Kalking og fiskekultivering i Svelvik kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kalking og fiskekultivering i Svelvik kommune"

Transkript

1 Kalking og fiskekultivering i Svelvik kommune De siste årene har kommunen v/miljøvernleder i samarbeid med Svelvik JFF og Fylkesmannens miljøvernavdeling tatt initiativet til å starte opp enkelte tidligere kalkings-prosjekter samt nye prosjekter innen fiskeforvaltning. Arbeidet er bygget opp med bakgrunn fra Fagrapport ASvelvikmarka, siuasjonsrapport om vann og av Arne Håkon Eriksen (1987). Det foregår i dag kalking i Hellumvann, Nordre Hellumsetervann, Ebbestadvassdraget og innløpsbekker til Nordre og Søndre Øksnevann Ebbestadvassdraget munner ut rett sør for Svelvik sentrum og har sjøørret i den nedre delen. Kalkingen foregår i den øvre delen av vassdraget. Vannet inngår i Svelvik Grunneierlags fiskekortområde som i alt teller 17 vann. Fiskekort kan kjøpes på Svelvik Bensinstasjon i Svelvik sentrum. Det arbeides med å danne et felles fiskekortområde hvor en fra sesongen 1998 kan kjøpe et fiskekort som vil gjelde for hele Svelvik og store deler av Sande og Drammen kommuner. Det er i dag kun tillatt å fiske med stang. Hellumvann og N. Hellumsetervann er mindre vann med små nedbørfelt. Oppholdstiden er henholdsvis 0,6 og 2,7 år (tabell 1). Ebbestadvannet er fortsatt drikkevannskilde for Svelvik tettsted. Tabell 1 Oversikt over hydrologiske data til Hellumvannet og Nordre Hellumsetervann. 50 Vann (NVE-nr) Hellumvann (5762) Vassdrag (nr) Ebbestadv. (012.2Z) UTM Nord-Øst Nedbørfelt (km2) Vannareal (da) Middeldyp (meter) Oppholdstid (år) Avrenni (m/år) 0, ,0 0,64 0 N. Hellumsetv. Ebbestadv. 0, ,0 2,70 0 Ebbestadvannet (5738) Ebbestadv. (012.2Z) , ,5 4,3 I Hellumvannet, Nordre Hellumsetervann og i Ebbestadvannet er det meget dårlige gytemuligheter for ørret (tabell 2). I Hellumvannet ble det i perioden fra 1993 til 1997 blitt satt ut 2000 stk 2-årig ørret. I Nordre Hellumsetervann er det kun sporadisk blitt fanget enkelte røyer de siste årene. I 1996 ble det satt ut 500 og 1000 stk 2-årig ørretyngel i hhv. N. Hellusetervann og Ebbestadvannet. I 1997 ble det satt ut 300 stk 2-årig ørretyngel i N. Hellumsetervann og 800 stk 2-årig ørretyngel i Ebbestadvannet. I alle vannene er det nødvendig med årlige utsettinger av fisk. Ørretbestandene kan derfor ikke betraktes som stedegne. Områdene rundt vannene er mye brukt som rekreasjonsområde for befolkningen i Svelvik, Sande og Drammensregionen. Fiskekultiveringstiltak vil øke områdenes verdi

2 i friluftslivssammenheng. Det er de senere årene blitt rapportert om god gjenfangst av ørret i alle vann. Prøvefisket i Ebbestadvannet høsten 1997 viser at røya har et gjennomsnittstørrelse i overkant av 350 gram, mens ørreten har en gjennomsnittstørrelse på omlag 400 gram. I neste FORKEN blir resultatene fra prøvefisket på Ebbestadvannet presenterte. Så følg med! Tabell 2 Oversikt over fiskestatus i Hellumvannet, Nordre Hellumsetervann og Ebbestadvannet. Vann Arter Rekruttering Stedegen Bestandstatus Endring Utsettinger Hellumvann Ørret Nei Nei middels økende Nordre Hellumseterv. Ørret Nei Nei middels økende Ebbestadvannet Ørret Røye Stingsild S. Øksnevann Ørret Abbor N. Øksnevann Ørret Abbor Nei Nei Nei tynn tynn ukjent middels middels middels middels avtagende økende Økende Nei Nei Nei Nei Vannkvaliteten i vannene før kalkingen startet viste en ph fra 4,8 til 5,6 (tabell 3). De vannprøvene som ble tatt høsten 1996 viste meget gode resultater og med en ph over 7 ved alle målinger. Årsakene til så god vannkvalitet er det vanskelig å gi svar på. Høsten 1996 kom det lite nedbør. ph i nedbør er rundt 4,5 og lite nedbør er derfor generelt positivt for vannkvaliteten. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har utfra internasjonale avtaler om utslipp av forsurende stoffer laget et scenario som viser en bedring i vannkvaliteten i nedbøren over hele østlandsområdet. Disse faktorene vil på sikt føre til en generell bedring i vannkvaliteten. Tabell 3 51

3 Oversikt over vannkjemiske parametre fra Hellumvannet, Nordre Hellumsetervann og Ebbestadvannet tatt høsten Vann Lavest målte ph Sist målte ph Kalsium (mgca/l) Alkalitet (mmol/l) Farge Hellumvann 4,8 7,0 3,64 0,12 55 ovenfor kalking 7,0 2,26 0,01 40 Nordre Hellumseterv. 4,7 7,4 4,06 0,16 16 Ebbestadvannet 5,6 7,8 2,17 0,05 8 ovenfor kalking 7,5 1,43 0,02 12 Nordre Øksnevann 7,1 1,65 0,04 10 Kalkmengden de siste årene har i Hellumvann og Nordre Hellumsetervann vært henholdsvis 4,5 og 0,9 tonn (tabell 4). Kalken har blitt spredt med helikopter. I Nordre - og Søndre Øksnevann har det blitt lagt ut henholdsvis 2 og 3 tonn korallgrus direkte i bekkene. Kalkbrønnen i Fjellbekkrenna har et årlig forbruk på ca. 2 tonn skjellsand. Ansvarlig for kalkbrønnen er Svelvik Jeger Og Fiskeforening. Tabell 4 gir videre en oversikt over kalktyper, kalkingsmetoder og kalkmengder i de ulike lokalitetene til Svelvik kommune/svelvik JFF. Denne planen skal være grunnlag for de årlige bevilgninger, og vil samtidig være en god arbeidsplan for kommunen og foreningen. Videre kalkingsstrategi i disse prosjektene vil bli vurdert utfra vannprøvene fra våren 1997 og 1998 Tabell 4 Oversikt over kalkingsstrategi for Hellumvannet, Nordre Hellumsetervann, kalkbrønnen i Fjellbekkrenna og Øksenvanna. Vann Kalkmengde (tonn) Hellumvann 4,5 2,0 Kalktype Metode Kalkingshyppighet Kalksteinsmel Korallgrus Helikopter Direkte 2. år Kontinuerlig Første kalkår 1994 N. Hellumseterv. 0,9 Kalksteinsmel Helikopter 3. år 1994 Fjellbekkrenna 2,0 Skjellsand Brønn Kontinuerlig S. Øksnevann 3,0 Korallgrus Direkte Kontinuerlig N. Øksnevann 2,0 Korallgrus Direkte Kontinuerlig Ved all innsjøkalking blir det brukt kalksteinsmel med 85 % CaCO3 52

4 Kalking og fiskekultivering i Svelvik kommune Resultater fra prøvefiske i Ebbestadvannet Områdebeskrivelse Ebbestadvannet er i dag drikkevannskilde for Svelvik tettsted. Vannet er en typisk fjordsjø med et U-formet basseng. Nedslagsfeltet er dominert av skog og er forholdsvis lite påvirket av menneskelige aktiviteter. Den nordlige delen av området rundt Ebbestadvannet er båndlagt som Barskogsvernområde. Hydrologiske data (Ref. Fagrapport ASvelvikmarka, siuasjonsrapport om vann og av Arne Håkon Eriksen (1987)). * Areal 306 da * Volum m3 * Største dyp 19,5 m * Middeldyp 10,5 m * Midlere årlig nedbør 900 mm * Midlere årlig avrenning 500 mm * Teoretisk oppholdstid 52 mnd Material og metoder Svelvik Jeger Og Fiskeforening og Svelvik kommune gjennomførte i samarbeid med Miljøvernavdelingen et prøvefiske i Ebbestadvannet i oktober Prøvefisket ble utført med "oversiktsgarn" som har en lengde på 40 meter og en høyde på henholdsvis 1,5 meter (bunngarn) og 4 meter (flytegarn). Garna er sammensatt av 8 ulike maskevidder fra 10 til 45 mm (10, 12.5, 15, 18, 22, 26, 35, 45 mm). Totalt ble det satt 6 bunngarn og 1 flytegarn. På grunn av nylig utsatt ørretyngel ble prøvefisket gjennomført i den nordvestre delen av vannet. Bassenget i Ebbestadvannet er sterkt U- formet og strandsonen er derfor liten. Bunngarna ble satt fra land og på skrått ut. Dybden varierte fra 0 til 19,3 meter. Flytegarnet stod ca. midt på vannet. Garna ble satt på kvelden og trukket på morgenen (12 timer garntid). Resultater ØRRET Det ble fanget 16 ørret med en lengde fra mm. Hoveddelen av materialet bestod av fisk større enn 300 mm. Den største ørreten som ble fanget veide i overkant av 700 gram, mens gjennomsnittet lå på nesten 400 gram. Kondisjonsfaktoren varierte fra under 0,9 til nærmere 1,3 og med et gjennomsnitt på 1,1. Dette betegnes som godt. Den minste kjønnsmodne var 200 mm og noe over 50 % av fisk større enn 250 mm var kjønnsmoden. Alderen på ørreten varierte fra 1 + til 7 + (1,5 år - 7,5 år). 6 + og 7 + utgjorde hovedtyngden i materialet. Det ble ikke registrert fisk med alder 3 + og % av fisk eldre enn 5 år var kjønnsmodne. Veksten til ørreten i Ebbestadvannet ble tilbakeberegnet ved hjelp av 16 skjellprøver. Det lave antallet fisk og vanskelige skjell fører til en viss usikkerhet i resultatene, men det er likevel lite sprik i dataene. Prøvefisket ble gjennomført i oktober og 53

5 vekstsesongen for ørreten er da over. Dette gjorde at vi anslo den siste vekstsonen til å være avsluttet og tok denne med. Gjennomsnittlig vekst viste seg å være lik med eller uten årets vekstsesong. Veksten til ørreten i Ebbestadvannet betegnes som god med en årlig tilvekst fra 4 til 6 cm (figur 29). Det er en svak nedgang i veksten etter 6 vekstsesonger. Diskusjon ørret Resultatene fra prøvefisket viste at det er en tynn ørretbestand i Ebbestadvannet og at bestanden består av relativt storvokst fisk. Ørreten hadde i gjennomsnitt en kondisjonsfaktor på 1,03, noe som betegnes som godt. Gjennomsnittslengde og -vekt lå på henholdsvis 30,1 cm og 371 gram. Det var lite ung ørret tilstede i materialet. Årsaken til dette er de dårlige rekrutteringsmulighetene. Av de ørret som ble fanget under prøvefisket er det kun fisk med alder 2 + som kan stamme fra utsettinger. De forrige utsettingene av ørret i Ebbestadvannet ble gjennomført i 1989 og 1994, 1995, 1996 og I den aktuelle gytebekken er produksjonspotensialet lite. Det er kjent fra andre systemer at ørreten også kan gyte i selve innsjøen. Om innsjøgyting foregår i Ebbestadvannet er ikke kjent. Dagens rekruttering er så liten at for å opprettholde en god ørretbestand er man avhengig av jevnlige utsettinger. Utfra skjellprøvene er veksten på ørreten god. Spesielt tatt i betraktning av at det ikke er større byttefisk. Føden består i hovedsak av insekter og stingsild. Den gjennomgående røde fargen på fiskekjøttet, lite parasitter samt den relativt høye kondisjonsfaktoren årstiden tatt i betraktning viser at kvaliteten på ørreten er svært god. Kondisjonen varierte fra 0,89 til 1,28 med et snitt på 1,03. Mye tyder på at ørreten i Ebbestadvannet har det godt, noe som bl.a vises ved den store andelen av fisk større enn 30 cm som ikke er kjønnsmoden. Ved god tilgang på næring prioriterer ofte fisk kjøttvekst fremfor å bli kjønnsmodne. Det vil si de prioriterer å vokse fordi overlevelsen er god. Sjansen for at de får gyte senere med en større størrelse og derfor en høyere fekunditet (antall egg) er god. Ved lite mat er det motsatte tilfelle og ørreten kan da bli kjønnsmoden allerede ved cm og en alder på 2 +. Tidlig kjønnsmodning hos fisk fører til at veksten stagnerer og kvaliteten blir dårligere. RØYE Det ble fanget 7 røyer ved prøvefisket med en lengde fra 175 til 385 mm (figur 30). Den største røya veide nesten 700 gram, mens gjennomsnittet lå i overkant av 350 gram. Kondisjonsfaktoren varierte fra 0,95 til nærmere 1,4 med et gjennomsnitt på 1,1. Fangsten bestod i hovedsak av kjønnsmodne hunner større en 290 mm. Diskusjon røye Røyebestanden i Ebbestadvannet er som ørretbestanden tynn og består av storvokst fisk. Røya hadde en svært god kondisjonsfaktor (1,1). Gjennomsnittslengde og -vekt 54

6 lå på henholdsvis 30,6 cm og 357 gram. Mageinnholdet til røya bestod kun av plankton. Det ble kun prøvefisket i èn periode, og med et begrenset materiale er det ikke mulig å si årsakene til den tynne røyebestanden. Likevel virker det som rekrutteringen er dårlig. Ungrøye oppholder seg ofte på dypt vann hvor de beiter fjærmygg, plankton og andre krepsdyr. Ved en størrelse på cm vandrer de ofte ut i de frie vannmasser for å beite plankton og insekter. Når røya blir større vandrer den inn i strandsonen og beiter på fisk, bunndyr, plankton og overflateinsekter. Dette mønsteret er vanlig i den isfrie perioden i mange røyeinnsjøer (Klemetsen et at 1989). Røya gyter i innsjøen på samme tid av året som ørreten. Bunnen består av stein eller blokk. Røya kan gyte fra grunt vann ned til store dyp (>50 meter). Sammenlignet med ørret har røya ca. 60 % flere rognkorn. Ei røye på 30 cm (300 gram) gyter ca 1000 rognkorn mot en ørret som gyter ca I Ebbestadvannet burde det være gode muligheter for at røya skulle reprodusere. Årsaken til den lave tettheten av røyeyngel er derfor ikke forårsaket av manglende gytemuligheter. I vann hvor ørret og røye lever sammen er det ofte røya som dominerer. Det er flere årsaker til dette, bl.a større reproduksjonspotensiale og at den bruker andre områder i innsjøen enn ørreten. I vann med både røye og ørret oppholder ørreten seg i strandsonen, mens røya dominerer i de dypere delene og i de frie vannmassene. Tiltak for å bedre fiskebestandene i Ebbestadvannet Gyte- og oppvekstmulighetene i innløpsbekken er meget dårlig og det foregår trolig liten rekruttering av ørret til vannet. Den eneste bekken hvor det er muligheter for ørret å gyte er den som kommer inn fra vest ca midt på vannet. I denne bekken er det ca. 15 meter som er tilgjengelig for ørreten. I Ebbestadvannet er det i periden fra satt ut 4000 stk 2-årige ørretyngel. Det er meldt om gode gjenfangster av ørret. Ørret- og røyebestandene i Ebbestadvannet er tynne og består av relativt storvokste individer. Andelen ung fisk er lav. For å øke rekrutteringen av ørret bør de innløpsbekkene, som ørreten kan bruke, gjøres så gode som mulig med tanke på gyteog oppvekstmuligheter. Det bør kartlegges om det finnes grunne grusbanker i vannet som kan være gyte- og oppvekstområde for ørret. Dersom dette er tilfelle bør man ved ytterligere utsettinger av ørretyngel bruke innsjøgytende stammer. En forutsetning er at ørreten bruker vannet som gyteområde. Ebbestadvannet er en relativt næringsfattig innsjø med stort siktedyp. Det er derfor begrenset med mat og en må være forsiktig med å sette ut for mye fisk. Røyebestanden i Ebbestadvannet har ifølge fritidsfiskere gått tilbake de siste årene. Årsaken til dette er ikke klarlagt. Det er få innsjøer med røye i Vestfold, og det er et klart ønske å beholde populasjonen i Ebbestadvannet på et godt nivå. Det må til en grundigere undersøkelse for å kunne kartlegge røyebestanden nærmere. Konklusjon Svelvik Kommune og Svelvik JFF 55

7 Vannkvaliteten i kalkingslokalitetene til Svelvik Kommune og Svelvik JFF var høsten 1996 og 1997 meget gode. Årsakene er trolig en kombinasjon av lite nedbør og selve kalkingen av det naturlige tilsiget fra Fjellbekkrenna. En vurdering av kalkingsstrategi vil bli tatt på bakgrunn av vannprøvene fra høsten 1997, sammen med nye vannprøver fra høsten Alle lokalitetene har meget dårlige gyte- og oppvekstbekker for ørret. Dette fører til at årlige utsettinger er nødvendig for å kunne opprettholde gode bestander av ørret. Likevel er det viktig å prøve å tilrettelegge inn- og utløpsbekkene så godt som mulig med tanke på gyte- og oppvekstområder. Ørret- og røyebestandene i Ebbestadvannet er tynn, men består av relativt storvokst fisk med god vekst og meget god kvalitet. Ved fremtidige utsettinger er det ønskelig at den utsatte fisken merkes slik at det ved et senere prøvefiske er mulig å skille på naturlig og utsatt fisk. Ebbestadvannet er næringsfattig og avkastning per ha per år vil trolig ligge et sted mellom 1,5 og 3 kg eller mellom 60 og 120 kg fisk. Gjennomsnittlig avkastning for 18 vann på Hardangervidda lå på 1,9 kg/h, med en variasjon fra 0,8 til 3,8 kg/ha (Dahl 1913). På grunn av de dårlige gytebekkene vil dette forutsette at et tilstrekkelig antall fisk blir satt ut. 56

8 5 GENERELL DISKUSJON og kultiveringstiltak Alle foreningene legger ned mye arbeid i kultivering av sine fiskevann. Organisering og spredning av kalk, utbedring av gytebekker, utsetting av fisk, diverse prøvetaking og tilrettelegging for fritidsfiske er de viktigste arbeidsområdene for de fleste foreninger. Alle de kalkede lokalitetene har i dag en vannkvalitet som ligger i tilstandsklasse "Godt egnet" eller "Egnet" for fisk (vedlegg 1). Det har i stor grad sammenheng med lite nedbør og redusert utslipp av forsurende stoffer. Den gode vannkvaliteten fører til at fisk og andre akvatiske organismer i hovedsak klarer seg godt. Likevel kan "egnet vannkvalitet" påvirke byttedyr som snegl og marflo negativt og fisken kan ha noe redusert kvalitet. Vannprøver tatt ovenfor kalking var i store trekk bedre enn forventet. Kvaliteten på tilsigsvannet er i mange tilfeller betydelig bedre enn de målinger som ble foretatt i forbindelse med oppstarten av den statlige kalkingen i 1987 (Rapport, miljøvernavdelingen 1989). Variasjoner i nedbøren fra år til år kan være en del av forklaringen. Likevel er det trolig en reell forbedring i vannkvaliteten. Som følge av avtalene i Svovelprotokollene fra 1986 og 1994 er svovelutslippet er redusert med mellom 35 og 50% i Sør-Norge fra 1980 til NIVA har med bakgrunn i internasjonale avtaler om redusert utslipp av forsurende stoffer (S+NOx) sagt at nedbøren vil bli mindre sur. I samme rapport er det antydet at det i år 2010 ikke vil være områder i Vestfold som overskrider tålegrensen. Det vil derfor ikke være nødvendig å kalke. Allerede i 1997 er det flere prosjekter som har så god vannkvalitet at kalking er unødvendig. Den fremtidige kalkmengden vil hele tiden bli vurdert opp mot årlige vannprøver. Selv om vannkvaliteten er god, varierer likevel tilstanden til fiskebestandene i de ulike lokalitetene fra vann med tynne bestander av hurtigvoksende ørret til overbefolkede abborvann. Dette er likevel helt naturlig. Ikke alle vann har forutsetninger for å bli gode fiskevann sett gjennom en sportsfiskers øyne. De fleste lokalitetene i denne undersøkelsen har dårlige gyte- og oppvekstbekker for ørret. De viktigste årsakene til dette er lite vann i enkelte perioder av året samt begrensede gytemuligheter. Dersom bekken tørker ut, må ørretyngelen forlate bekken og gå ut i vannet allerede første sommeren (Jonsson 1985, Jonsson og Gravem 1985, L'Abée-Lund et. al. 1985). Selv om det er lite stor fisk i vannet, vil abbor på 15 cm gjerne spise års- og fjorårsyngel. Dette viser hvor viktig det er for ørreten å kunne ha mulighet til å stå på bekken til den har blitt så stor at faren for å bli spist er minimal. I de fleste tilfeller kan forholdene for ørret bedres i bekkene. Graving av kulper og bygging av terskler vil føre til en bedring i minstevannføringen som igjen vil bedre oppvekstforholdene for ørretyngelen. Utlegging av gytegrus vil føre til flere gyteplasser. Det er viktig at det brukes elvegrus med størrelse fra 0,5 til 7 cm og ikke sprengstein. 57

9 En ørretbekk kan kun bringe frem et visst antall ørretunger. Det "overskytende" antallet vil dø av stress og matmangel (Elliott 1984, 1985). En kan øke antall ørret en bekk ved å bedre oppvekstforholdene. Heggberget (1974) fant at tettheten av ørretunger økte med økende størrelse på bunnsubstratet. Det er derfor viktig med enkelte store steiner samt annet "rot" i bekken. Likevel må det ikke være så mye "rot" at det skaper vandringshinder for ørreten. I studier fra engelske bekker ble det vist at det ikke var plass til mer enn seks 40 dager gamle ørretunger per m 2 (Le Cren 1973). Jo eldre (større) fisken blir jo mer plass vil de kreve. I mange av vannene er det i dag nødvendig å sette ut ørretyngel for å opprettholde en noenlunde brukbar bestand. I vann hvor det også er abbor tilstede er det svært viktig å bruke 2-somrig yngel eller yngel med en minimumsstørrelse på cm. Denne yngelen er noe dyrere enn mindre fisk, men dette vil en få igjen med en økt overlevelse. Mengden av utsettingsmateriale kan også reduseres. Hvor mye yngel som skal settes ut vil variere sterkt fra vann til vann og er blant annet avhengig av vannkjemi, næringsforhold, innsjøtype (bassengprofil), andre fiskebestander og den naturlige rekruttering av ørret i vannet. Ved å merke den fisken som settes ut vil det ved senere prøvefiske være mulig å skille mellom egenprodusert og utsatt fisk. Dette vil kunne gi meget viktig informasjon (se under delen fra Sandefjord JFF). Avkastningen en innsjø vil gi er også avhengig av mange faktorer. SFT har vurdert avkastning hvor vannkvalitet er den viktigste faktor (vedlegg 1). Vann i denne undersøkelsen vil etter dette ha en avkastning fra 3 til 5 kg/ha og med fisk fra 100 gram og større. Abborbestandene i de fleste vannene må betegnes som tette og småvokste. Det er vist i flere undersøkelser at kalking fører til en økning i abborbestanden (DN-notat ). Årsakene er blant annet en økt overlevelse på grunn av en bedring i vannkvaliteten. I små grunne innsjøer er det få muligheter for en romlig atskillelse av årsklassene. Hele bestanden må utnytte de samme områdene og det medfører hard konkurranse om næringstilgangen, liten årlig tilvekst og ofte et høyt innslag av kjønnsmodne individer. I slike innsjøer danner abboren "tusenbrødrebestander". Flere av abborbestandene i de undersøkte lokalitetene vil kunne bli definert som "tusenbrødre", men i en moderat form. Karakteristisk for "ekte" tusenbrødrevann er at bestanden vil bestå av eldre kjønnsmodne fisk og med omtrentlig samme størrelse. Disse tilhører ofte samme årsklasse og med en lengde på cm. Abbor på denne størrelsen spiser gjerne sine artsfrender noe som medfører høy dødelighet på den mindre fisken. I større innsjøer vil ulike aldersgrupper kunne holde seg mer adskilt og konkurransen om næring vil bli mindre. Dette kan føre til større veksthastighet og større abbor. 58

10 Abbor har et stort produksjonspotensiale med ca rognkorn for fisk på 20 cm og en alder ved kjønnsmodning på 2-3 år (Thorpe 1977, L'Abée-Lund 1985). Når den voksne (kjønnsmodne) bestanden er veldig tett, vil rekrutteringen være tetthetsavhengig (Craig og Kipling 1983). I slike bestander vil en årsklasse kunne dominere i opptil 15 år (Alm 1952). Det er først når en slik årsklasse blir redusert ved naturlig dødelighet eller hard beskatning at en ny generasjon kan vokse opp. I abborbestander der rekrutteringen er tetthetsavhengig, vil et uttynningsfiske i første omgang føre til at overlevelsen på ungfisken øker. Resultatet er at gjennomsnittsstørrelsen går litt ned, mens snittalderen går kraftig ned. Når abborbestanden etterhvert blir mindre vil andelen av større abbor øke, men det er viktig at beskatningen opprettholdes. I vann med både abbor og ørret vil et uttynningsfiske være gunstig for ørreten fra første dag, fordi en fjerner den større abboren som er næringskonkurrent til ørreten og kanskje til og med spiser av ørretyngelen. I tillegg vil gjennomsnittsstørrelsen på abboren gå ned, og dermed være spiselig for ørreten. Kultiveringstiltak - ØRRET Bekker Tiltak for å øke vannmengden $ graving av kulper dypere enn 0,5 meter (må søke Fylkesmannen om tillatelse) $ bygging av terskler (må søke Fylkesmannen om tillatelse) $ på kanaliserte strekninger bør bekken legges tilbake til sitt naturlige løp Tiltak for å bedre gyte- og oppvekstforholdene $ utlegging av gytegrus (0,5-7 cm elvegrus - IKKE sprengstein) på egnede områder med nok vann og rikelig oksygentilførsel (god fart på vannet) $ utlegging av større stein som vil gi skjul og standplasser $ beplanting av bekkekanten som vil fører til bedre skjul, redusert temperatur og mattilførsel $ beholde alt "rot" i bekken som ikke utgjør vandringshinder for ørreten $ fjerning eller utbedring av potensielle vandringshinder (rotvelt, beverdam, kulverter) Vann Utsetting av ørret $ i vann med abbor er det viktig å sette ut ørretyngel som er større enn 12 cm $ i vann med kun ørret er ikke størrelsen på settefisken så viktig - men større fisk har større overlevelse $ bedre med jevnlige utsettinger enn store partier en sjelden gang - dette for å bygge opp flere aldersgrupper i vannet 59

11 Kultiveringstiltak - ABBOR Det er flere måter å begrense rekruttering til en abborbestand på. Felles for alle metodene er at de er arbeidskrevende. Best resultat vil en få ved å kombinere flere av metodene. Beskatning av tette abborbestander 1. "Gytetrær". Abboren gyter på grunt vann om våren ved å feste rogna til vegetasjonen. Ved å legge ut såkalte som taes på land etter gyting vil en kunne redusere rekrutteringen noe. 2. Rognslurping Man bruker en pumpe til å ta opp befruktet abborrogn. Dette er relativt enkelt da abborrogna ligger samlet i et slimbånd som er lett synlig på grunt vann. I enkelte vann er det årlig tatt opp 4-5 kg rogn per ha uten at dette så ut til å påvirke bestanden. 3. Utfisking. a) Teine. Fiske med teiner på vinter og vår er en arbeidskrevende metode. Metoden egner seg best i mindre vann b) Garn. Et konsentrert garnfiske etter abbor vil store vann være meget arbeidskrevende, men kan over år gi gode resultater. 4. Regulering av vannstanden. Var det muligheter til å regulere vannstanden før og etter gyting hadde dette vært en metode som over år ville ha redusert rekrutteringen og dermed abborbestanden. En høy vannstand ved gyting for så en påfølgende senkning ville ført til tørrlegging av deler av rogna. 5. Vegetasjonspleie. Kutting av vegetasjon i strandsonen som medfører mindre gyteområder for abbor er også en anvendt metode. 6. Utsetting av predatorfisk En nyere metode for beskatning av tette fiskebestander er å sette ut predatorfisk. Dette er større fisk som vil kunne utnytte den småvokste abborbestanden til føde. Forsøk har vist at dette er en effektiv metode. Som predatorfisk kan det brukes større ørret elle abbor. 60

12 En kombinasjon av tiltak for å redusere rognproduksjon og utfisking vil gi bedre resultater. 61

13 6 LOKAL FORVALTNING AV FISKERESSURSENE Aktører innen fiskeforvaltningen i Vestfold Fylkesmannen har det regionale ansvaret og gir bl.a. bestemmelser om fisket i vassdrag (anadrome laksefisk) og fiskekultivering. Kommunen har bl.a. ansvar i forbindelse med organisering, tilrettelegging og driftplanlegging i vassdrag, og skal innpasse hensynet til fiskebestandene i den kommunale oversiktsplanleggingen. Grunneierne har eneretten til fiske vassdrag og er tillagt oppgaver direkte i loven. Fiskeretten innebærer at grunneieren/fiskerettshaveren er medansvarlig for forvaltningen av fiskeressursene i vassdraget. Dette medfører et vesentlig ansvar for å få gjennomført en del av de tiltak som er foreslått i denne rapporten. Grunneierne og deres organisasjoner er en sentral samarbeidspart for de offentlige forvaltningsorganene. Fra 1. januar 1993 trådte den nye lakse- og innlandsfiskeloven i kraft. I denne legges det bl.a opp til at det for de enkelte vassdrag skal utarbeides driftsplaner som forteller hvordan fisket skal drives i vassdraget. Driftsplanene skal også beskrive hvilke tiltak som er nødvendige for at fisket skal kunne opprettholdes på et bestemt nivå. Rettighetshaverne har i utgangspunktet selv ansvaret for utarbeidelse av en slik plan, men det kan også gjøres i samarbeid med den offentlige fiskeforvaltningen. For å få gjennomført nødvendige tiltak og for å få til en fornuftig beskatning, er det en fordel, og ofte en nødvendig forutsetning, at grunneiere/fiskerettshavere organiserer seg i et felles grunneierlag/fiskelag. Juridiske virkemidler Lovverk som regulerer kultiveringstiltak og fiskens levevilkår. 1. Lov om lakse- og innlandsfiske med forskrifter Loven er en fullmaktslov med omfattende delegasjonsfullmakt og forskriftsverk. De fleste av tiltakene som er foreslått i denne rapporten er tekniske kultiveringstiltak i gytebekker. Slike tiltak reguleres av "Forskrift om tekniske fiskekultiveringstiltak og inngrep i vassdrag". Det er et generelt forbud mot kultiveringstiltak og inngrep i vassdrag. Fylkesmannen kan imidlertid gi tillatelse til slike tiltak, dersom de ikke forringer produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer, forskyver fangst av fisk eller har til hensikt å forandre produksjon, bestandsstørrelse eller utbredelse. Lovverk som kan gripe inn i laks og innlandsfiskelovens virkeområde. $ Fiskesykdomsloven. Regulerer utsetting av fisk ut fra sykdomsfare. 62

14 $ Plan- og bygningsloven. x I reguleringssaker skal hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylket. $ Forurensningsloven $ Vassdragsloven Økonomisk virkemidler. Mange av tiltakene for å bedre oppvekst- og levevilkår for fisk vil koste en del. De som vil sette igang tiltak kan søke om tilskudd fra Fiskefondet. Det vesentlige av fiskefondet kommer fra fiskernes innbetaling av fiskeravgiften. I 1995 var fiskefondet på ca. 38 mill. kroner. Fiskefondet brukes til: $ Lokale fisketiltak (tilrettelegging og kultivering). $ Bevarings- og tilretteleggingstiltak, genbank, bekjempelse av Gyrodactylus, lakseoppsyn m.m $ Forskning $ administrasjon Kalkingsmidler skal brukes til å redusere de negative effektene på det biologiske mangfoldet som følge av sur nedbør. Friluftslivsmidler skal brukes til å stimulerer til økt friluftsliv og bedre allmennhetens adgang til friluftsområder, bl.a. tilrettelegging for fiske (stier, parkeringsplasser), informasjon m.m. Landbruksdepartementet bidrar med ulike tilskuddsordninger, bl.a. Landbrukets utbyggingsfond og Bygdeutviklingsprosjekter. Disse skal bidra til å styrke næringsgrunnlaget. Informasjon kan fås hos fylkesmannen ved landbruksavdelingen. Enkelte kommuner har også muligheter til å bidra økonomisk til ulike naturforvaltningstiltak. 63

15 7 Litteratur Allen, K. R The Stream. A study of a trout population. N. Z. Mar. Dep. Fish. Bull. no. 10, 231 pp. Alm, G Year class fluctuation and span of life of perch. Rep. Ons. Freshw. Res. Drottningholm 33, Craig, J. F. og Kipling, C Reproduction effort versus the enviornment, case histories of windermere perch, Perca fluviatilis (L.) and pike, Esox lucius L. J. Fisk Biol. 22, Dahl, K Laks og ørret. Fiske og kultur. Gyldendahl, Kristiania. Elliott, J. M Numerical changes and population regulation in young migratoty trout Salmo trutta in Lake District stream, J. Anim. Ecol. 53, Elliott, J. M Population regulation for different lifestages of migratory trout Salmo trutta in a Lake District stream, J. Anim. Ecol. 54, Fylkesmannen i Vestfold, miljøvernavdelingen, Forsuringsstatus og kalkingsplan for Vestfold, Fylkesmannen i Vestfold, miljøvernavdelingen, Christensen, G. N. & Skov, A. Sjøørret - registrering av kystnære vassdrag i Vestfold Rapport nr s. Fylkesmannen i Vestfold, miljøvernavdelingen, Christensen, G. N. Kalking - en undersøkelse av fire prosjekt i Vestfold, Rapport nr s. Goldman, C. R. & Horne, A. J Limnology. Mc Graw-Hill Book Company, New York, 464 pp. Heggberget, T. G Habitatvalg hos yngel av laks (Salmo salar L.) og ørret (Salmo trutta L.). Kgl Norske Vitensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. nr. 12, 76 s. Jonsson, B Life history patterns of freshwater resident and searun migrant brown trout in Norway. Trans. Am. Fish. Soc. 114, Jonsson, B. & Gravem, F. R Use of space and food by resident and migrant brown trout, Salmo trutta. Env. Biol. Fish. 14,

16 L'Abèe -Lund, J. H., Hindar, A., Matzow, D. og Kleiven, E Vannkjemi og fisk i det kalkede Birkedal-Hålandsvassdraget. Fylkesmannen i Aust-Agder rapport nr s. L=Abée-Lund, J. H Fiskeforsterkningstiltak i norske vassdrag: ørretens økologi og erfaringer fra kultiveringsarbeid. Le Cren, E. D The population dynamics of young trout (Salmo trutta) in relation to density and territorial behaviour. Rapp P-v. Reun. Cons. in Explor. Mer. 63, Nordquist, O Våra sjöars fiskeavkastning. Lund Stuart, T. A The migrations and homing behavior of brown trout (Salmo trutta L.). Sci. Invest. Freshwat. Scot. 18, Thorpe, J. E Synopsis of biological data on the perch Perca fluviatilis L., 1758 and Perca flavescens M., FAO Fisheries Synopsis No pp. Wetzel, R. G Limnology, 2nd ed. Philadelphia, Saunders, College Publishing, 767 sider. 65

17 Vedlegg 1 Oversikt over de viktigste vannkjemiske parametre med en generell beskrivelse for fiskevanns ulike tilstandsklasser (etter SFT-Veiledning nr. 92:06). Virkning av: Parametre 1 "Godt egnet" Næringssalte r Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter Totalfosfor ( g P/l) Totalnitrogen ( g N/l) Fargetall (mg Pt/l) Tilstandsklasser 2 "Egnet" 3 "Mindre egnet" 4 "Ikke egnet" < > 50 < > 800 < > 80 Siktedyp (m) > < 1 Alkalitet (mmol/l) > 0,05 0-0, ph > 6,0 5,3-6,0 4,7-5,3 < 4,7 Bly ( g Pb/l) Aluminium (mg Al/l) < > 10 < 0,02 0,02-0,05 0,05-0,10 > 0,10 Klasse 1 (Godt egnet): Vannkvaliteten skaper ingen problemer for organismelivet i vannet. Klasse 2 (Egnet): Vannets kvalitet kan skape visse problemer for enkelte viktige næringsorganismer f. eks marflo og snegl. Selve fiskefaunaen blir ikke direkte berørt bortsett fra at kvaliteten reduseres noe. Klasse 3 (Mindre egnet): Vannkvaliteten kan være en betydelig stressfaktor, spesielt for laksefisk. Reproduksjon og oppveksmuligheter (overlevelse) kan være redusert. Klasse 4 (Ikke egnet): Laksefisk har vanskelig for å leve og formere seg. Vannkvaliteten vil også føre til dødelighet blant andre fiskearter. Fisken er uegnet som mat. For de ulike egnethetsklassene kan en forvente følgende særskilte egnethetsklasser for sportsfiske: 66

18 Klasse Fiskeutbytte, kg/ha*år > < 1 Vekt, gram > < 50 67

Prøvefiske i Nordre Boksjø

Prøvefiske i Nordre Boksjø ~ ------------------------~R~~pp~o~rt~3~-~19~95 Prøvefiske i Nordre Boksjø Fylkesmannen i Østfold Miljevem::~vd&!ingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: STA1ENS HUS, POSTBOKS 325,

Detaljer

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005

Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993-2005 Prøvefiske i vann i Jørpelandsvassdraget 1993- med kort oppsummering av tidligere undersøkelser Undersøkelsene 1993- er utført av Jørpeland Ungdomsskole v/jarle Neverdahl, og er rapportert av Fylkesmannen

Detaljer

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen

Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering. Petter Torgersen Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen Rapport nr 6/7 Undersøkelse av fiskebestandene i 19 kalkede lokaliteter i Oppland - Status og rekruttering Petter Torgersen Rapportnr.: Undersøkelse av fiskebestandene

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN I N G A R A A S E S T A D A U G U S T 2 0 1 1 ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN SAMMENDRAG Dette er niende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07

Prøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009

Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002

Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 2002 Prøvefiske i 15 kalkede innsjøer i Rogaland 22 Stavanger, februar 23 Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 15 kalkede

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2013 SAMMENDRAG Dette er ellevte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser i Rasdalsvatnet, Voss kommune, 001. FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Kurt Urdal OPPDRAGSGIVER: BKK Rådgiving

Detaljer

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune

Forprosjekt 2012. for. Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Forprosjekt 2012 for Rognskogvannet (Storvatnet) i Halsa kommune Flyfoto fra www.norgeibilder.no Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 2 2. Beskrivelse av vatnet... 3 3. Målsetting... 4 4. Prøvetaking

Detaljer

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003

Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 2003 Prøvefiske i 17 innsjøer i Rogaland sommeren 23 Stavanger, september 24 Prøvefiske i Rogaland, 23 AS Godesetdalen 1 433 STAVANGER Tel.: 51 95 88 Fax.: 51 95 88 1 E-post: post@ambio.no Prøvefiske i 17 innsjøer

Detaljer

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999

Fisksebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 109 sebiologiske undersøkelser i Torvedalstjørni, Voss kommune, i 1999 av Sven-Erik Gabrielsen, Arne

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008

Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 2008 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Stavanger, juni 29 Fiskeundersøkelser i Lyngsvatnet, Hjelmeland kommune i 28 Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51 44 64 Fax.: 51 44 64 1 E-post:

Detaljer

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune av Espen Lund Naturkompetanse AS, Brugata 50, 2321 Hamar Forord Gran jeger- og fiskerforening prøvefisket med garn i Vestre

Detaljer

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag

Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Driftsplan for Nea Elveeierlag og Selbusjøen Grunneierlag Rettighetshavernes virksomhetsplan for perioden 2015-2020 En sommerkveld i Nea, foto N.O.Stokke 1 Planens innhold: Forord Årsaken til utarbeidelsen

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115

Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2115 Fiskeundersøkelser i Øvre Trappetjørnet, Øvre Krokavatnet og Nedre Krokavatnet i Vaksdal kommune i 2014 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2115 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fiskeundersøkelser

Detaljer

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010:

Vegårshei kommune bestilte følgende oppgaver av Gustavsen Naturanalyser høsten 2010: Rapport 2-2011 Side 2 av 42 Forord I Vegårshei startet kalking av bekker og vann på 1980-tallet med raskt økende omfang. Et stort antall fiskebestander er sikret gjennom dugnadsbasert kalking, for det

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen Til stede: Ole Kristian Egge (repr. for grunneier, MEV), Åse Marit Skjølås (Østre Toten kommune, Sverre Dysthe (Østre Toten kommune), Stig Nordli (Hurdal

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Oversikt over innholdet

Oversikt over innholdet Oversikt over innholdet Innledning side 3 Fiskearter heftet omtaler side 4 Leveområder side 6 Vassdrag side 8 Forbedring av leveområdene side 10 Utsetting side 12 Utfisking side 14 Vandringshindre side

Detaljer

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket i Aagaardselva, 2014 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I driftsplanen for Glomma og Aagaardselva er vedtatt at det årlig skal el-fiskes på utvalgte

Detaljer

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner

Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010. Forsand og Hjelmeland kommuner Fiskeundersøkelser i Nilsebuvatn 2010 Forsand og Hjelmeland kommuner Stavanger, juli 2010 AMBI Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4033 STAVANGER Tel.: 51 95 88 00 Fax.: 51 95 88 01 E-post: post@ambio.no

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003

TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 2003 TILSTANDSRAPPORT - PRØVEFISKE 23 FOR RUNDHAUGVATNET, LANGVATNET, STOR-FERJA OG LITL- FERJA 1. Opplysninger Rundhaugvatnet FISKEART: KARTREF: M 711-1623 Il H.O.H: 348m VANNAREAL: ca. 23ha VASSDRAG: Fergelivassdraget

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter

Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter Rapport 1-2008 Biologisk oppfølging av kalkede lokaliteter i Aust-Agder 2007 Skien 8. februar 2008 Side 2 av 50 Forord Aust-Agder er et av fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW)

Oversikt over data for kraftverkene i Vinstravassdraget. Kraftverk Fall høyde (m)* Konsesjons år. Slukeevne (m 3 /s) Installasjon (MW) 3.2. VINSTRAVASSDRAGET 3.2.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det 120 km lange Vinstravassdraget (Fig. 3) ligger i kommunene Vang, Øystre Slidre, Vågå, Nord-Fron, Sør-Fron og Gausdal. 76 % av det 1.380 km 2 store

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.

Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1. Samarbeid og ansvarsfordeling mellom fylkesmannen og fylkeskommunen i forvaltningen av innlandsfisk Stig Johansson Rica Hell 1.11-2012 Samrådsgruppe miljøvernområdet Hovedansvaret for forvaltningen av

Detaljer

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi

A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1358. Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. Tilleggsrapport til: Ferskvannsøkologi R Tilleggsrapport til: Konsekvensutredning for Leikanger kraftverk, Leikanger kommune. A P P O R Ferskvannsøkologi T Rådgivende Biologer AS 138 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Tilleggsrapport til:

Detaljer

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner

Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Undersøkelser av fiskebestandene i Søra og Nordra Krogavatn, Eigersund og Hå kommuner Stavanger, juni 2008 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Undersøkelser

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004

Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Fiskebiologiske undersøkelser i Engersjøen, Trysil og Engerdal kommuner 2004 Foto: Håkon Gregersen Naturkompetanse AS, januar 2005 www.naturkompetanse.no - en løsningsorientert natur og miljørådgiver Naturkompetanse

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr.

Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000. Rapport nr. Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2 Rapport nr. 1-21 Arendal 21 Rapport nummer: 1-21 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN

Detaljer

Velkommen til seminar om bekkerestaurering

Velkommen til seminar om bekkerestaurering Velkommen til seminar om bekkerestaurering Fredag 4. september 09:30 Kaffe 10:00 Velkommen Arne Magnus Hekne (HFK) 10:10 Restaurering av gyteplasser, ungfiskhabitat og fiskevandring 11:10 Erfaringer, råd

Detaljer

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013

Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Rapport NP 5-2015 Overvåkning i Lilleelva etter utlegging av gytegrus i 2013 Overvåking år 2; 2015 Skien, 17.08.2015 Lars Tormodsgard Side 2 av 12 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 4 Soneutvelgelse...

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 752 Sammenstilling av resultat fra prøvefiske i Hordaland i perioden 996 - Del : Vurdering av de enkelte kalkingsprosjektene R A O R T Rådgivende Biologer AS 7 Forsidefoto: Fra Vidalsvatnet i Jondal kommune

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid

Detaljer

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling

Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Kalking som tiltak for forsuringsutsatte bestander av elvemusling Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 4. februar 15 Handlingsplan Mål: 1. Livskraftige populasjoner i hele Norge 2. Alle naturlige

Detaljer

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann

Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Habitatforbedrende tiltak for fisk i gytebekkene til Hengsvann Tiltaksplan Av Finn Gregersen Historikk Ved FOB (Forsvarsbyggs overvåkningssystem for biomangfold) befaring på Hengsvann SØF, Kongsberg, høsten

Detaljer

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden

Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Endring i fisketetthet og kvikksølvkonsentrasjoner i fisk i Årungen etter manipulering med gjeddebestanden Reidar Borgstrøm og Bjørn Olav Rosseland Institutt for naturforvaltning, UMB Klar sammenheng mellom

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag.

Område beskrivelse. Det vises forøvrig til «Turkart over Svelvikmarka, Østskogen og Røysjømarka» utgitt av Berger og Svelvik o-lag. Område beskrivelse Marka som begrenses av Drammensfjorden, Sandebukta og Sandedalen, tilhører kommunene Sande, Svelvik og Drammen. Størsteparten av marka ligger i Vestfold fylke, men et lite område i nord

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET

DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 DRIFTSPLAN FOR FARSTADVASSDRAGET 2012-2016 1 Forord Lov om laksefiske og innlandsfiske av 15.mai 1992 legger hovedansvaret for forvaltningen av fiskeressursene

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark

Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Rapport 1-2009 Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden 2003-2008 Skien 16. mars 2009 Side 2 av 131 Forord Prosjektet FISKERESSURSER I

Detaljer

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika

Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika Referat fra Temamøte nr 3. Gansvika 19.1.2010. Øystein ønsket velkommen til siste møte i denne møteserien til de 20 fremmøte. Informerte om kveldens foredrag. I kveld kommer vi til å gå enda dypere i materien

Detaljer

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad).

Innledning. Metode. Bilde 1. Gytegroptelling ble foretatt ved hjelp av fridykking (snorkel og dykkermaske) (foto I. Aasestad). Gytefisk- og gytegroptelling i Aagaardselva 2008 Av Ingar Aasestad, NATURPLAN November 2008 Innledning I utkast til ny driftsplan for Glomma og Aagardselva er det foreslått å undersøke om gytefisktelling

Detaljer

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE

FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE FISKEBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I LARVIK KOMMUNE Silje-Karine Reisz 25 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Jon Østgård, miljøvernsjef i Larvik kommune. Rapporten er en oppfølging av tidligere

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005

FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER OG KARTLEGGING AV KRYPSIV I TJÅMLANDSVATN 2005 Adr: Postboks 158, 4440 Tonstad Fax: 38 37 03 43 E-mail: jo.ousdal@fokus.naeringsselskap.no Tlf: 38 37 05 63 Mob: 99 57 99

Detaljer

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009

Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Rapport 6-2012 Overvåking av Kvennåi etter utlegging av kalkstein / gytegrus 2009 Overvåking år 3; 2012 Skien, 2. oktober 2012 Side 2 av 11 Bakgrunn (kopi fra foregående rapporter) Reguleringsmagasinet

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske

Detaljer

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg

Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-26 24.11.26 Oppdragsnavn: Uldalsvassdraget Kunde: Agder Energi Produksjon AS Uldalsvassdraget - vurdering av utsettingspålegg Emneord: bonitering, gyteområder,

Detaljer

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner.

Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Gullvederbuk i Ånavassdraget, Kristiansand og Lillesand kommuner. Jan Henrik Simonsen 2000 INNLEDNING... 3 OMRÅDEBESKRIVELSE... 4 METODIKK... 5 FELTARBEID... 5 PRØVETAKING... 5 ALDERSBESTEMMELSE... 5 VEKST...

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske

Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet

Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Numedalslågen et regulert laksevassdrag i Norge med en godt bevart hemmelighet Kjell Sandaas¹, Bjørn Mejdell Larsen²& Jørn Enerud³ ¹Naturfaglige konsulenttjenester ²NINA ³Fisk og miljøundersøkelser Nordisk

Detaljer

En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 362

En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 362 R En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal kommune A P P O R T Rådgivende Biologer AS 362 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: En enkel vurdering av utbygging av Kvanndalen II, Suldal

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland

Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Rapport 4/24 Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland Fagrapport 23 Side 1 av 72 ADRESSE Fylkesmannen i Nordland, Moloveien 1, 82 Bodø TELEFON 75 53 15 TELEFAKS 75 53 16 8 E-POST mha@fm-no.stat.no NETTSIDER

Detaljer

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune

Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Biotopplan for tilløpsbekker til Aursjømagasinet i Lesja kommune Notat 2006-1 Utarbeidet av Naturkompetanse AS for Statkraft Energi AS Innhold Bakgrunn... 3 Områdekart... 4 Navnløs bekk nr 10... 6 Lokalitet

Detaljer

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003

Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE LFI-UNIFOB UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 127 Fiskebiologiske undersøkelser i Askevatnet, Askøy kommune, november 2003 Helge Skoglund,

Detaljer

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder

Rapport 4-2010. Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Rapport 4-2010 Fastsetting av etterprøvbare biologiske mål for lokale kalkingsprosjekter og oversikt over måloppnåelse i Vest-Agder Skien 30. september 2010 Side 2 av 13 Forord Gjennom over 100 år har

Detaljer

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002

Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001. Rapport nr. 4-2002 Skjersæ (Froland) og Birketveitvatn (Iveland), prøvefiske høsten 2001 Rapport nr. 4-2002 Arendal 2002 Rapport nummer: 4-2002 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON

Detaljer

ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN

ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN INGAR AASESTAD AUGUST 29 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor de tilførsler

Detaljer

Biologisk status i 15 innsjøer i Sogn og Fjordane i 2001

Biologisk status i 15 innsjøer i Sogn og Fjordane i 2001 Biologisk status i 15 innsjøer i Sogn og Fjordane i 2001 Av Roar A. Lund, Randi Saksgård, Terje Bongard, Kaare Aagaard, Rita H. Daverdin, Torbjørn Forseth & Leidulf Fløystad Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Prøvefiske i innsjøer i Sogn og Fjordane høsten FORFATTERE: Bjart Are Hellen Erling Brekke Geir Helge Johnsen Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannens miljøvernavdeling

Detaljer

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum

Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum Fiskeundersøkelse i Strondafjorden Gaute Thomassen & Ine Norum www.fylkesmannen.no/oppland BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND PROSJEKTADRESSE: Bedre bruk av fiskeressursene i

Detaljer

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012

Rapport NP1-2013 2010. Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Rapport NP1-2013 2010 Prøvefiske i fem regulerte vann på Blefjell 2012 Skien 14. februar 2013 Side 2 av 57 Innledning Naturpartner AS og Gustavsen Naturanalyser utførte høsten 2012 biologisk oppfølging

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Buskerud Miljøvernavdelingen RAPPORT NR. 1 25 Status for fiskebestander i kalka vatn i Buskerud 1999-23. Postboks 164, 37 DRAMMEN Tlf. 32 26 66, Telefax 32 89 64 77 RAPPORT NR. 1-25 ISBN

Detaljer

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva

Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva . Rapport 2013-14 Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2013-14 Antall sider - 11 Tittel - Vurderinger av fem små sidebekker til Beiarelva ISBN- 978-82-8312-047-9

Detaljer