Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Transkript

1 Vegoppmerking Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet Morten Hafting for Bjørn Skaar Trafikkforvaltningsseksjonen Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4 Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr tekniske krav Del 6 vegoppmerking Håndbok R610 Drift og vedlikehold Lærebok Drift og vedlikehold av veger S 6 1

2 Håndbok N302 Lov (vegtrafikkloven) Forskrift (skiltforskriften) Håndbøker Håndbok N302 er fastsatt med hjemmel i skiltforskriften Håndbok N302 skal følges av alle oppmerkingsmyndigheter også kommunene og politiet. Denne normalen er bindende for skilt og oppmerkingsmyndighetene Innledning 1. Generelt 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Oppmerking utenfor vegkryss 5. Oppmerking i vegkryss 6. Spesiell oppmerking S 7 N302 - Høringsutgave 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Sikt 5. Oppmerking på fri vegstrekning utenfor vegkryss 6. Forsterket vegoppmerking 7. Oppmerking i vegkryss 8. Oppmerking for gående og syklende 9. Kollektivtrafikk 10. Spesiell oppmerking S 8 2

3 Håndbok N302 NORMALKRAV Skal Krav* (Vegdirektoratet) Bør Krav* (Regionvegsjef) Kan Anbefaling (Fagansvarlig) * Krav som bare kan fravikes etter formell behandling av fastlagt myndighet S 9 HVA ER FORMÅLET MED VEGOPPMERKING? Bedre trafikksikkerhet og trafikkavvikling ved å: Lede trafikken ved å angi kjørebane, kjørefelt og vise vegens visuelle føring Varsle trafikantene om farlige eller spesielle forhold ved vegens geometri Regulere trafikken Informere supplere informasjon gitt bl.a. ved oppsatte trafikkskilt S 10 3

4 Vegoppmerking er: Oppmerking på vegdekke med - Termoplast tykkelse ca. 2,0 3,0 mm - Sprayplast tykkelse ca. 1,0 1,5 mm - Vannbasert maling tykkelse ca. 0,4 mm - Prefabrikkerte symboler/eller manuelt utlagt med skope - Reflektorer eller andre egnede materialer S 11 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Vegoppmerking består av Linjer Symboler Tekst med den farge, form og betydning som er angitt i skiltforskriften S 12 4

5 Eksempel -VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Langsgående oppmerking Tverrgående oppmerking Symboler og tekst S 13 FARGEBRUK (NA-Rundskriv 2011/20*) Gul farge benyttes som midtoppmerking på veger uavhengig av fysisk skille (midtdeler, rekkverk eller trafikkøy) eller ikke. Gul farge benyttes også som venstre kantlinje på ramper med envegstrafikk og envegsregulerte gater når disse merkes Unntak knyttet til sykkelfelt All annen oppmerking er hvit. * Gjeldene fra 1. januar 2012 S 14 5

6 S 16 S 17 6

7 S 18 Langsgående linjer karakteriseres av linjelengde (A), linjeåpning (B), linjebredde (C) og linjeavstand (C) VEGOPPMERKINGSSYSTEMET (Tabell 3.1) Langsgående linjer - eksempel S 19 7

8 Breddekrav for oppmerking av midtlinjer S 20 MIDTLINJER Kjørefelt linje Varsel linje Sperre linje Kombinasjonslinjer S 21 8

9 Valg av midtlinje - kjørefeltlinje Kravet til oppmerking av kjørefeltlinje er knyttet til fartsgrense og siktforhold langs veglinjen. Kjørefeltlinje anvendes kun ved fartsgrense 70, 80 og 90 km/t Den frie sikt fremover i kjøreretningen må registreres nøyaktig, slik at den oppmerkede midtlinjen gir trafikantene riktig informasjon om siktforholdene S 22 Måling av frisikt Nødvendig siktlengder* ved de ulike fartsgrenser * Den frie sikten framover i kjøreretningen må måles opp nøyaktig slik at den oppmerkede linjen gir trafikantene korrekt informasjon om siktforholdene Fartsgrense Minimum sikt (m) for oppmerking av kjørefeltlinje S 23 9

10 Midtlinjeregister strekningsvis (hp og km) angivelse av de ulike midtlinjene (kjørefeltlinje) For at siktkravene som ligger til grunn skal kunne følges opp må siktrydding gjennomføres. Driftsentreprenør må inneha planer/dokumentasjon som viser siktlinjer langs aktuelt vegnett. Eksempel: Har gjennomført inntegning av hele midtlinjesystemet på digitalt kartverk med Ryddebredde (ikke viset på eksempel) Siktsoner S 24 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking Stopplinje Vikelinje Gangfelt Sykkelkryssing Fartshump Parkeringsfelt Oppmerking som anvendes som supplement til skilt hvis ikke annet er spesielt angitt i N302 S 25 10

11 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking 1020 Stopplinje - supplement til skilt 1022 Vikelinje - supplement til skilt 1026 Sykkelkryssing 1028 Parkeringsfelt 1024 Gangfelt 1027 Fartshump 3,25 m 1024 Gangfelt har selvstendig regulerende betydning S Stopplinje 1022 Vikelinje 1024 Gangfelt Bredde: Minst 3,0 m 50 km/t Minst 4,0 m - 60 km/t Max 10,0 m S 27 11

12 1026 Sykkelkryssing Skal anvendes for å markere forlengelse av sykkelfelt forbi vikepliktsregulert sideveg og gjennom signalregulerte kryss 1027 Fartshump Gjelder også opphøyde gangfelt Oppmerking Skal merkes utenfor 30-soner Ikke krav til merking i 30-soner S 28 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst Symboler og tekst Piler Vikesymbol Gang- og sykkelsymbol Sykkelsymbol Parkeringssymbol Symbol for bevegelseshemmede Tekst Benyttes som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt! S 29 12

13 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst - eksempel 1042 Symbol for bevegelseshemmede 1036 Vikesymbol 1050 Tekst 1039 Gang- og sykkelsymbol 1034 Piler 1052 Sambruksfelt S 30 Symboler som er vedtatt i skiltforskriften 2012 (tatt inn i høringsutgaven av N302) Gangfelt skal ikke føres over egen trikketrasé 1050 Tekst S 31 13

14 Fartsgrensesymbol Evaluering pågår S 32 VEGOPPMERKING tekniske krav Hva krever vi av vegoppmerkingen? Vegoppmerkingen må imøtekomme funksjonelle krav Tilstandsbeskrivelser basert på trafikantenes behov S 33 14

15 Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav Del 6 VEGOPPMERKING S 34 En funksjonell vegoppmerking skal imøtekomme trafikantenes behov ved å være: synbar ved kjøring i daglys synbar ved kjøring i mørke (tørr og våt vegbane) korrekt fargegjengivelse (gul og hvit) ha tilstrekkelige friksjon i tillegg er vibrasjon/rumling ved overkjørsel en egenskap som etterlyses i stadig større omfang. S 35 15

16 Tilstandsbeskrivelser angitt med grenseverdier på bl.a. lystekniske krav Være synlig i dagslys (Luminans Q D ) Være synlig i mørke (Retrorefleksjon R L tørr ) Være synlig i mørke ved vått vegbane (for linjer med våtfunksjon Retrorefleksjon R L våt ) Ha riktig farge (x y koordinater) Ha korrekt friksjon (SRT- verdi) Gi vibrasjon/støy ved overkjørsel. S 36 Gjeldende norske krav i henhold til R310 S 37 16

17 VEGOPPMERKING Synlighet i mørke For å få retrorefleksjon, strøs glassperler på oppmerkingsmaterialet, samt at det er blandet inn i materialet. S 38 Vegoppmerking Glassperle synlighet i mørke Reflektert lys Lys fra lyskilde Glassperler blandes i vegoppmerkingene og strøs oppå vegoppmerkingen S 39 17

18 VEGOPPMERKING Synlighet i vått vær Når plane linjer dekkes med vann, dekkes også glassperlene som skal reflektere lys Dagens krav til retrorefleksjon for linjer med våtfunksjon er 35 mcd m -2 lx -1 (utvikling på gang) S 40 VEGOPPMERKING Synlighet i mørke våt vegbane Generelt blir det fokusert mest på de profilerte linjenes rumle-egenskaper, men bakgrunnen for å ta frem profilerte linjer var å få bedre synlighet i mørke ved våt vegbane (regnvær) Dette oppnås ved å skape vegger slik at glassperlene ikke dekkes av vann. S 41 18

19 VEGOPPMERKING Synlighet i vått vær Profilert vegoppmerking Glassperler Vann S 42 Eksempler på linjetyper som anvendes i dag S 43 19

20 Bruk av forsterket vegoppmerking (FVO) - Forsterket midtoppmerking - Forsterket kantoppmerking Definisjon: Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal gi vibrasjon i kjøretøyet. S 44 Forsterket midtoppmerking Nedfrest sinusrille m/combiline S 45 20

21 Forsterket kantoppmerking Nedfrest kantlinje DropOnLine S 46 S 47 21

22 Fresedybde (mm) S 48 Nedfrest Sinusrille Lengderetning (cm) S 49 22

23 Hvorfor anvende FVO - Beslutningsgrunnlag: Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring Noe effekt på fartsnivå Trafikksikkerhet (effektivt TS-tiltak) uten omfattende planlegging og med begrensede kostnader Lang levetid vegoppmerking Lave årlige kostnader Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet i mørke (RL Våt) S 50 De viktigste drift og vedlikeholds oppgavene: Slitasje Slitasje måles som % - andel bortslitt (langsgående linje eller symbol) Max andel bortslitt er angitt for ulike veg og driftsklasser. S 51 23

24 S 52 Dekkefornyelse Etter avsluttet dekkefornyelse skal alle langsgående linjer være utført senest etter: ÅDT > dager ÅDT 5000: 1 uke ÅDT 5000: 2 uker Dersom vegoppmerking etter dekkefornyelse ikke kan utføres innen tidsfristene, bør midlertidig oppmerking foretas. Dette er særlig viktig når dekkearbeidene utføres på høsten når mørke og våte nyasfalterte dekker gjør det vanskelig å orientere seg i vegbanene og se vegens videre forløp S 53 24

25 Reparasjon/vedlikehold av vegoppmerking på eksisterende dekker Eksempel - vegoppmerking skal være utført innen tidsfrister gitt i tabellen: Vegoppmerking Nasjonale og regionale transportruter S 54 Andre transportruter Midtlinjer 10.juli 1.september Delelinjer og skillelinjer Gangfelt og sykkelfelt Vikelinjer og stopplinjer 10. juli 10.juli 10. juli 15. august 10 juli 10.juli Øvrig reparasjon skal være utført i løpet av merkesesongen VEGOPPMERKING funksjonskontroll - måleutstyr Mobil måling av retrorefleksjon Synbarhet i mørke RL Friksjonsmåling - SRT Måleutstyr for Qd synlighet i dagslys S 55 25

26 Utvikling av mobilt utstyr som i tillegg til lystekniske målinger (synbarhet daglys, synbarhet i mørke, farger) også angir friksjon og slitasje (tykkelse) og geometri (bredde, lengde etc.) S 56 Mobilt måleutstyr er en viktig forutsetning for utvikling av: Road Marking Management System (RMMS) System for å optimalisere: - planlegging - budsjettering - prioritering - dokumentasjon av vegoppmerkingsvirksomheten (sentralt og lokalt) S 57 26