Handlingsprogram

Transkript

1 Vestby Kommune: Handlingsprogram Formannskapets innstilling à jour pr 23 /11-09

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1 Utfordringer i planperioden Sammendrag av hovedelementene i handlingsprogrammet Forklaring til handlingsprogrammodellen 1 2. SENTRALE FORUTSETNINGER 2.1 Befolkningsutvikling og boligprogram Rammefaktorer 1 3. KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT 5 4. DRIFT OG PLANPROGRAM 4.1 Politisk styring og kontrollorganer Sentraladministrasjonen Skole Barnehage Helse og barnevern Rehabilitering Hjemmetjenesten Sykehjemmet Kommunalt NAV Kultur Plan, bygning og oppmåling Kommunaltekniske tjenester Eiendom Fellesutgifter og reserver Planprogram INVESTERINGER 5.1 Samlet oversikt over investeringstiltak med finansiering Kommentarer til investeringene ØKONOMISKE KONSEKVENSER Hovedoversikt driftsbudsjett Kommentarer til hovedoversikt drift Utvikling i sentrale finansielle forhold Betalingsregulativ 49 Vedlegg Betalingsregulativ Befolkningsprognoser Opprinnelig budsjett 2009

3 1. INNLEDNING 1.1 UTFORDRINGER I PLANPERIODEN Et handlingsprogram må være i økonomisk balanse i planperioden. Det må være realistisk og konkret vise hvordan kommunen skal klare en forsvarlig drift og økonomiske forpliktelser. Samtidig må handlingsprogrammet vise hvordan kommunen kan bygge opp en økonomisk reserve for å takle fremtidige utfordringer. I tillegg må handlingsprogrammet sikre den kommunale handlefriheten på kort sikt, blant annet ved å sikre tilstrekkelig likviditet til løpende betalinger. 1.2 SAMMENDRAG AV HOVEDELEMENTER I HANDLINGSPROGRAMMET Handlingsprogrammet for perioden inneholder driftskutt, prisøkninger og finansielle grep som gjør at driften er i balanse hele planperioden. Innen selvkostområdene har kommunen en underdekning på vannområdet. Det legges derfor opp til en opptrapping av vanngebyrer med ca 15% mer enn prisstigning, slik at man i 2009 kommet opp 100% inndekning. Finansielt er de største grepene at man forventer et overskudd på salg av næringstomter på 340 millioner kroner som forutsettes brukt til nedbetaling av lån/finansiering av investeringer. Kommunen bruker 180 millioner kroner på kjøp og opparbeidelse av næringstomtene. Etter at det nå er solgt for 150 millioner kroner må man selge tomter for ytterligere 370 millioner kroner for å innfri nettokravet på 340 millioner kroner. Når det gjelder renteanslaget, har kommunen valgt å legge seg på de siste signalene fra Norges Bank. 1.3 FORKLARING TIL HANDLINGSPROGRAMMODELLEN Modellen tar utgangspunkt i opprinnelig budsjett Budsjettet for det enkelte resultatområde vedtas som nettoramme, det vil si at merinntekter kan benyttes til merutgifter uten å gå veien om budsjettjustering i kommunestyret. Dette følger av kommunens delegeringsreglement. En ulempe med denne budsjetteringsmåten er at det økonomiske fokuset blir på endringer, og ikke i så stor grad på hva det enkelte resultatområde bruker midlene til. Kommunestyrets styringsarbeid skjer i denne modellen gjennom fastsetting av mål og ambisjonsnivå på tjenestene i måltavlene for hvert enkelt resultatområde. For lettere å kunne følge det enkelte Resultatområdes totalramme, er budsjett pr ansvar på hovedpost lagt ved dette dokumentet. 2 SENTRAL FORUTSETNINGER 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOLIGBYGGING Det vises til handlingsprogrammets vedlegg 2 for en utførlig gjennomgang av befolknings- og boligprognosene. 2.2 RAMMEFAKTORER ØKONOMISKE FAKTORER Forslaget til handlingsprogram bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett.

4 For de områdene som ikke er helt ut avklart har man fulgt anbefalinger fra fylkesmannen når det gjelder anslag på inntekter. Skatt og rammetilskudd vil i perioden anslagsvis utvikle seg slik: B 2009 B 2010 B 2011 B 2012 B 2013 Skatt Rammetilskudd Skjønnsmidler Sum skatt/rammetilskudd Sum rammetilskudd Rente/avdragskomp. Randem Randemveien 15-4 boliger Rentekomp skolepakke (Grevlingen) Rente/avdragskomp sykehjem Rente/avdragskomp. Cato Sagbruksveien Rente/ avdragskomp. PU Kapitalutgifter 6-årsreform 800 Sum tillegg Sum rammetilskudd og tillegg Tabellen viser opprinnelig budsjett for Det presiseres at det ikke er mulig å si nøyaktig hvor mye kommunen vil få i skatt og rammetilskudd de neste årene. Dette kan illustreres ved at: kriteriefordelt folketall pr 1/ ikke er kjent før juni/juli 2010 og skatteinngang 2010 for landet ikke er kjent før februar Skatteanslaget er basert på regjeringens anslag på prosentvis økning av skatteinngang, med utgangspunkt i budsjettert skatteinngang inneværende år. Dette anslaget er om lag 8 millioner høyere enn regjeringens anslag på lokal skatteinngang pr år. Denne skatteinngangen tilsier et rammetilskudd på nær 103 millioner neste år. Det totale anslaget på skatt og rammetilskudd for Vestby kommune neste år blir altså på 441 millioner kroner, mot 438 millioner i regjeringens modell. Budsjetteringen av skatt og rammetilskudd er gjort med hjelp av Kommunenes Sentralforbunds prognosemodell med to avvik. Kompensasjon for stor folkevekst håndteres ikke på en god måte i år 2, 3 og 4 i denne modellen, og det er derfor forutsatt at Vestby kommune får samme kompensasjon for folkevekst i som i Dette grepet tilsier at rammetilskuddet som ligger inne i handlingsprogrammet er om lag 4,4 millioner høyere i planperioden enn det modellen fra KS tilsier. Det er videre forutsatt at Fylkesmannens skjønnsmidler tildeles på samme måte som før. Dette grepet tilsier at rammetilskuddet blir 8,4 millioner høyere enn modellen tilsier. Totalt er det lagt inn 26 millioner mer i rammetilskudd enn det modellen tilsier.

5 Mva-refusjon og eiendomsskatt på verker og bruk vil i perioden utvikle seg slik: B 2009 B 2010 B 2011 B 2012 B 2013 MVA-refusjon drift Eiendomsskatt Mva-refusjon drift er anslått til å ha et normalnivå på 8,8 millioner kroner. Når det gjelder mva-refusjon på investeringer, vil denne legges om fra Fra 2010 skal mva-refusjon gradvis brukes til å finansiere investeringer, opptrappingen gjøres med 20% pr år, slik at fra 2014 vil all mva-refusjon på investeringer brukes til å finansiere de samme investeringene. Eiendomsskatt på verker og bruk er ført opp med de takster som takstnemnda har fastsatt. Skattøret forutsettes videreført med 7 promille. Når det gjelder renteutvikling, er følgende forutsetninger lagt til grunn: Rentesats flytende lån 3,10 % 4,18 % 4,99 % 5,20 % Rentesats innskudd 2,50 % 3,58 % 4,39 % 4,60 % Anslaget bygger på Norges Banks Pengepolitisk rapport nr 3/09. I denne rapporten holder Norges Bank følgende scenario som mest sannsynelig utvikling av styringsrenten: 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 mar. 07 jul. 07 nov. 07 mar. 08 jul. 08 nov. 08 mar. 09 jul. 09 nov. 09 mar. 10 jul. 10 nov. 10 mar. 11 jul. 11 nov. 11 mar. 12 jul. 12 nov. 12 I dagens marked betaler kommunen om lag 0,7 prosentpoeng over styringsrenten på sin lån, bortsett fra på et fastrentelån på 178 millioner som har en rentesats på 3,5%. Dersom renten blir ett prosentpoeng høyere hvert enkelt år enn i forutsetningene som ligger til grunn for handlingsprogrammet, vil netto renteutgift øke slik:

6 Totalt Oversikten over rentefølsomhet forutsetter at alle lån bortsett fra fastrentelånet er på flytende rente, og at det foretas en ekstraordinær gjeldsnedbetaling midtveis i perioden. Avdragstiden er foreslått satt til gjennomsnittlig gjenværende levetid på anleggsmidler, noe som tilsvarer omtrent 36 år. LØNN OG PENSJON Pensjonskostnaden neste år er anslått til 14% både for Kommunal Landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. For alle resultatområder er det lagt inn lønnskompensasjon som skal tilsvare helårsvirkningen av den lønnsøkningen som ble fremforhandlet i de sentrale forhandlingene i Økninger i løpet av 2010 dekkes av den sentrale lønnsreserven som er på 12,5 millioner kroner. Dette tilsvarer den forventede lønnsveksten i kommunal sektor på 3,5 %.

7 3. KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT Konsekvensjustert budsjett tar utgangspunkt i dagens drift, og viderefører denne sammen med konsekvensene av allerede fattede politiske vedtak, samt tiltak som følger av lov eller forskrift. Netto driftsresultat i hovedoversikt konsekvensjustert langtidsbudsjett viser det økonomiske handlingsrommet som kommunen har de neste årene. Med de endringene som det er gjort rede for under hvert RO i kapitel 4, og nødvendige og vedtatte investeringer, vil utviklingen bli som følger: Sum utgifter resultatområdene Sum inntekter resultatområdene Skatt, ramme og sentrale inntekter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Netto driftsresultat Som oversikten viser er det økonomiske handlingsrommet ikke eksisterende. Totalt sett er det ett akkumulert underskudd fra 2010 til 2013 på ca 23 millioner kroner. Det presiseres at dette underskuddet er uten investeringene foreslått i kapitel 5. Forslag til innsparinger og prisøkninger, samt nye driftstiltak, er heller ikke lagt inn. Konsekvensjustert langtidsbudsjett viser dermed utviklingen dersom kommunen ikke iverksetter endringer.

8 4. DRIFT OG PLANPROGRAM 4.1 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram Politisk styring Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Valg Revisjonsordning Sum endring utgifter Lønnskompensasjon er anslått til 200 tusen, men er noe usikkert på politisk styring, da antall møter kan variere. Det ble gjennomført Stortingsvalg i Rammen kan derfor reduseres med 300 tusen neste år, men må økes med 100 tusen i 2011 da det gjennomføres kommunestyrevalg. Utgiftene til revisjon kan reduseres med 234 tusen neste år. Reduksjonen kommer som en følge av kommunestyrevedtaket om ny revisjonsordning. Endringer i rammen Handlingsprogram Politisk styring Endringer i forhold til budsjett 2009 Omdømmeprosjekt Sum endring utgifter Det foreslås satt av en pott på 500 tusen til omdømmeprosjekt. Dette innebærer at forprosjektet kan iverksettes og vil gi et visst handlingsrom med tanke på utvikling av eventuelt design- og profilprogram. Ubenyttede midler bør eventuelt søkes overført til Tilførsel av kapital for handlingsplanperioden utredes i forbindelse med forprosjekteringen i 2010.

9 4.2 SENTRALADMINISTRASJONEN Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram Sentraladministrasjonen Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Landbrukskontoret IKT gjennomgang Kemnerkontor Forsikringer Annonser Lærlinger Ovf til kirken Overført fra investering Sum endring utgifter Endring inntekter Sykepenger Lærlinger Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon, se kommentarer under punkt 2.2. Landbrukskontoret er vedtatt utvidet med en stilling som skal jobbe med vannkvalitet i Follo-regionen, og overføringen må dermed økes med 115 tusen. Kommunen har i 2009 gjennomført en IKT-kartlegging som plasserer ansvaret for de forskjellige budsjettpostene som er relatert til IKT på en litt annen måte enn tidligere. Summen av endringene på resultatområdene og sentraladministrasjonen er lik null. Overføringene til Kemnerkontoret i Follo kan reduseres med 100 tusen. Årsaken til dette er at lånet for å bygge om lokalene nå er nedbetalt. Vestby kommune hadde ting- og personforsikringene ute på anbud høsten Resultatet for personforsikringene er en innsparing på 500 tusen. Stillingsannonser og fellesannonser har de siste årene vært underbudsjettert, og må økes med 200 tusen. Kommunestyret har vedtatt en ramme på fem læringer, mens budsjettet for 2009 hadde en ramme på to læringer. Overføringer til kirken må økes med 224 tusen for å dekke opp for lønnsvekst og andre utgifter som økes. Det ligger i denne økningen ikke inne noen av Fellesrådets ønsker om nye driftstiltak. De siste årene har en medarbeider i sentraladministrasjonen arbeidet om lag halve tiden med reguleringsplaner som har blitt aktivert i investeringsregnskapet. Dette vil ikke lenger være tilfelle, og utgiftene på driftsregnskapet vil øke tilsvarende. Fra gammelt av har sentraladministrasjonen hatt et budsjett på sykepenger. Dette ble opprinnelig gjort samtidig med at man budsjetterte vikarutgiften. Vikarutgiften ble fjernet budsjettmessig i 2004, og man bør nå også fjerne sykepengeinntekten. Endringer i rammen Det er ikke foreslått endringer i rammen for sentraladministrasjonen.

10 4.3 SKOLE Driftsmessige utfordringer Kompetanse for kvalitet. Det satses på kompetansegivende videreutdanning finansiert av statlige midler, og med spleiselag mellom stat, skoleeier og arbeidstaker på frikjøp fra arbeid i studieperioden. Kommunens utfordring blir å dekke 40% av studentens lønn, dekke vikarutgifter i studieperioden, samt reise, opphold læremidler mv. Måltavle Overordnet mål RO skole Elever med etisk og faglig kompetanse, sosiale ferdigheter og samfunnsengasjement. Fokus- Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi område Hovedmål Suksessfaktorer T1Elever med grunnleggende ferdigheter og lyst til å lære. T2Elever med sosiale ferdigheter, som kan omgås andre mennesker med respekt T3Samfunnsaktive elever som er aktive i skolens virksomhet T4 Likeverdige fysiske rammebetingelser. T1 Ledere og medarbeidere som vektlegger tilpasset og resultatorientert opplæring med god underveisvurdering og tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter. T2 Ledere og medarbeidere som vektlegger sosial læring. T3 Elevmedvirkning i skolen. T4 Opprusting av gamle skoleanlegg. M1. Formålseffektive medarbeidere. M1 God ledelse i samspill med medarbeiderne Ø1 Holde budsjettrammer. Ø1 Månedsrapporte ring og tett budsjettoppfølg ing. Styringsindikator T1Nasjonale prøver, elevvurdering, elevundersøkelsen. T1.1. Regning T1.2. Lesing på norsk T1.3. Lesing på engelsk T1.4. IKT-bruk T1.5 Elevundersøkelsen: Forteller lærerne hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? T2 Elevundersøkelsen T2.1. Trivsel T3 Elevundersøkelsen: Forteller lærerne hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal jobbe med fag? T4 Elevundersøkelsen: Er du fornøyd med skolebygget? M1.1 Sykefravær M1 2 Medarbeidertilfredshet Ø1 Avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Resultat fra sist måling T1.1 Regning: 5. Nasjon: 2,0, Vestby 2,1 8. Nasjon: 3,1 Vestby 3,2 M1.1. 6,8 M1.2. Skoleadm 4,8 Ø1 Overforbruk 0,68 %

11 Ambisjonsnivå T1.2 Lesing på norsk 5. Nasjon 2,0 Vestby 2,2 8. Nasjon 3,1 Vestby 3,25 T1.3 Lesing på engelsk 5. Nasjon 2,0 Vestby 2,0 8. Nasjon 3,1 Vestby 3,2 T1.4 IKT-bruk: 7. Nasjon: 3,78 Vestby 3, Nasjon: 3,93 Vestby 4,61 T2 Trivsel 7. Nasjon 4,14 Vestby 4, Nasjon 4,08 Vestby 4,08 T3 Ikke målt 2008 T4 Ikke målt 2008 T1 Likt med nasjonalt snitt, men ikke nedgang fra 2008 T2 T3 Likt med nasjonalt nivå. T4 Avik mellom skole ikke større enn 1,5 Barnetrinn 4,6 Ungdomstrinn 4,3 M1. M1.1. 6,77 M1.2 Adm: 4,9 Barnetrinn: 4,75 Ungdomstrinn: 4,5 Ø1 Avvik 0

12 Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram Skole Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Økt kostnad Statens pensjonskasse Spesialundervisning SFO-lønn SFO Økt klassetall høst Økt bemanning trinn fra aug Økt fysisk aktivitet fra aug Nedbemanning skole fra august Omorganisering Garder skole Skoleskyss Kjøp fra andre kommuner Styrkning Son skole og SFO IKT Skole En time økt undervisning 1-7 trinn Åtte timer leksehjelp 1-4 trinn Kostnadskrevende elev Sum endring utgifter Endring inntekter SFO brukerbetaling Refusjon fra andre kommuner Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. Nedgangen i spesialundervisning skyldes at et årstrinn med mange elever med enkeltvedtak går ut av grunnskolen. Nedgangen på SFO-utgift på 1,9 millioner og inntekt på 1 million skyldes omleggingen av SFO-ordningen som ble vedtatt av kommunestyret. Økningen på 1,1 million er helårsvirkningen av styrkningen på 500 tusen som ble vedtatt av kommunestyret. Økt klassetall, økt bemanning, økt fysisk aktivitet, nedbemanning skole og omorganisering Garder skole er helårsvirkninger av vedtak i forrige handlingsprogram. Skoleskyssøkningen kommer av flere elever med krav på skyss og høyere takster fra Ruter. Kjøp fra andre kommuner gjelder refusjon på gjesteelever hvor det har vært en stadig økning de siste årene. Motsvares på inntektssiden hvor beløpene som Vestby kommune får refundert fra andre kommuner også øker. I tertialrapport nr 1 ble det vedtatt en styrkning Son skole og Sfo som en følge av en ny elev med store funksjonshemminger. Styrkningen kommer på nær 1,2 millioner kroner på årsbasis.

13 I forbindelse med utarbeidelsen av IKT-plan har det blitt avdekket at fordelingen mellom drift og investering på skole ikke er riktig. Drift må styrkes med drøyt 500 tusen, mens investeringer kan reduseres med 1,1 million pr år. I statsbudsjettet er det vedtatt å øke undervisningen på trinn med en time. I statsbudsjettet er det vedtatt at det skal innføres åtte timer gratis leksehjelp på trinn. En nyinnflyttet elev på ungdomstrinnet medfører ekstra kostnader. Endringer i rammen Nye tiltak Handlingsprogram Skole Endringer i forhold til budsjett 2009 Driftsbudsjett skoler Sum endring utgifter Elevtallsøkningen de siste årene medfører at driftsbudsjettene til skolene reelt sett har blitt 625 tusen lavere. I tillegg har ikke driftsbudsjettene blitt prisjustert på flere år. Kutt Handlingsprogram Skole Endringer i forhold til budsjett 2009 Slå sammen to klasser ved Son og Hølen PVT kompetanseutvikling Sum endring utgifter Innsparingen ved Hølen og Son skole medfører at det ved to årstrinn blir to klasser istedenfor tre. Kompetanseutvikling reduseres med 250 tusen på årsbasis. Det vil etter dette kuttet gjenstå 220 kroner til kompetanseutvikling i skolen.

14 4.4 BARNEHAGE Driftsmessige utfordringer Full barnehagedekning. Rekruttering av ansatte med riktig kompetanse. Utvikle kvaliteten i kommunale og private barnehager. Jfr Rammeplan for barnehager. Måltavle Overordnet mål RO Vestby kommune skal ha full barnehagedekning barnehage Fokusområde Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat fra sist måling Ambisjons - nivå T1. Barna skal utvikle språk, evne til kommunikasjon og sosiale ferdigheter. T2. Barn skal utvikle glede over å være i fysisk aktivitet. T3. Barn skal ha rett til medbestemmelse. Jfr Lov om barnehage. T1.1 God kvalitet på barnehagetilbudet. T1.2 Samarbeide godt med foresatte om barnets utvikling. T2 Riktig balanse mellom fysisk aktivitet og ro. T 3 Personale definerer hva medbestemmelse er for barn i barnehage og utarbeider gode verktøy. T1.1 TRAS (tidlig registrering av språkutvikling). T1.2 Brukertilfredshet målt ved brukerundersøkelse. T2 Avvik i forhold til planlagte turer T3 Avvik i forhold til planlagte gjennomførte barnesamtaler. T % registrert. T1.2 80% tilfredshet. T2 98% av alle barn har lekt ute hver dag T3 100% av alle barn over 2 år har hatt planlagte barnesamtalene nytt punkt ikke målt før T % av barna skal være registrert før skolestart. T1.2 85% av de foresatte skal være fornøyd med barnehagen. T2 Alle barn skal leke ute hver dag og gå på tur utenfor barnehagen minst 1 gang per uke T3 Alle barn har hatt minimum 2 barnesamtaler i løpet av barnehageåret M1. Formålseffektive medarbeidere. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1.1. Sykefravær. M1.2. Medarbeidertilfredshet. M ,5 % M1.2. 4,5 % M % M1.2. 4,75 % Ø1. Holde budsjettrammene. Ø1. Månedsrapporte ring og tett budsjettoppfølg ing. Ø1. Avvik mellom korrigert budsjett og avlagt regnskap, korrigert for premieavvik. Ø1. Avvik mellom budsjett og regnskap 0 % Ø1. Avvik mindre enn 1 %.

15 Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram Barnehage Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Risil - underbudsjettert Risil utvidelse høst Økt tilskudd - priv barnehager Ny barnehage Sum endring utgifter Endring inntekter Risil inntekter Risil utvidelse høst Økt tilskudd - private barnehager Ny barnehage Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon, se kommentarer under punkt 2.2. Risil barnehage: Flytter inn i nytt bygg og ny avdeling tas i bruk. Budsjett for 2010 var underbudsjettert. Det økte tilskuddet til private barnehager kommer av oppstart av Solåsen barnehage i mai Den nye barnehagen som skal bygges ble vedtatt samtidig med Risil i forrige handlingsprogram. Det er ikke foreløpig tatt stilling til hvor den skal ligge, og det antas at den ikke er klar før høsten Ny stilling som spesial pedagog: Flere barn med sammensatte problemer og økning i antall timer som enkeltvedtak. Øke veiledning av de som daglig jobber med barna. Nye driftstiltak Handlingsprogram Barnehage Endringer i forhold til budsjett 2009 Spesialpedagog 50% stilling Sumendring utgifter Endring inntekter Skjønnsmidler Sumendring inntekter Stillingsøkningen er begrunnet i flere barn med sammensatte problemer og økning i antall timer som enkeltvedtak. Dette gir et behov for økt veiledning av de som daglig jobber med barna.

16 4.5 HELSE OG BARNEVERN Driftsmessige utfordringer Organisere og utvikle det tverrfaglig samarbeidet slik at barn får tidlig hjelp. Videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet internt/eksternt slik at effekten av tiltakene gavner lokalmiljøet generelt og familiene spesielt. Måltavle Overordnet mål RO Helse og barnevern Fokusområde Hovedmål Styrke barn og unges oppvekstvilkår generelt og individuelt i samarbeid med andre. Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi T1. Flest mulig barn skal ha normal utvikling. T2. Familier skal i større grad bli selvhjulpne når de nærmer seg faresonen. T3. Bidra positivt for å styrke foreldrerollen. M1. Formålseffektive medarbeidere. Ø1. Holde budsjettrammene. Suksessfaktorer Styringsindikator T1. Tidlig intervensjon ved mistanke om skjevutvikling. T2. Bruk av metoden familieråd. T3. Helsestasjonen skal oppfattes som en positiv samarbeidspartner. T1. Andel barn under 12 år som mottar tiltak av barneverntjenesten. T2. Antall familieråd som er gjennomført. T3. Fremmøteprosent ved de pålagte undersøkelsene.(6 uker, 6 mnd., 1år, 2år og 4 år) M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1.1. Sykefravær. M1.2. Medarbeidertilfredshet. Ø1. Månedsrapportering og tett budsjettoppfølging. Ø1. Avvik mellom korrigert budsjett og avlagt regnskap, korrigert for premieavvik. Resultat fra sist måling T1. 50% T2. 4 T3. 99% M1.1. 4,7 % M1.2. 4,7 Ø1. Overskudd 0,2 % Ambisjons - nivå T1. > 50% T2. 6 familieråd T3. 99% M1.1.3,5 % M1.2. 4,9 Ø1. Avvik mindre enn 1 %.

17 Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram Helse og barnevern Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Barnevernvakta i Follo Legevakta i Moss Basistilskudd til leger Tolketjenester, helse Bilkompensasjon, helse Nødhelsenett IKT gjennomgang Prosjektstilling, videregående skole Utgifter mottak Pasientskadeerstatning Sum endring utgifter Endring inntekter Prosjektstillling, videregående skole Vertskommunetilskudd flyktninger Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon, se kommentarer under punkt 2.2. Økningen på barnevernvakta i Follo kommer i hovedsak på grunn av lønnsøkning. Utgifter er fordelt mellom kommunene etter innbyggertall og antall henvendelser/utrykninger. Økningen på Legevakta i Moss er i henhold til det vedtatte budsjettet på Legevakta, og skyldes i hovedsak lønnsøkning. Basistilskudd til leger er foreløpig ukjent, men det er budsjettert med dagens innbyggertall, og det forutsettes at satsen økes med 4 %. Tolketjenester er tidligere underbudsjettert, økning i bruk av tjenesten er sterkest på mottaket. Bilkompensasjon kommer som en følge av avtale om bruk av bil. Nødhelsenett er et kommunikasjonssamband mellom AMK sentraler, sykehusenes akuttmottak, ambulansetjeneste, legevaktsentraler, kommunale vaktleger og annet helsepersonell i vaktberedskap. IKT gjennomgangen har avdekket en noe skjev fordeling av budsjettmidler mellom resultatområdene. Summen av alle endringer er lik null. Prosjektmidler fra fylkeskommunen gir mulighet til å ha tilsatt en spesialsykepleier i 70 % stilling på videregående skole i fire år. Tiltaket startet i februar Utgiftene på mottaket øker som en følge av økt vikarressurs på helsetjenester til barn på mottaket. Flere helsetjenester er nå omfattet av Pasientskadeerstatningen, derfor er det en økning av innbetaling til denne erstatningen. Staten har lagt føringer på at 90% av vertskommunetilskuddet skal inntektsføres på helsestasjon.

18 Endringer i rammen Handlingsprogram Helse og barnevern Endringer i forhold til budsjett 2009 Økning jordmorstilling fra 60% til 80% Sum endring utgifter Økning av stillingen foreslås med bakgrunn i antall fødsler og konsultasjoner. En del av kvinnene har behov for særskilt oppfølging.

19 4.6 REHABILITERING Driftsmessige utfordringer Møte press og etterspørsel på bolig med omfattende bistand. Tildele tjenester etter funksjonsvurdering og kommunens rammebetingelser. Rekruttere og heve kompetansen. Måltavle Overordnet mål RO Rehabilitering Fokusområde Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat fra sist måling Mennesker med nedsatt funksjonsevne innen områdene psykisk helse, rus og utviklingshemming mestrer eget liv best mulig. Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi T1. Mennesker med nedsatt funksjonsevne har optimal mestring og selvstendighet. T2. Mennesker med psykisk lidelse/ rusavhengighet har et forsvarlig bo- og tjenestetilbud. T3. Innbyggere med psykisk lidelse/rusavhengighet benytter egne ressurser for optimalisering av sin selvstendighet. T1 Alle med nedsatt funksjonsevne får tilbud om IP for samordning av tjenestebehov for å innfri brukerens mål. T2 Tilgang på bolig og booppfølging. T3 Tilgang på kompetanse. T1. Andel tjenestemottakere med Individuell Plan. T2 Iverksettelsestid. T3 Andel tjenestemottakere registrert i IPLOS T1 Antall IP: 15 %. T2 1. Iverksettelsestid = 6 uker. T2 2.Venteliste= 8. T3 Antall IPLOSregistrerte: 70% M1. Formålseffektive medarbeidere M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1. Sykefravær. M2. Medarbeidertilfredshet. M1. 10,8% M2. 4,4 Ø1. Holde budsjettrammene Ø1. Månedsrapporte ring og tett budsjettoppfølg ing. Ø1. Avvik mellom korrigert budsjett og avlagt regnskap Ø1. 0% Ambisjonsnivå T1 Antall IP: 25 % T2 1. Iverksettelsestid = 3 uker T2 2. Venteliste = 0 T3 Antall IPLOSregistrerte: 100% M1. 9,5% M2. 4,75 Ø1. Avvik mindre enn 1%

20 Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram Rehabilitering Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Omsorgslønn Kjøp av tjenester fra andre Avlastning Barnebolig Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistent Drift buss Næringstjenester Kjøp av boform med heldøgns omsorg Bolig og omsorgsinstittutet Driftstilskudd fysioterapi Praksiskompensasjon IKT gjennomgang Ny bruker Friggsvei Kjøp av psykiatrisk behandlingsplass Sum endring utgifter Endring inntekter Sykepenger BPA ny bruker Ressurskrevende brukere Økt statstilskudd fysioterapi Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon, se kommentarer under punkt 2.2. Omsorgslønn har tidligere vært underbudsjettert. Økningen kjøp av tjenester fra andre er en prisjustering med 3,5%. Dette gjelder både private og interkommunale ordninger. Økningen i avlastning kommer som en følge av en ny bruker i Økningen i utgiften på barneboligen kommer som en følge av vedtak på fem nye barn, samt utvidet vedtak på to barn. Kostnaden på støttekontakt har økt etter tilsyn fra Fylkesmannen, med pålegg om å følge brukernes rettskrav om effektuering innen tre uker etter fattet vedtak Utvidet vedtak på eksisterende brukere av brukerstyrt personlig assistent (BPA), samt et nytt vedtak om BPA gjør at kostnaden øker med 437 tusen. Driften av bussen har tidligere vært underbudsjettert. Overføringen til Næringstjenester prisjusteres med 76 tusen. Kostnadsøkningen på kjøp av boform med utvidet omsorg kommer som en følge av at en bruker måtte flytte fra Follo Omsorgsboliger til en privat aktør grunnet utvidet vedtak som ikke Follo Omsorgsboliger kunne oppfylle. Driftstilskudd til fysioterapi øker som en følge av omleggingen av refusjonene til private institutter. Praksiskompensasjon til kommunale fysioterapeuter har tidligere vært underbudsjettert.

21 IKT gjennomgangen har avdekket en noe skjev fordeling av budsjettmidler mellom resultatområdene. Summen av alle endringer er lik null. Det har kommet en ny bruker på Friggs vei som har en kostnad på 672 tusen. Friggs vei er med dette utvidet til 9 plasser. Fra 2010 får kommunen ansvaret for en pasient som har blitt utskrevet fra sykehus. Dette medfører at vi må kjøpe en plass på en psykiatrisk institusjon. Økningen i ressurskrevende brukere gjør at kommunen øker sin refusjon fra staten neste år med 270 tusen, selv om innslagspunktet har økt, og refusjonsgraden har gått ned. Endringer i rammen Nye tiltak Rehabilitering Endringer i forhold til budsjett 2009 Leasing 7seter buss psykiatri Pasientprosedyresystem årsverk jmf psykiatriplan Leasing buss aktivitetsenter ACT-team Sum endring utgifter Det er en stor økning av brukere i psykisk helsetjeneste, og behov for egen buss øker. Brukerne har gruppeaktiviteter utenfor kommunens lokaler og man er avhengig av å få brukere til og fra aktiviteter. Pasientprosedyresystem er en elektronisk database for ca 300 grunnleggende prosedyrer i sykepleie. Databasen består av en kunnskapsdel og en utførende del som henger sammen og utfyller hverandre. Å utarbeide og ikke minst oppdatere lovpålagte prosedyrer er tid- og ressurskrevende. Innføringen av PPS gir økt lønnsomhet fordi det ikke lenger er nødvendig å utvikle og oppdatere lokale prosedyre- og metodebøker på disse områdene. Systemet er selvinstruerende og brukervennlig. Det er en stor økning i antall henvisninger til psykisk helsetjeneste. Økningen på ett årsverk er i tråd med psykiatriplanen ( ). På grunn ev elde og store reparasjoner av nåværende buss for ca. kr i inneværende år, er det behov for ny buss. Bussen bør byttes ut pga. slitasje. Administrasjonen vil vurdere om det er mulig med sambruk mellom de to bussene som er planlagt leaset på RO Rehabilitering og den bussen som er planlagt kjøpt eller om det vil være mer rasjonelt å kjøpe denne tjenesten av andre. ACT-team er et planlagt interkommunalt samarbeid med alle Follo kommunene og Follo DPS. ACT-teamet (aktivt oppsøkende team) skal være et team som jobber mot psykisk syke som ikke kan nyttegjøre seg nåværende tilbud verken i spesialisthelsetjenesten eller på kommunalt nivå. Utgiftene blir fordelt mellom hver kommune og Follo DPS. Det blir gitt tilskudd fra staten på 2.mill kroner til prosjektet i 3 år, og prosjektets kostnad er kommunens nettoandel. Det vil bli fremmet egen sak i forbindelse med dette tiltaket.

22 4.7 HJEMMETJENESTEN Driftsmessige utfordringer Rekruttere personell til faste stillinger og knytte til oss vikarer (alle faggrupper). Økt tjenestebehov pga befolkningsutvikling, forventninger i befolkningen og utskrivning fra sykehusene. Sykefravær. Måltavle Overordnet mål RO Hjemmetj Fokusområde Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat fra siste måling Alle som har behov for behandling, pleie og omsorg for å mestre egen hverdag, skal få dette i eget hjem. Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi T1Alle innbyggere med krav på bistand i eget hjem skal få dette. T2. Sikre en meningsfull hverdag for hjemmeboende. T3. Sikre riktig og god legemiddelhåntering. T1. Klare og forutsigbare kriterier for tildeling av tjenester. T1.2. Tilstrekkelig og kvalifisert personale T2. Tilstrekkelig og tilpasset dagaktivitetstilbud. T3. Tilstrekkelig legemiddelkompetanse T3.2. Avvikshåntering satt i system T1Antall avvik i forhold til vedtak. T2. Andel brukere med behov for dagsenter som får tilbud. T3. Avviksrapporter T1 172 avvik på praktisk bistand T % T3. Totalt 0.2 % avvik M1 Formålseffektive medarbeidere. M1 God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1.1 Sykefravær. M1.2 Medarbeidertilfredshet. M1.1. 9,57 % % M1.2 4,4 Ø1 Holde budsjett- Rammene. Ø1 Månedsrapportering og tett budsjettoppfølging. Ø1 Avvik mellom korrigert budsjett og Avlagt regnskap, korrigert for premieavvik. Ø1 Underskudd 2,6 % Ambisjons - nivå T1Avvik i forhold til vedtak praktisk bistand: under 10 pr.mnd. T.2 100% T.3 Under 0,1 % avvik totalt T3.1Ingen avvik av alvorlig karakter M % M1.2. 4,5 Ø1 Avvik mindre enn 1%.

23 Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram Hjemmetjenesten Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Brukerstyrt personlig assistent Uloba BPA engasjement IKT gjennomgang Trygghetsalarmer Renteutgifter leietagere Vikarer Kjøregodtgjørelse Matvarer Klesgodtgjørelse Multidose Sum endring utgifter Endring inntekter Sykepenger Multidose Egenandel Bpa Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon, se kommentarer under punkt 2.2. Det er fattet vedtak om utvidet bruk av personlig assistent. Noe kjøpes gjennom ULOBA, og noe gjøres i egenregi (engasjement). IKT gjennomgangen har avdekket en noe skjev fordeling av budsjettmidler mellom resultatområdene. Summen av alle endringer er lik null. Økningen på trygghetsalarmer skyldes prisstigning samt økt antall. Nytt anbud gjeldende trer i kraft i Renteutgifter dekkes av kommunen for de som ikke har råd til å betale innskudd til Stiftelsen Solås og Steinløkka. Denne ordningen vil bli gjennomgått, for å vurdere om det er riktigere å differensiere prisene. Vikarkostnader for å sikre lovpålagt drift ved sykdom og ferie. Kjøregodtgjørelse skyldes underbudsjettering samt nye retningslinjer for kompensasjon for å stille bil til disposisjon i tjenesten. Matvarer skyldes undrebudsjettering i forhold til antall brukere. Kommunestyret vedtok i forrige handlingsprogram å gå over fra klesgodtgjørelse til innkjøp av personaltøy. Medførte ekstrautgifter for Multidose, reduksjon skyldes færre nyinnmeldte brukere. Egenandel BPA. Innføring av egenandel på praktisk bistand som assistentene yter.

24 Endringer i rammen Nye tiltak Handlingsprogram Hjemmetjenesten Endringer i forhold til budsjett 2009 Leie av flere leasingbiler Pasientprosedyresystem Kombidamper Innkjøp trygghetsalarmer Sum endring utgifter Hjemmetjenesten leaser i dag åtte biler. På dagtid på ukedagene er det totalt 19 ansatte i hjemmetjenesten som er avhengig av bil for å kunne dekke behovet hos hjemme boende brukere. For de som ikke benytter leasingbil kompenserer kommunen for de ansatte som må stille egne biler til disposisjon ut fra egne retningslinjer. PPS er en elektronisk database for ca 300 grunnleggende prosedyrer i sykepleie. Databasen består av en kunnskapsdel og en utførende del som henger sammen og utfyller hverandre. Å utarbeide og ikke minst oppdatere lovpålagte prosedyrer er tidog ressurskrevende. Innføringen av PPS gir økt lønnsomhet fordi det ikke lenger er nødvendig å utvikle og oppdatere lokale prosedyre- og metodebøker på disse områdene. Systemet er selvinstruerende og brukervennlig. Kombidamperen er utslitt og bør byttes. Kommunen eier i dag 110 trygghetsalarmer og leier 25. I forbindelse med nytt anbud, som skal være gjeldende fra 2010, vil det være prisgunstig at kommunen eier alle alarmene selv.

25 4.8 SYKEHJEMMET Driftsmessige utfordringer Opprettholde god kvalitet på tjenester som leveres. Økte forventninger fra pårørende og pasienter til behandling og omsorg i livets siste år. Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere, både til faste stillinger og vikariater. Redusere sykefravær. Måltavle Overordnet mål RO Sykehjem Fokusområde Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat fra sist måling Vestby sykehjem skal gi beboerne et faglig tilrettelagt tilbud som er basert på kvalitet og kompetanse. Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi T1. Alle innbyggere med rett til sykehjemsopphold skal få tilbud om det. T2. Beboerne skal få bistand til individuelt tilpasset pleie- og omsorg. T3. Alle beboere skal få et tilpasset aktivitetstilbud. T1. Ha tilstrekkelig sykehjemskapasitet. T2. Tilstrekkelig bemanning med relevant kompetanse. T3. Som T2. T1. Antall avslag som ikke er faglig begrunnet. T2. Avviksrapporter. T3. Antall pasienter som mottar tilbud om aktivitet. T1. Ingen avslag pga. plassmangel i T2.Ingen avvik i forhold til vedtak. T3. De som ønsker aktivitetstilbud får det. M1. Formålseffektive medarbeidere. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1.1. Sykefravær. M1.2. Medarbeidertilfredshet. M1.1. 9,98 % M1.2. Tilfredshet: 4,5 Ø1. Holde budsjettrammene. Ø1. Månedsrapportering og tett budsjettoppfølging. Ø1. Avvik mellom korrigert budsjett og avlagt regnskap, korrigert for premieavvik. Ø1. Merforbruk 1,5 % Ambisjons - nivå T1. Ingen avslag som ikke er faglig begrunnet. T2. Under 5 avvik i forhold til vedtak. T3. Alle får tilbud om aktivitet. M1.1. 9,5 % M1.2. Tilfredshet: 4,75 Ø1. Avvik mindre enn 1 %.

26 Konsekvensjustert budsjett Når det gjelder lønnskompensasjon, se kommentarer under punkt 2.2. IKT gjennomgangen har avdekket en noe skjev fordeling av budsjettmidler mellom resultatområdene. Summen av alle endringer er lik null. I 2009 har man måttet benytte både ekstraplasser, og leieplasser, for å kunne ha stor nok kapasitet til å oppfylle hovedmål T1. i måltavlen for sykehjemmet. I tillegg sees det en økt etterspørsel etter plasser grunnet raskere utskrivning fra sykehusene og at pasientene i den forbindelse har behov for et sykehjemsopphold før de eventuelt kan utskrives til eget hjem. Endringer i rammen Nye tiltak Handlingsprogram Sykehjemmet Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon IKT gjennomgang Drift av fem nye plasser Sum endring utgifter Endring inntekter Sykepenger Vederlag for opphold Sum endring inntekter Handlingsprogram Sykehjemmet Endringer i forhold til budsjett 2009 Pasientprosedyresystem Sekretær Renholder vaskeri Helsenett Sum endring utgifter PPS er en elektronisk database for ca 300 grunnleggende prosedyrer i sykepleie. Databasen består av en kunnskapsdel og en utførende del som henger sammen og utfyller hverandre. Å utarbeide og ikke minst oppdatere lovpålagte prosedyrer er tidog ressurskrevende. Innføringen av PPS gir økt lønnsomhet fordi det ikke lenger er nødvendig å utvikle og oppdatere lokale prosedyre- og metodebøker på disse områdene. Systemet er selvinstruerende og brukervennlig. Stillingen skal primært benyttes i forhold til arbeidet med innleie av vikarer. Dette vil frigi arbeidstid for avdelingslederne slik at de i større grad kan prioritere lederoppgaver i forhold til sine mer enn 30 årsverk hver. Stillingen vil i tillegg benyttes til arbeidsoppgaver i forhold til vederlagsberegning. Denne arbeidsoppgaven har økt med økt antall beboere. Det er i dag kun en person i kommunen som har oppdatert kunnskap om vederlagsberegning. Styrking av renholderressursen i vaskeriet med 16 % stilling på grunn av at sykehjemmet skal vaske arbeidstøyet for hjemmetjenesten. Helsenettet skal bedre kommunikasjonen mellom sykehus, fastleger og sykehjemmet.

27 4.9 KOMMUNALT NAV Driftsmessige utfordringer Møte press og etterspørsel på økonomisk rådgivning. Økt press på saksbehandlere ved åpning av NAV Vestby mye kurs/ opplæring i regi av NAV. Beholde og opprettholde kompetansen i NAV Vestby. Måltavle Overordnet mål NAV Vestby, sosialtjenesten Fokusområde Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat fra forrige måling Ambisjons - nivå Sette hjelpetrengende mennesker i stand til å mestre eget liv innen områdene rus og personlig økonomi. Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi T1. Redusere antall fattige i kommunen gjennom bruk av kvalifiseringsprogrammet. T2. Unge mellom 18 og 24 skal være i arbeid eller annen aktivitet. T3. Personer med rusrelaterte problem skal i størst mulig grad mestre egen hverdag. T1. Jobbe aktivt med å få brukere inn i kvalifiseringsprogrammet. T2. Etablere eget ungdomsteam. T3. Rusteam. T1. Antall på kvalifiseringsprogrammet. T2. Antall unge brukere i arbeid/aktivitet T3. Andel rusmisbrukere med tilbud om oppfølging T1. Ikke målt, nytt mål i T2. Ikke målt, nytt mål i T3. Ikke målt, nytt mål i T1. Oppfylle det årlige krav fra Arbeidsog velferdsdirektoratet til deltagelse i kvalifiseringsprogrammet. T2. 85% T3. 100% M1. Formålseffektive medarbeidere. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1.1. Sykefravær. M1.2. Medarbeidertilfredshet. M1. Ikke målt. M1. Ikke målt. M1.1. 5% M1.2. 4,5 Ø1. Holde budsjettrammene. Ø1. Månedsrapportering og tett budsjett-oppfølging. Ø1. Avvik mellom korrigert budsjett og avlagt regnskap, korrigert for premieavvik. Ø1. -0,73 % Ø1. Negativt avvik mindre enn 1 %.

28 Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram NAV kommunalt Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Husleie overføres eiendom Økonomisk sosialhjelp Sum endring utgifter Når det gjelder lønnskompensasjon, se kommentarer under punkt 2.2. Den kommunale andelen av husleie for Nav ble i 2009 budsjettert på feil ansvar, og flyttes nå til RO Eiendom. Økonomisk sosialhjelp ble styrket med 3 millioner i tertialrapport nr Oppdaterte anslag viser at det holder med en økning på 2,3 millioner i Endringer i rammen Det foreslås ingen endringer i rammen.

29 4.10 KULTUR Driftsmessige utfordringer Mange nye ansatte, både fast ansatte og vikarer, samt mange ansatte i små stillinger. Mangel på adekvate kulturlokaler, både øvingslokaler og forestillingsarenaer. Liten økonomisk fleksibilitet i forhold til å kunne imøtekomme gode tilbud, planer og prosjekter som dukker opp. Systematisere og koordinere markedsføringen av kulturtjenestens tilbud. Tilgangen på boliger for flyktninger. Måltavle Overordnet Fremme lokal identitet og tilhørighet, og legge til rette for økt kompetanse og mål RO Kultur kulturopplevelser for alle innbyggerne i kommunen. Fokus- Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi område Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator T 1: Bosatte flyktninger skal integreres i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. T 2: Biblioteket skal være en moderne og synlig kunnskaps- og kulturarena. T 3: Kulturskolen skal gi et godt pedagogisk tilbud for barn og unge i estetiske fag. T 4: Alle innbyggere i Vestby skal gis gode muligheter til å drive fysisk aktivitet der de bor. T 5: Alle innbyggere i Vestby skal gis mulighet for kulturopplevelse. T 1.1: Individuelle handlingsprogram og oppfølging av bosatte flyktninger. T 1.2: Holdningsskapende arbeid, internt og eksternt, om felles ansvar for integrering. T 2: Bredt tilbud, god tilgjengelighet og målrettet markedsføring. T 3: Høy kvalitet på tilbudet. T 4: Godt samarbeid med andre resultatområder samt frivillige lag og organisasjoner. T 5: Samarbeid med frivillige lag og foreninger, variasjon i tilbudet, utvikling og tilrettelegging av Teten og Grevlingen, målrettet markedsføring. T 1: Antall deltagere i arbeid, utdanning, kvalifiseringstiltak og fritidsaktiviteter. T 2: Besøkstall og utlån pr innbygger. T 3: Andel av befolkningen 6-17 år som ønsker plass ved kulturskolen. T 4: Antall avsluttede og igangsatte aktiviteter. T 5: Antall aktiviteter/ arrangement. M 1: Formålseffektive medarbeidere. M 1: God ledelse i samspill med medarbeiderne. M 1: Sykefravær. M 2: Medarbeidertilfredshet. Ø 1: Holde budsjettrammen. Ø 1: Månedsrapportering og tett budsjettoppfølging. Ø 1: Avvik mellom korrigert budsjett og avlagt regnskap.

30 Resultat fra siste måling Ambisjons Nivå T 1: 90 % i jobb/tiltak T 2: Besøkstall: Utlån pr innbygger: 3,8 T 3: Ny styringsindikator i 2010 T 4: Nytt punkt i 2010 T 5: Nytt punkt i 2010 T 1.1: 65 % i arbeid og utdanning etter endt introduksjonsprogram. T 1.2: 95 % i arbeid, utdanning og tiltak totalt. T 1.3: 75 % av barna i skolealder og 50 % av voksne skal delta i aktivitet på fritiden i løpet av de første 5 år etter bosetting. T 2: Besøkstall Utlån pr. innbygger: 4,5 T 3: 30 %. T 4: Reetablere tverrfaglig folkehelsegruppe i Avslutte turbokprosjektet og starte minimum et nytt tiltak. Gjennomføre folkehelseuken i samarbeid med andre resultatområder samt frivillige lag og organisasjoner. T 5: Etablere to knutepunkt for kulturelle aktiviteter for alle innbyggere i Vestby kommune. Gjennomføre minst 40 arrangement alene eller i samarbeid med andre. M 1.1: 4,0 % M 1.2: 4,6 M 1: 9 % M 2: 4,75 Ø 1: Overskudd. Ø 1: Avvik mindre enn 1 %.

31 Konsekvensjustert budsjett Handlingsprogram Kultur Endringer i forhold til budsjett 2009 Lønnskompensasjon Munchbok Tilskudd til trossamfunn Ovf til Follo museum Lisenser bibliotek Lisenser kulturskolen Reduserte kostnader flyktninger IKT gjennomgang Sum endring utgifter Endring inntekter Sykepenger Reduserte inntekter flyktninger Refusjoner fra andre Reduserte leieinntekter Brukerbetaling Kulturskolen Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon, se kommentarer under punkt 2.2. Munchbok er satt opp med oppstartskapital på Det er ikke lagt endelige planer for utvikling av denne. Når endelig prosjekt er utarbeidet vil beløpet måtte justeres i tråd med prosjektets omfang. Tilskudd til trossamfunn er økt med i Overføring til Follo Museum er basert på 4 kroner pr. innbygger. Lisenskostnader knyttet til programvare øker år for år. Sykepengereduksjonen er i tråd med beslutning om å fjerne posten fra budsjettene Reduksjonen i overføringen til flyktninger er basert på mottak av 10 personer i 2010, mot 15 personer i IKT gjennomgangen har avdekket en noe skjev fordeling av budsjettmidler mellom resultatområdene. Summen av alle endringer er lik null. Reduksjonen i refusjoner fra andre er basert på gjennomgang av budsjett og regnskap og at det for 2010 ikke er planlagt tiltak som vil utløse refusjoner. Reduserte leieinntekter er basert på gjennomgang av inntektsgrunnlaget for svømmehallen, idrettshallen og kultursalen på Grevlingen. Brukerbetaling kulturskolen er basert på vedtak desember 2008 og får helårsvirkning fra og med 2010.