SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse- og sosial har møte. den kl. 10:00. i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for helse- og sosial har møte den kl. 10:00 i møterom Lille Haldde, Alta helsesenter Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 22/16 15/279 K465 - ALTA OMSORGSSENTER - SKISSEPROSJEKT 23/16 16/2780 BUDSJETTREGULERING Ettersendes: Opprettelse av ny fastlege hjemmel Opprettelse ny turnuslege stilling Orientering: Orientering fra strategisamling, vedrørende arbeidet med utnyttelse av kapasitet i eldreomsorgen v/john Helland Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 23 Alta, Bjørn-Einar Lyng Nestleder Gro Anita Parken Sekretær

3 K465 - ALTA OMSORGSSENTER - SKISSEPROSJEKT Saksbehandler: Johan Fredrik Nilsen Arkiv: PRO K 465 Arkivsaksnr.: 15/279 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet / Arbeidsmiljøutvalget / Eldrerådet / Rådet for likestilling av funksjonshemmede 22/16 Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens innstilling: Kommunestyret tar det fremlagte skisseprosjekt til orientering og vedtar oppstart av detaljplanlegging og bygging av Alta omsorgssenter innenfor en ramme på kr. 832 mill. inkl. mva. Godkjenningen av byggestart forutsetter at det gis et investeringstilskudd fra Husbanken på kr. 290 mill. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Vedlegg 1 Juryens rapport Vedlegg 2 - Skisseprosjekt Andre saksdok.: Kommunedelplanen helse og sosial «Sykehjemsstrukturen i Alta kommune » «Alta omsorgssenter. Driftsmessige og faglige planpremisser» «Justering av planpremisser Alta omsorgssenter» Bakgrunn: Side 3 av 23

4 Bygging av omsorgssenter på Alta sentrum startet med bestilling fra kommunestyret i sak 90/11, der de ba rådmannen iverksette og ha stor fremdrift på følgende utredninger som skulle ligge til grunn for omstillingen av Alta kommune som virksomhet: Utredning av sykehjemsstrukturen i Alta kommune. Utredningen må legge opp til større enheter med fokus på effektiv drift og god kvalitet på tjenestene. Utredningen bygger opp under at en konsentrerer aktiviteten til 2-3 omsorgsentre som har et større antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger tilknyttet seg. Bakgrunnen for bestillingen fra kommunestyret var at pleie og omsorg var blitt svært ressurskrevende både økonomisk og personellmessig. Forventet økning i antall eldre og demente, forventet økning i antall ressurskrevende brukere og gjennomføringen av samhandlingsreformen ville medføre ytterligere sterk vekst i pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Befolkningsframskrivning for Alta kommune for perioden synliggjorde at kommunen kunne forvente en dobling av antall eldre over 80 år og personer med demens i denne perioden Totalt år år Herav demente Dekningsgrad er antall plasser sett i forhold til eldre over 80 år. Dagens 145 sykehjemsplasser gir en dekningsgrad på 26 % (145/564*100). Tabellen under viser utviklingen i antall sykehjemsplasser og dekningsgrad fra 2002 til Dekningsgraden for sykehjemsplasser er redusert fra 35 % i 2002 til 26 % i En dekningsgrad på 35 % i 2015 ville utgjort 197 sykehjemsplasser Antall eldre Antall sykehjemsplasser Dekningsgrad 35 % 33 % 27 % 26 % Ved utarbeidelse av sykehjemsutredningen hadde landet som helhet en dekningsgrad på % for sykehjemsplasser, og 28 % for heldøgnsdekningen i sykehjem og omsorgsboliger (SSB). Andre utredninger anbefalte en dekningsgrad på 36 % for å unngå sykehjemskø (18 % for sykehjemsplasser +18 % for bemannede omsorgsboliger). Kommunen valgte å satse på en mellomløsning med en samlet dekningsgrad på 33 % for heldøgns omsorgsplasser. 23 % dekning for sykehjemsplasser tilsier at vi går ned fra tidligere og dagens dekning, dette kompenseres ved å øke dekningen av bemannede omsorgsboliger. En dekningsgrad på 33 % viser at kommunen fram mot 2030 har et behov for ca 90 nye sykehjemsplasser og ca 80 nye heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Side 4 av 23

5 Behov HDO-plasser Alder Sykehj.plasser 23 % dekning Behov sykehj.plasser Omsorgsboliger 10 % dekning Behov omsorgsboliger Samlet 33 % dekning Samlet behov Sykehjemsutredningen ble vedtatt av kommunestyret i k-sak 120/12: Alta kommunestyre slutter seg til hovedkonklusjonene i sykehjemsutredningen. Kommunestyret vedtar en utbygging av heldøgns omsorgsplasser i henhold til scenario 1 i utredningen: Det bygges et stort omsorgssenter på sentrum i tilknytning til Alta Helsesenter. I første byggetrinn fram mot 2020 bygges bemannede omsorgsboliger. I andre byggetrinn i perioden bygges inntil 150 sykehjemsplasser. Fra 2025 vil det være behov for nye bemannede omsorgsboliger, disse lokaliseres til Vertshushagen. Det bevilges midler til prosjektering av nytt omsorgssenter på sentrum i investeringsbudsjettet for Det er viktig for Alta kommune å frigjøre driftsmidler til bemanning av boligene, samt styrking av hjemmesykepleien, for å sikre god kvalitet i eldreomsorgen. Kåfjord sykehjem og Ekornsvingen sykehjem vil derfor ikke være en del av det fremtidige tilbudet innen eldreomsorgen i Alta kommune, men vil bestå til Alta kommune har gode tilpassede alternativ til brukerne. Resultatene fra sykehjemsutredningen ble også forankret i «Kommunedelplan for Helse og sosial ». Kommunedelplanen synliggjør samtidig flere av utfordringene som helseog sosialtjenesten står overfor de neste 15 år, bl.a.: En dobling av antall eldre over 80 år En dobling av antall demente Betydelig økning i antall brukere med psykisk og/eller fysisk funksjonshemming. Side 5 av 23

6 Økte oppgaver til kommunen som følge av samhandlingsreformen, særlig innen psykiatri/rus Utvidelse av spesialisthelsetilbudet i Alta og Vest-Finnmark (Altamodellen) 90 % av de ansatte i HS arbeider i turnus, og har i snitt 64 % stilling Rekruttering av fagpersonell og ledere vil bli en utfordring framover En rekke tidligere rapporter og utredninger, både interne og eksterne, har vist at kommunen har et høyt utgiftsnivå på helse- og omsorgstjenestene, og at vi har små muligheter for effektivisering av tjenestene på grunn av mange små enheter og dagens utforming av byggene. Med bakgrunn i dette og for å løse utfordringene beskrevet i kommunedelplanen og i sykehjemsutredningen har kommunen planlagt bygging av omsorgssenteret med sikte på å få til en omstrukturering av tjenestene. Langtidsplassene ved Ekornsvingen, Kåfjord og Bossekop sykehjem (47 plasser) og korttidsplassene ved Helsesenterets sykehjem, Ekornsvingen og sykestua (31 plasser) legges ned, og brukere overføres til omsorgssenteret. Når omsorgssenteret står ferdig vil kommunen få 30 nye sykehjemsplasser og 54 omsorgsboliger med heldøgns bemanning. Det er i tillegg planlagt et 2.byggetrinn med 72 nye sykehjemsplasser. Omsorgssenteret vil være det største byggeprosjektet innen kommunale helse- og omsorgtjenester i Finnmark, og også et stort prosjekt på landsbasis. Utbyggingen er kompleks ved at den inkluderer mange delprosjekter, og at det er flere ulike avdelinger som skal inn i bygget. Planpremissene for det nye omsorgssenteret tok utgangspunkt i anbefalingene fra sykehjemsutredningen, og er vedtatt av kommunestyret i k-sak 6/14 og 47/15. Kommunen har vedtatt følgende mål for omsorgssenteret: Skape mer helhetlige og robuste omsorgstjenester ved å: Dimensjonere antall plasser både for å møte forventet vekst i antall brukere og for å erstatte noen av dagens sykehjemsplasser Tilby tjenester på ulike trinn i omsorgstrappa, slik at omsorg og behandling kan skje på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Utvikle fellesområdet til en møteplass med tilbud om forbyggende, helsefremmende og rehabiliterende tiltak for å fremme sosial aktivitet og god helse. Tilrettelegge for en meningsfull hverdag ved å samlokalisere flere tjenester, både kommunale og private, og med det skape en sosial møteplass for pasienter, pårørende og lokalmiljø. Tilrettelegge for at boevnen opprettholdes så lenge som mulig Sikre god rekruttering og stabilisering av personell ved å skape attraktive arbeidsplasser med et godt miljø for fag og fagutvikling Tilrettelegge for å oppnå stordriftsfordeler innen personell, utstyr og lokaler o Mer hensiktsmessig organisering av personalet o Samkjøre innkjøp av utstyr, medisiner, medisinsk forbruksmateriell, mat o.l. Side 6 av 23

7 o Dele fellesarealer mellom brukere, ansatte og den øvrige befolkningen. Når første byggetrinn står ferdig vil omsorgssenteret romme følgende tjenester: 54 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for eldre 6 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for yngre brukere 72 langtidsplasser sykehjem 36 korttidsplasser sykehjem Allrom med resepsjon, kafé/kantine Helsestasjon for eldre Dagsenter for eldre Velværeavdeling (Tannpleier, frisør, fotterapeut, aromaterapi) Rehabiliteringsavdelingen (Ergo- og fysioterapi) Legekontor for sykehjemsleger Legesenter Hjemmetjenesten Vikartjenesten Storkjøkken Ny framskrivning av behov for heldøgns omsorgsplasser viser etter første byggetrinn en viss overkapasitet de første årene fram til full behovsdekning i Fra 2025 til 2030 er behovet 88 nye heldøgns omsorgsplasser og ytterligere ca. 100 nye plasser fram mot Behov HDO-plasser Før omsorgssenterets byggetrinn 1 Etter omosrgssenterets byggtrinn Alder Status sykehjemsplasser Sykehj.plasser 23 % dekning Behov sykehj.plasser Status bemannede omsorgsboliger Omsorgsboliger 10 % dekning Behov omsorgsboliger Samlet 33 % dekning Samlet behov Alta kommune har tidligere ikke planlagt eller gjennomført et byggeprosjekt av denne type, sammensetning og kompleksitet og det ble derfor besluttet å få utredet alternative løsninger gjennom en plan- og designerkonkurranse. Dette er en ressurskrevende prosess men har den fordel at en kan utnytte andres erfaring og kompetanse på området samtidig som man får flere løsningsforslag. Side 7 av 23

8 Konkurransen ble i desember 2014 kunngjort på det nasjonale og europeiske marked som en sk. begrenset konkurranse hvor 5 arkitektgrupper skulle prekvalifiseres til å delta på bakgrunn av generell kompetanse og erfaring, men også på bakgrunn av tidligere erfaring med å planlegge bygg av denne type. Det var et krav om at gruppene sammensetning minimum skulle bestå av arkitekt og landskapsarkitekt Ved påmeldingsfristens for prekvalifiseringen var utløp var det påmeldt totalt 29 arkitektgrupper, samtlige nasjonale, hvorav det igjennom en evaluering av mottatt dokumentasjon ble valgt ut de 5 arkitektgrupper man anså å være best kvalifiserte. Disse var som følger: Terje Grønmo Arkitekter AS / Linje Arkitektur AS / Architectopia AS / Grindaker AS Reiulf Ramstad Arkitekter AS / Gullik Gulliksen AS HRTB AS / Landskaperiet AS Stein Halvorsen AS / Bjørbekk og Lindheim AS ASAS arkitektur AS / IN BY AS På grunnlag av planpremissene for omsorgssenteret, vedtatt av kommunestyret i k-sak 6/14 og 47/15, ble det utarbeidet et konkurransegrunnlag for selve plan- og designerkonkurransen. Konkurransegrunnlaget inneholdt i tillegg til et rom og funksjonsprogram en generell beskrivelse av hvordan driften var tenkt organisert de stedlige forhold, samt de generelle konkurransebestemmelser som bl.a. angir hvilke evalueringskriterier som vil bli lagt til grunn ved evaluering av de mottatte konkurranseutkast. I denne konkurransen var det satt opp følgende kriterier: Arkitektonisk hovedgrep, volumoppbygging i forhold til landskap og omgivelser, tomteutnyttelse Landskapsarkitektur, terrengbehandling Plassering av funksjoner Framtidsrettet og arealeffektiv planløsning som er tilrettelagt for effektiv drift. Logistikk, dvs. gode løsninger for intern og ekstern kommunikasjon. Miljøprofil, dvs. gode og miljøriktige løsninger som reduserer ressursbruk og klimabelastning Prosjektøkonomi og gjennomførbarhet Fristen for innlevering av konkurranseutkast var satt til 15. oktober 2015 og ved fristens utløp var det innkommet 5 utkast med følgende motto: Alt i Alta Lysning Lys og varme Rom for verdighet 4711 Side 8 av 23

9 Forutsetningen i konkurransebestemmelsene var at konkurranseutkastene skulle anonymiseres, dvs. at arkitektgruppenes tilknytning til de enkelte konkurranseutkast ikke skulle være kjent. De mottatte konkurranseutkast ble presentert for juryen før de ble stilt ut for offentligheten på Alta rådhus senhøsten Juryens sammensetning, som var kunngjort i konkurransebestemmelsene, var som følger: 1. Kristin Jensen, leder for hovedutvalg Helse og Sosial, Alta kommune 2. Monica Nielsen, ordfører, representant fra formannskapet/planutvalget, Alta kommune 3. John Helland, kommunalleder Helse og Sosial/prosjekteier, Alta kommune 4. Ingunn Torbergsen, nestleder Helse og Sosial, Alta kommune 5. Johanna Isaksen, virksomhetsleder sykehjem, Alta kommune 6. Marie Stavang, virksomhetsleder Hjemmetjenesten, Alta kommune 7. Urs Gutknecht, Arkitekt MNAL, Tromsø 8. Peter Maisenhölder, Diplom arkitekt FH/SIA, Alta 9. Astrid Reikvam, Sivilarkitekt MNAL, Oslo, ivaretar også sekretærfunksjonen i juryen. Juryens sammensetning og antall er i hht «Forskrift for off. anskaffelser» og den valgte prosedyre for anskaffelsen og evalueringen av konkurranseutkastene ble gjennomført uten at juryens medlemmer hadde innsikt i hvilke arkitektgrupper som hadde utarbeidet de enkelte utkast. Juryen evaluerte gjennom 5 heldags møter de mottatte konkurranseutkast med bakgrunn i de oppstilte evalueringskriterier og utpekte konkurranseutkastet med motto «Lysning» som en klar vinner. Konkurranseutkastet er tegnet av arkitektgruppen Stein Halvorsen AS / Bjørbekk og Lindheim AS, og juryens begrunnelse kan leses i vedlagte rapport. I det påfølgende arbeidet med bearbeiding av konkurranseutkastet frem til et skisse- /forprosjekt er det lagt stor vekt på brukermedvirkning og det er oppnevnt flere brukergrupper som har representert de fremtidige brukere av bygget. I disse brukergruppene har bl.a. representanter/ansatte fra sykehjem, hjemmetjeneste, rehabiliteringsavdeling, kjøkken/kantine, drift- og renholdsavdeling, m.fl. deltatt. I tillegg har representanter for Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede samt hovedverneombudet vært representert i gruppene. Brukergruppene har gjennom medvirkning deltatt i utvikling og bearbeiding av konkurranseutkastet frem til vedlagte skisse/forprosjekt. Økonomiske konsekvenser: Investeringkostnader Side 9 av 23

10 Prosjektkostnadene for skisse/forprosjekt slik det foreligger pr. mai 2016 er kostnadsberegnet til kr ,- inkl. mva. Usikkerhetsfaktor/margin/reserve er innarbeidet i prosjektkostnadene med 15 %. Prosjektkostnadene omfatter fastmontert inventar/utstyr slik som kjøkkenmaskiner, plattform for velferdsteknologi, bekkenspylere o.l men inkluderer ikke løst inventar og utstyr slik som møbler, lagerreoler, senger og sluttbrukerutstyr. Kostnadene for dette stipuleres til kr ,- Driftskostnader De faglige driftskostnadene for sykehjemsplassene har et innsparingspotensial på % sammenlignet med driften ved dagens små sykehjem. Dette medfører at enhetskostnadene vil reduseres både innenfor personell, utstyr og lokaler. Gjennomsnitt innsparing i direkte pleierelaterte kostnader: Boenheter på 9 pasienter bemannes på dag/aften likt med dagens 8-ere på sykehjemmene. Dette gir en innsparing i pleiepersonell på 12,5 % på dag/aften. Nattbemanningen settes til 1 pr bogruppe (18 pasienter) + 1 felles pr blokk. Dette betyr at hver nattevakt har ansvaret for 4 pasienter mer enn ved dagens små sykehjem (13, 5 pasienter mot dagens 9,7 pasienter). Innsparing natt ca. 35 %. Innsparing på kost, medisinsk forbruksmateriell og annet settes til 10 %. Ut fra dette får vi følgende innsparinger i direkte pleierelaterte kostnader: Pleierelaterte kostnader per Dagens Innsparing Ny kostnad sykehjemsplass kostnad Pleielønn Mat, medisinsk forbruksmateriell, mm Sum kostnader per plass Beregnet innsparing i direkte pleierelaterte kostnader til erstatning for dagens 4 små sykehjem er på 14 mill.kr pr. år. Det er planlagt en kapasitetsvekst på 30 nye plasser. Dersom disse skulle vært bygd i et eller flere nye mindre sykehjem, ville enhetskostnadene vært noenlunde som dagens sykehjem. Det er ikke et alternativ for kommunen å bygge videre på dagens struktur for å møte fremtidens behov. Det er derfor relevant å ta med innsparingspotensialet også for disse plassene. Kostnader pleierelatert sykehjemsdrift Dagens drift Innsparing Ny kostnad Kostnad per plass eksisterende plasser 70 mill 10 mill 60 mill 30 nye plasser 27 mill 4 mill 23 mill Side 10 av 23

11 Sum 108 sykehjemsplasser 97 mill 14 mill 83 mill Innsparingen via reduserte enhetskostnader vil dekke nær halvparten av planlagt kapasitetsøkning innen sykehjemsdriften (10 av 23 mill). Bemanningsfaktoren i heldøgnsbemannede omsorgsboliger vil tilsvare ca halvparten av det vi har i sykehjemsdriften. Kostnad per årsverk er ca kr Det vil ikke være nødvendig med full bemanning de første driftsårene. En kan derfor se for seg følgende opptrappingsplan: Årsverk Kostnad År 2020: Bemanning for 18 plasser 9 6,3 mill År 2023: Bemanning for 36 plasser 15 10,5 mill År 2025: Bemanning for 54 plasser 22 15,4 mill For ungbo er sammensetningen av brukere og deres individuelle ressursbehov avgjørende for ressursbruken. Nedenfor har vi forsøkt å vise hvordan bemanningsbehovene for 6 brukere kan være i enetiltak og hvordan bemanningsressursen kan være med de samme brukerne i fellestiltaket Ungbo: Personer på vakt Dag Aften Natt Enetiltak Ungbo Innsparing Dette er kun et teoretisk regneeksempel. En turnus med bemanning gir 4,6 årsverk. Ovenstående eksempel gir således et innsparingspotensial på over 10 årsverk tilsvarende 7 mill.kr. Flere av de potensielle brukerne vil komme inn under tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester, slik at nettoinnsparingen for kommunen blir betydelig mindre. FDV- og kapitalkostnader for omsorgsboligene, Ungbo og legesenteret vil bli betalt gjennom husleie fra leietakerne. Samlet utgjør arealet for disse enhetene kvm. Med en FDVkostnad på ca. 600 pr kvm gir dette en samlet husleieinntekt på 3,1 mill.kr. Netto lånekostnader for disse enhetene er på 116 mill.kr. når man trekker fra investeringstilskuddet fra Husbanken. Kapitaldelen av husleien for disse enhetene beregnes til 6,9 mill.kr. årlig. Dette betyr at samlet husleie (FDV + kapital) blir på ca. 10 mill.kr. Netto kapitalkostnader for kommunen blir da ( ) mill.kr. x 6 % = 15,4 mill.kr. årlig. Det er da medregnet kapasitetsvekst på mange områder: 30 nye sykehjemsplasser, dagsenter og helsestasjon for eldre, fellesrom/aktivitetsrom, rehabiliteringsavdeling, legesenter, hjemmetjenesten, kjøkkendrift, mm. Side 11 av 23

12 KS har utviklet en modell for beregning av rekrutteringsbehov på tjeneste- og fagnivå i kommunene. Modellen bygger på sentrale befolkningsframskrivinger og historikk fra de siste 4 årene. Gitt at alle forhold er uforandret (turnover, stillingsstørrelse, faggrupper, lovverk mv) vil rekrutteringsbehovene i Alta de neste 10 årene være: PAI-registret pr Perioden Behovsendring 1 = ingen endring Endring årsverk Årsverk 2015 Årsverk 2025 Administrasjon 1, Undervisning 0, Barnehager 1, Helse og omsorg 1, Samferdsel og 1, teknikk Annet 1, Sum 1, Som tabellen viser vil Helse- og sosialtjenesten ha behov for 138 nye årsverk i perioden 2015 til Mange av disse årsverkene vil være tilknyttet omsorgssenteret. For å møte kapasitetsveksten som vist ovenfor har Helse- og sosialtjenesten iverksatt en omfattende organisasjonsutviklingsprosess, der formålet med prosessen er å få til en bedre ressursbruk ved å etablere en helhetlig, effektiv og fremtidsrettet organisering av tjenesten. Tjenesten må tilpasses og organisere til ny struktur i omsorgssenteret, vi må få på plass mer kostnadseffektive løsninger innenfor tjenesteproduksjonen for å sikre en bærekraftig utvikling, vi må utvikle nye og innovative arbeidsmetoder og attraktive arbeidsplasser på tvers av fag og nivåer og vi skal tilrettelegge for økt grad av heltidskultur. Samlet vil dette bidra til å sikre effektiviseringsgevinster når det nye omsorgssenteret skal tas i drift. Byggetekniske driftskostnader, basert på erfaringstall fra virksomhetene kommunale bygg og renhold, stipuleres budsjettmessig kr ,- eks mva. pr. år, noe som gjennomsnittlig for alt areal utgjør ca. kr. 550,- pr. m2 eks. mva.. Finansieringskostnader er ikke medregnet i ovenstående. Ved etablering av det nye omsorgssenteret er det planlagt at dagens sykehjemsdrift ved Kåfjord-, Ekornsvingen-, Bossekop og Helsesenterets sykehjem skal legges ned. En avhending av byggene hhv. i Kåfjord og Ekornsvingen samt endret bruk/salg av arealer ved dagens sykehjem og administrasjon ved Helsesenteret, totalt ca m2, vil kunne gi en samlet reduksjon av de bygningsmessige driftsutgifter på kr ,- eks. mva. Til sammenligning utgjøre dette et gjennomsnittlig driftsutgift på kr. 655,- pr. m2 eks. mva. Side 12 av 23

13 Reduksjoner ved Bossekop sykehjem er vanskelig å konkretisere nå da fremtidig drift ikke er avklart. Finansiering Investeringen i omsorgssenteret er innarbeidet i økonomiplanen for med et samlet budsjett på kr ,- og med følgende kommentar: Planpremissene for Alta omsorgssenter ble vedtatt i k-sak 6/14 og 47/15. I første byggetrinn skal det bygges 108 sykehjemsplasser (72 langtidsplasser og 36 korttidsplasser), 54 heldøgnsbemannede omsorgsboliger for eldre og 6 omsorgsboliger i botiltak for yngre brukere med omfattende pleiebehov. I tillegg kommer bl.a. fellesarealer, dagsenter og helsestasjon for eldre, rehabiliteringsavdelingen, legekontor og lokaler til hjemmetjenesten. I juni oktober 2015 gjennomføres en begrenset plan- og designerkonkurranse. Resultatet fra denne vil foreligge medio oktober 2015 og vil danne grunnlag for den videre prosjektering og utbygging. Bearbeiding av skisseprosjekt vil foregå i perioden desember 2015 februar Planlagt byggestart for omsorgssenteret er tidligst høsten Prosjektkostnad på kr. 833,6 mill. finansieres som følger: Investeringstilskudd fra Husbanken kr. 290,0 mill Momskompensasjon kr. 166,0 mill Ordinært lånopptak kr. 376,0 mill Sum finansiering kr. 832,0 mill Andel av kostnader for arealer til Finnmarkssykehuset er trukket fra da det er forutsatt at dette blir refundert. Investeringen er i økonomiplan finansiert med et ordinært låneopptak på kr. 263,48 mill, og en ny ramme på kr. 832,0 mill medfører et behov for økt låneopptak på kr. 112,52 mill. som innarbeides i økonomiplan Økte årlige kostnad til rente og avdrag beregnes til ca. 6,0 mill Budsjett for løst inventar/utstyr/sluttbrukerutstyr er ikke medtatt i budsjettet Alta kommune har sendt søknad til Husbanken om investeringstilskudd pålydende kr ,- som forutsetter bygging av 60 omsorgsplasser og 108 sykehjemsplasser samt arealer for dagsenter. Tilskuddet gis hhv. pr. sengeplass og areal og en reduksjon av tilbudet vil redusere tilskuddet. Det er en forutsetning for oppstart av byggearbeidene at søknaden blir innvilget. Kommunen er i en dialog med Husbanken i Bodø og Fylkesmann i Finnmark ang. søknaden, og avventer her en invitasjon til dialogmøte med partene. Side 13 av 23

14 Vurdering: Fremdrift Forutsatt kommunestyrets vedtak og beslutning om å videreføre byggingen av Alta omsorgssenter er planlagt byggestart våren Byggetiden er vurdert til 2,5 3 år. Denne fremdrift forutsetter at nye lokaler for dagens Dag og Arbeidssenter samt Barneavlastning er etablert og at eksisterende bygg kan rives slik at tomten for det nye omsorgssentret frigis. Videre forutsettes det at reguleringsplanarbeidet som pågår ikke utløser uforutsette tiltak som kan forsinke den planlagte fremdrift Det foreliggende skisse/forprosjekt vil danne grunnlag for videre bearbeidelse frem til et konkurransegrunnlag hvor brukermedvirkning i forhold til funksjonelle løsninger, kvaliteter og materialvalg er viktige parametere som må innarbeides i grunnlaget. Dette arbeidet er planlagt gjennomført slik at et konkurransegrunnlag er klart for utsendelse i løpet av november 2016 Fra brukernes side er det gitt signaler på at dagens kapasitet, spesielt på sykehjemsplasser, er sprengt og det er viktig å få disse funksjoner på plass tidligst mulig. Prosjektet er derfor tenkt lyst ut som en totalentreprise hvor det åpnes for en samspillmodell hvor byggetid er et vesentlig konkurransemoment. Tilbydere må da i samspill med byggherre finne løsninger som tidsmessig gir gevinst samtidig som kostnadene er under kontroll. Tidsgevinsten i dette er at deler av arbeidet, eksempelvis utgraving av byggetomt, fundamentering og grunnarbeider, kan påbegynnes parallelt med at bygget over fundament detaljprosjekteres. Mulige innsparingstiltak: Dersom en må redusere i investeringen anbefales det ikke å bruke «ostehøvelprinsippet» som vil forringe alle funksjoner i bygget. Dette har man dårlige erfaringer med fra Elvebakken sykehjem, der en i sparefasen krympet på ulike rom og fjernet flere lager, noe som igjen har medført utfordringer i driften i alle år etterpå. En reduksjon i planlagte tilbud/tjenester vil ramme totaliteten for omsorgssenteret. Omsorgssenteret er et konsept for å møte forventet vekst i antall brukere og erstatte noen av dagens sykehjemsplasser, skape en møteplass for befolkningen i fellesområdet, tilby tjenester på ulike trinn i omsorgstrappa (BEON-prinsippet), og tilrettelegge for å oppnå stordriftsfordeler innen personell, utstyr og lokaler. Alle funksjoner som er plassert inn i senteret har et formål knyttet opp mot dette. Dersom en likevel må gjennomføre kutt kan følgende vurderes: Side 14 av 23

15 Mulige innsparingstiltak Brutto Netto 18 plasser en etasje omsorgsboliger Uteområdet reduseres fra 25 mill til 20 mill 5 5 AGV-robot 5 5 Kutte medisinske gasser omsorgsboliger 1 1 Kutte teknisk kjeller under omsorgsboliger flytte boder 1 1 Dele tekniske rom med FIN 1,5 1,5 54 plasser/alle etasjer omsorgsboliger i fløy D plasser for yngre brukere fløy B plasser /en etasje omsorgsboliger i fløy D netto 26 mill Som vist i tabellen i saksfremlegget vil kommunen dersom omsorgssenteret bygges som planlagt i byggetrinn 1 ha en overkapasitet på ca. 37 heldøgns omsorgsplasser i 2020 og ha utnyttet hele kapasiteten allerede i Det vil derfor ikke være behov for full bemanning ved omsorgsboligene før i Reduksjon med en etasje/18 omsorgsboliger vil medføre at kommunen har behov for å bygge på 3.etasje i løpet av 2-3 år etter at bygget står ferdig. Alternativet kan være fortsatt drift av en av de små institusjonene. Reduksjon av 18 plasser vil medføre redusert tilskudd fra Husbanken med ca 24 mill. Kapitalkostnader og bygningsmessig drift av omsorgsboligene er forutsatt dekket via husleie fra beboere. Evt. reduksjon i omfanget vil derfor innebære svært små driftsmessige konsekvenser for kommunen. Et påbygg i etterkant er teknisk fullt mulig, er noe utfordrende å gjennomføre og vil berøre beboere og brukere i stor grad. Et påbygg i etterkant vil i tillegg øke byggekostnadene med på % i forhold til å gjennomføre det i forbindelse med hovedprosjektet. Innsparing: Redusert investeringskostnad kr. 50 mill - Redusert tilskudd Husbanken kr. 24 mill = netto innsparing kr. 26 mill Uteområdet reduseres fra 25 mill til 20 mill 5 mill Reduserer kvalitet og omfang av aktiviteter/tilrettelegginger på uteområdene AGV-robot 5 mill Robot-løsningen er ment å frakte varer, tøy, mm, fra varemottak til sentrallager og tøymottak. Innsparingen vil medføre behov for portørtjeneste, og således øke driftsbudsjettet. Kutte medisinske gasser omsorgsboliger 1 mill Side 15 av 23

16 Kommunen har innhentet anbefaling fra lungelege ved UNN og vi har undersøkt hva som er utført og planlagt ved flere nye sykehjem rundt om i Norge. Omsorgssenteret skal være et bygg for framtiden. Behovet for denne type behandling vil øke, bl.a. i forhold til KOLS, palliasjon ved livets slutt, mm. Pleiemessig og sikkerhetsmessig vil det være en fordel å ha dette i vegg framfor på kolber/flasker. Må ha: Ungbo og korttidsavdelingen sykehjem Anbefalt: alle rom på langtidsavdelingene Ønsket: på noen eller alle rom ved omsorgsboligene Kutte teknisk kjeller under omsorgsboliger flytte boder 1 mill Etablering av tekniske rom og boder for beboere i omsorgsboligene, fløy D, er et krav i hht teknisk forskrift (TEK) og husbanken. Disse er av praktiske og estetiske årsaker nå lagt til kjelleren under omsorgsboligene. En besparelse her omfatter kun selve utgravingen for kjelleretasjen og rommene må da etableres på bakkeplan annet sted i bygget. Dele tekniske rom med FIN 1,5 mill Det er inngått en intensjonsavtale med Finnmarksykehuset for å se på muligheten for et samarbeide om tekniske installasjoner som avfallsug, varmesentral, reservekraft og traforom. Dette er tenkt plassert i byggets fløy A7 som i prosjektet er dimensjonert for også å kunne romme tekniske installasjoner for Alta nærsykehus. I prosjektkostnadene er kun arealøkningen for dette medtatt, tekniske installasjoner er forutsatt dekket av Finnmarkssykehuset selv og de bygningsmessige kostnader er forutsatt refundert. 54 plasser/alle etasjer omsorgsboliger i fløy D netto 76 mill Reduksjon av 54 plasser vil medføre redusert tilskudd fra Husbanken med ca 74 mill. Netto kapitalkostnader (76 mill) og bygningsmessig drift er forutsatt dekket inn ved husleie fra beboere. Kommunenes kostnader vil kun være pleie/omsorgsdrift. Denne vil fases inn i ft forventet behovsvekst. Ved å fjerne 54 omsorgsboliger vil kommunen ha en underdekning på 17 HDO-plasser i Denne underdekningen vil øke år for år, til 50 plasser i Alternative tilbud vil da måtte gis via dagens små sykehjem: Ekornsvingen, Kåfjord og Bossekop. Evt. bygge ut Vertshuset jfr sykehjemsutredningen. Beboerne i omsorgsboligene vil være de største brukerne av eks dagsenter, fellesarealer, kafe, mm. Mye av grunnlaget for totalkonseptet vil således falle bort. Innsparing: Redusert investeringskostnad kr. 150 mill - Redusert tilskudd Husbanken kr. 74 mill = netto innsparing kr. 76 mill Side 16 av 23

17 6 plasser for yngre brukere fløy B netto 22 mill Reduksjon av 6 plasser vil medføre redusert tilskudd fra Husbanken med ca 8 mill. Netto kapitalkostnader (22 mill) og bygningsmessig drift vil primært dekkes inn ved husleie fra beboere. Kommunenes kostnader vil kun være pleie/omsorgsdrift. Ungbo vil kunne oppnå driftsmessig fordeler i forhold til faglighet, kvalitet, personell og økonomi. Alternativet er fortsatt ad-hoc-løsninger med enetiltak. Innsparing: Redusert investeringskostnad 30 mill - Redusert tilskudd Husbanken 8 mill = netto innsparing 22 mill Side 17 av 23

18 Sak 23/16 BUDSJETTREGULERING Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/2780 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet /16 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /16 Hovedutvalg for helse- og sosial /16 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringer i driftsbudsjett og investeringsbudsjett 2016 i henhold til vedlagte oppsett. 2. Investeringsbudsjett 2017 justeres med de virkningene som reguleringen utløser SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regneark «Budsjettregulering drift juni 2016» Regneark «Justering investeringsbudsjett 2016» Andre saksdok.: Regnskap 1. kvartal 2016 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Bakgrunn: Budsjettregulering 1 fremmes med basis i regnskap 1. kvartal 2016 og revidert nasjonalbudsjett For driftsbudsjettet har kommunen ikke tilstrekkelige nye finansieringskilder til å dekke opp de behov som regnskapsrapporten og etterfølgende politiske vedtak utløser. Regnskapet for 1. kvartal signaliserte også i år at vi har en vesentlig lavere framdrift av investeringer enn forutsatt i budsjettet. Investeringsvolumet blir derfor i denne reguleringen kraftig nedjustert. Side 18 av 23

19 Sak 23/16 Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Budsjettert netto driftsresultat i 2016 er kritisk lavt. Revidert budsjett 2016 viser at budsjettert netto driftsresultat er svekket fra opprinnelig 9,932 mill (0,59%) til 6,495 mill (0,38%) før styrkingen av 15% midlene med midler fra fjorårets mindreforbruk tas inn. Denne budsjettreguleringen endrer ikke netto driftsresultat. Det svake budsjetterte netto driftsresultatet er en viktig årsak til ar rådmannen IKKE anbefaler å bruke av bufferfond / tidligere års mindreforbruk til å løse de behov som ikke er tilgodesett i denne regulering. Vurdering: Hovedkilden til denne regulering er oppdatert prognose for skatter og rammetilskudd etter revidert nasjonalbudsjett. Kommunaldepartementet legger til grunn en høyere skattevekst enn den som er realisert så langt i år. Rådmannens prognose i denne regulering er basert på at skatteveksten blir som forutsatt i revidert nasjonalbudsjett ALTA 2012 faste år 2016-priser for årene PROGNOSE BUDSJETT AVVIK 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Endringer saldert budsjett 2014 / Endringer saldert budsjett Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB , samt Dok8:135 S ( ) Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Rentekompensasjon Integreringstilskudd Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Driftsbudsjett 2016 A Kilder: Frie inntekter forventes å bli 32,308 millioner kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Hovedkildene til dette er rammetilskudd til barnevernsforsøket og økt integreringstilskudd. Midlene fra saldert statsbudsjett 2016 skyldes i all hovedsak at skatteoppkreverfunksjonen ikke ble statliggjort. Økt skatt og økt inntektsutjevning kommer som følge av at faktiske Side 19 av 23

20 Sak 23/16 skatteinntekter i 2015 ble høyere enn budsjettert og at forventet skatteinngang i 2016 er ytterligere oppjustert i revidert nasjonalbudsjett. Det forventes en innsparing på renter og avdrag på 1,283 millioner, jf regnskap 1. kvartal B Andre MÅ tiltak: 109 Reserver: Formannskapets reserve er belastet med 631 tusen i nedskriving av utlån, jf vedtak fra 2004 som ikke er fulgt opp i regnskapet. Denne nedskrivningen må finansieres. Resterende midler fra Kommunestyrets reserve brukes til oppdekking, men netto må 513 tusen tilføres. 210 Oppvekst og kultur: Det er ikke rom for å finansiere de 3 vedtakene fra Formannskapet om ressurser til nye botilbud på til sammen 7,148 millioner kroner i denne reguleringen. Det bevilges 4,403 millioner til skoletilbud og styrking av flyktningetjenesten. (de resterende 2,9 millionene av økt integreringstilskudd anvendes til å dekke økte kostnader til introduksjonslønn) Det bevilges 1,09 millioner til styrking av driftsrammen til Nordlysbadet. De mottatte rammetilskuddsmidlene og det øremerkede stimuleringstilskuddet til barnevernsforsøket anvendes til finansiering av barnevernsforsøket. Budsjettrammen til skoleskyss styrkes med 3 millioner jf regnskap 1. kvartal. 300 Helse og sosial: Det bevilges til sammen 2,4 millioner til finansiering av to vedtak i Formannskapet vedr. ny bruker og utvidet bemanning 2 brukere Budsjettrammen for introduksjonslønn styrkes med 2,9 millioner. Rammen gir da dekning for å videreføre kostnadsnivået fra mai ut året. 600 Drift og utbygging Kommunen har mottatt til sammen 20,132 millioner i investeringstilskudd fra Husbanken knyttet til to prosjekter i regi av stiftelsen utleieboliger. Det er ikke adgang til å videreformidle disse tilskuddene. Det er beregnet at Stiftelsen utleieboliger vil ha økte kostnader til renter og avdrag på grunn av dette beregnet til 1,074 millioner årlig. Dette forventes avregnet mot oppgjør for husleie som vi mottar fra Stiftelsen. Denne inntekten i drift og utbygging nedjusteres derfor tilsvarende. Nedjusteringen tilsvarer om lag verdien av beregnet innsparing renter og avdrag. Investeringsbudsjett Felles K005 Diverse mindre investeringer Det er kjøpt en brakkerigg fra Malthus som avslutning på en uenighet som har pågått over lengre tid. Kjøpskostnaden må finansieres. Side 20 av 23

21 Sak 23/16 K586 Saksbehandlings og rekrutteringsprogram Framdriften i prosjektet er forsinket. 0,2 millioner overføres til Samfunnsutvikling K158 Tilrettelegging boligfelt Det pågår detaljregulering og grunnundersøkelse for Ressebakken, Tøllefs vei og Kvitberget boligfelt. Dersom disse når oppstart inneværende år vil dette medføre økte utgifter. Avventer geotekniske kostnader. K349 Møllenes industriområde Prosjekt for reguleringsplan fullføres i 2016 K599 Forlengelse rullebane Utfylling fase 2 med masser fra veiparsell Møllenes/Storvikeide påbegynt februar 2016 gjennom avtale med entreprenør Odd Mathisen AS og LNS Saga. Tilgjengelig masse ca m3 TAM, som tilsvarer oppfylling til ca. kote -12 Forventet mindreforbruk 2016 overføres til 2017 K607 Karibakken Konsulentarbeid for reguleringsplan, jf regnskap 1. kvartal, og oppdatert regnskapsinformasjon 210 Oppvekst og kultur K393 Utbedring bygningsmessige avvik skoler Forsinket framdrift. Overføres 2017 K455 Barneavlastning Forsinket framdrift. Overføres 2017 K466 Haldde renovering Jf regnskap 1. kvartal. K576 AUSK renovering østføy Jf regnskap 1. kvartal. K589 Finnmarkshallen utvidelse Forsinket framdrift. 10,5 millioner overføres Refusjon fra Finnmark Fylkeskommune forskyves tilsvarende. K594 AUSK spilleflate basseng Uforutsette kostnader finansieres. Jf. Regnskap 1. kvartal. K603 Ridehall Bevilgede midler i 2015 ble ikke brukt. Finansieres påå til 0,9 millioner i 2016 og 2,1 millioner i 2017, til sammen 3 millioner K609 Vognskur barnehager Forsinket framdrift. 3,5 millioner overføres 2017 K611 Gakori SFO riving Jf Rådmannens ledergruppe og regnskap 1. kvartal. Det bevilges 813 tusen 300 Helse og sosial K458 Alta Helsesenter Prosjektet justeres opp til 15 millioner i 16 og 15 millioner i 17. Vi vil motta 30 millioner i tilskudd fra helseforetaket i Jf regnskap 1. kvartal K465 Omsorgssenter Forsinket framdrift. 10 millioner overføres til 2017 Side 21 av 23

22 Sak 23/16 K583 Skansen aktivitetssenter Se regnskap 1. kvartal. Forsinket framdrift. 58 millioner overføres Budsjettert investeringstilskudd flyttes tilsvarende. Tilskuddet vil etter revidert plan mottas 4. kvartal 17 eller 1. kvartal Drift og utbygging K409 Gatelys oppgradering Kostnadsøkning finansieres fra parkeringsfond, jf regnskap 1. kvartal K462 Brannbil Leveransen utsettes til 2017 K587 Opprusting Eibyløypa Beregnet aktivitet finansieres av Statrnett K598 G/S vei Skaialuft Tiltaket finansieres av momskompensasjon og tilskudd K900 Byggeledelse til fordeling Nye regler fra Kostra Veileder samt nye rutiner for innrapportering av lønn medfører at lønn til byggeledelse legges om til å belastes direkte på det enkelte aktuelle prosjekt. K900 blir derfor avviklet. 900 Renter og avdrag K800 Finansiering av investeringsporteføljen Mottatt investeringstilskudd fra Husbanken til Åsveien omsorgsboliger (som er bygget av Stiftelsen utleieboliger) reduserer årets låneopptak Oppsummering 2016: Investeringsutgiftene i 2016 reduseres i denne regulering med 102,973 millioner kroner. Låneopptak reduseres med 78,116 millioner, momskompensasjon reduseres med 20,059 millioner, tilskudd reduseres med 5,18 millioner, og bruk av fond økes med 0,382 millioner. Etter denne regulering er forventet ordinært låneopptak i år 190,562 millioner 2017: I denne regulering økes investeringene i 2017 med 136 millioner, låneopptak økes med 64 millioner, momskompensasjon økes med 28 millioner, tilskudd økes med 44 millioner. Hvis beregnet tilskudd til Skansen aktivitetssenter forskyves fra 4. kvartal 17 til 1. kvartal 18 kan 40 millioner av økningen i tilskudd bli økt lån i stedet. Det viser seg at vi også i år starter med et investeringsbudsjett som er alt for optimistisk i forhold til faktisk framdrift på store investeringsprosjekter. Vi må bli bedre både administrativt og politisk til å få mer realistiske framdriftsplaner knyttet til de større investeringene våre. Forsinket framdrift betyr at låneopptakene er utsatt, ikke at de er tatt bort. For å ha en sunn og bærekraftig økonomi må aktivitetsnivået i drifta og veksten i renter og avdrag tilpasses til kommunens tilgjengelige ressurser. Side 22 av 23

23 Side 23 av 23 Sak 23/16