Redegjørelse for avvik for prosjekt 501 Lunner barneskole

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Redegjørelse for avvik for prosjekt 501 Lunner barneskole I kommunestyrets møte den i sak nr. 29/06 ble det fattet flg. vedtak: 1. Ombyggingen av eiendommen Solheim til Lunner barneskole gis en tilleggsbevilgning på kr. 4,5 mill. finansiert ved låneopptak. Tilleggsbevilgningen finansieres ved at prosjekt 537 Utbygging av kjøkken Los, med en bevilgning på kr. 5,0 mill. utgår. 2. Rådmannen bes skriftlig redegjøre for avvik, både årsak og konsekvens i neste formannskapsmøte, samt redegjøre for tiltak til at slike avvik unngås i fremtiden. Med bakgrunn i vedtaket er denne redegjørelse gitt følgende innhold: 1. Innledning 2. Redegjørelse vedr. mengdekontroll (Årsak) 3. Oversikt over og detaljer vedr. økning av margin. (konsekvens) 4. Tiltak for fremtiden. Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 1

2 1. Innledning. Ombyggingen av Eiendommen Solheim til Lunner barneskole har vært en stor utfordring for Lunner kommune så vel politisk som administrativt. Politisk var det et veiskille for skolestrukturen for nordre del av Lunner å vedta en skole og med det å legge ned 5 grendeskoler. Administrativt har det vært en stor oppgave å skulle administrere og organisere både utbygging/ombygging samt den organisatoriske skolemessige delen. Vedtaket om å åpne den nye skolen i august 2006 har satt krav innen mange områder som: Avklare eierforholdet Regulerings og planarbeid Vernemyndighetene Gangveinett og transportforhold Utnyttelse av anlegget til skoleformål hvordan bruke arealet best mulig. Byggeprosessen, herunder kvalitet, hastighet på utbygging, involvering av berørte. Bemanningsprosess, dvs. lærere og driftspersonell. Gruppering av elever og ivaretagelse av foreldre og barn generelt. Flytteprosess og idriftssetting sommeren På vedtakstidspunktet om å bygge ut til Lunner barneskole hadde prosjektet et budsjett på kr. 55 mill. Budsjettet ble utarbeidet internt. Senere ble budsjettet økt til kr. 87 mill., hovedårsakene til dette er : Det ble gjort feil betraktninger på m² priser og graden av nødvendig rehabilitering av anlegget, nærmere forklart at anlegget har en annen kompleksitet enn det sammenligningsgrunnlag som ble brukt. Det er blitt bygget en vesentlig større flerbrukshall enn det som først lå til grunn. Kostnader til vei og parkering/busslomme ble ikke godt nok vurdert. Det ble gjort en feilvurdering av at eksisterende fjernvarmerør kunne brukes til det nye biofyringsanlegget. Noen av disse forholdene kunne vært varslet på et tidligere tidspunkt enn det som ble gjort, administrasjonen beklager dette. Årsaken til at man ventet var at man ønsket en mer total oversikt. Vi ser i etterkant at man i notats form eller muntlig burde ha redegjort mer underveis. Innledningen så langt har omhandlet forhold som ikke er etterspurt for denne redegjørelse, det er imidlertid vurdert dit hen at det er nyttig å ha med seg dette bildet for den videre redegjørelse. Pr. dato, 11 dager før skolestart er det god kontroll på anlegget, noe arbeid gjenstår, men vi kan åpne skolen uten at de gjenværende arbeider vil gå ut over den daglige drift og undervisning. Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 2

3 2. Redegjørelse vedr. mengdekontroll Mengdekontroll skal normalt gjennomføres av de utførende entreprenører innen de forskjellige fag før kontrakt skrives og arbeidet igangsettes. Til orientering er en mengdekontroll etter kontraktsstandard NS 8405 en kontroll entreprenørene blir pålagt å utføre for å kontrollere de mengdene som er angitt i beskrivelsen mot de tilsvarende mengder som fremgår av tilbudsgrunnlagets tegninger. For Lunner barneskole sin del var det nødvendig å avvike denne prosedyren i noen grad, dette for å rekke å sende ut beskrivelse (anbudsgrunnlag) i tide. Det var gitt en streng tidsplan for å rekke en byggestart som skulle muliggjøre en skolestart i august 06. Derfor var tegningene som ble sendt ut sammen med beskrivelsen noe mangelfulle men gode nok til at anbud kunne regnes. Arkitekt og rådgivende ingeniører skulle så arbeide videre med tegningene slik at disse var klare til tidspunktet for mengdekontroll. Sett i forhold til de kontrakter kommunen har med arkitekt og rådgivende ingeniører så skulle riktige tegninger strengt tatt vært ferdige til utsendelse, men pga. arbeidspresset ble det avtalt en fremdrift som fremkommer over. Arkitekt og rådgivende ingeniører klargjorde så tegninger til tidspunkt for mengdekontroll. Så langt hadde alt gått som planlagt, i mellomtiden hadde også kontrahering og innstilling av hvem som skulle tildeles de ulike utførende fag blitt utført. Hovedentreprisen (bygningsmessige arbeider) ble innstilt på Miljøbygg AS. Når disse skulle begynne med mengdekontroll ble det klart at det var store feil og mangler: Det ble oppdaget store feil, mangler og avvik på mengde og utførelse både i beskrivelse og på tegninger fra både arkitekt og tekniske tegninger fra rådgivende ingeniør bygg. I tillegg til store avvik mellom beskrivelse og tegninger var det også store vesentlige feil og mangler mot det som virkelig skulle utføres på byggeplass. Ovennevnte forhold medførte at Miljøbygg ikke anså det som mulig å gjennomføre mengdekontroll. Dette var en vanskelig situasjon, tidspunktet nærmet seg byggestart, Miljøbygg satte krav om kontrakt før byggestart. Kontrakt ble skrevet og byggestarten gikk som planlagt. Det viktigste for prosjektet var på dette tidspunktet å få frem riktige tegninger slik at arbeidene kunne starte. Kommunen har som nevnt i sin kontrakt med arkitekt og rådgivende ingeniører helt klare avtaler for når tegninger for tilbud, tegninger for mengdekontroll og arbeidstegninger skulle være klare. Dette til tross og etter hardt press mot spesielt arkitekt var det svært vanskelig å få ut opprettede og gode nok tegninger til å bygge etter, dette medførte en vanskelig byggestart hvor det var begrenset hvor mange bygg man kunne starte arbeider ved. Pr. 30. mai 06 var det fra Miljøbyggs side innkommet krav på 98 stk. endringsanmodninger, fra arkitekt 28 stk., fra rådgivende ingeniør bygg 55 stk. og fra byggeledelsen 15 stk. Pr. 30. mai 06 var det fortsatt slik at de fleste endringsanmodninger fra arkitekt og rådgivende ingeniør bygg var av en slik karakter at de ikke kan benyttes som avregninger i prosjektet. Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 3

4 Som det fremkommer har ikke arkitekt og rådgivende ingeniør bygg oppfylt kravene i henhold til kontrakt, det har pågått tvist om dette, det er avsluttet mot arkitekt der resultatet ble et forlik. Det kunne fort ha endt opp med en rettslig tvist, belastningen med dette ble vurdert til å være for store i forhold til hva kommunen kunne få erstattet. Det er slik at selv om det er for lite beskrevne mengder, så kan ikke kommunen kreve dette betalt av arkitekt, imidlertid kan kreves av arkitekt og rådgivende ingeniører dekker utgifter som flg. av feil prosjektering og gale tegninger, dvs. de må betale arbeidet for retting og omprosjektering. I forhold til rådgivende ingeniør bygg så er tvisten ikke avsluttet. Man kan her stille spørsmål ved valg av arkitekt og rådgivende ingeniør bygg, og at kommunen må bli flinkere til å velge, forskriften og lovverket som regulerer dette gir oss imidlertid ikke muligheten til å kunne gjøre valgene på annen måte en det som ble gjort i dette tilfellet. I tillegg tilsa ingen av referansene noe om kapasitet til å levere tegninger til rett tid osv. Med utgangspunkt i dette kunne man tenke seg å kunne velge mye mer ut fra erfaring og de man kjenner til, men dette er det ikke gitt åpning for i lovverket. Rett nok har det blitt diskutert når forskrift og lovverk sist ble justert, KS hadde blant annet en høring om langt mer lokal frihet til valg, men frykt for korrupsjoner osv. har gjort sitt til at staten her har valgt å holde en stram linje. Ovenfor er nevnt forhold tilknyttet hovedentreprenør og arkitekt/rådgivende ingeniør bygg, for de andre entrepriser, dvs. forholdet knyttet mellom rådgivende ingeniører innen elektro, rørlegger, ventilasjon og biovarme mot utførende tekniske fag så har dette vært noe bedre. For disse fag ble mengdekontroll gjennomført før kontrakt ble skrevet, imidlertid viste kontrollen for lite beskrevne mengder. Utover dette har det også for de tekniske fag blitt avdekket prosjekteringsfeil og mangler underveis i byggingen. Sammendrag Mye av årsaken til det som er omtalt vedr. mengdekontroll går på kompetanse hos arkitekt og rådgivende ingeniør bygg. Man skal imidlertid ta med seg den erfaring det er å skulle bygge ut så store prosjekter innenfor den begrensede tid som var til rådighet. Som byggherre har kommunen erfart at mer tid til forberedende arbeider både til tidlige kalkyler og til planarbeid er å anbefale. Erfaringen har også gjort sitt til at det er innført nye rutiner både med hensyn til prosjektoppbygging og status, dette er også gjennomgått og omtales i forvaltningsrevisjonens rapport om styring av byggeprosjekter i Lunner kommune av Januar 06. Under pkt. 4 i denne redegjørelse vil dette bli nærmere omtalt. Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 4

5 3. Oversikt over og detaljer vedr. økning av margin Prosjektet hadde en opprinnelig margin på kr. 7,7 mill., i prosentberegning var dette 12,1 % av huskostnad. Det er normal prosedyre å regne margin av huskostnad i byggeprosjekter. Bakgrunnen for å ha marginer i et prosjekt er at det alltid vil være noe uforutsett, det vil alltid være slik at mengdekontroll avslører noe feil, det vil ofte være noen prosjekteringsfeil. For Lunner barneskoles del har imidlertid mengden av ovenstående vært større, årsakene til dette er mangelfulle eller får dårlig utført arbeid av arkitekt og rådgivende ingeniører, dårlig tid til prosjektering og øvrige momenter nevnt på foregående sider. Det er slik at det i byggeprosjekter er mulig å senke marginene betraktelig, men dette krever en langt grundigere prosjektering, byggebransjen og byggherrer kommer stadig i en vurdering av hva som er rett bruk av tid og ressurser til dette. På den ene siden vil mer nøyaktig prosjektering gi mer forutsigbare budsjetter, på den andre side gir ikke dette nødvendigvis billigere bygg, ofte snarere tvert imot fordi man bruker mer tid til prosjektering, utførelsen må allikevel skje. Selvsagt viser arbeidet ved Lunner barneskole en for dårlig prosjektering, både kompetansemessig og tidsmessig er erfaringen at dette ikke var godt nok, men det er viktig å merke seg balansen i det som er beskrevet ovenfor når vi skal inn i nye prosjekter, det må være godt nok til å sannsynliggjøre budsjetter, det må samtidig ikke være så grundig at det unødig øker kostnadene. Vi må også stille oss spørsmålet om vi skal bruke større grad av skisseprosjekter før vi legger utbygginger inn i investeringsbudsjettet. Dette gir større forutsigbarhet og bedre beslutningsgrunnlag, men krever avsetning av noe midler som kan hende fører til at prosjekter ikke kommer til utførelse fordi prisen blir for høy. Marginforbruket for Lunner barneskole har med økningen på kr. 4,5 mill. gitt en margin på 19,4 % av huskostnad. Det er vanskelig å beskrive hva som ligger innenfor marginen på de opprinnelige kr. 7,7 mill. og hva som ligger i de kr. 4,5 mill. som utgir økningen. Årsakene er mange og spredt utover de fleste poster i prosjektets budsjett/regnskap: Imidlertid er det noen områder som kan tas frem som spesielt kostnadsdrivende: Utrasing av vei samt sikring av fjellmasser kr. 1,2 mill. Dekke i skolebygget måtte forsterkes kr. 0,7 mill. Mer fjell i grøft for fjernvarme kr. 0,5 mill. Andre områder hvor marginforbruket har vært større enn forventet eller hvor det har vært prosjekteringsfeil er: Mer fjell i grøfter for fjernvarme en prosjektert. Mer asbest enn beskrevet. For dårlig prosjektering av utskifting av bunnledninger. Generelt for lite beskrevne mengder innen det bygningsmessige fag, dvs. tømrer, malefag, mur, osv. Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 5

6 I tillegg til ovenstående har det vært større utgifter til arkitekt, rådgivende ingeniører og byggeledelse enn beregnet. Utgifter knyttet til vernemyndigheten på ca. kr ,- er også en del av bildet. Dette er utgifter knyttet til skjøtselsplan og spesiell hensyntaging til røyser under utsprengning av tomt til flerbrukshallen. Mottiltak og differensiering av kvaliteter Det har vært diskutert om hvilke tiltak som er gjort få å få utgiftene ned, altså at overskridelsene i realiteten er enda større. I et hvert byggeprosjekt er det naturlig å sette inn tiltak i forhold til økonomi, dette er en prosess som lever gjennom et prosjekt fra første spadetak. At man differensierer på hvor en setter inn ulike kvaliteter er en helt naturlig del av et hvilket som helst prosjekt. Lunner barneskole hadde ikke i utgangspunktet noen beskrivelse av kvaliteter og detaljer på eks. uteanlegg, det som forelå var imidlertid et styringsbudsjett. Det at kantina som skal bli nytt formingsbygg kommer til utførelse litt senere og etter en litt annen lest er ikke å anse som en ytterligere overskridelse, men som et naturlig grep som må gjøres når økonomi er i fokus. Dette betyr selvsagt ikke at kantina ikke får fullt ut de kvaliteter et slikt bygg skal ha, man ble enig om at dette var en type bygg hvor man kunne tillate å senke nivået noe. Det samme gjelder for utomhusareal, en justering ned for å bruke mer andre steder, som sagt er justeringer i forhold til et styringsbudsjett helt naturlig i et hvert prosjekt, særlig gjelder dette der det velges hovedentreprise (Lunner barneskole) eller CM entreprise (Harestua og Grua skoler) Et eksempel fra Harestua er at det i styringsbudsjettet var tenkt skifer i kantina, et mottiltak var her å legge linoleum i stedet, allikevel er dette en kvalitet som fullt ut holder de mål og oppfyller de krav det skal. Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 6

7 4. Tiltak for fremtiden Rådmannen har iverksatt et nytt system for delegering av vedtatte byggeprosjekter. Vedlagt ligger 2 eksempler på hvordan en prosjektoppbygging nå gjøres. Det er valgt å vise hvordan dette er gjort for rehabiliteringen av Frøystad samt for bygging av ny barnehage på Harestua. Vedlagt er også et skjema utviklet til bruk for oversikt over status i prosjekter og hvordan ansvar og oppgaver fordeles. Her er valgt å vise et skjema fra Januar 06. De nye rutinene er gjennomgått sammen med forvaltningsrevisjonen og omtales i rapport om styring av byggeprosjekter i Lunner kommune av Januar 06. Disse rutinene som er iverksatt for nye prosjekter fra og med 2006 mener vi skal gi oss en større bevissthet rundt alle forhold som berører et byggeprosjekt. I redegjørelsen er tidligere omtalt dette med å avsette midler til skisseprosjekter for å gi sikrere tall inn i budsjettprosesser, vurderingen er at dette for fremtiden bør gjøres, i hvert fall ved større prosjekter, man må imidlertid være klar over at dette totalt sett øker kostnadene. I tillegg bør vurderes å gjeninnføre byggekomiteer, vi ser at det politiske engasjementet er stort, noe som etter administrasjonens synspunkter er positivt at det er, derfor bør det vurderes gjeninnført. Vedlegg: Prosjektoppbygging Frøystad (prosjektet midletidig stoppet) Prosjektoppbygging nye Furumo barnehage Status bygg og eiendomsprosjekter av Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 7

8 LUNNER KOMMUNE Fordeling av bygg og eiendomsprosjekter vedtatt for 2006 Prosjektoppbygging Prosjekt : 502 Frøystad, ombygging til u-skole Prosjekt oppbygging: Beskrivelse: Prosjektleder GUK fom ( tom ) Det skal besørges god overlapping mellom GUK og fra og med Brukeransvarlig/gruppe HHE (Hilde Hanssen Erstad) med flg. faste medlemmer i prosjektmøter: Inspektør Elin Strand, Biblioteket ved Eva Engskar (vara: Anne Grønvold) Øvrige involveres: Tillitsvalgte Verneombud FAU AMU - SLT Kulturkontoret Nautilus Bibliotektjenesten Gruppa som arbeider med regionale idrettsanlegg. Familie og oppvekst. Økonomisk ramme ,- Fremdrift/tidsplan Arkitektkonkurranse og prosjektering: Gjennomføringsfase: Fremdrift i fht. driftskritisk Fasebygging Prosjektet må spesielt hensynta at skolen skal være i full drift i hele byggefasen. Føringer for prosjektet Prosjektleder (GUK) skal sammen med brukeransv. (HHE) og CM entreprenør utarbeide en plan for involvering av de ulike aktører (se under øvrige involveres) ved skisseprosjektets start. Planen skal forelegges k.sjef FRH. Prosjektet skal ha fokus på mest mulig pedagogisk utforming. Bygningsmessige og funksjonelle kvaliteter. Hovedfyringskilde skal være biobrensel i spekter som for Lub Hovedbiblioteket skal ha store nok lokaler og være plassert godt tilgjengelig for offentligheten. Universell utforming. Koordinering mot regionale idrettsanlegg på Frøystad Entrepriseform Prosjektets oppbygging i skisse/for og hovedprosj. Politiske behandlinger Evt. spesielle forhold CM entreprise Arkitektkonkurranse, arkitekt kontraheres av LK. og tiltransporteres til CM entreprisen når LK har kontrahert denne. 3 gangs behandling etter arkitektkonkurranse F.sk og Kst (Frode lager denne saken og inkluderer resten av ledergruppa) 4 gangs behandling ved ferdig prosjektering og før byggestart. Prosjektrapport ved ferdigstillelse. HMS blir spesielt viktig mht. at skolen er i drift under bygging. Prosjekteringen må ha spesielt fokus på riktig beskrivelse av asbestsanering, både mengde og gjennomføring. Det skal vurderes gjenbruk av lysarmaturer skiftet i Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 8

9 LUNNER KOMMUNE Fordeling av bygg og eiendomsprosjekter vedtatt for 2006 Prosjektoppbygging Prosjekt : 603 Nye Furumo barnehage Prosjekt oppbygging: Prosjektleder Brukeransvarlig/gruppe Økonomisk ramme Beskrivelse: FRH tom kontrahering av arkitekt, deretter GUK. Ragnar Kjørven (prosjektlederassistent) MHA (Mette Hagen) med følgende faste medlemmer i prosjektmøter: Gro Rudsengen, (Guri Kjærem) Øvrige involveres: Tillitsvalgte Verneombud FAU AMU - Familie og oppvekst Barnehagefaglig rådgiver. Ramme 2006: kr ,- inkl. mva. for prosjektering. Ramme 2007: kr ,- inkl.mva (gjennomføringsfase) Omfang for prosjektet Ca. 100 barn. Ca ansatte.(foreløpige tall pr ) m². (foreløpig ut fra normtall) Tomt ca. 12 daa. Fremdrift/tidsplan Fremdrift i fht. driftskritisk Føringer for prosjektet Ragnar Kjørven kunngjør begrenset konkurranse i doffin så raskt som mulig. Grunnlag ut (Ragnar Kjørven, Byggrådgivningen) ca Kjørven kontraherer ark. i samarbeid med MHA/GRU/FRH/ GUK Videre fremdriftplan lages etter ovennevnte kontrahering. Barnehagen ferdigstilles slik at den er klar til barnehageåret som starter i August Prosjektleder (GUK) skal sammen med brukeransv. (MHA) og valgt arkitekt utarbeide en plan for involvering av de ulike aktører (se under øvrige involveres) ved skisseprosjektets start, dvs. når arkitekten begynner sitt arbeid. Planen skal forelegges k.sjef FRH. Prosjektet skal ha fokus på mest mulig pedagogisk utforming. Bygningsmessige og funksjonelle kvaliteter. Det legges opp til vannbåren varme med fortrinnsvis biobrensel som fyringskilde. Prosjektet skal ivareta den stedlige natur og fauna på en slik måte at ønsket terreng og gjenstående trær består gjennom byggeprosessen. Prosjektet skal forholde seg til reguleringsplan med dens reguleringsbestemmelser, COWI v/bjørn Leifsen utarbeider planen som forventes ferdig vedtatt i okt./nov. 06. Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 9

10 Entrepriseform Prosjektets oppbygging i skisse/for og hovedprosj. Det skal vurderes hvorvidt dagens Furumo barnehage skal inngå som en del av den nye barnehagen eller om den skal nedlegges og dermed selges/leies ut. Totalentreprise. Arkitekt lager grunnlag for totalentreprisen. Arkitekt tiltransporteres totalentreprenør. Arkitektkonkurranse som fremkommer under fremdriftsplan Ragnar Kjørven skal på vegne av kommunen følge opp de videre arbeider i prosjekteringsfasen beskrevet nedenfor samt i gjennomføringsfasen, oppgavene vil bestå i å følge opp prosjektet mht. fremdrift, økonomi, kvaliteter, koordinering, byggesøknader osv. osv. Ragnar Kjørven skal rapportere til prosjektleder. Arkitekt arbeider sammen med kommunens brukergruppe gjennom hele prosessen fra skisseprosjekt, for og hovedprosjekt samt oppfølgingsfasen inkl. arbeidstegninger. Arkitekt skal på grunnlag av dette og på rett tidspunkt i forhold til fasene utarbeide grunnlag for totalentreprisen. Arkitekt skal også kontrahere totalentreprenør. Politiske behandlinger Evt. spesielle forhold 1. gangs behandling når forprosjekt er ferdig, saken skal inneholde budsjett etter forprosjekt samt en grovstrukturert fremdriftsplan. I korttekst betyr dette at prosjektet skal sannsynliggjøres. 2. gangs behandling ved ferdig prosjektering og før byggestart, saken skal inneholde budsjett og fremdriftspan etter hovedprosjekt. Det er naturlig at denne saken (slik den mest sannsynlig vil falle i tid) vil komme parallelt med og dermed innlemmes i behandlingen av budsjett for (Må være egen sak) Dette vil si at saken senest må bringes til formannskapets budsjettmøte (skrivefrist ) Saken sluttbehandles i kommunestyret Prosjektrapport ved ferdigstillelse. Kontrakt mellom Ragnar Kjørven og kommunen utarbeides i samarbeid med FRH, Kjørven lager utkast til kontrakt. Nøyaktig størrelse på barnehagen må være gjenstand for grundig vurdering. Antall nye plasser, hvordan dette forholder seg til tilskudd for opprettelse av nye plasser osv. må avklares. Ansvaret for å involvere barnehagefaglig rådgiver (GEA) i dette er prosjektleder (GUK). GEA på sin side er ansvarlig for å søke om tilskuddet når dette er riktig iht. prosjektet for øvrig. GUK/GEA har ansvaret for at nøyaktig tilskuddsbeløp er kjent før budsjettprosessen høsten 2006 (se datoer ovenfor) Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 10

11 LUNNER KOMMUNE Status bygg og eiendomsprosjekter Status pr (uttrekk av aktuelle prosjekter) Prosjektnr. Prosjektnavn Status Ansvar Frist 402 Harestua skole - Ferdigstilt aug. 04. Ferdigattest? Skateanlegg Søknad om utbetaling spillemidler Feb Ballbinge Grua skole Utsatt til 2006 eller 2007 (må vurderes) Makeskifte evt. kjøp av areal må avklares med Krakk. KNN Feb Solheim Ombygging til barneskole 502 Frøystad Ombygging til u-skole 503 Malmgruben bhg. påbygg 504 Grua skole, omb. SFO 505 PRO tilpasning/ ombygginger Melding om utsatt prosjekt til fylket etter arealavklaring mht. sikring av godkjente spillemidler God fremdrift. Utfordring økonomi. Inventar og uteareal i forberedelsesstadie FRH overtar som prosjektleder fra Arkitektkonkurranse i gang. CM grunnlag under utarbeidelse GUK overtar som prosjektleder fra Grunnmur støpt. Arbeidene gjennopptas så raskt som mulig etter Inngår som et av de 4 (5) oppdrag håndverkerne pr. nå er tildelt. Rolf R. er tildelt ansvar å koordinere disse prosj. Hjemmetjenestens lokaler ferdig, ferdigattest? FRH GUK GUK R.Rustad GUK R.Rustad Mars 06 P.plass ferdig, utførende bedt om å ordne med ferdigattest. (P Kr. Hagen) FRH Tilpasninger/ombygginger adm. del ikke ferdigstilt: Bæring, branncelle, arkitektonisk Utførelse: Egne håndverkere R.Rustad Feb 06 Avd. kontorer LS + div. tilpasninger R.Rustad Sammenstille økonomi. 2,5 mill. fra budsj. 05 og kr. 350` fra prosj. 208 FRH Feb 06 Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 11

12 434 Brannsikring k. Ferdig med unntak av noe merking, litt GUK bygg. usikkert, Guri sjekker dette. Flere Div. Gjennomgang mht. prosjektrapporter og klargjøre aktuelle ferdige prosjekter for politisk behandling. Finne møte m/frh for å gjennomgå praksis for prosj. GUK Mars 06 rapporter. Alle Alle Oppdatere rutiner etter at gjennomgang med revisjonen er ferdig. Møte GUK//FRH FRH Mars 06 Slike statusrapporter oppdateres og gjennomgås som hovedregel hvert kvartal. Ansvar for dette må drøftes men for 2006 vil dette bli et delt ansvar mellom GUK og FRH. I tillegg tom Rapportene skal ligge til grunn for muntlig rapportering til formannskap og evt. kommunestyre. Lunner kommune Frode Holst Kommunalsjef Redegjørelse avvik prosjekt 501 Lunner barneskole 12