Hvordan profil og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester gir effektiv samhandling med sykehus

Transkript

1 HELSE OG SOSIAL Hvordan profil og organisering av kommunale helse- og omsorgstjenester gir effektiv samhandling med sykehus 29. September 2016 Janne B. Brunborg Rådgiver strategi og samhandling Kristiansand kommune

2 Bærekraftige helse- og omsorgstjenester Utfordringsbildet frem mot 2040 vil preges av Endringer i demografi og sykdomsbilde Arbeidskraftutfordringen Udekket finansieringsbehov Økt etterspørsel og forventninger til helsetjenester Økt krav til prioriteringer Økte krav til koordinering og samhandling mellom forvaltningsnivåene HELSE OG SOSIAL AVDELING

3 Netto overføringer fra offentlig forvaltning Befolkningsutvikling etter alder i Kristiansand kr. Norge Kommende tiår vil antall alderspensjonister øke langt raskere enn antallet i arbeid Forsørgerbyrden for den arbeidende delen av befolkningen vil øke Netto overføringer fra offentlig forvaltning etter alder i 2010 (i kr), Norge. Kilde: Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen

4 Det store regnestykket Bærekraft Det kommunale oppdraget God mestring God oppvekst Flest mulig i arbeid Netto overføringer fra offentlig forvaltning etter alder i 2010 (i kr), Norge. Kilde: Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen

5 Samhandlingsreformen - en retningsreform: Bedre folkehelse og økt bærekraft i de samlede helse- og omsorgstjenestene til befolkningen Forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre Rett behandling til rett tid på rett sted Samordnet og koordinert Best mulig utnyttelse av helsekroner Spisset kommuneoppdrag HELSE OG SOSIAL AVDELING 5

6 Kommunenes oppdrag Kommunenes rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken vurderes endret slik at de i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige faser og møte pasienter med kroniske sykdommer. Den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste må i størst mulig grad finne sin løsning i kommunene. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Et sentralt poeng i reformen er at kommunene kan se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med andre samfunnsområdene der de har ansvar og oppgaver. HELSE OG SOSIAL AVDELING 6

7 Etablering av økonomiske insentiver De økonomiske insentivene skal understøtte den ønskede oppgaveløsning og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger. Dette vil innebære en endring av både kommunal og spesialisthelsetjenestens økonomiske rammebetingelser. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter anses av regjeringen å være de viktigste virkemidlene på dette området. Dette begrunnet i at kommunene stimuleres til å oppnå bedre helseeffekter gjennom alternativ bruk av ressursene, herunder riktigere bruk av sykehusene HELSE OG SOSIAL AVDELING 7

8 Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Tilgjengelige når de trengs - skal gi befolkningen en trygghet i forhold til det offentlige tjenestetilbudet. Styrke spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å kunne levere gode spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Et sterkere søkelys på de helhetlige pasientforløpene - legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen. HELSE OG SOSIAL AVDELING 8

9 Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Ref: Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen» HELSE OG SOSIAL AVDELING 9

10 Effektivitet i forhold til hva? Best mulig utnyttelse av den totale helseressursen - til pasientens beste Best mulig helse for hver krone Best mulig utnyttelse av den totale helseressursen Prioriteringer Avhengighetsforhold mellom forvaltningsnivå Helseforetak Samhandling Til pasientens beste Kommune HELSE OG SOSIAL AVDELING 10

11 Reinnleggelser og utskrivningsklare pasienter Risikoen for reinnleggelse for utskrivningsklare pasienter er knyttet til: Liggetid både før og etter at pasienten blir meldt utskrivningsklar. For å oppnå effektiv utnyttelse av sykehussenger er viktig oppdrag for kommuner Når liggetiden før pasienten meldes utskrivningsklar øker, reduseres risikoen for reinnleggelse. Sikre at utskrivningsklare pasienter ikke blir liggende på sykehus unødvendig Pasienter som tas i mot av kommunen innen 1 dag etter at de meldes utskrivningsklar, har også Kristiansand har hatt gjennomsnittlig 50 betalingspliktige døgn pr. år høyere risiko for en reinnleggelse enn pasienter som blir liggende i 2 dager eller mer på sykehus Det er langt lavere enn sammenlignbare kommuner/vertskommuner for sykehus før de tas imot av kommunen. Kristiansand kommune har erfart at endringer i utskrivningspraksis raskt får store konsekvenser for tjenestebehov og prioriteringer på kommunalt nivå. Dette betyr at både sykehusenes valg av tidspunkt for å melde en pasient utskrivningsklar, og kommunenes behandling av pasienten, har betydning for risikoen for reinnleggelse. HELSE OG SOSIAL AVDELING

12 Prioritering utskrivningspraksis Ressurs-- innsats Forebygging og rehabilitering Flere helse- og omsorgsoppgaver /tidligere utskrivninger Krevende diskusjoner med foretaket sikre rett tidspunkt for utskrivning - pasientsikkerhet Kristiansand kommune har erfart at endringer i utskrivningspraksis raskt får store konsekvenser for tjenestebehov og prioriteringer på kommunalt nivå. Reduserer handlingsrom for forebygging og tidlig innsats i sykdomsforløp HELSE OG SOSIAL AVDELING 12

13 Kristiansand kommunes tjenesteprofil Kristiansand kommune er kjennetegnet ved en kostnadseffektiv pleie- og omsorgstjeneste, sammenliknet med de andre kommunene i ASSS- nettverket (KS, 2014) HELSE OG SOSIAL AVDELING 13

14 Forvaltningsavdeling tjenestetildeling Bestiller utførermodell Behandler søknader og tildeler tjenester til alle aldersgrupper som søker på helse- og omsorgstjenester. Stor grad av tverrfaglighet Ansvarlig bestiller gjennom aktivitetsbasert ISF finansiering Koordinerende funksjon sikrer sammenhengende og helhetlige tjenester til brukere med sammensatte behov. «Portvaktsfunksjon»

15 Fra PWC-rapport Kapittel 4 Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren Betydningen av organisering, ledelse og kultur Forhold ved kultur og ledelse som særlig ser ut til å ha påvirkning på ressursbruk innenfor PLO Forhold ved kultur og ledelse som særlig ser ut til å ha påvirkning på ressursbruk innenfor PLO Relasjon og nærhet mellom bestillerfunksjon og hjemmetjenesten (samt andre utøvere) Samarbeid på tvers som preges av respekt og gjensidig tillit Visjonære ledere med tydelige verdier som går foran som rollemodeller Nær og velfungerende relasjon mellom politisk og administrativ ledelse (faglig fokus, forutsetning for å kunne gjennomføre nødvendige grep) I Kristiansand ser det ut til å være svært høy grad av tillit mellom forvalter og utfører. «Det er ikke noe «vi» og «dem» hos oss. Tjenesten eier brukeren sammen.» (Kristiansand kommune) Visjonær ledelse handler om lederens fokus på mål og strategi. Kristiansand har særlig pekt seg ut ved å ha enhetlig og sterkt eierskap til sektorens mål og strategier. De ansatte selv pekte på at dette skyldes en tydelig og visjonær ledelse, kombinert med gode prosesser for involvering og endring. I Kristiansand opplever pleie- og omsorgstjenesten liten grad av politisk detaljstyring. Snarere peker informantene på at politikerne lytter til faglige råd. Kristiansand har lavest ressursbruk, og peker seg klart ut som den organisasjonen som preges av de kulturelle særtrekkene som fremmer effektivitet og ønsket atferd PwC 39

16 Utvikling av tjenesteprofil i Kristiansand Målet har vært og er, å legge til rette for at befolkningen kan bo trygt og godt hjemme så lenge som mulig. Utsette behov for omfattende omsorgstjenester. Langsiktig, strategisk satsing på utvikling av hjemmebaserte tjenester. Økt omsorgsboligdekning Differensiert dagtilbud til ulike målgrupper, Samling, forsterking og spesialisering av korttidsplasser og rehabiliteringsplasser Hverdagsrehabilitering Ambulante tjenester i bofellesskap. Eldresenter/seniorsenter Forebyggende helsetilbud /læring og mestringstiltak Utbygging av institusjonsplasser i sykehjem utsatt slik at dette ikke skjer før behovet relatert til befolkningsutvikling utløses. En utbygging av institusjonsplasser på et for tidlig tidspunkt gir lett forskyvninger i nivået på tjenestetilbudet; man risikerer å ikke ha tilgjengelige institusjonsplasser når den store økningen i behovet kommer (BDO, 2011) 16

17 Kapittel 3 Betydningen av organisering for ressursbruk Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren Betydningen av organisering, ledelse og kultur Forskjeller knyttet til tjenesteprofil fordeling mellom tjenestekategorier Figur 5 - fordeling av netto driftsutgifter per innbygger behovskorrigert, pleie og omsorg, konsern Basert på forutsetningen om at kostnadsnivået for hjemmebaserte tjenester innen eldreomsorgen er langt lavere enn kostnadsnivået for institusjonstjenester, er det grunn til å tro at ulik fordeling mellom tjenestekategoriene er en viktig forklaringsfaktor for den relativt lave ressursbruken i Kristiansand og tilsvarende høye ressursbruken i Stavanger og Bergen. Figuren viser at 50% av Kristiansand sine netto driftsutgifter brukes på tjenester til hjemmeboende brukere, mens tilsvarende tall for de andre kommunene er 42-45%. Tilsvarende ligger Kristiansand klart lavest når det gjelder andelen netto driftsutgifter til pleie og omsorg i institusjoner med 38%. Her ligger Stavanger høyest med 49%. (Tallmaterialet som ligger til grunn for figuren gjelder alle grupper av tjenestemottakere innenfor pleie og omsorg. Figuren kan dermed tolkes som et uttrykk for den overordnede tjenesteprofilen for hver av kommunene. I tillegg vil kostnadsnivå og effektivitet innenfor den enkelte tjenestekategori kunne påvirke fordelingen som PwC kommer til uttrykk i figuren. ) 15

18 «Riktig» dimensjonering og effektiv bruk av korttidsplasser - Korttidsplasser har en sentral funksjon for god pasientstrøm. Hovedfunksjon å bidra med utredning, behandling og rehabilitering av hjemmeboende. Avlastning for å bedre hjemmeboende og pårørendes livssituasjon. Korttidsplasser bidra til å hindre uhensiktsmessige sykehusinnleggelser og sikre nødvendig oppfølging og rehabilitering i etterkant av sykehusbehandling. Plassene sees i sammenheng med tilbudet om kommunal øyeblikkelig hjelp. God kapasitet på korttidsopphold - også gunstige kostnadsmessige effekter. Kan redusere omfanget av langtidsinstitusjonsplasser og understøtte hjemmebaserte tjenester som setter folk i stand til å bo hjemme så lenge som mulig. 18

19 Dimensjonering av fremtidige tjenester basert på behov KØH Vekst Korttidsplass Mottakere hjemmetjenester 0 66 år % år % 80 år og over % Sum % Boformer for heldøgns pleie og omsorg Institusjonsplasser Samme tildeling Tilrettelagte % Sykehjem Hjemmetjenester Antall omsorgsboliger omsorgsbolig Samme tildeling % Rehabilitering Læring og mestring Forebyggende tjenester Dagsenter

20 Prioritert utvikling av samhandling med sykehuset, både på strategisk nivå og på tjenestenivå Lang tradisjon for samhandling fra 1990 med skriftlige, formelle og forpliktende samhandlingsavtaler Enighet om å utvikle et samarbeid som i større grad var basert på gjensidig tillit - ingen betaling Lav terskel for innleggelse sykehuset gav allmennlegene/fastlegene tillitt uten at det medførte flere innleggelser enn ved sykehus der en fokuserte på å unngå innleggelser Lav terskel for innleggelse ble kombinert med kort liggetid Opprettelse av kommunalt forvaltningskontor. Regelmessige møter med sykehuset - tilgjengelig kontor på sykehuset Fokus på rett tjeneste og nivå ved utskrivning Fortsatt prioritert tett samhandling med sykehuset vedrørende utskrivningspraksis og at de lovpålagte delavtalene er utformet slik at endring av praksis skal skje innenfor avtalte rammer og prosedyrer. Likeverdighet i samarbeidet Felles kompetansebygging Hospiteringsordninger HELSE OG SOSIAL AVDELING 20

21 Faktorer som kan påvirke effektivitet i samhandlingen God samarbeidskultur Samarbeid mer basert på tillit enn sanksjoner Et sett av rutiner som sikrer tidlig dialog om utskrivningsklare pasienter og rask tjenestetildeling, Styringssystem i kommunen som bidrar til å fokusere på å løse nye behov fremfor økonomi (BDO rapport 2011) HELSE OG SOSIAL AVDELING 21

22 Utskrivingsprosess Forvaltningsenheten funksjon som «portvakt» og tjenestetildeler Korttids opphold Gode rutiner Raske avklaringer Gode relasjoner Lang tradisjon på samhandling Stor grad av tillit mellom utfører og bestiller Hjemme rehabilitering Hverdagsrehabilitering Utskrivning fra helseforetak Melding Hjemmesykepleie Forvaltningsavdelingen Sikre utskrivning Behovskartlegging Pasientsikkerhet Bestilling til utførerenhet Praktiskbistand Institusjon Dagtilbud HELSE OG SOSIAL AVDELING 22

23 Utskrivning fra sykehus- til hva? Utvikling Sykehjem Utskrivning fra helseforetak Forvaltningsavdelingen Sikre utskrivning Behovskartlegging Pasientsikkerhet Hjemmetjenester Korttids opphold HELSE OG SOSIAL AVDELING 23

24 God samhandling lokalt forutsetter god sammenheng nasjonalt! Bedre sammenheng mellom nasjonale helsemeldinger som berører spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenester Ressurs- og prioriteringsutfordringer knyttet til å sikre helsefremmende og forebyggende arbeid versus ivareta tyngre behandlingsoppgaver og personellintensive helsetjenester Utvikling av langsiktige og kunnskapsbaserte strategier for helsefremming og forebygging på prioriterte områder Strategisk utvikling av styringssystemer, finansielle modeller og økonomiske insentivordninger som stimulerer til aktivitet i tråd med nasjonale målsettinger på helsefeltet HELSE OG SOSIAL AVDELING 24

25 Takk for meg! HELSE OG SOSIAL AVDELING 25

26 HELSE OG SOSIAL Referanser Bakgrunnsmateriell for presentasjonen -Stortingsmelding 47 «Samhandlingsreformen» Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid -Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet -Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) -BDO 2011 Rapport v1 Analyse av effektivitet i samhandling mellom Sørlandet Sykehus HF og Kristiansand kommune med fokus på korridorpasienter -Speilmelding 2015 Melding om Kristiansand kommunes kunnskapsgrunnlag for strategisk utvikling av fremtidsrettede tjenester på helse- og omsorgsfeltet ttps:// -PWC rapport 2015 Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren Betydningen av organisering, ledelse og kultur -IS 2427 Samhandlingsstatistikk Kristiansand kommune Telefon postmottak@ Kontakt informasjon: Janne B. Brunborg E-post: janne.b.brunborg@ Mobil:

27 Bilder som ikke er med i presentasjonen HELSE OG SOSIAL AVDELING