Hvordan vurdere overvekt hos barn og ungdom?

Transkript

1 Hvordan vurdere overvekt hos barn og ungdom? -Hvordan vurdere overvekt og fedme? -Hvorfor følge opp ved overvekt og fedme? Samira Lekhal MD, PhD, Seksjonsoverlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør øst, seksjon for barn og unge Sykehuset i Vestfold

2 Disposisjon Identifisere overvekt hos barn. Overvekt og fedme hos barn og unge og risiko for sykdom

3 The Morbid Obesity Centre in Health region South-East Vestfold Hospital Trust, Tønsberg, Norway

4 Hva er overvekt hos voksne?

5 Hva er fedme?

6 BARNA VÅRE..

7 Hva er overvekt hos barn?

8 Hva er overvekt hos barn? Alders avhengig Kjønnsavhengig

9 Klassifikasjonssystemer WHO CDC IOTF Definisjoner overvekt og fedme: Overvekt: +1 SD BMI for alder og kjønn. Fedme: + 2 SD BMI for alder og kjønn. (+2 SD tilsvarer 97,7 percentil?) Overvekt: BMI 85- percentilen og < 95- percentilen (kjønns- og aldersspesifikt) Fedme: BMI 95%- percentilen (kjønns- og aldersspesifikt) eller BMI 30, avhengig av hvilken verdi som er lavest. Overvekt: BMI iso-bmi 25 Fedme: BMI iso-bmi 30 Basert på: Artikkel: Rekonstruksjon av amerikanske data fra 1977, National Center for Health Statistics (NCHS), supplert med data fra WHOs barnevekst standard sample for barn opp til 5 år. Disse til sammen kalles WHO Reference Brukt samme statistiske metode for dataene fra NCHS som for WHO-dataene. Bulletin of the World Health Organization 2007; Onis M et al., Development of a WHO growth reference for school-aged children and adolescents For barn under 2 år: Vekt-for-høyde 95%- percentil i aldersgruppen kan karakteriseres som overvekt. Basert på CDCs vekstkurver fra 2000, som var basert på 5 NHES/NHANESundersøkelser, USA (fra 1963 til 1994.) Regner med BMI, kjønns- og aldersspesifikke percentiler. Pediatrics 2007; Barlow SE et al., Expert Comittee Recommodations Regarding the Prevention, Assessment, and Treatment of Child and Adolescent Ekspertpanel fra IOTF brukte internasjonale pooled data samlet fra Brasil, Storbritannia, Hong Kong, Singapore, Nederland og USA. Utviklet definisjoner for overvekt og fedme basert på BMI centil-kurver som passerte gjennom de voksne cut-off punktene BMI 25 og BMI 30. Sett med alders- og kjønssspesifikke BMI cutoff-punkter for barn og ungdommer. Utviklet som respons på at WHO sine cut-off-points var basert på en amerikansk referansepopulasjon og at den brukte tilfeldige statistiske cut-off-points ved 85%- og 95%- percentilene. BMJ 2000; Cole et al., Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey

10 isokmi (KMI justert for alder og kjønn) Cole TJ et al. Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ 2000;320:1240 Alder (år) isokmi 25 isokmi 30 gutter jenter gutter jenter 2 18,4 18,0 20,1 19,8 2,5 18,1 17,8 19,8 19,6 3 17,9 17,6 19,6 19,4 3,5 17,7 17,4 19,4 19,2 4 17,6 17,3 19,3 19,2 4,5 17,5 17,2 19,3 19,1 5 17,4 17,2 19,3 19,2 5,5 17,5 17,2 19,5 19,3 6 17,6 17,3 19,8 19,7 6,5 17,7 17,5 20,2 20,1 7 17,9 17,8 20,6 20,5 7,5 18,2 18,0 21,1 21,0 8 18,4 18,4 21,6 21,6 8,5 18,8 18,7 22,2 22,2 9 19,1 19,1 22,8 22,8 9,5 19,5 19,5 23,4 23, ,8 19,9 24,0 24,1 10,5 20,2 20,3 24,6 24, ,6 20,7 25,1 25,4 11,5 20,9 21,2 25,6 26, ,2 21,7 26,0 26,7 12,5 21,6 22,1 26,4 27, ,9 22,6 26,8 27,8 13,5 22,3 23,0 27,3 28, ,6 23,3 27,6 28,6 14,5 23,0 23,7 28,0 28, ,3 23,9 28,3 29,1 15,5 23,6 24,2 28,6 29, ,9 24,4 28,9 29,4 16,5 24,2 24,5 29,1 29, ,5 24,7 29,4 29,7 17,5 24,7 24,9 29,7 29, ,0 25,0 30,0 30,0

11 isokmi (KMI justert for alder og kjønn) Cole TJ et al. Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ 2000;320:1240 Alder (år) isokmi 25 isokmi 30 gutter jenter gutter jenter 2 18,4 18,0 20,1 19,8 2,5 18,1 17,8 19,8 19,6 3 17,9 17,6 19,6 19,4 3,5 17,7 17,4 19,4 19,2 4 17,6 17,3 19,3 19,2 4,5 17,5 17,2 19,3 19,1 5 17,4 17,2 19,3 19,2 5,5 17,5 17,2 19,5 19,3 6 17,6 17,3 19,8 19,7 6,5 17,7 17,5 20,2 20,1 7 17,9 17,8 20,6 20,5 7,5 18,2 18,0 21,1 21,0 8 18,4 18,4 21,6 21,6 8,5 18,8 18,7 22,2 22,2 9 19,1 19,1 22,8 22,8 9,5 19,5 19,5 23,4 23, ,8 19,9 24,0 24,1 10,5 20,2 20,3 24,6 24, ,6 20,7 25,1 25,4 11,5 20,9 21,2 25,6 26, ,2 21,7 26,0 26,7 12,5 21,6 22,1 26,4 27, ,9 22,6 26,8 27,8 13,5 22,3 23,0 27,3 28, ,6 23,3 27,6 28,6 14,5 23,0 23,7 28,0 28, ,3 23,9 28,3 29,1 15,5 23,6 24,2 28,6 29, ,9 24,4 28,9 29,4 16,5 24,2 24,5 29,1 29, ,5 24,7 29,4 29,7 17,5 24,7 24,9 29,7 29, ,0 25,0 30,0 30,0

12 Jente 13 år: 160 cm 90 kg KMI, 35,2 iso-kmi 30, 27,8 deltakmi 7,4 90kg / (1,6m x 1,6 m) Voksne Overvekt Fedme Sykelig overvekt (inkl. følgetilstander) Sykelig overvekt Overvekt Jente 13 år Fedme 27,8 35,2 7,4 Sykelig overvekt (inkl. følgetilstander)?? Sykelig overvekt?? deltakmi

13 Hvem blir overvektig?

14 Risikofaktorer Overvekt og fedme hos mor. Høy fødselsvekt. Svært høy vektøkning første leveårene. Røyking under svangerskap. Weng et al, Arch Dis Child, 2012, Glavin K, Hovengen R. et al BMC Public Health 2014

15 Prognose (tracking) Fedme i skolealder 50 % fedme i voksen alder Fedme i ungdomsalder % fedme i voksen alder Gordon-Larsen P et al.,am J Clin Nutr 2004;80: , NEJM 1997;337:869-73

16 Følgesykdommmer Type 2 diabetes Høyt blodtrykk Fedme Nattlig pustestopp Hjerneslag Lungesykdom Hjerteinfarkt Polycystisk ovariesyndrom

17 Følgesykdommmer Angst Depresjon Leddsmerter Fedme Sosial isolasjon Artrose Livskvalitet

18 Psykisk helse og livskvalitet Jeg lever på siden av meg selv. Jeg er der, men likevel er jeg liksom ikke til stede. Martin 11 år

19

20

21 2 av 3 overvektige barn har økt kardiovaskulær risiko

22

23

24 Behandling Utredning og oppfølging i tverrfaglig poliklinikk. Kostholdsveiledning Fysisk aktivitet Holdnings - og atferdsendring Oude et al, 2009, Cochrane systematic review Dexter C., Bundred P, Clinical Evidence 2011; 04:325

25 Behandling Utredning og oppfølging i tverrfaglig poliklinikk. Kostholdsveiledning Fysisk aktivitet Holdnings - og atferdsendring Etablere oppfølging lokalt Oude et al, 2009, Cochrane systematic review Dexter C., Bundred P, Clinical Evidence 2011; 04:325

26 Fedmebehandling hos barn gir helsegevinst! Overvektige barn som forble overvektige som voksne hadde økt risiko for DMII, hypertensjon, dyslipidemi og økt aterosklerotiske plakk i carotis intima. Juonola M. et al, N Engl J Med, dec 2011, 365;20

27 Fedmebehandling gir helsegevinst! Overvektige barn som forble overvektige som voksne hadde økt risiko for DMII, hypertensjon, dyslipidemi og økt aterosklerotiske plakk i carotis intima. Overvektige barn som ble normalvektige voksne hadde samme risikoprofil som barn som aldri hadde vært overvektige! Juonola M. et al, N Engl J Med, dec 2011, 365;20

28 Nasjonale retningslinjer

29 VI MÅ BEGYNNE MED BARNA VÅRE TUSEN TAKK

30 Behandling Utredning og oppfølging i tverrfaglig poliklinikk. Kostholdsveiledning Fysisk aktivitet Holdnings - og atferdsendring Etablere oppfølging lokalt Oude et al, 2009, Cochrane systematic review Dexter C., Bundred P, Clinical Evidence 2011; 04:325

31 Kostholdsveiledning Måltidsrytme Sammensetning av matvarer Porsjonsstørrelse Søte drikker

32 Enkle kjøreregler.. 1. Lær barna å smake på nye frukter og grønnsaker 2. Spis grove kornprodukter 3. Spis ren mat 4. Drikk vann som tørstedrikk 5. Godteri, kjeks og kaker er ikke en del av hverdagskostholdet

33 Kalorirestriksjon og varianter 1. 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær per dag 2. 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag 3. Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken 4. Magre meieriprodukter daglig 5. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter 6. Begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt 7. Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin

34 Råd 1 Generelle anbefalinger kosthold kosthold hovedsakelig plantebasert mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn, fisk begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer Råd 2 balanse energiinntak og energiforbruk Råd 9 Vann som drikke Råd 10 Begrens inntaket av tilsatt sukker Råd 11 Begrens inntaket av salt

35 Råd 13 daglig fysisk aktivitet 60 minutter

36 Fysisk aktivitet hvor vanskelig skal vi gjøre det?

37 Hvordan få til livsstilendring? Klinisk verktøy Motiverende intervju Teknikker fra kognitiv atferdsterapi

38 Vellykket livsstilsendring

39 Endring av helseadferd Vite hva som skal til og hvorfor (Information) Ville (ønske) endre adferd Velge en strategi for å få det til (Motivation) (Strategy) Martin LR et al. Health Behavior Change and Treatment Adherence Oxford University Press 2010

40 Familiebasert behandling Nowicka P., Flodmark CE, Clin Child Psychol Psychiatr Jan; 16(1): Ho M. et al, Pediatrics 2012; 130:e 1647

41

42 Oppsummerende kunnskap Livsstilsintervensjon gir reduksjon i BMI z skår (0,1-0,5) og bedrer kardiometabolsk profil i kortidssperspektiv (studier har ihs oppfølging mnd.) Veiledning knyttet til kosthold er suksesskriterie (matavarevalg og kalorirestriksjon) Veiledning knyttet til fysisk aktivitet (FA) er suksesskriterie (hjelpe til med å opprette daglig moderat- intensiv FA lokalt, veiledning knyttet til å begrense stillesitting). Inkludere og opprette lokal oppfølging parallellt med behandling synes å være suksesskriterie. Forventet frafall i behandlingsløpet på opptil %. Dvs frafall betyr ikke dårlig tilbud, men representerer utfordringer i pasientgruppen.

43 Multidisiplinary out-patient treatment program 1. consultation: (nurse and physician/pediatrician) Inclusion in Vestfold Register of Obese Children (VROC) physical examination antropometric data bloodsamples quistionnares 2. consultation: Interactive groupsession Groups for children and adolescents 8-12 families Individual consultation every 8-12 week (nurse) Involment of primary care services

44 Vestfold Register of Obese Children Children and adolescents with severe obesity (iso BMI 35) (Cole et al, 2000, 2012) Baseline, 1 yr, 5 yr, 10 yr Physical examinations Bloodsamples Sensewear (over 12 yrs) Quiestionnaire Children Parent

45 Questionnaires Binge eating scale (BES) Dutch eating behaviour (emotional eating, external eating, restrained eating) CEBQ (4-7 yrs) DEBQ-C (8-12 yrs) DEBQ (13-18) Strenght and difficulties questionnaire (SDQ) (risk of developing psyciatric disorder) KINDL (quality of life, obese spesifique) Ungkost (dietary habits, Norwgian questionnaire)

46 Current evidence on obesity treatment Change food and drink habits, calorie restriction Increase physical activity and decrease sedativ behaviour. Cognitive behavioural techniques and motivational interviewing. Reinehr T. Nat Rev Endocrinol Oct;9(10): Epub 2013 Jul 30. Review Ho M. et al, Pediatrics 2012; 130:e 1647 Oude et al., 2009, cochrane systemativ review

47 Cognitive behavioural techniques Motivational interviewing

48 Family-based treatment Nowicka P., Flodmark CE, Clin Child Psychol Psychiatr Jan; 16(1): Ho M. et al, Pediatrics 2012; 130:e 1647

49 Preliminary results < 12 yrs (n=121) 12 yrs (n=267 ) p-value Age (yrs) 8.8 (2.11) 14.8 (1.7) < Body mass index 30.3 (4.0) 38.7 (6.2) < (kg/m 2 ) Body mass index units 7,2 (3,4) 10.3 (5.8) < > iso-bmi 30 (kg/m 2 ) BMI SDS (WHO) 4.1 (1.2) 3,6 (0.8) < Body fat (%) 40.4 (5.7) 44.7 (7.3) Fat mass (kg) 26.0 (9.6) 49.9 (15.6) < Skeletal muscle mass 37.2 (9.1) 60.0 (11.5) (kg) Waist (cm) 90.9 (10.7) 112.,6 (13.2) Systolic blood 107 (9) 117 (14) < pressure (mmhg) Diastolic blood 58 (6) 61 (7) < pressure (mmhg) Mean arterial 76 (7) 81 (9) pressure (mmhg) Heart rate (beats/min) 77 (10) 84 (12) Values are reported as mean (SD) or number (%). P-values are from t-test of differences between the two groups.

50 < 12 yrs (n=121) 12 yrs (n=267 ) p-value CRP (mg /L) 8.8 (2.11) 14.8 (1.7) <0.001 Uric acid (umol/l) (66.5) (74.7) Fasting glucose 4.6 (0.3) 5.0 (1.1) (mmol/l ) HbA1c (%) 5.2 (0.3) 5.4 (0.7) Fasting insulin (74.3) (103.7) <0.001 (pmol/l) Total-Cholesterol 4.4 (0,7) 4.5 (0,9) (mmol/l) HDL-Cholesterol 1.2 (0.3) 1.4 (0.3) (mmol/l) LDL-Cholesterol 2.6 (0.8) 2.5 (0.7) (mmol/l) Triglycerides (mmol/l) 1.3 (0.7) 1.5 (0.7) ASAT (U/L) 26.6 (10.7) 44.7 (7.3) <0.001 ALAT (U/L) 26.2 (18.3) 30.2 (23.4) Values are reported as mean (SD) or number (%). P-values are from t-test of differences between the two groups.

51 Higher prevalence of all cardiovascular risk factors in adolescents < 12 yrs (n= 121) 12 yrs (n= 267 ) p-value Glucose 5,6 mmol/l 0 7 0,002 TG 1,7 mmol/l ,043 HDL < 1.03 mmol/l ,048 Hypertension ,020 Numbers are %, Fischer exact test The IDF consensus definition of metabolic syndrome in children and adolescents TG: triglycerides, HDL-C: high-density lipoprotein cholesterol, Hypertension: systolic 130 mm Hg, diastolic 85 mm Hg

52 Effect of treatment BMI SDS (WHO) < 12 yrs (n= 58) 12 yrs (n= 113 ) p-value (group) Baseline 4.1 (1.2) 3.6 (0.8) < year 3.7 (0.8) 3.5 (0.9) Change -0.4 (0.3) -0.1 (0.9) Numbers are mean (SD), t-test and paired t-test.

53 In total 88 % had decreased or the same BMI SDS 1 year after treatment. Age was inverse correlated to change in BMI SDS. Responders (change in BMI SDS 0.25) among adolescents ( 12 yrs) was 39 % with a mean change in BMI SDS % of the adolescents had a weight reduction 10 %.

54 When we cant help.. When in need of more intensive treatment; inclusion in ongoing research prosjects FamilY, Appetite study (institutional family based treatment) 4XL (bariatric surgery in adolescents)

55 To take home message Treatment seekning severely obese children had a higher BMI SDS than adolescents, but adolescents had higher prevalence of all cardiovascular risk factors. Multidisiplinary out-patient treatment program do reduce obesity in children in a 1 year perspective.

56 Treatment programs with individual adjustments

57 Team Kim Haave: Helsesøster Marianne Staff: Spesialsykepleier med master i diabetespleie Linda Boyhan: Klinisk ernæringsfysiolog Annette Steen Krøglid-Hansen: Pediater, overlege Kristine Sverdrup: Pediater i utdanning Beate Benestad: Stipendiat Pétur B. Júliússon: Seniorforsker, 20% Samira Lekhal: Seksjonsoverlege, seksjon for barn og unge Jøran Hjelmesæth: Seksjonsleder, professor dr.med.

58 VI MÅ BEGYNNE MED BARNA VÅRE TUSEN TAKK