DN-utredning Redningsaksjonen for Vossolaksen. anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

Transkript

1 U TR ED N IN G DN-utredning Redningsaksjonen for Vossolaksen anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer

2 Redningsaksjonen for Vossolaksen DN-utredning Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Mars 213 Antall sider: 224 Emneord: Atlantisk laks, trusselfaktorer, tiltak Keywords: Atlantic salmon, stock status, restoration Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Refereres som: Barlaup, Bjørn T. (redaktør). Redningsaksjonen for Vossolaksen DN-utredning ISBN (Trykt): ISBN (PDF): ISSN (Trykt): ISSN (PDF): Layout: Guri Jermstad AS Trykk: Skipnes AS Foto forside: Storlaks tatt i fjordområdene utenfor Vosso. Ukjent fotograf EKSTRAKT: Med utgangspunkt i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon, trusselfaktorer og tiltak er det i tiårsperioden iverksatt en redningsaksjon for Vossolaksen - verdens kanskje største atlantiske laks. Etter bestandssammenbrudd på slutten av 198-tallet, og etterfølgende høyt innslag av rømt oppdrettslaks, var bestanden nær ved å bli utryddet. Heldigvis ble den opprinnelige Vossolaksen tatt vare på i den nasjonale genbanken. Redningsaksjonen er basert på en storstilt tilbakeføring av rogn, yngel og smolt fra genbanken. Resultatene viser at storskala slep av smolt som gjennomføres i femårsperioden , vil gi fem til seks år med store gytebestander fra og med sesongen 211. Så langt har dette resultert i store tilbakevandringer i både 211 og 212. Mye gytelaks gir økt naturlig produksjon av yngel og smolt. Når smoltslepene opphører i 213 er målet at den naturlig produserte smolten skal overleve utvandringen gjennom fjordsystemet og sikre gytebestanden de påfølgende år. Resultatene peker på flere menneskeskapte trusler som er aktive, og det har vært spesiell fokus på lakselus og rømt oppdrettslaks. Disse truslene må stabiliseres på bærekraftige nivå for at redningsaksjonen skal lykkes. Begge disse truslene kan håndteres gjennom koordinerte tiltak fra myndigheter og oppdrettsnæring. I tillegg må det avklares i hvor stor grad giftig aluminium i brakkvannsområdene påvirker bestanden. Den omfattende innsatsen i Vossoprosjektet er basert på et aktivt samarbeid mellom forvaltning, forskning, næringsinteresser og lokale krefter. Dette brede samar beidet, sammen med status for prosjektet, gjør at muligheten for å reetablere bestanden vurderes som gode. Storlaksstammen i Vosso er en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. I kultur- og turistsammenheng er Vossolaksen et viktig symbol for den storslåtte Vestlandsnaturen. Om en lykkes med redningsaksjonen vil det gi store framtidige muligheter for næringsutvikling og naturopplevelser. 2 ABSTRACT: A rescue operation in the years has been initiated to reestablish the Vosso salmon stock, representing possibly the largest sized Atlantic salmon in the world. After a population collapse in the late 198s and a subsequent high proportion of farmed escaped salmon in the river, the Vosso salmon was on the verge of extinction. Fortunately, the original stock was secured in the national gene bank. The ongoing rescue operation is based on a large-scale cultivation program releasing eggs, fry and smolts from the gene bank. The results show high survival of cultivated smolts that have been towed in a perforated tank ca 1 km out through the fjords and released at the coast. These large-scale smolt releases are planned for the period and have so far produced high numbers of returning spawners in 211 and 212 and accordingly, high annual numbers of spawners are expected in the period. The increase in the spawning stock will boost natural smolt production. However, in order to restore a self-reproducing population the impacts from several human activities must be kept on stable and sustainable levels. The impacts that have raised the largest concerns are increased exposure to sea lice and escaped farmed salmon origi nating from fish farms. Both management and fish farmers have ongoing coordinated efforts to address these challenges. In addition, there is ongoing research on toxic aluminum appearing in the brackish waters in the inner parts of the fjords and how this may impact the survival of migrating smolts. The broad and committed effort of the rescue operation and its current status suggest that it is now realistic to restore the Vosso salmon population.

3 Forord Redningsaksjonen for Vossolaksen har som hovedmål å reetablere stammen av Vossolaks til opprinnelig nivå, og sørge for at den klarer seg selv og danner grunnlag for et fiske, til beste for lokalsamfunnet og allmennheten. De viktigste tiltakene er storstilt produksjon og tilbakeføring av rogn av ekte Vossolaks fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin levende genbank, og arbeidet for å kontrollere de viktigste trusselfaktorene for laksen. Redningsaksjonen er styrt av den statlige fiskeforskningen, ved DN og fylkesmannen i Hordaland. Tiltakene som settes i verk diskuteres i Tiltaksutvalget, som drives av Voss kommune og er satt sammen av alle parter som har interesse av eller er knyttet til Vossolaksen. Forskningen koordineres av Uni Research, Universitetet i Bergen. Redningsaksjonen som er organisert som et prosjekt for perioden 21 til 22 viderefører arbeidet med å få tilbake Vossolaksen som startet med forskning og tiltak allerede på første halvdel av 199 tallet. Utredingen sammenstiller resultatene av iverksatte tiltak for å tilbakeføre den opprinnelige Vossolaksen fra levende genbank og for å bedre livsforholdene i elv og fjordområder. Resultatene fra overvåkning og forskning de siste fire årene har gitt ny kunnskap om Vossolaksen og dens livsmiljø i ferskvann, brakkvann, og fjorder. Denne kunnskapen er en sentral del av redningsaksjonen og et viktig grunnlag for å vurdere behov for endringer i prosjektet. Sentralt her er videreutvikling og evaluering av tiltak. Trusselsfaktorene lakselus, rømt oppdrettslaks og giftig aluminium i brakkvannsområdene har hatt spesiell fokus med hensyn til kunnskapsoppbygging og tiltak de siste årene. I tillegg har vi i samarbeid med Vossolauget oppskalert smoltproduksjonen av opprinnelig Vossolaks fra levende genbank i en femårsperiode, for raskt å bygge opp en stor bestand av gytefisk som grunnlag for en stor naturlig smoltproduksjon i vassdraget. Det er gledelig at en har lykkes med å øke innsiget av Vossolaks betydelig de siste to årene. Gytelaksen kommer hoved sakelig fra det store antallet laksesmolt som er slept ut fjordene for å redusere dødeligheten under vandringen til beiteområdene i havet. For å unngå at oppnådde resultat for Vossolaksen skal gå tapt, må angrep av lakselus på utvandrende laksesmolt og rømt oppdrettslaks i elva stabiliseres på et bærekraftig nivå. På bakgrunn av dette er Vossolaksens framtid fortsatt avhengig av at fiskeoppdrettsnæringen og forvaltnings myndigheter prioriterer arbeidet med gjennomføring av koordinerte tiltak og at det gjennomføres en evaluering for å videreutvikle og optimalisere tiltakene. Forutsetningen for å lykkes med en redningsaksjon for Vossolaksen er at mange bidrar. Det brede samarbeidet mellom forvaltning, næringsaktører og forskning som er etablert i prosjektperioden er et godt utgangspunkt for å lykkes i det videre arbeidet med å gjenoppbygge laksestammen. Storlaksstammen i Vossovassdraget ble kraftig redusert på slutten av 198-tallet. DN har brukt store ressurser på undersøkelser og tiltak i nesten 2 år. Med de store offentlige bidragene som har blitt bevilget til arbeidet for å redde Vossolaksen, skal et eventuelt fremtidig fiske etter laks i vassdraget tilgodeses allmenheten. Allerede først på 199-tallet satte DN i gang undersøkelser bl. a. for å utrede effekter av sur nedbør på Vossolaksen. Etter innkryssing av rømt oppdrettslaks i elva gjennom mange år, ble det dokumentert genetiske endringer hos laksen som levde i vassdraget. Dette førte til at Vossolaksen i redningsaksjonen er forvaltet som utryddet i naturen. En sentral del av tiltaksstrategien for å gjenoppbygge Vossolaksen blir derfor basert på den opprinnelige stammen, som er tatt vare på i DN sin levende genbank. Materialet av Vossolaks i levende genbank har begrenset levetid og rogn må tilbakeføres til vassdraget så raskt som mulig etter at miljøforholdene i leveområdet til laksen er akseptable. Tilbakeføring av Vossolaksrogn fra genbank til Vosso der Voss klekkeri gjør et viktig arbeid, er derfor en av hovedaktivitetene i redningsaksjonen. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på de gjenværende stammene av Atlantisk laks, og Vossolaksen er blant de mest særegne laksestammer med sitt langesjøopphold og store størrelse. Storlaksstammen i Vosso er derfor en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. Den utgjør også en stor kulturell verdi, potensial for fiskebasert friluftsliv, verdiskaping i regionen og er en indikator på intakt storslått norsk vassdragsnatur. Vosso har fått status som nasjonalt laksevassdrag, noe som skal gi Vossolaksen ekstra vern. Roy M. Langåker er kontaktperson for prosjektet i DN. Vi vil med dette takke alle som har bidratt i rapporten og i arbeidet med å redde Vossolaksen. Trondheim, desember 212 Yngve Svarte direktør, avdeling for artsforvaltning 3

4 Det var ikke uvanlig å få flere storlaks ved tømming av kilenota. Her er det Helge Furnes som viser fram fangsten fra kilenota ved Lammestølen i Bolstadfjorden på midten av 196-tallet. Den største laksen på bildet er 25 kg. Gjennomsnittsvekten for laks tatt ved elvefiske var 1,9 kg. De samlede fangststatistikkene for elve- og sjøfiske i perioden viser at det i gjennomsnitt ble tatt 11,3 tonn laks årlig, med fangster på 24,4 og 2,1 tonn i toppårene 1964 og 198. Foto: Helge Furnes jr. 4

5 Redaktørens forord Vossoprosjektet ble igangsatt i år 2 med Direktoratet for naturforvaltning som oppdragsgiver. Prosjektet har som målsetting å reetablere laksestammen, og er basert på årlige undersøkelser av laksens ulike livsstadier og miljøforhold i elv og fjord. Kunnskapen opparbeidet i prosjektet har gitt grunnlaget for at forvaltningen har iverksatt «Redningsaksjonen for Vossolaksen» for perioden Siden oppstarten har arbeidet med Vosso laksen utviklet seg til et bredt samarbeid mellom forskere, forvaltning, næringsaktører og lokale krefter. Dette har gitt handlingsrom, og en rekke konkrete tiltak er iverksatt for å styrke laksebestanden og for å svekke potensielle trusler. Undersøkelsene har i hovedsak vært finansiert av Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannens i Hordaland, og Hordaland Fylkeskommune. I tillegg har BKK bidratt både økonomisk og med mannskap. I de senere år har det økende engasjementet fra havbruksnæringen også gjort næringen til en viktig bidragsyter, først ved opprettelsen av Nordhordland Fiskehelsenettverk i 25 og deretter ved stiftelsen av Vossolauget i 28. Flere delprosjekt er finan siert av Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og av Vossolauget. I tillegg har prosjektet vært helt avhengig av en stor egeninnsats fra de utførende forskningsinstitusjonene, og ikke minst et omfattende dugnadsarbeid fra lokale krefter. Voss Klekkeri har på mange måter vært navet i arbeidet med å redde Vossolaksen. Klekkeriet har gjennomført alle kultiveringstiltak, både produksjon og utsett, av rogn, yngel og smolt. Dette omfattende arbeidet, som har vært og er en forutsetning for å få Vossolaksen tilbake, har latt seg gjennomføre takket være en stor og langvarig innsats fra Voss klekkeri v/geir Ove Henden, Monika Haugland, Berit Margrethe Aase, Oddvar Drevsjø, Ove Kambestad, Berit Seljestokken, Kjersti N. Finne, Gøril Einarsen, og Tore Henrik Øye, og en lang rekke frivillige. Utover kultiveringsarbeidet har klekkeriet bidratt med organisering, prøvetaking og feltinnsats. En rekke institusjoner har deltatt i prosjektet; Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet (HI), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Veterinærinstituttet, Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen, Voss klekkeri, Rådgivende biologer, Uni Computing, og LFI-Uni Miljø. Sistnevnte har hatt koordineringsansvaret for prosjektet. Prosjektet er basert på et tett samarbeid med en rekke personer med lokal tilknytning til Vossovassdraget eller fjordene utenfor; Eirik Straume Normann har hatt ansvaret for kilenotfiske på Straume og i Bolstadfjorden, Helge, Kirsti og Håkon Furnes har hatt ansvaret for kilenotfiske og rusefiske i Bolstadfjorden. Asbjørn Borge, Arvid Borge og Inge Sandal har hatt ansvaret for kilenotfiske ved Trengereid. Johannes Gullbrå, Atle Tysse og Øyvind Farestveit har hatt ansvaret for fiske med sittenot på Skolmen i prosjektets første fase. Karl Magne Bolstad har røktet smoltskruen i Bolstadhølen. Magnar Helland og Heine Mestad har hatt tilsyn med smoltruser i prosjektets første fase. Ola Kvamme har stått for slep av forsøkssmolt og bidratt til metodeutvikling av både slepetank og slep. Elve- og grunneierlag langs vassdraget, Hordaland grunneigar- og sjølaksfiskarlag, og Voss Jeger og Fiskarlag har alle bidratt med viktige innspill. Hallstein O. Leiren ga oss tilgang til fangstdagbøkene fra Stamnes Handelslag, og har sammenstilt deler av denne statistikken. Ute på kysten har Børge Merkesvik og Audun Bergsvik lagt ned et stort arbeid for å fange inn laksesmolt og sjøaure. I tillegg til å drive fiske og annen aktivitet i prosjektet har alle disse og mange andre bidratt med viktig kunnskap om Vossolaksen. Jon Løyland har utviklet ruser for å fange utvandrende smolt og sjøaure. Helge og Per Haukeland har bidratt med dokumentasjon i form av film og foto. I tillegg har mange andre personer med interesse for Vossolaksen bidratt til prosjektet. Vi takker alle for et godt samarbeid! Bergen, desember 212 Bjørn T. Barlaup, Forskningsleder LFI Uni Miljø 5

6 Innhold Forord...3 Redaktørens forord...5 Redningsaksjonen for Vossolaksen; Status per Bakgrunn og hensikt Vossolaksen særtrekk, fangst og bestandsutvikling Livssyklus og karaktertrekk hos Vossolaksen Fangst- og bestandsutvikling Bestandsutvikling for Vossolaksen i perioden etter fredningen og fram til idag Samlet vurdering Referanser Undersøkelser av ungfiskbestanden i Vossovassdraget Materiale og metoder Resultat av rognplantingen utført i årene Tettheter av ungfisk i de ulike vassdragsavsnittene Lengde og aldersfordeling hos ungfisk i Vossovassdraget Samlet vurdering Referanser Undersøkelser av smoltutgangen i Vossovassdraget Materiale og metoder Resultater av smoltutgangen i perioden Samlet vurdering Referanser Gjenfangster av laks fra smoltutsettinger i elv og fra slepeforsøk Bakgrunn og hensikt Materiale og metoder Gjenfangster av forsøksfisk Resultat og diskusjon Referanser Effekter av vassdragsreguleringer på laksebestanden Vassdragsreguleringer Teigdalselva Bolstadelva Vannkjemiske endringer Andre mulige effekter av reguleringen Samlet vurdering Referanser Effekter av veibygging og flomsenking, og planer for restaurering av gyteområde på utløpet av Vangsvatnet Veibygging og flomsenkingen av Vangsvatnet Tiltak restaurering av gyteplassen ved Lilandsosen Referanser

7 8 Forsuring som trusselfaktor i ferskvann Innledning Effekter av forsuring på laksebestanden i Vossovassdraget Samlet vurdering Referanser Aluminium som trusselfaktor i brakkvann Innledning Eksponeringsforsøk med smolt Samlet vurdering/diskusjon Referanser Modellering av strøm-, salinitet og temperaturforhold i utvandringsruta for Vossosmolten Mål Modellen Bunntopografi Initialbetingelser Krefter som virker på overflaten Åpne render Resultater Vertikale og horisontale snitt Transporter Tilsvarende studier Oppsummering Referanser Angrep av lakselus som trusselfaktor Introduksjon Metoder for å kartlegge lakselus som trusselfaktor for vossolaksen Slice behandlet forsøksgrupper Resultater Overvåkning av sjøaure Tilbakeberegnet påslag av lus Antall lus på sjøauren i forhold til størrelse Avsluttende kommentarer og konklusjon Referanser Betydning av lakselus for utvandrende smolt i Daleelven Referanser Patogener hos Vossolaksen i perioden Stamfisk fra Vosso Litteratur Bruk av DNA verktøy i arbeidet med å karakterisera og bevara Vossolaksen Konklusjonar Referansar Tiltak mot rømt regnbueaure Bakgrunn Resultater og diskusjon Referanser

8 16 Voss klekkeri Historisk bakgrunn og utvikling fram til i dag Forvaltning og organisering Produksjon Samarbeid med Voss Jeger og Fiskarlag, grunneigarar, forskings-miljø og forvaltninga Referanser Levende genbank som tiltak for å bevare norske laksestammer Prinsipp og generelle prosedyrer i Levende genbank Administrasjon av genetikk og fisk Kontroll av opphavsfisk Genbankanlegg Nye metoder for frysing av melke Vossolaksen i levende genbank Vossolauget Vosso Områdetilnærming Forankring av arbeidet og organisering Arbeidspakker Fjordområdet og vassdragene Foreløpige resultater fra Vosso Områdetilnærming Oppsummerende kommentarer Referanser Bildet viser sittenota på Skolmen hvor det er gjort forsøksfangst av innvandrende laks. Idet laksen passerer over flaken (hvitmalte planker senket ned foran fangsrommet) løses nota ut slik at laksen stenges inne i nota. I denne nota ble det i perioden i gjennomsnitt tatt 88 laks per sesong med fangster på over 2 laks i gode år. Den gang konkurrerte sittenota på Skolmen med mer enn 3 sitte- og kilenøter i fjordene utenfor. Til sammenlikning ble det i gjennomsnitt bare tatt 44 laks per år totalt for denne sittenota og flere kilenøter på strekningen fra Stamnes til Bolstadfjorden i perioden Som følge av tiltaket med å slepe smolt skjedde det deretter en stor økning i innsiget i 211 og 212 da det ble registrert hhv. 118 og 584 laks i disse nøtene hvorav ca 9 % stammet fra smoltslepene. Foto: Helge Haukeland 8

9 Redningsaksjonen for Vossolaksen; Status per 212 Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer er det iverksatt en storstilt redningsaksjon for å få tilbake Vossolaksen. Basert på resultatene fra de årlige undersøkelsene som har pågått siden år 2, tok DN og Fylkesmannen i Hordaland i 21 initiativ til en redningsaksjon som har som målsetting å gjenoppbygge og reetablere bestanden i løpet av tiårsperioden Prosjektet har utviklet seg til et bredt samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten BKK. Per 212 kan bakgrunn og status for redningsaksjonen summeres opp i følgende hovedpunkt: Vossoprosjektet har pågått med årlige undersøkelser siden 2 og er nå inne i en femårig periode (fra 29 til 213) med stor kultiveringsinnsats basert på utsetting av rogn, yngel og smolt. Alt materialet stammer fra den nasjonale genbanken, hvor Vossolaksen ble tatt vare på etter sammenbruddet i bestanden på slutten av 198-tallet. Målsettingen er at den økte kultiveringsinnsatsen, kombinert med tiltak for å redusere sannsynlige trusselfaktorer, skal gi grunnlaget for en selvreproduserende, livskraftig og høstbar bestand. Resultatene viser at forsøkssmolt som slepes ut og slippes i de ytre fjordområdene overlever betydelig bedre enn forsøkssmolt satt ut i de indre fjordområdene og i vassdraget. Det er viktig for prosjektet å få avklart årsaken til lav overlevelse for smolt satt ut i elv/indre fjorder, og i hvor stor grad disse resultatene er overførbare til naturlig produsert smolt. Med bakgrunn i forskningsresultatene har Vossolauget tatt initiativ til å oppskalere smoltslepene til de ytre fjordområdene i årene I denne femårsperioden slepes det årlig ut fra smolt basert på produksjon av ettårig smolt i laugets merdanlegg i Evangervatnet og ved Voss klekkeri. Storskala slep av smolt i 29 og 21 resulterte i et betydelig økt innsig av Vossolaks i 211 og 212. I disse to årene ble det i de indre forskningsnøtene på strekningen fra Stamnes til Bolstadfjorden registrert hhv. 118 og 584 laks hvorav ca 9 % stammet fra smoltslepene. Til sammenlikning ble det i perioden 2-21 i gjennomsnitt bare registret 44 laks per år i disse nøtene. Den positive utviklingen i gytebestanden i Vosso de to siste årene sammenfaller med en klar økning i innsiget av villaks til Vestlandet, inkludert elvene i Osterfjordsystemet som Ekso og Daleelva. Resultatene tilsier at smolten som vandret ut fra elvene i Osterfjordsystemet i 29 og 21 hadde en betydelig bedre sjøoverlevelse enn i foregående år. Det relativt høye innsiget av laks til Vosso i 211 og 212 etterfølger en periode på over tjue år siden begynnelsen av 199-tallet - hvor gytebestanden har vært kritisk lav eller nesten fraværende. Det forventes at tiltaket med å slepe smolt vil gi solide gytebestander, dvs. større enn vassdragets antatte gytebestandsmål på 422 storlaks, hvert år fra 211 til og med 216. Den store økningen i antall gytefisk vil trolig også gi en stor økning i den naturlige smoltproduksjonen, som igjen forventes å bidra til økt smoltutgang fra og med våren 214. Når så slepene opphører i 213, er målet at den naturlig produserte smolten skal overleve utvandringen gjennom fjordsystemet og sikre gytebestanden de påfølgende år. I tillegg kan en forvente at andregangs-gytere vil komme til å gi et viktig bidrag til gytebestanden, noe som kan bidra til at en igjen får oppleve de berømte storlaksene på 2-3 kg som Vossovassdraget var kjent for. Resultatene viser at storskala slep av smolt ut til de ytre fjordene er et viktig virkemiddel for å gjenoppbygge gytebestanden. Samtidig er det viktig at utsettingene fases ut som planlagt i 213 for at bestanden igjen skal bli selvreproduserende. Et opphør av storskala utsettinger vil bety at bestanden igjen vil påvirkes og formes av de naturgitte forhold gjennom hele livssyklusen. For å nå målet for redningsaksjonen er det samtidig med kultiveringstiltakene avgjørende å opprettholde fokus på effekter av og tiltak mot trusler. Resultatene peker på flere menneskeskapte trusler som er aktive; effekter av sur nedbør som fører til giftig aluminium i brakkvannsområdene, angrep fra lakselus, innkrysning av rømt oppdrettslaks, og effekter av vassdragsregulering. Alle disse truslene kan helt eller delvis håndteres gjennom koordinerte tiltak. 9

10 Viktige tiltak som er iverksatt og som fortløpende evalueres er overvåking av vannkjemiske forhold i elv og brakkvann, uttak av rømt oppdrettslaks og regnbueaure, og synkronisering av tiltak mot lakselus i oppdrettsanlegg. Spesielt lus har det vært fokus på de siste årene, og innsatsen for å kontrollere denne trusselfaktoren har vært betydelig både fra Mattilsynet og ikke minst fra oppdrettsselskapene med anlegg i utvandringsruten for Vossolaksen. Resultatene viser at lakselus stadig er en aktiv trussel, og at det derfor er viktig å opprettholde et slikt fokus. Kombinasjonen av tiltak og undersøkelser som gjøres i utvandringsrutene for Vossolaksen er et godt grunnlag for å videreføre den viktige innsatsen mot lakselus. Samlet sett vurderes status for redningsaksjon en per 212 som god. Summen av tiltak, både tilbakeføring av genbankmaterialet gjennom kulti veringstiltak og tiltak for å redusere mulige trusler, har langt på vei gått etter planen og har i hovedsak gitt positive resultater. Det er derfor grunn til optimisme med hensyn på å nå målsettingen om å reetablere Vossolaksen. Tiltak for å reetablere Vossolaksen 1. Kultiveringstiltak, utsetting av genbankmateriale i form av rogn, yngel og smolt Formål: Hensikten er å reetablere og å bygge opp en stor gytebestand av Vossolaks i vassdraget basert på fisk i genbank. Dette målet har vært nådd i 211 og 212 basert på storskala slep av smolt i årene Tilsvarende slep vil pågå til og med 213, og vil trolig gi en stor gytebestand hvert år fram til og med 216. Derfor forventes det at gytebestandsmålet blir oppfylt med god margin i perioden Store deler av vassdraget vil da bli tatt i bruk til naturlig gyting. I tillegg vil rogn og yngel fra genbanken settes ut i områder hvor det forventes lav konkurranse med naturlig rekruttert yngel. Strandaelva og sidevassdrag oppstrøms anadrom strekning vil også bli benyttet for utplanting av rogn og yngel. Den økte gytebestanden vil med stor sannsynlighet bidra til en markert økning i antallet naturlig rekrutterte Vossosmolt som vandrer ut fra vassdraget fra og med 214. Tiltak Skalering av rognproduksjonen i genbanken i henhold til rådende bestandssituasjon. Som følge av en forventet økt gytebestand i årene holdes rognproduksjonen i genbanken på ca 5 rogn årlig Opprettholde kapasitet ved Voss klekkeri for mottak av rogn fra genbanken for videre utsetting i Vossovassdraget Tentativ fordeling av rogn fra genbanken til ulike utsettinger: utplanting av øyerogn vinterstid (25 ), utsetting av ensomrig settefisk (2 ), rogn som grunnlag for smoltproduksjon til forsøk (3-5 ) Strandaelva ovenfor naturlig lakseførende strekning og andre sidevassdrag skal brukes til å sette ut rogn og fisk fra genbanken Gjennomføring av storskala smoltslep i årene (fra /år) Årlig utsetting av merket forsøkssmolt (2 4 ) produsert ved Voss klekkeri på ulike sted er i utvandringsruta og med ulike behandlings regimer (dvs. med og uten medisinfôr som beskytter mot lakselusangrep) 2. Tiltak i forhold til vassdragsregulering og andre fysiske inngrep Formål: Sørge for at negative effekter på naturlig fiskeproduksjon blir minst mulig gjennom mål rettede tiltak. Tiltak: Videreføre kompensasjonstiltak for vassdragsreguleringen i form av utsettinger fra Voss klekkeri Videreføring av biotopjusterende tiltak (vurdere terskler, utlegging av stein mm.) for å motvirke effektene av vassdragsreguleringen i Teigdalselva Iverksette slipp av minstevannsføring i Teigdalselva Fortløpende vurdere mulighetene for kjøremønster som gir minst mulige skadeeffekter på ungfisk og utvandrende smolt (Teigdalselva og Bolstadelva) Gjenskape tapte gyte- og oppvekstområder og redusere andre negative effekter grunnet vei bygging og flomsenkingsarbeid, deriblant restaurere gyteområdet i utløpsosen av Vangsvatnet 1

11 3. Tiltak i forhold til skadelige vannkjemiske forhold i brakkvann og ferskvann Formål: Frambringe mer kunnskap om i hvor stor grad utvandrende smolt påvirkes av giftig aluminium i brakkvannsområdene, og fortsatt overvåking av vannkvaliteten i ferskvann. Tiltak: Opprettholde forskning for å bestemme hvordan aluminium i brakkvann påvirker overlevelsen for utvandrende smolt. Vurdering av eventuelle mottiltak Overvåking av vannkvaliteten i ferskvann Analyser av gjeller for å overvåke aluminiumsbelastning for utvandrende smolt 4. Tiltak for å redusere faren for høy dødelighet som følge av lakselusangrep på utvandrende laksesmolt Formål: Redusere dødelighet, forårsaket av angrep av lakselus, til et bærekraftig nivå for Vossolaksen. Dette gjelder spesielt i tidsperioden mai og juni når smolten vandrer ut fra Vossovassdraget gjennom fjord- og kystområder mot beiteområdene i havet Tiltak: Samordnede tiltak for å redusere spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg. Dette gjøres i dag ved synkron avlusing og koordinerte brakkleggingsområder. Fortløpende arbeid for å måle effekten og eventuelt forbedre tiltakene Kontroll av mengdene lakselus i oppdrettsanlegg. Dette utføres ved tellinger utført av oppdretterne og av Mattilsynet Evaluere iverksatte tiltak mot lakselus ved utsetting av forsøkssmolt gitt medisinfôr som beskytter mot lakselus, og kontrollgrupper som ikke er gitt slik beskyttelse. Videreføre tidsserie med slike forsøk påbegynt i 2 fram til 22 Evaluere iverksatte tiltak mot lakselus ved registrering av lakselus på sjøaure innfanget i ruse i de ytre fjorder ved Herdla. Videreføre tidsserie i perioden 29 til 22 Evaluere iverksatte tiltak mot lakselus ved mål av lakseluspåslag på smolt plassert i merder på ulike steder i utvandringsruten for smolten Tiltak for å redusere mengden rømt fisk (oppdrettslaks og regnbueaure) som kilde til lakselusproduksjon De oppskalerte smoltslepene i årene har så langt gitt et markert økt innsig av laks i 211 og 212 og vil høyst sannsynlig også gi store gytebestander i årene 211 til 216 slik at gytebestandsmålet oppnås i hele perioden Det økte innsiget av laks til Vosso i 211 og 212 etterfølger en periode på over tjue år siden begynnelsen av 199-tallet - hvor gytebestanden har vært kritisk lav eller nesten fraværende. Bilde viser noen av de mange Vossolaksene som ble registret i kilenøtene i 211. Foto: Uni Miljø v/bjørn Barlaup 11

12 5. Tiltak mot rømt fisk Formål: Redusere innslaget av rømt laks i gytebestanden til et bærekraftig nivå som gir grunnlag for reetablering av den opprinnelige Vossolaksstammen. Redusere forekomst av rømt regnbueaure i utvandringsruten til et minimum for å unngå spredning av lakselus og andre sykdommer. Tiltak: Generelle tiltak mot rømming på det enkelte anlegg i henhold til prosedyrer utarbeidet av næringen og Fiskeridirektoratet Garnfiske etter rømt fisk vinterstid. Dette må fortløpende vurderes i forhold til skadepotensiale for utvandrende vinterstøinger fra Vossovassdraget og andre laksevassdrag i regionen Opprettholde forskningsfangst med kilenøter og sittenøter i de indre fjordområdene for registrering og uttak av rømt fisk Uttak av oppdrettslaks fra elva før gyting ved fiske og eventuelt ved snorkling Undersøkelser av patogener (parasitter, bakterier og virus) på rømt fisk og på villfisk Framdrift og gjennomføring I forhold til tidsbegrensningen som ligger i benyttelsen av genbankmaterialet av opprinnelig Vossolaks er det naturlig at tiltaksplanen for å redde Vossolaksen som planlagt gjennomføres i tiårsperioden 21 til 22. En så lang tidsperiode er også nødvendig for å evaluere effekten av de ulike tiltakene tatt i betraktning at Vossolaksen har en generasjonstid på mellom fire og sju år. For å realisere planen er det også et klart behov å opprettholde den etablerte tiltaksgruppen og samarbeidet mellom forskning, forvaltning og næringsaktører. Sammendrag - bestandsutvikling og trusselfaktorer Bakgrunn og hensikt Laksebestanden i Vossovassdraget ble kraftig redusert på slutten av 198-tallet. Den ble derfor fredet fra Undersøkelser utover på 199-tallet viste at bestanden var svært fåtallig og derfor måtte betraktes som sterkt truet av utryddelse. På den bakgrunn startet Direktoratet for naturforvaltning (DN) i år 2 et tverrfaglig prosjekt, kalt Vossoprosjektet, for å sammenstille og oppdatere informasjon om bestandsstatus og mulige trusselfaktorer. Den overordnede målsettingen for arbeidet har vært å identifisere trusselfaktorer og å utarbeide konkrete tiltak som på sikt vil sikre en selvreproduserende og livskraftig bestand. Basert på faggrunnlaget opparbeidet i prosjektet tok fiskeforvaltningen ved DN og Fylkesmannen i Hordaland initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen for perioden Redningsaksjonen er organisert som et bredt samarbeid mellom forskning, forvaltning og næringsaktører, som møtes i et eget tiltaksutvalg ledet av Voss kommune. Tiltaksutvalget har bidratt til en effektiv håndtering av saker angående koordinering og gjennomføring av tiltak. I foreliggende rapport beskrives status for faggrunnlaget og framdriften i arbeidet med å reetablere Vossolaksen. Materialet som er benyttet i rapporten er i hovedsak basert på resultater fra undersøkelser gjennomført i perioden Disse undersøkelsene har hatt som mål å identifisere trusselfaktorer og iverksette tiltak. Prosjektet har hatt spesiell fokus på effekter av forsuring i ferskvann, giftig aluminium (Al) i brakkvann, angrep av lakselus, og rømt oppdrettslaks siden dette var forhold som ble vurdert som viktige å få avklart ved oppstarten av prosjektet. I tillegg har prosjektet over disse årene etablert tidsserier og viktig kunnskap om smoltutgangen og status for gytebestanden. Hvorfor redde Vossolaksen? Norge har om lag en fjerdedel av verdens bestander av Atlantisk laks, og har derfor et globalt ansvar for å ta vare på denne arten. Dette gjelder spesielt storlaksstammer, der Norge har det største antallet gjenværende bestander. Da Villaksutvalget la fram sin utredning i 1999, ble det lagt vekt på viktigheten av å bevare både den Atlantiske laksen som art og de enkelte bestandene med sine særtrekk. I denne sammenheng står Vossolaksen med sine helt spesielle egenskaper i en særstilling. I løpet av de 1 årene som er gått siden sist istid har Vossolaksen tilpasset seg forholdene i Vestlandets største vassdrag og den over 1 mil lange fjordvandringen. Disse miljøforholdene har gitt oss kanskje verdens mest storvokste laks. En stor andel av bestanden tilbringer fra to til tre år i sjøen, og i løpet av dette sjøoppholdet oppnår laksen en høy gjennomsnittlig størrelse. Dette illustreres ved at gjennomsnittsvekten på laks rapportert fra fangst ene i Bolstadelva for perioden var på hele 1,9 kg, og 12

13 Gytebestand elv Tiltak: genbank Naturlig gyting Stamfisk Notfangst Voss klekkeri Settesmolt Voss klekkeri Ensomrig settefisk Voss klekkeri Rognplanting Tilbakevandring Forsøkssmolt v/ Voss klekkeri Smolt produsert i Evanger-vatnet Ungfisk i elv Feilvandring Uttak laks i forsøk Smoltslep Smoltutgang fra elv Sjøopphold 1-3 år Ytre fjordvandring Indre fjordvandring Oversikt over bruken av genbankmaterialet for å reetablere Vossolaksen. Genbanken leverer rogn til Voss klekkeri som igjen fordeles på tilbakeføring i form av rognplanting, utsetting av ensomrig yngel eller smolt. Smolten produseres både ved Voss klekkeri og i årene også i merdene i Evangervatnet. Smoltproduksjonen brukes både i forsøk og som kultiveringstiltak for å bygge opp gytebestanden. tilsvarende 9,8 kg for laks fisket i sjøen og omsatt av Stamnes Handelslag i perioden Til tross for at det muligens har vært fisket mer selektivt på storlaks og at andelen av smålaks kan være underrapportert, er det liten tvil om at gjennomsnittsvektene på fangstene av Vosso laks står i en særklasse når det gjelder atlantisk laks, selv på verdensbasis. Med sitt lange sjøopphold og sin store størrelse representerer derfor Vosso laksen et ytterpunkt blant mangfoldet en finner hos stammer av atlantisk laks. Laksestammen i Vosso er derfor en unik biologisk ressurs i nasjonal og internasjonal sammenheng. Stortinget vedtok i mai 27 å innlemme Vossovassdraget som nasjonalt laksevassdrag og fjordene ved Osterøy (Molviki - Tysso og Skreaneset Olsnesnipa) som nasjonal laksefjord. Hensikten med nasjonale laksevassdrag og -fjorder er å gi laksebestandene i Norge særlig beskyttelse mot skadelige inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene. Et spesielt trekk ved Vossolaksen er at den på sin gytevandring tilbake til vassdraget må passere gjennom flere lange og trange fjorder før den vandrer opp i vassdraget. Disse naturgitte forholdene har gitt grunnlaget for framveksten av en rik fangstkultur basert på sittenøter og kilenøter langs innvandringsruten til laksen og stangfiske i Bolstadelva og Vosso. Ikke overraskende viser undersøkelser (se Holting 28) at laksen historisk sett har hatt stor kulturell og økonomisk verdi for lokalsamfunnene som utnyttet denne resursen, både i fjordene og i vassdraget. Det er tidligere beregnet at en høstbar laksebestand i Vossovassdraget trolig representere årlige fiske- og turistinntekter i størrelsesorden 2 3 millioner kroner (Ullaland 24). Det vil derfor også være samfunnsøkonomisk lønnsomt å redde laksestammen. Reetablering av en høstbar laksestamme vil sikre en videreføring av kulturarven, samtidig som det vil gi uante framtidige muligheter for næringsutvikling og naturopplevelser. En livskraftig laksestamme er også en presis miljøindikator 13

14 på et godt vassdrags- og fjordmiljø, og at de ulike formene for næringsaktivitet drives bærekraftig i forhold til vannmiljøet, noe som vil være en god attest for hele regionen. Laksefangstene før bestandssammenbruddet Vossovassdraget har et nedbørfelt på 1641 km 2 og er Vestlandets største vassdrag. Et stort elveareal tilgjengelig for smoltproduksjon, kombinert med laksens store størrelse, tilsier et potensial for store fangstkvantum. I den offisielle fangststatistikken fra elvefisket ble det i perioden 1949 til 1987 rapportert inn en årlig gjennomsnittlig fangst på 3486 kg (sd=226). I en samlet gjennomgang av de biologiske og økonomiske verdiene av Vossolaksen er det avgjørende at resultatene fra sjøfiske i de indre fjordområder også tas med i vurderingen, i tillegg til den offisielle fangststatistikken fra elvefisket. Laks tatt på sitte- og kilenotfiske i Stamnesområdet ble registrert og omsatt gjennom Stamnes Handelsslag. Statistikken fra handelslaget viser at det i perioden årlig ble omsatt 7861 kg (sd=3568) laks. Fangstene av laks i fjordområdene like utenfor vassdraget var dermed mer en dobbelt så høye som fangstene rapportert inn fra sportsfiske i vassdraget. Sammenstilles fangstene fra elve- og sjøfiske i perioden gir dette en årlig gjennomsnittlig fangst på kg (sd=4843). Årene med de høyeste fangstene er 1964 og 198 da det samlet ble tatt hhv og 2 9 kg laks. Med en gjennomsnittlig vekt på om lag 1 kg vil en årlig fangst på 11,5 tonn utgjøre om lag 115 laks. I toppårene 1964 og 198 tilsier fangstkvantumet at det tilsvarende ble tatt om lag hhv. 25 og 2 laks. Likevel er de høye fangsttallene et klart underestimat, siden det samtidig foregikk en betydelig laksefangst som ikke er med i statistikken. Gytebestandsmål er nå innført som et forvaltningstiltak for å sikre at laksebestandene ikke beskattes over bevaringsgrensen. Gytebestandsmålet er definert av den internasjonale laksevernorganisasjonen NASCO som det uønskede gytebestandsnivået hvor rekrutteringen begynner å avta signifikant. For Vossovassdraget er det foreslått et gyte bestandsmål på 422 storlaks (Hindar et al. 27). Ut i fra en forventet normal overlevelse fra egg til smolt er det beregnet at en slik gytebestand vil gi en smoltproduksjon på om lag 75 smolt. Registreringsfiske i elva og fjordområdene utenfor, samt resultatene fra gytefisktellingene i vassdraget, viser at gytebestanden i årene 2 til 21 var langt under dette gytebestandsmålet, men at målet ble nådd i 211 og 212. Bestandssammenbruddet og trusselfaktorer En samlet vurdering av de tilgjengelige fangststatistikkene tilsier at det ikke har vært noen generell nedgang i fangstene av Vossolaks fra slutten av 196-tallet og fram til slutten av 198-tallet. Derimot var nedgangen i elvefangstene fra 1987 til 1988 dramatisk, og vedvarende lave fangster i de etterfølgende årene viser at bestandsnedgangen var svært brå og kan betegnes som et bestandssammenbrudd. Nedgangen fra og med 1988 tyder på en unormalt lav smoltproduksjon eller unormalt høy dødelighet for smoltårgangene som gikk ut fra vassdraget fra og med Med fredningen av villaksen fra og med 1992, opphørte både ferskvannsfisket og sjøfisket. Resul tater fra stamfiske i regi av Voss klekkeri indikerer en ytterligere nedgang i gytebestanden i 1993, da antall villaks tatt på stamfiske ble mer enn halvert i forhold til året før, til tross for at fangstinnsatsen nær ble doblet. Etter 1993 har de årlige fangstene ved stamfisket ikke tatt seg opp. Denne situasjonen vedvarte til tross for fredningen, og viser at en eller flere faktorer har holdt bestanden nede gjennom hele 199-tallet og utover 2-tallet. Årsaken til den uheldige bestandsutviklingen er ikke kjent, men flere faktorer har vært vurdert som skadelige eller potensielt skadelige for bestanden. I rapporten gis det en gjennomgang av de ulike trusselfaktorene som er vurdert i prosjektet. En kortfattet oversikt over trusselfaktorene og eventuelt iverksatte mottiltak er gitt i Tabell 1. 14

15 Tabell 1. Oversikt over trusselfaktorer, hvilken tidsperiode effektene har gjort seg gjeldene og eventuelle mottiltak som er iverksatt. Sammenstillingen er rangert kronologisk i henhold til antatt tidspunkt for skadelig effekt. Trusselfaktor og effekt Tidsrom for mulig negativ effekt Iverksatte tiltak Vassdragsregulering - Redusert smoltproduksjon i Teigdalselva og Bolstadelva - Økt smoltalder for laks i Bolstadelva grunnet redusert vanntemperatur - Forverring av vannkjemiske forhold - Endringer i hydrologiske forhold Lakselusangrep - Smoltforsøk tilsier at lakselus kan medføre høy dødelighet på utvandrende smolt - Høye luseantall tidvis registret på sjøaure i ytre fjord ved Herdla og på villaks, sjøaure, oppdrettslaks og regnbueaure i Osterfjord systemet Giftig aluminium i brakkvannssonen - Forårsaket av sur nedbør. Fører til utfelling av aluminium på gjellene med negative effekter på utvandrende smolt Forsuring av vannkvaliteten i ferskvann grunnet sur nedbør - Negative effekter på ungfiskproduksjon, smoltkvalitet og smoltens sjøoverlevelse Evanger kraftverk satt i drift med første aggregat i 1969, og andre og tredje aggregat hhv. i 1973 og Etablering av oppdrettsmerder langs utvandringsruten for smolt siden midten av 198-tallet. Forhold vurdert som mulig skadelige fra slutten av 198-tallet. Den dårligste vannkvaliteten med forhold vurdert som skadelige for laks, ble registrert på første halvdel av 199-tallet. Drift av Voss klekkeri med utsetting av ensomrig laks siden 199. Siden 1998 basert på tilbakeført materiale fra genbanken i Eidfjord. Biotopjusterende tiltak (terskler) i Teigdalselva. Kalking av vannet fra Evanger kraftstasjon i Tiltak i form av øvre grense for antall lus tillatt pr. oppdrettslaks innført på siste halvdel av 199-tallet. Nordhordland fiskehelsenettverk opprettet i 25, Vossolauget i 28 og Lusalaus i 29. Mattilsynet med fortløpende vurderinger og tiltak, bl.a. egen lusekampanje iverksatt høsten 27. Ingen. Silikatbehandling av elvene som tilfører aluminium til fjordsystemet er komplisert og svært kostbart. Kalking av vannet fra Evanger kraftstasjon i perioden Betydelig bedring av vannkvalitet som følge av redusert sur nedbør førte til stans av kalking fom. 26. Rømt oppdrettslaks i gytebestanden - Krysning mellom oppdrettslaks og Vossolaks har påvirket den genetiske sammensetningen av laksestammen - Konkurranse mellom avkom av villaks og oppdrettslaks Senking av Vangsvatnet og veibygging - Betydelig økt dødelighet for flere årsklasser ( ) ungfisk grunnet stranding - Tap av viktig gyteplass i utløpet av Vangsvatnet og forringelse av oppvekstområde i en 7 m lang strekning nedstrøms utoset Mulig effekt av patogener Gjennom sin fjordvandring vil laksen bli eksponert for en rekke patogener i form av parasitter, bakterier og virus. Oppdrettslaks har dominert i fangstene av stamfisk fra og med 1993 til utover på 2- tallet. I disse årene har en fåtallig gytebestand av villaks vært spesielt sårbar for innkrysning av rømt fisk. Veifylling langs Vangsvatnet i 1989 Senking av Vangsvatnet vinteren 1991 Fra og med 1991 Økt eksponering med etablering og framvekst av oppdrettsnæringen siden midten av 198-tallet. Uttak av oppdrettslaks ved stamfiske i regi av Voss klekkeri i perioden Uttak av oppdrettslaks ved sitte- og kilenotfiske i indre fjordområder i årene 1994, 1995 og i I 211 og 212 var innslaget av rømt laks (3-5 %) betydelig redusert grunnet økt gytebestand av villaks som følge av storskala slep av smolt. Pålegg om minstevannføring fra fangdam på utoset av Vangs vatnet ble gitt under anleggsperioden vinteren Gyteplassen på utløpet av Vangsvatnet er planlagt restaurert av Voss kommune. Prøvetaking påbegynt for å kartlegge situasjonen. 15

16 Overføring av forsøkssmolt til slepetanken. Smolten som slepes ut til kyststrømmen har en langt bedre overlevelse enn smolt som vandrer naturlig ut fra vassdraget. Foto: Helge Haukeland Effekter av vassdragsregulering Vassdragsreguleringene i Vossovassdraget påvirker først og fremst forholdene i Teigdalselva og Bolstadelva. Reguleringene berører derimot ikke Vosso som er det viktigste produksjonsområdet for ungfisk. Det er likevel klart at reguleringen har ført til en reduksjon av smoltproduksjonen i Teigdalselva og trolig i Bolstadelva, og at dette har gjort laksebestanden mer sårbar for påvirkning av andre trusselfaktorer. Samlet sett vurderes ikke de kjente effektene av reguleringene som noe hinder for å opprettholde en livskraftig laksebestand i vassdraget, og de kjente, negative effektene av utbyggingen synes ikke alene å kunne forklare sammenbruddet i laksebestanden. fiskebestanden i Bolstadelva antas å være endrede temperaturforhold. Redusert sommertemperatur fører til dårligere vekst hos ungfisken i Bolstadelva sammenlignet med ungfisk i Vosso. Dette har høyst sannsynlig redusert smoltproduksjonen i Bolstadelva pga. forhøyet smoltalder og økt vinterdødelighet. Overføringen av vann gjennom Evanger kraftverk medførte en betydelig forringelse av de vannkjemiske forholdene i Bolstadelva. For å motvirke dette har vannet fra Evanger kraftverk vært kalket i perioden Kalkingen ble iverksatt fordi tilførselen av surt vann fra Evanger kraftverk ble vurdert som skadelig for laksebestanden. Som følge av redusert sur nedbør og økt ph opphørte denne kalkingen Evanger-reguleringen har hatt en markert negativ effekt på fiskeproduksjonen i Teigdalselva som følge av redusert vannføring. Ved oppgangshinderet for anadrom fisk i Kråkefossen er midlere vannføring redusert med 7 % og dette har ført til mindre arealer tilgjengelig for smoltproduksjon. Fravær av minstevannsføring resulterer i perioder med svært lave vannføringer, spesielt om vinteren, og antas å være en flaskehals for ungfiskproduksjonen i Teigdalselva. I Bolstadelva er effektene av reguleringen mindre direkte. Den viktigste effekten for Smolten fotografert inne i slepetanken. Foto: Bjørn T. Barlaup 16

17 fra og med 26. Vannkjemien i vannet fra Evanger kraftverk vurderes derfor ikke lenger som noen trussel for laksebestanden i vassdraget med mindre forholdene forverres. En kan heller ikke utelukke at reguleringen har hatt andre, mindre direkte og lite målbare effekter som kan ha påvirket fiskebestandene negativt. Eksempel på slike mulig skadelige effekter er endrede vannføring- og temperaturforhold under smoltutgangen, redusert produksjon av bunndyr og endring av de hydrologiske forholdene i Bolstadfjorden og fjordene rundt Osterøy. Omfattende undersøkelser av Bolstadfjorden under smoltutgangen har imidlertid ikke påvist forhold som er vurdert som skadelige for den utvandrende smolten. Da det ikke finnes sammenlignbare undersøkelser fra tiden før regulering, er det vanskelig å tallfeste i hvor stor grad reguleringen har redusert produksjonen av ungfisk og smolt i vassdraget. Undersøkelsene av ungfiskbestanden utover på 199-tallet og fram til 21, viser at tetthetene av lakseunger er vesentlig lavere i Bolstadelva enn i Vosso. Det er ikke kjent om de lave tetthetene i Bolstadelva skyldes effekter av regulering, eller om ungfiskproduksjonen er begrenset av andre forhold. En unormalt lav gytebestand av laks fram til og med 21 er trolig et av forholdene som har begrenset ungfisktetthetene i Bolstadelva. Effekter av flomsenkingen av Vangsvatnet og veibygging, og planer for å restaurere gyteområdet på utløpet av Vangsvatnet Flomsenkingen av Vangsvatnet vinteren 1991 medførte store og hyppige vannstandsendringer i Vosso som førte til stranding og betydelig dødelig het av flere årsklasser med ungfisk. Senkingen førte også til at det viktige gyteområdet på utløpet av Vangsvatnet gikk tapt. Både flomsenkingen (1991) og den omfattende veibygging langs Vangsvatnet (1989) førte til partikkelforurensing på et nivå som er antatt å være skadelig for ungfisk og bunndyr. Inngrepene skjedde på et uheldig tidspunkt da laksebestanden var svært sårbar. Det vurderes derfor som sannsynlig at de negative effektene av anleggsarbeidet er en av faktorene som har bidratt til den kritiske situasjonen for Vossolaksen utover på 199-tallet. Det foreligger nå planer for å restaurere gyteområdet på utløpet av Vangsvatnet ved tilførsel av grus og stein. Dette tiltaket vil igjen gjøre utløpet egnet for gyting. I 211 var det ikke bare økt innsig av laks til Vosso men også et betydelig økt innsig av laks til elvene både i Osterfjordsystemet og andre deler av Vestlandet. Dette viste seg i hovedsak å være laks som stammet fra smoltutgangen i 29. Smolten som vandret ut i 29 må derfor ha hatt en betydelig bedre sjøoverlevelse enn i foregående år. Bildet viser en hunnlaks på vei opp fra Bykshølen i Arnaelva høsten 211. Foto: Uni Miljø v/tore Wiers 17

18 Effekter av forsuring i Vossovassdraget I løpet av prosjektperioden er det totalt tatt ut 1679 rømte oppdrettslaks ved registreingsfiske med kile- og sittenøtene i fjordene og ved registreringsfiske i vassdraget. Rømt oppdrettslaks i gytebestanden vurderes som en alvorlig trussel mot villaksen. Foto: Uni Miljø v/tore Wiers Vangsvatnet ble senket vinteren 1991 for å redusere nesten årlig forekommende flomskader på bygninger og jordbruksområder rundt Vangsvatnet, og for å sikre den nye veitraséen til stamveien mellom Oslo og Bergen. Det omfattende anleggsarbeidet i utløpet av Vangsvatnet førte til store og hyppige vannstandsendringer i Vosso ved at fangdammen i utløpet ble åpnet om kvelden og stengt om morgenen. Jevnlige funn av strandet, død fisk fra tre årsklasser ( ) viste at vannstands endringene medførte en betydelig dødelighet for ungfiskstadiene. Det ble også dokumentert partikkel forurensning på et nivå skadelig for fisk og bunndyr. Disse inngrepene fant sted på et tidspunkt da laksebestanden var svært sårbar og bidro derfor trolig til den kritiske bestandsutviklingen for Vossolaksen. I tillegg ble det viktige gyteområdet i utløpet av Vangsvatnet permanent ødelagt, og den ca. 7 m lange strekningen fra utløpsoset til Flage hølen ble trolig forringet som oppvekstområde for ungfisk. Det finnes flere andre gyteplasser i Vossovassdraget, men gyteplassen på utløpet av Vangsvatnet kan ha vært svært produktiv siden den ligger i utløpet av vannet. På slike steder finnes ofte optimale hydrauliske forhold for gyting av laks og sjøaure og høy eggoverlevelse. Yngel får gode næringsforhold siden plankton fra vannet driver forbi i store mengder. Med dagens kunnskap basert på forskning om gyteplasser og hydraulisk modellering er det mulig å restaurere den gamle gyteplassen uten å øke flomfaren i Vangsvannet. En slik restaurering av denne gyteplassen er ønsket av tiltaksgruppen i Vossoprosjektet og planlagt gjennomført i nær framtid. Dette tiltaket betraktes som et av mange viktig bidrag for å reetablere laksen i Vossovassdraget. Om det ikke skjer en forverring av de vannkjemiske forholdene gjennom økt sur nedbør, vurderes det som lite sannsynlig at de vannkjemiske forholdene i ferskvannsfasen har noen vesentlig negativ påvirkning på laksebestanden. Det er imidlertid viktig at den pågående kontrollen av vannkjemi fortsetter for å fange opp en eventuell forverring av vannkvaliteten. Forsuring er vurdert som en av faktorene som kan ha bidratt til den uheldige bestandsutviklingen for Vossolaksen. Dette har sin bakgrunn i målinger fra første halvdel av 199-tallet som viser at vannkvalitetskravet for laks i perioder har vært overskredet. Den vannkjemiske overvåkingen av Vosso og Bolstad elva begynte i hhv og Før dette var den vannkjemiske prøvetakingen fra vassdraget mer sporadiske. Målingene fra 197 og -8-tallet indikerer en moderat forsuringsutvikling i vassdraget, men materialet er ikke egnet til å vurdere om forsuring bidro til bestandssammenbruddet på slutten av 198-tallet. I 1993 og 1994 ble det i hovedløpet av Vosso målt ph-verdier ned mot 5,7, konsentrasjoner av giftig aluminium (uorganisk monomert aluminium) opp mot 16 µg/l, og den syrenøytraliserende evnen (ANC) var redusert ned mot 1 µekv/l. I denne perioden ble det også utført forsøk som antydet skadelige forhold for laksesmolt, og det ble registrert en episode Rusene som har vært benyttet til å fange laksesmolt og sjøaure har den klare fordelen at redskapen ikke påfører fisken skade. Etter registrering kan derfor fisken sette uskadet tilbake i sjøen. Foto: Uni Miljø v/bjørn Barlaup 18