Vegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen
|
|
- Karin Solberg
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vegoppmerking Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november 2018 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen
2 Fagområdet vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking - normal Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr tekniske krav Del 6 vegoppmerking - retningslinje Håndbok R610 Nasjonal standard for drift og vedlikehold av riksveger retningslinje Håndbok V325 Anbefaling og råd om utførelse av vegoppmerking (lærebok) (under utarbeidelse) /fagstoff/håndbøker
3 Håndbok N Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Sikt 5. Oppmerking på fri vegstrekning utenfor vegkryss 6. Forsterket vegoppmerking 7. Oppmerking i vegkryss 8. Oppmerking for gående og syklende 9. Oppmerking for kollektivtrafikk 10. Spesiell oppmerking
4 NORMALKRAV Skal Krav* (Vegdirektoratet) Bør Krav* (Regionvegsjef) Kan Anbefaling (Fagansvarlig) Normalbestemmelsene er hjemlet i vegtrafikklov/skiltforskrift og er bindende for vegmyndighet (kommunal, fylkeskommunale og statlige) * Krav som bare kan fravikes etter formell behandling av fastlagt myndighet
5 HVA ER FORMÅLET MED VEGOPPMERKING? Bedre trafikksikkerhet og trafikkavvikling ved å: Lede trafikken ved å angi kjørebane, kjørefelt og vise vegens visuelle føring Varsle trafikantene om farlige eller spesielle forhold ved vegens geometri Regulere trafikken Informere supplere informasjon gitt bl.a. ved oppsatte trafikkskilt
6 Ny veg / eksisterende veg en betraktning NY VEG Dagens praksis er selvfølgelig at det er uakseptabelt å åpne en ny veg uten at vegoppmerkingen er på plass med alle detaljer som dekkes i oppmerkings- normalen EKSISTERENDE VEG Det synes å være et misforhold mellom dette og det standardnivået som senere aksepterer for de samme vegstrekningene
7 Vegoppmerking er: Oppmerking på vegdekke med Termoplast tykkelse ca. 2,0 3,0 mm Sprayplast tykkelse ca. 1,0 1,5 mm Vannbasert maling tykkelse ca. 0,4 mm Prefabrikkerte symboler/eller manuelt utlagt med skope Reflektorer eller andre egnede materialer
8 Nordisk sertifiserings system for vegoppmerkingsmaterialer Fra 2019 vil krav om ytelsesklasser (p-klasser) i henhold Nordic certification system for road marking materials, VTI notat 19 A 2017 gjelde: Termoplast - ekstrudert Materiale sertifisert i klasse P4 gjelder for hvit vegoppmerking utført som langsgående linjer med ekstrudert termoplast Materiale sertifisert i klasse P3 gjelder for gul vegoppmerking utført som langsgående linjer med ekstrudert termoplast Termoplast spray Materiale sertifisert i klasse P3 gjelder for hvit vegoppmerking utført som langsgående linjer med spray Materiale sertifisert i klasse P2 gjelder for gul vegoppmerking utført som langsgående linjer med spray
9
10 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Vegoppmerking består av Linjer Symboler Tekst med den farge, form og betydning som er angitt i forskriften
11 Eksempel -VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Langsgående oppmerking Tverrgående oppmerking Symboler og tekst
12 FARGEBRUK Gul farge benyttes som midtoppmerking på veger uavhengig av fysisk skille (midtdeler, rekkverk eller trafikkøy) eller ikke. Gul farge benyttes også som venstre kantlinje på ramper med envegstrafikk og envegsregulerte gater når disse merkes. Unntak er knyttet til sykkelfelt i gater med SME All annen oppmerking er hvit.
13 BEGRUNNELSE Konsekvent og lett forståelig system: At gul oppmerking alltid benyttes inn mot fysisk skille mellom kjøreretninger vil styrke forståelsen hos trafikantene for hvordan vegen er regulert samtidig at det informerer om riktig kjøreretning. Riktig kjøreretning vil bety at den gule linjen alltid skal være til venstre i kjøreretningen. De lystekniske fordelene som hvit vegoppmerking har i forhold til gul er minsket de senere årene.
14
15
16 Langsgående linjer karakteriseres av linjelengde (A), linjeåpning (B), linjebredde (C) og linjeavstand (C) VEGOPPMERKINGSSYSTEMET (Tabell 3.1) Langsgående linjer - eksempel
17 Breddekrav for oppmerking av midtlinjer Når asfaltert bredde er 6,0 m skal midtlinje merkes
18 1 felts veg 2- felts veg
19 MIDTLINJER Kjørefelt linje Varsel linje Sperre linje Kombinasjonslinjer
20 Valg av midtlinje - kjørefeltlinje Kravet til oppmerking av kjørefeltlinje er knyttet til fartsgrense og siktforhold langs veglinjen. Kjørefeltlinje anvendes kun ved fartsgrense 70, 80 og 90 km/t Den frie sikt fremover i kjøreretningen må registreres nøyaktig, slik at den oppmerkede midtlinjen gir trafikantene riktig informasjon om siktforholdene
21 Måling av frisikt Nødvendig siktlengder* ved de ulike fartsgrenser *Den frie sikten framover i kjøreretningen må måles opp nøyaktig slik at den oppmerkede linjen gir trafikantene korrekt informasjon om siktforholdene Fartsgrense Minimum sikt (m) for oppmerking av kjørefeltlinje (230)* (280)* (330) * * Krav N
22 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking Stopplinje Vikelinje Gangfelt Sykkelkryssing Sykkelkryssing inntil gangfelt Fartshump Parkeringsfelt Oppmerking som anvendes som supplement til skilt hvis ikke annet er spesielt angitt i N302
23 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking 1020 Stopplinje - supplement til skilt 1022 Vikelinje - supplement til skilt 1026 Sykkelkryssing 1028 Parkeringsfelt 1024 Gangfelt 1027 Fartshump 1024 Gangfelt har selvstendig regulerende betydning
24 1026 Sykkelkryssing Skal anvendes for å markere forlengelse av sykkelfelt forbi vikepliktsregulert sideveg og gjennom signalregulerte kryss 1027 Fartshump Gjelder også opphøyde gangfelt Oppmerking Skal merkes utenfor 30-soner Ikke krav til merking i 30-soner
25 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst Symboler og tekst Piler Vikesymbol Gang- og sykkelsymbol Sykkelsymbol Parkeringssymbol Symbol for bevegelseshemmede Skinnekjøretøy Tekst Sambruksfelt (2+) Fartsgrensesymbol Benyttes som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt!
26 VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst - eksempel 1042 Symbol for bevegelseshemmede 1036 Vikesymbol 1050 Tekst 1039 Gang- og sykkelsymbol 1034 Piler 1052 Sambruksfelt
27 Eksempler forts. Gangfelt skal ikke føres over egen trikketrasé 1050 Tekst
28 Eksempel på bruk av fartsgrensesymbol
29 VEGOPPMERKING tekniske krav Hva krever vi av vegoppmerkingen? Vegoppmerkingen må imøtekomme funksjonelle krav Tilstandsbeskrivelser basert på trafikantenes behov
30 Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr Tekniske krav Del 6 VEGOPPMERKING
31 En funksjonell vegoppmerking skal imøtekomme trafikantenes behov ved å være: synbar ved kjøring i daglys synbar ved kjøring i mørke (tørr og våt vegbane) korrekt fargegjengivelse (gul og hvit) ha tilstrekkelige friksjon i tillegg er vibrasjon/rumling ved overkjørsel en egenskap som etterlyses i stadig større omfang.
32 Tilstandsbeskrivelser ved å angi grenseverdier på bl.a. lystekniske krav Være synlig i dagslys (Luminans Q D ) Være synlig i mørke (Retrorefleksjon R L tørr ) Være synlig i mørke ved vått vegbane (Retrorefleksjon R L våt ) Ha riktig farge (x y koordinater) Ha korrekt friksjon (SRT- verdi) Gi vibrasjon/støy ved overkjørsel (internt i kjøretøy ikke til omgivelser)
33 «Typiske» norske krav i henhold til R310 R L R L våt Q D SRT Langsgående hvit oppmerking - (krav i ny tilstand) Langsgående hvit oppmerking (funksjonskrav) mcd m 2 lx -1 mcd m 2 lx -1 mcd m 2 lx -1 friksjon Langsgående gul oppmerking ny (krav i ny tilstand) 150 Ikke krav Langsgående gul oppmerking (funksjonskrav) 80 Ikke krav Tverrgående vegoppmerking, tekst og symboler (funksjonskrav hhv hvit og gul) Ikke krav Som over 55
34 VEGOPPMERKING Synlighet i mørke For å oppnå retrorefleksjon (synbarhet i mørke), strøs glassperler på oppmerkingsmaterialet, samt at det er blandet inn i materialet. Eksempel på krav til retrorefleksjon er: mcd m -2 lx -1 for hvit mcd m -2 lx -1 for gul
35 Glassperle Vegoppmerking synlighet i mørke Reflektert lys Lys fra lyskilde Glassperler blandes i vegoppmerkingene og strøs oppå vegoppmerkingen
36 VEGOPPMERKING Synlighet ved våt vegbane i mørke Profilert vegoppmerking Glassperler Vann
37 Eksempler på profilerte linjetyper som anvendes i dag
38 Nedfreste linjer
39 Forsterket vegoppmerking Linjer som gir vibrasjon/støy ved overkjørsel
40 Foto: Thorbjørn Thiem
41
42 Nedfreste sinusriller profil benyttes i forbindelse med forsterket vegoppmerking Fresedybde (mm) Måleparametere: Bølgelengde sinus 60 cm Bølgeamplitude 7mm Nedfrest høyde 6 mm Bredde cm Skråkant høyre 5 cm Skråkant venstre 5 cm Lengderetning (cm)
43 Hvorfor anvende forsterket vegoppmerking Beslutningsgrunnlag: Effekt med hensyn på kjøretøys sidevegs plassering Effekt med hensyn på varsling/støy/vibrasjon ved overkjøring Noe effekt på fartsnivå Trafikksikkerhet (flere undersøkelser har dokumentert meget god effekt) Lang levetid vegoppmerking Lave kostnader (kr pr lm 2014) Bedre funksjonelle egenskaper vegoppmerking - synbarhet i mørke (RL Våt)
44 De viktigste drift og vedlikeholds oppgavene: Slitasje Slitasje måles som % - andel bort slit (langsgående linje eller symbol) Max andel bort slit er angitt for ulike veg og driftsklasser.
45
46 Dekkefornyelse Etter avsluttet dekkefornyelse skal alle langsgående linjer være utført senest etter: ÅDT > dager ÅDT 5000: 1 uke ÅDT 5000: 2 uker Dersom vegoppmerking etter dekkefornyelse ikke kan utføres innen tidsfristene, bør midlertidig oppmerking foretas. Dette er særlig viktig når dekkearbeidene utføres på høsten når mørke og våte nyasfalterte dekker gjør det vanskelig å orientere seg i vegbanene og se vegens videre forløp
47 Reparasjon/vedlikehold av vegoppmerking på eksisterende dekker Eksempel på tidsfrister: Vegoppmerking Nasjonale og regionale transportruter Andre transportruter Midtlinjer 10.juli 1.september Delelinjer og skillelinjer Gangfelt og sykkelfelt Vikelinjer og stopplinjer 10. juli 10.juli 10. juli 15. august 10 juli 10.juli Øvrig reparasjon skal være utført i løpet av merkesesongen
48 Rydding av vegetasjon Etablerte midtlinjekombinasjoner (kjørefeltlinjer) skal opprettholdes og skal ikke endres som følge av tilgroing langs vegen. Dette skal ivaretas med fjerning av vegetasjon langs vegen.
49 VEGOPPMERKING funksjonskontroll - måleutstyr Måleutstyr for RL Mobil måling av retrorefleksjon Synbarhet i mørke RL Friksjonsmåling - SRT Måleutstyr for Qd synlighet i dagslys
50 Utvikling av mobilt utstyr som i tillegg til lystekniske målinger (synbarhet daglys, synbarhet i mørke, farger) også angir friksjon og slitasje (tykkelse) og geometri (bredde, lengde etc.)
51 Egnet mobilt måleutstyr er en viktig forutsetning for utvikling av: Road Marking Management System (RMMS) System for å optimalisere: - planlegging - budsjettering - prioritering - dokumentasjon av vegoppmerkingsvirksomheten (sentralt og lokalt)
52 VEGOPPMERKING - oppsummering Vegoppmerking er et relativt smalt fagområde som krever samspill med andre fagområder innenfor trafikkteknikk, vegutforming, trafikksikkerhet, drift og vedlikehold. Påse at beskrivelsene i håndbøkene HB N302 Normal HB R310 Retningslinje følges. - En ny veileder (lærebok, best praksis) er under ferdigstillelse V 325 Veileder Vegoppmerking (2018)
Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking
Vegoppmerking Høyskolen i Narvik oktober 2015 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen S 1 Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking
DetaljerVegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk
Vegoppmerking Kurs Drift og vedlikehold Oslo november 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk 17.11.2016 Fagområdet vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking - normal
DetaljerKurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.
Vegoppmerking Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet Morten Hafting for Bjørn Skaar Trafikkforvaltningsseksjonen Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4 Fagområde vegoppmerking behandles
DetaljerArbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet
Arbeidsvarsling Kurs for kursholdere Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling oppmerking Godkjent trafikkutstyr for arbeidsvarsling
DetaljerArbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr
Arbeidsvarsling Kurs for kursholdere Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Arbeidsvarsling oppmerking Godkjent trafikkutstyr for arbeidsvarsling
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
DetaljerSkil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen
Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner
DetaljerNortek møte Oslo 23 oktober 2017
Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter
Detaljer9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)
9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert) 1 TEKNISK BESKRIVELSE FOR UTFØRELSE AV VEGOPPMERKING 1 Innhold 1 Generelt...3 2 Vegoppmerkingens funksjoner og egenskaper...3
DetaljerRetningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking
2010-12-03 Retningslinjer Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking Innhold 1.0 Generelt...3 1.1 Innledning...3 1.2 Gyldighet...3 1.3 Definisjoner
DetaljerAktuell informasjon fra Norge
Aktuell informasjon fra Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Finland Rovaniemi 8-9 februar 2011 Bjørn Skaar (bjorn.skaar@vegvesen.no) Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen I innlegget kommer jeg
DetaljerInformasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge
Nordisk vegoppmerkingskonferanse Lillehammer 20-21 mars 2014 Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge Bjørn Skaar Statens vegvesen- Vegdirektoratet Innlegg 1.2 A Staten riksveger
DetaljerAktuell informasjon fra Norge
Aktuell informasjon fra Norge Nordisk vegoppmerkingskonferanse Finland Rovaniemi 8-9 februar 2011 Bjørn Skaar (bjorn.skaar@vegvesen.no) Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen I innlegget kommer jeg
DetaljerVegdirektoratet Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming
Vegdirektoratet 2015 Vegoppmerking Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming NORMAL Håndbok N302 N302 - VEGOPPMERKING Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens
DetaljerVegdirektoratet Høringsutgave
Vegdirektoratet 2015 Høringsutgave Forord Vegoppmerking er en viktig del av det systemet som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene i veg- og trafikksystemet. Det er derfor viktig at vegoppmerkingen
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3700 Vegoppmerking, tversgående (ID=519) Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2014-12-02 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking som ikke har
DetaljerKvalitetskontroll av utlagt vegmerking
Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking - og hvor mye ressurser er rimelig å anvende til slik kontroll Bjørn Skaar Region sør Nordisk konferanse om vegoppmerking København 8 9 februar 2005 Hvorfor utføre
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerNORDISK CERTIFICERING VEGMARKERING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE
NORDISK CERTIFICERING VEGMARKERING I DANMARK, NORGE OG SVERIGE NMF, Nordisk konferanse 2018-02-07 Trond Cato Johansen Hvorfor stilles tekniske og funksjonelle krav til vegmarkering? Vegmarkering er et
DetaljerForsterket vegoppmerking
Forsterket vegoppmerking forskning og utviklingsaktiviteter i Norge Terje Giæver, Vegdirektoratet Nordisk vegoppmerkingskonferanse 8. 9. februar 2011, Rovaniemi terje.giaver@vegvesen.no Forsterket vegoppmerking
DetaljerVegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2001. Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming
Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2001 Vegoppmerking Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming NORMAL Håndbok N302 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni
DetaljerVegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.854 Vegoppmerking, tverrgående (ID=519) Datakatalog versjon: 2.14-824 Sist endret: 2017-03-23 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking som ikke har
DetaljerStatens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016
DetaljerV E G O P P M E R K I N G : : T E K N I S K E K R AV T I L T R A F I K K S I K K E R H E T S U T S T Y R. 6 Vegoppmerking. FOTO har ikke fått dette!
V E G O P P M E R K I N G : : T E K N I S K E K R AV T I L T R A F I K K S I K K E R H E T S U T S T Y R 6 Vegoppmerking FOTO har ikke fått dette! 122 T E K N I S K E K R AV T I L T R A F I K K S I K K
DetaljerFørste versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3680 Vegoppmerking, langsgående (ID=99) Datakatalog versjon: 2.06-750 Sist endret: 2016-06-22 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking nyttes for å
DetaljerFørste versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3680 Vegoppmerking, langsgående (ID=99) Datakatalog versjon: 2.09-775 Sist endret: 2016-11-02 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking nyttes for å
DetaljerSkilting. Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting. Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019
Skilting Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019 Bjørn Skaar Vegdirektoratet - TS seksjonen 04.04.2019 Formålet med
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.3680 Vegoppmerking, langsgående (ID=99) Datakatalog versjon: 2.03-727 Sist endret: 2014-12-02 Definisjon: Kommentar: Vegoppmerking nyttes for å
DetaljerSiktkrav i forbindelse med vegoppmerking
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Revisjon av HB N302 Vegoppmerking Terje Giæver Saksbehandler/innvalgsnr: Terje Giæver +47 73954644 Vår dato: 10.04.2013 Vår referanse: Siktkrav i forbindelse med
DetaljerBarnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel
Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng
DetaljerKriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.
Detaljer2.3 - Materialer som anvendes til vegoppmerking. Dagens alternativer Morgendagens systemer. Bjørn Nossen Cleanosol AS
2.3 - Materialer som anvendes til vegoppmerking Dagens alternativer Morgendagens systemer Bjørn Nossen Cleanosol AS Vegoppmerkingsmaterialer På det Nordiske markedet er det i hovedsak to materialtyper
DetaljerPolicy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge
Policy for bruk av forsterket vegoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket.
Detaljer1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen
TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON RV. 111 RUNDKJØRING X NAVESTADVEIEN REGULERINGSPLAN 70 % PROSJEKTERT Statens vegvesen Region øst Trafikkteknikk og analyse, 24. november 2011 1. Innledning Etter henvendelse fra
DetaljerFartsdempende tiltak. Ny Håndbok 072 - Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver
Fartsdempende tiltak Forsker Terje Giæver SINTEF Teknologi og samfunn Transportsikkerhet og-informatikk EVU-kurs Trafikkregulering Oslo høst 2007 terje.giaver@sintef.no Fartsdempende tiltak Retningslinjer
DetaljerKapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking
Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking Bjørn Skaar, Statens vegvesen 16.1 Generelt... 2 16.2 Trafikkskilt... 2 16.2.1 Skilt og skilttyper... 2 16.2.2 Plassering og oppsetting av trafikkskilt... 3 16.2.3
DetaljerKurs Drift og vedlikehold
Skilting Kurs Drift og vedlikehold Vegdirektoratet november 2016 17.11.2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke trafikantenes behov
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerNordiske regelverk for vegmarkering En sammenstilling. Lillehammer 2014-03-20. Trond Cato Johansen
Nordiske regelverk for vegmarkering En sammenstilling Lillehammer 2014-03-20 Trond Cato Johansen 1 Prosjekt: felles nordiske regler for godkjenning og kvalitetskontroll av vegmarkering Prosjektet deles
DetaljerSkilt! Vedtaksmyndighet og regelverk
Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk Jostein Vandaskog Statens vegvesen Du skal nå få høre litt om!! Skiltforskriften! Myndighet for ulike skiltgrupper, oppmerking og trafikklys! Krav til vedtak og protokoll!
Detaljer0030 OSLO. av høringen Den 12. Vegdirektoratet. (inndelt vedlegg. Flere av. sykkel) får. (MC og. dessuten. Kjersti Bakken - 22073499 26.09.
Statens vegvesen Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Behandlende enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Kjersti Bakken - 22073499 Vår referanse: Deres referanse: 2010/188164-034
DetaljerArbeidsvarsling og ny håndbok 062. Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet
Arbeidsvarsling og ny håndbok 062 Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet Formålet med arbeidsvarsling er å: - sikre arbeidere og trafikanter, - avvikle
DetaljerVegoppmerking. fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking. Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Asfaltdagen 2016
Vegoppmerking fordeler og ulemper ved forsterket vegoppmerking Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Asfaltdagen 2016 Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket»
DetaljerARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord
ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord Agenda! Trafkkulykker tilknyttet vegarbeid og analyse av 33 dødsulykker med sykelister! Vegtrafikkloven krav til
DetaljerTrafikkskilt. Skiltvedlikehold et løpende arbeid eller skippertak? Gardermoen 1. mars 2012
Trafikkskilt Skiltvedlikehold et løpende arbeid eller skippertak? Gardermoen 1. mars 2012 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen ! Formålet med de offentlige
DetaljerForsterket midtoppmerking i Norge
Forsterket midtoppmerking i Norge Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Definisjon og mål Forsterket vegoppmerking er vegoppmerking som er «forsterket» med fresing i asfaltdekket. Fresingen skal
DetaljerPolicy for bruk av forsterket vegoppmerking Høring
1 Policy for bruk av forsterket vegoppmerking Høring- 2012-03-29 Innhold 1 Innledning... 2 2 Definisjoner... 2 3 Erfaringer... 6 3.1 Kjøretøyenes sidevegs plassering... 6 3.2 Fartsnivå... 7 3.3 Støy...
DetaljerJakta på dei gode sykkelløysningane!
Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand
Detaljer8 Spesielle kontraktsvilkår for utførelse av vegmerking (Vegdirektoratet, 23. desember 1999)
8 Spesielle kontraktsvilkår for utførelse av vegmerking (Vegdirektoratet, 23. desember 1999) 1 SPESIELLE KONTRAKTSVILKÅR FOR UTFØRELSE AV VEGOPPMERKING 0 Innhold 1 Omfang og vilkår...3 1.1 Parter. 3 1.2
DetaljerTrafikkskilt. Kurs i drift og vedlikehold. Mars 2015 Oslo. Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning
Trafikkskilt Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Oslo Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning Nå Formålet med skilting Prinsipper og regelverk for skilting
DetaljerEvaluering av midtfelt
Evaluering av midtfelt Forsker Terje Giæver Avd Transportsikkerhet og -informatikk terje.giaver@sintef.no Nordisk vegoppmerkingskonferanse 2007 1 Evaluering av midtfelt Fire prosjekter Testing i simulator
Detaljer1. Innledning Vegloven 33 gir vegmyndighetene hjemmel til å gi tillatelser og stille betingelser til hvordan reklameskilt skal utformes.
Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Trafikksikkerhet Saksbehandler/telefon: Kjersti Bakken /
DetaljerHåndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 10. mars 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerHb111/R610 Vedlikehodsstandarden
Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter 17. november 2015 Øystein Larsen Vegteknologiseksjonen/TMT/Vegdirektoratet Innhold i presentasjon
DetaljerStrategi for vegmerking beste praksis
Strategi for vegmerking beste praksis Nordisk konferanse Stockholm feb 2007 Torgrim Dahl Statens vegvesen Region øst 14.02.2007 torgrd 1 Svinesund Architect: Lund & Slaatto, Engineer: Aas Jacobsen A/S
DetaljerNedfreste kantlinjer på rv 3
Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse 12.03.2015 Nedfreste kantlinjer på rv 3 Evaluering av forsøk utført i perioden 2002-2010 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 368 Statens vegvesen Statens
DetaljerHB 050 Skiltnormalen
HB 050 Skiltnormalen Kurs for kursholdere i arbeidsvarsling Januar/Februar 2008 Gry H Johansen Formålet med offentlige trafikkskilt er å dekke trafikantenes behov for informasjon og samfunnets behov for
DetaljerStandard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016
Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610 Nettbasert kurs Øystein Larsen Statens vegvesen/vegdirektoratet Innhold i presentasjonen Standardnivå, optimal standard Ulike måter å beskrive standarden
DetaljerDe 10 sikkerhetsbud. ved moderne skiltmastoppsett. 1 Alle ettergivende master må være godkjent i samsvar med NS-EN 12767
De 10 sikkerhetsbud ved moderne skiltmastoppsett 1 Alle ettergivende master må være godkjent i samsvar med NS-EN 12767 2 Bruk ettergivende master i sikkerhetssonen 3 Ettergivende master krever ikke beskyttelse
DetaljerVedlegg 3: Eksempler HÅNDBOK 051 ARBEIDSVARSLING
89 Vedlegg 3: Eksempler De viste eksemplene er inndelt i faste, kortvarige og bevegelige arbeider. Inndelingen i fast-, kortvarig- og bevegelig er ikke bestemmende for hvordan varslingen og sikringen skal
DetaljerDet er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
DetaljerHøring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming
Saknr. 16/20991-3 Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune gir følgende høringsuttalelse på håndbok N100
DetaljerTrafikkskilt. Regelverk for hvordan trafikkskilt skal brukes og følges opp finner du i: Drift og vedlikehold av skiltparken. Oslo desember 2015
Trafikkskilt Drift og vedlikehold av skiltparken Oslo desember 2015 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke
DetaljerProduktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema med betingelser
Produktspesifikasjon Datagruppe: 10 Alle Vegobjekttype: 10.3820Fartsdemper (ID=103) Datakatalog versjon: 2.11-788 Sist endret: 2017-12-15 Definisjon: Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. Kommentar:
DetaljerUniversell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger
Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger Fagkonferanse om drift og vedlikehold av universell utforming på veger og uteområder Trondheim 30. oktober 2012 Jon Berg, Byggherreseksjonen
DetaljerNA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder
NA-Rundskriv 05/17: Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Gry H Johansen Statens vegvesen, Vegdirektoratet 3. oktober 2007, Steinkjer NA-Rundskriv 05/17 NA-Rundskriv 05/17 kom 19. september 2005.
DetaljerMorten Hafting Trafikkforvaltningsseksjonen Veg- og Transportavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet. Morten Hafting Vegdirektoratet
Vegdrift 2014 Sommerdrift - Arbeidsvarsling Morten Hafting Trafikkforvaltningsseksjonen Veg- og Transportavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Morten Hafting Vegdirektoratet Noen stikkord Status
DetaljerTrafikkskilt Drift og vedlikehold av skiltparken Oslo april 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen
Trafikkskilt Drift og vedlikehold av skiltparken Oslo april 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke
DetaljerKommunevegdagene 2010 ny hb 111
Kommunevegdagene 2010 ny hb 111 Standard for drift- og vedlikehold av veger og gater sommerdrift Bergen 5. mai 2010 Ole Peter Resen-Fellie, Vegdirektoratet Hb 111 Anvendelsesområder 1. Kommunikasjon med
DetaljerTS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak
Pkt. nr. Tiltak Rekkverk (N2) settes opp sammenhengende fra avkjørselen ved ca. km,55 og frem til km 2,0 hvor det nedføres over 2 m før "portal". På begynnelsen ved avkjørselen fjernes 7 betongrekverket
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerPrøvefelt for forbedret friksjon vegoppmerking
Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Trafikkforvaltning Oktober 2013 Prøvefelt for forbedret friksjon vegoppmerking Rapport fra prøvefelt for vegoppmerking 2010 2013 fv. 40 ved Kvelde i Vestfold
DetaljerNy vegnormal betydning for sykling
Ny vegnormal betydning for sykling Kongsberg 21.10.08 Odd Nygård Statens vegvesen Håndbøker i Statens vegvesen Gul farge Forskrifter, normaler og retningslinjer Skal og bør er krav som må søke om fravik
DetaljerD7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges!
D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges! Gry H Johansen Statens vegvesen Vegdirektoratet Jeg skal snakke om: Skiltnormalen -håndbok 050 Skiltplanlegging / skiltplaner
DetaljerBergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.
1 Forord Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v. Reglene gjelder på all offentlig veg- og gategrunn
DetaljerInntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august
DetaljerNordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005
Nordisk Vegoppmerkingskonferanse Arbeidsvarsling 9. februar 2005 Morten Hafting Statens vegvesen Vegdirektoratet S 1 Bakgrunn En mer lik arbeidsvarsling i Norden innen vegoppmerking Et ønske fra vegoppmerkingsentreprenørene
DetaljerVarsling og sikring - Arbeid på og ved veg. Høyskolen i Narvik november2015. Morten Hafting (Bjørn Skaar)
Varsling og sikring - Arbeid på og ved veg Høyskolen i Narvik november Morten Hafting (Bjørn Skaar) Seksjon for Trafikkforvaltning Veg- og Transportavdelingen Vegdirektoratet Oslo «Varsling og sikring
DetaljerSykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel
Sykkelløsninger Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel 2018-2025. 19. september 2018 1 Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø
DetaljerUTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10)
UTENDØRS TRAPP (KRAV TEK10) Jevn stigning og samme høyde på opptrinn. Håndlist på begge sider og i hele trappeløpet. Avsluttes etter første og siste trinn med Obs: markering av hvert trappetrinn i hht
DetaljerSKAL IKKE GJENBRUKES Statens vegvesen
Sentrale krav Arbeidsvarsling 09.06.2017 Øystein Buran - Vegdirektoratet Foto: Knut Opeide Sentrale krav Arbeidsvarsling Hva/hvorfor arbeidsvarsling N301 lovhjemmel og kommunen Saksbehandling og vedtak
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerStatens vegvesen. Retningslinjer for bruk av masteskilt og andre reklameanordinger ved bensinstasjoner og matserveringssteder
Statens vegvesen Statens vegvesen Regionene NA-RUNDSKRIV NR. 2006/12 Behandlend enhet: Vegdirektoratet Saksbehandler/innvalgsnr: Bjøm Skaar - 22073306 Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: 2003/055026-025
DetaljerProduktspesifikasjon. Taktile indikatorer (ID=859) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Sist endret: 2013-10-21 Definisjon: Kommentar: Alle Taktile indikatorer (ID=859) Taktile indikatorer er standardiserte
DetaljerEndring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy
Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrifter Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. mars 1986 nr. 747 om kjørende og
DetaljerFoU prosjekt Evaluering av forsterket kantoppmerking
FoU prosjekt Evaluering av forsterket kantoppmerking Nedfrest longflex og rumbleflex i Hedmark og Oppland 2 F O U p r o s j e k t : : V E G O P P M E R K I N G V E G O P P M E R K I N G : : F O U p r o
DetaljerSkilt- og oppmerkingsplaner
Statens vegvesen 09.04.2019 Skilt- og oppmerkingsplaner Hjelpedokument Forord Pr. i dag produseres planer i ulike format og med forskjellige utforminger, noe som medfører store utfordringer for skiltmyndighet
DetaljerMODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET
MODULVOGNTOG MED LENGDE INNTIL 25,25 METER OG TOTALVEKT INNTIL 60 TONN RUNDSKRIV OM KRITERIER FOR VEGERS EGNETHET Det vises til bestemmelsene om modulvogntog jf. forskrift om bruk av kjøretøy 5-5 nr. 2
Detaljer15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m
Innhold Sidetall i arbeidsboka Sidetall i fasit Trinn 2... 4 Trafikkopplæring og førerkort - side 9... 4 Øvingskjøring - side 9... 4 Førerprøve - side 0... 4 Trafikkulykker - side... 4 Fysiske lover og
DetaljerGjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune
Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune I forbindelse med at nye gangfeltkriterier er innført, vil Statens vegvesen gå igjennom alle gangfelt langs riks- og fylkesveger i fylket.
DetaljerInnlegg om Arbeidsvarsling
Innlegg om Arbeidsvarsling Kommunevegdagene Steinkjer 2007 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Trafikksikkerhetsseksjonen Formålet med arbeidsvarsling er å: - sikre arbeidere og trafikanter - avvikle trafikken
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Planlegging og grunnerverv 67200 Trafikant-
DetaljerEndringer i ny utgave av HB051
Endringer i ny utgave av HB051 Krav til utførende virksomhet - Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar
DetaljerRevidert håndbok 051- viktige endringer
Revidert håndbok 051- viktige endringer Endringer i forhold til 2006-utgaven, og planer framover Pål Hauge Veg- og transportavdelingen, SVV Vegdirektoratet Jeg skal si litt om: Revisjonen av 2006-utgaven
DetaljerStatens vegvesen D2-S06a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S06a Krav til sikt generelle krav
Statens vegvesen D2-S06a - 1 D2-S06a Krav til sikt generelle krav Innhold 1 Generelle krav... 2 2 Areal med krav til sikt... 2 3 Vegetasjon i arealer med krav til sikt... 10 4 Snø og is i arealer og på
DetaljerRapport fra TS-revisjon
Region nord Veg- og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhet 2014-08-25 Rapport fra TS-revisjon Nivå 2: Reguleringsplan Fv12 Mercurvegen 1. Innledning Etter henvendelse fra Hilde Heitmann, Midtre
DetaljerTS-revisjon ved bruk av 3D-modell
TS-revisjon ved bruk av 3D-modell Nordisk trafikksikkerhetsforum 2018 Dag Johnsen, Sivilingeniør Trafikk Jan Espen Lie Tennvann, Seksjonsleder Trafikk TS-revisjon og inspeksjon kort historie Road Safety
Detaljer