Innledning til dialog. Fremtidige strategiske samarbeidsområder på Agder?

Transkript

1 Innledning til dialog Fremtidige strategiske samarbeidsområder på Agder?

2

3 Bærekraftige helse- og omsorgstjenester Utfordringsbildet frem mot 2040 vil preges av Endringer i demografi og sykdomsbilde Arbeidskraftutfordringen Udekket finansieringsbehov Økt etterspørsel og forventninger til helsetjenester Økt krav til prioriteringer Økte krav til koordinering og samhandling mellom forvaltningsnivåene kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING

4 Antall årsverk i pleie- og omsorg (Norge) Proporsjonal familieomsorg Konstant familieomsorg

5 Aldersbæreevne 6 5 Kristiansand 4 3 Norge Antall personer år per antall personer 67 år og eldre i Kristiansand kommune sammenliknet med landet er faktiske tall SSB, MMMM kristiansand.kommune.no

6 Multimorbiditet flere sykdommer samtidig Kilde: Barnett et al, Lancet 2012.

7 Demens ,1 % år 6,1 % år 17,6 % år 31,7 % år 40,7 % over 90 år Kristiansand kommune 90 år år år år år Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

8 LEVEKÅR OG FOLKEHELSE Sosial ulikhet i helse Forholdet mellom Kristiansand kommune og Norge på utvalgte indikatorer som har betydning for sosial ulikhet i helse kristiansand.kommune.no TEKNISK Avdeling 10

9 Det store regnestykket Bærekraft Det kommunale oppdraget God mestring God oppvekst Flest mulig i arbeid Netto overføringer fra offentlig forvaltning etter alder i 2010 (i kr), Norge. Kilde: Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen

10 Utvikling av kommunal oppgaveportefølje Volumøkning av eksisterende oppgaveportefølje på helse- og omsorgsfeltet Kommunen er får flere oppgaver og er og blir den samfunnsaktøren som har det mest komplekse oppdraget 1964 Skole, skatt, sosial trygdevesen, vei. Plan og bygg i byene 2014 Barnevern, somatiske sykehjem, Psykisk helse., utviklingshemmede, Folkehelse, lovfestet rett til barnehage, 10 årig skole SFO, Bosetting av flyktninger, Beredskap forurensning, Fastlege, helsestasjon, Store krav til omstillingsevne, planlegging, organisering og ledelse? Samlet lovproposisjon om nye oppgaver Samtidig med proposisjon om ny kommunestruktur

11 Kommunereformen Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Det er utfordringer knyttet til demografi, velferd og kompetanse og evne til å utvikle gode og attraktive lokalsamfunn. Som et generelt prinsipp legges det til grunn at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv. Generelt sett har kommunene i Norge de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Et overordnet mål er å utvikle mer robuste kommuner også for å redusere graden av interkommunalt samarbeid. Nye oppgaver til større kommuner kristiansand.kommune.no

12 ? hvordan blir det? Færre kommuner enklere samarbeid med kommunene for spesialisthelsetjenesten?

13 Samhandlingsreformen - Retningsreformen Bedre folkehelse og økt bærekraft i de samlede helse- og omsorgstjenestene til befolkningen Forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre Rett behandling til rett tid på rett sted Samordnet og koordinert Best mulig utnyttelse av helsekroner Spisset kommuneoppdrag kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING 16

14 Kommunenes oppdrag Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser og møte pasienter med kroniske sykdommer. Den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste må i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Et sentralt poeng i reformen er at kommunene kan se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING 17

15 Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilgjengelige når de trengs - skal gi befolkningen en trygghet i forhold til det offentlige tjenestetilbudet. Styrke spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å kunne levere gode spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Et sterkere søkelys på de helhetlige pasientforløpene - legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING 18

16 Etablering av økonomiske insentiver De økonomiske insentivene skal understøtte den ønskede oppgaveløsning og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Dette vil innebære en endring av både kommunal og spesialisthelsetjenestens økonomiske rammebetingelser. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter anses av regjeringen å være de viktigste virkemidlene på dette området. Dette begrunnet i at kommunene stimuleres til å oppnå bedre helseeffekter gjennom alternativ bruk av ressursene, herunder riktigere bruk av sykehusene kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING 19

17 Gjensidig avhengighet mellom nivåene for effektivitet på samfunnsnivå Presset på spesialisthelsetjenesten Best mulig utnyttelse av den er avhengig totale av tilbudet i helseressursen - primærhelsetjenesten til pasientens beste Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne Presset til på oppgavefordeling primærhelsetjenesten seg er imellom avhengig for av å nå tilbudet felles, fra omforent spesialisthelsetjenesten mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Best mulig helse for hver krone Best mulig utnyttelse av den totale helseressursen Prioriteringer Avhengighetsforhold mellom forvaltningsnivå Helseforetak Samhandling Til pasientens beste Kommune Resultatet av det tjenestetilbudet pasientene får er avhengig av samarbeid og samordning Ref: Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen» kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING 20

18 Innspill fra SSHF og kommunene i Agder til primærhelsemeldingen De viktigste utfordringene Sikre helsefremmende og forebyggende arbeid vs. tyngre behandlingsoppgaver og personellintensive tjenester Rekruttering, kompetanse og likeverdige tjenester der folk bor Finansiering og incitamenter støtter ikke tilstrekkelig primærhelsetjenestens mål Behov for strategisk planlegging Langsiktige og kunnskapsbaserte strategier for helsefremming og forebygging på prioriterte områder Styringssystemer og finansiering som fremmer aktivitet i tråd med nasjonale målsettinger Utvikle somatisk rehabilitering i primærhelsetjenesten HELSE OG SOSIAL

19 Grunnleggende forutsetning En grunnleggende forutsetning for strategisk utvikling av primærhelsetjenesten, uavhengig av områder, er en nasjonal strategi og utviklingsplan med tilhørende finansiering som sikrer robust utvikling av infrastrukturen på IKT- og velferdsteknologifeltet i kommunene. Utviklingen må sikre bedre samordning av IKT- løsninger mellom forvaltningsnivåene.

20 Sentrale områdene hvor nasjonal helse- og sykehusplan og primærhelsemeldingen må koordineres Samhandling og koordinering når det gjelder den akuttmedisinske kjeden, på beredskapsområdet, på rus- og psykisk helsefeltet og på området for somatisk rehabilitering Helsefremmende og forebyggende innsats Rekrutteringsstrategier Strategier og satsingsområder vedrørende forskning og utdanning på helsefeltet Vurdering av finansieringsordninger og fordelingsmodeller som best kan understøtte de nasjonale målsettinger for et helhetlig helsetilbud. Vurdering av avtalespesialisters rolle og tilknytning til øvrige helsetjenester må inngå. Det samme bør fastlegeordningen. Ordninger og incentiver som kan virke vridende i retning av helsefremmende og forebyggende innsats bør tillegges oppmerksomhet.

21 Sentrale områdene hvor nasjonal helse- og sykehusplan og primærhelsemeldingen må koordineres Vurdering av andre måter å organisere helsetjenestene på, bedre tilpasset utviklingen relatert til svekket aldersbæreevne, redusert økonomisk bæreevne, endringer i sykdomsbildet og rekrutteringsutfordringer. Alle områder hvor det gjøres vurderinger som tangerer spørsmål om oppgave- og aktivtetsoverføring mellom forvaltningsnivå Vurdering, som omfatter alle forvaltningsnivå, av nye metoder, tiltak og rettigheter som kan bidra til å øke forventningsgapet og tvinge frem reversering av tjenestetilbud når arbeidskraftutfordringen gjør seg gjeldende Prioriteringsutfordringer i helsetjenestene

22 Nasjonal helse og sykehusplan 25

23 Overordnede strategier i planen Nasjonal helse- og sykehusplan gjelder forperioden , men beskriver og drøfter utviklingstrekk fram mot I denne planperioden vil regjeringen: skape pasientens helsetjeneste prioritere tilbudet innenfor psykisk helse og rusbehandling fornye, forenkle og forbedre tjenestene bidra til nok helsepersonell med riktig kompetanse styrke kvalitet og pasientsikkerhet og stille tydelige faglige krav til sykehusene bedre oppgavedelingen og samarbeidet mellom sykehusene styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

24 Helse- og sykdomsbildet i befolkningen endrer seg «Sykdomsbildet vil i første rekke bli preget av aldersutviklingen.» Veksten fram mot 2030 vil i første rekke komme for somatiske tjenester på grunn av økningen i store sykdomsgrupper som rammer de eldre. Endringene i befolknings-sammensetningen vil ikke påvirke behovet for psykisk helsehjelp og rusbehandling i særlig grad. Økt fokus på eldremedisin «Sykehusene må innrette seg etter hvilke sykdommer befolkningen har og hvordan sykdomsutviklingen vil bli framover. Vi skal ha gode sykehustjenester for alle pasienter uansett diagnose, men vi skal ha særlig oppmerksomhet på sykdoms-gruppene som vil dominere i årene framover. s.21.

25 Behov for økt døgnbehandling og sengekapasitet i sykehusene Selv om trenden med overgang til mindre belastende behandlingsformer fortsetter, er det grunn til å tro at eldre også framover vil ha et større behov for døgnbehandling sammenlignet med yngre pasienter. For gruppen over 65 år er det beregnet at behovet for døgnog dagbehandling vil øke med cirka 60 prosent fram mot Dette betyr økt behov for sengekapasitet. s. 22

26 Samhandlingsområder som nevnes spesielt Rehabilitering og habilitering Både kommunene og spesialisthelsetjenestene har ansvar for habiliterings- og rehabiliteringstjenester til barn, unge og voksne med nedsatt funksjonsevne. Private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner står for en vesentlig del av rehabiliteringstilbudet, og både kommunene og de regionale helseforetakene kan kjøpe tjenester fra private. Regjeringen vil utrede hvordan deler av ansvaret for rehabilitering kan overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene som del av det videre arbeidet med kommunereformen. I mellomtiden skal ikke tilbudet trappes ned.(s.29).

27 Veksten innenfor psykiatri og rus skal være større enn innenfor somatikk. Regjeringen vil prioritere behandlingstilbudet til mennesker med psykiske helse-utfordringer og rusavhengighet Har gjeninnført kravet om at veksten i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal være høyere enn for somatikk. I psykisk helsevern skal distriktspsykiatriske sentre og barne- og ungdomspsykiatriske enheter prioriteres. Distriktspsykiatriske sentre skal være hjørnesteinen i psykisk helsevern for voksne. (s.30)

28 Psykisk helse og rus Regjeringen ønsker en videre utvikling av åpne og utadrettede arbeidsformer og bedre samhandling på lokale arenaer. Spesialisthelsetjenesten må legge til rette for videre utvikling av desentraliserte, ambulante tjenester og samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjenester, Nav, skole og arbeidsliv. Tjenestene skal innrettes slik at pasientene opplever et sammenhengende behandlingsforløp, uten å måtte vente på oppfølging etter utredning eller avrusing. (s.30). 31

29 Psykisk helse og rus Psykiske spesialisthelsetjenester gis etter hvert mer på kommunale arenaer som helsestasjon, skole og skolehelsetjeneste, lokalmedisinske sentre, legevakt, hos fastlegen, i hjemmene og på arbeidsplassen. Utfordringen er å gjøre spesialist-kompetansen lett tilgjengelig der den trengs og understøtte kommunale tjenester, uten å overta kommunens oppgaver. En moderne tjeneste må utvikles i et likeverdig samarbeid med brukere og kommuner. Mange gode samhandlings-modeller er etablert i samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen vil legge til rette for videreutvikling av slike modeller. Som ledd i kommunereformen har regjeringen besluttet en prøveordning med kommunal drift av distriktspsykiatriske sentre for å vinne erfaring med om kommunene med dette får mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. (s.68).

30 Spesialisthelsetjenester utenfor sykehus som inkluderer somatiske pasientgrupper Nye arbeidsformer: Tradisjonelt har pasienter vært behandlet i seng i sykehus. Moderne spesialisthelsetjeneste har erkjent at resultatene ofte blir bedre når pasienten er mobil og mest mulig i sine vante omgivelser. Reduksjonen i liggetider på sykehus som har skjedd i mange land de siste årene, er en ønsket utvikling som har gitt bedre kvalitet for de aller fleste pasientene. Utviklingen i moderne teknologi og IKT gjør det mulig å levere spesialisthelsetjenester på stadig nye måter og bidrar til at pasientene slipper belastende reiser til sykehus.

31 Arenafleksible tjenester Arenafleksible helsetjenester er helsetjenester som kan ytes på ulike steder. Det tas utgangspunkt i hvilke tjenester pasientene trenger og deretter hvor det er best for pasientene å få tjenestene levert: på sykehus, i distriktspsykiatrisk senter, ved poliklinikk, hos fastlegen, hjemme hos pasienten eller på smarttelefonen. Noen sykehusavdelinger gir behandling i pasientens hjem av sykehusets ansatte (hjemmesykehus). I psykisk helsevern er det økende bruk av e-konsultasjoner. Ambulante tjenester også i somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling har vist seg å være en spesielt nyttig arbeidsform overfor pasienter og brukere som helst bør være i egne og kjente omgivelser. (s.74). 34

32 Eksempel som er nevnt innen somatikk Eldre og kronisk syke Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har sammen med Tromsø og Harstad kommune, etablert pasientsentrert helsetjenesteteam. Leger, sykepleiere, terapeuter og farmasøyt fra kommunene og sykehuset jobber sammen på tvers av organisasjoner og nivåer. Helhetlige pasientforløp tolkes bokstavelig: fra pasientens hjem via kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste og tilbake til pasientens hjem. Tverrfaglig kompetanse bringes tidlig ut til pasienten, og innleggelser unngås når det er mulig. Det unike er at teamene bemannes både fra spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det fører til toveis kompetanseoverføring og åpner for tjenesteforbedring og samarbeid utover det konkrete prosjektet. (s.73).

33 Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Endringer i akuttilbudet ved små og store sykehus forutsetter styrking av kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene, og gjør det nødvendig med bedre samordning og utnyttelse av ressurser mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. (s.44) De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom helseforetak og kommuner må derfor utvikles og konkretiseres slik at de kan fungere som et felles planleggingsverktøy. (s.45) Henvisning til akuttutvalgets delrapport som har foreslått en tydelig nasjonal strategi for å møte utfordringene med blant annet felles planer for kommuner og helseforetak, et kvalitetsløft for bedre kompetanse, mer forskning og kvalitetsmåling, mer kunnskap om sammenheng mellom endringer i sykehusstruktur og legevakt og behov for større kapasitet i prehospitale tjenester. (s.46)

34 Nye arbeidsformer i samhandlingen Regjeringen vil stimulere til nye arbeidsformer, mer bruk av ambulering, tverrfaglige team og teknologiske løsninger som telemedisin og e-konsultasjoner. Dette vil bedre tilgjengeligheten for pasientene, og bidra til at helsepersonell og ressurser kan benyttes bedre. Større fleksibilitet med hvor og hvordan spesialist-helsetjenestene leveres vil også styrke samarbeidet med kommunale helse- og omsorgstjenestene. (s.34 og s.40)

35 Samhandling og innovasjon Helsetjenesteforskning og tjenesteinnovasjon er svært viktige virkemidler for å få mer kunnskap om organisering av tjenestene, om samhandling mellom sykehus og med den kommunale helse og omsorgstjenesten. s-125 kristiansand.kommune.no

36 Finansieringsordninger Finansieringsordningene må utvikles i takt med endringer i spesialisthelsetjenesten. Dette kan blant annet være økt oppgaveglidning mellom personellgrupper, nye former for digital samhandling, økt brukt av ambulant behandling (det vil si at pasienten mottar tjenesten der «pasienten befinner seg», for eksempel hjemme eller i institusjon), og samarbeidsløsninger med kommunehelsetjenesten. I lys av dette pågår det mye utviklingsarbeid med finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten. (s.50) Det utredes en løsning for aktivitetsbasert finansiering av ambulant virksomhet, inkludert teambaserte løsninger. Argumentet for å inkludere egen finansiering for ambulant virksomhet i de aktivitetsbaserte ordningene er at disse kan ha et høyere kvalitativt innhold enn «vanlige» polikliniske konsultasjoner. andre deler vil fordre ytterligere utredning blant annet av rapportering og ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene.

37 Primærhelsemeldingen - utfordringsbildet Flere brukere med mer komplekse behov Personellressurser og prioritering Ny brukerrolle, opplæring Organisatorisk fragmentering Innovasjon og teknologi Ledelse Spesielle brukergrupper HELSE OG SOSIAL

38 Kompetanse Utfordringen: De kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse. Stadig mer komplekse helse- og omsorgstjenester skal ytes i kommunene. Pasienter og brukere har sammensatte behov. Disse må møtes med sammensatt kompetanse. Det er behov for flere med høyere kompetanse og bredere kompetanse. Viktige tiltak: Lovfeste en liste over profesjoner som kommunene må ha for å gi innbyggerne tjenestene de trenger. Alle allmennleger i den kommunale helseog omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Innretning skal utredes nærmere. Utvikle en handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving i hele den kommunale helse- og omsorgssektoren. Utrede om det skal etableres nye brede kliniske videreutdanninger på mastergradsnivå.

39 Ledelse Utfordringen: Tilsyn viser at det flere steder er mangler i ledelsen av helse- og omsorgstjenestene. For at brukerne og pasientene skal få koordinerte helse- og omsorgstjenester av god kvalitet kreves god ledelse. Dagens komplekse helse- og omsorgstjenester stiller høye krav til ledelse. Det gjelder ikke bare i den enkelte deltjeneste, men på øverste nivå i kommunen. Viktige tiltak: Gi Helsedirektoratet i oppdrag å etablere en lederutdanning i de kommunale helseog omsorgstjenestene. "Rektorskolen". Legge til rette for at plasser på Nasjonalt topplederprogram i regi av Nasjonal ledelsesutvikling stilles til disposisjon for ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videreføre arbeidet med ledelse i kvalitetsavtalen med KS.

40 Teamorganisering Utfordringen Mange brukere opplever helse- og omsorgstjenestene som dårlig koordinerte og lite tilgjengelige. Det gjelder særlig for personer med store behov. Mange av disse kunne hatt en lettere hverdag og færre sykehusinnleggelser dersom tjenestene var bedre organisert. Helsetjenestene må i større grad utvikles ut fra pasientens behov og ikke ut fra diagnoser og profesjoner. Meldingen beskriver hvordan det kan legges til rette for bedre koordinerte tjenester hvor helsepersonell arbeider i flerfaglige team. Viktige tiltak: Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene. Legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og finansieringsordninger. Endringer skal utredes først. Fastlegenes rolle i primærhelseteamene Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov.

41 Psykisk helse og rus Utfordringen I folkehelsemeldingen ble psykisk og fysisk helse sidestilt i folkehelsearbeidet. Det er samtidig behov for å styrke det kommunale tjenestetilbudet. Mange personer med psykiske lidelser og rusavhengighet trenger hjelp fra en rekke ulike instanser for å mestre hverdagen.et sentralt tema i meldingen er tilgjengelige lavterskeltilbud og raskere og mer helhetlig hjelp lokalt. Viktige tiltak Rekruttere flere psykologer til kommunene gjennom å lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse. Innføre en ny finansieringsordning for kommunepsykologer frem til plikten trer i kraft i 2020 Innføre kommunal ø-hjelp døgnplikt også for psykisk helse- og rusområdet fra 2017 Ta sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, tidligst fra Legge frem en ny opptrappingsplan for rusfeltet i 2015

42 Eldreomsorg Utfordringen Flere eldre med komplekse helseutfordringer Viktige tiltak Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene Stortingsmeldingen inneholder nye og forsterkede tiltak i regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser I tillegg beskriver meldingen hvordan det kan legges til rette for mer teambaserte helse- og omsorgstjenester og en mer strukturert oppfølging av den enkelte. På den måten skal det medisinske og helsefaglige tilbudet bedre sikres i hjemmetjenesten og på sykehjem Utarbeide en plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser.

43 Rehabilitering Utfordringer: Det er mange utfordringer knyttet til rehabiliteringsfeltet. Mange får ikke den rehabiliteringen de har behov for. Det er uklar ansvarsdeling mellom nivåene og for lav kapasitet på flere områder. Det mangler også kompetanse. Rehabiliteringsbehovet kartlegges for sjelden, og for få brukere tilbys individuell plan(ip). God opplæring er nødvendig for mestring. Viktige tiltak er: Vi vil tydeliggjøre kommunens plikt til å ha et opplæringstilbud til pasienter og pårørende Kompetansekrav i lov Ta sikte på å etablere en opptrappingsplan habilitering og rehabilitering Fysioterapeuter er en sentral ressurs i kommunenes rehabiliteringsarbeid. Regjeringen vil iverksette tiltak for å bruke denne ressursen bedre: Etablere en forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet Innføring av direkte tilgang til fysioterapeut Endre vilkår for fastlønnstilskudd

44 Barn og unge Utfordringen Norske barn har god fysisk helse. Men mange vokser opp under risikable forhold (rus, vold, omsorgssvikt, skilsmisser, mobbing, alvorlig psykisk sykdom) prosent av barn og unge (3-18 år) har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske vansker. Ungdataundersøkelsen viser at vi har en veltilpasset ungdomsgenerasjon, men at mange sliter psykisk. For å hindre problemer senere i livet er det avgjørende at problemene avdekkes på et tidlig tidspunkt og at god oppfølging gis når problemet er avdekket. En god tjeneste til barn og unge forutsetter at flere deltjenester henger sammen på tvers av sektorer i kommunen. Det gjelder blant annet barnehagen og skolen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnevern, fastlegene, psykologene og tannhelsetjenesten. Viktige tiltak er Legge frem en ungdomshelsestrategi i 2016 Revisjon av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten (Hdir) 2015 Samarbeid om utsatte barn og unge mellom 0-24 år

45 Fellestrekk ved meldingene Pasientens helsetjeneste/utløse individets ressurser Tidlig innsats /forebygging/tilgjengelige tjenester Ledelse og organisering Tverrfaglige team og ambulerende tjenester Sammenheng og koordinering Samhandling mellom forvaltningsnivåene Økt kvalitet i leveransene Tydeliggjøring av roller og ansvar Finansieringsordninger Tjenesteinnovasjon Digitalisering og bruk av ny teknologi kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING 50

46 Særlig omtalte helsetjenester områder Tjenester til eldrebefolkningen Rus og psykisk helsefeltet Rehabiliteringsfeltet Akuttmedisin

47 «Å skape pasientens helsetjeneste betyr at vi må tenke, handle og organisere helsetjenesten annerledes» HELSE OG SOSIAL 52

48 Strategi En strategi beskriver både hvor man vil på lang sikt og hvordan man kommer dit. 53

49 Hvor skal vi satse med bakgrunn i hva? Hvordan ser Sørlandet ut i 2030? Hvordan blir befolkningssammensetningen? Hvilket behov får befolkningen for helsetjenester? Hvordan bør vi innrette oss for å dekke befolkningens behov?

50 Hvor skal vi være best? Visjon Et mentalt bilde av fremtidig situasjon. En rettesnor om hvor vi vil være, eller av den posisjon vi vil ha om noen år. 55

51 Hvilken «tenkning» skal ligge til grunn for felles strategier?

52 Pasientens helsetjeneste Hva er viktig for deg? kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING 57

53 Hvordan skal vi bli en offensiv og fremtidsrettet region? Hva er viktig for OSS? kristiansand.kommune.no HELSE OG SOSIAL AVDELING 58

54