Handlingsprogram

Transkript

1 Vestby Kommune Handlingsprogram Kommunestyrets vedtak 10 desember 2012.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING s Utfordringer i planperioden s Sammendrag av hovedelementene i handlingsprogrammet s Forklaring til handlingsprogrammodellen s SENTRALE FORUTSETNINGER s Befolkningsutvikling og boligprogram s Rammefaktorer s KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT s DRIFT OG PLANPROGRAM s Politisk styring og kontrollorganer s Sentraladministrasjonen s Skole s Barnehage s Helse og barnevern s Rehabilitering s Hjemmetjenesten s Sykehjemmet s Kommunalt NAV s Kultur s Plan, bygning og oppmåling s Kommunaltekniske tjenester s Eiendom s Fellesutgifter og reserver s Planprogram s INVESTERINGER s Samlet oversikt over investeringstiltak med finansiering s Kommentarer til investeringene s ØKONOMISKE KONSEKVENSER s Hovedoversikt driftsbudsjett s Kommentarer til hovedoversikt drift s Utvikling i sentrale finansielle forhold s Betalingsregulativ s. 52 Vedlegg Betalingsregulativ Befolkningsprognoser Selvkostberegninger vann og avløp Budsjett 2013 på hovedpostnivå

3 1. INNLEDNING 1.1 UTFORDRINGER I PLANPERIODEN Et handlingsprogram må være i økonomisk balanse i planperioden. Det må være realistisk og konkret vise hvordan kommunen skal klare en forsvarlig drift og økonomiske forpliktelser. Samtidig må handlingsprogrammet vise hvordan kommunen kan bygge opp en økonomisk reserve for å takle fremtidige utfordringer. I tillegg må handlingsprogrammet sikre den kommunale handlefriheten på kort sikt, blant annet ved å sikre tilstrekkelig likviditet til løpende betalinger. 1.2 SAMMENDRAG AV HOVEDELEMENTER I HANDLINGSPROGRAMMET Handlingsprogrammet for perioden inneholder driftskutt, prisøkninger og finansielle grep som gjør at driften er i balanse hele planperioden med unntak av det første året. Denne situasjonen er i hovedsak oppnådd med gjennom en delvis innfasing av kutt synliggjort for finanskomiteen, og innføring av eiendomsskatt på næringsbygg. 1.3 FORKLARING TIL HANDLINGSPROGRAMMODELLEN Modellen tar utgangspunkt i opprinnelig budsjett Budsjettet for det enkelte resultatområde vedtas som nettoramme. Det vil si at merinntekter kan benyttes til merutgifter uten å gå veien om budsjettjustering i kommunestyret. Dette følger av kommunens delegeringsreglement. En ulempe med denne budsjetteringsmåten er at det økonomiske fokuset blir på endringer, og ikke i så stor grad på hva det enkelte resultatområde bruker midlene til. Kommunestyrets styringsarbeid skjer i denne modellen gjennom fastsetting av mål og ambisjonsnivå på tjenestene i måltavlene for hvert enkelt resultatområde. For lettere å kunne følge det enkelte resultatområdes totalramme, er budsjett pr ansvar på hovedpost lagt ved dette dokumentet. 1.4 BUDSJETTERINGSPRINSIPP Kommunen har siden 2004 laget handlingsprogrammet i faste priser. Dette betyr at man ikke fremskriver befolkningen, og heller ikke gjør noe anslag på hvilken vekst i frie inntekter man vil få som en følge av demografiendringer og vekst i kommunesektoren. Denne måten å budsjettere på betyr at man legger inn økte kostnader som følge av endringer i tjenestebehov første året i handlingsprogrammet, men ikke i de siste tre årene. 2 SENTRALE FORUTSETNINGER 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOLIGBYGGING Det vises til handlingsprogrammets vedlegg 2 for en utførlig gjennomgang av befolknings- og boligprognosene. Hovedessensen i befolkningsutviklingen er at det må bygges ny ungdomsskole i Vestby nord, Grevlingen må utvides, og Bjørlien blir for liten fra I tillegg står kommunen foran en stor vekst i antall eldre over 80 år. 1

4 2.2 RAMMEFAKTORER ØKONOMISKE FAKTORER Forslaget til handlingsprogram bygger på regjeringens forslag til statsbudsjett og regjeringens anslag på skatteinngang. Kommunenes Sentralforbund (KS) har tolket statsbudsjettet til å gi en høyere skatteinngang for Vestby enn hva regjeringen har gjort. Kommunestyret har valgt å legge seg på KS sin tolkning. For de områdene som ikke er helt ut avklart, har man fulgt anbefalinger fra fylkesmannen når det gjelder anslag på inntekter. Skatt og rammetilskudd vil i perioden anslagsvis utvikle seg slik: B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 Skatt Rammetilskudd Skjønnsmidler Sum skatt/rammetilskudd Sum rammetilskudd Rente/avdragskompensasjon Randem Randemveien 15-4 boliger Rentekompensasjon skolepakke Rentekompensasjon skolepakke Rente/avdragskompensasjon sykehjem Rente/avdragskompensasjon Cato Sagbruksveien Rente/ avdragskompensasjon PU-bolig Kapitalutgifter 6-årsreform Sum tillegg Sum rammetilskudd og tillegg Tabellen viser opprinnelig budsjett for Alle tall i hele tusen. Det presiseres at det ikke er mulig å si nøyaktig hvor mye kommunen vil få i skatt og rammetilskudd de neste årene. Dette kan illustreres ved at kriteriefordelt folketall pr 1/ ikke er kjent før juni/juli 2013 og skatteinngang 2013 for landet ikke er kjent før februar Budsjetteringen av skatt og rammetilskudd er gjort med hjelp av Kommunenes Sentralforbunds prognosemodell med ett avvik. Det forutsatt at fylkesmannens skjønnsmidler tildeles på samme måte de tre siste årene i planperioden som i Mva-refusjon og eiendomsskatt på verk og bruk vil i perioden utvikle seg slik: B 2012 B 2013 B 2014 B 2015 B 2016 MVA-refusjon drift Eiendomsskatt Mva-refusjon drift er anslått til å ha et normalnivå på 10 millioner kroner. Når det gjelder mva-refusjon på investeringer, ble denne lagt om fra Fra 2010 skal mva-refusjon 2

5 gradvis brukes til å finansiere investeringer. Opptrappingen gjøres med 20% pr år, slik at fra 2014 vil all mva-refusjon på investeringer brukes til å finansiere de samme investeringene. Eiendomsskatt på verk og bruk er ført opp med de takster som takstnemnda har fastsatt. Skattøret settes til 5 promille i Fra 2014 forutsettes det at eiendomsskatten utvides til å gjelde all næringseiendom, og at promillesatsen videreføres på 5 promille. Nøyaktig skattesats avgjøres når takseringsarbeidet er ferdig. Det er satt av midler til å gjennomføre takseringen i Når det gjelder renteutvikling, bygger anslaget på pengepolitisk rapport nr 2 fra Norges Bank. I denne rapporten har Norges Bank kommet med anslag på styringsrenten for de tre neste årene. Denne rentebanen ser slik ut: Rentebane fra Norges bank 1,75 2,50 3,00 Merkostnaden for de kommunale innlånene er 1,05 prosentpoeng. Kommunen forutsetter at renten ikke stiger fra 2015 til Med et påslag for innlån på 1,05 prosentpoeng, og et fradrag på innskudd på 0,75 prosentpoeng i forhold til innlån ser dermed kommunens anslag på innlånsrente og innskuddsrente slik ut: Rente Lån 2,80 3,55 4,05 4,05 Innskudd 2,05 2,80 3,30 3,30 Dersom renten blir 0,25 prosentpoeng høyere hvert enkelt år enn i forutsetningene som ligger til grunn for handlingsprogrammet, vil netto renteutgift øke slik: Renteendring Oversikten over rentefølsomhet forutsetter at alle lån bortsett fra nåværende fastrentelån er på flytende rente. Avdragstiden er foreslått satt til gjennomsnittlig gjenværende levetid på anleggsmidler, noe som tilsvarer omtrent 31 år. LØNN OG PENSJON Pensjonskostnaden neste år er anslått til 14,5% for Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og 12,5% for Statens pensjonskasse. For alle resultatområder er det lagt inn lønnskompensasjon som skal tilsvare helårsvirkningen av den lønnsøkningen som ble fremforhandlet i de sentrale forhandlingene i Økninger i løpet av 2013 dekkes av den sentrale lønnsreserven som er på 15,5 millioner kroner. Dette tilsvarer den forventede lønnsveksten i kommunal sektor på 4 %. 3

6 3. KONSEKVENSJUSTERT LANGTIDSBUDSJETT Konsekvensjustert budsjett tar utgangspunkt i dagens drift, og viderefører denne sammen med konsekvensene av allerede fattede politiske vedtak samt tiltak som følger av lov eller forskrift. Netto driftsresultat i hovedoversikt konsekvensjustert langtidsbudsjett viser det økonomiske handlingsrommet som kommunen har de neste årene. Med de endringene som det er gjort rede for under hvert RO i kapitel 4, og allerede vedtatte investeringer, vil utviklingen bli som følger: Sum utgifter resultatområdene Sum inntekter resultatområdene Skatt, ramme og sentrale inntekter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Netto driftsresultat Som oversikten viser, er det økonomiske handlingsrommet ikke eksisterende. Det presiseres at netto driftresultat hvert år er uten investeringene foreslått i kapitel 5. Forslag til innsparinger og prisøkninger, samt nye driftstiltak, er heller ikke lagt inn. Konsekvensjustert langtidsbudsjett viser dermed utviklingen dersom kommunen ikke iverksetter endringer. 4

7 4. DRIFT OG PLANPROGRAM 4.1 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER Konsekvensjustert budsjett Politisk styring Endringer i forhold til budsjett 2012 Godtgjøringskompensasjon Driftsutgifter Valg Revisjonskostander Sum endringutgifter I handlingsprogrammet for ble det vedtatt en innsparing på en million i politisk styring. Dette vedtaket ble ikke fulgt opp med tiltak som gav innsparing. Dette etterslepet samt justering av stortingsrepresentantenes godtgjøring, gjør at godtgjøring og andre driftsutgifter må økes med til sammen 1,5 millioner. Det er ikke budsjettert med midler til valg i I 2013 er det stortingsvalg, og det må settes av midler. Revisjonskostnadene har vært underbudsjettert de siste årene, og budsjettet må økes. Endringer i rammen Nye driftstiltak Politisk styring og kontroll Endringer i forhold til budsjett 2012 Kommunekartapplikasjon Sum endringutgifter I forbindelse med lesebrettprosjektet for politikere anskaffes det en kartapp. Denne applikasjonen vil gi mulighet for tilgang til kommunale plan- og kartdata på lesebrettet for politikerne. 5

8 4.2 SENTRALADMINISTRASJONEN Konsekvensjustert budsjett Sentraladministrasjonen Endringer i forhold til budsjett 2012 Lønnskompensasjon KLP økning Helårsvirkning av stillinger forrige HP Overført stilling fra skole Kontingenter Kopieringsavtale (Kopinor) Trykking/kopiering Lisenser IKT follo Forsikring Annonser Overføringer til kirken Landbrukskontoret Sum endringutgifter Endring inntekter Refusjon felles innkjøpskontor Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og KLP-økning, se kommentarer under punkt 2.2. En ny stilling vedtatt i forrige handlingsprogram får helårsvirkning i RO Skole har hatt en stilling til IKT. Denne stillingen overføres sentraladministrasjonen for å samle IKT-ressursene i et fagmiljø. Kontingenter til blant annet KS må prisjusteres. Det samme gjelder avgiften til Kopinor. Nye og flere lisenser gjør at budsjettet må økes. I tillegg til økt antall har prisene gått opp. IKT-Follo har i sitt budsjett for neste år lagt inn en økning på 185 tusen. Forsikringsavtalen er forlenget, men prisen har gått noe opp. Avtalen regnes fortsatt som svært gunstig. Volum- og prisøkning når det gjelder annonser, medfører at man må øke budsjettet noe. Kirken har bedt om en økning i overføringene på 450 tusen. Dette tilsvarer kirkens konsekvensjusterte budsjett. Videre vedtok kommunestyret i forrige handlingsprogram å øke overføringene til kirken med 300 tusen fra 2015 for å dekke FDV-kostnadene til den nye kirken i Son. Etter kommunestyrets vedtak i årets budsjettsak er denne økningen fjernet. Landbrukskontoret har i sitt budsjett for neste år lagt inn en økning på 54 tusen. Refusjoner fra samarbeidskommunene (Frogn, Ås og Nesodden) i innkjøpssamarbeidet kan økes. 6

9 Endringer i rammen Nye driftstiltak Sentraladministrasjonen Endringer i forhold til budsjett 2012 Serviceavtale teknisk infrastruktur Taksering næringseiendommer Driftsutgifter eiendomsskattekontor Sum endringutgifter Kutt For å oppgradere sikkerhetsnivået i forbindelse med kommunens brannmur, og bedre vedlikeholdet av det trådløse nettet, økes budsjettet til IKT med 220 tusen. I forbindelse med innføring av eiendomsskatt på næringseiendommer fra 2014 må det avsettes midler til taksering i Fra samme år må det avsettes midler til noe økte driftsutgifter. Sentraladministrasjonen Endringer i forhold til budsjett 2012 Endring inntekter Overføring fra Vestby havn Sum endring inntekter Betalingen for bruk av kommunale tjenester og grunn økes fra 800 tusen til 1,2 millioner. 7

10 4.3 SKOLE Overordnet mål Elever med etisk og faglig kompetanse, sosiale ferdigheter og samfunnsengasjement. Fokus- Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi område Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat fra sist måling Ambisjonsnivå T1. Elever med grunnleggende ferdigheter og lyst til å lære. T2. Elever med sosiale ferdigheter som kan omgås andre mennesker med respekt. T3. Samfunnsaktive elever som er aktive i skolens virksomhet. T1. Ledere og medarbeidere som vektlegger tilpasset og resultatorientert opplæring med god underveisvurdering og tidlig innsats i grunnleggende ferdigheter, samt foreldre som engasjerer seg i skolens virksomhet. T2. Ledere og medarbeidere som vektlegger sosial læring. T3. Elevmedvirkning i skolen. T1. Nasjonale prøver og elevundersøkelsen. T1.1. Regning. T1.2. Lesing på engelsk. T1.3. Lesing på norsk. T1.4. Vet du hva du skal lære i de ulike fagene? T1.5.Forteller lærerne deg hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? T1.6 Gjør tilbakemeldingene du får underveis i undervisningen deg bedre i fagene? T2. Elevundersøkelsen. T2.1. Trives du godt på skolen? T2.2. Er du blitt mobbet de siste månedene? T3. Elevundersøkelsen. Forteller lærerne elevene hvordan elevene kan være med å bestemme hvordan dere skal jobbe med fag? Nasjonalt Vestby 5. trinn 2 2 T trinn 3,1 3,3 5. trinn Ikke målt T trinn 3 3,1 5. trinn 2 2,1 T trinn 3,1 3,2 9. trinn 3,5 3,7 5. trinn T 1.4 Nytt mål 8. trinn 7. trinn 3,56 3,55 T trinn 3,45 3,47 5. trinn T 1.6 Nytt mål 8. trinn 7. trinn 4,26 4,15 T trinn 4,15 4,22 7. trinn 4,57 4,54 T trinn 4,57 4,61 7. trinn 3,73 3,72 T trinn 3,26 3,51 T1. Likt med nasjonalt nivå, men ikke nedgang fra T2. Som T1. T3. Likt med nasjonalt nivå. M1. Formålseffektive medarbeidere. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1.1. Sykefravær. M1.2. Medarbeidertilfredshet. M1.1. 6,72%. M1.2. Skoleadm.: 4,6. B-trinn: 4,5. U-trinn: 4,5. M1.1. 6,5%. M1.2. Skoleadm: 4,7. B-trinn: 4,5. U-trinn: 4,5. Ø1. Holde budsjettramme. Ø1. Månedsrapportering og tett oppfølging av budsjett. Ø1. Avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Ø1. Avvik: Overskudd: 0,59% (2011). Ø1. Mindre enn 1%. 8

11 Konsekvensjustert budsjett Skole Endringer i forhold til budsjett 2012 Lønnskompensasjon KLP økning Overført stilling til SAD Ny stilling PPT Økt klassetall Økt klassetall Valgfag, opptrapping Helårsvirkning av kutt fra august Hølen skole rektor To ekstra klasser ved start Hølen Ekstraressurser Risil ungdomsskole Frikjøp utdanningsforbundet Sum endringutgifter Endring inntekter Statstilskudd ekstraressurser Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. Når det gjelder stilling overført SAD, se kommentarer under SAD. Kommunestyret vedtok i forbindelse med handlingsprogrammet for 2012 å øke med en stilling på PPT. Helårsvirkningen kommer i I tertial 1 ble det varslet klassesprekk ved barne- og ungdomsskoler tilsvarende 5,55 årsverk. Dette må inn i budsjettet fra Videre har det fra skolestart høsten 2012 vært klassesprekk ved Brevik skole. Fra høsten 2012 ble det innført valgfag i ungdomskolen. Valgfag innfases over tre år. Kommunestyret vedtok i forbindelse med handlingsprogrammet for 2012 å redusere med fire lærerårsverk. Helårsvirkningen kommer i I forbindelse med gjenåpningen av Hølen skole må det tilsettes rektor. Rektor må begynne et halvt år før skolestart for å planlegge og gjennomføre flyttingen tilbake. Gjenåpningen av Hølen skole medfører to ekstra klasser. Regjeringen har i statsbudsjettet varslet en ordning hvor ungdomsskoler med store grupper og svake resultater kan få øremerkede midler til ekstra stillinger. Risil ligger i denne kategorien, og har fått forhåndstilsagn om tre stillinger. Etter hovedtariffavtalen har hovedtillitsvalgte for de forskjellige fagforbundene rett til frikjøp. Frem til nå har RO skole og RO barnehage dekket utgiftene til hovedtillitsvalgt for utdanningsforbundet. Kostnadene forbundet med dette samles nå på fellesutgifter. 9

12 Endringer i rammen Det er ingen endringer i rammen for RO Skole utover konsekvensjusterte tiltak. 10

13 4.4 BARNEHAGE Overordnet mål RO Gjennom omsorg, lek og læring skal grunnlaget legges for barns holdninger og verdier ut fra barnets forutsetninger. barnehage Fokus- Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi område Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat fra sist måling Ambisjonsnivå T1. Barn skal utvikle språk, evne til kommunikasjon og sosiale ferdigheter. T2. Barn skal utvikle glede over å være i fysisk aktivitet. T3. Barn skal ha rett til medvirkning. Jfr lov om barnehage/manifest mot mobbing T4. Menn og kvinner i alle barnehager. T1.1. Kompetente og engasjerte ledere og medarbeidere. T1.2. Samarbeide godt med foresatte om barns utvikling. T2. Engasjert personale som evner å finne riktig balanse mellom fysisk aktivitet og ro. T3. Alle barn skal ha hatt minimum 4 planlagte og dokumenterte barnemøter i løpet av barnehageåret. T4. Rekruttering av menn og kvinner med riktig kompetanse. T1.1. TRAS (tidlig registrering av språkutvikling). T1.2. Brukertilfredshet målt ved brukerundersøkelse. T2. Gjennomføring av planlagte turer. T3. Gjennomføring av registrerte barnemøter. T4. Andel menn ansatt i barnehagene. T % registrert. T % tilfredshet. T2. 98% av barn har lekt ute hver dag. T % av førskolebarna har deltatt i barnemøter. T4. Ikke målt tidligere. T % av barna skal være registrert før skolestart. T % av de foresatte skal være fornøyd med barnehagen. T2. 100% av planlagte turer gjennomført. T3. 100%. T4. 15% menn i barnehagene i M1. Formålseffektive medarbeidere. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1.1. Sykefravær. M.1.2. Medarbeidertilfredshet. M1.1.8,9% (2011). M1.2. 4,8. M %. M Ø1. Holde budsjettramme. Ø1. Månedsrapportering og tett oppfølging av budsjett. Ø1. Avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Ø1. Avvik: Overskudd: 3,76% (2011). Ø1. Avvik mindre enn 1%. 11

14 Konsekvensjustert budsjett Barnehage Endringer i forhold til budsjett 2012 Lønnskompensasjon KLP økning Solerunden - ny 4 avd barnehage Ny Pepperstad barnehage 4 avdeling Frikjøp utdanningsforbundet Sum endringutgifter Endring inntekter Foreldrebetaling Solerunden Foreldrebetaling ny Pepperstad Refusjon fra andre kommuner Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. Kommunestyret har tidligere vedtatt nye barnehager på Sole og Pepperstad. Inntekter og utgifter legges derfor inn. Frikjøp utdanningsforbundet se RO skole. Arbeidet i finanskomiteen avdekket at refusjon fra andre kommuner har vært underbudsjettert og kan økes med 2,5 millioner. Endringer i rammen Det foreslås ikke øvrige endringer i rammen til RO barnehage. 12

15 4.5 HELSE OG BARNEVERN Overordnet mål RO-Helse Styrke barn og unges oppvekstvilkår generelt og individuelt i samarbeid med andre. og barnevern Fokus- Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi område Hovedmål T1. Utsatte barn skal ha normal utvikling. T2. Barn og unge i barnevernet skal få tjenester i henhold til tiltaksplan. T3. Barn skal ha best mulig helse. T4. Enslige mindreårige flyktninger integrert i samfunnet. M1. Formålseffektive medarbeidere. Ø1. Holde budsjettramme. Suksessfaktorer T1. Tidlig intervensjon ved mistanke om skjevutvikling. T2. Utarbeidelse av tiltaksplan. T3.1. Nok legedekning. T3.2. Forebygge overvekt. T4. Utdanning. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. Ø1. Månedsrapportering og tett budsjettoppfølging. Styringsindikator T1. Ved evaluering av hjelpetiltak skal barna inkluderes i samtale. T2. Avvik i forhold til tiltaksplan. T3.1. Antall barn som er på legekontroll innen fristen. T3.2. Prosentandel av overvektige barn som blir fulgt opp i 3. klasse. T4. Antall ungdommer som går på skole. M1.1. Sykefravær. M1.2. Medarbeidertilfredshet. Ø1. Avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Resultatet fra sist måling Ambisjonsnivå T1. Ikke målt. T2. 1.5% (tertial 2 i 2012). T % (tertial 2 i 2012). T3.2. Ikke målt. T4. 5 (tertial 2 i 2012). T1. 100%. T2. Skal ikke overstige 5%. T %. T %. T4. 5. M1.1. 4%. M1.2. 4,7. M1.1. 3,5%. M Ø1. Avvik: Overskudd: 6,95% (2011). Ø1. Avvik mindre enn 1%. 13

16 Konsekvensjustert budsjett Helse og barnevern Endringer i forhold til budsjett 2012 Lønnskompensasjon KLP økning Legevakt i Moss Basistilskudd Reduserte utgifter på ema Follo barnevernvakt Kjøp av institusjonsplass Arbeidsgodgjøring i fosterhjem Utgiftsdekning i fosterhjem Miljøarbeid i familien, konsulenter Helsestasjon sin andel av helsenettet Drift nødhelsenett Helsesøster, helårsvirkning Kommuneoverlege Oppreisningsordning for barnevernsbarn Praksiskompensasjon Tolketjeneste på helse Sum endringutgifter Endring inntekter Refusjon fra stat på fosterhjem Mindre inntekt pga bruk av fond Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. Legevakten i Moss øker med pris- og lønnsvekst. I tillegg har legevakten ønske om å utvide med to årsverk som en følge av at akuttmottaket er flyttet fra Moss sykehus. Det fører til at pasientene blir værende lenger på legevakten. Basistilskuddet til fastleger øker i samsvar med økt sats pr innbygger og økt antall innbyggere i Vestby kommune. Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) ble budsjettert med en netto utgift for kommunen på 150 tusen. Det viser seg at tiltaket blir fullfinansiert. Representantskapet for Follo barnevernvakt har vedtatt en økning på 90 tusen i 2013 og ytterligere 90 tusen i Nedgangen i kostnadene til institusjon, fosterhjem og miljøarbeid ble avdekket i arbeidet for finanskomiteen. Med denne budsjetteringsformen har resultatområdet kun budsjettert med de som i oktober 2012 er under barnevernets omsorg. Eventuelle økninger må dekkes av den generelle reserveposten. Helsenettet er nødvendig for å oppfylle nye krav i forbindelse med samhandlingsreformen. Nødhelsenettet er tidligere vedtatt. I forrige handlingsprogram vedtok kommunestyret å øke stillingsressursene til helsesøstrene. Helårsvirkningen kommer i

17 I forrige handlingsprogram vedtok kommunestyret å øke stillingsressursene til kommuneoverlegefunksjonen fra Økningen er nødvendig i forbindelse med utvidelsen av sykehjemmet. Det ble satt av 650 tusen til den kommunale oppreisningsordningen for barnevernsbarn over to år. Budsjettet kan derfor fjernes fra Praksiskompensasjonen i forbindelse med bruk av leger på helsestasjonen må økes noe. Ved tolking på helsestasjonene har man i større grad gått over til tolking med hjelp av telefon. Dette har redusert utgiftene. Refusjonene fra staten i forbindelse med utgifter til fosterhjem må justeres noe. Endringer i rammen Nye driftstiltak Helse og barnevern Endringer i forhold til budsjett 2012 Erstatning barnevernsbarn Sum endringutgifter Endring inntekter Reisevaksinasjon på helsestasjonen Sum endring inntekter Kommunestyret utvider ordningen med erstatning til barnevernsbarn til å bli 100% av erstatningen som er gitt av staten. I forbindelse med arbeidet i finanskomiteen ble det synliggjort en mulighet for å omdisponere deler av en helsesøsterstilling til å tilby reisevaksinasjon til kommunens innbyggere. Dette vil medføre en inntektsøkning på 90 tusen. Konsekvensen vil være at man mister en dag med helsesøster i uken. 15

18 4.6 REHABILITERING Overordnet mål RO Minimere hjelpebehovet til personer med nedsatt funksjonsevne ved å bistå med å utnytte egne ressurser. rehabilitering Fokus- Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi område Hovedmål Suksessfaktorer T1. Sikre nødvendig tilbud av tjenester som skal bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverd og deltakelse. T2. Familier m/barn og unge med bistandsbehov mottar helhetlige og samordnede tjenester på et så tidlig tidspunkt som mulig T3. Alle med behov for koordinerte tjenester fra flere enn to instanser har individuell plan/koordinator. T4. Personer med behov for fysikalsk behandling, mottar rask og adekvat behandling. T1. Klare og forutsigbare kriterier for tildeling av tjenester. T2./T3. Tilgang på kompetanse i rett tid. T2./T3. Samarbeid/koordinering av tjenestene mellom tjenestenivå og RO T4. Tilstrekkelig tilgang til fysioterapitjenester, inklusiv instituttene. M1. Formålseffektive medarbeidere. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. Ø1. Holde budsjettramme. Ø1. Månedsrapportering og tett budsjettoppfølging. Styringsindikator Resultat fra sist måling T1. Avvik i forhold til vedtak. T2. Andel barn og unge med rett til koordinator og ansvarsgruppe og som får det. T3. Opptelling av antall individuelle planer. T4. Ventetid for fysikalsk behandling. T1. Ny. T2. Ny. T3. Ny. T4. Ny. M1.1. Sykefravær. M1.2 Medarbeidertilfredshet. M1.1. 6,76%. M1.2. Tilfredshet: 4,3. Deltakelse: 68%. Ø1. Avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Ø1. Avvik: Underskudd: 1,19% (2011). Ambisjonsnivå T1. Under 10% avvik. T2. 100%. T3. 100%. T4. Behandling innen 2 uker etter henvisning. M1.1. 7,5%. M1.2. Tilfredshet: 4,8. Deltakelse: 80%. Ø1. Avvik mindre enn 1%. 16

19 Konsekvensjustert budsjett Rehabilitering Endringer i forhold til budsjett 2012 Lønnskompensasjon KLP økning Prisregulering Næringstjenester Prisregulering FO Prisregulering Skjelfoss Prisregulering Aleris Prisregulering Friskmeldt Driftstilskudd fysikalske institutt Overføring ergoterapi til hjemmetjenesten Praksiskompensasjon Kjøregodtgjørelse fysioterapeuter Bruker overført fra barnevern Tung bruker Individuell avlastning Tung bruker Omsorgslønn Brukere Son Drift helsenett Volumøkning bruker Sum endringutgifter Endring inntekter Statstilskudd fysioterapi Refusjon ressurskrevende brukere Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. RO rehabilitering kjøper tjenester fra en lang rekke forskjellige aktører. Avtalene med i disse medfører prisreguleringer. Driftstilskuddene til de private fysioterapeutene har vært underbudsjettert og må økes. I tertial 1 ble ergoterapitjenesten overført fra rehabilitering til hjemmetjenesten. Praksiskompenasjon for turnuskandidat fysioterapeuter må økes noe. Budsjettet for kjøregodtgjørelse fysioterapeuter må økes noe. I handlingsprogrammet for 2012 ble det overført en bruker fra helse/barnevern. Det ble satt av betydelige midler til denne brukeren. Brukeren, som nå er myndig, ønsker ikke lenger den type tjenester som det var satt midler til. En bruker har fått redusert behov for tjenester, og budsjettet kan reduseres med 400 tusen. Budsjettet for individuell avlastning og omsorgslønn må økes som en følge av lønnsøkninger. Ytterligere en tung bruker har fått redusert hjelpebehov. Dette medfører en innsparing på en million. I forrige handlingsprogram ble det meldt at enkelte brukere i Son ønsket å flytte sammen og opprette et bofellesskap. Dette har foreløpig ikke skjedd. Helsenettet er nødvendig for å oppfylle nye krav i forbindelse med samhandlingsreformen. 17

20 For en av brukerne må antall timer med 2 til 1 bemanning økes. Dette er et lovpålagt vedtak for å hindre bruk av tvang. I likhet med tilskudd til fysioterapeutene har også tilskudd fra staten vært underbudsjettert. Refusjon for ressurskrevende brukere kan økes med om lag 600 tusen. Endringer i rammen Det foreslås ingen endringer i rammen til RO Rehabilitering utover konsekvensjusterte tiltak. 18

21 4.7 HJEMMETJENESTEN Overordnet mål Tjenesten skal bidra til at kommunens innbyggere kan bo hjemme så lenge som mulig til tross for sykdom, funksjonshemming eller alderdomssvekkelse. Fokus- Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi område Hovedmål T1. Sikre brukerne nødvendig og likeverdig tjenestetilbud med fokus på egenmestring. T2. Sikre en meningsfull hverdag for hjemmeboende. M1. Formålseffektive medarbeidere. Ø1 Holde budsjettramme. Suksessfaktorer T1. Klare og forutsigbare kriterier for tildeling av tjenester. T1.2. Tilstrekkelig og kvalifisert personale T2. Tilstrekkelig og tilpasset dagaktivitetstilbud. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. Ø1 Gode prognoser over utvikling i økonomien. Styringsindikator T1. Antall klager i forhold til vedtak. T1.2. Brukertilfredshet målt ved brukerundersøkelse. T2. Andel brukere med behov for dagsenter som får tilbud. M1.1. Sykefravær. M1.2. Medarbeidertilfredshet. Ø1 Avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Resultat fra sist måling T1. Ikke målt. T % tilfredshet (2011). T2. 100%. M ,27%. M1.2. Tilfredshet: 4,4. Deltakelse: 80%. Ø1 Avvik: Overskudd: 4,15% (2011). Ambisjonsnivå T1. Under 5 klager. T % tilfredshet. T.2 100%. M1.1. 8%. M1.2. Tilfredshet: 4,5. Deltakelse: 80%. Ø1 Avvik mindre enn 1%. 19

22 Konsekvensjustert budsjett Hjemmetjenesten Endringer i forhold til budsjett 2012 Lønnskompensasjon KLP økning Ny bruker BPA Overføring ergoterapi fra rehabilitering Innsatsteam Drift helsenett Drift PDA Multidose Lisenser Leasingbiler Driftkostnader leasingbiler Lønnsjustering BPA Sum endringutgifter Endring inntekter Tilskudd BPA Økt egenbetaling Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. En ny bruker har blitt innvilget brukerstyrt personlig assistent (BPA). Kostnaden for dette tiltaket er 250 tusen i året. I tertial 1 ble ergoterapitjenesten overført fra rehabilitering til hjemmetjenesten. I tertial 1 ble det vedtatt å innføre et innsatsteam. Tiltaket finansieres ved redusert avsetning til samhandlingsreformen. Helsenettet er nødvendig for å oppfylle nye krav i forbindelse med samhandlingsreformen. Økningen i driften av PDA, multidoser og lisenser kommer som en følge av prisøkninger og volumøkninger. Det er i dag leid inn 16 leasingbiler. Ytterligere fire biler er nødvendig for å dekke behovet. Driftskostnadene til disse bilene har også gått noe opp. Lønnsøkningen til eksisterende BPA er kompenseres i noen grad av økt statstilskudd til BPA. Den økte egenbetalingen kommer ikke som en følge av økte satser, men som en følge av økning i antall brukere og høyere inntektsgrunnlag blant brukerne. Endringer i rammen Nye driftstiltak Hjemmetjenesten Endringer i forhold til budsjett 2012 Saksbehandler/fagkoordinator Demenskoordinator 40 % stilling Bemanning ny dagavdeling demens Sum endringutgifter

23 På RO hjemmetjenesten er det nå et stort arbeidspress i forbindelse med saksbehandling av søknader og kontakt med spesialisthelsetjenesten i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. Dette løses nå med overtid. Dette er ikke en holdbar situasjon, og det innføres en ny halv stilling som saksbehandler/fagkoordinator for å avhjelpe situasjonen. Det opprettes en 40% stilling som demenskoordinator. Veksten i antall eldre med demens, og behovet for systematisk kartlegging og diagnostisering av demens gjør at behovet for å styrke arbeidet med demensproblematikk øker. Stillingen må også ses i sammenheng med innføringen av demensenhet på sykehjemmet fra Som oversikten viser må også denne avdelingen bemannes opp. 21

24 4.8 SYKEHJEMMET Overordnet At beboerne opplever et tilbud basert på kvalitet og kompetanse. mål RO- Sykehjem Fokusområde Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat fra sist måling. M1.1. Sykefravær. M1.2. Medarbeidertilfredshet. Ambisjonsnivå T1. Alle innbyggere med krav på sykehjemsopphold skal få tilbud om det. T2. Beboerne skal få bistand til individuelt tilpasset behandling, rehabilitering og pleie- og omsorgstilbud. T3. Alle beboere skal få et tilpasset aktivitetstilbud. T1. Ha tilstrekkelig sykehjemskapasitet. T2. Ha tilstrekkelig bemanning med relevant kompetanse. T3. Engasjerte medarbeidere som motiverer til deltakelse i planlagte aktiviteter. T1. Antall avslag som ikke er faglig begrunnet. T2. Avviksrapporter i forhold til individuell tiltaksplan. T3. Antall beboere som deltar i planlagte aktiviteter målt over tid. T1. Ingen avslag som ikke var faglig begrunnet. T2. Ingen avvik i forhold til individuelle tiltaksplaner. T3. Ikke målt. T1. Ingen avslag som ikke er faglig begrunnet. T2. Under 5 avvik. T3. Alle beboere skal få et tilbud om deltakelse i aktivitet. M1. Formålseffektive medarbeidere. M1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M1.1. 7,54%. M1.2. Tilfredshet: 4,4. Deltakelse: 72%. M1.1. 8%. M1.2. Tilfredshet: 4,5. Deltakelse: 75%. Ø1. Holde budsjettramme. Ø1. Gode prognoser over utvikling i økonomien. Ø1. Avvik mellom revidert budsjett og regnskap. Ø1. Avvik: Underskudd: 2,78% (2011). Ø1. Avvik mindre enn 1%. 22

25 Konsekvensjustert budsjett Sykehjemmet Endringer i forhold til budsjett 2012 Lønnskompensasjon KLP økning Utskrivningsklare pasienter Demensenhet 20 plasser Ekstraordinært tiltak Ekstarordinært tiltak Lisenser Drift helsenett Permisjonsvikarer Sum endringutgifter Endring inntekter Demensenhet vederlag 20 plasser Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. Kommunestyret vedtok i forrige handlingsprogram å utvide sykehjemmet med en demensenhet på 20 plasser fra I tertial 1 ble det varslet at to av beboerne på sykehjemmet måtte skjermes fra de andre på grunn av utagerende adferd. Disse beboerne vil bli flyttet til demensavdelingen når denne står klar i Budsjett til lisenser må økes noe på grunn av prisstigning. Helsenettet er nødvendig for å oppfylle nye krav i forbindelse med samhandlingsreformen. I forbindelse med samhandlingsreformen er det et økende behov for kursing av pleiepersonalet på sykehjemmet. Dette medfører lengre fravær fra turnus, noe som må løses ved økt bruk av vikarer. Endringer i rammen Nye driftstiltak Sykehjemmet Endringer i forhold til budsjett 2012 Demensenheten økning til 24 plasser Sum endringutgifter Endring inntekter Demensenheten økt vederlag Sum endring inntekter Byggekomiteen for utvidelsen av sykehjemmet har beregnet at det i det avsatte budsjettet på 64 millioner lar seg bygge 24 plasser. Dette er en økning på fire plasser i forhold til kommunestyrets forrige vedtak og budsjett. 23

26 Kutt Sykehjemmet Endringer i forhold til budsjett 2012 To dobbeltrom Redusert bruk av vikarbyrå Sum endringutgifter Ved å gjøre om to rom til dobbeltrom, vil man spare utgifter til leieplasser og dagbøter i forbindelse med utskrivingsklare pasienter fra helseforetakene. Sykehjemmet har gjort om miksen av sykepleiere og omsorgsarbeidere/hjelpepleiere. Den nye ordningen betyr at det er to sykepleiere på kveld. Dersom en av disse blir syk, eller har annet fravær, kan man kalle inn en omsorgsarbeider/hjelpepleier som vikar. Dette er mulig da det kun er krav til en sykepleier på vakt. For sykepleiere har man ikke tilkallingsvikarer, slik at ved korttidsfravær for sykepleiere må man bruke vikarbyråer. 24

27 4.9 KOMMUNALT NAV NAV s overordnet mål 2013 Fokusområde Hovedmål Tilby råd og veiledning slik at flest mulig er i arbeid og aktivitet og er økonomisk selvhjulpne. Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi T1. Flere blir økonomisk selvhjulpen. T2. Unngå at ungdom dropper ut av skolen, og/eller blir gående uten arbeid og aktivitet. T3. Kortere omløpstid på kvalifiseringslønn. T4. Personer med kjente rusrelaterte problemer skal få tilbud om oppfølging fra NAV. M1. Fornøyde effektive NAV medarbeidere. M2. Redusere sykefraværet. Ø1. Holde budsjettramme. Suksessfaktorer Styringsindikator T1. Tettere oppfølging og bedre kartlegging. Kortere stønadslengde. Gjennomført oppfølging i Arena. T2. Tett samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. T3. Opprettholde tilbud med arbeidstrening på Huset. Flere brukere skal raskere ut i ordinært arbeid, statlig ytelse eller statlige tiltak. T4. Aktiv oppfølging, deltakelse og trening i å mestre hverdag og jobbsituasjon. T1. Gjennomsnittlig antall måneder på sosialhjelp. T2. Andel med aktivitet/oppfølging i aktuell aldersgruppe. T3. Andel ut i arbeid. T4. Månedlig manuell rapportering på antall brukere, nye brukere, samtaler og antall vedtak på bistand og/eller individuell plan. M1. Økt kompetanse og stabil arbeidskraft. M2. Tilstedeværende ledelse som er opptatt av medarbeiderne. Individuell tilrettelegging og oppfølging. M1. Medarbeiderundersøkelser / medarbeider tilfredshet. M2. Sykefraværsprosenten. Ø1. Ukentlig kontroll over utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Månedlig budsjettkontroll i fht.periodisert budsjett. Ø1. Tettere økonomi oppfølging. Melde og korrigere avvik. Resultat fra sist måling Ambisjonsnivå T1. 2,24 måneder (september 2012). T2. Ikke målt. T3. 90%. T4. 100%. T1. Under 3 måneder. T2. 100%. T3. 70%. T4. 100%. M1. Tilfredshet: 4,5. M2. 11,32%. M1. Tilfredshet: 4,5. M2. Holde kommunens måltall for sykefraværsprosent. Ø1. Avvik: Overskudd: 1,87% (2011). Ø1. Avvik mindre enn 1%. 25

28 Konsekvensjustert budsjett Kommunalt NAV Endringer i forhold til budsjett 2012 Lønnskompensasjon KLP økning Engasjement stilling To prosjektstillinger Rus Økonomisk sosialhjelp Økonomisk sosialhjelp Sum endringutgifter Endring inntekter Tilskudd russtillinger Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. Kommunestyret vedtok i forrige handlingsprogram å opprette en toårig prosjektstilling. I 2013 må det legges inn helårsvirkningen av denne stillingen. De siste årene har det ved hjelp av statlige midler vært engasjert to ruskonsulenter på NAV. Fra neste år blir midlene borte, og stillingene tas bort. I arbeidet for finanskomiteen ble det avdekket at budsjettet til økonomisk sosialhjelp kunne reduseres med 500 tusen. Dette kommer i tillegg til de 550 tusen som kommunestyret vedtok for å finansiere den toårige prosjektstillingen. I 2013 må helårsvirkningen av dette tas inn med 275 tusen. Endringer i rammen Nye driftstiltak Kommunalt NAV Endringer i forhold til budsjett 2012 Ny stilling rus/veileder i bolig Ny stilling gjeldsrådgiver 50 % Sum endringutgifter Kutt Som en følge av bortfall av statlige midler må NAV redusere med to ruskonsulenter. For å kompensere for deler av dette, opprettes det to stillinger som ruskonsulent. Det er stort trykk på gjeldsrådgiveren, og lang kø for å få hjelp. Kommunalt NAV Endringer i forhold til budsjett 2012 Kvalifiseringslønn Sum endringutgifter Ordningen med kvalifiseringslønn har hatt et budsjett på om lag 2,5 millioner. Dette har vært nok til å gi et tilbud til i gjennomsnitt 14,5 brukere. Ved å redusere med en million vil det bli gitt tilbud til i gjennomsnitt 8,5 brukere. 26

29 4.10 KULTUR Overordnet Fremme lokal identitet og tilhørighet og legge til rette for økt kompetanse og mål RO Kultur kulturopplevelser for alle innbyggerne i kommunen. Fokus- Tjenester til innbyggerne Medarbeidere Økonomi område Hovedmål Suksessfaktorer Styringsindikator Resultat siste måling Ambisjonsnivå T1. Bosatte flyktninger skal integreres i arbeidslivet og i lokalsamfunnet. T2. Biblioteket skal være en moderne og synlig kunnskapsog kulturarena. T3. Kulturskolen skal være ettertraktet og levere kvalitet. T4. Alle innbyggere i Vestby skal gis gode muligheter til å drive fysisk aktivitet i nærmiljøet. T 5. Alle innbyggere i Vestby skal gis mulighet for kulturopplevelse. T 1.1. Individuelle handlingsprogram og oppfølging av bosatte flyktninger. T 1.2. Godt samarbeid, internt og eksternt, om integrering. T 2. Bredt tilbud, god tilgjengelighet og målrettet markedsføring. T 3. God undervisning, gode lokaler, gode arrangementer, god informasjon og markedsføring. T 4. Godt samarbeid med andre resultatområder, samt frivillige lag og organisasjoner. T 5. Samarbeid med frivillige lag og foreninger, variasjon i tilbudet, utvikling av kulturarenaer, målrettet markedsføring. T 1.1. Andel deltagere i arbeid og utdanning ett år etter introduksjonsprogram. T 1.2. Andel deltagere i arbeid, utdanning og tiltak totalt. T 1.3. Andel skolebarn som deltar i organisert fritidsaktivitet. T 1.4. Andel selvforsørgende 5 år etter bosetting. T 2.1. Besøkstall. T 2.2. Utlån pr innbygger. T 2.3. Antall publikum på arrangement. T 3. Barn og unge (6-15) som ønsker plass ved kulturskolen T 4.1. Besøkstall Grevlingen svømmehall. T 4.2. Antall arrangement i Folkehelseuken. T 5. Antall aktiviteter/ arrangement. T 1.1. Ikke målt. Nytt mål T % (2011). T % (2011). T 1.4. Ikke målt. Nytt mål T (2011). T ,8 (2011). T 2.3. Ikke målt. Nytt mål T 3. 27% (2011). T (2011). T (2011). T (2011). T %. T %. T %. T %. T T ,0. T T 3. 30%. T T T M 1. Formåls- og utviklingsorienterte medarbeidere. M 1.1. God ledelse i samspill med medarbeiderne. M 1.2. Løsningsog handlingsorienterte medarbeidere. M 1.1. Ingen arbeidsrelaterte sykefravær. M 1.2. Medarbeidertilfredshet. M ,68%. (2011). M 1.2: 4,5 (2011). M 1.1. < 4%. M ,5. Ø 1. Holde budsjettramme. Ø 1. Månedsrapport, tertialrapport og tett budsjettoppfølging. Ø 1. Avvik mellom korrigert budsjett og avlagt regnskap. Ø 1. Avvik: Overskudd. 5,61% (2011). Ø 1. Avvik mindre enn 1%. 27

30 Konsekvensjustert budsjett Kultur Endringer i forhold til budsjett kroner Lønnskompensasjon Introduksjonslønn Tolkeutgifter Follo Kvalifiseringssenter Norskopplæring per capita bosatte Overføring til kommuner Økonomisk sosialhjelp flyktninger KLP økning Kulturskole 1-4 trinn Medlemskap Visit Follo/ Akershus reiselivsrå Lisens bookingprogram Lisenser biblioteket Stillingsreduksjon hovedkorpsdirigent Stillingsreduksjon aspirant/ juniordirigent Tilskudd andre tros- og livssynssamfunn Turbok Sum endringutgifter Endring inntekter Brukerbetaling kulturskolen Brevik danseverksted. Brukerbetaling Salgsinntekter/ tjenester Salgsinntekter/ tjenester Gebyrinntekter Annet avgiftsfritt salg Husleieinntekter Refusjon fra andre kommuner Integreringstilskudd Statlig tilskudd. Resultat- og grunntilskudd no Statlig tilskudd. Norskopplæring Sum endring inntekter Når det gjelder lønnskompensasjon og pensjonsøkning, se kommentarer under punkt 2.2. Kommunestyret har vedtatt mottak av flyktninger frem til Deretter går inntekter og utgifter gradvis nedover. Regjeringen har i statsbudsjettet varslet at alle barn i 1-4 trinn skal ha rett til en gratis time med kulturskole i uken. Kostnaden som er lagt inn forutsetter gruppeundervisning, og en gruppestørrelse på 20 elever. Videre forutsettes det at SFOassistentene bidrar i gruppeundervisningen. Medlemsavgiften i Visit Follo øker noe. I forrige handlingsprogram ble det kjøpt inn et bookingprogram. Budsjettet var 90 tusen. 15 tusen av avsetningen beholdes for å dekke lisenskostnader. Lisenser til bibliotekets fagsystemer må økes noe. Skolekorpsene har sagt opp samarbeidsavtalene med kulturskolen. Dette medfører en stillingsreduksjon på dirigenter og mindre i inntekt for kulturskolen. Tilskudd til andre tros- og livsynssamfunn må økes vesentlig som en følge av økte kirkelige investeringer. 28