Fylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN
|
|
- Helle Andersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fylkesmannen i Bergen Hordaland Miljøvern- og klimaavdelinga Att: Egil Hauge Postboks BERGEN På kva grunnlag bør ein overstyra naturen? Vi viser til dykkar brev til Uni Miljø LFI, referansenr 2011/ , der de gjev Uni Miljø LFI løyve til uttak av feilvandra og merka Vossolaks i elvar i Nordhordland, med spesiell vekt på Storelva i Arna. Dyr har gjennom alle tider vist stor evne til å omstilla seg på generelt nivå. Kvart år fell mange artar heilt eller delvis ut, medan nye artar vert oppdaga. Endringar og tilpassingar har det vore gjennom tusenar av år, og laksefisk er ein art som har tilpassa seg, og overlevd. Ei av årsakene til dette er m.a. evna til å spreia sitt genetiske opphav til å feilvandra. Ikkje ulikt dei fleste dyreartar som tilhøyrer ei stamme og eit geografisk område. I rapporten «Jonsson, B. & Jonsson, N Feilvandring hos oppdrettslaks og villaks. - NINA Oppdragsmelding 720: 1-21.» skriv ein i punkt 4.2: 4.2 Feilvandringen er høy Selv om laksen navigerer forholdsvis presist tilbake til stedet de vandret fra som smolt, er det en betydelig andel som spres til andre vassdrag. Dette gjelder spesielt oppdrettslaksen, men også villfisk fra Imsa. Den observerte feilvandringen av Imsalaksen kan virke høy sammenlignet med de fleste tallene fra andre lakseundersøkelser der feilvandringen har vært undersøkt (Stabell 1984). Det vil si at laksen har en metapopulasjonsstruktur der det er betydelig utveksling av gener mellom de forskjellige delbestandene, spesielt mellom laks fra vassdrag i samme fjord. Vi vil imidlertid bemerke at hybridiseringen delbestandene imellom kan være mindre enn det den observerte feilvandringen skulle tilsi (Ståhl 1981), idet en del feilvandrere kan forlate elven uten å gyte. Den store feilvandringen motvirker innavl og sikrer genetisk variasjon i bestandene. Det sikrer også at elver koloniseres og motvirker utdøing av bestander (Jonsson et al. 1999). Samtidig kan laksen skaffe seg egnet gytehabitat om forholdene i
2 egen elv skulle være ugunstige, og deres avkom vil annektere den nye elva som hjemelv (Jonsson, B. et al. 1990). Samme rapport viser og at feilvandring frå 2-sjøvinterfisk i snitt er dobbelt så høg som 1- sjøvinterfisk. (9,8% mot 5,1%)Dette var gjennomsnittet for åra Feilvandringa varierte og mykje mellom åra, frå 0% til 20%(1999). Dette er snittet for all villfisk i forsøket. Legg ein til grunn høgare feilvandring frå 2-sjøvinterfisk kan denne dei høgaste åra ha vore over 30%. Rapporten viser og stor variasjon av feilvandring frå Imsalaksen til ymse elvar. Imsalaksen feilvandra mest til elvar der laksefangsten var høg, og meir enn ¾ av den feilvandra laksen vandra tilbake til elvar i nærleiken av Imsa. Går vi tilbake til Storelva i 2011 er totalfangst av laks og tert 545 stk. Av desse er fisk over 2 kg (som i dei flest høve vil vera 2 eller 3-sjøvinterfisk) 434 stk og under 2 kg 111 stk. Ca. 80% av fisken er såleis 2-sjøvinterfisk eller meir. Totalt tal feittfinneklyppt fisk er 148 stk som er ca 27% av totalt tal fisk. Tala er henta frå fangstatistikk hjå Arna Sportsfiskarlag. requestid= requestid4ec43c1fd94 52 Den høge andelen 2-sjøvinterfisk gjer at ein ikkje kan legga til grunn ei feilvandring som «normal» på 5%. Ein del av den feittfinneklyppte laksen kan og koma frå Daleelva der ein produserer smolt for utsetting. Storelva utmerkar seg med å ha registrert langt høgare innslag av Vossolaks, enn andre elvar i området. Kva kan vera årsaka til dette? Frå Naturen, nr 6, finn vi frå same rapport som ovanfor: Vi har tidligere funnet at laksen synes å ha en grovorientering fra beiteområdene i havet inn mot Norskekysten (figur 5). Når fisken kommer inn i kyststrømmen snur den mot nord eller sør avhengig av hvor den skal. Når den nærmer seg sin egen fjord trekker den nærmere kysten og det vi kaller finorienteringen begynner. Fra da av synes den å lete mer etter vassdraget. Vandringshastigheten synker og fisken svømmer ganske nær land. Valget av generell kurs fra Norskehavet mot Norge kan være nedarvet, mens finorienteringen er lært. Etter gjenfangstene av merket fisk å dømme, er det i den siste finorienteringen de fleste gjør feil og vandrer opp i ei elv i nærheten av hjemelva. Med Garnes som eit naturleg leidegarn vil mykje Vossolaks (og annan laks på veg inn fjorden) følgje land inn i Arnavågen der dei møter ferskvatn. Mykje annan laks enn «Storelvalaks» vil då gå på elva. Dette har nok og vore stoda tidlegare, når Vossolaksen var tallrik. Storelva er ei typisk flomelv der det i lange periodar ikkje vil vera vassføring nok til at
3 laksen går på elva. I slike periodar vil nok laks frå andre elvar i større grad kunna gå ut att i Sørfjorden, og forsetta ferda mot rett elv. I 2011 har det vore mykje nedbør i den tida laksen kjem att frå havet, og såleis har det vore optimale tilhøve for oppgang av laks. Sjølv om ein ikkje reknar med dei 123 feittfinneklyppte fiskane, er 2011 rekordår for fangst av laks i Storelva. Forsøka frå Imsa viser at det av ymse årsaker er store variasjonar i naturen. Storelva, og laksen i denne har takla desse variasjonane i tidlegare tider. Flyfoto over Arnavågen, med Garnes og Sørfjorden illustrerer godt at utforminga frå naturen si side har gjort det vanskeleg for laksen på vei inn Sørfjorden, å ikkje havna inn i Arnavågen.
4 Løyve til utfisking er gjort for perioden 15. oktober til 30.november. Store delar av denne perioden vil vera gytetida for laksen. At ein i denne perioden tillet fiske, og uro på gyteplassane er oppsiktsvekkande. Storeva i Arna er ei lita elv med små hølar. Aktivitet av denne art vil difor vera ei ekstra stor belastning for gytefisken. Når feilvandra villaks vert eit problem for eit vassdrag, må ein stilla seg spørsmålet kor problemet eigentleg ligg. Når Fylkesmannen i Hordaland nytter Naturmangfaldslova som grunnlag for for å fiska ut feilvandra villaks, må det karakteriserast som misbruk mot intensjonen ved innføringa av Naturmangfaldslova. Det er i dag ingen som veit korleis den heilheitlege genetiske samansetnaden i ei elv var i, og mellom åra 1900, 1950 eller Forsøk som vert gjennomførte i desse dagar viser at det er vanskeleg å finna eit gen som spesifikt har vore i ei elv heile tida. Elva, og laksen som lever i denne har vore, og er i utvikling. Kva veit vi om genane i elvane rundt Osterøy? Er det slektskap mellom elvane i dag var det dette for 50 eller 100 år sidan? Storelva i Arna var p.g.a forureining frå industri og landbruk bortimot daud på 70 og delar av 80-talet. Overføring av stamfisk frå Daleelva(Vaksdal) i 1985 og feilvandring er grunnlaget for dagens laksestamme. I denne perioden har Arna Sportsfiskarlag gjennom dugnad, kultiveringsarbeid, registreringar og god dialog med forvaltninga fått laksen tilbake i elva. Bygging av laksetrapp i Lilandsfossen i 2009, samt utsetting av yngel og rogn i sidevassdrag, har mest sannsynleg ført til at mengda laks som vender tilbake til elva er historisk høg. Fanstane i 2011 tyder på dette. På møte i Arna Sportsfiskarlag 6. oktober vart forsaget frå Fylkesmannen i Hordaland om utfisking av villaks(vossolaks) møtt med undring. Medlemmene kom med mange spørsmål til kvifor dette må gjerast. Det vart og nemd at det i stamfisken ein henta frå Daleelva kunne ha vore Vossolaks. Det einaste argumentet Fylkesmannen i Hordaland hadde, var at det kunne ha overlevd nokre få Storelvalaks i den perioden elva var erklært daud, og at denne, sidan han var best tilpassa Storelva, hadde danka ut laksen frå Daleelva i åra etterpå. Argumentasjonen er gjenteken i brev til Arna Sportsfiskarlag frå Fylkesmannen i Hordaland 14. oktober. Dette er ei hypotese som ikkje er dokumentert. Det finns ikkje genetiske avtrykk for perioden før/etter ca Dersom slike finns hadde det vore interessant å få tilgang til desse. Det same gjeld kva genavtrykk som finns i dei andre elvane rundt Osterøy. Vossoprosjektet-redningsaksjonen for Vossolaksen, uten denne hadde ikkje situasjonen i Storelva oppstått. Eit prosjekt som dette, der ein har oppnådd gode resultat så langt p.g.a stor kultiveringsinnsats kan sjølvsagt diskuterast. Dette prosjektet er i aller høgste grad ei stor inngripen i naturen. Men det er stor semje om at dette var naudsynt for å berga Vossolaksen, som av ukjente årsaker hadde ein dramatisk tilbakegang siste halvdel av 80- talet, og var i ferd med å forsvinna heilt.
5 Prøvefangstane i samband med Vossoprosjektet indikerer at menga Vossolaks er tilbake til eit godt nivå på linje med begynnelsen av 60-talet. Den gong var det som det alltid har vore, feilvandring av Vossolaks i dei andre elvane rundt Osterøy. Kvifor skal vi då i dag fiska denne villaksen ut or dei andre elvane? Vedtaket om utfisket i Storelva og andre elvar i Nordhordland, og bruken av Naturmangfaldslova, er eit misbruk av intensjonen med eit nytt lovverk, samtidig som vedtaket set presidens for korleis elvane generelt skal forvaltast i vårt fylke.dette er urovekkande. Det skal bli interessant å følga Fylkesmannen si oppfølging av utfiskeplanar for andre elver i fylket vårt. Kva vil Fylkesmannen i Hordaland gjera dersom Vossoprosjektet verkeleg vert ein suksess? Dersom det går slik målet med Vossoprosjektet er, at Vossolaksen igjen reproduserer i elva, vandrar til havs og kjem igjen i dei mengdene ein kjenner historisk. Då er ikkje lenger Vossolaksen feittfinneklyppt, og det må by på utfordringar i høve til å følga opp i tråd med vedtaket som no er gjort. Med venleg helsing Nils Inge Hitland Dagleg leiar Kopi til: Direktoratet for Naturforvaltning (DN) Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Arna Sportsfiskarlag Postboks Bergen 2 Vedlegg
Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2014 var 201 (snittvekt 0,9 kg). Det har vore ein avtakande tendens sidan årtusenskiftet, med unntak av bra fangstar i 2010
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Analysar av skjellprøvar frå elvar i Hordaland i 999 FORFATTAR : Kurt Urdal OPPDRAGSGJEVAR: Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga OPPDRAGET GJEVE: ARBEIDET
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 207 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012, då det berre vart fanga
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
DetaljerSkjel Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2014 var 506 (snittvekt 5,1 kg). I 2014 vart det fanga 1153 laks (snittvekt 5,4 kg), det nest beste resultatet som
DetaljerSkjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerFangststatistikk figur 1 figur 1 figur 1 FIGUR 1 NB! Skjelmateriale figur 2 FIGUR 2
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOKNA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 1995-2016 var 775 laks (snittvekt 2,4 kg) og 240 sjøaurar (snittvekt 0,9 kg). I 2016 vart det fanga 918 laks og 134 sjøaure, begge delar
DetaljerHAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET ~ INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Skipsfj ord Utmarksiag Ringveien 4, Lanes 9130 HANSNES Att: Wiggo Ditlefsen Deres ref: Var ref: 2014/1025 Bergen 21.04.2015 Arkivnr. 330 Løpenr:
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
DetaljerFramlegg til ny forskrift for regulering av fiske etter laks og sjøaure i vassdrag i Hordaland. Høyring
Sakshandsamar, innvalstelefon Atle Kambestad, 55 57 22 12 Vår dato 01.12.2009 Dykkar dato Vår referanse 2009/6232 443.0 Dykkar referanse Grunneigarlag og sportsfiskarlag tilknytt vassdrag med laks og sjøaure
DetaljerDen beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus?
Den beste medisinen for fiskeforsterkningstiltak i Norge; utsetting av fisk, rogn eller grus? Ulrich Pulg, Bjørn Barlaup, Sven Erik Gabrielsen ulrich.pulg@uni.no Lenker til kildene: Oversikt LFI sine rapporter
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2015 var 516 (snittvekt 5,1 kg). I 2015 vart det fanga 967 laks (snittvekt 5,6 kg; figur 1, stolpar). Sidan 2009 har
DetaljerRegulering av laksefiske i vassdrag og sjø i Sogn og Fjordane 2011 Innspel til Direktoratet for naturforvaltning
Sakshandsamar: Martine Bjørnhaug Vår dato Vår referanse Telefon: 57655151 29.11.2010 2010/2186-443.2 E-post: mab@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen
DetaljerGenetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks
Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk
DetaljerSmoltrømming - lite problem eller stor utfordring?
Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om
DetaljerNå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak ( ), deretter redningsaksjon
Nå eller aldri for Vossolaksen Bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2009), deretter redningsaksjon 2010-2020 1) Uni Miljø LFI/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt
DetaljerFylkesmannen i Møre og Romsdal atab
Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 29.11.2013 2009/3134/LESA/443.2 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Seniorrådgivar Leif Magnus Sættem, 71258857 25.10.2013 Vår ref. Miljødirektoratet
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerFRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 3. september 2013 NVE FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått ein mindre bit av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Sjølv om vi ikkje gikk så
DetaljerAage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag
Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket
DetaljerFørde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kva er Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) Kva for oppgåver har VRL VRL sine vurderingar
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har
DetaljerSORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT
Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad
DetaljerBeredskap og tiltak etter rømming
Beredskap og tiltak etter rømming Monika Haugland, seniorrådgiver Kyst- og havbruksavdelinga Miljøseminar februar 2018 Føringer Tildelingsbrev til Fiskeridirektoratet fra NFD 2018: Forebygging og håndtering
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen
DetaljerLakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT
Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485
DetaljerFLORA KOMMUNE SOGN OG FJORDANE - HØYRING - OMRÅDEREGULERINGSPLAN FLORELANDET NORD - MOTSEGN
Flora Kommune Sakshandsamar: Hanne Marie Utvær Postboks 13 Telefon: 95401203 Seksjon: Region Vest forvaltningsseksjon 6901 FLORØ Vår referanse: 11/8220 Dykkar referanse: Vår dato: 14.06.2013 Dykkar dato:
DetaljerResistent lakselus. Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund. Trondheim Gjøvik Ålesund RS RS
Trondheim Gjøvik Ålesund Resistent lakselus Helene Børretzen Fjørtoft PhD-stipendiat Institutt for biologiske fag Ålesund RR RR RS SS RR RR RS RS SS RS RS RS Lepeophtheirus salmonis Naturleg forekommande
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerForslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i elv og sjø i 2011
Sakshandsamar, innvalstelefon Ingrid Torsnes, 5557 2210 Vår dato 01.12.2010 Dykkar dato 17.11.2010 Vår referanse 2010/121488 443.1 Dykkar referanse Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen
DetaljerP P O R T Rådgivende Biologer AS 1894
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6
Detaljer!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!!
!! Gratulerer med reetableringsprosjektet for laks i Modalselva!! Uni Research er et selskap eid av Universitetet i Bergen Nesten 500 ansatte Klima Samfunn Energi Helse Miljø Modellering Marin molekylærbiologi
DetaljerFiskebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Fiskebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 5 * Nr. * Desember * 7 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø- og biovitenskap Aurebestandane i Litlosvatn, Kollsvatn, Nedra
DetaljerNå eller aldri for Vossolaksen
Nå eller aldri for Vossolaksen 2 Utløpet av Vossovassdraget ved Bolstad. Båten på bilde henter slepetanken og sleper forsøkssmolten ut fjordene. Foto: Helge Haukeland Direktoratet for naturforvaltning
DetaljerUllaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune
Ullaelva, Hjelmeland- og Suldal kommune Før regulering drenerte vassdraget høgfjellsområde som strakk seg heilt inn i Bykle i Setesdal. Etter Ulla-Førreutbygginga er restvassføringa redusert til ca 17
DetaljerGenetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk
Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse
DetaljerForslag om tidligare fiskestart
Forslag om tidligare fiskestart Fram til og med sesongen 1996 åpna fisket i Eidselva 15.mai. I 1997 vart fiskestarten flytta til 1.juni, samt at fiskestopp vart flytta ut 14 dagar på hausten til 31.august
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerVår saksbehandler Vår dato 03.12.07 Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25
1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler 03.12.07 001/07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/13154-25 Reguleringer av fiske
DetaljerHøyring - Forslag til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk
REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/21350-2 Saksbehandlar: Endre Korsøen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.11.2014 Høyring - Forslag til forskrift om fellesansvar for utfisking av
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning
Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand
DetaljerGenbankbasert Kultivering
Genbankbasert Kultivering Sten Karlsson, Ola Ugedal, Arne Jensen NINA, Trondheim Håvard Lo, Espen Holthe, Bjørn Bjøru, Veterinærinstituttet, Trondheim Rune Limstand, Tor Næss, Monika Klungervik, Daniela
DetaljerHvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid
Hvordan drive en god fiskekultivering i ei lakseelv? Årsmøte NL 24.mai 2016 Drammen Anne Kristin Jøranlid Kort om retningslinjene Genetisk veileder Opphavskontrollen Retningslinjer for utsetting av anadrom
DetaljerVintervèr i Eksingedalen
Vintervèr i Eksingedalen Innlevert av 4. og 7. ved Eksingedalen skule (Eidslandet, Hordaland) Årets Nysgjerrigper 2016 Ansvarlig veileder: Frøydis Gullbrå Antall deltagere (elever): 3 Innlevert dato: 08.03.2016
DetaljerLakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research
Lakselus, rømming og indikatorer på god miljøtilstand!? Erfaringer fra Osterfjordsystemet i Hordaland. Knut Wiik Vollset, LFI Uni Research Innledning Hvorfor er laksefisk en god miljøindikator? Vossolaksen
DetaljerPåvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske
DetaljerFuglestadelva, Hå kommune
Fuglestadelva, Hå kommune Fuglestadelva drenerer sørlege deler av Høg-Jæren og renn ut i sjøen ved Brusand. Elva er naturleg lakseførande opp til fossen ved Åsane (,8 km). Elva er ei av dei faste overvakingselvane
DetaljerOvervåkning av laksebestander. Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016
Overvåkning av laksebestander Helge Axel Dyrendal, Drammen 24. mai 2016 Aktører og roller Parasitter og sjukdom MT Rømt fisk Fiskdir Fisk fra naturen M.dir Inngrep NVE Forurensning M.dir Foto. Øyvind Solem,
DetaljerKva laks er det som eigentleg sym rundt i elvane våre? Rapport 010-2012
Kva laks er det som eigentleg sym rundt i elvane våre? Rapport 010-2012 1 Forord I fleire år har me høyrd at laks har vore flytta mellom og til elvar i Noreg. Kvar gong me har spurd kjente elveeigarar
DetaljerFiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
DetaljerKvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)
Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar) Fastsatt ved kgl.res. 23.08.2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold 13. Fremmet av Miljøverndepartementet.
DetaljerVillaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased
Villaksen forvaltes den riktig? Jens Christian Holst Vitenskapelig rådgiver Ecosystembased WGNAS 2016 1973 2008 WGNAS 2016 Totalt lakseinnsig til Norskekysten VRL VRL, 2016 ICES 2016 Irland og Nord
DetaljerAurebestandar i Ullensvang statsallmenning
Faktaark Aurebestandar i Ullensvang statsallmenning Årgang 3 * nr. 3 * Desember 2005 * Institutt for naturforvaltning * Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Tynningsfiske i vatn i Ullensvang statsallmenning
DetaljerTillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701
Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:
DetaljerMILJØNOTAT NR
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 0059 Statens Hus 4001 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 00 4010 STAVANGER Forfattar(e): Espen Enge og
DetaljerFANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA
FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden 99 til var gjennomsnittleg årsfangst 9 laks med snittvekt på, kg og 9 sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten 9 laks (snittvekt,9 kg og sjøaure (snittvekt,
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 856. Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003
R A Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk i Nausta 2003 P P O R T Rådgivende Biologer AS 856 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Registrering av gytegroper og teljing av gytefisk og
DetaljerTiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden
Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som
DetaljerÅ løyse kvadratiske likningar
Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2011 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Februar 2012 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1.
Detaljerkan ein oppnå begge. til gjenutsett fisk aukast, og den gjenutsette ( ) er gjennomført innanfor tidsramma for friskmeldingsprogrammet.
2015-2017 Utførande fagmiljø har vore Vestlandsforsking, NINA, NMBU, Ferskvannsbiologen Leif Magnus Sættem, Stiftinga Norsk Villakssenter, NTNU, Falkeblikk AS og INAQ AS på oppdrag for Lærdal Elveeigarlag.
DetaljerGenetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
DetaljerSøknad om endring av fisketid og kvotar for Nausta 2014
Nausta Elveeigarlag v/eiliv Erdal Bervellene 7 6817 Nausta Naustdal 01.12 2013 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane John Anton Gladsø Njøsavegen 2 6863 Leikanger Søknad om endring av fisketid og kvotar for
DetaljerDen amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår
Resistance Board Weir prosjektet Etne, januar 2014 Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår Øystein Skaala Litt bakgrunn for fella:
DetaljerRelativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret
Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
DetaljerElvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010
Elvemuslingen i Dalsbøvassdraget - status per april 2010 Frå lang tid attende er det kjent at det har vore elvemusling i Dalsbøvassdraget på Stadlandet i Selje kommune, Sogn & Fjordane (Økland 1975). I
DetaljerVossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006)
Vossolaksen -bestandsstatus, trusselfaktorer og tiltak (2000-2006) 1) LFI-Unifob/Biologisk institutt, UiB 2) Havforskningsinstituttet 3) Norsk institutt for vannforsking (NIVA) 4) Norsk institutt for naturforsking
Detaljer3)Q. Ti1N V E Pb.5091 Maj Oslo. Dyk. ref. Inger Staubo
3)Q Ti1N V E Pb.5091 Maj 0301 Oslo Dyk. ref. Inger Staubo Vedlagde høyringsuttale vedk. Øyane Kraftverk og Illvatnet pumpekraftverk vart forlagt men høyrer og til fråsegn av 29.oktober d.å sendt frå advokat
DetaljerDelegert vedtak - Løyve til helikoptertransport i samband med sau i skårfeste - Buer landskapsvernområde og Folgefonna nasjonalpark
Postadresse Folgefonna nasjonalparkstyre Njøsavegen 2 6863 Leikanger Besøksadresse Folgefonnsenteret Skålafjæro 17 5470 Rosendal Kontakt Sentralbord +47 57 64 30 00 Direkte: +47 5557 2322 fmvlpost@fylkesmannen.no
DetaljerFOLGEFONNA NASJONALPARKSTYRE
FOLGEFONNA NASJONALPARKSTYRE Hattebergsdalen landskapsvernområde Ænesdalen landskapsvernområde Bondhusdalen landskapsvernområde Buer landskapsvernområde Kvinnherad Energi AS Vikjo 7 5464 DIMMELSVIK Att:
DetaljerÅRSRAPPORT FRA RUSEPROSJEKTET I VARPA 2014
ÅRSRAPPORT FRA RUSEPROSJEKTET I VARPA 2014 Tangen Produkter 1 Innhold Side 2 Innholdsfortegnelse Side 3 Forord Side 4 Kort oppsummering fra 2014-sesongen Side 8 Gjennomgang av årets drift av rusa i Varpa
DetaljerInnslag av rømt oppdrettslaks i midtnorske elver beregnet med radiotelemetri. Prosjektsøknad til Havbruksnæringens Miljøfond
Målsetning med møte Orientere om prosjektsøknaden fra NINA til FHL miljøfond Se på muligheten for å samordne søknaden med andre foreslåtte og pågående aktiviteter i Namsen Diskutere gjennomføring av det
DetaljerNINA Forskningsstasjon, Ims. Årsmelding 2006
NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 NINA Forskningsstasjon, Ims Årsmelding 2006 Ims, 1.mars 2007 Knut Bergesen Bestyrer 2 Drift av NINA Forskningsstasjon Antall prosjekter som ble utført ved stasjonen
DetaljerRegulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser
DetaljerBestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort
Bestandsplan søre Kvinnherad og Åkrafjorden årsleveområde for hjort 2016-2018 Vedteken på skipingsmøte Rosendal 25 april 2016 Lars Børge Sæberg leiar for bestandsplanområdet lbs@knett.no Områdeavgrensing
DetaljerINSPEKSJON VED Sævareid Fiskeanlegg A/S
FYLKESMANNEN I HORDALAND, MILJØVERNAVDELINGEN INSPEKSJON VED Sævareid Fiskeanlegg A/S Utkast / Endelig RAPPORT NR. 2/01 Bedriftens adresse: 5645 Sævareid Arkivkode: 01/09502-542.1 Utslippstillatelse av:
DetaljerGytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015
Rapport nr. 220 Rapport nr. 266 Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten 2015 Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Laboratorium for ferskvannsøkologi
DetaljerLevande fjord levande vassdrag Kva gjer Regjeringa
Levande fjord levande vassdrag Amund Drønen Ringdal Nordheimsund, 21. november 2014 Utfordringar havbruk Kort sikt Rømming Lakselus Få ned produksjonstap Lang sikt Nye kjelder for fôr Tilgang på og disponering
DetaljerNasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet
Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om
DetaljerEN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN
EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN INNEN LAKSEFORVALTNING En liten intro Vitenskapsrådet og vårt arbeid Sann fordi den er offentlig? Gytebestandsmål hvorfor & hvordan Gytebestandsmål fra elv til fjord og kyst
DetaljerSkjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjekt i kommunane
Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 22.04.2014 Dykkar dato Vår referanse 2014/5086 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Nordhordland Utviklingsselskap IKS, Postboks 13, 5902
DetaljerÅrdalselva, Hjelmeland kommune
Årdalselva, Hjelmeland kommune Årdalselva ligg i Ryfylke og drenerer fjellområde i Hjelmeland. Vassdraget er prega av kraftutbygging, og 2/3 av vatnet er ført vekk frå vassdraget. Elva har i periodar vore
DetaljerDrift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva
Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune
DetaljerFRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 2. september 2013 NVE FRÅSEGN STOKKELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs mesteparten av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Vi har ei klart anna oppfatning
DetaljerRapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012
Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall
DetaljerFramlegg til tiltak og eksempel på tiltak for betre vassmiljø
Framlegg til tiltak og eksempel på tiltak for betre vassmiljø Regional tiltakskonferanse i Hordaland 12.11.2013 Hans Haddal seniorrådgiver Forvaltningsplan for vann - prosess X Tiltak mot rømt fisk i elvar
DetaljerOppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014. Forskningsleder Tor F. Næsje
Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva 2014 Forskningsleder Tor F. Næsje Meny Sportsfisket i Repparfjordelva Sportsfisket i Altaelva Høstfisket i Repparfjorelva Høstfisket i Altaelva Sportsfiske
DetaljerMøteinnkalling. Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 14.08.2014 Tidspunkt: Arbeidsutvalg for Jotunheimen og Utladalen nasjonalparkstyre E-postbehandling Viser til vedlagt sak. På grunn av behov for rask oppfølging vert
DetaljerLøyve til motorferdsel Delegert vedtak
Postadresse Folgefonna Nasjonalparkstyre Postboks 7310 5020 Bergen Besøksadresse Fjordglytt Skålagato 50 5470 Rosendal Kontakt Sentralbord +47 55 57 20 00 Direkte: +47 55 57 21 35 www.nasjonalparkstyre.no/folgefonna/
DetaljerRapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702
Rapport Navn på rapport:, Utarbeidet av: Terje Riveland og Trond Erik Børresen Dato: 02.03.2016 Eier av rapport: Side 1 av 6 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Klekkeriet Årdal... 4 2.1. Bakgrunn for kultiveringsanlegget...
DetaljerVestlandet ein stor matprodusent
Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett
DetaljerVurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerVågå kommune Fellestenester
Vågå kommune Fellestenester Kontaktutvalet for Reinheimen v. nasjonalparkforvaltar Trond Stensby Melding om vedtak Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2008/866/39/ Ingunn Moen Helland 29.06.2012 61293617
DetaljerHøyring av forslag til endring i motorferdsellova med forskrift - opning for catskiing. Merknad frå villreinnemnda for Setesdalsområdet
Miljødirektoratet Pb. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2015/11167 2015/597-3 Jørn Trygve Haug K01/&00 25.11.2015 Høyring av forslag til endring i motorferdsellova
DetaljerElevpermisjonar. Retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa
Elevpermisjonar Retningsliner for søknad om permisjon frå grunnskuleopplæringa 14.11.2013 Reglar for skulefri for elevar utanom skuleferiar og fridagar i skuleruta For å læra er det viktig at elevane er
DetaljerR A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Skjelprøvar frå Hordaland innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar
Skjelprøvar frå Hordaland 211 -innslag av rømt oppdrettslaks og vekstanalysar R A P Andel rømt oppdrettslaks (%) 4 2 1 Hordaland (%) Sogn & Fj. (%) 2 22 24 2 28 21 P O R T Rådgivende Biologer AS 1 Framside:
Detaljer