Vegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

Transkript

1 Vegoppmerking Kurs Drift og vedlikehold Oslo november 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

2 Fagområdet vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking - normal Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr tekniske krav Del 6 vegoppmerking - retningslinje Håndbok R610 Nasjonal standard for drift og vedlikehold av riksveger - retningslinje /fagstoff/håndbøker

3 Håndbok N Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Sikt 5. Oppmerking på fri vegstrekning utenfor vegkryss 6. Forsterket vegoppmerking 7. Oppmerking i vegkryss 8. Oppmerking for gående og syklende 9. Oppmerking for kollektivtrafikk 10. Spesiell oppmerking

4 NORMALKRAV Skal Krav* (Vegdirektoratet) Bør Krav* (Regionvegsjef) Kan Anbefaling (Fagansvarlig) Normalbestemmelsene er hjemlet i vegtrafikklov/skiltforskrift og er bindende for vegmyndighet (kommunal, fylkeskommunale og statlige) * Krav som bare kan fravikes etter formell behandling av fastlagt myndighet

5 HVA ER FORMÅLET MED VEGOPPMERKING? Bedre trafikksikkerhet og trafikkavvikling ved å: Lede trafikken ved å angi kjørebane, kjørefelt og vise vegens visuelle føring Varsle trafikantene om farlige eller spesielle forhold ved vegens geometri Regulere trafikken Informere supplere informasjon gitt bl.a. ved oppsatte trafikkskilt

6 Anvendelse: Langsgående vegoppmerking Skal anvendes på alle nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger*. Bør anvendes på fylkeskommunale samleveger, og anbefales (kan) på kommunale samleveger. Kan etter behov anvendes på adkomstveger, gang-/sykkelveger, parkeringsarealer m.m. Kantlinjer kan sløyfes når kjørebanen er avgrenset av fortauskant eller annen kantstein dersom fartsgrensen er 50 km/t eller lavere og vegen er belyst * Gjelder også for kommunale gater med tilsvarende funksjon Annen oppmerking (tverrgående, symboler og tekst) Skal anvendes i de tilfeller det er stilt krav om dette i de etterfølgende normalbestemmelser. Kan anvendes når en etter en faglig vurdering anser behov for slik vegoppmerking.

7 Ny veg / eksisterende veg en betraktning NY VEG Dagens praksis er selvfølgelig at det er uakseptabelt å åpne en ny veg uten at vegoppmerkingen er på plass med alle detaljer som dekkes i oppmerkings- normalen EKSISTERENDE VEG Det synes å være et misforhold mellom dette og det standardnivået som senere aksepterer for de samme vegstrekningene

8 Planlegging - prosjektering Vegoppmerking skal i planlegging/ prosjekteringsfasen fremgå av L-tegninger i samsvar med beskrivelser i håndbok 139 Tegningsgrunnlag. Viktige detaljer skal fremkomme med tilstrekkelig tydelighet. L-tegninger viser skilt og oppmerking

9 Vegoppmerking er: Oppmerking på vegdekke med Termoplast tykkelse ca. 2,0 3,0 mm Sprayplast tykkelse ca. 1,0 1,5 mm Vannbasert maling tykkelse ca. 0,4 mm Prefabrikkerte symboler/eller manuelt utlagt med skope Reflektorer eller andre egnede materialer

10 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Vegoppmerking består av Linjer Symboler Tekst med den farge, form og betydning som er angitt i forskriften

11 Langsgående oppmerking Langsgående oppmerking nyttes for å dele kjørebanen i kjørefelt eller for å angi kjørebanens ytterkant. Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking benyttes bare som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt. Symboler og tekst Symboler og tekst benyttes bare som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt.

12 Eksempel -VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Langsgående oppmerking Tverrgående oppmerking Symboler og tekst

13 FARGEBRUK Gul farge benyttes som midtoppmerking på veger uavhengig av fysisk skille (midtdeler, rekkverk eller trafikkøy) eller ikke. Gul farge benyttes også som venstre kantlinje på ramper med envegstrafikk og envegsregulerte gater når disse merkes. Unntak er knyttet til sykkelfelt i gater med SME All annen oppmerking er hvit.

14 BEGRUNNELSE Konsekvent og lett forståelig system: At gul oppmerking alltid benyttes inn mot fysisk skille mellom kjøreretninger vil styrke forståelsen hos trafikantene for hvordan vegen er regulert samtidig at det informerer om riktig kjøreretning. Riktig kjøreretning vil bety at den gule linjen alltid skal være til venstre i kjøreretningen. De lystekniske fordelene som hvit vegoppmerking har i forhold til gul er minsket de senere årene.

15

16

17 Langsgående linjer karakteriseres av linjelengde (A), linjeåpning (B), linjebredde (C) og linjeavstand (C) VEGOPPMERKINGSSYSTEMET (Tabell 3.1) Langsgående linjer - eksempel

18 Breddekrav for oppmerking av midtlinjer Når asfaltert bredde er 6,0 m skal midtlinje merkes

19 1 felts veg 2- felts veg

20 Langsgående oppmerking i kryss og avkjørsler Vikeplikts regulert Kryss/signalregulert Høyreregulert kryss

21 MIDTLINJER Kjørefelt linje Varsel linje Sperre linje Kombinasjonslinjer

22 Valg av midtlinje - kjørefeltlinje Kravet til oppmerking av kjørefeltlinje er knyttet til fartsgrense og siktforhold langs veglinjen. Kjørefeltlinje anvendes kun ved fartsgrense 70, 80 og 90 km/t Den frie sikt fremover i kjøreretningen må registreres nøyaktig, slik at den oppmerkede midtlinjen gir trafikantene riktig informasjon om siktforholdene

23 Måling av frisikt Nødvendig siktlengder* ved de ulike fartsgrenser *Den frie sikten framover i kjøreretningen må måles opp nøyaktig slik at den oppmerkede linjen gir trafikantene korrekt informasjon om siktforholdene Fartsgrense Minimum sikt (m) for oppmerking av kjørefeltlinje (230)* (280)* (330) * * Nye krav N

24 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking Stopplinje Vikelinje Gangfelt Sykkelkryssing Sykkelkryssing inntil gangfelt Fartshump Parkeringsfelt Oppmerking som anvendes som supplement til skilt hvis ikke annet er spesielt angitt i N302

25 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking 1020 Stopplinje - supplement til skilt 1022 Vikelinje - supplement til skilt 1026 Sykkelkryssing 1028 Parkeringsfelt 1024 Gangfelt 1027 Fartshump 1024 Gangfelt har selvstendig regulerende betydning

26 1026 Sykkelkryssing Skal anvendes for å markere forlengelse av sykkelfelt forbi vikepliktsregulert sideveg og gjennom signalregulerte kryss 1027 Fartshump Gjelder også opphøyde gangfelt Oppmerking Skal merkes utenfor 30-soner Ikke krav til merking i 30-soner

27 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst Symboler og tekst Piler Vikesymbol Gang- og sykkelsymbol Sykkelsymbol Parkeringssymbol Symbol for bevegelseshemmede Skinnekjøretøy Tekst Sambruksfelt (2+) Fartsgrensesymbol Benyttes som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt!

28 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst - eksempel 1042 Symbol for bevegelseshemmede 1036 Vikesymbol 1050 Tekst 1039 Gang- og sykkelsymbol 1034 Piler 1052 Sambruksfelt

29 Eksempler forts. Gangfelt skal ikke føres over egen trikketrasé 1050 Tekst

30 Eksempel på bruk av fartsgrensesymbol

31 VEGOPPMERKING tekniske krav Hva krever vi av vegoppmerkingen? Vegoppmerkingen må imøtekomme funksjonelle krav Tilstandsbeskrivelser basert på trafikantenes behov

32 Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav Del 6 VEGOPPMERKING

33 En funksjonell vegoppmerking skal imøtekomme trafikantenes behov ved å være: synbar ved kjøring i daglys synbar ved kjøring i mørke (tørr og våt vegbane) korrekt fargegjengivelse (gul og hvit) ha tilstrekkelige friksjon i tillegg er vibrasjon/rumling ved overkjørsel en egenskap som etterlyses i stadig større omfang.

34 Tilstandsbeskrivelser ved å angi grenseverdier på bl.a. lystekniske krav Være synlig i dagslys (Luminans Q D ) Være synlig i mørke (Retrorefleksjon R L tørr ) Være synlig i mørke ved vått vegbane (Retrorefleksjon R L våt ) Ha riktig farge (x y koordinater) Ha korrekt friksjon (SRT- verdi) Gi vibrasjon/støy ved overkjørsel (internt i kjøretøy ikke til omgivelser)

35 Typiske norske krav i henhold til R310 R L R L våt Q D SRT Langsgående hvit oppmerking - (krav i ny tilstand) Langsgående hvit oppmerking (funksjonskrav) mcd m 2 lx -1 mcd m 2 lx -1 mcd m 2 lx Langsgående gul oppmerking ny (krav i ny tilstand) 150 Ikke krav Langsgående gul oppmerking (funksjonskrav) 80 Ikke krav Tverrgående vegoppmerking, tekst og symboler (funksjonskrav hhv hvit og gul) Ikke krav Som over 55

36 VEGOPPMERKING Synlighet i mørke For å oppnå retrorefleksjon (synbarhet i mørke), strøs glassperler på oppmerkingsmaterialet, samt at det er blandet inn i materialet. Eksempel på krav til retrorefleksjon er: mcd m -2 lx -1 for hvit mcd m -2 lx -1 for gul

37 Glassperle Vegoppmerking synlighet i mørke Reflektert lys Lys fra lyskilde Glassperler blandes i vegoppmerkingene og strøs oppå vegoppmerkingen

38 VEGOPPMERKING Synlighet ved våt vegbane i mørke Profilert vegoppmerking Glassperler Vann

39 Eksempler på profilerte linjetyper som anvendes i dag

40 Nedfreste linjer

41 Forsterket vegoppmerking Linjer som gir vibrasjon/støy ved overkjørsel

42 Foto: Thorbjørn Thiem

43

44 Nedfreste sinusriller profil benyttes i forbindelse med forsterket vegoppmerking Fresedybde (mm) Måleparametere: Bølgelengde sinus 60 cm Bølgeamplitude 7mm Nedfrest høyde 6 mm Bredde cm Skråkant høyre 5 cm Skråkant venstre 5 cm Lengderetning (cm)

45

46 Hvorfor anvende forsterket vegoppmerking Beslutningsgrunnlag: Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring Noe effekt på fartsnivå Trafikksikkerhet (flere undersøkelser har dokumentert meget god effekt) Lang levetid vegoppmerking Lave kostnader (kr pr lm 2014) Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet i mørke (RL Våt)

47 TS Effekt Rapport SVV 7/ Vegdirektoratet Arild Ragnøy Sammendrag FMO er uten tvil et meget sterkt trafikksikkerhetstiltak Personskadeulykker redusert med opp mot 40 % Drepte og hardt skade reduseres opp mot 60 %

48 De viktigste drift og vedlikeholds oppgavene: Slitasje Slitasje måles som % - andel bort slit (langsgående linje eller symbol) Max andel bort slit er angitt for ulike veg og driftsklasser.

49

50 Dekkefornyelse Etter avsluttet dekkefornyelse skal alle langsgående linjer være utført senest etter: ÅDT > dager ÅDT 5000: 1 uke ÅDT 5000: 2 uker Dersom vegoppmerking etter dekkefornyelse ikke kan utføres innen tidsfristene, bør midlertidig oppmerking foretas. Dette er særlig viktig når dekkearbeidene utføres på høsten når mørke og våte nyasfalterte dekker gjør det vanskelig å orientere seg i vegbanene og se vegens videre forløp

51 Reparasjon/vedlikehold av vegoppmerking på eksisterende dekker Eksempel - vegoppmerking skal være utført innen tidsfrister gitt i tabellen: Vegoppmerking Nasjonale og regionale transportruter Andre transportruter Midtlinjer 10.juli 1.september Delelinjer og skillelinjer Gangfelt og sykkelfelt Vikelinjer og stopplinjer 10. juli 10.juli 10. juli 15. august 10 juli 10.juli Øvrig reparasjon skal være utført i løpet av merkesesongen

52 Rydding av vegetasjon Etablerte midtlinjekombinasjoner (kjørefeltlinjer) skal opprettholdes og skal ikke endres som følge av tilgroing langs vegen. Dette skal ivaretas med fjerning av vegetasjon langs vegen.

53 VEGOPPMERKING funksjonskontroll - måleutstyr Måleutstyr for RL Mobil måling av retrorefleksjon Synbarhet i mørke RL Friksjonsmåling - SRT Måleutstyr for Qd synlighet i dagslys

54 Utvikling av mobilt utstyr som i tillegg til lystekniske målinger (synbarhet daglys, synbarhet i mørke, farger) også angir friksjon og slitasje (tykkelse) og geometri (bredde, lengde etc.)

55 Egnet mobilt måleutstyr er en viktig forutsetning for utvikling av: Road Marking Management System (RMMS) System for å optimalisere: - planlegging - budsjettering - prioritering - dokumentasjon av vegoppmerkingsvirksomheten (sentralt og lokalt)

56 VEGOPPMERKING - oppsummering Vegoppmerking er et relativt smalt fagområde som krever samspill med andre fagområder innenfor trafikkteknikk, vegutforming, trafikksikkerhet, drift og vedlikehold. Påse at beskrivelsene i håndbøkene HB N302 Normal HB R310 Retningslinje følges. - En ny veileder (lærebok, best praksis) er under utarbeidelse. V 324 Veileder Vegoppmerking (2016)