Revisjon Beskrivelse Dato Utført Fagkontrollert Godkjent

Transkript

1 1 Oppdatert fra bruddkonsekvensklasse 2 til tb gha pmj Revisjon Beskrivelse Dato Utført Fagkontrollert Godkjent Fagområde I: betong-/murdammer inkl. fundament og flomløp, Fagområde II: fyllingsdammer inkl. fundament og flomløp, Fagområde III: tappe-stengeorganer og rør, Fagområde IV: flomhydrologi Oppdragsgiver IVAR IKS Sak Utført Fagkontrollert Fagområde Dam Langevatn Kjell Olav Rebne Øivind Mørk Bøhagen I Per Magnus Johansen Claus Rikartsen II Revurdering Henning Føsker Knut Gjermundrød III Arne J. Carlsen IV Godkjent av sikkerhetsansvarlig Dato Øivind Mørk Bøhagen Oppdragsnr. Dokumentnr. Revisjon \\revurderingsrapport-Langevatn 1

2 Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Generelt Betongdam Fyllingsdammer Ventiler 4 2. ORIENTERING Beskrivelse Bakgrunn og spesifikasjon av revurderingsoppdraget 5 3. RUTINER Internkontroll Generelt tilsynsprogram Ansvar Generelle tilsynsrutiner Rapportering Revisjon av tilsynsprogrammet Konklusjon Tilsyn ved dam Langevatn Kontrollmålinger Beredskapsplaner 9 4. BRUDDKONSEKVENSKLASSE 9 5. FLOMBEREGNINGER 9 6. REGULERINGSANLEGG Beskrivelse av dam Platedam Fyllingsdammer Utførte rehabiliteringsarbeider og undersøkelser ved dammen Tegninger Beregninger Stabilitetsberegninger av platedam - Forutsetninger og belastninger Stabilitetsberegninger av platedam - Resultater Spenninger i damplate Fyllingsdam - oppskyllingshøyder og stabilitet INSPEKSJON Platedam Fyllingsdammer og overløp Undervannsinspeksjon med ROV VURDERINGER, ANBEFALTE TILTAK Karakteristiske flommer Geometri av platedam Stabilitet av platedam 21 N:\436\ \Oppdatering revudering dam Langevatn\revurderingsrapport-Langevatn_rev1_del1.docx

3 Side: Spenninger i platedam Fyllingsdam - vurdering av avvik og anbefalte tiltak Instrumentering og overvåking Dammens tilstand VENTILER Beskrivelse Dokumentasjon Inspeksjon Vurderinger og anbefalte tiltak Tilstand og utførelse Beregninger Anbefalte tiltak REFERANSER 26 VEDLEGG 26 Vedlegg 1. Tegninger Vedlegg 2. Tilsyn Vedlegg 3. Kontroll av poretrykk under platedam Vedlegg 4. Beregninger Vedlegg 5. Bilder fra befaringen N:\436\ \Oppdatering revudering dam Langevatn\revurderingsrapport-Langevatn_rev1_del1.docx

4 Side: 3 1. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 1.1 Generelt En gjennomgang av Internkontrollsystemet med program for tilsyn av dammen viser etter vår mening et eksisterende opplegg fungerer tilfredsstillende og hovedsaklig i overensstemmelse med gjeldende krav. Det bør innarbeides rutiner for revisjon av internkontrolldokumentet. Følgende bør innarbeides i tilsynsprogrammet: o Det bør utarbeides rutiner for spesielt tilsyn av vassdragsanlegg ved ekstreme påkjenninger på konstruksjonene. o Innvendig inspeksjon av silkamrene bør inkluderes i periodisk tilsyn o Sjekkliste for fyllingsdammene bør inkluderes i dokumentasjonen av det periodiske tilsynet. Ved revurderingen ble det gjennomført en nøye inspeksjon av alle tilgjengelige flater. Dykkede deler av dammens vannside ble i sin helhet inspisert ved hjelp av ROV. Ytterligere undervannsinspeksjon er ikke påkrevd. Gjeldende flomberegninger er godkjent av NVE i oktober I disse beregningene er det benyttet avvikende lengde på flomløpet. Det er derfor i forbindelse med revurderingen gjennomført en revisjon av flomberegningene. Vedrørende anbefalte tiltak for øvrig, se kapittel Betongdam Platedammen ved dam Langevatn er i tilfredsstillende stand. Registrerte skader er i dagens situasjon av en slik karakter og omfang at de ikke påvirker dammens sikkerhet og funksjon. Ingen av de registrerte skader krever i dag spesielle tiltak utover normalt vedlikehold. Dammen tilfredsstiller gjeldende krav til geometri. Fremlagte tegninger viser at bunndekkene i platedamkonstruksjonen er plassert på et lag av drenerende masser slik at det ikke oppstår poretrykk mot betongdekkene. Dette er dokumentert ved å bore flere hull i dekkene. Platedammen tilfredsstiller gjeldende krav til stabilitet mot velting. Glidning er på grunn av fundamentets utforming ingen aktuell problemstilling for dammen. Forenklede beregninger av spenninger i damplatene viser at disse tilfredsstiller gjeldende krav til damkonstruksjoner på platenes vannside hvor konstruksjonen er utsatt for vanntrykk. På platenes luftside er de beregnede stålspenninger for høye sammenlignet med kravene i retningslinjen for betongdammer. Med den aktuelle armeringsmengde tilfredsstiller allikevel spenningene kravene i NS 3473 med akseptabel rissvidde. Det er ikke registrert riss eller andre skader som tyder på at damplatene er eller har vært utsatt for overbelastninger. Vi ser derfor ingen grunn til å iverksette tiltak for å redusere spenningene i damkonstruksjonen.

5 Side: 4 Vedrørende anbefalte tiltak for øvrig, se kapittel Fyllingsdammer 1.4 Ventiler Fyllingsdammene på begge sider av platedammen har ingen tegn til skader som nedsetter dammens sikkerhet. Dammene har imidlertid vesentlige dimensjonsmessige avvik i forhold til de dimensjoner og kapasiteter som i dag gjelder for dammer i klasse 3. Damkronens nivå og bredde tilfredsstiller ikke hva NVE krever i dag. Dammens kronenivå er for lavt og damkronens bredde er vesentlig for smal. Dammens drenasjekapasitet er for liten. Det anbefales at det vurderes en påbygning med stein og blokk i dammens kroneparti og nedstrøms skråninger, på begge sider av betongdammen, for å tilfredsstille dimensjonskrav og krav til drenasjekapasitet. I forbindelse med forbedring av denne påbygningen foreslås det anlagt lekkasjemålingskummer i begge vederlag. Målekummen må være slik utstyrt at den logger lekkasjen over tid. For dammer i klasse 3 er det anbefalt at lekkasjen registreres elektronisk i driftsentralen. Vedrørende anbefalte tiltak for øvrig, se kapittel 8. Rør og ventiler er i god stand og det er ikke avdekket behov for andre tiltak ut over rutinemessig tilsyn og vedlikehold. Selv om rør og ventiler fremstår som solide og robuste anbefaler vi at sikkerheten dokumenteres gjennom tegninger som viser tverrsnitt og materialkvaliteter samt spenningsberegninger av røret.

6 Side: 5 2. ORIENTERING 2.1 Beskrivelse Langevatn er reservevannskilde for vannforsyningen underlagt IVARs ansvarsområde. Dammen ligger sørøst for Ålgård sentrum i Gjesdal kommune i Rogaland fylke. Dammen nås ved å kjøre av fra E39 ved østre ende av Edlandsvannet. Dammen ble bygget i tidsrommet Dam Langevatn er i hovedsak en betong platedam. Inn mot begge vederlagene er dammen utført som en steinfyllingsdam med sentral betongtetting. HOVEDDATA FOR REGULERINGSANLEGGET Nedbørsfelt (lokalt): 3,71 km 2 HRV (NGO): 161,71 moh LRV (NGO): 154,91 moh Reguleringshøyde (teoretisk): 6,8 m Magasinvolum: 5,9 mill m 3 Oppdemt volum. 5,9 mill m 3 Damlengde: ca. 100 m Største damhøyde fra fundament til krone: ca. 11 m Byggeår: Bruddkonsekvensklasse: 3 (fra 2010) 2.2 Bakgrunn og spesifikasjon av revurderingsoppdraget Norconsult AS er engasjert av IVAR IKS for å gjennomføre revurdering av dam Langevatn etter NVE's "Retningslinje for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg", Dammen ble inspisert 25. august Deltakere ved befaringen var Sigmund Berge, Olav Gingstad og Jone Bakke fra IVAR samt Per Magnus Johansen, Henning Føsker og Kjell Olav Rebne fra Norconsult AS. Været var pent. Temperaturen var ca. 15ºC. Vannstanden oppstrøms dammen ble på befaringen oppgitt å ligge på kt. 161,73 tilsvarende 2 cm over HRV i magasinet. Befaringen omfattet også en ROV inspeksjon av dammens vannside. Ansvarlig for ROV undersøkelsen var Henning Føsker fra Norconsult. Revurderingen omfatter betongdammen, fyllingsdammene med overløp og de tre hovedinntaksventilene installert i dammen. Denne rapporten dokumenterer revurderingen av samtlige nevnte komponenter. 3. RUTINER 3.1 Internkontroll IVAR har utarbeidet et dokument for internkontroll vedrørende drift og tilsyn av sine vassdragsanlegg. Siste revisjon er datert Dokumentet omtales som "Håndbok for vassdragsanlegg" og er fremlagt ved revurderingen..

7 Side: 6 Øvrige håndbøker som inngår i IVARs totale internkontrollsystem er: o IK-system vannkvalitet o Håndbok for opplæring o Håndbok for avviksbehandling o Beredskapsplan for vassdragsanlegg o Kriseberedskapsplan for IVAR o Handlingsplaner, vannforsyning. I tillegg er det utarbeidet driftsinstrukser for dammer, nedbørfelt, vannkilder og vannbehandlingsanlegg for Langevannverket og vannbehandlingsanlegget ved Hagavatn. Internkontrolldokumentet omfatter alle vassdragsanlegg ved IVAR som blant annet omfatter totalt 9 damanlegg. Internkontrollsystemet dokumenterer organisering, ansvarsfordeling, kompetanse, tilsyn, beredskap, rapportering, etc. Regelverk Internkontrolldokumentasjonen inneholder referanser til tillatelser og konsesjoner for de enkelte anlegg, og inkluderer generelle referanser til forskrifter og retningslinjer for drift og tilsyn av vassdragsanlegget. Det bør inkludereres spesifiserte referanser til samtlige forskrifter og retningslinjer som gjelder ved drift og tilsyn av forskjellige typer av vassdragsanlegg. Nye forskrifter/retningslinjer bør inkluderes i referansene etter hvert som de blir utgitt av NVE. Dokumentasjon Tegninger og annen dokumentasjon av vassdragsanlegg er arkivert i IVARs arkiv på Forus. Internkontrolldokumentet inkluderer en arkivnøkkel for forskjellige typer av dokumentasjon. Dokumentasjonen inkluderer en generell beskrivelse av de forskjellige vassdragsanleggene. Dette inkluderer også en vurdering av sannsynlighet for og konsekvens av forskjellige uønskede hendelser for de fleste dammer. Vurderingen omfatter ikke dambrudd. Organisasjon Internkontrolldokumentet inkluderer en beskrivelse av organisasjonen for IVAR. VTA rapporterer direkte til administrerende direktør. VTA er ansvarlig for etablering, gjennomføring og oppfølging av internkontrollsystemet. Tilsynsprogram, rutiner Dokumentet inneholder prosedyrer for tilsyn av dammen. Tilsynsprogrammet er beskrevet og kommentert under. Beredskapsplan IVARs beredskapsplan for vassdragsanlegg er ikke fremlagt ved revurderingen. Planen bør omfatte hendelser relatert til store flommer og dambrudd.. Interne revisjoner Det fremgår ikke hvor ofte internkontrolldokumentet revideres. Dokumentet bør revideres i overensstemmelse med en på forhånd bestemt plan.

8 Side: 7 Konklusjon Internkontrollsystemet synes å fungere tilfredsstillende og tilfredsstiller i hovedsak gjeldende krav. Det bør innarbeides rutiner for revisjon av internkontrolldokumentet. 3.2 Generelt tilsynsprogram Ansvar Dameier har lagt fram gjeldende tilsynsprogram som er utgitt som del av internkontrolldokumentasjonen. Programmet utgjør en integrert del av internkontrolldokumentet. Tilsynsprogrammet inkluderer en oversikt over gjennomførte hovedtilsyn og revurderingen. NVE krever at det utarbeides en oversikt som viser planlagte hovedtilsyn og revurderinger for samtlige vassdragsanlegg underlagt offentlig tilsyn. Fra tilsynsprogrammet fremgår at VTA har ansvaret for gjennomføring av alt tilsyn bortsett fra driftstilsyn som er tillagt leder for seksjon "Kilder og vannbehandling". Alle registrerte avvik rapporteres til VTA som har ansvaret for ta nødvendige initiativ til å gjennomføre tiltak som er nødvendige for å opprettholde vassdragsanleggenes sikkerhet og funksjon. Driftstilsyn som utføres av driftspersonell rapporteres til VTA Generelle tilsynsrutiner Det utføres driftstilsyn, periodisk tilsyn, hovedtilsyn og revurdering. Driftstilsyn gjennomføres månedlig av driftstekniker/ansvarlig for driftstilsyn. Driftstilsyn rapporteres ikke. Det skal utføres periodisk tilsyn 2 ganger årlig, vekselvis ved høy og lav vannstand. VTA er ansvarlig for gjennomføringen, men tilsynet gjennomføres i praksis av driftstekniker. VTA deltar ved tilsynet hvert annet år. Rapporteringsskjemaer oversendes VTA. Hovedtilsyn skal utføres hvert 5.år. VTA er ansvarlig for gjennomføringen av tilsynet og utarbeider tilsynsrapport. I tillegg til VTA deltar også øvrig tilsynspersonell samt VTA for andre vassdragsanlegg i regionen. Hvert tredje hovedtilsyn utføres som revurdering dersom ikke spesielle forhold dukker opp som medfører en framskyndet revurdering. VTA er ansvarlig for gjennomføringen og engasjerer ekstern godkjent konsulent for gjennomføringen. I tillegg til de nevnte tilsyn bør det også i henhold til "Retningslinje for tilsyn og revurdering" NVE 2002 også gjennomføres spesielt tilsyn ved ekstra store påkjenninger på vassdragsanleggene. Slike forhold kan være ekstreme flommer, ekstreme frostperioder og eventuelle andre hendelser som måtte påføre konstruksjonene ekstreme påkjenninger Rapportering Periodisk tilsyn rapporteres skriftlig ved hjelp av sjekklister. Sjekklistene for dam Langevatn er gjennomgått. Listene omfatter kun platedammen med innebygget vannbehandlingsanlegg samt overløpet. Sjekklistene for denne delen av dammen inneholder nødvendige punkter for et tilfredsstillende tilsyn av dammen. Registrering av lekkasjer er inkludert.

9 Side: 8 I tillegg bør sjekklistene inkludere punkter for hvert enkelt silkammer. Spesielt er dette viktig så lenge nedstrøms vegg normalt sett danner tettingen i dammen og nedre del av nedstrøms vegg er tilbakefylt med løsmnasser. Inspeksjon av både oppstrøms og nedstrøms silkamre bør derfor inkluderes i periodisk tilsyn. Det bør også utarbeides sjekklister for periodisk tilsyn av fyllingsdammen. Denne listen bør inkludere sjekkpunkter for oppstrøms flate, damkrone, nedstrøms flate og lekkasjer for fyllingsdammene på begge sider av platedammen Revisjon av tilsynsprogrammet Tilsynsprogrammet fremgår som en integrert del av internkontrolldokumentet. Dokumentet er siste gang revidert samtidig med den øvrige internkontrolldokumentasjonen Konklusjon Det er vår oppfatning at tilsynsprogrammet fungerer i praksis og i hovedsak oppfyller de krav som er stilt av NVE. Følgende bør innarbeides i programmet: o Det bør utarbeides rutiner for spesielt tilsyn av vassdragsanlegg ved ekstreme påkjenninger på konstruksjonene. o Silkamrene bør inkluderes i periodisk tilsyn o Sjekkliste for fyllingsdammene bør inkluderes i det periodiske tilsynet. 3.3 Tilsyn ved dam Langevatn. Rapporteringsskjemaer for utførte driftstilsyn er ikke lagt fram ved revurderingen. Dette anses heller ikke å være påkrevd sålenge sjekklister fra periodisk tilsyn er fremlagt. Det er fremlagt sjekklister for periodiske tilsyn gjennomført i tidsperioden Rapporter fra tilsynene i 2004 er vedlagt revurderingsrapporten. Samtlige tilsyn er utført ved magasinvannstander tilsvarende HRV eller like under. Det er således ikke utført periodisk tilsyn ved lave magasinvannstander som tilsynsprogrammet tilsier. Dette skyldes at i praksis reguleres Langevann fra HRV og ned til 0,3 m under HRV av hensyn til vannkvaliteten. Så lenge det foretas undervannsinspeksjon av dammens oppstrøms flater ved hver revurdering anses dette å være tilfredsstillende for dam Langevatn. Rapportene fra utførte periodiske tilsyn er gjennomgått. Det er ikke rapportert om skader som måtte påvirke dammens sikkerhet og funksjon. Heller ikke er det rapportert om lekkasjer av betydning. Det er utført hovedtilsyn av dam Langevatn i Hovedtilsynet konkluderer med at dammen fremstår i god forfatning. Det ble ikke avdekket forhold som har negativ betydning på dammens sikkerhet. Det er ikke tidligere utført revurdering av dammen. Etter vår mening fungerer eksisterende opplegg og gjennomføring av tilsyn ved dam Langevatn tilfredsstillende og i tråd med gjeldende retningslinjer. Det periodiske tilsynet bør dog utvides til også å omfatte silkamrene innvendig og fyllingsdammene.

10 Side: Kontrollmålinger Vannstanden oppstrøms dam Langevatn avleses ved dammen og i IVARs driftssentral. Vannstanden måles og logges kontinuerlig via driftskontrollanlegget. Det utføres i dag ingen andre målinger ved dammen. Med hensyn til vurderinger og anbefalinger relatert til instrumentering og overvåkning henvises det til kapittel Beredskapsplaner IVARs beredskapsplan for vassdragsanlegg er ikke fremlagt ved revurderingen. Det bør påsees at planen omfatter tiltak knyttet til ekstreme flommer i vassdraget og eventuelt dambrudd. 4. BRUDDKONSEKVENSKLASSE Dam Langevatn var opprinnelig plassert i bruddkonsekvensklasse 2. Med bakgrunn i dambruddsbølgeberegninger utført i 2010 er dammen nå oppklassifisert fra konsekvensklasse 2 til konsekvensklasse 3. Ved et dambrudd på Dam Langevatn ved initialsituasjon Q 1000, som skjer momentant, vil vi få en maksimal vannføring på ca. 900 m 3 /s ut fra dammen. Ved middelflom som initialsituasjon skjer også bruddet momentant og maksimal vannføring ut fra dammen vil være ca. 840 m³/s. Veien (Fv.201) som ligger umiddelbart nedstrøms dam Langevatn vil bli oversvømt ved et eventuelt brudd på dam Langevatn og det forventes at veifyllingen vil bryte fullstendig og nesten momentant sammen etter et brudd inntreffer. En plassering av dammen i klasse 3 synes derfor å være korrekt i henhold til gjeldende forskrifter. 5. FLOMBEREGNINGER Etter utførte dambruddsbølgeberegninger i 2010 ble flomberegningene for dam Langevatn oppdatert. Beregningen er utført av Sweco og rapporten er datert Flomberegningen er foreløpig ikke godkjent av NVE. Beregningen omfatter en beregning av flomsituasjoner tilsvarende en dimensjonerende flom Q 1000 og en maksimal opptredende flom på Q PMF i overensstemmelse med hva som kreves for en dam i bruddkonsekvensklasse 3. Etterfølgende tabell viser resultatet av flomberegningen for dam Langevatn.

11 Side: 10 DAM LANGEVATN Avløp m 3 /s Magasinvannstand (moh) Stigning over HRV (m) Dimensjonerende flomvannstand (Q 1000 ) Maksimalt opptredende flom (Q PMF ) 6,4 162,41 0,70 11,9 162,78 1,07 Beregnede flommer er kulminerende avløpsflommer med HRV i magasinet ved begynnende flom tilsvarende kt. 161,71. Angitte magasinvannstander er basert på en avløpskurve som forutsetter 25% tilstopping av overløpet. 6. REGULERINGSANLEGG 6.1 Beskrivelse av dam Dam Langevatn fremkommer av følgende fremlagte tegninger: : Dam Langevann. Bru over flomløp. Forskalingsplan : Dam Langevann. Fyllingsdam øst for inntaket : Dam Langevann. Oversikt : Dam Langevann. Forskaling Østre del. Platedam : Dam Langevatn Snitt gjennom midtbygg. Forskaling : Dam Langevann. Terreng- og fjellprofiler for platepartiet : Dam Langevann. Armering frontplate øst : Dam Langevann. Fyllingsdam og tetningsvegg vest for flomløp : Langevatn. Armeringstegning inntak : Dam ved Langevann. Rørarrangement Tegningene er vedlagt revurderingen. Hoveddelen av dammen er en betong platedam. Til begge sider av platedammen er det steinfyllingsdammer. Overløpet er anordnet som en del av vestre fyllingsdam. Det er ikke installert separate tappeluker i dammen Platedam Platedammen består av tre seksjoner. En østre og en vestre seksjon som i hovedsak består av tre silkamre i hver samt en midtre seksjon som i hovedsak omfatter rørinstallasjoner, ventiler,

12 Side: 11 verksted, lager, osv Det er retningsforandring mellom seksjonene. Over hele platedammen er det et overbygg. Silkamrene i østre og vestre seksjon kan tømmes og fylles helt uavhengig av hverandre. Dette innebærer at samtlige kamre kan være tørrlagte eller vannfylte samtidig. Det er i dag ingen restriksjoner for fylling og tømming av silkamrene i forhold til flomsituasjoner eller årstider. Når silkamrene er tørrlagte er det platedammens oppstrøms vegg som står for tettingen. Ved fyllte silkamre er det nedstrøms vegg som står for tettingen. Både østre og vestre seksjon av platedammen omfatter tre seksjoner med pilaravstand 5 m. Oppstrøms vegg støtter seg på pilarene og har en helning på 4 : 5 (hor : vert) ned til kt. 155,0. Under dette nivået er veggen vertikal. Nedstrøms vegg er vertikal i hele høyden og er hengt opp i pilarene. Både oppstrøms og nedstrøms vegg har tykkelsen 250 mm i toppen. Veggtykkelsen øker med 20 mm for hver høydemeter ned til henholdsvis kt. 155,0 og 153,5. Under kt. 155,0 er oppstrøms vegg 650 mm tykk. Under kt 153,5 øker tykkelsen på nedstrøms vegg med 1 : 6 (hor : vert). Pilarene har en tykkelse på 300 mm i toppen økende til 700 mm ved kt. 151,85. En studie av tegning viser at oppstrøms bunnplate i silkamrene består av en totalt 0,65 m tykk betongplate understøttet langs oppstrøms vegg, langs dampilarene og langs rørgalleriet sentralt i damtverrsnittet. Underkant av gulvplaten er målsatt å ligge 250 mm over den utsprengte fjellflaten. Dette tyder på at området under dette dekket er drenert. Dersom dekket var dimensjonert for å oppta betydelige poretrykk burde gulvplaten vært sikret med fortanninger for å sikre oppløft av platen. Med en platetykkelse på 0,65 m vil et teoretisk poretrykk tilsvarende ca. 15 kn/m 2 være tilstrekkelig for å løfte gulvplaten. Bunnplaten i nedstrøms del av silkamrene synes å være støpt direkte mot den utsprengte fjellflaten. Damkronen over silkamrene har en effektiv bredde på 5,75 m ved kt. ca. 163,5 som tilsvarer gulvet i overbygget over platedammen. Bunndekket i silkamrene ligger på kt. 152,50. På dette nivået har damtverrsnittet ved silkamrene en total bredde på ca. 12,6 m. Den totale damhøyden fra kronen og ned til bunndekket er ca. 11 m. For midtseksjonens vedkommende representerer oppstrøms vegg tettingen. Oppstrøms vegg har samme helning og tykkelse som ved silkamtene ned til kt. 155,0. Ved dette nivå hviler veggen på et massivt betongfundament med høyden ca. 5 m og tykkelsen økende fra 2,0 til 3,0 m. Vanntrykket mot veggen overføres således til pilarene mot østre og vestre damseksjon og fundamentet i bunnen. I midtseksjonen er dammen utført med tre mellomdekker i betong i tillegg til bunndekket og toppdekket. Mellomdekkene er ikke støpt sammen med frontplaten. I hehold til tegning er bunnplaten i midtseksjonen utført som en tynn betongplate på løsmasser. Denne platen er åpenbart ikke dimensjonert for å kunne ta oppadrettet poretrykk. Området under betongdekket er således etter all sannsynlighet drenert. Damkronen over midtseksjonen har en bredde på 5,75 m ved kt. ca. 163,5 som tilsvarer gulvet i overbygget over platedammen. Bunndekket ligger på ca. kt. 150,0, noe stigende mot oppstrøms vegg. På dette nivået har damtverrsnittet i midtseksjonen en total bredde på noe over 15 m. I tillegg er det på nedstrøms side av dammens midtseksjon et påbygg i betong med bredde ca 8 m normalt på damaksen. Den totale damhøyden fra kronen og ned til bunndekket er ca. 13,5 m. Platedammen er i sin helhet fundamentert på fjell. Tegning viser utformingen av den utsprengte byggegropen. Det er i hovedsak uført en generell utsprengnig på 1-3 m under den naturlige fjelloverflaten. I tillegg er det utført en lokal utsprening for rørgalleriene i østre og vestre damseksjon. Det er utsprengt separate grøfter for hver dampilar til en dybde 2-3 m

13 Side: 12 under det generelle utsprengninsnivået. Bunnen av grøftene er utført med fortanninger for å sikre en god overføring av belastningene til fjellfundamentet. Lavere deler av både oppstrøms og nedstrøms vegg i platedammen er støpt i kontakt med den vertikale utsprengningsflaten. Pilarene er fundamentert ved at den utsprengte fjellgrøften i sin helhet er fylt med betong. Platedammen er forankret med fjellbolter Ø25 mm med senteravstand 1 m i hele dammens lengde. Utenfor nedstrøms vegg på platedammen er det støpt en frostvegg Fyllingsdammer Både østre og vestre fyllingsdam er steinfyllingsdammer med sentral tetting ved hjelp av en betongvegg. Begge dammene har en kronebredde på 4,0 m og et kronenivå på kt. 163,5 m. Oppstrøms damskråning har helningen 1 : 1,25 og nedstrøms skråning har helningen 1 : 1,5. Oppstrøms skråning er plastret med stein med et minste mål på 0,5 m. Tetningsveggen er fundamentert i en utsprengt fjellgrøft. Det er gravd en grøft i løsmassene for å nå ned til fjellfundamentet for veggene. Veggene har en tykkelse på 250 mm ned til 1,5 m over fundamentet. Fra dette nivået øker tykkelsen. Veggene er utført i dobbeltarmert betong og forankret med fjellbolter Ø25 mm med senteravstand 1 m. Mot veggen er det delvis fylt tettemasser og delvis grusmasser. Toppen av tetningsveggen ligger på kt. 162,5. Maksimal damhøyde fra damkronen og ned til fundamentnivået for tetningsveggen er i henhold til fremlagte tegninger ca. 8-9 m mot vest, og 6-7 m mot øst. I tilknytning til vestre fyllingsdam er det etablert et fast overløp. Overløpet er utført som en hydraulisk utformet betongterskel som i henhold til fremlagte tegninger synes å være fundamentert på fjell. Overløpet består av to seksjoner med en samlet brutto lengde på 7,8 m i henhold til kontrollmål utført av IVAR i forbindelse med revurderingen. Med en bropilar med bredde 0,3 m tilsier dette en netto overløpslengde på 7,5 m. Overløpskronen ligger på kt. 161,71 tilsvarende HRV i magasinet. Fra overløpet føres vannet i en kanal tilbake til vassdraget nedstrøms dammen. Over overløpet er det bygget en bro i betong. Med toppen av brobanen på kt. 163,5 og en tykkelse på brodekket på 0,25 m tilsier det en fri avstand mellom overløpskronen og underkant brodekke på 1,5 m. På vestre side av overløpet fortsetter damtetningen m mot veien, som ligger 1-2 m lavere enn damkronen. Det går en oppsamlingsgrøft inn i en kulvert som hindrer at forurenset overflatevann fra vest renner inn i magasinet. Kulverten er ført inn gjennom vestre støttemur/brukar ved flomløpet, nedstrøms overløpsterskelen. Ved tilstopping av overløpet vil flomvann først renne over vestre side av damvederlaget (terreng m/oppsamlingsgrøft) og følge veien, for så å renne ned i elveløpet/kulvert nedstrøms dammen. Vestre vederlag/vei ligger ca. 1,0 m lavere enn damkronen. 6.2 Utførte rehabiliteringsarbeider og undersøkelser ved dammen Fram til 1965 var kun tre av silkamrene i bruk. I 1965 ble samtlige seks silkamre tatt i bruk og det ble bygget overbygg også over vestre seksjon av platedammen.

14 Side: 13 I 1969 ble det installert trykkøkningsanlegg. Dette medførte at rørkjelleren ble utvidet på nedstrøms side av dammen. Det ble også bygget en svingesjakt i fjellet øst for dammen. Ledningen fram til svingesjakten er ført helt utenom damkonstruksjonen, mens returledningern går parallelt med tetningskjernen i østre fyllingsdam på nedstrøms side. Uteområder inkludert toppen av fyllingsdammene ble asfaltert i Det ble i tidsrommet utført en generell rehabilitering av betongdammen. Dette inkluderte blant annet injisering av lekkasjepunkter og riss, overflatebehandling og maling av betongflater, reparasjon av betongskader, nye vinduer, nytt takbelegg, osv. Rehabiliteringen inkluderte også sandblåsing og maling av rør og ventiler i rørkjeller samt oppgradering av silrister. I 1997 ble det utført en analyse av uttatte betongprøver fra dammen. Undersøkelsen ble utført av NOTEBY og rapporten er datert 11. april Det ble foretatt kontroll av trykkfasthet og tynnslipanalyser. Trykkfastheten i betongen er meget god. Det foregår eller har foregått alkaliereaksjoner i betongen, men reaksjonsmengden er foreløpig liten og situasjonen vurderes som lite alvorlig uten behov for tiltak. Rapporten anbefaler nye tynnslipsanalyser etter ca. 10 år. Dette kan f.eks. utføres i forbindelse med første hovedtilsyn av dammen. I 1989 ble det utført en tilstandsundersøkelse av platedammens frontplate mot magasinet. Undersøkelsen ble utført av NOTEBY og rapporten er datert 07. november Undersøkelsen konkluderer med at det ikke er fare for armeringskorrosjon med konstruktiv betydning. Reguleringssonen og de høyereliggende deler av damplaten bør behandles med et egnet materiale. I forbindelse med denne revurderingen har IVAR utført en undersøkelse for å påvise eventuelt poretrykk under betongdekket i foten av platedammen. Boring av flere hull gjennom betongdekket viste at det ikke er poretrykk av betydning mot damkonstruksjonen. Rapporten fra undersøkelsen er vedlagt revurderingen. 6.3 Tegninger Det fremlagte tegningsgrunnlaget er usystematisert og uoversiktlig. Tegningsgrunnlaget er ikke komplett. Blant annet mangler form- og armeringstegninger for vestre seksjon av platedammen. I forbindelse med revurderingen er fremlagte tegninger gjennomgått. Det har ikke ved revurderingen vært registrert avvik mellom tegningene og den virkelige damkonstruksjonen av betydning. Det at tegningsgrunnlaget er uoversiktlig og mangelfullt gjør at vi vil anbefale en opprydding samt at det bør utarbeides arrangementstegninger for de deler av dammen der tegninger mangler. I det etterfølgende er det forutsatt at utformingen og dimensjoneringen av østre og vestre seksjon av platedammen er identiske.

15 Side: Beregninger Stabilitetsberegninger av platedam - Forutsetninger og belastninger Det er utført en kontroll av platedammens stabilitet i henhold til gjeldende retningslinje for betongdammer av Platedammen har i hele sin lengde en ensartet utførelse med konstant damhøyde og geometri. Det er derfor gjennomført en stabilitetskontroll av ett typisk tverrsnitt av dammen tilsvarende en damhøyde på 11 m. Frontplaten for midtseksjonen hviler mot pilarene i sidesksjonene. Dersom stabiliteten av pilarene for sideseksjonene er ivaretatt vil også stabiliteten av midtseksjonen være ivaretatt. Det er installert fjellbolter i hele platedammens lengde. For dammer med høyder som overstider 7 m tillater ikke gjeldende retningslinjer at effekten av slakke fjellbolter inkluderes i stabilitetsberegningen. Effekten av fjellboltene er derfor ikke inkludert i stabilitetsberegningene. Beregningene forutsetter at dammen er plassert i bruddkonsekvensklasse 3. Stabilitetsberegningen er derfor gjennomført for følgende lasttilfeller. Beregningene er basert på de flomberegningene fra november HRV kt. 161,71 2. HRV kt. 161,71 + istrykk 100 kn/m 3. Dimensjonerende flomvannstand (DFV) på kt. 162,41 (Q 1000 ) 4. Maksimal opptredende flom på kt. 162,78 (Q PMF ) 5. HRV + jordskjelv Seismisk faktor 2/475 retursannsynlighet Angitte flomvannstander forutsetter 25% tilstopping av overløpet. Gjeldende krav til stabilitet mot velting av dammen er tilfredsstilt når forholdet mellom stabiliserende og veltende moment ikke underskrider 1,4 i bruksgrensetilstanden og 1,3 i ulykkesgrensetilstanden. Som veltingspunkt er valgt nedstrøms tå i nivået der dampilarene går over fra å være en frittstående vegg til der pilarenes nedstrøms ende blir kontaktstøpt mot den vertikalt utsprengte fjellflaten. Etter en vurdering av forskjellige damtverrsnitt er veltepunktet konservativt lagt på kt. 152,5 tilsvarende gulvnivået i platedammen. Når det gjelder utforming av fjellfundamentet er dette beskrevet i kap Med en slik utforming av fundamentet er glidning ingen aktuell problemstilling for platedammen. Beregningene forutsetter fullt poretrykk under oppstrøms vegg. Gulvkonstruksjonen i platedammen forutsettes å være drenert slik at det ikke oppstår poretrykk mot bunnplaten. For platedammens østre og vestre seksjoner er stabiliteten kontrollert for to forskjellige situasjoner. o Silkamrene er fylt med vann slik at nedstrøms vegg er tettingen i dammen. Egenvekten av vannet innvendig i dammen er regnet med. Istrykk opptrer mot oppstrøms vegg. o Silkamrene er tømt for vann slik at oppstrøms plate er tettingen i dammen. Sammendraget fra beregningene angir beregnet sikkerhetsfaktor mot velting for hvert lasttilfelle. Beregningene er vedlagt rapporten

16 Side: Stabilitetsberegninger av platedam - Resultater Det er blitt utført nye beregninger av dammen iht. Eurocode 8: prosjektering av konstruksjoner for seismiske laster (NS-EN :2004+NA:2008). Dammen er kontrollert for et gjentaksintervall på 475 år og en seismisk faktor på 2,0 ihht. notat fra NVE av juli Etterfølgende tabell angir beregnet sikkerhetsfaktor mot velting for de undersøkte lasttilfeller. Silkamre fyllt Lasttilfelle Belastning Tilstand Sikkerhet mot velting (F = Ms / Mv) Sikkerhet mot glidning (S) Kommentarer 1 HRV kt. 161,78 Bruksgrense 5,1 - OK 2 HRV kt. 161,71 + Bruksgrense 3,5 - OK istrykk 100 kn/m 3 Q 1000 kt. 162,41 Bruksgrense 4,6 - OK 4 Q PMF kt. 162,78 Ulykkesgrense 4,5 - OK 5 HRV + jordskjelv 2/475. Bruksgrense 3,8 - OK Dammen har svært god sikkerhet mot velting ved fylte silkamre Silkamre tømt Lasttilfelle Belastning Tilstand Sikkerhet mot velting (F = Ms / Mv) Sikkerhet mot glidning (S) Kommentarer 1 HRV kt. 161,71 Bruksgrense 2,8 - OK 2 HRV kt. 161,71 + Bruksgrense 1,9 - OK istrykk 100 kn/m 3 Q 1000 kt. 162,41 Bruksgrense 2,6 - OK 4 Q PMF kt. 162,78 Ulykkesgrense 2,5 - OK 5 HRV + jordskjelv 2/475. Bruksgrense 2,4 - OK Dammen har god sikkerhet mot velting også ved tømte silkamre. Platedammen tilfredsstiller gjeldende krav til stabilitet mot velting. Glidning er på grunn av fundamentets utforming ingen aktuell problemstilling for dammen. Beregningene (vedlagt) viser at dammen har en sikkerhet mot velting på 3,8 ved silkamrene fylte og en sikkerhet mot velting på 1,3 ved tomme silkamre. Stabiliteten er OK. Beregningene for jordskjelv er utført med en vannstand ved HRV. Vi har regnet er regnet med maks. opptredende akselerasjon i horisontal og vertikal retning samtidig. At vi får maks. lastvirkning pga. jordskjelv i horisontal og vertikal retning samtidig

17 Side: 16 er lite sannsynlig slik at sikkerheten mot velting er større enn det som kommer fram av våre beregninger Spenninger i damplate Det er ved revurderingen ikke fremlagt eksisterende beregninger som dokumenterer den statiske styrken av damtettingen. Vi har derfor utført en forenklet kontroll av kapasiteten og opptredende spenninger i tetteveggene i dammen. Kontrollen har omfattet følgende tetningselementer: o Oppstrøms vegg i silkamre ved tørrlagte silkamre o Nedstrøms vegg i silkamre ved vannfylte silkamre o Oppstrøms vegg i dammens midtseksjon. Når det gjelder ventilkamrene foreligger det kun armeringstegninger for oppstrøms vegg. Nedstrøms vegg har samme tykkelse og spennvidder som oppstrøms vegg og utsettes for det samme vanntrykket. Vi har derfor forutsatt at det er samme armeringsmengder i nedstrøms vegg som i oppstrøms vegg. Vedlagte beregninger gjelder derfor for både oppstrøms og nedstrøms vegg. For platene i silkamrene er kontrollen utført for en platestripe på nivå kt. 157,0 for en magasinvannstand tilsvarende beregnede flomvannstander. I tillegg er det gjort en kontroll av en platestripe ved HRV for en situasjon med en vannstand tilsvarende HRV og et opptredende istrykk på 100 kn/m. Istrykket er forutsatt fordelt over en lastbredde i henhold til bestemmelsene i "Retningslinje for betongdammer". Damplaten er betraktet som en kontinuerlig enveis platestripe mellom dampilarene. Damplaten er utført med vouter mot pilarene. Effekten av voutene er ikke inkludert i G-Prog beregningene. Det er derfor i tillegg utført en håndberegning for spenningskontroll der voutene er inkludert. Betongdimensjonene og innlagt armering er hentet fra fremlagte arbeidstegninger. Dimensjoner og armeringsmengder fremgår av detaljberegningene som er vedlagt rapporten. "Retningslinje for betongdammer" anbefaler at armeringsspenninger ikke bør overskride 180 N/mm 2 for å unngå for store rissvidder med fare for inntrengning av vann og korrosjon på armeringen. NS 3473 setter krav til tillatte armeringsspenninger ved varierende senteravstand mellom armeringsstengene ved varierende maksimale rissvidder. Ved f.eks. en maksimal rissvidde på 0,3 mm og en stangavstand på 150 mm tillater standarden en maksimal stålspenning på 260 N/mm 2. Det forutsettes at innlagt armeringsareal overskrider 0,5% av betongarealet. I det etterfølgende er en maksimal rissvidde på 0,3 mm lagt til grunn. Beregningene viser at platene i silkamrene i bruddgrensetilstanden har tilstrekkelig kapasitet for moment og skjærkraft for begge undersøkte belastningssituasjoner. Maksimalt opptredende armeringsspenninger i bruksgrensetilstanden er beregnet til 146 N/mm 2 på oppstrøms side og 266 N/mm 2 på nedstrøms side. På oppstrøms side tilfredsstiller platen således "Retningslinje for betongdammer". Med en armeringsmengde tilsvarende Ø13 C 130 mm er dette for oppstrøms side tilfredsstillende i henhold til NS 3473.

18 Side: 17 Også for lasttilfellet med opptredende istrykk viser beregningene at veggene i bruddgrensetilstanden har tilstrekkelig kapasitet for moment og skjærkraft. Maksimalt opptredende stålspenning i bruksgrensetilstanden er beregnet til 119 N/mm 2 på oppstrøms side og 228 N/mm 2 på nedstrøms side. På oppstrøms side tilfredsstiller platen således "Retningslinje for betongdammer". Med en armeringsmengde tilsvarende Ø13 C 150 mm er dette for oppstrøms side tilfredsstillende i henhold til NS En kontroll av frontplaten i dammens midtseksjon viser at platen i bruddgrensetilstanden har tilstrekkelig kapasitet mot opptredende momenter og skjærkrefter både for vanntrykk og ved opptredende istrykk. Maksimalt opptredende armeringsspenninger i bruksgrensetilstanden på nedstrøms side er beregnet til 244 N/mm 2. Med den aktuelle armeringsmengde er dette tilfredsstillende i henhold til NS I beregningen er det forutsatt betong med trykkfasthet tilsvarende fasthetsklasse B45 (C55). Som armeringskvalitet angir fremlagte tegninger at det er benyttet en kvalitet tilsvarende KS40. Den forenklede kontrollen viser at opptredende spenninger i oppstrøms side av tetningsveggene tilfredsstiller anbefalingene i "Retningslinje for betongdammer". For nedstrøms side av veggene er ikke retningslinjene tilfredsstilt, men her er kravene i NS 3473 tilfredsstilt. Spenningsberegningene er utført for en flomvannstand som fremkommer av den opprinnelig flomberegningen. De marginalt høyere flomvannstander som fremkommer av den reviderte flomberegningen har ubetydelig påvirkning på spenningsberegningene og endrer ikke konklusjonene Fyllingsdam - oppskyllingshøyder og stabilitet I Vedlegg 2 er vist resultater fra beregninger av effektivt strøk, signifikant bølgehøyde, oppskyllingsnivå, samt stabilitet av oppstrøms og nedstrøms skråning. Oppskyllingsnivået er beregnet til kote 163,75 + 0,02 m for vindoppstuvning. Dette er 0,27 m over nåværende kronenivå. Da dammen er asfaltert på damkrone vil den overskyllende vannmengde skylle over dammen og ned i/over nedstrøms skråning. Stabilitetsberegningen er utført på største tverrsnitt av dammens vestre del. Dammen består av 100 % sprengstein i tillegg til den vertikale tetningsveggen av betong. Følgende parametre er benyttet i analysen: 1. Skjærparametre Friksjonsvinkel, (sprengstein, spenningsavhengig): 45 (0-50 kpa), 40 (100 kpa) og 37 (500 kpa) Kohesjon (sprengstein) = 0 kpa Friksjonsvinkel, betongvegg: 60 Kohesjon, betongvegg: 50 kpa Friksjonsvinkel, fundament (løsmasser): = 37, C = 10 kpa 2. Tyngdetetthet Sprengstein og stedlige løsmasser (morene): 19,0 (tørr) og 21,5 (mettet)

19 Side: 18 Betong: 24,0 Det er utført stabilitetsanalyse for oppstrøms og nedstrøms skråning for følgende lasttilfeller: 1. Nedstrøms skråning, vannstand: DFV; stasjonærtilstanden 2. Nedstrøms skråning, vannstand PMF, stor vanngjennomgang/overtopping av tetning, ulykkestilstand 3. Oppstrøms skråning, HRV, stasjonærtilstanden Resultatene fra analysen er vist på Fig. 1-4 i Vedlegg 2, og kan oppsummeres som følger. Lasttilfelle Damskråning Vannstand Sikkerhetsfaktor Krav til sikkerhetsfaktor 1. Stasjonærtilstand Nedstrøms HRV 1,73 1,5 2. Ulykkeslast Nedstrøms 1,5 Q ,25 1,1 3A. Hurtig nedtapping Oppstrøms ,40 1,3 3B. Hurtig nedtapping - glideflate inkl. løsmasser i fundamentet Oppstrøms ,14 1,3 4. Seismisk last Nedstrøms HRV 1,37 1,25 Det er å bemerke at belastningstilstanden hurtig nedtapping ikke fører til at poretrykkene forblir høye når vannstanden senkes, slik den vil gjøre for dammer med jordkjerne. 7. INSPEKSJON På befaringstidspunktet var magasinvannstanden kt. 161,73 tilsvarende 2 cm overløp. Dammens vannside ble inspisert ved hjelp av ROV. 7.1 Platedam Innvendige betongflater i platedammen er hovedsaklig pusset og malte. Fukt på vegger medfører en del avflassing og misfarging av malingen, noe som enkelte steder reduserer den estetiske framtoningen av dammen, men som ikke har noen effekt på dammens sikkerhet og funksjon. Befaringen av damanlegget omfattet en visuell kontroll av damanlegget der tilgjengelige flater ble inspisert i detalj. Befaringen inkluderte inspeksjon av to av silkamrene innvendig. VTA opplyser at tilstanden er identiske for de resterende 4 silkamrene innvendig. Ved inspeksjon av dammens midtre seksjon og rørgallerier under silkamrene var samtlige silkamre fylt med vann. Nedstrøms vegg dannet således tettingen i dammen og det sto vanntrykk direkte mot kjellerkonstruksjonene.

20 Side: 19 Midtseksjonen omfatter 4 etasjer samt damoverbygget. Denne delen av bygget karakteriseres av en del betongavskallinger ved opplegget for oppstrøms damplate. Noe av dette er forsøkt reparert. I tillegg ble det registrert en del riss delvis med utvasking av kalk. Det er ikke registrert oppsprekking som kan tyde på armeringskorrosjon. Registrert misfarging skyldes sannsynligvis humus eller jern i vannet. I de to laveste etasjene ble det registrert ubetydelige lekkasjer ved oppstrøms vegg. Det er registrert oppsprekking av et rør- og ventilfundament i rørkjelleren. Rørgalleriene under de seks silkamrene karakteriseres av noe svetting med kalkutfellinger ved rørgjennomføringer i vegger. I disse områdene er det utført tetningsinjeksjon. Det ble registrert noe kalkutfelling i overgangen mellom vegger og pilarer. Under silkammer 1, 2 og 3 ble det registrert en punktlekkasje i form av drypp fra himlingen. Silkammer 3 og 5 ble tørrlagt og inspisert innvendig. Betongflatene er dekket av noe slam. Det ble ikke registrert skader av betydning på betongflatene i de to kamrene. Det ble observert rust på innstøpt stålprofil mot horisontal rist. Stålprofilet har i dag ingen funksjon. Nedstrøms tettevegg innenfor frostveggen er så å si uten skader. Flatene er tørre med unntak av ett punkt med svetting nedstrøms silkamrene 4, 5 og 6. Dammens oppstrøms plate karakteriseres av avflakking av tidligere påført coating. Damplaten er utført med fuger i de to knekkpunktene. Fugebånd er vasket ut av deler av begge fuger. I skvalpesonen og ned til ca. 0,5 m under vannstanden karakteriseres betongoverflaten av generell utvasking. 7.2 Fyllingsdammer og overløp Det er ingen tegn til skader på de deler av dammen som består av steinmateriale med tetning av en sentralt plassert betongvegg. Oppstrøms skråning består av murt blokk med gjennomsnittlig steinstørrelse på ca. 0,5 m. Krona ble målt til en bredde på ca. 4,0 m og ble asfaltert i Asfalten var hel og fin bortsett fra et lite hull på østre del. Nedstrøms skråning, del øst, består av en kontrafylling med en oppkjørsel og en parkeringsplass. Stabiliteten av denne delen av dammen er meget høy (F >> 2). Nedstrøms skråning, del vest, består av ordnet stein med omtrentlig samme steinstørrelse som oppstrøms side. Dammen er ikke plastret der hver enkelt stein ligger i forband, men steinen ligger stabilt. Det er ingen tegn til unormale deformasjoner, skader eller lekkasjer i noen av del av nedstrøms skråninger eller fundament. Det er ikke anlagt lekkasjemåling ved fyllingsdamdelene. Det registreres heller ikke deformasjoner på damkrone eller i skråningene. Det ble ikke registrert skader av betydning på betongkonstruksjonen som omfatter overløpet. Dameier rapporterer ikke om erfaringer som tilsier at det kan være fare for tilstopping av flomløpet.

21 Side: Undervannsinspeksjon med ROV Forholdene ved undervannsinspeksjonen var gode. Sikten i vannet var meget god. Fyllingsdamtilslutningne på hver side av betongdammen var i god stand. Det ble ikke påvist deformasjoner eller andre tilstandsforandringer. Betongdammen har en lett erodert overflate. I enkelte vertikale støpefuger har fugemassen falt ut. For øvrig ingen skader eller andre tilstandsforandringer.

22 Side: VURDERINGER, ANBEFALTE TILTAK 8.1 Karakteristiske flommer Det er utført flomberegninger for dam Langevatn i 2005 som igjen ble revidert i Begge disse rapporter er utarbeidet av Sweco Grøner og godkjent av NVE, senest Dammen er nå oppklassifisert fra konsekvensklasse 2 til konsekvensklasse 3, noe som medførte behov for beregning av PMF. Reviderte flomberegninger, datert november 2010, foreligger nå. Foreliggende revurdering forutsetter at disse (nye) flomberegninger godkjennes av NVE. Flomberegningene er utført i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer og omfatter nå beregning av flommer tilsvarende Q 1000 og Q PMF med tilhørende flomvannstander i magasinet i overensstemmelse med hva som kreves for en dam i klasse 3. Beregnede flomvannstander forutsetter 25% tilstopping av overløpet. Overløpets lengde er i forbindelse med revurderingen kontrollmålt til totalt 7,5 m netto. Dimensjonerende flomvannstand (Q 1000 ) og maksimal opptredende flomvannstand (Q PMF ) er beregnet til henholdsvis kt. 162,41 (noe korrigert fra tidligere) og kt. 162,78. Ved de angitte flomvannstander vil hele flomvannføring foregå over det faste overløpet uten av vannstanden når opp i brokonstruksjonen over overløpet. Toppen av tetningsveggen i fyllingsdammene ligger på kt. 162,5. En dimensjonerende flom vil i henhold til beregningene ikke medføre overtopping over tetningsveggen mens den beregnede maksimale opptredende flom vil medføre 28 cm overtopping. Dammens drenasjekapasitet, i og med at støttefyllingen nedstrøms består av sprengstein, er høy nok for at denne eventuelle overtoppingen ikke vil medføre fare for et dambrudd. Imidlertid er drenasjekapasiteten lavere enn det som myndighetene krever av en fyllingsdam i klasse 3 (se kap. 8.5). 8.2 Geometri av platedam Platedammen tilfredsstiller gjeldende krav til geometri med hensyn til pilartykkelser og skråningshelning på oppstrøms vegg. Når det gjelder nedstøms vegg i silkamrene er denne vertikal slik at vanntrykket mot damplatene ved fulle silkamre ikke bidrar til stabiliteten av dammen. Ved fulle silkamre vil derimot egenvekten av vannet i kamrene bidra til stabiliteten. 8.3 Stabilitet av platedam Platedammen tilfredsstiller gjeldende krav til stabilitet mot velting både ved fulle og ved tomme silkamre. Ingen tiltak nødvendige. Utformingen av fundamentflaten med utsprengte grøfter og fortanninger sikrer en god overføring av horisontale belastninger til grunnen. Glidning er således ingen aktuell problemstilling for dammen. 8.4 Spenninger i platedam Forenklede beregninger viser at veggene i platedammen som sørger for vanntettingen har tilstrekkelig kapasitet i bruddgrensetilstanden for opptredende momenter og skjærkrefter.

23 Side: 22 Opptredende spenninger i bruksgrensetilstanden på platenes vannside overskrider ikke 180 N/mm 2 og tilfredsstiller således gjeldende retningslinjer for damkonstruksjoner. Opptredende spenninger i bruksgrensetilstanden på platenes luftside er i størrelsesorden N/mm 2 og tilfredsstiller således ikke gjeldende retningslinjer for damkonstruksjoner. Med de aktuelle armeringsmengder tilfredsstiller allikevel spenningene maksimalkravene i NS 3473 ved maksimal rissvidde på 0,3 mm. Overskridelsene av spenningsnivået i forhold til gjeldende retningslinjer for betongdammer forkommer kun på platenes nedstrøms side som ikke er utsatt for vanntrykk. Nedstrøms side av platene er lett tilgjengelige for inspeksjon og opptredende riss i platefeltene er enkle å observere. Ved inspeksjonen i forbindelse med revurderingen ble det ikke registrert riss i feltene på nedstrøms side av platene. Det ble ikke gjort observasjoner som tyder på at konstruksjonen er eller har vært utsatt for overbelastning. Vi ser derfor ingen grunn til å iverksette tiltak for å redusere spenningene i damkonstruksjonen. 8.5 Fyllingsdam - vurdering av avvik og anbefalte tiltak Damkronens dimensjoner og nivå. Damkronens nivå og bredde: Kote 163,59 (snitt vest) og kote 163,608 (snitt øst, innmålt 2005) Gjennomsnittlig bredde er målt til ca. 4,0 m. På damkronen er det rekkverk på begge sider. Rekkverket har et støpt betongfundament som ligger ca. 0,2 m over den asfalterte damkronen. Dette betongfundamentet vil i praksis virke som en bølgeavviser ved oppskylling av bølger opp mot kronepartiet. Basert på beregningene for bølger og bølgeoppskyll vil det ikke renne vann over dammen. Dammens fribord er etter retningslinjen for lav; topp av damkrone skal, for dammer i klasse 3, være minimum 4,5 m over HRV: 161,71 + 4,5 = 166,21). Kronebredden skal være 4 m + H/30, hvilket for Langevatn betyr ca. 4,3 m. Imidlertid er det satt en minimum kronebredde på 5,5 m for fyllingsdammer i klasse 3. Det er videre krav til dammer i klasse 3 at steinstørrelsen på damkronen skal være minimum 0,5 m 3, og at denne steinstørrelsen skal bygges inn i en sone som skal føres ned til 5 m under HRV (til kote 156,71). Dammens stabilitet er tilfredsstillende. Dammens drenasjekapasitet er ikke tilfredsstillende. Etter vår mening vil dammen tåle eventuelle sannsynlige ulykkeslaster, som lekkasjer eller begrensede overtoppinger, godt. Imidlertid krever NVE at dammens drenasjekapasitet for dammer i klasse 3, uansett størrelse, skal være 0,5 m 3 /s pr. løpemeter tå. Det betyr at damtåa ved dam Langevatn måsikres med blokk med minimum diameter ca. 0,5 m.

24 Side: Instrumentering og overvåking Ifølge "Retningslinjer for overvåking og instrumentering av vassdragsanlegg" av oktober 2005 er det for platedammer i klasse 3 satt krav til: 1. Lekkasjemåling ved hvert periodisk tilsyn 2. Deformasjonsmåling ved hvert hovedtilsyn 3. Kontinuerlig måling av vannstand Av ovenfor angitte krav er det kun vannstandsmåling som utføres i dag. Betongdammen er i sin helhet fundamentert på fjell og det er intet som tyder på utpregede svakhetssoner i fundamentet. Lekkasje- og deformasjonsmålinger for betongdammen iverksettes. For fyllingsdammer med betongtetting i klasse 3 skal det utføres: 1. Kontinuerlig måling med årlig avlesing av lekkasjer 2. Kontinuerlig avlesning avvannstand 3. Deformasjonsmålinger ved hvert hovedtilsyn 4. Setningsmålinger ved hvert peridisk tilsyn Av ovenfor angitte krav er det kun vannstandsmåling som utføres i dag. Vannstanden måles og logges i dag kontinuerlig via driftskontrollanlegget. Lekkasje- og deformasjonsmålinger for fyllingsdammene iverksettes. Etablering av en lekkasjekum nedstrøms hver fyllingsdam anbefales utført. I kummen etableres et instrument som kan registrere lekkasjen automatisk. En logger som samler lekkasjemålingsdataene for de to målekummene kan plasseres i dammen eller i driftssentralen. Montering av bolter på dammens tetning av betong og kroneparti, med senteravstand ca. 25 m, bør utføres for å dokumentere fremtidige deformasjoner. Dammen er underlagt tilsyn som beskrevet. 8.7 Dammens tilstand Inspeksjonen omfattet en visuell kontroll av hele damkonstruksjonen inkludert en undervannsinspeksjon av dykkede deler av dammens oppstrøms side ved hjelp av ROV. Platedammen ved dam Langevatn er i tilfredsstillende stand selv om en del avskallinger og misfarging av malte og pussede flater nedsetter det visuelle inntrykket av dammen. Registrerte skader er i dagens situasjon av en slik karakter og omfang at de ikke påvirker dammens sikkerhet og funksjon. Ingen av de registrerte skader krever i dag spesielle tiltak utover normalt vedlikehold. Fyllingsdammen er i tilfredsstillende funksjonell stand. Det er imidlertid avvik overfor gjeldende retningslinjer når det gjelder kronedimensjoner og drenasjekapasitet.

25 Side: VENTILER Funksjon Avstenging mot magasinet. Tilgjengelighet Vei fram til dammen. Holdes åpen om vinteren. Ventilene er montert innendørs i kjelleren i platedammen. Nøkkeldata Dia: 0,7 m Antall: 3 stk. HRV: kt. 161,71 LRV: kt. 154,91 Ventilsenter: kt. 151,90 Trykk: 9,81 mvs Ventiltype: Skyvespjeldventiler Manøvrering: Elektromekaniske skruespill, kapasitet ukjent. Leverandør/år: Ukjent/ Beskrivelse Etter vår vurdering er det kun innstøpte tilløpsrør til og med første avstengingsventil som er underlagt offentlig tilsyn. Det øvrige rørarrangementet er ikke underlagt offentlig tilsyn og omfattes ikke av denne rapporten. De tre innstøpte tilløpsrørene er støpejernsrør, DN700. Trykklasse er ukjent. Ventilene er støpejernsventiler med skyvespjeld 9.2 Dokumentasjon Disse tegningene ble benyttet under revurderingen: Tegn. nr Tittel Dato Leverandør Rørarrangement 17/12-57 IVAR Tegningene er ikke tilstrekkelige for å kunne vurdere rør og ventilers sikkerhet.

26 Side: Inspeksjon Ved inspeksjonen var vannstanden kt. 161,73 tilsvarende 2 cm over HRV. Del Observasjoner Karakter Ventilhus Det er gode forhold i ventilhuset, det er rent, varmt og tørt. 1 Driftsinstruks er slått opp. Spill God stand 1 Funksjonsprøving Ikke prøvet (1) Rør og ventiler Kun tilgjengelig utvendig. God stand og godt vedlikehold. 1 overflatebehandling Rustgrad Ri1 Innstøpt rør Bare delvis tilgjengelig utvendig, ikke tilgjengelig innvendig (2) 9.4 Vurderinger og anbefalte tiltak Tilstand og utførelse Som det framkommer av karaktersettingen ovenfor er de delene av rør og ventiler som er tilgjengelig i god stand Beregninger Det foreligger ikke beregninger av rør eller ventiler. Tegningen som foreligger er ikke tilstrekkelig for å vurdere sikkerheten. Det er derfor ikke grunnlag for å foreta kontrollberegninger av rør eller ventiler. Utdrag fra forutsetninger og beregninger STØPEJERNSRØR Diameter, m 0,7 Veggtykkelse? Materialkvalitet? Vanntrykk v/hrv, mvs 9,81 (0,1MPa) Rustfradrag, mm 1 Ringspenning, PD/2s? Beregnet sikkerhet v/hrv, γ f x γ m? Kapasiteten til spillet er ikke kjent. 9.5 Anbefalte tiltak Rør og ventiler er i god stand og det er ikke avdekket behov for andre tiltak ut over rutinemessig tilsyn og vedlikehold. Selv om rør og ventiler fremstår som solide og robuste anbefaler vi at sikkerheten dokumenteres gjennom tegninger som viser tverrsnitt og materialkvaliteter samt spenningsberegninger av røret.

27 Side: REFERANSER 1. Sikkerhetshåndbok for vassdragsanlegg (NVE 2010) 2. Retningslinjer for tilsyn og revurdering av vassdragsanlegg (NVE 2002) 3. Retningslinjer for betongdammer (NVE 2005) 4. Retningslinjer for flomløp (NVE 2005) 5. Retningslinje for laster og dimensjonering" (NVE 2003) 6. Retningslinjer for fyllingsdammer (NVE, 2007) 7. Gjeldende retningslinjer i Sikkerhetshåndbok for Vassdragsanlegg (NVE 1996) 8. Flomberegning Langevatn (Sweconovember 2010) 9. Dam Langevatn. Damplate, front mot vann. Tilstandsundersøkelse (Noteby 1989) 10. Langevannsdammen. - analyse av betongprøver. (Multiconsult 1997) 11. Dam Langevatn. Dambruddsbølgeberegninger (Norconsult mai 2010) VEDLEGG Vedlegg 1. Tegninger Vedlegg 2. Tilsyn Vedlegg 3. Kontroll av poretrykk under platedam Vedlegg 4. Beregninger Vedlegg 5. Bilder fra befaringen

28 Revurdering VEDLEGG 1 Tegninger

29 Revurdering VEDLEGG 2 Tilsyn

30 Revurdering VEDLEGG 3 Kontroll av poretrykk under platedam

31 Revurdering VEDLEGG 4 Beregninger

32 Revurdering VEDLEGG BØLGEBEREGNINGER - LANGEVATN LANGEVATN Beregning av bølgehøyde α ο R i km cos α R i x cos 2 α 0 2,500 1,0000 2,50 6 0,500 0,9945 0, ,300 0,9781 0, ,200 0,9511 0, ,150 0,9135 0, ,150 0,8660 0, ,150 0,8090 0, ,100 0,7431 0, ,100 0,6691 0, ,100 0,5878 0, ,100 0,5000 0, ,100 0,4067 0, ,100 0,3090 0, ,100 0,2079 0, ,100 0,1045 0,00-6 1,300 0,9945 1, ,200 0,9781 0, ,100 0,9511 0, ,100 0,9135 0, ,100 0,8660 0, ,100 0,8090 0, ,100 0,7431 0, ,100 0,6691 0, ,100 0,5878 0, ,100 0,5000 0, ,100 0,4067 0, ,100 0,3090 0, ,100 0,2079 0, ,100 0,1045 0,00 Sum 19,0811 5,97 Effektivt strøk F e (km) 90 grader (+/-) 0,31 42 grader (+/-) 0,42 Etter NVE (2003) v = 30 m/s Signifikant bølgehøyde, 30 m/s, Hs (m): 0,64 42 grader (+/-) 0,73 Oppskyllingshøyde (+/- 90): Fra DFV R = 2,4 Hs/ n0,44 sinb (m) 1,35 163,75 der: n = 1,25 Beta (B) = 75 0,97 Vindoppstuvning (m): 0,02 NB! Legg inn skråningshelning i rute D43 og sinus B-vinkel i D44 Nødvendig steinstørrelse (kn) Etter Hudson Minimum pga is 1,35 2,50