Innkalling. Innkalling til styremøte 20. april 2012

Transkript

1 Innkalling Innkalling til styremøte 20. april 2012 Til: Kaia Therese Bredvold, Petter Dyndahl, Thomas Engen, Atle Hauge, Tormod Hermansen, Maren Kyllingstad, Mette Løhren, Line M. Rustad, Torstein Storaas, Gerd Wikan Meldt forfall: Hanne M. Narud Innkalt av: Høgskolestyrets leder og høgskoledirektør. Sted: Campus Elverum, Terningen arena klasserom 8 Tid: kl 9 13 (tidspunktet for avslutning er ikke endelig) Lise Iversen Kulbrandstad høgskolestyrets leder Pål Einar Dietrichs høgskoledirektør

2 Saksnr. Innhold HS 2012/22 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2012/23 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2012/24 Eventuelt HS 2012/25 Rektors fullmakt regnskap 1. tertial 2012 HS 2012/26 Forberedelser til etatsstyringsmøte 11. mai 2012 HS 2012/27 Det videre arbeid med mulig universitetsetablering HS 2012/28 Forlenget tilsetting i stilling som professor II i sykepleievitenskap HS 2012/29 Orienteringer Innspill til forskningsmeldingen fra HH Høgskolebibliotekets årsrapport 2011 Referat fra møte i Utdanningsutvalget

3 HS 2012/22 Godkjenning av innkalling og saksliste HS 2012/23 Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte HS 2012/24 Eventuelt

4 Dato: Arkivref: /416 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/25 Høgskolestyret Rektors fullmakt regnskap 1. tertial 2012 Forslag til vedtak: Rektor gis fullmakt til å godkjenne regnskap for 1. tertial Saksframstilling Regnskap for 1. tertial 2012 skal sendes til Kunnskapsdepartementet ferdig styrebehandlet senest 01. Juni Arbeidet med regnskapet for 1. tertial vil ikke bli avsluttet før tett opp under fristen. Da Høgskolestyret ikke har møte før 13. Juni 2012 trenger rektor fullmakt til å godkjenne regnskapet.

5 Dato: Arkivref: /453 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/26 Høgskolestyret Forberedelser til etatsstyringsmøte 11. mai 2012 Forslag til vedtak: Høgskolestyret godkjenner de forslagene til svar som administrasjonen har lagt frem på de spørsmålene som Kunnskapsdepartementet vil stille i etatsstyringsmøtet med høgskolen knyttet til HHs målstruktur, med de endringene som fremkom i styrets behandling av saken. Saksframstilling Det vises til brev og føringer fra Kunnskapsdepartementet gitt i brevene av 19. mars og 26. mars i år, og Høgskolestyrets tidligere behandling av HHs mål- og resultatstyringsstruktur, HS 2011/69 - Halvårsrapportering på HHs mål og resultatstyringsstruktur og gjennomgang av foreløpig MRSstruktur for 2012 i styreseminar 14. desember 2011 (O-sak) og sist vedtaket om Rapport Planer 2012 (HS 2012/13). Saken danner grunnlaget for Høgskolestyrets møte med Kunnskapsdepartementet i det årlige etatsstyringsmøtet (11. mai 2012 for Høgskolen i Hedmark). Administrasjonen har satt sammen en powerpoint presentasjon der spørsmålene som vil bli stilt fra departementet i etatsstyringsmøtet fremgår og der det er utarbeidet forslag til svar på spørsmålene. Som Kunnskapsdepartementet (KD) viser til innebærer den nye målstrukturen en vesentlig delegasjon fra departementet og gir institusjonene nye muligheter men samtidig også et større ansvar for å utvikle egne virksomhetsmål og styringsparametre som gir et tydeligere bilde av institusjonens profil, satsinger og utfordringer. KD erkjenner at prosessen med å utarbeide en målstruktur tilpasset den enkelte institusjon er et omfattende og krevende strategisk arbeid er derfor en innføringsfase både for institusjonene og departementet. KD stiller noen overordnede spørsmål som de ønsker å drøfte i etatsstyringsmøtet og som de mener det er hensiktsmessig at institusjonen kjenner på forhånd. Spørsmålene er: Uttrykker virksomhetsmålene institusjonens profil (særpreg/egenart)? Hvordan er institusjonen forskjellig eller lik andre universiteter eller høyskoler? Er det sammenheng mellom virksomhetsmål og institusjonens strategi? Gir virksomhetsmålene (og styringsparametrene) uttrykk for institusjonens ambisjoner og prioriteringer? Fanger virksomhetsmål/styringsparametre opp de viktigste utfordringene institusjonen står overfor?

6 Er styringsparametrene egnet til å måle måloppnåelsen og kan ledelsen påvirke resultatene på styringsparametrene gjennom iverksettelse av tiltak? Hvordan følger institusjonen opp de politiske prioriteringene for 2012? Som et grunnlag for Høgskolestyrets diskusjon er det vedlagt en pptx. fil med forslag til svar til departementets spørsmål vedrørende HHs målstruktur. Disse svarene vil bli justert og komplettert gjennom styrets diskusjon av saken i møtet. Rektor vil videre i styremøtet presentere sitt forslag til innledning på etatsstyringsmøtet og få styrets kommentarer på denne (jf pkt 1 på dagsorden: kort presentasjon fra styreleder om ny målstruktur for institusjonen og prosessene omkring utarbeidelsen av denne ). Vedlegg 1. Brev fra KD : Dagsorden for etatsstyringsmøtet Brev fra KD : Dialog om ny målstruktur i etatsstyringsmøtet for Etatsstyring Tilbakemeldinger til institusjonen 4. HHs Planer 2012 til Kunnskapsdepartementet 5. Plansjeserie: MRS oppfølging

7 Dato: Arkivref: /562 Saksfremlegg Saksframlegg Saksnr Møte Møtedato 2012/27 Høgskolestyret Det videre arbeid med mulig universitetsetablering Forslag til vedtak: 1. Høgskolestyret opprettholder ambisjonen om å etablere et Innlandsuniversitet. 2. Høgskolestyret ser ikke at det i den nåværende situasjon er grunnlag for å sluttføre arbeidet med en fusjonssøknad mellom Høgskolene i Hedmark, Gjøvik og Lillehammer. Ved alle tre høgskolene må det brukes tid til å vurdere konsekvensene av at det ble brudd på det forslaget som ble lagt frem fra UPS-styreleder 28. febr i år. Videre må det brukes tid på å konsolidere stillingen ved alle de tre høgskolene; faglig, administrativt og økonomisk. 3. Når det, på et senere tidspunkt, vil være aktuelt å gjenoppta arbeidet med å etablere et universitet i Innlandet må dette skje ved at organisasjonsprosessen restartes og at en derved starter med blanke ark. 4. Ved en restart av organisasjonsprosjektet vil HH blant annet legge følgende prinsipper til grunn: a. Det skal bygges en nettverksinstitusjon b. Universitetet skal bestå av de seks campusene som de tre høgskolene har pr i dag c. Fakulteter skal settes sammen på en måte som styrker samarbeidet mellom beslektede fagområder på tvers av de seks campusene. Alle campusene skal med i ledelsen av den nye organisasjonen d. For å få til faglig utvikling i alle deler av regionen skal alle campusene være en tydelig del av universitetssatsingen (høyere grads studier, minst på mastergradsnivå og forskningssatsing på fagområdene) e. Profesjonsutdanningstyngden må fremkomme tydelig i universitetet f. Universitetets lokale og regionale betydning og relevans for vekst og utvikling må tydelig forankres g. Betydningen av fleksible utdanningstilbud må tydelig forankres h. Betydningen av den store aktiviteten innenfor bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet må tydelig forankres i. Det hver enkelt av høgskolene bringer med inn i fusjonen vedrørende samlede økonomiske ressurser, antallet studenter og ansatte, må få betydning for det interne styrkeforholdet mellom høgskolene ved en fusjon j. HH vil primært gå inn for normalmodellen med valgt rektor og ansatt direktør

8 k. HHs erfaringer med å drive en flercampushøgskole må tydelig vektlegges og fremkomme ved organiseringen av et universitet i Innlandet l. De tre høgskolene kan ikke integreres administrativt før det foreligger et bindende fusjonsvedtak. 5. HH vil ta initiativet til at det etableres en samarbeidsavtale mellom de tre høgskolene som: a. Uttrykker en fortsatt felles ambisjon om å etablere et universitet i Innlandet b. Fastslår at hver av de tre høgskolene i tiden framover arbeider med å oppnå resultater på doktorgradsnivå og sikre robustheten i de fem vedtatte PhDprogrammene slik at den faglige framdriften i universitetskvalifiseringen sikres c. Fastslår at høgskoleledelsene møtes jevnlig for blant annet å oppdatere hverandre på status (faglig, administrativt og økonomisk) og på faglige samarbeidsprosjekter anslagsvis 1-2 ganger pr semester. Det må gis en årlig statusrapport til Høgskolestyret d. Skisserer et tidspunkt for når prosessen med å tegne det faglige- og administrative organisasjonskartet av et universitet i Innlandet kan startes opp igjen. Basert på dagens situasjon framstår studieåret som det mest realistiske tidspunktet for å restarte organisasjonsprosjektet e. Ved den årlige behandlingen av status i samarbeidsavtalen vil Høgskolestyret kunne vurdere hvorvidt det er grunnlag for å forsere en restart av organisasjonsprosessen slik at dette arbeidet eventuelt kommer i gang tidligere enn studieåret f. Høgskolestyret ber rektor og direktør, i samarbeid med høgskolene på Lillehammer og Gjøvik, om å komme tilbake til styret med et forslag til en samarbeidsavtale. 6. En konsekvens av at Høgskolestyret mener det ikke er mulig å sluttføre fusjonssøknaden på nåværende tidspunkt, er at oppfølgingsansvaret for Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) i den kommende fasen legges til hver enkelt av de tre høgskolene 7. Høgskolen i Hedmark må tilpasse den videre faglige utviklingen og den samlede driften til en situasjon der videre midler fra KUF-fondet bortfaller. Høgskolestyret ber om å bli løpende involvert i de vurderingene som i denne sammenhengen vil bli gjort 8. HHs nåværende strategiske plan er gjeldende ut En konsekvens av at fusjonen ikke blir realisert som planlangt fra 1. januar 2013, er at HH må igangsette arbeid med Strategisk plan for neste planperiode ( ). Styret ber om å få en sak om det forestående arbeidet på styremøte i juni i år. Saksframstilling Saken legges frem i samråd mellom rektor og direktør.

9 Det vises til HS 2012/14 av 28. februar i år og utviklingen i etterkant av bruddet i forhandlingene om å få på plass en helhetlig faglig- og administrativ organisering for en fusjonert Innlandshøgskole (fra 1. januar 2013, alternativt fra 1. august 2013). Det ble i Høgskolestyreseminaret 28. mars i år ikke fattet noen vedtak, men det ble gjort en oppsummering av status for prosjektet (se vedlegg 1). Forslaget til vedtak i den her foreliggende saken er basert på rektor og direktørs forståelse av den diskusjonen styret hadde av saken 28. mars i år samt av vurderingen av vedtakene og av utviklingen i etterkant. Rektor og direktør mener det er svært beklagelig at det ikke ble enighet om å fusjonere på det felles styremøtet 28. februar. Men erfaringene fra siste årets prosess, vedtakene fra de tre styrene på Honne og den videre utviklingen (eksemplifisert ved vedlegg 1-4) gjør det lite realistisk å tro at de tre høgskolene nå raskt kan enes om en faglig- og administrativ organisasjonsmodell som kan legges til grunn for en fusjon, slik KUF-fondet forutsetter for at de skal finansiere prosjektet videre. Det er vanskelig å fastsette tidspunkt for når en slik prosess kan starte på nytt, men i og med at KUF-finansieringen som en konsekvens av den manglende enigheten vil falle bort, trengs det tid til konsolidering for hver av de tre høgskolene. Et mer realistisk tidspunkt for en restart av organisasjonsprosjektet kan derfor se ut til å være studieåret I løpet av dette året vil alle de tre høgskolene være i gang med uteksaminering av PhD-kandidater og en vil få svar på robustheten av phd programmene og de øvrige faglige toppsatsingene (mastergrader) samt forskningsinnsats og kompetansenivå. Videre vil alle de tre institusjonene ha tilpasset den samlede fagporteføljen og den administrative organiseringen til en situasjon uten ekstern KUF-fond-finansiering. Dette betyr at den faglige-, administrative- og økonomiske risikoen ved en fusjon vil være lav på dette tidspunktet. På dette tidspunktet vil en også kunne ha oppnådd den statusen i det faglige utviklingsprosjektet som Opplandshøgskolene tydelig har uttrykt ønske om; at en skal kunne ta på universitetet før en fusjon av de tre høgskolene iverksettes. Forslaget til vedtak åpner likevel for at vi søker å etablere en ordning hvor spørsmålet om ny oppstart av arbeid med fusjon vurderes årlig av styrene. I tildelingsbrevet for 2011 ble hver institusjon bedt om å etablere et eget Råd for samarbeid med arbeidslivet. Som ledd i arbeidet med fusjonsforberedelsene avgjorde de tre høgskolestyrene i fjor at HH, HiG og HiL sammen skulle etablere et slikt råd (se HS 2011/27). HH tok initiativ til arbeidet og ledet arbeidet fram til etableringen i august Etter dette tidspunktet ønsket HiG å ha ansvaret. Det har imidlertid ikke vært nødvendig framdrift i saken, og i årets rapport til KD, måtte vi melde at vi ikke hadde lyktes med oppdraget vi fikk i tildelingsbrevet, nemlig å utvikle en strategi for samarbeid med arbeidslivet. I og med at fusjonen nå ikke blir en realitet i første omgang, vil det mest hensiktsmessige være at vi fram til en fusjon etablerer et eget råd der vi selv kan ha hånd om denne viktige strategiske utfordringen for fagområdene ved HH. Det felles rådet mellom de tre høgskolene måtte konsentreres til spiss-satsingene i PIU, med et eget råd kan HH få inkludert flere av våre fagområder og tydeliggjøre den strategiske betydningen samhandling med arbeidslivet har også for bachelornivået. En reorganisering av Råd for samarbeid med arbeidslivet vil kunne legges fram som styresak i juni.

10 Vedlegg 1. Ekstraordinært høgskolestyremøte 28.mars 2012, oppsummering foretatt av styreleder 2. Høgskolestyrevedtak ved HiG, 28.mars Høgskolestyrevedtak ved HiL, 19.mars Kronikker fra HiG, HiL og HH etter felles styremøte, 28.februar HS 2011/27 Råd for samarbeid med arbeidslivet (styresak uten vedlegg)

11 HS 2012/29 Orienteringer

12 Fra: Lise Iversen Kulbrandstad Sendt: 27. mars :14 Til: Kopi: 'Postmottak' Emne: Innspill til forskningsmeldingen fra Høgskolen i Hedmark Mvh Lise Iversen Kulbrandstad Rektor

13

14

15

16

17

18

19 Årsmelding Høgskolebiblioteket Høgskolen i Hedmark Innledning bibliotekets årsplan 2011, måloppnåelse Nasjonale Indikatorer Økonomi Bruk av høgskolebiblioteket Besøk Utlån og nedlastinger Brukertilfredshet Undervisning og veiledning Samlingsutvikling Arbeidsgrupper Cristin Informasjonskompetansegruppen Brage-Gruppen Gruppen for nytt biblioteksystem Webgruppen Referansehåndteringsverktøy (EndNote) GIR-gruppa (gruppen for interne rutiner) PIU-gruppen E-ressurser Høgskolens publikasjonsserie Prosjekter og utvikling Årsplan og prioriteringer

20 1. Innledning Høgskolebiblioteket er en støttetjeneste for høgskolens faglige virksomhet. Høgskolebiblioteket er en felles enhet, med 4 avdelingsbiblioteker, som skreddersyr sine tilbud til avdelingens aktiviteter og behov. Biblioteket er organisert i Høgskoleadministrasjonen. Leder for høgskolebiblioteket og arkivtjenesten rapporterer til høgskoledirektøren. Ledergruppen for høgskolebiblioteket består av Leder av høgskolebibliotek og ledere av de 4 avdelingsbibliotekene. Høgskolebibliotekets fellesoppgaver løses etter modellen distribuert spesialisering, der enten enkeltpersoner eller tverrgående arbeidsgrupper løser en spesialistoppgave for hele høgskolebiblioteket. Modellen og oppgavene presenteres i kapittel 7. Året 2011 har vært preget av 3 faktorer: 1) høgskolens universitetsambisjon, som innebærer både faglig og organisatorisk utvikling 2) teknologisk utvikling, som påvirker bibliotekets arbeidsmåter sterkt og 3) gjennomført omstilling, der man tilpasset bibliotekets bemanning og oppgaveløsning til både faglig utvikling og flytting til Terningen arena. 1) Høgskolens universitetsambisjon innebærer økt akademisering, flere master- og phdstudenter, som stiller større krav til bibliotekets samlinger og kompetanse enn bachelorstudenter. På det organisatoriske arbeidet man med organisering av høgskolebiblioteket i PIU. 2) Høgskolebibliotekets ressurser (tidsskrifter, fag- og forskningsartikler, bøker) blir stadig mer elektroniske og tilgjengelig på Internett. Biblioteket har ikke lenger monopol på verken informasjonsressurser eller søkeferdigheter. Våre brukere er stadig mer selvhjulpne, og finner sine ressurser på nettet. Biblioteket har allikevel fortsatt en sterk rolle i å sørge for tilrettelegging og tilgang til faglige ressurser. Bibliotekarene har i tillegg en helt sentral kompetanse i søk og vurdering av informasjonskilder, og tilbyr alle høgskolens studenter undervisning i informasjonskompetanse (kildekritikk, siteringsteknikk, søkeferdigheter). 3) Høgskolebiblioteket gjennomførte en omstilling der man styrket bibliotekarkompetanse på bibliotekene på FH og ØLR, og sekretærressurs på LUNA. Arbeid med elektroniske ressurser ble knyttet tettere til bibliotekene og med flere som er involvert i arbeidet, ble området mer robust og mer utviklingsorientert. For at biblioteket skal fortsatt kunne tilby høgskolen gode og relevante tjenester, og for å bidra til god studiekvalitet, gjennomstrømming og forskningsaktivitet, er tett samhandling med avdelingenes faglig ledelse, fagansatte og studenter vesentlig. Høgskolebiblioteket har arbeidet aktivt for å knytte den lokale biblioteklederen tettere til avdelingens faglig ledelse, og har innført årlige møter mellom høgskolebiblioteket og dekan med evt prodekaner på avdelingene. Disse møtene har vært gjensidig nyttige og fruktbare.

21 2. bibliotekets årsplan 2011, måloppnåelse I sin årsplan for 2011 hadde biblioteket følgende målsettinger: 1) Tilgjenglighet e-ressurser 2) Implementering av Cristin. 3) Sosiale medier 4) Informasjonskompetanse 5) Anbud på bøker Måloppnåelse Høgskolebiblioteket er generelt tilfreds med sin måloppnåelse 1) I løpet av året fikk høgskolebiblioteket i samarbeid med IT-seksjonen på plass en VPN-Proxyløsning, som gir studentene tilgang til bibliotekets ressurser også utenfor campus. Dette har en stor betydning, spesielt for våre masterstudenter og studenter som følger ulike fleksible studieløp, der hovedtyngden av studier ikke skjer på campus. I tillegg begynte man arbeidet for å gi våre brukere mer faginndelt inngang til elektroniske ressurser. Dette arbeidet kommer til å resultere i fagspesifikke biblioteksider, der studentene og ansatte på enkelte fag får presentert de mest relevante tidsskriftene, databasene og andre elektroniske kilder til sitt fag 2) Cristin, det nasjonale systemet for registrering av forskning ble tatt i bruk for høgskolesektoren i begynnelsen av året, og brukt til rapportering av forskningsdata for Systemet hadde startvansker på grunn av feil i overføring av data fra ForskDok til Cristin, men får for øvrig gode tilbakemeldinger. Ansatte gir tilbakemeldinger om god brukervennlighet. 3) Høgskolebiblioteket vurderte flere sosiale medier, og valgte å opprette en facebookside. Målsetting med siden var å være der studentene er. Siden er et forsøk, som er under evaluering samtidig som andre kanaler vurderes. De fleste studieplanene inneholder nå et punkt om informasjonskompetanse. Høgskolebiblioteket har arbeidet med å implementere sin undervisningstilbud på flest mulig studier. Undervisning løses noe forskjellig på forskjellige avdelinger. Bibliotekets ønske er å knytte sin undervisning tettest mulig til første oppgave/arbeidskrav studentene skriver slik at undervisning oppleves relevant og studentene har en naturlig anledning til å øve på ferdighetene de lærer på kurset. 4) Anbud på bøker ble lagt på is i påvente av PIU-prosessen

22 3. Nasjonale Indikatorer I september 2011 vedtok Universitet- og høgskolerådets bibliotekutvalg å gå inn for å anbefale UH-bibliotekene å ta i bruk nasjonale indikatorer, som har som mål å si noe om det enkelte bibliotekets kvalitet og grunnlag for å kunne sammenligne med andre bibliotek det er naturlig å sammenligne seg med. De anbefalte indikatorene er: 1. Brukere per årsverk i biblioteket, der man beregner forholdet mellom antall brukere i primærmålgruppen og antall årsverk i biblioteket for å vise hvor store personalressurser som stilles til disposisjon for bibliotekets brukere samt indikere i hvilken grad institusjonen prioriterer bibliotektilbudet 2. Bruk av bibliotekets samlinger: utlån/nedlastede fulltekstdokumenter, som omfatter lån av fysiske dokumenter og nedlasting av fulltekstdokumenter fra elektroniske ressurser som høgskolen abonnerer på for å indikere bruk av bibliotekets samlinger 3. Kostnader til medieinnkjøp/tilgang per bruker i primærmålgruppen, der man beregner forholdet mellom bibliotekets utgifter til medieinnkjøp/tilgang og antall personer i målgruppen, regnet som heltidsekvivalenter og faglig tilsatte, angitt i kroner for å indikere institusjonens satsing på å tilby relevante samlinger. 4. Kostnader per utlån/nedlastet fulltekstdokument, der man beregner forholdet mellom bibliotekets utgifter til lønn og medieinnkjøp og lån/nedlasting av dokumenter. Disse indikatorene er nå til utprøving før de eventuelt tas systematisk i bruk for sektoren. Følgene tabeller viser utvikling av de utvalgte indikatorene for Høgskolen i Hedmark i årene : Brukere per bibliotekårsverk Bruk av bibliotekets samlinger ,9 23,3 22,9 21, Viser antall brukere per bibliotekårsverk (HTE+faglige) Viser antall utlån/nedlasting per bruker

23 982,2 Kostnad per bruker 1072, Kostnad per utlån/nedlastet dokument 200, , Kommentar til indikatorene for kostnader: Høgskolebiblioteket har i samarbeid med økonomiseksjonen gjennomgått prinsipper for periodisering av bibliotekets kostnader slik at disse tallene får høyere kvalitet fra og med Økonomi innkjøp av medier Lønn Høgskolen har over noen år hatt en stram økonomi, som også har preget høgskolebiblioteket, som har gjennomgått to omstillinger, den første i 2009 med nedtak av 2,5 stillinger. Høgskolebibliotekets mediebudsjett har holdt seg relativt stabilt. Høgskolebiblioteket har allikevel klart å omdisponere sine midler slik at man har kunnet gi tilstrekkelig tilbud av både trykte og elektroniske medier.

24 5. Bruk av høgskolebiblioteket 5.1. Besøk Diagrammene på besøk viser nedgang i 2010 og kraftig økning i Nedgang i 2010 skyldes ombygging på Evenstad og stenging av FH-biblioteket i forbindelse med flytting til Terningen Arena. Stor øking i 2011 skyldes nytt bibliotek på Terningen Arena. Nytt bibliotek gir studentene helt nye og betydelig bedre arbeidsforhold enn i de gamle lokalene. Bibliotekets brukere brukte biblioteket i snitt 95 ganger i løpet av Som brukere regner man heltidsekvivalenter og faglig tilsatte. Antall besøk, totalt Antall besøk per bruker Utlån og nedlastinger Høgskolebiblioteket ved HH merker foreløpig ikke den internasjonale trenden, der bruk av biblioteket er synkende. Tvert i mot øker både utlån og nedlasting av fulltekstdokumenter. Antall utlån og nedlastinger Utlån Nedlasting

25 Prosent tilfredse eller svært tilfredse Prosent tilfredse eller svært tilfredse Prosent tilfredse eller svært tilfredse Bibliotekfaglig Brukertilfredshet Den årlige tilfredshetsundersøkelsen har også bibliotek som tema. Undersøkelsen og kvalitetsrapporten viser stor tilfredshet med biblioteket Service på biblioteket Bibliotekets lokaler

26 6. Undervisning og veiledning Høgskolebiblioteket bidrar til studiekvalitet, studentenes læringsutbytte og gjennomstrømning. Et forventet læringsutbytte i kvalifikasjonsrammeverket er at student kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling. Biblioteket tilbyr et 2+2 timers kursopplegg i kilder og kildebruk samt søking. Biblioteket ser utviklingspotensial i å knytte bibliotekets undervisning tettere til studentenes arbeid med oppgaveskriving og ser at kurset kilder og kildebruk bør gjennomføres når studentene begynner sin første oppgave/innlevering slik at søk-, vurderings- og siteringsferdigheter knyttes til konkret oppgave. Antall undervisningstimer gikk ned da høgskolebiblioteket mistet 2,5 stillinger, men er i ferd med å ta seg opp. Biblioteket underviste om lag 2700 studenter i Undervisning Timer

27 7. Samlingsutvikling Høgskolebibliotekets totale samling har holdt seg relativt stabil de siste årene, mens både innkjøp og beholdning av trykte bøker og tidsskrifter er synkende. Som tabellene under viser, dominerer det elektroniske spesielt når det gjelder tidsskrifter. Stor økning fra 2008 til 2009 skyldes anskaffelse av en større fulltekstdatabase. Bøker og periodika Tidskrifter, antall titler tidsskrifter hvorav elektroniske Trykte tidsskrifter E-bøker

28 8 Arbeidsgrupper Høgskolebiblioteket løser sine gjennomgående fellesoppgaver etter modell for distribuert spesialisering, der enkeltpersoner og/eller arbeidsgrupper enten løser oppgaver for felleskapet, eller er spesialister på et bibliotekfaglig område. Tabell under viser arbeidsgruppene etter omstilling vår 2011 med deltakere, samt fagspesialistene. Arbeidsgrupper Leder gruppe Forskningsdokumentasjon/ Cristin Informasjonskompetanse Eva Reiten Sæta, LUNA Anne-Cathrine Børke Overskott, FH Sarah Loftheim, AØL Magni Melvær, ØLR Anne-C. Overskott, FH Anna Løken, HA Hanne Hopmark, ØLR Laila Bäckmark, LUNA Vitenarkiv /Brage Magni Melvær, ØLR Lene Svendsen, FH Ellen Nierenberg, LUNA, Sarah Loftheim, AØL Ny biblioteksystem Heidi Kristiansen, FH Wenche Nyberg, AØL Anne Gro Brodshaug, LUNA Web-utvikling og koordinering Anne Mill Aakrann Brækhus Anne Myrtrøen, LUNA Kjersti Øian Rødsdalen, ØLR EndNote Sarah Loftheim, AØL Karianne Hagen, LUNA Anne Mill Aa. Brækhus, FH GIR-gruppa (gruppe for interne rutiner Laila Bäckmark Wenche Nordsveen, FH Kirsti Iversen, ØLR Wenche Nyberg, AØL, Berit Østbye, LUNA PIU Anna Løken, FH Berit Skavern, ØLR Karianne Hagen, LUNA Spesialistoppgaver Elektroniske ressurser Sarah Loftheim, AØL Karianne Hagen, LUNA Publikasjonsserie Anne Myrtrøen, LUNA Kjersti Øian Rødsdalen, ØLR Katalogisering Lene Svendsen, FH Anne Gro Brodshaug, LUNA Innkjøp (tilvekst) Anne Gro Brodshaug, LUNA Anne Mill Aa. Brækhus, FH

29 8.1 Cristin Høgskolebiblioteket bidrar med å dokumentere og rapportere forskning og formidling ved HH ved å veilede forskere i registrering og ved å registrere for de som trenger assistanse. Cristingruppen ledes av Eva Reiten Sæta og har medlem /Cristin-ansvarlig på hver avdeling. Bibliotekleder Anna Løken er rapporteringsansvarlig. Styringsparamet ere Resultat Ambisjonsnivå 2011 Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 64,1:2 63 = 0,24 90,52: 287 = 0,32 74,51: 267,4 = 0,28 92,8:263, 6 = 0,35 88,07:2 73 = 0,38 0,322* Egendefinert Vitenskapelige konferanseinnlegg på nasjonale og internasjonale konferanser * 200 Antall og andel ansatte som bidrar til publikasjonspoeng 55 (21 %) 61 (21 %) 81 (30 %) 84 (32 %) 111 (41 %)* 96 (36 %) 8.2 Informasjonskompetansegruppen Arbeidsgruppen består av tre medlemmer og ledes av Anne-Cathrine B. Overskott. Gruppen rapporterer til Hovedbibliotekar. Gruppen har som sine oppgaver å: Revidere og holde oppdatert kurset: Kilder og Kildebruk. Dette kurset er registreringspliktig og skal implementeres ved alle avdelinger i Høgskolen (retningslinjer fra Utdanningsutvalget med bakgrunn i Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning) Bidra til vedlikehold av websiden studiehjelp og oppdatere APA eksempelsamling. Holde seg oppdatert og utarbeide støttemateriell innen området Informasjonskompetanse og være bidragsytere inn mot hele Høgskolebiblioteket og andre aktører. I 2011 hadde arbeidsgruppen 4 møter. På grunn av ny sammensetning, i august, etter omstilling i Høgskolebiblioteket ble ikke Handlingsplanen innfridd. Noen av punktene tas videre inn i arbeidet for Temaer det ble jobbet med i 2011 var:

30 Kontakt mot stipendiater og kartlegging av deres behov for ulike tjenester. Planlegge møte med HiG/HiL PhD undervisning fra Biblioteket Oppstart av revidering på kurset Kilder & Kildebruk VPN-proxy testing Oppstart for ny arbeidsgruppe og innføring i arbeidet fremover i Brage-Gruppen Brage er høgskolens institusjonelle arkiv, der høgskolens ansatte gjør sin forskning allment tilgjengelig (open access). Dette svarer til føringer fra forskningsmeldingen, departementet, NFR og UHR. I 2011 hadde Brage-gruppen, som ledes av Magni Melvær, fortsatt fokus på tilgjengeliggjøring av vitenskapelige artikler, men på grunn av omrokkeringer i forbindelse med omstilling, nådde ikke sine mål i antall arkiverte vitenskapelige artikler. Resultat av arbeid med Brage rapporteres i høgskolens MRS-rapport. Ved årsskiftet har arkivet bidrag fra til sammen 625 personer med blant annet 132 artikler (86 fagfellevurderte), 5 avhandlinger, 161 masteroppgaver, 240 publikasjoner i høgskolens egen FoU-rapportserie og 71 andre bidrag Gruppen for nytt biblioteksystem UH-sektoren er i prosess for å skifte til et nytt biblioteksystem. Anbud for system ble gjennomført i 2010, men arbeidet med innføring er forsinket slik at arbeid for gruppen har vært begrenset til enkelte opprydningsoppdrag i eksisterende bibliotekkatalog for å forberede migrering av data til nytt system. Hovedbibliotekar Anna Løken deltar i sektorens styringsgruppe for biblioteksystem. 8.5 Webgruppen Webgruppen har ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle høgskolebibliotekets vevsider. Anne Mill Aakrann Brækhus leder gruppen, som fikk til dels ny sammensetning i forbindelse med omstillingen. Gruppen har kommet godt i gang, og har bidratt til positiv utvikling av bibliotekets vevsider. Besøk på sider har økt fra 2010 til 2011 Besøk på bibliotekets Websider Referansehåndteringsverktøy (EndNote) Gruppens medlemmer har holdt seg oppdatert på nye funksjoner i EndNote og har hatt opplæring og veiledet ansatte og studenter på hver campus.

31 8.7 GIR-gruppa (gruppen for interne rutiner) Gruppen er helt ny, ble opprettet ved omstilling vår Gruppen ledes av Laila Bäckmark (LUNA/FH), og har ansvar for å oppdatere og vedlikeholde alle Høgskolebibliotekets interne arbeidsrutiner knyttet til Utlån og Fjernlån og sørge for at disse rutinene er effektive og enhetlige. Rutinene skal gi god arbeidsflyt til nytte for bibliotekets sluttbrukere. Gruppeleder legger rutinebeskrivelser, nye og oppdaterer, inn i Kvalitetsarkivet. I tillegg skal gruppen ha fokus på og videreutvikle god 1.linjeservice (kundeservice) ved Høgskolebiblioteket PIU-gruppen PIU-gruppen var en del av de 7 administrative grupper som hadde i oppdrag å beskrive overordnet organisering av fagområdet i PIU. Gruppen ledes av hovedbibliotekar Anna Løken, som også ledet den administrative arbeidsgruppen for bibliotek. Gruppen bidro til å utarbeide forslag til organisering av bibliotek i Innlandsuniversitetet. Rapport ble levert E-ressurser Gruppen for e-ressurser er helt ny fra sommeren Gruppen består av Sarah Loftheim og Karianne Hagen. Gruppen har kommet godt i gang med vedlikehold og administrasjon av elektroniske ressurser, håndtert bytte til ny lenketjener og startet arbeid med testing av nye e- bokplattformer. Gruppen bidrar også utvikling og til testing av ressurser på nye plattformer, som mobiltelefon og nettbrett Høgskolens publikasjonsserie Høgskolebiblioteket ivaretar grafisk utforming og trykking av høgskolens skriftserie. Anne Myrtrøen ved LUNA leder arbeidet. Publikasjonsserie Rapport notat oppdragsrapport

32 9 Prosjekter og utvikling Høgskolebiblioteket gjennomførte i samarbeid med HiG og HiL et utredningsprosjekt for å begynne å utvikle bibliotekundervisning for PhD-studenter. Ellen Nierenberg fra HH ledet prosjektet, som utredet tilbud på andre UH-institusjoner og gjennomførte en spørreundersøkelse blant PhD-studenter ved Innlandshøgskolene som grunnlag en anbefaling. Forslaget var planlagt til å bli sendt ut på høring etter fusjonsvedtaket, og er lagt på is men man fortsetter å utvikle undervisning ved HH. 10 Årsplan og prioriteringer 2012 Årsplan for 2012 har fortsatt fokus på elektroniske ressurser: Prioriteringer:. Elektroniske ressurser: utvikle personalets kompetanse, tilgang, formidling og markedsføring. o Fagsider o Utviklingsarbeidet Korteste vei til fulltekst o Oppfølging av VPN-proxy o Websider for smarttelefon o Nettbrett (øke egen kompetanse, undersøke og formidle applikasjoner) I tillegg har biblioteket fortsatt fokus på å utvikle vårt samarbeid med faglig ledelse både i HA og på avdelingene, og samhandle med faglig ansatte for bidra til høgskolens undervisnings- og studiekvalitet samt gjennomstrømning ved å tilby best mulig tilpassede ressurser og hensiktsmessig undervisning i våre fagområder (informasjonskompetanse, søk, referansehåndtering).

33 Referat fra møte i Utdanningsutvalget Tid Tirsdag kl Sted Terningen Arena, møterom 6 Innkalt av Anna L. Ottosen Referent Astrid Sandvoll Møteleder Anna L. Ottosen Saksnr 2012/107 Deltakere Øvrige Forfall Inger Lise Elvehøy (LUNA), Anette Gjerskaug (FH), Kristin Stevik (ØLR), Fred H. Johnsen (AØL), Eivind Skille (FH), Anne Skaret (LUNA), Simon W. Bringeland (studie- og forskningsdirektør), Einar Hugo (internasjonal rådgiver), Svein Foss (IKT-veileder), Anna Løken (leder høgskolebiblioteket) Tore Rydgren (IT), sak 12 Stian Bjørgeengen (student) Saksliste 2012/11 Godkjenning av referat og innkalling Det burde fremkommet av saksoverskriften at sak 2012/12 omhandler juks ved eksamen (ikke bare klagesaker). Referat og innkalling ble for øvrig godkjent. Anna L. Ottosen 2012/12 Klagesaker og behandling i høgskolens klagenemnd Leder av høgskolens klagenemnd, Nils Dalseide, var invitert til møtet for å snakke om sanksjoner ved fusk. Dalseide ble imidlertid forhindret fra å komme. Utvalget diskuterte om HH praktiserer for milde reaksjoner ved behandlingen av fuskesaker. Regelverket åpner for ulik praksis; annullering av eksamen og utvisning. HH har som en regel brukt annullering av eksamen. Mange i sektoren bruker imidlertid strengere reaksjoner; HiG og HiL har benyttet utestengelse som sanksjon over flere år. Det er imidlertid mangel på overordnet føring, ingen organisert samordning i sektoren. Avdelingene ønsker en strengere praksis enn annulering av eksamen når studenter tas i fusk. Kandidater som tas i fusk skal meldes videre til klagenemnda, det er ikke et alternativ å stryke kandidaten. Imidlertid har det vært eksempler på at sensor/faglærer ikke ønsker å melde inn kandidaten til klagenemnda, med begrunnelse i at det ikke oppleves hensiktsmessig når kandidaten uansett kun får annullert eksamen. En slik praksis er svært uheldig ettersom studenten ved stryk har rett til å klage på vurderingen, og dermed har mulighet til å få oppgaven vurdert til bestått etter klagesensur. For studenten som ligger dårlig an til eksamen er det ingenting å tape på å fuske etter gjeldende ordning. Dagsverkene som legges ned på avdeling for å forberede fuskesaker føles bortkastet. Retningslinjer må være tydelige når det gjelder hva som er plagiering og hva som er dårlig kildehenvisninger. Det må også vurderes hvor i studieløpet studenten befinner seg. 9 av 10 fuskesaker i klagenemnda omhandler plagiering. Informasjonskompetanse og kurset Kilder og kildebruk tilbys alle nye studenter og omtales i alle studieplaner. Studenter kan på denne måten ikke skylde på uvitenhet. Noen fag henger igjen i forhold til å tilrettelegg godt nok når det gjelder kurset. Studieansvarlige på avdeling bør kontakte lokal bibliotekar for å legge press på dette. Vedtak: Utdanningsutvalget anmoder høgskolens klagenemnd om å ta i bruk strengere reaksjoner ved fuskesaker, jmf. UH-loven 4-8 (3). Anna L. Ottosen Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Telefon Telefaks E -post postmottak@hihm.no Org. nr

34 Saksliste 2012/13 Studieprogramprosessen Forslag til nytt årshjul. Etter en prosess i studieseksjonen og kommunikasjonsseksjonen, er det utarbeidet et forslag til ny studieprogramprosess. Prosessen presenteres i form av tidslinje med stopppunkter og tidsfrister. Man ønsker med dette å behandle kommende års studieprogram innen kalenderårets utgang. Prosessen skal starte tidlig på året, og det legges opp til mer dialog mellom avdelingene og sentralledd. Regionene skal også inviteres til dialog. Foreløpig studieprogram skal presenteres for HS før sommerferien. Etablering av nye studier behandles av HS i oktober, og det endelige programmet vedtas av HS i november. Det foreslås at alle endringer i planer og emner meldes inn til Studieplanutvalget innen På denne måten kan utvalget behandle planer og emner før programmet godtas i HS i november, og fullstendig og oppdatert studieprogram kan publiseres på nett før årsskiftet. Dette er et viktig poeng i forhold til markedsføringen av studiene som starter opp i januar. God og riktig informasjon til studentene så tidlig som mulig er et mål. Tilbakemeldinger fra utvalget: Et viktig aspekt at møtepunktene mellom sentralledd og avdelingene ved utarbeidelse av utkast til program tydeliggjøres i tidslinjen. Det bemerkes at det kan bli utfordrende å forholde seg til kun én frist på høsten, hvor både små og mindre endringer i planer og emnebeskrivelser skal være på plass for neste års program. Det må åpnes for å behandle unntak på et senere tidspunkt, der dette viser seg nødvendig. Det kan være spesielle utfordringer ved opprettelsen av nye studieprogram, man har ikke erfaringer nok til å binde seg for en lang periode. Her bør være mulig å gjøre endringer underveis. Fristen for revidering av litteraturlister og rutinene rundt dette bør gjennomgås på nytt. Engelskspråklige studier følger egne tidsfrister og vil ha en egen tidslinje. Astrid Sandvoll Simon W. Bringeland Vedtak: Utdanningsutvalget slutter seg til forslaget, med de merknader som har fremkommet i møtet. 2012/14 Program for Kvalitetskonferansen 2012 Tema: Digitale læringsressurser = økt læringsutbytte? Konferanse starter kl 12.onsdag Tentativt program: Innledning ved Kim Kantardjiev, leder av Norsk Studentorganisasjon. Digital tilstand i høyere utdanning (rapport) ca. ½ time Avd. Rena bidrar med med ulike tilnærminger og gode eksempler. Resultater fra Tilfredshetsundersøkelsen presenteres, og avdelingene kommenterer oppfølgingen av fjorårets undersøkelse. Utdeling av Pris for godt læringsmiljø. Avslutning ved Einar Øverengen (filosof) Dannelse i høyere utdanning. Anna L. Ottosen Ferdig program legges ut rett over påske. Hver avdeling må ta ansvar for å oppfordre ansatte til å delta, og ikke minst studentene. For å stimulere til deltagelse vil påmelding organiseres avdelingsvis. Forslag fra bibliotek om at HH også oppretter en pris for beste studentprestasjon. UU stiller seg positive til at det jobbes videre med denne saken fram mot Kvalitetskonferansen Det bør settes ned en arbeidsgruppe Side 2 av 5

35 Saksliste for å utvikle forslag til kriterier og rutiner for en slik pris. Adm.dir. foreslår at en pengepremie på kr øremerkes dette. 2012/15 Fellesgrader Søknad om prosjektmidler (vedlegg 2, 3 og 5). HH har ingen fellesgrader pr. dags dato. Definisjon av fellesgrad er streng. Joint degree er en grad som partnerne har fullt og helt i fellesskap. Man gjennomfører studiet i fellesskap og begge institusjoner kan utstede vitnemål. KD legger vekt på at flere institusjoner bør få på plass fellesgrader. 4,5 mill. kroner ( per institusjon, engangstildeling) er satt av til dette prosjektet. Universiteter og høgskoler kan søke på disse midlene for å gjøre jobben som ligger i forkant av å etablere fellesgrader. Drifting av fellesgraden må institusjonene selv stå for. Hovedpoenget er å styrke kvaliteten i utdanningen. Masterprogram er prioritert (120 poengs fulltidsmastere). Programmet må være engelsksspråklig. HH må vurdere langsiktige partnerinstitusjoner det er realistisk å etablere fellesgrad med. Mål: Fellesgrad med oppstart høst Sterke strategiske vurderinger må ligge til grunn ved utvalg av hvilke fagmiljøer som skal jobbe frem dette. Evenstad: Forskningsnettverk foreligger, én etablert engelskspråklig master, mulig å koble denne masteren med en internasjonal partner. Rena: MPA, langvarig samarbeid med svensk partner. Rekrutterer pr i dag ikke utenlandske studenter. Mulighet for å utvikle en engelskspråklig variant av MPA.. Elverum: Tannpleie. Master i Community Care; denne har vi ikke eierskap til per dato. Hamar: Fellesgrad innenfor Adapted Education ble jobbet frem tidligere, men ikke realisert. Ambisjonen til HH bør være å få på plass en fellesgrad, innen 3-4 år, som en del av høgskolens internasjonalisering. Det er flere utfordringer knyttet til dette; først og fremst å få på plass engelskspråklige mastere. Deretter å få dette til sammen med en ekstern partner. Hva er fortjenesten? Tilbudet til studenten blir det beste fra to institusjoner. Fellesgraden er en måte å systematisere mobilitet på. Man ser imidlertid økonomiske utfrodringer, det er dyrt å drifte masterutdanningene. Studiepoengsproduksjon, hvordan håndteres dette? Dette henger sammen med tildelinger. Tanken er at man i perioder får dobbelt så mange studenter inn. Egne studenter genererer studiepoeng. Vil det være samme kriterier fra NOKUT i forhold til antall fagansatte etc. når det gjelder å tilby graden? Det vil være reduserte kostnader i forhold til dette. Økonomistyringssamarbeid mellom institusjoner er en krevende, det kan foreligge helt andre ressurstildelingssystemer i andre land. Einar Graff Hugo Vedtak: Utdanningsutvalget støtter at det arbeides videre med en tilnærming til å utvikle fellesgrader på strategisk viktige områder for HH. Internasjonalt kontor vil, sammen med avdelingene, vurdere faglige områder hvor det kan være aktuelt å søke om prosjektmidler fra SIU til dette arbeidet. Det må gjøres en grundig økonomisk analyse i forkant. 2012/16 Masterutdanningene Søknadstall og gjennomstrømning. Anna L. Ottosen Side 3 av 5

36 Saksliste Saken behandles etter en henvendelse fra LUNA (Kari Nes), Master i tilpasset opplæring. Det fokuseres på en utvikling av veiledningen i forhold til masteroppgaveskriving for å få studentene raskere igjennom. Bildet på antall registrerte studenter på de respektive masterutdanningene og antall gjennomførte løp, er sprikende. Det er gjennomgående utfordringer i forhold til gjennomstrømning på alle masterprogrammer. Masteroppgaven er hovedutfordringen. Hvordan jobbe med dette? Utfordre de enkelte fagmiljøene til å se på dette og sette i verk tiltak. To grupper studenter; de som tar mastergrad som avslutning på studiene, og de som tar dette som en type videreutdanning. Ulike virkemidler for å ta tak i disse to ulike gruppene? Forslag om å ha et fellesmøte for studieledere for å gjennomgå måter å jobbe med dette på. Erfaringsutveksling. Når settes frister for innlevering av masteroppgave? Hvor mye veiledning? Vedtak: Tallmaterialet om gjennomstrømning på masterutdanningene diskuteres videre med avdelingene på dialogmøtene som skal avholdes i løpet av våren mellom høgskoleledelsen og avdelingene. Det tas initiativ til møte mellom de faglig ansvarlige for masterprogrammene hvor en diskuterer ulike utfordringer knyttet til MA-utdanningene. 2012/17 Sensorveiledning Videre arbeid (vedlegg 4). Temaet ble behandlet på januar-møtet. På BA nivå ble det sagt at læringsutbyttebeskrivelser vil kunne fungere som sensorveiledninger, men at egne sensorveiledninger skal utarbeides på masternivå. Imidlertid ser vi at det vil være hensiktsmessig å innføre dette også på BA-nivå. Vår Veileder til intern/ekstern sensor stadfester at sensorveiledning skal foreligge. På sikt bør det vurderes et system for publisering av eksamensoppgaver og sensorveiledninger etter modell av for eksempel NTNU. Dette kan også ses på som et tiltak for å øke gjennomstrømning, og er et studiekvalitetsfremmende tiltak. Anna L. Ottosen Hver avdeling utfordres til å kartlegge i hvor stor grad sensorveiledninger foreligger på avdeling. Henvendelse går til avdelingene for å kartlegge praksis. Det bør oppfordres til at man leverer inn sensorveiledning sammen med eksamensoppgaven. Rutinene rundt dette må gjennomgås. Vedtak: Hver avdeling utarbeider en oversikt over rutiner og praksis mht bruk av sensorveiledninger. Prodekan utdanning/utdanningsansvarlig skal, sammen med studieadministrasjonen på hver avdeling, ta initiativ til at det utarbeides sensorveiledninger til eksamensoppgaver på BA- og MA-utdanninger der hvor dette ikke er praksis pr i dag. 2012/18 Rapport og Planer Forsknings- og studiedirektør gjorde rede for årets arbeid med Rapport 2011 og Planer 2012, og gikk igjennom hovedtrekkene i dokumentet Rapporten utarbeides ihht mal fra KD. Sektormål med overordnede kvalitative og kvantitative styringsparametre. Virksomhetsmål utarbeides av institusjonen, dette er nytt fra i år. Målstruktur 2012 danner grunnlaget for rapportering 2012 som leveres mars Avdelingene utarbeider sine egne virsomhetsplaner. Dette blir totalt et sentralt dokument som danner et godt bilde av høgskolen. Dokumentet skal ha verdi som styringsdokument. Arbeidsprosessen rundt dette endres for Anna L. Ottosen Simon Bringeland Side 4 av 5

37 Saksliste kommende år. Målet er at avdelingene bør få et stadig større eierforhold til dokumentet. Dokumentet sendes ut sammen med referat fra møtet. 2012/19 Eventuelt Pris for godt læringsmiljø, frist for innmelding av saker er satt til 2. april. Avdelingene oppfordres til å melde inn forslag. Kandidatundersøkelsen: SEPU v/tomas Nordahl skal gjennomføre undersøkelsen. Allmennlærer/GLU, førskole og sykepleie skal inngå i undersøkelsen. Studieprogramprosessen: Dialogmøter, datoer ønskes satt. Ledergruppe på avdeling bør møte. Årshjul sendes til avdelingene sammen med bakgrunnsinformasjon. Kommunikasjon og opptak vil delta på møtene. Avdelingen avgjør selv hvem som møter (hensiktsmessig at instituttledere og leder av studieadministrasjonen møter). Kvalifikasjonsrammeverket: Dato for møte med erfaringsutveksling. Studie/fagplan presenteres fra den enkelte avdeling. 27. april, fra Simon sender innkalling. Dannelse: Antologien Dannelse: Tenkning Modning Refleksjon (Hagtvedt, B., & Ognjenovic, G.(Red.).(2011)) ble delt ut alle faglige representanter i utvalget. Enkelte artikler fra denne samlingen er tenkt som utgangspunkt for en felles tilnærming og strategi for en dannelesdiskurs i høgskolen. Sak for neste møte: Underveisevalueringer rutiner, praksis og erfaringer Anna L. Ottosen Side 5 av 5