Rapporten Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, Hvor står vi i dag?

Transkript

1 Rapporten Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, Hvor står vi i dag? Professor Bjarne O. Braastad Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

2 Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge Rapport fra styringsgruppen, 2005 Grundig gjennomgang av fagtemaer relatert til dyrevelferd kan brukes som lærebok i dyrevelferd 28 strengt prioriterte forskningsbehov, derav 14 som berører husdyr. Prioritert ut fra følgende: Faglig viktig ut fra rapportens utredninger, Prioritert i St.meld. om dyrehold og dyrevelferd ( ), Prioritert av husdyrnæringene. Totalt 67 aktuelle problemstillinger for forskning innen husdyr ikke glem disse! Her skal jeg kort vise hva som er gjort , gruppert ifht. de prioriterte behovene i rapporten.

3 Grunnleggende problemstillinger velferdsbegrepet, velferdsindikatorer I Utvikling av positive og negative velferdsindikatorer på individog gruppenivå Positive emosjoner og forventning hos verpehøner (prosj.leder: Randi O. Moe, NVH, finans.: NFR) Sheep welfare in the food chain (prosj.leder: Paul S. Valle, NVH, finans.: NFR) Smerte, smerteopplevelse og smertelindring Mother-young relationship in sheep and lambs responses to adverse events (prosj.leder: A. Zanella, NVH, finans.: NFR) Indicators of welfare and pain in ruminants (prosj.leder: Eystein Schjerve, NVH, finans.: NFR)

4 Grunnleggende problemstillinger velferdsbegrepet, velferdsindikatorer II Prenatale (under drektighet) og postnatale (i oppdrettsmiljøet) faktorer i oppdrettsmiljøet av betydning for utvikling av individets stressmestringsevne og evne til å tilpasse seg det sosiale og fysiske miljø Prenatal social environment in sheep and goats effects of group size and animal densities (EU-Animal Welfare Indicators, WP3.1). (prosj.leder: Inger Lise Andersen, UMB, finans.: EU-FP7) Dyrevelferdsmessige aspekter ved avl: bieffekter av seleksjon, vektlegging av velferdsegenskaper inklusive sjukdomsresistens i avlsmetoder, og avl for å reversere velferdsmessig uheldige avlseffekter Ingen prosjekter

5 Dyrevelferd i terrestrisk produksjon I Alle dyr: Minimering av stress under innsamling av dyr, transport og slakting: Effekter av driftssystem, fysisk og sosialt miljø under driving og transport, og utvikling av bedre bedøvings- og avlivingsmetoder Slakting på gården / uten transport - forprosjekt (prosj.leder: Cecilie Mejdell, VI m/umb, NOFIMA og Sverige, finans.: Nordisk Ministerråd). Atferd, kjøttkvalitet, hygiene. Storfe: Utvikling og evaluering av alternative systemer for hold av storfe i alle aldersgrupper, inklusiv golv, liggeunderlag, liggebåsutforming og konsekvenser av sosialt miljø ved hjelp av atferdsmessige, helsemessige og produksjonsrelaterte parametre Løsdrift for melkeproduksjon hos ku (KuBygg). (prosj.leder: Olav Østerås, NVH, m/umb og HiNT, finans.: NFR, FFL, JA) Behaviour and welfare of dairy cattle housed in large groups (prosj.leder: Knut E. Bøe, UMB, finans.: NKJ) Luftegård til økologiske okser. (Lise Aanensen, Bioforsk Nord Tjøtta) Alternative systemer for hold av storfe (økol. landbruk), kalvevelferd eget foredrag av A.M. Grøndahl, VI

6 Dyrevelferd i terrestrisk produksjon II Svin: Utforming av fysisk miljø og faktorer i oppdrettsmiljøet: effekt på holdbarhet hos purker, spedgristap, velferd samt helse med spesiell fokus på beinhelse Farrowing environment and the impact on piglet survival and sow-piglet interactions (prosj.leder: Inger Lise Andersen, UMB, finans.: NFR, FFL, JA) Halebiting og halekupering hos gris (prosj.leder: Olav Reksen, Andrew Janczak, NVH, finans.: NKJ / NFR, NVH) Småfe: Utforming av fysisk og sosialt miljø, og konsekvenser av tilpasning til enkle og ekstensive driftssystemer og utedrift på helse, atferd og velferd, herunder velferdsaspekter ved og årsaker til tap av dyr på utmarksbeite (ikke rovdyrrelaterte) Housing and environment in organic sheep farming (prosj.leder: Knut Bøe, UMB, finans.: FFL, JA, NFR) Fysisk og sosialt miljø for geit (prosj.leder: Knut Bøe, UMB, finans.: FFL, JA, NFR)

7 Dyrevelferd i terrestrisk produksjon III Fjørfe: Alternative driftsformer: Betydning av hybrid/rase og miljøkomponenter i ulike stadier av livet i systemer for løsdrift hos verpehøner, slaktekylling og kalkun: konsekvenser for helse, atferd og velferd Luftkvalitet i fjørfehus. NH 3 (prosj.leder Vonne Lund, VI). Oppal av verpehøner. Forprosjekt (prosj.leder Andrew Janczak, NVH) Effekter av fôring ad libitum eller 6 ganger daglig på atferd hos slaktekylling (prosj.leder: Morten Bakken og Birger Svihus, UMB, finans.: UMB).

8 Dyrevelferd i terrestrisk produksjon IV Pelsdyr: Alternative gruppesystemer og betydning av ulike miljøkomponenter for farmrev og mink i ulike stadier av livet: konsekvenser for valpedødelighet, helse, atferd og velferd Sosial motivasjon og gruppehold av sølvrevtisper (prosj.leder: Morten Bakken, UMB, finans.: NPA, NFR) Parvis oppstalling av sølvrevvalper: Effekt av kjønnssammensetning på atferd og tilvekst (prosj.leder: Anne Lene Hovland, finans.: NPA) Fysisk og sosialt miljø til sølvrevvalper: effekter av underlag, avvenningsalder og sosial kontakt på valpenes atferd og velferd (prosj.leder: Anne Lene Hovland, finans.: NFR, NPA) Rein: Undersøke faktorer som påvirker helse i ulike produksjonsstadier, kalvedødelighet og simlenes ernæringsmessige tilstand og kondisjon Variasjon i kalvingstidspunkt, synkronisering av kalvingen og kalvetapet i et skiftende miljø (prosj.leder Øystein Holand, UMB, finans.: Reindriftsforvaltningen)

9 Overvåking av dyrevelferd Etablering og videreutvikling av registrerings-, driftsstyringsog overvåkningssystemer for fysisk og psykisk helse hos alle arter Utvikling av protokoller for registrering av dyrevelferd. Dyrebaserte mål på besetningsnivå. Et av flere bruksområder er å etablere et overvåkingssystem for dyrevelferd. (Cecilie Mejdell, Soria Moria-bevilgning, deltakere fra NVH, UMB og VI)

10 Humanistiske og samfunnsmessige perspektiver på dyrevelferd Dyreetiske problemstillinger og begrepsutvikling knyttet til hold og bruk av dyr Ingen prosjekter Kartlegge samfunnsmessige betingelser for bedring av dyrevelferd: Oppfattelser av dyrevelferd, forholdet mellom dyrevelferd og økonomi, og konsekvenser av kunnskap og regulering Utvikling av faglig holdbare og samfunnsmessig legitime standarder og kontrollsystemer (WelfareQuality), (prosj.leder: Unni Kjærnes, SIFO, finans.: EU) Økologisk sau - mikro-økonomisk markedsforskning (prosj.leder: Vonne Lund, VI, finans.:?) Sauens velferd: praksis og forståelse i produksjonskjeden sett fra et antropologisk perspektiv, samt styring (governance) og offentlig debatt (prosj.leder: Paul S. Valle, NVH, m/animalia og SIFO, finans.:?)

11 Andre prosjekter Kalvevelferd og røkterfaktoren (Vonne Lund, VI) Utprøving av usynlig gjerde (NoFence) til rein (Bioforsk Nord Tjøtta: Grete M. Jørgensen) og sau og geit (Bioforsk Økologisk: Britt Henriksen), finans.: Reindriftens utviklingsfond. Elektronisk øremerking av rein. Forprosjekt (Grete M. Jørgensen, Bioforsk Nord Tjøtta, finans.: NFR-VRI (regional innovasjon) ) Goat welfare and infectious diseases (prosj.leder: Paul S. Valle, finans: NFR, Tine BA) - røkterfaktorer, pos./neg. emosjoner, velferdsprotokoll for geit

12 Konklusjon og videreføring av forskningen Prosjekter innen 12 av 14 prioriterte husdyrtemaer. Videreføring trengs på temaer som det er startet på. Ikke klatteforskning : småprosjekter i ulike retninger. Kompetanseoppbygging må bevares kontinuitet i forskningen! Ikke bare stipendiater og postdoktorer, men også forskere! Nye temaer er aktuelle! Lov å tenke nytt siden 2005 Dyrevelferdsforskning må ha faglig basis i en skikkelig forståelse av hva dyrevelferd er ikke dyrevelferd som moteord! Godt samarbeid med dyktige utenlandske forskningsmiljøer. Basal biologisk kunnskap er essensielt ellers driver man brannslukningsforskning - symptombehandling. Ikke all norsk dyrevelferdsforskning passer inn i EU-prosjekter. Samfunnet, ved Forskningsrådet, bør ta den største andelen av finansiering av dyrevelferdsforskning, i tillegg til FFL og JA.