en svært høy dødelighet når smolten vandrer ut fjordene på vei til åpent hav i løpet av noen uker i mai-juni. Det er et paradoks at noen av de andre laksebestandene i samme fjordsystem ikke har like høy dødelighet. Men forsøk har vist at Vossolaksen er spesielt ømfintlig for lakselus. Det kan også tenkes andre forklaringer på at denne stammen blir rammet ekstra hardt, som for eksempel at det er ekstra lang utvandringsrute gjennom fjordene for denne bestanden. Rømt oppdrettslaks har utgjort en svært høy andel av gytebestanden i Vosso. I årene er det i regi av prosjektet tatt ut 1272 oppdrettslaks fra vassdraget og fjordområdene utenfor. Undersøkelser tilsier at innkrysning av rømt oppdrettslaks har påvirket den genetiske sammensetningen til bestanden, og at det nå er lite sannsynlig at det forekommer naturlig reproduksjon av opprinnelig Vossolaks i vassdraget. 5

6 Det undersøkes om også andre faktorer kan være negative for laksebestanden. Det er grunnlag for å anta at giftig aluminium i brakkvannsområdene er på et nivå som kan ha negativ betydning for smoltens overlevelse. Det gjenstår fortsatt arbeid for å avklare hvilken effekt dette har på bestandsnivå. Videre blir det gjennomført undersøkelser for å avklare om Nordhordlandsbrua kan virke negativt på utvandrende laksesmolt og det letes også etter eventuelle andre, og så langt ukjente, årsaker. På bakgrunn av en omfattende dokumentasjon er angrep av lakselus og rømt oppdrettslaks pekt ut som de to mest akutte trusselfaktorene. Angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt i fjord- og kystområder og rømt oppdrettslaks i elva må komme ned på et bærekraftig nivå om ikke Vossolaksen skal gå tapt. Opprinnelig Vossolaks bevart i levende genbank er grunnlaget for redningsaksjonen Heldigvis er Vossolaksen tatt vare på i den nasjonale genbanken i Eidfjord. Her ble stamlaks tatt inn på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet. Dette var før laksestammen ble påvirket av rømt oppdrettslaks. I dagens situasjon er karene i genbanken det eneste stedet vi med sikkerhet har opprinnelig Vossolaks. På grunn av økende innavl og tap av genetisk variasjon er det ikke mulig å bevare Vossolaksen i genbanken over lang tid. Materialet fra genbanken er derfor datostemplet og bør benyttes i kommende 10-års periode. Vossolaksen kan fortsatt reddes Historisk sett har Vossolaksen hatt stor kulturell og økonomisk verdi. Dette gjenspeiles i dag i et fortsatt stort lokalt og nasjonalt engasjement for å få laksen tilbake. En gjennomføring av tiltakene i aksjonen vil styrke laksebestanden og muligheten for å reetablere en livskraftig bestand vurderes som gode. Dette forutsetter omfattende og koordinerte tiltak fra flere næringssektorer og forvaltningsmyndigheter. Det har vært utført beregninger som tyder på at Voss taper i størrelsesorden millioner kroner i året på at Vossolaksen er borte. Det burde derfor være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redde laksestammen, slik at fiske etter laks og turisme igjen kan bli en viktig inntektskilde for grunneierne langs vassdraget, lokalsamfunnet og regionen. Med bakgrunn i Vossolaksens betydning for kultur, næring og fritid i distriktet har miljøvern-, fiskeri- og landbruksmyndigheter, Voss kommune, Hordaland fylkeskommune, vannkraftindustrien, oppdrettsnæring og andre miljøengasjerte bedrifter og privatpersoner felles interesse av å reetablere og gjenoppbygge bestanden ved å bidra til redningsaksjonen. Hvis en lykkes med denne planen er det godt håp om at Vossolaksen reddes. Da berger vi verdens kanskje største atlantiske laks, en enestående kulturarv og store framtidige muligheter for næringsutvikling og naturopplevelser. Strategi For at Vossovassdraget igjen skal ha en livskraftig laksebestand er det helt avgjørende at den opprinnelige Vossolaksen blir reetablert og gjenoppbygd i Vossovassdraget. For å få til dette må redningsaksjonen bestå av flere samordnete tiltak og forskningsaktiviteter for å dokumentere effekten av tiltakene. Redningsaksjonen må ha en tidshorisont på 10 år og tiltakene bør evalueres fortløpende med en større underveisevaluering etter ca 5 år. 6

7 Hovedstrategien består i en oppskalering av rognproduksjonen i genbanken og dermed en storstilt tilbakeføring av opprinnelig Vossolaks i form av rogn, settefisk og smolt. Samtidig må det gjennomføres omfattende tiltak for å redusere effekten av trusselfaktorene, med særlig fokus på å oppnå bærekraftige nivå av lakselus og rømt fisk. Parallelt med tiltakspakken vil det bli gjennomført forskningsarbeid for å evaluere og optimalisere tiltakene. Vossolaksen skal i første omgang gis kunstig åndedrett I starten må Vossolaksen gis kunstig åndedrett gjennom produksjon av smolt som blir gitt medisin mot lakselus og slept i tank ut mot kyststrømmen. Forskningen har vist at dette er en metode som gir en klar øking i smoltens overlevelse, dvs. kommer smolten seg uskadet gjennom den lange fjordvandringen ser det ut til at den har en tilnærmet normal sjøoverlevelse. Imidlertid er sleping av lusebeskyttet smolt et midlertidig tiltak som holder bestanden kunstig i live. Dersom en skal lykkes med denne strategien må en samtidig iverksette tiltak for å redusere de kjente trusselfaktorene. Angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt og rømt oppdrettslaks i elva er pekt ut som de mest akutte trusselfaktorene. Disse må ned på et bærekraftig nivå, noe som betyr at naturlig utvandrende smolt har en normal overlevelse og at omfanget av rømt oppdrettslaks på gyteplassene er så lavt at det ikke truer den opprinnelige Vossolaksen. Engasjement fra oppdrettsnæringen er et viktig bidrag til redningsaksjonen Nordhordland fiskehelsenettverk (NFN) ble dannet i 2005 og omfatter bl.a. oppdrettsanlegg som ligger i utvandringsruten for Vossosmolten. Nettverket har som målsetting å oppnå en mer effektiv og synkron behandling mot lakselus for å motvirke skader på Vossosmolt. I tillegg har oppdrettsnæringen tatt initiativ til å opprette Vossolauget som er en prosjektgruppe som i perioden gjennomfører storskala oppdrett og slep av ca lusebehandlede Vossosmolt. Del 1 Prioriterte tiltak 1. Reetablering av bestanden Utsetting av rogn og ungfisk på lakseførende strekning og slep av smolt ut fjordene. Formål: Reetablere og å bygge opp en stor ungfiskbestand av opprinnelig Vossolaks i vassdraget basert på genbankmaterialet. Dette vil føre til at et høyt antall opprinnelig Vossolaks (smolt) igjen vandrer ut fra vassdraget. Tiltak Oppskalering av rognproduksjonen i genbanken til i størrelsesorden 1,5-2 millioner rogn årlig, dvs. økt stamfiskbeholdning i genbanken Stryking av gjenfanget gytemoden laks på Voss klekkeri Opprusting av Voss klekkeri for mottak av større mengder rogn/settefisk Merking av alt materialet fra genbanken (genetiske markører eller andre metoder) Omfattende utplanting av øyerogn vinterstid (1-2 mill) Utsetting av store mengder ensomrig settefisk ( ) Økt kapasitet for smoltproduksjon fra til ved Voss klekkeri Utsetting av smolt på ulike steder i utvandringsruta og med ulike behandlingsregimer (gitt medisinfor som beskytter mot lakselusangrep vs. ubeskyttet mot lakselusangrep) Utsettinger av rogn og fisk i Strandaelva og andre elvestrekninger oppstrøms lakseførende del. 7

8 Formål: Strandaelva ligger oppstrøms den naturlige lakseførende strekningen fordi laksen ikke kan forsere Rognsfossen. Her er bestanden beskyttet mot påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Ved å sette ut rogn og yngel fra genbanken i Strandaelva (og eventuelt andre sidevassdrag) vil det bli etablert en levende genbank i vassdraget. Tiltak Utsetting av rogn og settefisk Bygging av smoltfelle for innfanging av smolt som vandrer ut fra Strandaelva, til bruk i slepeforsøk Oppvandringsfelle for laks som søker seg opp i Strandaelva. Tiltak for å minimalisere tap av utvandrende smolt i vannkraftanlegg i Rognsfossen Etablering av smoltanlegg i Evangervatnet for produksjon av smolt som slepes ut gjennom fjordene. Formål: Øke antallet av opprinnelig vossolaksstamme som gyter i vassdraget. Tidligere forsøk har vist at dersom vossosmolten slepes ut nesten til havs før den slippes, og er behandlet mot lakselus, har den nesten naturlig overlevelse i sjøen. En slik storskala utsetting av smolt skal derfor teoretisk kunne fylle opp vassdraget med tilstrekkelig med naturlige gytefisk. Vossalauget har etablert et merdanlegg for slik produksjon i Evangervatnet, og de første smoltene ble slept ut i mai Prosjektet er planlagt for 5 år. Dette vil imidlertid ha liten langsiktig nytte om ikke de trusselfaktorene som truer bestanden blir eliminert innen eller få år etter prosjektperioden. 2. Tiltak mot lakselus Formål: Redusere dødelighet forårsaket av angrep av lakselus til et bærekraftig nivå for Vossolaksen. Dette gjelder spesielt i tidsperioden mai og juni når smolten vandrer ut fra Vossovassdraget og gjennom fjord- og kystområder mot beiteområdene i havet. Tiltak Utføre målinger av mengdene lakselus i oppdrettsanlegg på en slik måte og omfang at det gir sikre og udiskutable anslag. Samordnede tiltak for å redusere produksjon og spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg. Avpasse produksjonen av oppdrettsfisk i influensområdet for Vossolaksen slik at den blir bærekraftig i forhold til lakselus. Redusere mengde rømt regnbueørret i fjordene for å unngå at de sprer lakselus 3. Tiltak mot rømt fisk Formål: Redusere andelen rømt laks i Vossovassdraget til et bærekraftig nivå som gir grunnlag for reetablering av den opprinnelige Vossolaks-stammen. Redusere forekomst av rømt regnbueørret i utvandringsruten til et minimum for å unngå predasjon på smolt, spredning av lakselus og andre sykdommer og fare for etablering av en bestand i vassdraget. Tiltak: Tiltak mot rømming på det enkelte anlegg Kontinuerlig overvåking av forekomst av rømt fisk i fjorden Omfattende gjenfangst av rømt laks og regnbueørret i fjorden Fange inn (i kilenøter og sittenøter) og genteste laks som kommer tilbake til Vossovassdraget, og sortere ut all fisk med oppdrettsbakgrunn 8

9 Uttak av mest mulig oppdrettslaks fra elva før gyting ved hjelp av fiske og dykking 4. Tiltak i forhold til vassdragsregulering og andre fysiske inngrep Formål: Redusere og avbøte skadeeffektene av vassdragsreguleringene og andre fysiske inngrep i vassdraget. Sørge for at negative effekter på naturlig fiskeproduksjon blir minst mulig gjennom tiltak. Tiltak: Videreføre kompensasjonstiltak for vassdragsreguleringen i form av utsetting av ensomrig laks Vurdere behovet for biotopjusterende tiltak (terskler, utlegging av gytegrus og stein) for å motvirke effektene av vassdragsreguleringen i Teigdalselva Vurdere mulighetene for å etablere kjøremønster som gir minst mulig skadeeffekter på ungfisk og utvandrende smolt (Teigdalselva og Bolstadelva) Vurdere innføring av minstevannsføring i Teigdalselva Gjenskape tapte gyte- og oppvekstområder og redusere andre negative effekter grunnet veibygging og flomsenkingsarbeid, deriblant gyteområdet i utløpsosen av Vangsvatnet. Del 2 - Samordnet forskningsinnsats forskningsinnsatsen har tre formål: Å overvåke bestandsstatus Å evaluere kjente og finne ukjente trusselfaktorer for Vossolaksen Å dokumentere og å evaluere effekten av iverksatte tiltak, dette arbeidet vil danne grunnlag for justering og optimalisering av tiltaksdelen. 1. Generell bestandsovervåkning Myndighet/aktør: DN, Fylkesmannen, regulanter, Fiskeridirektoratet, oppdrettsnæring Formål: Dokumentasjon av bestandsstatus og evaluering av tiltak og måloppnåelse. Aktiviteter: Ungfisk- og bunndyrundersøkelser Bestandsanalyse basert på registrering av laks i kile- og sittenøter og ved gytefisktelling Overvåke smoltutgang 2. Lakselus Myndighet/aktør: Mattilsynet, oppdrettsnæring Formål: Vurdere omfanget av lakselus som trusselfaktor og evaluere effektene av tiltak iverksatt for å redusere denne trusselen til et bærekraftig nivå. Aktiviteter 9

10 Vurdering av vanntransport og strømforhold ut fjordene for å bestemme mest sannsynlige utvandringsrute for smolt Forsøk med akustisk merket smolt for å kartlegge utvandringsrute Forsøk med grupper av merket smolt som settes ut på ulike steder i utvandringsruta, med og uten beskyttelse mot lakselus Forsøk med smolt plassert i merder for å måle påslag av lakeluslarver på ulike steder i utvandringsruta Mål av lakseluslarver i de frie vannmasser på ulike deler av utvandringsruten Fange inn utvandringsklar villsmolt for å slepe den ut fjordene. Smolten vil da bli satt på ulike steder i utvandringsruta for å lokalisere problemområder med tanke på overlevelse. Overvåking av lakselus på villfisk i fangster i overvåkingsfisket med kilenøter, sitjenøter, garn og ruser Garn og notfiske for å undersøke om rømt fisk (oppdrettslaks og regnbueaure) er av betydning med tanke på produksjon av lakselus i utvandringsruta 3. Rømt oppdrettsfisk Myndighet/aktør: Fiskeridirektoratet, oppdrettsnæring Formål: Overvåke andelen rømt oppdrettslaks i gytebestanden og vurdere om den kommer ned på et nivå som er bærekraftig for bestanden av Vossolaks. Evaluere effekten av tiltak for å hindre innkrysning av rømt oppdrettslaks i gytebestanden. Aktiviteter Registrere andel av oppdrettslaks i notfiske og stamfiske Tidsanalyser av genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks hos laks i Vossovassdraget Evaluere effekten av tiltak for å motvirke genetisk innkrysning, inkl. ulike utsettingsstrategier av materialet fra genbanken (rogn, yngel, smolt) Innfanging og akustisk merking av villaks og oppdrettslaks for å bestemme vandringsruter inn fjordsystemene til Vossovassdraget 4. Sykdommer Myndigheter/aktør: Mattilsynet, oppdrettsnæring Formål: Overvåke nåværende trussel fra oppdrettsrelaterte eller andre fiskesykdommer mot Vossolaksen, og vurdere i hvor stor grad dette har vært en tidligere eller er en potensiell trussel mot bestanden. Aktiviteter: Overvåke sykdomsbildet på Vosslaksen Løpende vurdering av trusselbildet fra smitte fra oppdrettsfisk til Vossolaks Historisk gjennomgang av sannsynligheten for at Vossolaksen kan ha blitt redusert pga tidligere sykdomspress fra lakseoppdrettsnæringen. 5. Vannkjemiske forhold i brakkvann og ferskvann 10

11 Myndighet/aktør: DN/Fylkesmannen Formål: Undersøke om utvandrende smolt påvirkes av giftig aluminium i brakkvannsområdene og fortsette overvåking av vannkvaliteten i ferskvann. Aktiviteter: Utvide undersøkelsene i utvandringsruten for å bestemme graden av aluminiumsbelastning på smolt Følge utviklingen i vannkjemi, bunndyr og fiskefysiologi etter at kalkingen av vassdraget opphørte. Kalkingen ble stoppet fra og med 2006 som følge av redusert sur nedbør. 6. Vassdragsregulering og andre fysiske inngrep Myndighet/aktør: NVE, FM, Statens vegvesen, regulanter, Voss kommune Formål: Evaluere tiltak iverksatt for å motvirke skadevirkninger av vassdragsreguleringer og fysiske inngrep, og vurdere behov for nye tiltak. Aktuelle aktiviteter Overvåking av fysiske parametere (habitat) og arter (fisk, bunndyr) som kan bli påvirket av inngrep Analyser av produksjonspotensial for fisk relatert til skadevirkninger og avbøtende tiltak Evaluere tiltak for å motvirke skadevirkninger, inkl. bruk av ulike utsettingsstrategier av materialet fra genbanken (rogn, yngel, smolt) Kostnader og finansiering De totale kostnadene til prosjektene er beregnet til ca 9 millioner koner i årlige kostnader. I tillegg vil det være behov for engangsinvesteringer i størrelsesorden 10 mill kroner. Kostnader fordeles på de fem nevnte innsatsområder: 1) reetableringstiltak, 2) tiltak mot lakselus, 3) tiltak mot rømt fisk, 4) tiltak i forhold til vannkvalitet og 5) tiltak i forhold til regulering og fysiske inngrep. Det er fylkesmannens mening at kostnadene til de forskjellige innsatsområdene må fordeles på de aktuelle sektorene, ut fra myndighet og ansvar for eventuelle trusler. Et foreløpig totalbudsjett for redningsaksjonen er gitt i Tabell 1, der kostnadene er fordelt på en tiltaksdel og en forskningsdel. Et mer detaljert budsjett er gitt i Vedlegg 1 A og 1 B. Det er gitt et forslag til fordelinga av kostnadene på de forskjellige sektorene. Det må understrekes at dette er et forslag fra fylkesmannen, og et utgangspunkt for det videre arbeidet med å finansiere redningsaksjonen. 11

12 Tabell 1. Foreløpig kostnadsbudsjett fordelt på tiltaksdel og forskningsdel og hhv årlige kostnader og investeringskostnader for de ulike innsatsområdene i redningsaksjonen. Innsatsområde Tiltaksdelen Forskningsdelen Årlige Årlige Investeringer kostnader kostnader Investeringer Reetablering av bestanden * * Lakselus ** Rømt fisk Sykdom oppdrettsfisk?? Aluminium i brakkvann og ferskvann Vassdragregulering/fysiske inngrep Administrasjon Sum: * Drift av Genbank er med. Drift og investeringer Vossolauget er med. ** Nordhordland Fiskehelsenettverk Prioritering Det er sannsynlig at ikke alle de foreslåtte tiltak og den planlagte forskning kan fullfinansieres hvert år. Hvilke prosjekter som lar seg gjennomføre, vil avhenge av i hvor stor grad de respektive, ansvarlige institusjonene bevilger midler. Det vil likevel kunne bli nødvendig med prioriteringer innenfor de enkelte institusjoners ansvarsområder. I en slik sammenheng vil følgende områder bli prioritert høyest (i tilfeldig rekkefølge): Oppfølging/gjenfangst av merkete fisk fra tidligere forsøk Overvåking/vurdering av omfanget av tap av smolt pga lakselus (slepeforsøk, garnfiske ol) Tilbakeføring av rogn fra Genbanken Overvåking og tiltak mot lakselus i oppdrettsnæringen Uttak av rømt laksefisk i sjø og elv Framdrift I forhold til tidsbegrensningen som ligger i benyttelsen av genbankmaterialet er redningsaksjonen satt til en periode på ti år med oppstart i Ti år er nødvendig for å evaluere effekten av aksjonen, tatt i betraktning at Vossolaksen har en generasjonstid på mellom fire og åtte år. Organisering Redningsaksjonen organiseres i én tiltaksdel og én forskningsdel med en forvaltningsgruppe som overordnet organ (fig. 1). Denne organiseringen innebærer ikke at det flyttes noen myndighet eller forvaltningsansvar i forbindelse med gjennomføring av prosjektet. 12

13 Skille mellom tiltaksdel og forskningsdel går ved at alle aktiviteter som uansett må gjennomføres for å gjennomføre tiltakene sorterer under tiltaksdelen, mens evaluering og forskning sorterer under forskningsdelen. Forvaltningsgruppe En forvaltningsgruppe bestående av DN, LFI-Unifob, Voss kommune og to representanter fra Fylkesmannen etableres. Gruppeleder og sekretariat legges til Fylkesmannen ved hhv fiskeforvalter og prosjektkoordinator, sistnevnte tilsettes ifm prosjektet. Det vil bli hyppige arbeidsmøter mellom representantene fra Fylkesmannen og LFI-Unifob og disse vil utgjøre den daglige ledelse av redningsaksjonen. Mandat: Forvalte Vossolaksen. Ta forvaltningsmessige avgjørelser innenfor myndigheten til Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. Råd fra tiltaksutvalget skal tas hensyn til i vesentlig grad. Tiltaksutvalg Voss kommune oppretter et tiltaksutvalg bestående av representanter fra de instansene som har oppgaver, interesser eller andre funksjoner i tiltaksdelen. Tiltaksutvalget forankres i Voss kommune ved at de leder utvalget og kaller inn til møter 2-4 ganger årlig, etter behov. Alle viktige diskusjoner vedrørende Vossolaksen bør foregå i dette utvalget og det vil være et rådgivende organ for forvaltningen. Mandat: Informere hverandre og diskutere viktige spørsmål vedrørende Vossolaksen. Samordne de forskjellige aktørenes innsats. Skaffe finansiering i henhold til respektive ansvarsområder i planen. Forskningsgruppe Forskningsgruppen består av alle institusjoner med forskningsaktiviteter. Denne gruppen ledes av Universitetsforskning i Bergen (LFI-Unifob) v/bjørn Barlaup som hittil har fungert som forskningskoordinator for Vossoprosjektet. Møter avholdes ved behov. Mandat: Koordinere og samordne forskningen. 13

14 I tillegg har også følgende organisasjoner vesentlige roller i arbeidet med Vossolaksen: Fagråd for anadrome laksefisk i Vossavassdraget Dette er et samlet råd for alle lokale instanser og lignende som har interesser i eller på annen måte befatning med Vossolaksen. Rådet er styrt av de elveeierlagene som dekker den anandrome delen av vassdraget, og innbefatter ellers Voss jeger- og fiskarlag, Hordaland grunneigar- og sjølaksefiskarlag, Evanger sportsfiskarlag, Voss naturvernlag, Voss kommune og Voss klekkeri. Sekretærfunksjonen ivaretas av Voss klekkeri med finansiering fra fylkesmannen. Rådet diskuterer felles tiltak for å fremme fiskebestandene og fisket i vassdraget. Det er også uttalepart i saker om utbygginger, inngrep, fiskereguleringer og andre saker som berører fisk og fiske i vassdraget. Vossolauget Vossolauget ble etablert i 2008 som en sammenslutning av oppdrettsselskap og underleverandører til laksenæringen med geografisk tilhørighet i Vossolaksens utvandringsområde. De fleste laugsmedlemmene er også med i Nordhordland Fiskehelsenettverk. Hensikten var å etablere et prosjekt som skulle bidra til å gjenoppbygge den ville bestanden av Vossolaks til et nivå der den igjen blir i stand til å opprettholde seg selv gjennom naturlig gyting i Vossovassdraget. Bakgrunnen for initiativet var resultater som forsker Bjørn Barlaup fra Unifob Miljøforskning presenterte fra kultiveringstiltakene som hadde pågått i vassdraget siden begynnelsen på 90-tallet. Utplanting av egg og yngel i selve vassdraget og utsetting av smolt i de indre deler av fjordsystemet ga lite registrerbare tilbakevandringer av Vossolaks til elva. Derimot ga forsøk som startet i 2001 med utsleping og frisetting av smolt ute ved kysten i området Manger/Fedje registrerbare mengder laks tilbake. Dette tiltaket ønsket oppdretterne å være med og forsterke gjennom etableringen av Vossolauget. Innsatsen skulle omfatte både finansielt tilskudd og tilgang på oppdrettskompetanse i et prosjekt der målsettingen var å produsere ca smolt pr. år i fem år for frisetting ute ved kysten. Dette ble utredet i et forprosjekt med støtte fra Hordaland fylkeskommune i I prosessen sluttet flere private og offentlige sponsorer seg til prosjektet som vist i tabellen nedenfor, slik at den totale finansielle rammen er i underkant av 12 mill. NOK til investeringer og drift i løpet av prosjektperioden på fem år fra 2008 til våren 2013 da den siste gruppen slepes ut. I tillegg er det ytt en betydelig egeninnsats i form at dugnadstid, gratis kompetansetjenester og utstyr fra alle involverte parter fra elveeigar- og sportsfiskarlag til oppdrettere og leverandører. Vossolauget Andre private bidragsytere Marine Harvest Destinasjon Voss Lerøy Vest AS Voss Sparebank Sjøtroll Havbruk AS BKK EWOS AS Bolstadfondet (elveeigarane) Salmobreed AS SparebankenVest Blom Fiskeoppdrett AS Sum andre private bidragsytere Fyllingsnes Fisk AS Fjord Drift AS Offentlig bidrag FHL Vestnorsk Havbrukslag Voss Kommune Eide Fiskeoppdrett AS Vaksdal Kommune Patogen Analyse AS Hordaland Fylkeskommune Havbruksinstituttet AS Fylkesmannen i Hordaland Alvestad Marin AS VRI Hordaland Sum oppdrettsnæring Sum offentlige bidrag Konseptet går i korthet ut på at Voss klekkeri er utvidet for å ta hånd om yngelproduksjonen gjennom startfôringsfasen frem til 5-10 grams yngel som i august/september overføres til et merdbasert oppdrettsanlegg som prosjektet har etablert i Evangervatnet nedenfor Voss. Her bringes yngelen frem til smolt den påfølgende våren, og slepes så med båt i en spesiallaget tank ut fra 14

15 Bolstadøyri til slippstedet. Basert på gjenfangsttallene som ble registrert fra de tidligere forsøksslepene, skulle mengden på smolt pr. år være tilstrekkelig til å bringe bestanden opp på et tilnærmet normalt nivå. Om bestanden så vil være i stand til å etablere en selvbærende reproduksjonssyklus, er det store spenningsmomentet. Lakseoppdretterne i utvandringsruten for smolten legger også stor vekt på synkron avlusing i tiden for normal smoltutvandring fra Vossovassdraget, slik at risikoen for lusepåslag minimaliseres. Selve prosjektet er regulert gjennom en forpliktende avtale mellom partene i Vossolauget, som igjen har inngått en driftsavtale med Voss klekkeri som er ansvarlig for smoltproduksjonen. Det er nedsatt et formelt styre for Vossolauget med tre medlemmer og en vararepresentant fra Vossolauget, dvs. oppdretterne, og fire eksterne medlemmer fra hhv Voss Kommune, elveeigarane, Voss klekkeri og Hordaland fylkeskommune. Styrelederen kommer fra Vossolauget. Vossolauget har også nedsatt et eget FoU-utvalg med representanter fra oppdrettsnæring, FoU-miljø og Voss klekkeri. Smoltproduksjonen med utsleping og frisetting er i prinsippet å regne som et storskala kultiveringsforsøk, og det anses som svært viktig å etablere følgeforskning til tiltaket som bl.a. fokuserer på: Dokumentasjon av tiltakets effekt på bestanden av Vossolaks. Ytterligere kartlegging og kvantifisering av trusselfaktorene i Vossosmoltens utvandringsrute. Etablering av en protokoll for god villsmoltkvalitet for denne typen kultiveringstiltak. Etablere oversikt over helsestatusen til utgående villsmolt og returnerende Vossolaks. Prosjektet finansierer produksjonen av forsøksfisken med utsleping og frisetting, mens følgeforskningen søkes delfinansiert bl.a. gjennom Norges Forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og det nye regionale forskningsfondet som er under etablering. 15

16 Forvaltningsgruppe Ledet av Fylkesmannen DN, Fylkesmannen, Unifob, Voss kommune Tiltaksutvalg Ledet av Voss kommune Fylkesmannen Prosjektkoordinator Voss klekkeri Vossolauget NFN Unifob Fiskeridirektoratet Mattilsynet Voss kommune Vaksdal kommune Fylkeskommunen BKK Fagrådet for Vossovassdraget Prosjektkoordinator Prosjektkoordi Forskningsgruppe Ledet av Unifob Unifob HI NINA NIVA Andre som til en hver tid er aktuelle Figur 1. Prosjektorganisering med forvaltningsgruppe, tiltaksutvalg og forskningsgruppe. 16

17 Markedsføring og informasjonsarbeid God informasjonsflyt er viktig for å sikre en best mulig gjennomføring av redningsaksjonen. Informasjonsarbeidet kan deles i informasjonsflyt mellom aktørene i redningsaksjonen og markedsføring ut mot publikum. Informasjonsflyt mellom aktørene i redningsaksjonen: Referat fra møter i forvaltningsgruppa vil bli sendt til medlemmene i tiltaksutvalget Det vil bli holdt årlige forskningsseminarer Ved behov vil det bli holdt planleggings- og arbeidsmøter med involverte aktører Det vil bli utarbeidet oppsummeringsrapporter hvert fjerde år og disse vil fungere som faglig grunnlag for arbeidet. Fram til nå er arbeidet oppsummert i 2004 og Informasjon ut til publikum: Opprette et eget temaområde på Fylkesmannen i Hordaland sine nettsider. Årlig folkemøte på Voss med rapportering fra arbeidet. Popularisering av forskningsrapporter og annet arbeid rundt Vossolaksen. Jfr. kortversjon av rapport i 2004 og brosjyre i Lage nyhetsark ved behov. Stille opp på seminarer, møter og lignende Aktiv bruk av media for å nå ut med informasjon. Avtaler med media om å dekke spesielle tema/saker. 17

18 Vedlegg 1 A. Tentativt kostnadsbudsjett for tiltaksdelen fordelt på årlige utgifter og investeringer. Summene er angitt ut fra kostnadsnivået i Reetablering av bestanden Institusjon Årlige utgifter Investering 1.1 Genbank, økt rognproduksjon til 1,5-2 mill rogn Utsetting av rogn og fisk lakseførende strekning Økt kapasitet på rogn ved Voss klekkeri Økt kapasitet på settefsk og smolt ved Voss klekkeri Produksjon av smolt i merdanlegg, Evangervatnet DN utført BKK: Voss kommune: Elveeierlag: Vossolauget, DN Vossolauget, BKK, Voss Sparebank, NJFF, FM, DN Vossolauget i 5 år utført 1.6 Rognplanting 1-2 mill rogn/år BKK, DN Bygging og drift av smoltfelle(r) DN Bygging og drift av oppgangsfelle DN Tiltak for å hindre tap av smolt i turbin Voss Energi Sum: Lakselus Institusjon Årlige utgifter Investering Behandling og slep av Evangersmolt Overvåking av lakselus i oppdrettsanlegg Samordnede tiltak for å redusere mengden lus i oppdrettsanlegg Sum: Vossolauget Inngår i pkt. 1.5 NFN, MT Eget budsjett NFN, MT Eget budsjett 3.0 Rømt fisk Institusjon Årlige utgifter Investering Gjenfangst av rømt fisk i Oppdrettsnæring fjordene Fiskdir, HFK Uttak av oppdrett fra elv Oppdrettsnæring, v/fiske/dykking/feller Fiskdir Sum:

19 4.0 Sykdom oppdrettsfisk 4.1 Sykdomshistorie og overvåking MT Sum: Vassdragsregulering/fysiske inngrep Eksisterende kompensasjonsutsettinger fra BKK Årlige utgifter BKK Inngår i pkt. 1.2 Investering 5.2 Biotopjusteringer Teigdalen BKK LIV-prosjektet 5.3 Restaurering av gyteområde v/utløpet av Vangsvatnet Voss kommune Restaurering av områder i forbindelse med veibygging? Statens Veivesen Sum: Administrasjon 6.1 Drift av prosjekt DN/FM Drift av tiltaksutvalget Voss kommune Sum: Totalsum:

20 Vedlegg 1 B. Tentativt kostnadsbudsjett for forskningsdelen fordelt på årlige utgifter og investeringer. Summene er angitt utfra kostnadsnivået i Generell bestandsovervåking Institusjon Årlige utgifter Investering 1.1 Smoltproduksjon og innfanging av villsmolt til forsøksvirksomhet DN Ungfiskundersøkelser DN, BKK Overvåking av smoltutgang DN Bestandsanalyser, basert på notfiske/stamfiske/dykking DN Kameraovervåking av inn- og utvandring DN Sum: Lakselus Institusjon Årlige utgifter Investering 2.1 Merking av smolt til forsøk Oppdrettsnæring, MT, DN Behandling og slep av smolt til DN, forsøk Vossolauget Evaluering av slepeforsøk og Oppdrettsnæring, observasjoner av lus på villfisk MT Overvåking Oppdrettsnæring, sittenot/kilenot/ruser/garn MT Vurdering av vandringsrute for Oppdrettsnæring, smolt hydrologi MT, DN 2.6 Akustiske smoltforsøk for Oppdrettsnæring, kartlegging av utvandringsrute MT, DN Burforsøk v/hi Oppdrettsnæring, MT, DN? Eget budsjett Sum: Rømt fisk Institusjon Årlige utgifter Investering 3.1 Overvåke innslag av oppdrettfisk Oppdrettsnæring i nøter, ruser og v/dykking Fiskdir, HFK Genetiske undersøkelser Oppdrettsnæring Fiskdir Sum:

21 4.0 Aluminium i brakkvann og ferskvann Institusjon Årlige utgifter Investering Overvåking av vannkvalitet, ferskvann DN Overvåking av vannkvalitet, salinitet mm., brakkvann DN Burforsøk, smoltfysiologi brakkvann DN Sum: Vassdragsregulering/fysiske inngrep Institusjon Årlige utgifter Investering Evaluering av eksisterende kompensasjonsutsettinger/tiltak BKK Evaluering av biotopjusteringer/habitat BKK Teigdalen Evaluering av restaurering av gyteområde v/utløpet av Voss kommune Vangsvatnet Evaluering av restaurering av områder i forbindelse med Statens veivesen veibygging Sum: Administrasjon 6.1 Drift av prosjekt Unifob Sum: Totalsum:

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Nå eller aldri for Vossolaksen 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009) redningsaksjon 2010-2020 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA)

Detaljer

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)

Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking

Detaljer

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen

Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Vossolauget et oppdrettsinitiativ for berging av Vossolaksen Tor Solberg - Uni Miljø AS tidligere en av ni avdelinger Strategi og virkemidler i sameksistensen villaks oppdrettslaks?? Harde fronter Mediefokus

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon

Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009), deretter redningsaksjon 2010-2020 1) Uni Miljø LFI/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Utredning 28-9 Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Detaljer

Nå eller aldri for Vossolaksen

Nå eller aldri for Vossolaksen Utredning 28-9 Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Nå eller aldri for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Årdalselven Uni miljø, LFI

Årdalselven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Gytefisktelling Resultater Mulige tiltak for laks og aure Gunnar Bekke Lehmann Sven-Erik Gabrielsen Tore Wiers Ole Rugeldal Sandven Uni miljø, LFI Årdalselven 2009 Telling: - Gytefisktelling

Detaljer

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?

Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32

Detaljer

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016

Overvåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET 2010 Foto: Oddbjørn Helland Den første terten fra Evanger tilbake Foto: Voss Klekkeri INNHOLD: FELLES INNSATS FOR VOSSOLAKSEN 3 VOSSOLAKSEN

Detaljer

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Detaljer

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!

!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! !! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701 Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Bestilling av faglige vurderinger

Bestilling av faglige vurderinger Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger

Detaljer

Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak

Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak Utredning 24-7 Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Vossolaksen bestandsutvikling, trusselfaktorer og tiltak FORORD

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013

Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 Undersøkelser og tiltak i Årdalselven i 2013 ph Vannkjemi: ph i Årdalselven, 2013 6,80 6,70 Storåna Bjørg Samløp 6,60 6,50 6,40 6,30 6,20 6,10 6,00 5,90 5,80 01.01.13 01.02.13 01.03.13 01.04.13 01.05.13

Detaljer

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst

Detaljer

Presentasjon av Krafttak for laks

Presentasjon av Krafttak for laks Presentasjon av Krafttak for laks Ørnulf Haraldstad miljøverndirektør Fylkesmannen i Vest-Agder Ny laks på Sørlandet! Miljøverndepartementet 2011: Miljøvern nytter laksen er tilbake på Sørlandet! Dette

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014

KRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert

Detaljer

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell

Detaljer

Hvor vil vi? Hvor vil dere?

Hvor vil vi? Hvor vil dere? Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

DN-utredning Redningsaksjonen for Vossolaksen. anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

DN-utredning Redningsaksjonen for Vossolaksen. anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer U TR ED N IN G DN-utredning 1-213 Redningsaksjonen for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Redningsaksjonen for Vossolaksen DN-utredning 1-213 Utgiver: Direktoratet

Detaljer

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder

Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Villaksutvalget (oppnevnt ved kgl. res. 18.06.97) Medlemmer fra: Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Statens dyrehelsetilsyn Norges vassdrags-

Detaljer

Forvaltning av havbruk hva skjer?

Forvaltning av havbruk hva skjer? Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg, Fiskeridirektoratet Nasjonal høringskonferanse Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Trondhjem 28.-29. oktober 2014 LFI Uni Miljø Om

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk

Ivaretakelse av fiskens leveområder. Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk Ivaretakelse av fiskens leveområder Hanne Hegseth og Jarl Koksvik Fagsamling innlandsfisk 6.12.2011 Vannmiljøseksjonen DN 13 ansatte Viktigste arbeidsoppgaver: Implementering av EUs vanndirektiv (vannforskriften)

Detaljer

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?

Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten Vedlegg I Direktoratet for naturforvaltning KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE Kategorisystemet er en inndeling av vassdrag ut fra tilstanden til de anadrome fiskebestandene sett i

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Villaksens krav til oppdrettslaksen Villaksens krav til oppdrettslaksen Vegard Heggem Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag, 15.02.2012 1 Sportsfiske og bevaring av villaksen et paradoks? 2 Sportsfiske og bevaring av villaksen Et paradoks?

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve

Detaljer

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim

Havforskermøtet 2011. 16 17 november, Trondheim Havforskermøtet 2011 16 17 november, Trondheim Bakgrunn / Oppdrag FHFs handlingsplan innen verdikjede havbruk MÅL: Bidra med kunnskap som kan sikre minst mulig negativ interaksjon mellom oppdrettslaks

Detaljer

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved:

Avtale. mellom. Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: om etablering og drift av fiskefelle i Etnevassdraget. 1 Avtale mellom Pilotprosjekt for Hardangerfjorden representert ved: Fiskeridirektoratet Fylkesmannen i Hordaland Mattilsynet i Hordaland og Sogn

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.

Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.

Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013. Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Vassdraget Osen Vestre Hyen

Vassdraget Osen Vestre Hyen Vassdraget Osen Vestre Hyen Forvaltningsrapport 2014 Elveeigarlaget Osen - Vestre Hyen (EOVH) Skrevet av Helge Anonsen for styret i EOVH, juli 2015 Sammendrag Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning har

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Tollbugata 32 Postboks 429, Sentrum 0103 Oslo Prosjektsøknad Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget 1.0. Innledning/bakgrunn:

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden

Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd

Detaljer

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen

Ålen på Sørlandet. Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen Ålen på Sørlandet Fra fisketomme elver til høstbart overskudd av laks? - Hadde det bare vært så vel med ålen 1 Ålens livssyklus Driver med havstrømmene fra Sargassohavet til Europa En andel går opp i elvene,

Detaljer

Årsmøte i Røssåga Elveierlag

Årsmøte i Røssåga Elveierlag Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk

Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk

Detaljer

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI, Unifob Miljøforskning Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 164 Uttak av rømt oppdrettslaks i sjø i innvandringsruten til Vossolaksen, og i elv i Ekso. Undersøkelser i 2008.

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET

ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET FELLES INNSATS FOR BERGING AV VOSSOLAKSEN ÅRSRAPPORT FOR VOSSOLAUGET OPPSTART OG DRIFT 2008/2009 August 2009 INNHOLD: FELLES INNSATS FOR VOSOLAKSEN 3 VOSSOLAKSEN 4 Bestandsutvikling og trusselfaktorer

Detaljer

Villaksen - vårt arvesølv

Villaksen - vårt arvesølv Klima- og miljødepartementet Villaksen - vårt arvesølv Internasjonale forpliktelser og Regjeringens planer for å sikre livskraftige villaksbestander Vidar Helgesen, Klima- og miljøminister Alta, 9. februar

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune

Fraråding av søknad om endring av art på lokaliteten Hammarvika i Gildeskål kommune Se adresseliste Saksbehandler: Torgeir Fahle e-post: fmnotfa@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 73 Vår ref.: 2016/2003 Deres ref.: Vår dato: 5.9.2016 Deres dato: 26.5.2016 Arkivkode: 542.1 Fraråding av søknad

Detaljer

Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa.

Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa. 1 Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa. NSL har merket seg forordet til rapporten (nr. 14-2016) fra Havforskningsinstituttet «Kunnskapsstatus som grunnlag for

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim

Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag. Helge Axel Dyrendal, Trondheim Hva kan tolereres av inngrep og påvirkning i nasjonale laksevassdrag Helge Axel Dyrendal, Trondheim 16.11.12 Til laks åt alle..nou 1999:9 Villaksutvalget oppnevnt v. kongelig resolusjon 18.juli 1997 Mandatet:

Detaljer

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning

Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning Kvina Elveeierlag Fellesforvaltning 6.mai 2017, kontakt Randulf Øysæd;roysad@online.no Klassifisering av Kvina s laksebestand etter kvalitetsnorm for villaks. Så har rapporten over innblanding av oppdrettslaks

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak

Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder: Bestandssituasjonen og overvåkning av sjøørret i Skagerrak Agder; forsuringsfylkene i Norge Forsuring var regionens trussel nr.1 Kalking ble igangsatt for laks og innlandsfisk (1990-tallet) Forsuring

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Notat Fra: Direktoratet for naturforvaltning Til: Miljøverndepartementet Dato: 17. mars 2010 Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden 2010-2014 Direktoratet har foreslått og hatt

Detaljer

Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso

Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso ISSN-81-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE. UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 121 Effektene av Myster kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i Ekso - med en gjennomgang av aktuelle

Detaljer

Hva er bærekraftig havbruk?

Hva er bærekraftig havbruk? Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger

Detaljer

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 9 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 1 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ingvar Korsen 73 19

Detaljer

Fiske. Fangstrapportering Det skal takast skjellprøve og lengdemål av all oppdrettslaks og sjøaure (fisk

Fiske. Fangstrapportering Det skal takast skjellprøve og lengdemål av all oppdrettslaks og sjøaure (fisk Fiske Fiskaravgifta Ved fiske etter anadrom fisk,må alle over 18 år betala fiskaravgift til staten. Inntektene av fiskaravgifta skal mellom anna nyttast til ulike fiskestelltiltak. I tillegg må ein kjøpa

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA

Nasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene

Detaljer

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet

Anadrom fisk og vannforskriften. Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Anadrom fisk og vannforskriften Steinar Sandøy, Miljødirektoratet Status - Innsig av voksen laks Sør-Norge Norge Midt-Norge Atlantisk laks Historisk utbredelse Species on the Brink Wild Atlantic salmon

Detaljer

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram

Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Til Fiskeridirektoratet region Trøndelag Postboks 1225 Pirsenteret, 7462 Trondheim Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Norges Naturvernforbund er svært bekymret

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag. Bildet her er fra Numedalslågen. Et av målene med villaksforvaltningen er at denne statuen ikke får stå alene og fiske i elva i framtida.

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar

Detaljer

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021

HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Hordaland Fylkeskommune Pb 7900 5020 Bergen 31.12.2014 BERGEN HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION HORDALAND 2016-2021 Innledning Viser til Hordaland Vannregion sitt høringsbrev

Detaljer