Eit klima i endring. Følgjer for RIB og RIM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eit klima i endring. Følgjer for RIB og RIM"

Transkript

1 Eit klima i endring Følgjer for RIB og RIM

2 EIT KLIMA I ENDRING FØLGJER FOR RIB OG RIM Forfattarar: Camilla Eide, Rambøll Eirik Rudi Wærner, Hjellnes Consult ISBN RIF Rådgivende ingeniørers forening 2

3 FORORD Det er knytt stor uvisse til i kor stor grad klimaet vil endra seg, dette er nærare diskutert i sluttnote i. Dette notatet tek utgangspunkt i at det vert klimaendringar, og inneheld ei sjekkliste. Rådgivende Ingeniøreres Forening(RIF) sine rettleiingar er utarbeida av fagpersonar utnemnd av Rådgivende Ingeniørers forening sitt fagutvalet for Bygge og anleggsteknikk. Det er gjort det ytterste for å sikre at innhaldet er i samsvar med kjent viten på det tidspunktet redaksjonen vart avslutta. Feil eller manglar kan likevel førekome. Rådgivende Ingeniører Forening (RIF), forfattarar, forfattaren sin arbeidsgjevar eller fagutvalet for Bygge - og anleggsteknikk har ikkje noko ansvar for feil og manglar i rettleiinga og moglege konsekvensar av desse. Det vert føresett at rettleiinga vert nytta av kompetente, fagkyndige ingeniørar med forståing for avgrensingane og føresetnadane som vert lagt til grunn. RIF Rådgivende ingeniørers forening 3

4 SJEKKLISTE Utfordring Tiltak Utført Grensesnitt ARK/RIB /BYFY Gode løysningar for tettingar rundt vindauge, terskelfri inngang (TEK10) Val av material/bestandighet som er robuste og tåler endringane i klima Havnivå stig Vurdere lokalt kva venta havstigning vil bli i framtida. Eksisterande konstruksjonar; tilpasse som best er. Nye konstruksjonar: vurdere lokalt kva venta stigning vert. Tilpasse plassering av bygg. Fundamentering nær sjø Lokal kunnskap om nedbør Lokal kunnskap om vind i kombinasjon med snø og nærleik til sjø Nye utbyggingsområder helling av terreng og nedbørsmengd. Overvatn Strenge krav til plassering og vasstettleik Regn/snø/våt snø som gir større last på tak Mykje vind kan føre saltvatn langt inn på land der ein tidligare ikkje har hatt sett dette. Snø i kombinasjon med vind, snøopphoping på tak Leie vatn til andre stadar enn sluk, eks regnbed. Planlegge tidspunkt for graving prøve og unngå regnperiodar. Kvar ligg bygget i nedbørfeltet Kva gjer ein med vatnet som kjem ned? Inn på eksisterande VAnett eller andre alternative løysningar som f.eks sedumtak Nødpumper i eksisterande bygg Ein fuktsikker byggeprosess Permafrost på Svalbard og på fastlandet vurdere dette i kvart enkelt tilfelle. Skred lokal kunnskap Tildekking i byggetida, unngå utelagring av byggmateriale Svalbard; vil svekkast, men ikkje slik at det kjem til å påverke bygningar. Fastlands Noreg; har smelta fleire plassar, observera og vurdere lokalt. Dersom smeltar, kan føre til ustabile massar og fjellskred. Vurdere helling, auka nedbørsmengd, auka temperatur Planlegge tidspunkt for graving nøye, unngå dei verste regnperiodane. Hurtig tilsåing etter graving. Vegetasjon kan virke skreddempande. RIF Rådgivende ingeniørers forening 4

5 AUKA NEDBØR OG UTFORDRINGAR Utrekningar viser at årsnedbøren kan auke med inntil 30 prosent, men at det vil vera store variasjonar for dei ulike årstidene og i dei ulike regionane i landet. Aukinga vil vera størst der ein allereie har store nedbørsmengder dvs langs Vestlandskysten og i Nordland. Auka årsnedbør gjev utfordringar knytt til blant anna til byggeplass, dette vert kommentert seinare i notatet. Flaum og skred kan også vera ein konsekvens av auka årsnedbør. Etter lengre periodar med mykje nedbør vil naturlege vassvegar som bekker og elvar bli overbelasta. Konsekvensen av dette kan vera erosjon, skred og flaum. Auka nedbør i kombinasjon med eit varmare klima vil gje ein auke i våt vinternedbør i enkelte regionar, det gir auka snølaster. Dette vil vera verst for områder der det ligg snø store delar av året som i Hedmark og Opland. [1] AVLØP Etter korte og ekstreme nedbørsperiodar vil det eksisterande avløpsnettet ha problem med å ta unna vatnet, då det eksisterande avløpsnettet er ikkje dimensjonert for auka vassmengder. Mange byar i Noreg har allereie problem med å få vekk vatnet på dagar med mykje nedbør, og fleire kommunar stiller krav om at overvatn skal fordrøyast på eigen eigedom. Ved å leie vatnet til andre stadar enn sluk i nye utbyggingsområder, fjernar ein mest mogleg av overvatnet frå leidningsnettet. Dette kan eksempelvis vera gjort ved å halde det tilbake i overflatene eller føre det ned i grunn gjennom opne vassvegar, permeable flater, infiltrasjon, eller bremse det i magasin. [1] Overvassdammar også kalla regnbed kan etablerast på dei fleste tomtar som ein grøn park der ein tillèt overfløyming ved mykje nedbør. Fortetting av utbygde områder endrar avrenningsmønsteret for overvatnet. I bygningar som i dag ligg langt nede i nedbørsfeltet bør ein vurdere å installere naudpumper for å hindre vasskadar ved store mengder nedbør. VIND I KOMBINASJON MED REGN Det er usikkert korleis vinden vil endre seg i tida som kjem, sannsynlegvis vil ein sjå ein auke i vindstyrke og retning langs heile Norskekysten. Auka vindstyrke i kombinasjon med auka nedbør fører til auka risiko for inntrenging av vatn i konstruksjonar som er under bygging. I framtida må det stillast strengare krav til både design og utføring på byggeplass slik at ein unngår fuktskadar [2]. Strenge krav til tettingar rundt vindauger etc, unngå lagring av byggemateriale ute, nytte materiale som tåler meir fukt og byggetelt er noko som kan vera med å hjelpe for å få til ein god og tørr byggeprosess. SALTDRIFT Kombinasjonen auka nedbør og auka vindstyrke nær sjø vil drive saltet lenger inn på land enn det ein har sett tidligare. Det kan føre til fare for korrosjon der ein ikkje har sett dette før. SKRED Høgare temperatur vil gi mindre snø i låglandet, og med det redusere risikoen for snøskred i område lågare enn moh, men auke faren for våtsnøskred og sørpeskred som vert utløyst ved brå temperaturstigning og regn vinterstid. Klimaendringane forventar å auka frekvensen[1]. Steinskred inntreff ofte ved kraftig regnvêr då vatnet eroderarar og gir auka vasstrykk på sprekker eller finn nye vegar i fjellsidene. Temperatursvingingane rundt null grader vil føre til gjentatt frysning av is i sprekker og vil gradvis kunne sprenge/jekke ut laust berg. Dei endra klimaforholda vil påverke kvar ein kan plassere bygg, med tanke på helling i terreng, auka nedbørsmengd og grunnforhold. Det må gjerast grundige vurderingar av den enkelte tomta i samråd med lokale ekspertar. RIF Rådgivende ingeniørers forening 5

6 Ein plan for gravinga, kva tid den skal skje, og deretter snarast mogleg så til, kan vera viktige faktorar i utsett terreng. Vegetasjon (særleg trer) vil kunne vera ein viktig skreddempande faktor, då røtene vil halde på jordmassane. HAVNIVÅSTIGING OG STORMFLO Det er usikkert korleis stiginga av havnivået vil bli, og fram mot år 2100 kan havnivået i somme regionar stige opp mot 100cm[3]. For eksisterande konstruksjonar nær havet vil dette føre til auka vasstrykk. Auka hyppig stormflo der vatnet vert skuva opp mot land, antar ein vil førekome grunna auka stormaktivitet og -intensitet. Dette vil skape problem med bølgjeerosjon og overskyljing. Det må stillast strenge krav til plassering, fundamentering og vasstettleik av konstruksjonar i risikosona. [4] PERMAFROST Permafrosten kan forsvinne heilt frå fastlandet i Noreg fram mot år 2100, dette kan føre til setningsskadar på eksisterande bygningar i desse områda. På Svalbard vil permafrosten svekkast noko, men sannsynlegvis ikkje så mykje at den vil påverke bygningane i noko stor grad fram mot 2100 [2]. Dette må vurderast i det enkelte tilfelle, i framtida vil det bli viktig med god lokal kunnskap og kjennskap til miljøet ein skal bygge i. BYGGEMETODAR Det er snakk om to scenarioer: Eksisterande konstruksjonar For eksisterande konstruksjonar må ein forsterka eller tilpasse konstruksjonane til forandringane som best er. Nye konstruksjonar For nye konstruksjonar gjeld TEK-10 og blant anna 9.5 om at byggemateriala skal vare like lenge som bygningen si levetid og skapa lite avfall både i byggeprosess og drift. Val av byggemateriale med lang levetid som kan haldast ved like og gjev lågast mogleg økologisk fotavtrykk vil vera viktig å vurdere ved nybygg. På sikt er også eit lågt energibehov med på å redusere framtidige klimagassutslepp, lavenergihus, nullenergihus, passivhus og plusshus er alle med på denne utviklinga. Når ein byggjer miljøhus må ein hugse å bygge slik at ein unngår at bygningane får trong for kjøling. Kvar tiltaket vert plassert i terrenget og geografisk vil være viktig, men ein må også tenke på miljøutsleppa ved transport av byggemateriale. RIF Rådgivende ingeniørers forening 6

7 REFERANSAR OG SLUTTNOTER 1 NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring. Noregs offentlege utgreiingar, Oslo 2 Kvandem T, Almås A-J, Mclnnes H., Hygen H O, (2012) Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge Oppdragsrapport 3E0119 SINTEF 3 (2009) Havnivåstigning Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet ved Direktoratet for samfunnssikkerthet og beredskap 4 Øyen, C., Almås, A-J., Hygen, H.O. og Sartori, I., 2010: Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger I Norge. Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassning. Oppdragsrapport 3B0325, SINTEF Byggforsk, Oslo 5 Vegdirektoratet 2011, VD rapport nr 32 Sikring av veger mot steinskred. 6 Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A. og Sorteberg, A., 2007: Opp til en meter havstigning langs Norskekysten innen år Stern, Nicholas 2007: The Economics of Climate Change. Cambridge University Press. ISBN Byggteknisk forskrift- TEK 10 (2010) Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet 1 Utgongspunktet for det meste rundt klima er IPCC det internasjonale klimapanlet. Dette er eit FN-oppnemnd organ, og det som er viktig å merke seg, er at utvalet si innstilling er basert på konsensus det vil seie at alle skal kunne vera einige i alt som står i tilrådingane. Dette betyr at tilrådingane er et «minste felles multiplum», i den forstand at det blir i alle fall slik, men mest sannsynleg verre. Etter klimapanelet si innstilling har det kome ei rekke utreiingar som seier at det ikkje blir så gale likevel. Likevel er det mest naturleg å anta at det vert verre enn anteke, fordi utviklinga i liten grad kan reverserast når me fyrst innser at det verkeleg vert ille. Det vert som me forsikrar huset mot brann, sjølv om ein reknar med at det ikkje kjem til å brenne hos seg sjølv. Sir Nicolas Stern (tidligare sjefsøkonom i Verdsbanken) laga i 2007 ei utreiing The Economics of Climate Change 7, hovudkonklusjonen i denne er at me må gjera tiltak no, fordi dei økonomiske konsekvensane av å ikkje gjera det vert så dramatisk store. RIF Rådgivende ingeniørers forening 7

8 Eit klima i endring RIF Rådgivende Ingeniørers Forening Essendropsgate 3 Boks 5491 Majorstuen 0305 OSLO Telefon Telefaks ISBN Rådgivende Ingeniørers Forening Telefaks: Essendropsgate 3 E-post: Boks 5491 Majorstuen Oslo Telefon:

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss?

Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Flaum i eit framtidig klima - korleis kan vi tilpasse oss? Siss-May Edvardsen Region Vest Foto: Thomas Stratenwerth Vannforeningen, 12. juni 2012 NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse

Detaljer

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE

OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE OVERVASSNORM FOR SOGNDAL KOMMUNE April 2013 Samandrag Målsettinga med denne norma er å bevisstgjere kommunale- og private utbyggarar om overvassproblematikk og overvasshandtering etter moderne idear om

Detaljer

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland

Risiko og sårbarheit i reguleringsplan. Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland Risiko og sårbarheit i reguleringsplan Kathrine Sæverud Hauge Rådgjevar Beredskap Fylkesmannen i Hordaland 1 Lovfesta krav til ROS-analysar Plan- og bygningslova 3-1 h: (skal planer etter denne lov) fremme

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Teknologi for et bedre samfunn 1

Teknologi for et bedre samfunn 1 1 Byggesaksdagene 2015 - Lillestrøm Klimatilpassing ikkje berre skred og flaum Anders-Johan Almås PhD Seniorforskar SINTEF Byggforsk anders-johan.almas@sintef.no 27.10.2015 2 SINTEF Byggforsk Byggematerialer

Detaljer

Skredfare i byggesak

Skredfare i byggesak Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Skredseminar onsdag 9. november, Hotel Ullensvang på Lofthus Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Klimaendringer og naturskade

Klimaendringer og naturskade Klimaendringer og naturskade GOVRISK 20.4.2015 Hege Hisdal 1. Bakgrunn 2. Klima nå og i fremtiden 3. Effekter på flom og skred 4. Klimatilpasning Opo i Odda oktober 2014, Foto: NVE NOU 2010:10 Tilpassing

Detaljer

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl

Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl Undredal sentrum Reguleringsendring detaljregulering gnr 51, bnr 20 m.fl ROS analyse 17.09.2011 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 1 2 Analyse... 2 3 Vurdering... 3 3.1 Grunnlag for vurdering... 3 3.2

Detaljer

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning?

Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Hvordan kan vi tenke omkring klimatilpasning? Presentasjon på samling II i Analysedugnadsprosjektet Skei, 20.03.2012 Carlo Aall Forskingsleiar Vestlandsforsking Disposisjon 1. Tilpassing til kva? 2. Hovudstrategiar

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad.

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad. FIBER TIL HEIMEN Utbygging av fiber Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga til din bustad. Fiber til heimen F Ø L G J A N D E V I L S K J E F R A M O V E R Entreprenøren legg ned fiberkabel

Detaljer

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest

Arealplanlegging og skredfare. Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging og skredfare Skredseminar Øystese 14.04.2010 Toralf Otnes, NVE region vest Arealplanlegging det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Erfaringar med naturfare og overordna planlegging

Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Erfaringar med naturfare og overordna planlegging Fagsamling om arealplanlegging i flaum- og skredutsette område Skei, 28. og 29. januar 2014 Janne Midtbø Vågsøy kommune 13.02.2014 1 Kommuneplan Kartlegge

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat NOU Klimatilpassing Klimaet er i endring og vi må tilpasse oss endringane Styrken og omfanget av klimaendringane avheng av kor mykje Noreg og det internasjonale samfunnet

Detaljer

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune

Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik. Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune Vika skogsveg i Åkra, bygd i 1999 Foto: Anbjørn Høivik Hovedplan skogsveier 2013-2025 Kvinnherad kommune 2.2 Planstatus Hovudplanen er ikkje juridisk bindande, den bestemmer ikkje kva tiltak som skal/ikkje

Detaljer

Grøn overflatefaktor

Grøn overflatefaktor Lindås KOMMUNE Områdeplan for Knarvik sentrum Plan ID 1263-212 Vedlegg A: Grøn overflatefaktor Dato: 3.6.214 Vedteken av Kommunestyret 18.6.215, sak 59/15 2 KVA ER GRØN OVERFLATEFAKTOR? Sentrumsplanen

Detaljer

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF 1 INNHOLD OM RETTLEIAREN... 3 FUNKSJONANE PÅ «MIN SIDE»... 3 MINE SAKER...

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING Utval Møtedato Saknr Saksh. Komite Natur 17.03.2005 046/05 IVK Komite Natur 25.08.2005 098/05 OIV Kommunestyre 06.09.2005 049/05 OIV Sakshandsamar: Odd Inge Vestbø Arkiv: Reg-086

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Berntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR.

Berntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR. Berntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR. 897 819422 Bankforbindelse: Ringerike Sparebank Kontonummer : 2280.35.29640

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

Driftsplanlegging og Tilsig

Driftsplanlegging og Tilsig Driftsplanlegging og Tilsig Jarand Røynstrand Kraftrelatert hydrologi, produksjonsplanlegging, meteorologi og klima Trondheim 16-17 november 2010 Innleiing Vart spurt om å snakk litt om erfaringar i forbindelse

Detaljer

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg 1 Kursdagane 2009 Feilfrie bygg Arvid Dalehaug Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for bygnings- og materialteknikk Feilfrie bygg, opplæringsbehov og mål. 2 Kunnskapar om byggeteknikk Kva

Detaljer

ROS-analyse til reguleringsplan

ROS-analyse til reguleringsplan ROS-analyse til reguleringsplan Av Fylkesmannen i Rogaland, Beredskapslaget A. Innleiing Dette skrivet er til hjelp for kommunar og andre som skal lage og kontrollere ROS-analyse til reguleringsplanar,

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING TIL OMSORGSSEKTOREN Os kommune Utval: OS FORMANNSKAP Møtestad: Luranetunet Møtedato: 26.10.2004 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0190/04 04/01688 KONKURRANSEUTSETJING AV MATFORSYNING

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER

Saksframlegg FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saksframlegg Saksbehandlar: Reidun Aaker Arkivsaksnr.: 09/639 Arkiv: M30 100000021988.s FELLES AVLAUP SANGEFJELL? VAL AV AVLAUPSLØYSING FOR EKSISTERANDE OG NYE HYTTER Saka vert avgjort av: Ål kommunestyre

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

REGIONAL PLANRETNINGSLINE OM BYGGJEHØGDE OVER HAVNIVÅ

REGIONAL PLANRETNINGSLINE OM BYGGJEHØGDE OVER HAVNIVÅ HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Arkivsak 201010131-16 Arkivnr. 7 Saksh. Bjerga, Magnar Saksgang Kultur- og ressursutvalet Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget

Detaljer

Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar

Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar Overvasshandtering og klimatilpassing i norske kommunar Norsk Vanns årskonferanse Kristiansand, 2. september 2015 Kyrre Groven, Vestlandsforsking Spørsmål eg vil prøve å svare på Opplever kommunane at

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg? Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg? Fagsamling om skredfare i Buskerud 29.3.2012 Ellen Davis Haugen, NVE, Region sør Innslag i programmet Schrödingers katt på NRK1 16.2.2012: FARLEG KVIKKLEIRE

Detaljer

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46

Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune INNHALD. 1 Samandrag s 1. 2 Innleiing s 2. 3 Regelverk s 23. 4 Vurdert område s 46 Flaumfarevurdering Rene - Gnr/Bnr 188/2 - Voss kommune ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5700 Voss Norway TLF +47 02694 WWW cowi.com INNHALD 1 Samandrag s 1 2 Innleiing s 2 3 Regelverk s 23 4 Vurdert område

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

ROS analyse Reguleringsplan for Holmamyranebustadområde PlanID 14xx 2014xxx

ROS analyse Reguleringsplan for Holmamyranebustadområde PlanID 14xx 2014xxx ROS analyse Reguleringsplan for Holmamyranebustadområde PlanID 14xx 2014xxx Dato: 08.07.2014 Det er etter plan og bygningslova 4-3 krav til utarbeiding av risiko og sårbarheitsanalyse ved planlegging for

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY

RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eigedomspolitikk Jordvern for meir mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjorda for å mette dagens og komande generasjonar. Behovet for mat er venta

Detaljer

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner Førde Kommune Reguleringsføresegner Plan: INDRE HORNNESVIKA Utarbeidd av: Førde kommune, Arealforvaltning Vedtak/Stadfesting: Avskrift Sak 048/09-29.10.2009 Planid: Arkiv nr.: 20090002 L12.0902 Dato org.

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE

NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011

HORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011 HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:

Detaljer

MØTEBOK Tysnes kommune

MØTEBOK Tysnes kommune MØTEBOK Tysnes kommune Utval Møtedato KOMMUNESTYRET 16.12.08 Arkivsak : Arkivkode: 08/453 111 - Sakshandsamar: Audun Hovland/Helge Drange Handsamingar: Utval Møtedato Saksnummer FORMANNSKAPET 02.12.08

Detaljer

Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta

Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta Rettleiing til søkjar - søknad om utslepp under 50 pe kapittel 12 i ureiningsforskrifta Les denne rettleiinga før du fyller ut søknadsskjemaet. Fleire kommunar har laga egne søknadsskjema om avløpsutslepp

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune

Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard

Detaljer

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE

NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Kartlegging av skredfare

Kartlegging av skredfare Interkommunalt skredsamarbeid Kvam, Fusa, Ullensvang, Granvin, Ulvik, Jondal, Tysnes, Masfjorden og Modalen Kartlegging av skredfare Aktsemdkart Kommunal- og regionaldepartementet Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima:

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune

Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering for Hanekam hyttefelt, Vik kommune Rapport Juni 2015 Utgitt dato: 30.06..2015 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG UTVIKLING Møtestad: rådhuset Møtedato: 27.11.2007 Tid: 12.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 41/07 07/1384

Detaljer

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012 Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule November 2012 Omvisning på Tysnes skule Underteikna vart invitert av rektor til eit møte den 1. november for å sjå på dei fysiske tilhøva på skulen. Delar

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal

Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Risiko- og sårbarheitsanalyse for detaljereguleringsplan for Helsehuset i Øvre Årdal Analysen er utarbeida av administrasjonen i Årdal kommune og høyrer saman med planomtale med føresegner og plankart

Detaljer

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK

SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING TURISTVEGTILTAK OPPDATERT KONSEPT : SKJERVSFOSSEN NATURVANDRING UTKIKSPOSTEN KANTEN med p-plass og toalett HYLLA NEDRE HYLLA TRAPPA DUSJEN BRUA ØVRE SVINGEN VEGEN INSPIRASJON

Detaljer

Velkomen til kriseøvings- og seminardag

Velkomen til kriseøvings- og seminardag Velkomen til kriseøvings- og seminardag 10.00-10.05 Opning Fylkesmannen 10.05-10.45 Flaumsituasjonen Orientering v/nve Spørsmål og diskusjon 10.45-11.15 Foredrag: Bruk av ELS DSB NVE, Fylkesmannen og politiet

Detaljer

men vi tilpassar oss alt klimaendringane

men vi tilpassar oss alt klimaendringane men vi tilpassar oss alt klimaendringane Døme på faktisk klimatilpassing i Sogn og Fjordane Idun A. Husabø Kontekst Behov for nasjonal strategi for klimatilpassing Utkast til utgreiing lagt fram i mai

Detaljer

BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust

BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING. Føresegner til bebyggelsesplan for felt B3 - Kvernevatn Aust Åseral kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 06/00596-12 Sakshandsamar: Astrid Marie Engeli Dato: 08.05.2007 BEBYGGELSESPLAN FOR B3, KVERNEVATN AUST - 2. GONGS HANDSAMING Føresegner til bebyggelsesplan for felt

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015

Erfaringarfråkommunanei Hordaland. Loen 14 oktober 2015 Erfaringarfråkommunanei Hordaland Loen 14 oktober 2015 Moment Skal seielitt om; Regelverk og praksis i Bergen kommune Revisjon av VA norm våren 2015 for 10 kommunarrundt Bergen i høve til handtering av

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV 06.02.2015

Utført av: VED DATO. Arkitektfirma Jon Vikøren AS TKB/KV 06.02.2015 Vedlegg 1 til Planomtalen Detaljregulering for Blix hotell m.m., Vik kommune. Risiko- og sårbarhetsanalyse rev - PROSJEKT NR. OG NAVN 12.05 Detaljregulering for Blix hotell m.m., Vik kommune. Nasjonal

Detaljer

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG

DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET ANDERSEN, SISSEL KARIN 06.11.2012, FYLKESMANNEN I VESTFOLD, STATENS PARK - TØNSBERG DIREKTORATETS FOR BYGGKVALITET SITT ANSVARSOMRÅDE: Kommunal og Regionaldepartementet KRD

Detaljer