DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER

Transkript

1 DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER RAPPORT

2

3

4 Sweco Norge Side 2 P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx

5 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Endrede krav Generelt Omklassifisering Nye flomberegninger Senking av magasin Jordskjelv Instrumentering Hydrauliske beregninger Fyllingsdammer Utglidning Nedstrøms skråning Damkrone Fribord Betongdammer Stabilitet Platedammer i høye klasser Innrapporterte data Analyse Totale kostnader Viktigste utløsende årsaker Omklassifisering Fordeling på ulike faser Kostnader ved ulike damklasser Forskriftskrav ved eksisterende dammer Eksempler Eksempler på alternative tiltak Lette plate- og hvelvdammer Lave betong- og murdammer Oppspente stag Skjærdybler Fribord fyllingsdam Konklusjoner Referanser Vedlegg Sweco Norge Side 3 P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx

6 Sweco Norge Side 4 P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx

7 1. Bakgrunn I samarbeidsprosjektet «Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv» er det i løpet av våren 2014 innhentet data fra 31 dameiere vedrørende deres oppgraderingsbehov. Det er også samlet inn eksempler med korte beskrivelser av dammer som skal eller har blitt rehabilitert. Det er et ønske om å identifisere problemstillinger som er gjennomgående for flere dameiere, hvor det kan være fordelaktig å gå sammen om å finne alternative løsninger. Sweco Norge har blitt engasjert av Energi Norge til å analysere de innsamlede dataene og utarbeide en rapport for å besvare følgende hovedspørsmål: I hvor stor grad påvirker omklassifisering av eksisterende dammer planlagte rehabiliteringer? Hvilke oppgaver ansees å være påvirket av nye krav som kom med damsikkerhetsforskriften i 2010? Hvilke alternative løsninger kan være fordelaktig både sikkerhetsmessig og kostnadsmessig? Rapporten er delt i to hoveddeler, der den første går gjennom bakgrunnsdata, de nye kravene og det oppsamlede materialet, fulgt av en analyse av dette i den andre delen. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 1

8 Del 1 2. Endrede krav Kapittelet lister krav i damsikkerhetsforskriften og tilknyttede veiledere og notater som kan utløse krav om tiltak på eksisterende dammer. Det er lagt vekt på krav innført eller endret i 2010 som medfører tiltak på et vesentlig antall eksisterende dammer. De konkrete endringene i forskriftene er beskrevet i vedlegg Notat 2, og er analysert i mer detalj i OEDs «NVEs virksomhet for tilsyn med dammer» Generelt Omklassifisering Damsikkerhetsforskriften fra 2010 erstattet sikkerhetsforskriftens 1-4 og klassifiseringsforskriften, med endrede regler for klassifisering av vassdragsanlegg, der det blant annet ble opprettet en ny konsekvensklasse 4, for de mest utsatte dammene. Resultatet har blitt at en del damanlegg etter 2010 plasseres i en annen konsekvensklasse enn tidligere, med strengere krav. Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse er beskrevet i vedlegg Notat 1. Jf. DSF 4-2 Klassifiseringskriterier: Forslag til konsekvensklasse skal fremmes med utgangspunkt i tabellen nedenfor. Dersom minst ett av kriteriene knyttet til en bestemt konsekvensklasse er oppfylt, skal ikke konsekvensklassen settes lavere enn den aktuelle klassen som er angitt i tabellen. Der flere kriterier er oppfylt og summen av konsekvenser blir ekstra store, kan NVE ut fra en samlet vurdering fastsette en høyere konsekvensklasse enn det som fremgår direkte av tabellen. Konsekvensklasse Boenheter Infrastruktur, samfunnsfunksjoner 4 > Skade på sterkt trafikkert veg eller jernbane, eller annen infrastruktur, med spesielt stor betydning for liv og helse Skader på middels trafikkert veg eller jernbane eller annen infrastruktur med stor betydning for liv og helse 1 Midlertidig oppholdssted tilsvarende < 1 permanent boenhet Tabell Klassifiseringskriterier Skader på mindre trafikkert veg eller annen infrastruktur med betydning for liv og helse Miljø og eiendom Stor skade på spesielt viktige miljøverdier eller spesielt stor skade på fremmed eiendom Stor skade på viktige miljøverdier eller stor skade på fremmed eiendom Skade på miljøverdier eller fremmed eiendom Per 18. september 2015 er 143 dammer blitt plassert i konsekvensklasse 4, hvorav 106 er tidligere klasse 3-dammer Nye flomberegninger Videre har flomberegningene fått en rekke endrede krav, der NVE generelt krever mer dokumentasjon av tekniske / hydrauliske forhold, mer kontroll mot andre flomberegninger og observerte data, samt følsomhetsanalyser (inklusive klimaendringer). P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 2

9 Enkeltendringene som har størst betydning for dammer er: Følsomhetsanalyse Følsomhetsanalyser (tillegg på dimensjonerende tilløpsflom med 10, 20 og 40 %) skal gjøres for alle flomberegninger med usikkert datagrunnlag. Dette henger sammen med NVEs vurdering av størrelsen på en (eventuell) sikkerhetsmargin ved dimensjonering og kontroll av dam og flomløp som de pålegger dameier. Klimapåslag NVE anbefaler at klimapåslag benyttes, men teksten tolkes ofte som et krav. Jf. Retningslinje for flomberegninger, kap. 8.4 Klimaendringer: For å vurdere mulige effekter av klimaendring er tre inndelinger benyttet: 0 % endring, 20 % økning og 40 % økning. Andre endringer i beregningsmetodikken har også konsekvenser for resultatene, i form av endringer i hydrogram eller økt kulminasjonsflom som videre øker krav på flomavledning og dammer Senking av magasin Jf. DSF 5-9 Senking av magasin: Alle dammer som ikke kan tørrlegges på annen måte skal ha et manøvrerbart bunntappeløp. Dammer i konsekvensklasse 3 og 4 skal ha tappeorgan som sikrer kontrollert senking av magasinet i en fare- eller ulykkessituasjon. Kravet til senking ved midlere tilsig er: Konsekvensklasse Gjennomsnittlig senking fra HRV til senkingsnivået Senkingsnivå under HRV 4 Ca. 1 meter per døgn Ca. 6 meter 3 Ca. 0,5-1 meter per døgn Ca. 5 meter Tabell 5-9 Krav til senking Jordskjelv Jf. Tillegg til retningslinjer for laster og dimensjonering (2003). Dato: : Dammer i konsekvensklasse 3 og 4 antas i seismisk klasse IV, og skal kontrolleres for jordskjelv med 475 års returperiode og seismisk faktor γ f = 2,0. [ ] Stabilitetskontroll av betongdammer (glidning/velting) og kontroll av glidesirkler i fyllingsdammer skal tilfredsstille damsikkerhetsforskriftens krav til sikkerhet i ulykkesgrensetilstand, jf. hhv og Jordskjelvlastene regnes i kombinasjon med HRV, egenvekt og medsvingende vannvolum. Dette innebærer følgende krav til betongdammer ved kontroll av jordskjelv: Damtype Krav til veltesikkerhet Krav til glidestabilitet Gravitasjonsdam Resultanten av alle krefter ikke Sikkerhetsfaktor 1,1 nærmere nedstrøms kant enn 1/6 av bredden Platedam Sikkerhetsfaktor 1,3 Sikkerhetsfaktor 1,1 Fyllingsdammer skal ha en sikkerhetsfaktor mot utglidning på minimum 1,1 ved kontroll av jordskjelv. Stabilitetskontroll i bruddgrensetilstand utgår. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 3

10 Instrumentering Jf. DSF 7-2 Overvåking: Vassdragsanlegg skal overvåkes slik at forhold som kan føre til reduksjon av anleggets sikkerhet kan avdekkes så tidlig som mulig. Overvåkingen skal tilpasses det aktuelle vassdragsanlegget, konsekvensklasse, materialsvekkelse, innsamling av data for vurdering og ellers andre sikkerhetsmessige forhold. [ ] Det stilles følgende krav til instrumentering og måling av dammer: Dammer i konsekvensklasse 1 skal ha vannstandsskala for overvåking av vannstand. Dammer i konsekvensklasse 2, 3 og 4 skal ha instrumentering for måling av følgende måleparametere: Damtype Klasse Vannstand Lekkasje Deformasjoner Poretrykk Fyllingsdam fundamentert på god berggrunn 2, 3, 4 x x x Fyllingsdam fundamentert på løsmasser eller berg med utpregede 2, 3,4 x x x x svakhetssoner Betong- og murdam fundamentert på god 3, 4 x x x berggrunn Betong- og murdam fundamentert på god 2 x x berggrunn Betong og murdam fundamentert på berg med utpregede 3, 4 x x x x svakhetssoner Betong og murdam fundamentert på berg med utpregede svakhetssoner 2 x x x Tabell Samlet oversikt over krav til instrumentering og måling av dammer Hydrauliske beregninger I tillegget av februar 2014 er det kommet inn en anbefaling om følsomhetsanalyser i hydrauliske beregninger på samme linje som for flomberegninger Fyllingsdammer Utglidning Jf. DSF 5-10 Fyllingsdammer: Det stilles følgende krav til sikkerhetsfaktorer mot utglidning: P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 4

11 Tabell Sikkerhetsfaktor mot utglidning. Tilfelle Damside Magasinnivå Bruddgrensetilstand Bygging og Oppstrøms Tomt 1,3 første fylling Nedstrøms Ugunstigste vst 1,5 Stasjonær Nedstrøms DFV 1,5 tilstand MFV Oppstrøms Ugunstigste vst 1,5 Hurtig tapping Oppstrøms Ugunstigste vst 1,3 Ulykkesgrensetilstand 1, Nedstrøms skråning Jf. DSF 5-10 f) Nedstrøms skråning: Nedstrøms skråning skal ha skråningsvern som sikrer at dammen tåler stor vanngjennomstrømning og/eller overtopping som følge av ulykkeslaster eller skade på dam. Andre skjerpede krav etter 2010: Økt krav til drenasjekapasitet Damkrone Jf. DSF 5-10 g) Damkrone: For dammer i konsekvensklasse 4 skal bredden av topp dam være minst 6,5 meter og damkronen skal sikres med stabilt ordnet stor stein som utføres mest mulig kompakt til 6 meter under HRV Fribord Jf. DSF 5-10 i) Fribord: For alle fyllingsdammer i konsekvensklasse 4 skal topp av dam ligge minimum 6 meter over HRV Betongdammer Stabilitet Jf. DSF 5-11 Betongdammer: Det skal påvises kapasitet av velte- og glidestabilitet i bruddgrensetilstand og ulykkesgrensetilstand. Det stilles følgende krav til velte- og glidestabilitet i brudd- og ulykkesgrensetilstand: P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 5

12 Ulykkesgrensetilstand Sikkerhetsfaktor 1,1 Damtype Veltestabilitet Glidestabilitet Bruddgrensetilstand Ulykkesgrensetilstand Bruddgrensetilstand Gravitasjonsdam Sikkerhetsfaktor 1,5 Platedam Resultanten av alle krefter innenfor kjernetverrsnittet (dvs. midtre tredjedel av snittflaten) Forholdet mellom stabiliserende og veltende moment minst 1,4 Resultanten av alle krefter ikke nærmere nedstrøms kant enn 1/6 av bredden Forholdet mellom stabiliserende og veltende moment minst 1,3. Tabell Krav til velte- og glidestabilitet Sikkerhetsfaktor 1,4 Sikkerhetsfaktor 1,1 Merk at kravene til sikkerhetsfaktor inntil 2010 sto i retningslinjene for betongdammer, mens etter de 2010 er gjort absolutte og hentet inn i forskriften. Jf. Notat «Glidekontroll for betongdammer», : Gravitasjonsdam Platedam Velting Gliding Velting Gliding Andre skjerpede krav fra 2010: Bruddgrense Ulykkesgrense DFV u/bolter a > B/3 a > B/6 a > B/12 S > 1,5 S > 1,1 S > 1,1 S > 1,4 S > 1,3 S > 1,1 S > 1,4 S > 1,1 S > 1,1 For skrå fjellbolter tillates kun vertikal påhengt vekt medregnet Strengere krav til å ta med virkelig damfothelning Strengere krav til beregning av betongplaters skjærkapasitet i NS-EN 1992 enn i NS 3473A Krav til ekstra stabilitetskontroll ved DFV uten medregnede bergbolter og stag Krav til stabilitetskontroll av hvelvets hvelvpilarer Platedammer i høye klasser Jf. DSF 5-11 Betongdammer: Nye platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 tillates ikke bygd. For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav, jf. 5-1 tredje ledd. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 6

13 3. Innrapporterte data De følgende figurene er basert på de innsamlede dataene fra dameiere, der de har angitt dammer med forestående rehabiliteringer, tid for rehabiliteringen, kostnader og årsaken til rehabiliteringen. De presenterte kostnadene er totale anleggskostnader basert på tilgjengelige data. For prosjekter som ikke er gjennomført er kostnadene basert på dameiers overslag. Tallene i dette kapittelet tar ikke hensyn til hvilke av tiltakene som er påvirket av DSF Kostnader som ikke er påvirket av DSF 2010 er normale vedlikeholdsutgifter knyttet til tiltak som ville blitt utført uansett Murdam/annet Fyllingsdam Betongdam Rehabilitering ferdig Kostnad [MNOK] Figur 1 Kostnader ved rehabilitering av analyserte dammer. Alle kostnader er satt til rehabiliteringens siste år. Murdam/annet Fyllingsdam Betongdam Rehabilitering ferdig Kostnad [MNOK] Figur 2 Kostnader ved rehabilitering av analyserte dammer, akkumulert. Alle kostnader er satt til rehabiliteringens siste år. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 7

14 Kostnadsfordeling 2% 3% 95% Revurderinger Tekniske planer Anleggskostnader Figur 3 Fordeling av kostnader knyttet til rehabiliteringer Mur/annet Fyllingsdam Betongdam Kostnad [MNOK] Damklasse Figur 4 Gjennomsnittlige kostnader for hver konsekvensklasse og damtype. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 8

15 Ny klasse Sum Gammel klasse Sum Figur 5: Omklassifiseringer siden Tabellen viser hvor mange dammer som har blitt omklassifisert fra én konsekvensklasse til en annen. Dataene er hentet fra NVEs database SIV. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 9

16 Del 2 4. Analyse 4.1. Totale kostnader Figur 1 i kapittel 3 viser de innrapporterte kostnadene ved rehabiliteringer. Innrapporterte tall gjelder både rehabiliteringer som er forestående, under utførelse og ferdig utført. Tallene viser at beløpene som brukes på rehabilitering har økt de seneste årene, med en utflating på om lag 900 millioner kroner årlig Viktigste utløsende årsaker Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv Antall Figur 6 Frekvens av utløsende årsaker. Figuren viser antall damanlegg der hver enkelt årsak er oppgitt som en av de utløsende faktorene. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg. Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv Kostnad [MNOK] Figur 7 Gjennomsnittlig kostnad sortert på utløsende årsaker. Utglidning i damskråning er den årsaken som gir de største kostnadene ved rehabilitering. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 10

17 Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv Kostnad [MNOK] Figur 8 Kostnader sortert på utløsende årsaker. Kostnadene i figuren er totale anleggskostnader for damanlegg der den enkelte årsak er nevnt som en av de utløsende for rehabiliteringen. Tallene for flomberegninger og instrumentering er noe villedende da de oftest ikke er eneste årsak til tiltakene. De samfunnsmessig mest kostbare tiltakene totalt sett er knyttet til fyllingsdammer: manglende plastring i nedstrøms skråning, manglende fribord og for liten kronebredde. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg Omklassifisering Antall Ny klasse Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Gammel klasse Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Figur 9 Omklassifiseringer siden Figuren viser samme data som Figur 5. Merk at henholdsvis 21 og 15 dammer fra klasse 1 og 2 har blitt omklassifisert til klasse 4. Det er et tankekors at så mange som 143 anlegg har havnet i konsekvensklasse 4. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 11

18 Antall Endring i damklasse Figur 10 Endring i damklasse. Figuren viser antall omklassifiseringer opp eller ned flere klasser. De fleste omklassifiseringer gir en justering opp eller ned én klasse. Antallet dammer som har gått opp mer enn ett trinn er sju ganger høyere enn antallet som har gått ned mer enn ett trinn Fordeling på ulike faser Figur 3 i kapittel 3 viser fordeling av kostnader ved tiltak på ulike stadier i gjennomføringen. Figuren viser at kostnadene til revurdering og teknisk plan til sammen utgjør om lag 5 % av de totale kostnadene ved tiltaket. Dette betyr at dameierne legger relativt lite penger i tidligfase der man har størst mulighet til å komme opp med alternative løsninger. I andre byggeprosjekt legger man ofte mer penger i utredningsfasen, noe som kan være besparende på sikt når billigere alternativer velges. Det er nærliggende å tro at i mange tilfeller ville dameier kunne spare store anleggskostnader ved å legge mer penger i de tidlige fasene, slik at billigere alternativer til standardtiltakene kunne bli vurdert Kostnader ved ulike damklasser Figur 4 i kapittel 3 viser gjennomsnittlige kostnader for tiltak sortert på damklasse og damtype. Figuren viser at kostnadene ved tiltak på fyllingsdammer og betongdammer er sterkt avhengig av damklassen, med betydelige kostnader på klasse 4-anlegg. For murdammer ser det ut til at kostnader ved anlegg i klasse 2-4 er omtrent like store Forskriftskrav ved eksisterende dammer Følgende tekst er hentet fra NVE-Ts «Prosjekt damsikkerhet» fra 1992: Fordelen med å få bestemmelser fastlagt i forskrifter er at en på dette vis klarere påpeker hvilket nivå damsikkerhetsarbeidene hos dameierne og NVE-T skal ha. Bestemmelser om et slikt nivå blir fastlagt gjennom to typer bestemmelser: Bestemmelser om at dameier (eller NVE-T) skal gjennomføre bestemte typer av oppgaver (f.eks. sikkerhetsvurderinger, inspeksjoner, materialundersøkelser o.l.). Bestemmelser om sikkerhetsnivåer som dammene skal holde (f.eks. PMF, filterkrav, fribord). For eksisterende dammer bør forskriftskrav i første rekke være av den første type. I dagens håndhevelse av regelverket er det lagt opp til at eksisterende dammer skal tilfredsstille de samme strukturelle kravene som nye dammer. Tendensen til at krav til sikkerhetsfaktorer flyttes fra veiledere til forskriftene viser at NVEs råd i Prosjekt damsikkerhet ikke har blitt tatt til følge. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 12

19 5. Eksempler Følgende rehabiliteringsprosjekt kan tjene som eksempler på de endrede kravene gjennomgått i kapittel 2. Kostnader er totale anleggskostnader i millioner kroner. Omklassifisering Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad NTE Namsvassdammen TEK/TrønderEnergi Guolasjavrre Dam Nye flomberegninger Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Agder Energi Dam Evenstad 1 193x Eidsiva Dam Løpet Statkraft Dam Styggevatn Senking av magasin Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Dam Myrtjern Jordskjelv Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Vierkvev hoveddam Haugaland Kraft Løkjelvsvatn hoveddam Utglidning Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Haugaland Kraft Dam Finnknevatn Nedstrøms skråning Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad E-CO Nyhellervatn hoveddam E-CO Strandevatn Otteraaen Dam Botsvatn Damkrone Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Sira Kvina Dam Svartevatn Sira Kvina Nesjendammene Sira Kvina Deg hoveddam Sira Kvina Deg sekundærdammer Østfold Energi Kvevotni Østfold Energi Store Juklavatn Fribord Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Statkraft Dravladalsvatn hoved Eidsiva Krokflø Stabilitet betongdam Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Dammer Hetland Eidsiva Nord Mesna Lyse Kraft Dam Storåsfoss E-CO Kreklevatn Platedammer i høye klasser Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Statkraft Pålsbu Haugaland kraft Krokavatn hoveddam Skagerak Kraft Hovdevatn P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 13

20 6. Eksempler på alternative tiltak 6.1. Lette plate- og hvelvdammer Forskriftens 5-11 tredje del sier «For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav.» Eksisterende dammer er anbefalt av NVE å bygges om til massivdammer eller fjernes og erstattes av en annen damtype. Det vil ofte være mulig å bygge om dammen til en annen damtype, og det er mange muligheter. Hvilket alternativ som kommer gunstigst ut i det konkrete tilfellet vil avhenge av en rekke faktorer som for eksempel dammens høyde, størrelse og verdi av magasinet, mulighet for tapping, adkomst og alkalireaksjoner. Dam Tangentjern, Kongsberg kommune, er en platedam i konsekvensklasse 4. Damplatens skjærkapasitet overskrides ved vouteopplegg i lave damseksjoner og enkelte pilarer har ikke tilfredsstillende stabilitet. Ved vurdering av tiltak på dammen ble det vurdert ulike løsninger for dammen. De ulike alternativene som vurdert er listet i tabellen under med kommentarer. Alternativer hoveddam 1. Massivdam 2. Fyllingsdam 3. Lamelldam 4. Påstøp plate og pilarer 5. Påstøp plate og mellom annenhver pilar Beskrivelse Dammen støpes igjen mellom alle pilarer, til bakkant pilarer Damplata brukes som frontal tetning på fyllingsdam Plata forsterkes på nedstrøms side, alle pilarer forsterkes Plata forsterkes på oppstrøms side, alle pilarer forsterkes Plata forsterkes på oppstrøms side, annenhvert platefelt støpes helt igjen mellom pilarer Volum betong Areal forskaling V = ca. A = ca m m Vurdering Store betongmengder sammenlignet med andre alternativ. Dyr løsning. Løsning forkastet Damkrona må heves flere meter. Ugunstig helning på nedstrøms terreng. Løsning forkastet V = ca. A = ca m m 2 Løsning 3 og 4 gir omtrent samme betongmengde og V = ca. A = ca m m 2 V = ca. A = ca m m 2 forskalingsmengde. Løsning 5 har noe større betongmengde, men mindre forskalingsareal. Kostnaden blir derfor nokså lik for de tre alternativene. Alternativ 3 krever ikke arbeider på oppstrøm side av dammen. Alle er gode løsninger. Tematikken er behandlet mer inngående i Energi Norges rapport «Forsterkninger av platedammer. Utfordringer og løsninger», fra 2014, der det er listet 15 ulike alternativer for forsterkning av platedammer i klasse 3 og Lave betong- og murdammer Oppspente stag I henhold til NVEs notat «Glidekontroll for betongdammer uten medvirkende fjellbolter» fra 2012 skal det gjennomføres en tilleggskontroll av glidestabiliteten uten medvirkning fra fjellbolter eller stag. Kontrollen skal utføres for vannstand DFV. Oppspente stag tillates ikke benyttet for å øke stabiliteten av nye betongdammer, men tillates benyttet for eksisterende dammer. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 14

21 Tidligere ble betongdammer ofte forankret med innstøpte berganker som etter montering ikke kan etterstrammes eller kontrolleres. I dag benyttes fortrinnsvis stag som kan kontrolleres og etterstrammes i ettertid. I motsetning til bergbolter og innstøpte berganker kan man da ha en direkte kontroll over bidraget fra stagene. I henhold til forskriftene stilles det ingen konkrete krav til frekvens på etterkontroll av spenning i stagene. Ved hyppig kontroll av stagspenning, eventuelt kontinuerlig måling med tensometer, kan man dokumentere den faktisk opptredende kraften i stagene. Dette er en kjent og benyttet løsning i andre land. Under denne forutsetningene burde det være mulighet for dispensasjon fra tilleggskravet. Vi kjenner ikke til anlegg der det er gitt slik dispensasjon Skjærdybler Lastsituasjonen HRV + islast er ofte utslagsgivende stabilitetsmessig for lave betongdammer. Dammer lavere enn 2 m er fritatt for krav om tilleggskontroll uten medvirkning fra bolter og stag. Likevel er det mange lave dammer og overløpsterskler som ikke er beregningsmessig stabile for HRV+is med medvirkning fra bolter, der alternative tiltak er en massiv påstøp eller tettsittende bergbolter på oppstrøms side. Et alternativt tiltak for mange dammer ville være å sette skjærdybler i dammens trykksone for å stabilisere dammen mot gliding. Dette tillates ikke under NVEs gjeldende regelverk, presisert i notat «Glidekontroll for betongdammer uten medvirkende fjellbolter» av For lave massivdammer og overløpsterskler under 2 m, som er vanskelig å få beregningsmessig stabile, burde regelverket ha tillat bruk av skjærdybler i dammens trykksone. Dette gjelder for et stort antall terskler hos de fleste dameiere. Et eksempel er massivdamseksjonene til sperredam Namnlausvatn, som er plassert i konsekvensklasse 2. I revurderingsrapporten fra 2009 er dammen funnet ikke beregningsmessig stabil mot velting og gliding. Dammen ble gjort stabil mot istrykk med nye fjellbolter Ø 32 mm c 0,43 m, boret og gyst 5 m i berg. Den høye tettheten av bolter virker veldig overdimensjonert for en dam med en høyde på maksimalt 1,9 m, og forankringslengden i berg tilsvarende Fribord fyllingsdam 39 av dammene i datagrunnlaget rapporteres å ikke tilfredsstille krav til fribord. NVEs «Fyllingsdammer forvaltningspraksis for lave dammer i konsekvensklassene 3 og 4» av åpner for mindre strenge krav til dammer med damhøyde < 12 m, men frem til dette tilleggsskrivet ble publisert ble flere dammer pålagt tiltak for å tilfredsstille kravene som står i veilederen fordi det ikke var kjent i bransjen at NVE hadde denne praksisen. Ved flere dammer er det gitt dispensasjon for kravet til fribord der man har sett fribordet og flomavledningskapasiteten under ett. Ved damanlegg der det er et alternativ å utvide overløpslengden vil man kunne fjerne toppene i flomforløpet og hindre vannstanden fra å stige over topp tetning. For dammer i konsekvensklasse 3 og 4 stilles det krav til kronevern som sikkerhet mot tilsiktede aksjoner. NVE har tillatt løsninger der fribordet / høyden av kronevernet reduseres i forhold til kravet mot at dammens kronebredde utvides. Dette er et aktuelt tiltak på dammer der det uansett må gjøres tiltak med nedstrøms plastring, og der flatt terreng gjør at en heving av topp dam vil medføre betydelig økning av dammens lengde. Ved dammer der en slik løsning har blitt godkjent har dammens bredde blitt økt slik at arealet under trapeset er tilsvarende som ved løsningen i veilederen, jf. figur under. Dette ble eksempelvis gjort på dam Valldalen. P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 15

22 NVE godtok ikke dispensasjon fra kravet om kronevern av storstein på Dam Botsvatn, Otteraaens Brugseierforening. Dameier hadde et overskudd av tunnelmasser, men bare et lite steinbrudd. Det ble foreslått en utførelse der kronevern med tunnelmasser kompenseres med vesentlig økt fribord og kronebredde. Dimensjoneringsgrunnlaget for plastringen i regelverket er basert på forskning i USA, og uten dokumentasjon på at alternativ utførelse ville gi samme sikkerhet kunne ikke NVE godkjenne løsningen. For dammer der morenekjernen er for lav, er det ulike muligheter for å øke kjernens fribord. Heving med morenemasser krever økning av dammens bredde og utvidelse av damskråningene. Ofte er et billigere tiltak å heve kjernen med betongelementer. For dammer i lavere klasser er heving med spunt et alternativ. For dammer i lavere klasser kan det gis dispensasjon for krav om 2 m ikke-telefarlige masser over morenekjerne ved bruk av isolasjonsmatter over tetningen. Løsningen er blitt benyttet på flere dammer med godt resultat. 7. Konklusjoner De hyppigst forekommende årsaken til rehabiliteringer i det innsamlede datagrunnlaget er manglende plastring i nedstrøms skråning, fulgt av manglende stabilitet ved betongdammer, manglende fribord og for liten kronebredde. Krav til skråningsstabilitet i fyllingsdammer utløser de største enkeltkostnadene ved rehabilitering. Akkumulerte kostnader er størst for årsaker knyttet til fyllingsdammer: Manglende nedstrøms plastring, liten kronebredde og lite fribord. I mange tilfeller vil det være store penger å spare for dameier ved å ikke velge standardløsninger fra NVEs veiledere, men heller gjøre en ekstra vurdering i tidlig fase for å finne ut om det kan være aktuelt med alternative tiltak som vil gjøre dammen like sikker uten å koste like mye. Et av punktene i Prosjekt damsikkerhet sier at nye krav til eksisterende dammer i første rekke bør være krav som sikrer overvåking av dammene, mens de fleste nye eller skjerpede kravene i DSF2010 er av strukturell art. En annen diskusjon er fordelingen i damklasse. Nesten en fjerdedel av alle dammer som er omklassifisert har havnet i klasse 4. Denne klassen teller i dag 143 dammer, som er 4 % av Norges dammer. Et så høyt antall dammer i høyeste konsekvensklasse kan gjøre det vanskelig å prioritere de få dammene som virkelig har store bruddkonsekvenser. 8. Referanser OED: «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg», NVE: «Retningslinjer for flomløp», oktober 2005 NVE: «Retningslinjer for betongdammer», oktober 2005 NVE: «Veileder for fyllingsdammer», april 2012 NVE: «Retningslinjer for flomberegninger», oktober 2011 P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 16

23 NVE: «Tillegg til retningslinjer for laster og dimensjonering. Kontroll av jordskjelv på dammer», NVE: «Tillegg til retningslinjer for betongdammer. Glidekontroll for betongdammer», NVE-T: «Prosjekt damsikkerhet. Hovedrapport», desember 1992 OED: «NVEs virksomhet for tilsyn med dammer. Evaluering av tilsynet. Vurdering og anbefalinger», Energi Norge: «Forsterkninger av platedammer. Utfordringer og løsninger», Vedlegg Notat 1: Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse Notat 2: Endrede bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 i forhold til forskriftene fra Liste over innrapporterte rehabiliteringer Detaljerte figurer over kostnader filtrert på damtype og utløsende krav Liste over omklassifiseringer P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\ A02 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer.docx Sweco Norge Side 17

24 A01 NOTAT 1 OPPDRAG Fou Oppgraderingsbehov dammer OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Øyvind Lier OPPRETTET AV Svein Larsen DATO TIL KOPI TIL Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse Det er foretatt en kortfattet systematisk opplisting av paragrafer som har ulike krav avhengig av konsekvensklassen. Ulike krav kan også fremkomme i NVEs veiledninger og praksis. Dette er ikke behandlet i notatet. Økonomisk betydning 1. Det kan ha stor betydning om dammen har konsekvensklasse 0 eller 1 (pkt. 1) 2. Mange punkter vil ha liten økonomisk betydning for dameier. 3. Punktene som kan ha stor økonomisk betydning er i første rekke følgende punkter: Pkt. 7. Klasse 3 og 4 Pkt. 9 Klasse 3 og 4 Pkt. 11 Klasse 4 Pkt. 12 Klasse 3 og 4 Pkt. 13 Klasse 3 og 4 Pkt. 14 Klasse 4 Pkt. 26 Klasse 2, 3 og 4 Sabotasjelaster Senkning av magasin Damkrone på fyllingsdammer Forbud mot nye «lette» betongdammer Eksisterende «lette» betongdammer Spesielle krav Minstetykkelser for betongdammer Dambruddsvarsling I hvilken grad de enkelte punkter reelt har økonomisk betydning avhenger av NVEs veiledninger og praksis. I Lang tid har f.eks. pkt. 26 hatt minimal betydning. Pkt. 13 vil få meget stor betydning dersom NVEs ambisjon er å nedlegge de «lette» betongdammene i klasse 3 og 4 over en tidsperiode. Omklassifiseringer fra klasse 2 til klasse 3 eller 4 kan utløse store oppgraderingsbehov for anlegget (ev. nyanlegg). 1 (4) memo02.docx Sweco Norge AS NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 1.docx

25 Liste over klassedifferensierte krav i forskriften 1. Kap. 1-4 Virkeområde Kun en liten del av forskriften gjelder for klasse Kap. 2-4 Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) og stedfortreder Vassdragsanlegg i klasse 2, 3 og 4 skal ha en stedfortredende VTA. 3. Kap. 3-3 Kvalifikasjonskrav til VTA Det er ulike krav for klasse 3 og 4, klasse 2 og klasse Kap. 3-5 Kvalifikasjonskrav til fagansvarlige Det er ulike krav til klasse 2, 3 og 4 og klasse Kap. 3-8 Kvalifikasjonskrav til utførende foretak og anleggsleder Det er ulike krav for klasse 3 og 4 og klasse 1 og Kap. 3-9 Kvalifikasjonskrav til kontrollør Det er ulike krav for klasse 3 og 4 og klasse 1 og Kap. 5-3 Laster Anlegg i konsekvensklasse 3 og 4 skal dimensjoneres/kontrolleres for sabotasjelaster. 8. Kap. 5-7 Flomberegninger Det er ulike krav til flomstørrelser avhengig av klasse. I ulykkestilstand kal det benyttes PMF i klasse 3 og 4, mens en kan benytte 1,5 x dimensjonerende flom i klasse 1 og 2. For dimensjonerende flom skal benyttes Q1000 for klasse 2, 3 og 4, mens en kan benytte Q500 for klasse Kap. 4-9 Senkning av magasin Dammer i klasse 3 og 4 skal ha tappeorgan som sikrer senking av magasinet i en fare- eller ulykkessituasjon. Det er gitt ulike krav i klasse 3 og 4. NVE kan stille krav også for klasse 2- dammer. 10. Kap Fyllingsdammer For dammer i klasse 2, 3 og 4 skal ev. kulvert være i sprengt grøft. 11. Kap Fyllingsdammer Krav om kronebredde lik 6,5 m og storsteinsone på krone som skal gå ned til 6 m under HRV. 2 (4) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 1.docx

26 Topp dam skal ligge 6 m over HRV. Dette er særskilte krav til klasse Kap.5-11 Betongdammer Nye platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i klasse 3 og 4 tillates ikke bygd. 13. Kap Betongdammer For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i klasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav. 14. Kap.5-11 Betongdammer For gravitasjonsdammer, tunge hvelv- og lamelldammer kan NVE sette krav til minstetykkelser og dimensjoner, for klasse 4-dammer. 15. Kap Rør og tverrslagsporter Det er særskilte krav vedrørende stengeanordninger for rør i klasse 2, 3 og Kap. 6-1 Bygging For anlegg i klasse 3 og 4 skal kontrollen ledes av en som er uavhengig av utførende foretak og den ansvarlige for anlegget (Dameier). For anlegg i klass 1 og 2 må kontrollen være uavhengig av utførende foretak. 17. Kap. 6-1 Bygging Diverse dokumentasjon skal sendes NVE før byggestart for klasse 2, 3 og 4. NVE kan kreve det for klasse Kap. 7-2 Overvåking Anlegg i klasse 2, 3 og 4 har krav om hovedtilsyn hvert 5. år. Anlegg i klasse 1 har krav om hovedtilsyn hvert 7. år. 19. Kap. 7-2 Overvåking For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det krav om diverse instrumentering, mens det for klasse kun er krav om vannstandsstang for måling av vannstand. For betongdammer er det også noe ulike krav i klasse 2 i forhold til klasse 3 og Kap. 7-3 Dambruddsbølgeberegninger For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det krav om å utføre dambruddsbølgeberegninger. 3 (4) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 1.docx

27 21. Kap. 7-4 Beredskap Det er krav om beredskapsplan og øvelser for dammer i klasse 2, 3 og Kap. 7-5 Revurdering Det er krav om revurdering hvert 15. år for dammer i klasse 2, 3 og 4, og hvert 20. år for klasse 1. Nye flomberegninger skal også foreligge med samme tidsintervaller. 23. Jap. 7-5 Revurdering Revurdering i klasse 1 trenger ikke kontroll. 24. Kap. 7-7 Adkomsthindring NVE kan kreve tiltak for å hindre adkomst til anlegget i klasse 2, 3 og Kap. 7-8 Informasjonssikkerhet For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det bestemmelser om informasjonssikkerhet. 26. Kap. 7-9 Dambruddsvarsling For anlegg i klasse 2, 3 og 4 kan NVE kreve at det etableres systemer for dambruddsvarsling. 4 (4) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 1.docx

28 A01 NOTAT 2 OPPDRAG Fou Oppgraderingsbehov dammer OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Øyvind Lier OPPRETTET AV Svein Larsen DATO TIL KOPI TIL Endrede bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 i forhold til forskriftene fra 2000 Fyllingsdammer 2000: Kap : Kap Krav om drenasjekapasitet (store lekkasjer og overtopping) 2. Tallfestede sikkerhetsfaktorer mot utglidning 3. Skjerpet krav mot ulykkeslaster 2000: Ulykkeslaster skal ikke føre til brudd. 2010: Ulykkeslaster skal ikke føre til brudd med en viss sikkerhet. 4. Konkretisering av krav for fyllingsdammer med oppstrøms tetning 5. Bestemmelser som dimensjonerende skjærstyrke for fyllingsmaterialer 6. Bestemmelse om gjennomgående kulverter i konekvensklasse 2, 3 og 4 7. Oppstrøms skråning 2000: Steiner skal være stabilt ordnet 2010: Steiner skal være stabilt ordnet i forband. Steinene skal plasseres med fall og lengderetning innover i dammen. 8. Nedstrøms skråning 2000: Stabilt ordnet 2010: Stabilt ordnet i forband 9. Damkrone Krav om minstehøyde over tetning pga. telefare. 1 (3) memo02.docx Sweco Norge AS NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 2.docx

29 10. Damkrone Krav om et kronevern av stor stein 11. Damkrone Spesifikt målsatt krav til krone og kronevern for dammer i klasse Overhøyde 2000: Dam bygges med overhøyde tilpasset forventede setninger. 2010: Dam bygges med overhøyde tilpasset forventede setninger med et tillegg for å redusere usikkerheter. 13. Fribord 2000: NVE kan kreve at fribordet gis et tillegg pga. usikkerheter. 2010: Fribordet gis et tillegg for å redusere usikkerheter. Betongdammer 1. Pkt. 12 i notat 1 er ny bestemmelse 2. Pkt. 13 i notat 1 er ny bestemmelse 3. Pkt. 14 i notat 1 er ny bestemmelse 4. De konkrete krav til velte- og glidestabilitet (tabell ) er nye. 5. Krav om bruk av anerkjente beregningsmetoder for hvelvdammer er ny. 6. Krav om stabilitet uten å medregne bolter og stag er ny. 7. Krav til rissvidder og armeringsspenninger i bruksgrense er ny. 8. Fribord Krav til fribord er blitt mindre. 2000: Dammen skal ha et fribord over DFV tilstrekkelig til å hindre overskylling slik at dammen skades. 2010: Topp av dam/brystning er minimum på nivå med DFV. 9. Betong 2000: NVE kan fastlegge egne miljøklasser. 2010: Bestemmelsen er sløyfet. 10. Armering, bolter og stag For eldre konstruksjoner kan kravene i gjeldende norsk standard fravikes. 2 (3) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 2.docx

30 Eksisterende dammer Et hovedspørsmål er i hvilken grad damforskriftene gjelder for eksisterende dammer. I dette spørsmål har forskriftene fått store endringer fra de første i 1981 til forskriftene i : I pkt. 1.3 heter det: «Forskriftene gjelder foruten for nyanlegg også ved ombygging eller større utbedring av bestående dammer» I pkt. 1.6 heter det: «Bestemmelsene angående utførelse gjøres gjeldende for dammer hvor byggearbeidene er i gang og det ikke kan påvises at de nye bestemmelsene medfører urimelige vanskeligheter eller fordyrelser.» 2000: I pkt. 1-5 heter det: «Forskriften og underliggende forskrifter gjelder planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg» og noe lenger ut i punktet heter det «Forskriften og underliggende forskrifter gjelder også for vassdragsanlegg som er bygget før dens ikrafttreden, men ved vedtak etter forskriften skal NVE så langt det ut fra sikkerhetsmessige hensyn er forsvarlig, ta hensyn til at vedtaket gjelder etablerte anlegg. 2010: I pkt. 1-7 heter det: «Forskriften kommer til anvendelse på vassdragsanlegg i klasse 0 til 4, jf. kap. 4.» I kap. 5-1 heter det: «Vassdragsanlegg skal til enhver tid ha et tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå, slik at det ikke inntrer brudd, svikt eller feilfunksjon.» «For etablerte anlegg der det ikke er mulig å oppfylle de tekniske kravene i dette kapittelet skal det iverksettes kompenserende konstruksjonsmessige tiltak som sikrer at anlegget har tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå.» 3 (3) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 2.docx

31 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer Liste over innrapporterte rehabiliteringer Dameier Damnavn Klasse Rehab. Dameier Damnavn Klasse Rehab. Rehabiliteringer påvirket av ny damsikkerhetsforskrift AE Vannkraft Dam Beihølen Sira Kvina Kraftselskap Deg sekundærdammer AE Vannkraft Dam Evenstad Sira Kvina Kraftselskap Deg, nytt flomløp AE Vannkraft Dam Gåseflå Sira Kvina Kraftselskap Nesjendammene AE Vannkraft Dam Hønetjønn Sira Kvina Kraftselskap Roskreppdammene AE Vannkraft Dam Juvatn Sira Kvina Kraftselskap Svartevatn dam AE Vannkraft Dam Kuli Skagerak Kraft AS Bonsvatn AE Vannkraft Dam Kvernevatn Skagerak Kraft AS Breidvatn betongplatedam AE Vannkraft Dam Langevatn Skagerak Kraft AS Breidvatn fyllingsdam AE Vannkraft Dam Nesper Skagerak Kraft AS Dalsfos AE Vannkraft Dam Nomeland Skagerak Kraft AS Fiskløysen dam AE Vannkraft Dam Sandarhylen Skagerak Kraft AS Fiskløysen dam AE Vannkraft Dam Skjerkevatn Skagerak Kraft AS Fiskløysen hoveddam AE Vannkraft Dam Tungefoss Skagerak Kraft AS Grønnvollfoss AE Vannkraft Dammar Nåvatn tot. 4 dammer Skagerak Kraft AS Hoppestad AE Vannkraft Eptevatn Skagerak Kraft AS Hovdevatn AE Vannkraft Hanefoss Skagerak Kraft AS Kovvatn BKK Produksjon AS Askjelldalsvatnet Skagerak Kraft AS Kyrkjevatn BKK Produksjon AS Fossdalsvatnet Skagerak Kraft AS Langevann BKK Produksjon AS Fridalsvatnet Skagerak Kraft AS Langevann overløpsdam BKK Produksjon AS Grøndalsvatnet fyllingsdam Skagerak Kraft AS Manndøla BKK Produksjon AS Grønsdalsvatnet betongdam Skagerak Kraft AS Mykle BKK Produksjon AS Gråsidvatnet Skagerak Kraft AS Ramsvatn BKK Produksjon AS Hamlagrøvatnet Skagerak Kraft AS Ramsvatn sperredam BKK Produksjon AS Hjortevatnet Skagerak Kraft AS Sanden BKK Produksjon AS Holmavatnet, Trengereid Skagerak Kraft AS Skjesvatn BKK Produksjon AS Holmevatnet, Matre Skagerak Kraft AS Skjesvatn BKK Produksjon AS Holskardvatnet, overløpsdam Skagerak Kraft AS Svartangen BKK Produksjon AS Hummelvatnet Skagerak Kraft AS Sønstevatn fyllingsdam BKK Produksjon AS Kvangrø/Hestvatnet Skagerak Kraft AS Tjørngrøan BKK Produksjon AS Kvanndalsvatnet SKS Produksjon AS Arstaddalsdamman BKK Produksjon AS Kvitanosdalen SKS Produksjon AS Langvatn hoveddam BKK Produksjon AS Kvitingsvatnet Dam SKS Produksjon AS Namnlausvatn hoveddam BKK Produksjon AS Kvitingsvatnet Dam SKS Produksjon AS Øvre Nævervatn BKK Produksjon AS Nedre Botnavatnet, Tysse Statkraft Adamselv Måsevannsdam BKK Produksjon AS Piksvatnet Statkraft Aura Reinsvatn dam BKK Produksjon AS Smalevatnet Statkraft Bardufoss dam BKK Produksjon AS Solsævatnet Statkraft Bjølsegrøvatn Dammer BKK Produksjon AS Stordalsvatnet Statkraft Bordalen dam BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet dam A Statkraft Botnedalen dammer BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet dam B Statkraft Båtsvatn BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet, overløpsdam Statkraft Dam Svartavatn (Saudefaldene) BKK Produksjon AS Storefossen Statkraft Eiriksdal Dam Høgsvatn BKK Produksjon AS Storevatnet, Varestraumen (Herland) Statkraft Eiriksdal Dam Kaldosvatn BKK Produksjon AS Stølsvatnet, Modalen Statkraft Follsjø, Gråsjø og Rinna dam BKK Produksjon AS Svartevatnet, Samnanger Statkraft Førsvatn dam BKK Produksjon AS Øvre Storevatnet Statkraft Gressvatn dam BKK Produksjon AS Årsdalsvatnet Statkraft Høyanger K3 Dam Hardbakke EB Kraftproduksjon AS, Øvre Eiker Energi, Hellefoss Modum Kraftproduksjon Statkraft Høyanger K5 Dam Monsdalsvatn E-CO Dam Leinafoss Statkraft Høyanger K5 Dam Øvre Breidalsvatn E-CO Eikrebekken Statkraft Jukla dammer E-CO Flævatn Statkraft Kobbelv Fossvass- og Slæddodammene E-CO Katla Statkraft Kvanngrø dam E-CO Kreklevatn Statkraft Langvatn Reinforsdammen E-CO Langavatn Statkraft Lauvastølsdammen E-CO Låvisberget Statkraft Leirdøla Dam Tunsbergdal E-CO Mjåvatn Statkraft Leirli dam E-CO Nygårdsvat Statkraft Makkoren Dam Nordalsvatn E-CO Nyhellervatn hoveddam Statkraft Mauranger Dam Svartadal E-CO Nyhellervatn sekundærdam Statkraft Mysevatn dam E-CO Olsendvatn Målsetdammen E-CO Reppvatn Statkraft Mår KG E-CO Rødungen Nord Statkraft Mårvatn dam E-CO Rødungen Sør betongdam Statkraft Nea Vessingsjødam E-CO Store Vargevatn Statkraft Nedre Leirfoss dam E-CO Strandevatn Statkraft Nedre Røssåga Fallforsdammen E-CO Vestredalstjern Statkraft Nesjødammen E-CO Vetlebotn Statkraft Pålsbu dam E-CO Viddalen Statkraft Pålsbu dam Eidsiva Vannkraft AS Hornsjøen betongdam Statkraft Revurdering Vessingsjø hoveddam Eidsiva Vannkraft AS Hornsjøen fyllingsdam Statkraft Rinna dam Eidsiva Vannkraft AS Hundsjøen Statkraft Sima dammer Eidsiva Vannkraft AS Hyllsjøen Statkraft Skjomen Ipto og Kjårdadammer Eidsiva Vannkraft AS Krokflø Statkraft Skjomen Kjårda og Iptodammen Eidsiva Vannkraft AS Kroksjøen fyllingsdam Statkraft Skjomen revurd Båtsv. og Iptodammene Eidsiva Vannkraft AS Kroksjøen murdam Statkraft Skjomen Revurd Kjårda- og Norddaldam Eidsiva Vannkraft AS Løpet Statkraft Songa og Trolldalen Eidsiva Vannkraft AS Melsjøen Styggevatn Eidsiva Vannkraft AS Møkeren Statkraft Svorka Eidsiva Vannkraft AS Nord Mesna Statkraft Trollheim Follsjø dam Eidsiva Vannkraft AS Rausjøen Statkraft Trollheim Gråsjø dam Eidsiva Vannkraft AS Reinsvatn Statkraft Vinje dam Eidisiva Vannkraft AS Ropptjern Statkraft Ø/N Leirfoss dammer Eidsiva Vannkraft AS Strandfossen Statkraft Energi AS Bordalsvatn sperredam Firdakraft AS Bjørndalsvatn Statkraft Energi AS Dam Moge/Mardalsvatn og Store Sandsgrov Gudbrandsdal Energi AS Vinkelfallet Statkraft Energi AS Dravladalsvatn hoveddam Gudbrandsdal Energi AS Djupen Statkraft Energi AS Dravladalsvatn overløp Gudbrandsdal Energi AS Goppollen Statkraft Energi AS Holbuvatn Gudbrandsdal Energi AS Vinkelfallet Statkraft Energi AS Mongevassdammen Helgeland Kraft Dam Finnknevatn, Vefsn Statkraft Energi AS Nedre Breidalsvatn Helgeland Kraft Dam Hundålavatn, Vefsn Statkraft Energi AS Refdalsdammen overløpsdam Haugaland Kraft Grindheimsvatn Statkraft Energi AS Refsdalsdammen Haugaland Kraft Haldorskjerro Statkraft Energi AS Siplo Sweco Norge AS P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\07 Beregninger\ A01 Liste over innrapporterte rehabiliteringer.xlsx Side 1 av 2