Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Praktisk anleggskurs i Skien/Telemark 26. august 2010 Dam og vassdragssikkerhet, hva er det? Hvilke krav stiller vi? Dag T. Norum, Seksjon for damsikkerhet

2 Innhold i foredraget Damtilsynet i Norge kort historikk Damsikkerhet i Norge sikkerhetsfilosofi Oversikt over lover og regler - damsikkerhet Viktige bestemmelser i ny damsikkerhetsforskrift - nybygging og ombygging Styrke, svakheter og bruddforløp hos de viktigste damtypene Seksjon for damsikkerhet organisering og oppgaver 2

3 Damsikkerhet ikke noe nytt! mai Kontrollavdelingen opprettet 1. juli Vincents Stoltenberg Bull ansatt Utkast til tilsynslov Vassdragsanlegg med konsesjon Alminnelige sikkerhet, full driftsmessig stand 1940 ny vassdragslov Tilsyn av anlegg uten konsesjon ved behov 1948 Lov om forsvarsmessig sikring av kraftforsyningsanlegg Kraftforsyningens sivilforsvarsnemd 1957 tilsyn med Staten sine anlegg 3

4 Damtilsynet 100 år 1971 Innstilling om forsvarmessig sikring av kraftforsyningsanlegg 1981 Forskrifter for dammer 1982 Forskrifter for tilsyn med dammer 1992 Forskrifter for tilsyn med anlegg i vassdrag Internkontroll og tilsyn med rør og stenge- og tappeorgan 2001 Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg Forskrift om klassifisering Forskrift om kvalifikasjoner 2010 Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften) 4

5 Damtilsynet 100 år Antall ansatte (2 fra 1910) Tilsyn med 11 vannkraftanlegg Antall ansatte Tilsyn med Ca 2800 dammer Ca 1600 vannveier 360 eiere 5

6 Demninger representerer trolig Norges største potensial for storulykker (Fra Storulykker i Norge. En utredning for NTNF SINTEF-rapport STF75 A89016) En tilsvarende formulering finnes i St.meld. nr. 17 ( ), hentet fra Sårbarhetsutvalgets rapport. 6

7 Sikker konstruksjon Overvåking Beredskap Damsikkerhet Vedlikehold Faregrenser Oppgradering/ utbedring 7 Kvalifikasjoner (leder, VTA, tilsynspersonell, rådgivere/fagansvarlige, entreprenører, kontrollører)

8 Vannressurslov og forskrifter for damsikkerhet Lov om vassdrag og grunnvann Forskrift om sikkerhet ved vassdraganlegg Forskrift om internkontroll Retningslinje Retningslinje 8

9 Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Forskrifter og retningslinjer som er erstattet av den nye forskriften Forskrifter om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg (sikkerhetsforskriften, 2001), vedtatt * Forskrifter om klassifisering av vassdragsanlegg (klassifiseringsforskriften, 2001), vedtatt * Forskrifter om kvalifikasjoner hos den som forestår planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg (kvalifikasjonsforskriften, 2001), vedtatt * Retningslinje for beredskapsmessig sikring av dammer mv (1994), hjemlet i gammel damforskrift (1981) og i Energiloven + Sivilforsvarsloven NB! Øvrige retningslinjer til sikkerhetsforskriften gjelder videre => vil bli oppdatert med riktig henvisninger til nytt regelverk Sikkerhetshåndboken i nåværende form vil ikke bli videreført. Det er opprettet en abonnementsordning for informasjon fra NVE, seksjon for damsikkerhet. Den vil blant annet erstatte utsendelsene til sikkerhetshåndboken. Tegn abonnement her: 9

10 Ny damsikkerhetsforskrift - innhold Kapittel 1 - Formål og virkeområde Kapittel 2 - Organisatoriske krav Kapittel 3 - Faglige kvalifikasjoner Kapittel 4 - Klassifisering Kapittel 5 - Tekniske planer og krav Kapittel 6 - Bygging og idriftsettelse Kapittel 7 - Drift Kapittel 8 - Fellesbestemmelser Kapittel 9 - Gjennomføring av forskriften Kapittel 10 - Ikrafttredelse 10

11 Noen definisjoner Dam = demning (konstruksjon eller byggverk som demmer opp vann i innsjø eller elv) Vannvei = flomløp, kanal og sluseanlegg tunnel, sjakt, rør, ledning mv som leder vann under trykk for kraftproduksjon Vassdragsanlegg = dammer og vannveier med tilhørende konstruksjoner (jf. damsikkerhetsforskriften 1-3) 11

12 12 Kapittel 4 - Klassifisering Alle vassdragsanlegg som omfattes av DSF skal klassifiseres i en av fem konsekvensklasser, dvs. konsekvensklasse 0-4 (tidligere: konsekvensklasse uklassifisert) Før det settes i gang planlegging av nybygging eller ombygging må plassering i konsekvensklasse være avklart Konsekvensklassen er bestemmende for krav til kompetanse og tekniske krav Krav til kompetanse ved bygging gjelder VTA Rådgivere Entreprenør Anleggsleder Kontrollør

13 Klassifisering 13

14 Klassifisering - Risiko 14 Mål for damsikkerhetsarbeidet: Det skal ikke skje brudd på dammer eller vannveier som kan medføre nevneverdig skade på personer, miljø, eiendom, kraftproduksjon eller infrastruktur Risiko = sannsynlighet x konsekvens Plassering i konsekvensklasse baseres utelukkende på bruddkonsekvenser, dvs. uavhengig av sannsynligheten for brudd Jo større bruddkonsekvenser desto høyere konsekvensklasse, og dermed strengere krav til kompetanse, konstruksjon, teknisk utførelse og drift/overvåking Høyere konsekvensklasse gir mindre sannsynlighet for brudd Oppfølgingen av det enkelte anlegg tilpasses den risikoen anlegget representerer

15 Kapittel 2 - Organisatoriske krav 2-1 Krav til organisasjon 2-2 Den ansvarlige 2-3 Leder 2-4 Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) og stedfortredende VTA 2-5 Tilsynspersonell 2-6 Fagansvarlig 2-7 Utførende foretak og anleggsleder 2-8 Kontrollør 2-9 Melding om overføring av ansvaret for vassdragsanlegg 2-10 Innrapportering 15

16 2-2 Den ansvarlige 16 Den ansvarlige for vassdragsanlegg er eieren av anlegget Overordnet ansvar for å oppfylle krav i regelverket og vedtak med hjemmel i dette Rapporteringsrutiner i sin organisasjon Tilstrekkelig med kvalifisert personell som er hensiktsmessig organisert

17 2-3 Leder Leder er ansvarlig for at: internkontroll utøves kvalifisert personell har nødvendig vassdragsteknisk kompetanse kvalifisert personell gis tid og ressurser til å utføre sine oppgaver sikkerhetskravene til vassdragsanlegg overholdes, herunder sikringstiltak av hensyn til allmennheten, jf 7-6 rapporterte sikkerhetstiltak blir vurdert og fulgt opp det rapporteres til den ansvarlige når det er nødvendig Leder skal være ansatt hos den ansvarlige for vassdragsanlegget 17

18 2-4 Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) og stedfortredende VTA VTA har det faglige ansvaret for å følge opp sikkerheten ved vassdragsanleggene ved blant annet å: d) påse at planlegging, prosjektering, bygging og revurdering av anleggene ivaretar relevante krav i forskriften, herunder at nødvendige fagområder blir ivaretatt, og at det om nødvendig blir foretatt faglige vurderinger som ikke dekkes av fagområdene nevnt i

19 2-6 Fagansvarlig Fagansvarlig, jf. 3-5 (kvalifikasjonskrav) og 3-7 (NVE-godkjenning) skal benyttes for å sikre at undersøkelser, beregninger, planer og revurdering gjennomføres og dokumenteres i samsvar med forskriftens krav. Fagansvarlig kan gjennomføre vurdering av enkle problemstillinger som ikke inngår i fagområde vedkommende er godkjent for. 19

20 2-7 Utførende foretak og anleggsleder 2-8 Kontrollør 2-7: Ved bygging av vassdragsanlegg skal det benyttes utførende foretak og anleggsleder som oppfyller kompetansekravene i kapittel 3 2-8: Ved bygging av vassdragsanlegg skal det tekniske kontrollarbeidet ledes av en kontrollør som oppfyller kompetansekravene i kapittel 3 20

21 3-1 Kvalifikasjonskrav Det stilles kvalifikasjonskrav til Leder, VTA, stedfortredende VTA og tilsynspersonell Fagansvarlig Utførende foretak og anleggsleder Kontrollør NVE bestemmer hva som er spesifikk teoretisk opplæring for leder, VTA, stedfortredende VTA og tilsynspersonell 21

22 5-2 Tekniske planer Tekniske planer skal utarbeides og kontrolleres av kvalifiserte fagpersoner (herav NVE-godkjent fagansvarlig) innen relevante fagområder Fagområder ( 3-5): I - Betong/murdammer med fundament II Fyllingsdammer med fundament III Stenge- og tappeorganer, rør og tverrslagsporter IV Flomhydrologi V Hydraulikk og flomavledning 22

23 Kvalifisert fagperson Person som har nødvendig relevant fagkompetanse til å utføre i overensstemmelse med gjeldende forskrifter, retningslinjer og god faglig praksis Tekniske planer ( 5-2) Flomberegninger ( 5-7) Flomløp og flomavledning ( 5-8, nytt fagområde V) Dambruddsbølgeberegninger ( 7-3, nytt fagområde V) Revurdering ( 7-5) Personer som tilfredsstiller kravet til udanning etter 3-5 skal ha muligheten til å opparbeide tilstrekkelig relevant praksis til å bli NVE-godkjent fagansvarlig NVE kan be om at kvalifikasjoner dokumenteres ( 8-1) 23

24 Kvalifisert fagperson forts. 24 NVE-godkjent fagansvarlig i relevant fagområde skal enten utføre eller kontrollere Tekniske planer Flomberegninger Flomløp og flomavledning (dimensjonering og revurdering) Dambruddsbølgeberegninger Revurdering Når godkjent fagansvarlig har utført tekniske planer eller revurdering for anlegg i konsekvensklasse 1 er det ikke nødvendig med kontroll Det skal fremgå av dokumentene hvem som har utført og hvem som har kontrollert

25 3-8 Kvalifikasjonskrav til utførende foretak og anleggsleder Det kreves sentral godkjenning som ansvarlig utførende i relevant godkjenningsområde (etter pbl - GOF) I tiltaksklasse 2 ved bygging av vassdragsanlegg i konsekvensklasse 1 og 2 I tiltaksklasse 3 ved bygging av vassdragsanlegg i konsekvensklasse 3 og 4 Vanligvis i godkjenningsområde Anlegg, konstruksjoner og installasjoner Foretak som ikke har sentral godkjenning må dokumentere at foretaket er kvalifisert Organisasjon, foretaksystem, faglig ledelses utdanning og praksis, jf. GOF Ved enkle og ensartede arbeider eller arbeid med anlegg med liten sikkerhetsrisiko: ev. dispensasjon etter

26 3-8 Kvalifikasjonskrav til utførende foretak og anleggsleder Tabell Konsekvensklasse Utdanning 3 og 4 Bachelor i ingeniørfag/eksamen fra ingeniørhøgskole som bygningsingeniør eller tilsvarende utdanning, med relevant fagkrets Praksis (av nyere dato) Minimum 50 måneder relevant praksis 1 og 2 Eksamen fra fagskole innen bygg/anlegg eller tilsvarende utdanning Minimum 30 måneder relevant praksis 26

27 3-8 forts. For foretak som produserer og/eller monterer utstyr innen fagområde III skal produksjons- og montasjeleder ha utdanning og praksis innen relevant fagområde tilsvarende det som kreves for anleggsleder Ved relevant etterutdanning eller praksis av lengre varighet enn angitt i tabell kan NVE redusere kravet til utdanning Dette gjelder også produksjons og montasjeleder innen fagområde III Godtas ved dispensasjon etter

28 Oppfyllelse av krav etter 3-8 Kravene til formell kompetanse og praksis rettet mot utførende foretak og anleggsleder/ produksjonsleder/montasjeleder: Klargjøres mellom den ansvarlige (byggherren) og utførende foretak (entreprenør), f. eks. gjennom kontrakten mellom partene, jf. 6-1 c) om dokumentasjon av kvalifikasjoner NVE fører kontroll ved å gjennomgå dokumentasjon som skal sendes inn før byggestart etter 6-1 andre ledd og eventuelt ved revisjon av den ansvarliges internkontrollsystem 28

29 3-9 Kvalifikasjonskrav til kontrollør Den som leder det tekniske kontrollarbeidet skal ha kvalifikasjoner som minst tilfredsstiller kravene i tabell (som for anleggsleder) Kontrollører/skiftkontrollører, som utfører kontroll på vegne av kontrollens leder, kan ha lavere kvalifikasjoner For å bygge opp kompetanse og bedre rekruttering Det forutsettes at det er hyppig kontakt mellom den som leder kontrollen og den som utfører den daglige kontrollen på stedet. Krav til kontrollørens uavhengighet reguleres av

30 5-2 - Tekniske planer Forskriftens bestemmelse i 5-2 første ledd viderefører en lang praksis med krav om utarbeidelse av tekniske planer ved bygging og fornyelse av vassdragsanlegg som skal sendes NVE for godkjenning. Tekniske planer skal dokumentere at krav som stilles i forskriften blir fulgt. Tekniske planer skal utarbeides og kontrolleres av kvalifiserte fagpersoner innen relevante fagområder, jf. 3-5 Godkjent fagansvarlig, jf. 3-7, skal enten utarbeide eller kontrollere de tekniske planene. Det skal fremgå av plandokumentene hvem som har utført og hvem som har kontrollert innen aktuelle fagområder. 30

31 5-2 - Tekniske planer forts. For vassdragsanlegg i konsekvensklasse 1 gjelder ikke kravet om kontroll dersom godkjent fagansvarlig har utarbeidet planene. NVE kan kreve at tekniske planer kontrolleres av uavhengig kvalifisert fagperson utpekt av NVE. NVE kan stille vilkår for godkjenningen. NVE kan kreve fremlagt tilleggsopplysninger som anses nødvendig for vurdere planene og sette frist for innsendelse av slik informasjon. Byggearbeidene skal ikke påbegynnes før tekniske planer er godkjent av NVE (NB! Miljø- og landskapsplaner skal også være godkjent før byggestart for anlegg med konsesjon) Ved utsettelse eller endringer av byggearbeidene, som har betydning for bruk, sikkerhet eller levetid, skal det sendes inn reviderte planer for godkjenning 31

32 5-2 - Tekniske planer - planinnhold Oversikt over hele vassdragsanlegget og eventuelle flere dammer i magasinet Herunder plassering av anlegget og anleggets komponenter og eventuelle overføringer Valg av type konstruksjoner og hoveddimensjoner Beregninger og detaljtegninger for aktuelle konstruksjoner Instrumentering av anlegget Beskrivelse av det tekniske kontrollarbeidet Geologiske vurderinger når dette er relevant Angi hvordan tørrlegging skal skje i normal drift for inspeksjon og vedlikehold, jf. også 5-9 senking av magasin Planer for dammer skal alltid inkludere flomberegninger, herunder kapasiteter og dimensjoner for alle flomløp ( jf. også 5-7 Flomberegninger, 5-8 Flomløp og flomavledning) 32

33 Flomberegninger Flomberegninger godkjent av NVE skal foreligge ved dimensjonering av nye dammer, og ved ombygging og revurdering av eksisterende dammer Ved usikkerhet om gyldigheten av tidligere flomberegninger kontaktes NVE Beregningene utføres og kontrolleres av kvalifiserte fagpersoner innen fagområde IV. Godkjent fagansvarlig skal enten utføre eller kontrollere beregningene Beregningene skal samordnes med 5-8 Flomløp og flomavledning Beregningene skal inkludere en presentasjon av eventuelle observerte flommer i vassdraget for sammenligning med de beregnede verdier. Kvaliteten på datagrunnlaget skal beskrives, jf. retningslinje

34 6-1 Bygging dokumentasjon Under bygging skal det til enhver tid foreligge dokumentasjon på følgende forhold a) Fremdriftsplan b) Organisasjonsplan for gjennomføring av byggearbeidene c) Kvalifikasjonskrav til ansvarlig personell for byggearbeidet (anleggsleder og kontrollør) og utførende foretak, jf også 3-8 og 3-9 d) Plan for gjennomføring av det tekniske kontrollarbeidet e) Beredskapsplan for byggeperioden f) Fangdammer og andre anleggsprovisorier 34

35 6-1 Bygging dokumentasjon forts. For klasse 2, 3 og 4 skal dokumentasjon i henhold til pkt. a, b, c og d sendes NVE før byggestart NVE skal ikke godkjenne, men reagere hvis noe er mangelfullt eller usikkert For klasse 1 kan NVE kreve dokumentasjonen fremlagt 35

36 6-1 Bygging det tekniske kontrollarbeidet 36 For alle klasser kan det kreves fremlagt periodiske rapporter med måle- og prøveresultater og kontrollørens vurderinger av disse og andre forhold som kan ha betydning for utførelsen Det skal fremgå av periodiske rapporter (vanligvis månedsrapporter) at den uavhengige kontrollen fungerer etter intensjonen forskriften En måte å dokumentere den uavhengige kontrollen på er at ukerapportene fra den stedlige kontrolløren sendes leder av kontrollen for kommentar og godkjenning og at ukerapportene vedlegges aktuell månedsrapport Den uavhengige kontrollens vurdering av måle- og prøveresultater skal fremgå av rapporteringen, likeledes hvilke avvik fra korrekt utførelse som er registrert og hvordan avvikene er rettet opp. I tillegg dokumenteres kontrollen med måle og prøveresultater og bilder.

37 6-1 Bygging - sluttrapport Sluttrapport skal sendes NVE senest 6 måneder etter byggearbeidet er avsluttet Innholdet skal være en oppsummering av: Utførte kontroller, målinger og prøver Protokoll fra eventuell idriftsettelse (jf. 6-2 Vurdering av resultatene Som bygget tegninger 37

38 6-2 Idriftsettelse Ved idriftsettelse av et nytt anlegg og etter ombygging av eksisterende skal det foreligge en plan for første gangs oppfylling av magasin eller vannvei og for første gangs prøving av stenge- og tappeorganer. Planen skal inneholde: 38 a) tidsplan for hvilke aktiviteter som skal gjennomføres b) oppfyllingshastighet c) omfang og metoder for kontroll-, måle- og prøveaktiviteter knyttet til idriftsettelsen d) fremgangsmåte for eventuelt å kunne avbryte og reversere idriftsettelsen og for å håndtere forhold og situasjoner som avviker fra det normale e) angivelse av kvalifisert person som skal ha ansvar for gjennomføring av de ulike delene av planen Det skal føres protokoll fra idriftsettelsen som skal vedlegges sluttrapport

39 Smånytt fra NVE Alt regelverk med retningslinjer og veiledere fins på til gratis nedlasting Ny abonnementsordning for informasjon om regelverk og andre nyheter fra seksjon for damsikkerhet. Tegn abonnement her: 39

40 Dambrudd Roppa 17.mai

41 Dambrudd Dam Storvatn 30. mai

42 Rørbrudd Toverud kraftverk 42

43 Store dammer 43

44 Steinfyllingsdam. Oddatjørn 44

45 Fyllingsdam; styrke, svakheter, bruddforløp Styrke Robust mht. terror/sabotasje Svakheter Overtopping Indre erosjon Bruddforløp Erosjonsbrudd Tar tid før brudd utvikles. Går raskt når brudd er et faktum 45

46 Betongdam, platedam. Dam Storfossen 46

47 Betongdam, massivdam. Dam Solbergfoss 47 GHM OKT 2003

48 Betongdammer - styrke, svakheter, bruddforløp Styrke Tåler overtopping og lekkasje Svakheter Fundament på løsmasser Platedammer kan være sårbare for terror/sabotasje Aldringsprosess i betong, ikke akutt, langsiktig prosess (erosjon, frost, sprekkedannelse, forvitring, alkali, armeringskorrosjon) Bruddforløp momentant Teoretisk: brudd over tre felter/seksjoner 48

49 Hvelvdammer, styrke, svakheter, bruddforløp Styrke Svakheter Tåler godt overtopping og lekkasjer Avhengig av godt vederlag på sidene Slanke hvelvdammer kan være sårbare for terror/sabotasje Aldringsprosess i betong, jf. overhead betongdammer Bruddforløp Momentant 49 GHM OKT 2003

50 Murdammer - styrke, svakheter, bruddforløp Styrke Varig byggemateriale Svakheter Fare for utvasking av fuger og utpumping av stein ved flomoverløp over krona Sårbar for forskyving av stein ved istrykk, gjelder også lave dammer Ofte ukjent oppbygging (innvendig), mange varianter Bruddforløp Delvis momentant 50

51 Tredammer - styrke, svakheter, bruddforløp (Store Hyllsjøen, Store Gørja) Styrke Kan bygges veiløst Miljøvennlige materialer Glir godt inn i terrenget Svakheter Aldringsprosess i treverk (råte) Lekkasjer Bruddforløp 51 erosjon

52 Trebukkedammer - styrke, svakheter, bruddforløp 52 Styrke Svakheter Bukkedammer sårbare for istrykk (løftekraft) Bukkedammer sårbare for knekking av støtter når disse ikke er avstivet sideveis Bukkedammer krever god forankring i fundamentet for støtter Aldringsprosess i treverk (råte) Lekkasjer Bukkedammer er lette å sabotere Bruddforløp Delvis momentant

53 Forankring og legging av rør 53

54 N Finnmark Troms Nordland Narvik Nord-Trønderlag Møre og Romsdal Sør-Trønderlag Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Hordaland Buskerud Akershus Telemark Rogaland Østfold Trondheim Førde Hamar Oslo Vest Ag Aust Agder Tønsberg 54 Hovedformål med offentlig tilsyn: ERGIDIREKTORAT (NVE) Postboks5091,Majorstua Oslo Tlf: Fax: Sikre at dammer og andre vassdragsanlegg ikke utgjør en fare for mennesker miljø og eiendom

55 Seksjon for damsikkerhet Kontroll/godkjenning av klasse (KI/KV/EB)) Kontroll/godkjenning flomberegninger (HV) Kontroll/godkjenning av planer nybygging, ombygging anlegg (KM) Kontroll/godkjenning revurderinger Kontroll/godkjenning kompetanse hos eiere og rådgivere (VTF/ RIF) Internkontroll / revisjoner (KM) Beredskap mot vassdragsulykker/ dambruddsbølgeberegning Regelverksutvikling Informasjon NNCOLD internasjonalt samarbeid Internt kvalitetssystem 55