VEDTAK OM GODKJENNING - NY LOKALITET VARHOLMEN

Transkript

1 BINDALSLAKS AS c/o Sinkaberg-Hansen AS, Marøya 7900 RØRVIK Deres ref: Vår ref: 2015/ Dato: Org.nr: VEDTAK OM GODKJENNING - NY LOKALITET VARHOLMEN Mattilsynet viser til søknad om godkjenning av ny lokalitet Varholmen i Brønnøy kommune, oversendt fra Nordland Fylkeskommune den Saken gjelder Varholmen Mattilsynet, avdeling Helgeland har vurdert søknaden og fattet følgende vedtak: Vedtak om godkjenning Bindalslaks AS gis godkjenning til å etablere ny lokalitet Varholmen for produksjon av laks/ ørret med maksimalt tillatt biomasse på 5460 tonn. Første produksjonssyklus i sjø skal imidlertid begrenses til en maksimalt tillatt biomasse på 3600 tonn. Godkjenningen er gyldig fra den dag Nordland Fylkeskommune gir sin tillatelse til etablering av lokaliteten. Vedtaket er fattet med hjemmel i forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv 5 Krav om godkjenning jf 7 Forhold som vurderes ved godkjenning og 10 Tilsyn og vedtak Vi har observert: Bindalslaks AS søker om etablering av ny lokalitet Varholmen i Brønnøy kommune. Søknaden er datert Det søkes om tillatelse til etablering av et matfiskanlegg for laksefisk i sjø. Omsøkt anleggsstørrelse er opprinnelig 7020 tonn MTB, men søker har den ettersendt dokumentasjon/ plan for lokaliteten hvor det fremsettes et behov på minimum 3600 MTB. Lokaliteten er planlagt driftet i samlokalisering med Norsk Havbrukssenter AS. Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Tina Westhelle Strand Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Søknaden er oversendt fra Nordland Fylkeskommune for sektormyndighetenes behandling den Vedlagt søknaden er strømmålinger, MOM-B-undersøkelser, beredskapsplaner, en beskrivelse av IKsystemet og en vurdering av behov for konsekvensutredning fra Aqua Kompetanse AS. I følge tilleggsdokumentasjon tilsendt Mattilsynet den er lokaliteten tenkt benyttet til grønne tillatelser gruppe C som er tildelt Bindalslaks og Norsk Havbrukssenter. Kriterier for disse konsesjonene er beskrevet her. Vedlagt oversendelse fra Nordland Fylkeskommune er vedtak fra Brønnøy kommune, datert Omsøkt tiltak ligger i kommunens uplanlagte sjøareal. Kommunen er positiv til klarering av ny lokalitet Varholmen. Det er innkommet høringsuttalelser fra Nordland Fylkes Fiskarlag, Brønnøy Fiskarlag, grunneiere på Varholmen, Naturvernforbundet i Nordland, NTNU-Vitenskapsmuseet og Fiskeridirektoratet. Den 1.4. har Fiskeridirektoratet gitt sin tilrådning til etablering. Mattilsynet vurderer dette slik: Etablering av akvakulturanlegg og akvakulturområder for bløtdyr, utvidelse av produksjonsomfang og annen vesentlig endring av allerede godkjent akvakulturanlegg eller akvakulturområder for bløtdyr, skal være godkjent av Mattilsynet, jf. etableringsforskriften 5. I henhold til etableringsforskriften 7 skal Mattilsynet foreta en vurdering av risikoen for spredning av smitte inn til akvakulturanlegget eller til annen akvakulturaktivitet og omkringliggende miljø. Slik smitte omfatter både smittsom sykdom og lakselus. Til hjelp for skjønnsutøvelsen har Mattilsynet utarbeidet en egen retningslinje for forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv (etableringsretningslinjen). Retningslinjen har også som formål å bidra til enhetlig praksis for vurdering av slike søknader. Akvakulturanlegget skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Avstand til annen akvakulturrelatert virksomhet, viktige vassdrag og hovedfarled Det fremgår av etableringsforskriften 7 andre ledd at i vurdering av smittefaren skal det legges særlig vekt på det omsøkte anleggs avstand til annen akvakulturrelatert virksomhet og til vassdrag med oppgang av anadrom fisk. Det skal også legges vekt på art, driftsform og produksjonsomfang. Avstanden fra lokalitet Varholmen til nærmeste akvakulturlokalitet, lokalitet Lismåsøy, er på ca 7 km. Begge lokaliteter tilhører Bindalslaks. De er atskilt i sjø av øya Stortorgnes. Til lokalitetene Bøbukta og Igerøy Ø på Vega er det henholdsvis 13 og 15 km, og til Forvik i Vevelstad kommune er det 25 km. Ved oppformering av lakselus på Varholmen vil Varholmen kunne fungere som en smittekilde mot Vega og Vevelstad, mens det neppe vil være smittepress motsatt retning. For Varholmen vil situasjonen i Leka-området og i Kjellafjorden kunne få betydning i forhold til eventuelt lusesmitte. Smittespredning kan i en viss grad forutsees ved strømmodulering, men vi vet at vindretninger kan arbeide på tvers av slike modeller, og en viss minsteavstand lokaliteter i mellom blir derved uansett viktig. Mattilsynet mener at det er akseptable avstander fra Varholmen til andre lokaliteter i området. Side 2 av 9

3 Det foreligger ikke forskriftsmessige krav til etablering av produksjons-/ årgangsområder i området, etter næringens eget ønske, men det er krav til samordning virksomhetene i mellom etter forskrift om lakselusbekjempelse 4. Mattilsynet er kjent med at næringen jobber med å etablere nye årgangsområder på Helgeland. Avstand til nærmeste vassdrag med oppgang av anadrom fisk, Movassdraget er ca 5 km. Movassdraget har en ørretbestand, men regnes ikke som viktig i denne sammenheng. Lokalitet Vaholmen er plassert rett sør for det punkt der ytre og indre farled for skipstrafikk gjennom Brønnøy deler seg ( se vedlagt kart). Det betyr at det ikke er lange avstander mellom lokalitet Varholmen og disse farledene. Mattilsynet mener at plassering av lokalitet i relasjon til farled for skipstrafikk har betydning av flere årsaker: Skipstrafikk, deriblant transport av slaktefisk, ensilasjebåter og ulike servicefartøy, kan representere en smittekilde overfor lokaliteten. Størst smittefare vil det være dersom smittet slaktefisk blir transportert åpent forbi lokaliteten. Det hender at sykdom påvises på en lokalitet etter at utslakting er påbegynt, derved gjennomføres det av og til åpen transport av smittet fisk. Dersom smittsom sykdom oppstår på lokalitet Varholmen, vil lokaliteten øve et visst smittepress på f.eks passerende smolttransport.. Vi vet at en sykdom som PD gir stor smitteproduksjon før sykdom bryter ut, og både PD og ILA kan "unnslippe" en screeningtest. Et matfiskanlegg tett på hovedfarled må derfor ansees som en potensiell smittekilde og utgjør derved en viss risiko. Diagnostisering av smittsom listeført sykdom kan medføre etablering av bekjempelsessone rundt den smittede okaliteten. Skipstrafikk tillates ikke å gå gjennom slik sone uten dispensasjon fra Mattilsynet. Nye lokaliteter vil okke tillates etablert dersom en slik bekjempelsessone medfører total sperring av hovedkysttrafikken. Mattilsynet opererer med en anbefalt minsteavstand på 1,5 km til farled under normale driftsforhold, og 5 km avstan i forhold til en eventuell bekjempelsessone og potensiale for sperring av trafikk. Slik kartet tolkes i forhold til Varholmen er det 2 km til ytre farled og 5 km til indre farled. En bekjempelsessone vil sperre ytre farled, men ikke den indre, dersom ikke også lokalitet Lismåsøy må med i en slik sone. Plasseringen kan derved aksepteres, men representerer allikevel en økt risiko. Det betyr flere ting: Hadde anlegget vært omsøkt 1 km lenger nord hadde Mattilsynet måttet vurdere å avslå søknaden pga nærhet til hovedfarled. Den nærhet til farled som tross alt foreligger må virksomheten risikovurdere før lokaliteten tas i bruk. Påvisning av smittsom listeført sykdom som omfattes av bekjempelsesstrategi vil kreve svært rask utslakting. Mattilsynet kan vurdere krav om utslakting der slik sykdom mistenkes, men ikke er bekreftet. Lokalitet Lismåsøy og lokalitet Varholmen må driftes smittemessig strikt atskilt for å minimalisere sjansene for at begge lokaliteter omfattes av en eventuell felles bekjempelsessone. Det vurderes at vannfellesskapet mellom de to lokalitetene er begrenset pga omliggende topografi, og at smittepress lokalitetene i mellom i hovedsak vil være vektorbårent. En bekjempelsessone som omfatter begge lokaliteter vil avsnøre både indre og ytre farled og vil gi en uholdbar situasjon i lengre tid. Side 3 av 9

4 Lokalitetens beholdning av fisk vil få betydning for hvor raskt lokaliteten kan tømmes og en bekjempelsessone kan degraderes til en observasjonssone. Det er derved vanskelig å tillate en svært høg MTB på Varholmen. Lokalitetens egnethet Det fremgår av etableringsforskriften 7 femte ledd at det omsøkte akvakulturaktivitet skal kunne ivareta artens krav til et godt levemiljø. Det skal være sikkerhet for tilstrekkelig tilførsel av vann av egnet kvalitet. Ved vurdering av velferden skal opplysninger om anleggets utforming og utstyr samt dets plassering på lokaliteten vurderes opp mot produksjonsform og vanndata. Gjennomsnittlig overflatestrøm på 13 cm/s vurderes å være relativt sterk, og maksstøm i juli er målt til 51 cm/ sekund. Det er sannsynlig at den kan være enda sterkere dersom høst og vinterstormer bidrar i samme retning som strømretningen. Beregninger for "Maks 10 år" og "Maks 50 år" sier noe om dette; En må være forberedt på sjeldne tilfeller av spesielt sterk strøm. I tillegg kommer at strømforholdene på 1 og 2 meter kan være langt sterkere enn på 5 m. Dette har betydning for hva slags fisk man kan sette ut (smolt står mye i overflaten) og også hvordan man tildeler fôr. Ved svært sterke overflatestrømmer kan en dypere not med fôring på noen meters dyp være å foretrekke. Det er lite 0-målinger og få sterke strømstøt registrert i målingene. Dette er positivt, det betyr at strømforholdene til vanlig vil utgjøre en jamn påvirkning, noe som sannsynligvis vil stresse fisken mindre enn stadig vekslende og ekstreme strømforhold. Det er god vannutskifting på lokaliteten, men strømretningen varierer mye, så en viss retur av vann må en regne med. Det har betydning i forhold til selvsmitte av lus i anlegget. Neumanns faktor på 5 m dyp viser at noe av vannet som tilstrømmer lokaliteten er "brukt" vann. Andelen brukt vann er liten og strømforholdene generelt i overmål, så vanntilgang er ikke en begrensende ressurs for lokaliteten. Hovedstrømsretning er i retning sørøst, med en mindre retur mot nordvest. Dette blir på tvers av lokalitetens lengderetning og vil, sammen med god vannutskifting generelt, sikre fisken gode oksygenforhold. Strømbildet må risikovurderes, og alle elementer som kan tenkes å influeres av et sterkt strømbilde må inkluderes. Lokaliteten er ikke tenkt brukt til utsett av smolt, og det er nok en fordel. Lokaliteten er etter Mattilsynets vurdering uegnet til utsett av en liten smolt. Ellers må en være obs på faktorer som kan gi sammenklemming av not pga sterk strøm, som skjørtbruk og begroing. Spredningsstrømmen på 15 meter viser et mer ensrettet sørøst - nordvestlig retning, mens strømstyrken er omtrent på nivå med 5 meter, eventuelt noe sterkere. Det vil gi god vannutskifting på alle dyp for fisken, men gir også strømmen godt tak i nota i hele vannsøylen. Som spredningsstrøm er det å anta at strømforholdene på 15 meter vil fungere utmerket. Spredningsstrøm på 50 m viser fortsatt gode verdier, gjennomsnittet ligger på 4,6 cm/ sekund, men strømmen viser stor variasjon i styrke. Retningen følger langsmed den skrånende bunnen, i hovedsak mot nordvest, men en delstrøm går rett mot sør og kan se ut til å lede mot grunnere områder. Bunnstrømmen vurderes som sterk, i snitt 7 cm/ s, og den har en rent nordvestlig retning. På alle dyp sees en viss månefasevariasjon (tidevann), men den er tydeligere på 50 m og på bunnen enn i overflaten. Bunnstrømmen vil neppe tillate at sedimenter bygger seg opp under anlegget, og lokalitet Varholmen antas derved å kunne tåle en høgere biomassebelastning over tid. Det er positivt og nødvendig, da planen for lokaliteten er en kontinuerlig "siste del av sjøfasen" -drift hvor halvstor fisk flyttes dit årlig for produksjon fram til slakt. Lokaliteten blir derved mer kontinuerlig belastet enn om det hadde vært satt ut smolt hvert 2. år. Side 4 av 9

5 Vedlagte bunnundersøkelser er datert (MOM B). MomB-undersøkelsen viser naturlig nok ikke belastede forhold under anlegget. Bunnsedimentene består i stor grad av gunstige sedimenttyper som sand og skjellsand, og mer betenkelige sedimenter som leire og mudder er fraværende. Dette bekrefter det strømmålingene allerede viser, at strømforholdene på bunnen er gode og at lokaliteten derved vil ha god miljømessig bæreevne i forhold til partikulært avfall. Det er greie dyp under anlegget, m, hvor anleggets dypeste del ligger i nordøst. MOM-Bundersøkelsen viser to alternative plasseringer av anlegget, hvor Mattilsynet ut fra andre kart forstår at en nordøst-sørøstlig orientering er valgt. Vedlagte kart med dybdedata viser at anlegget er lagt over en jevnt skrånende bunn og at det ikke er større groper med fare for store sedimentansamlinger under anlegget. Mom C er vedlagt søknaden: Det er gode oksygenforhold i hele vannsøylen, men til dels stor karbonbelastning på alle stasjoner. Dette skyldes ikke oppdrettsvirksomhet, men naturlig forekommende ansamlinger av organiske stoffer. Det er å anta at oksygenverdiene tyder på at bunnområdene fortløpende "takler" tilført organisk karbon som stammer fra et rikt liv i sjøen (fra alger, groe, død fisk og bunndyr). Samtidig kan det bety at store mengder nytilførte organiske stoffer kan sette balansen på prøve. En god strategi for styrt fôrtildeling, for minimal bruk av medisinfôr og for brakklegging av lokaliteten kan være på sin plass. Lokaliteten er en havlokalitet. Den vil sannsynligvis kunne ha sjøtemperaturer og strømforhold som er mer påvirket av vær og årstider enn det vi ser på fjordlokaliteter. Samtidig er det å regne at oksygenforholdene vil være mer stabile. Uten tilsig av ferskvann bør AGD være et punkt på lokalitetens risikovurdering. Det er opplyst at fisk vil settes på lokaliteten høsten 2016 dersom lokaliteten tillates etablert. Dette vil i tilfelle være fisk som i all hovedsak er satt i sjø på vårparten, og fisken må derved regnes som en vårfisk. Årgangsområdene på Helgeland er etter det Mattilsynet er kjent med ikke endelig fastsatt, og det er uvisst i hvilket årgangsområde Varholmen vil bli plassert. Det forventes at Bindalslaks samarbeider med øvrig næring i området når det gjelder årganger og felles brakklegging. Om bærekraft, luseutfordringer og drift av lokaliteter på Helgeland Oppdrettsnæringen har de senere år møtt store utfordringer med en lakselus som i stor grad har vist seg motstandsdyktig mot de mest brukte lusemidlene. Årsaksfaktorene er mange og går langt tilbake i tid, men med vekst i næringen og et stort antall laks i sjø har problemene blitt vanskelig håndterbare. Tiden er ikke inne for ordinære utvidelser og produksjonsøkninger, tvert i mot reduserer Mattilsynet maksimalt tillatt biomasse på en rekke luseutsatte lokaliteter langs hele kysten. Produksjon av laks i luseutsatte områder av kysten kan i dag ikke sies å være bærekraftig. Luseutfordringene gir stedvis uakseptabelt høyt smittepress til vill anadrom fisk og til oppdrettet fisk i andre anlegg. Det har vært brukt store mengder medikamenter og kjemikalier til lusebekjempelse de senere år, og noen av disse stoffene er dårlig biologisk nedbrytbare og kan ha virkning på vill fauna i omliggende miljø. Havforskningsinstituttet arbeider med å kartlegge hvorvidt skadevirkninger kan påvises. Den store grad av håndtering av fisk i forbindelse med avlusing gir dessuten økt rømmingsfare og fare for dødelighet og skader med påfølgende nedsatt velferd. Dagens driftsstruktur med til dels Side 5 av 9

6 lange transporter av fisk, felles bruk av utstyr, ensilasjebåters stadige trafikk for oppsamling av død fisk og ensilasje etter sykdom og uhell, konsentrasjon av lokaliteter i hovedkyststrømmen m.m. gir økt fare for spredning av kjente og nye tilførte sykdomsagens. Vi ser således at laksesykdommen PD truer produksjonen i sørlige deler av Nordland fra sør og ILA dukker opp på stadig nye lokaliteter i nord, og en må anta at god og stabil drift med frisk fisk vil være beste beskyttelse også mot smittsom sjukdom. Mattilsynet mener at oppdrettsnæringen plikter å treffe tiltak som endrer på dette og at videre produksjon og vekst i næringen er uforenlig med slike negative ringvirkninger. Å etablere gode lokaliteter er en viktig faktor i en slik sammenheng. Med gode velferdsmessige forhold produseres en robust fisk som tåler mer håndtering, og med gode strømforhold på lokaliteten gis mulighet til å bruke metoder som forebygger lusesmitte inn i anlegget, som for eksempel luseskjørt. Alle tiltak som medfører færre avlusinger og færre anløp av servicebåter, brønnbåter og ensilasjebåter vil gi virksomheten bedre kontroll mot smittsom sjukdom og være med på å sikre fiskens helse og velferd. Bindalslaks og Norsk Havbrukssenter er av Fiskeridirektoratet tildelt hver sin gruppe C-tillatelse, såkalte mørkegrønne konsesjoner. Dette forplikter, både i forhold til hvor mye lus som tolereres i snitt per fisk (maksimalt 0,1 kjønnsmoden holus) og hvor mange medikamentelle avlusinger som kan gjennomføres i løpet av en driftsperiode. Lokalitet Varholmen er tenkt brukt til slike konsesjoner, noe som legger føringer for lokalitetens grad av bærekraft. Mattilsynet fører tilsyn etter forskrift om bekjempelse av lakselus med ordinær lusegrense på 0,5 kjønnsmoden holus i snitt per fisk. Men dersom vilkår for tildeling av gruppe C-tillatelser brytes vil Mattilsynet informere Fiskeridirektoratet om dette. Bindalslaks sin søknad om ny lokalitet inneholder få beskrivelser av hvordan lus er tenkt kontrollert på lokaliteten, og slik sett er søknaden ikke komplett. Allikevel er Mattilsynet tidligere tilsendt en oversikt over tiltak mot lus og kapasiteter på de enkelte tiltak, og derved har det ikke vært nødvendig å etterspørre ytterligere informasjon. Som en hovedregel bør enhver søknad om ny lokalitet eller lokalitetsutvidelse vedlegges en utførlig plan for bekjempelse av lakselus. Bindalslaks har gjennomført flere endringer og tiltak for å møte krav til bærekraft og til omliggende havmiljø ved at det er investert i lukkede merder, luseskjørt, rensefisk og miljøvennlige metoder for fjerning av lus som f.eks. sjøvannsspyling. Driften er endret ved at laks tilbringer første fase i sjø i en beskyttet "barnehage" for så å flyttes til påvekstlokaliteter som halvprodusert fisk. Bindalslaks og Norsk Havbrukssenter har også søkt på, og fått tildelt, nye konsesjoner med strenge krav til lusekontroll. Produksjonserfaring vil vise om de endringer som er gjort vil føre fram som ønsket, men Mattilsynet finner det uansett positivt at virksomhetene er proaktive og interessert i å finne gode løsninger. Naturmangfoldloven Lovens formål er bærekraftig bruk og vern av naturen. Naturen skal gi grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Bærekraftig bruk skal også ivaretas gjennom offentlige myndigheters vedtak Prinsippene i loven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer når offentlig myndighet utøves. Et grunnleggende krav er at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet. Det skal gjøres en vurdering av den samlede belastningen som naturmangfoldet blir, eller vil bli, utsatt for. Vet man lite om virkningene av tiltaket, skal føre-var-prinsippet tillegges stor vekt i saken. Side 6 av 9

7 Der laks settes i sjø vil en alltid måtte vurdere hvilken påvirkning dette kan få på ville anadrome fiskeslag. Per i dag vil lakseoppdrett først og fremst øve press på vill anadrom fisk på to måter: Produksjon av store mengder lusesmitte, og fare for genetisk forurensing via rømming fra oppdrettsanlegg. Varholmen ligger vest av Brønnøy, hvor det ikke er registrert viktige vassdrag med oppgang av anadrom fisk. Det betyr at en må forvente at slik fisk heller ikke vil oppholde seg i stor grad i området der ny lokalitet Varholmen er tenkt plassert. Derved blir påvirkning i form av lusesmitte fra Varholmen til vill fisk minimalisert, om ikke lokaliteten opparbeider seg høge lusetall. Rømming er alltid et viktig fokusområde i næringen. Varholmen vurderes vær- og strømmessig ikke som en spesielt rømmingsutsatt lokalitet, men det er allikevel nødvendig å ta hensyn til de rådende forhold ved ankring og loddsetting av anlegget, og særskilte hensyn må tas dersom luseskjørt er tenkt benyttet på lokaliteten. På nettstedet Havmiljø.no kan en undersøke hvorvidt akvakulturvirksomhet vil kunne komme i konflikt med biotoper til spesielt sårbare eller truede arter. Lokaliteten ligger ikke innenfor de biotoper som er avmerket som særlig viktige for noen arter, men det er allikevel avmerket at området har en viss betydning for gytende arktisk torsk og gytende sild og for sjøpattedyr. Mattilsynet mener at omsøkt tiltak, ut i fra informasjonen funnet på Havmiljø.no, ikke vil ha stor negativ innflytelse på bestander av sjøfugl, sjøpattedyr eller gytende fisk i området. Helsemessige og velferdsmessige forhold Bindalslaks har egen fiskehelsetjenester som gjennomfører jevnlige helsetilsyn på deres lokaliteter. Fiskehelsetjenesten er av Mattilsynet vurdert som kvalitetsmessig svært god. Lokalitet Varholmen vil pålegges månedlig helsetilsyn og screening for SAV-virus slik øvrige lokaliteter på Helgeland er pålagt, inntil nytt regelverk for regulering av PD-sjukdom foreligger. Beredskapsplaner og IK-system Det skal foreligge et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder beredskapsplan, risikobasert helsekontroll, opprettholdelse av god vannkvalitet og journalføring, kan etterleves. Søknaden er vedlagt Bindalslaks sine beredskapsplaner. En beredskapsplan mot høge lusenivåer, inkludert en kapasitetsvurdering er ikke vedlagt, men håndtering av luseutfordringer er omtalt i tidligere tilsendte dokumenter. IK-system er ikke vedlagt, men Mattilsynet er godt kjent med virksomhetens IK-system og vurderer det som solid. Risikovurderingen som er grunnlag for dette IK-systemet er allikevel å anse som en mal slik at lokal risikovurdering og lokal tilpassing av kvalitetssystem må gjennomføres når drift på lokaliteten er kommet i gang. I et slikt system skal beskrivelse/ bruk av enhver type metode for kontroll med lus også inngå. Lokalitet Varholmen forventes å innlemmes i en koordinert plan for bekjempelse av lakselus i området. Mattilsynets vurdering av innkomne høringssvar De innkomne høringssvar går i all hovedsak ut på områdekonflikt i forhold til fiske og fangst, samt Varholmen som friluftsområde. Utover dette er det også en uttalt bekymring at oppdrettsnæringen ikke er bærekraftig og belaster omliggende miljø i med utslipp av medisiner og forurensing, lusesmitte, sykdom og rømming. Næringens mangel på bærekraft er noe Mattilsynet tar på alvor. Drift av akvakulturanlegg er regulert gjennom en rekke bestemmelser, og Mattilsynet fører tilsyn og Side 7 av 9

8 iverksetter tiltak med hjemmel i en del av disse bestemmelsene. Også ny lokalitet Varholmen vil bli gjenstand for tilsyn og kritisk vurdering av drift. Mattilsynet har allikevel, ved å godkjenne ny lokalitet Varholmen, god tro på en bærekraftig produksjon på lokaliteten. Om lokalitetens omsøkte MTB Lokalitet Varholmen er omsøkt til 7020 tonn maksimalt tillatt biomasse. Mattilsynet mener dette er for mye slik den helsemessige situasjonen langs er nå, med sporadiske tilfeller av PD i Nord-Trøndelag, og en uavklart ILA-situasjon nord på Helgeland. Det er lokalitetens plassering i forhold til hovedfarled som er kritisk i så måte. I dialog med Bindalslaks/ Sinkaberg-Hansen den er utfordringen diskutert. Framfor å avvise søknaden har Matttilsynet valgt å foreslå en redusert biomasse i forhold til omsøkt biomasse, og virksomheten har akseptert dette. Mattilsynet tilstår allikevel søker en biomasse som etter Mattilsynets syn representerer et alminnelig stort anlegg. Dette begrunnes med virksomhetens lojale oppfølging av månedlig helsetilsyn og PD-screening på deres lokaliteter i Nordland, samt den gode slakterikapasitet virksomheten er i besittelse av etter ombygging av Sinkaberg-Hansen sitt slakteri på Marøya, Rørvik. Selskapet disponerer også gode brønnbåter med stor kapasitet som kan transportere smittet fisk helt lukket, men samtidig effektivt, fra lokalitet Varholmen ved behov. I Mattilsynets retningslinjer skal nye lokaliteter driftes med en begrenset biomasse første driftssyklus. Dette er for å gi mulighet til å avdekke uforutsette driftsutfordringer ved lokaliteten før her tilføres en stor biomasse. Således skal første driftssyklus på Varholmen ikke overstige 3600 tonn. Etter første produksjonssyklus gjelder gitt tillatelse på 5460 tonn. Konklusjon Mattilsynet, avdeling Helgeland har vurdert de foreliggende opplysninger og kommet fram til at etablering av lokalitet Varholmen, med redusert maksimalt tillatt biomasse, kan godkjennes. Norsk Havbrukssenter vil gis etableringstillatelse på lokaliteten. Mattilsynet vil vurdere å trekke godkjenningen tilbake dersom virksomheten ikke overholder vesentlige forhold i vilkårene for godkjenningen eller ikke oppfyller vesentlige krav i regelverket. Mattilsynet skal til enhver tid holdes orientert om hvem som er ansvarlig for virksomheten. Se vedlegg til tilsynsrapport. Med hilsen Katrine Flostrand avdelingssjef Vedlegg: Side 8 av 9

9 Vedlegg til tilsynsrapport Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Side 9 av 9

10

11 VEDLEGG TIL TILSYNSRAPPORT Hjemmel for tilsyn Mattilsynet har i henhold til matloven 23 / dyrevelferdsloven 30 hjemmel til å føre tilsyn og fatte vedtak for gjennomføring av bestemmelser gitt i medhold av loven / forskriften Klagerett Det er klagerett på enkeltvedtak. Fristen for å klage er tre uker etter at dere har mottatt informasjon om vedtaket, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Dere finner mer informasjon om klageretten i vedlegget Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. Aktuelt regelverk: FOR nr 823: Forskrift 17. jun nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg, zoobutikker m.m (forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv ) FOR nr 537: Forskrift 19. mar nr. 537 om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (forskrift om IK-Akvakultur ) FOR nr 822: Forskrift 17. jun nr. 822 om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften ) Lov 19. des nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv (matloven ) Lov 19. jun nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven )

12

13 Avsender Mattilsynet Avdeling Helgeland Felles postmottak, Postboks Brumunddal Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningsloven 27) Mottaker (navn og adresse) Dato Klageinstans BINDALSLAKS AS c/o Sinkaberg-Hansen AS, Marøya 7900 RØRVIK Mattilsynet, hovedkontoret Denne meldingen gir viktige opplysninger hvis De ønsker å klage over vedtak De har fått underretning om. Klagerett Hvem kan De klage til Fristen til å klage Rett til å kreve begrunnelse Klagens innhold Utsetting av vedtaket Rett til å se sakens dokumenter og til å kreve veiledning Kostnader ved klagesaken Klage til Sivilombudsmannen De har rett til å klage over vedtaket. Klagen skal først sendes til avsenderen av denne meldingen. Dersom dette organet ikke endrer vedtaket som følge av klagen, vil den bli sendt videre til klageinstansen for avgjørelse. Klagefristen er 3 uker fra den dag dette brevet ble mottatt. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristen løper ut. Dersom De klager så sent at det kan være uklart for oss om De har klaget i rett tid, bes De oppgi dato når denne meldingen ble mottatt. Dersom klagen blir sendt for sent, er det adgang til å se bort fra den. Om De har særlig grunn til det, kan De likevel søke om å få forlenget klagefristen. De bør da i tilfelle nevne grunnen til forsinkelsen. Dersom De ikke allerede har fått begrunnelse for vedtaket, kan De sette fram krav om å få det. Slikt krav må settes fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrutt, og ny frist begynner å løpe fra det tidspunkt De mottar begrunnelsen. Klagen skal nevne det vedtak det klages over, og den eller de endringer som ønskes. De bør også nevne Deres begrunnelse for å klage og eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen. Klagen må undertegnes. Selv om De har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. De har imidlertid adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort Med visse begrensninger har De rett til å se dokumentene i saken, jf fvl 18 og 19. De må i tilfelle vende Dem til det forvaltningsorgan som har sendt denne meldingen. Der kan De også få nærmere veiledning om adgangen til å klage, om fremgangsmåten ved klage og om reglene for saksbehandlingen ellers. De kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokatbistand etter reglene om fritt rettsråd. Her gjelder imidlertid normalt visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller vedkommende advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også særskilt adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, for eksempel til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endret til gunst for klageren, er det etter fvl 36 også adgang til å søke dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med saken. Klageinstansen vil om nødvendig orientere Dem om retten til å kreve slik dekning for sakskostnader. Det er også mulig å klage til Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Mattilsynet Region Nord Saksbehandler: Tina Westhelle Strand Tlf: / E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

14