Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring.

Transkript

1 Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring. Veterinærinstituttet AM. Grøndahl, CM. Mejdell, JF. Johnsen, K. Ellingsen 9. november 2011

2 Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy systems, fulfilling high standards for animal health, welfare and ethics Prosjektet finansieres av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen (MATFONDAVTALEN) (prosjektnummer i Norges forskningsråd. Ku-kalv prosjektet ). prosjektleder: Veterinærinstituttet samarbeidspartnere: SIFO, Bioforsk Økologisk, NILF, UMB, Sverige (SLU), Nederland (Luis Bolk Institute) og Canada (Univ. British Columbia) to stipendiater; VI og SIFO (+ én til på VI som bidrar) hovedoppgavene er å studere ku og kalv rundt fødsel diing og separasjon vurdere oppstallingsmetoder som gjør diing mulig (forsøk i Canada i 2012) forbrukernes syn på disse forholdene, dyrevelferd generelt og økologiske husdyrprodukter

3 Temaer for foredraget - formulert som 5 spørsmål (speddyrperioden i melkeproduksjonen) 1. Er det best for ku og kalv å bli skilt umiddelbart etter fødsel? 2. Er diing i melkeproduksjon farlig for kalven pga smitteoverføring fra kua? 3. Hvor mye melk bør kalven få? - 6 eller 12 liter pr døgn? 4. Er det riktig at mye melk forsinker utviklingen av drøvtyggerfunksjonen? 5. Er det riktig at bonden taper økonomisk på å gi kalven nok melk?

4 1. Er det best for ku og kalv å bli skilt umiddelbart etter fødsel? Separasjon etter en dieperiode fører til: uro, vokalisering og forsøk på gjenforening hos både ku og kalv mer uro ved separasjon ved to uker enn første levedøgn (Flower 2001) mer uro ved separasjon 7. levedøgn enn rett etter fødsel, men lik økning i hjertefrekvens hos kua (Stěhulová 2008) Separasjonsstresset kan reduseres ved å fôre kalvene med nok melk fordelt på flere måltider (Thomas 2001) To-trinns avvenning/separasjon gir mindre stress: 1. med neseplate (Loberg 2007) 2. med åpen skillevegg (Johnsen, HFM 2011)

5 2. Er diing i melkeproduksjon farlig for kalven pga smitteoverføring fra kua? Ved utredning av kalvehelseproblemer på besetningsnivå er det å fjerne kalven fra mora så tidlig som mulig for å redusere smittepresset ofte et av de første og viktigste tiltakene som gjennomføres. T. Malmo, SM. Gulliksen. Kommentar til Amming er viktig også for kalver. NVT 2007,

6 2. Er diing i melkeproduksjon farlig for kalven pga smitteoverføring fra kua? Risikoen for overføring av smittestoffer fra kua til kalven i melkefôringsperioden er med dagens smittesituasjon ikke slik at felles oppstalling og diing bør frarådes. De gunstige helse- og velferdsmessige fordelene ved felles oppstalling og diing kan derfor utnyttes. AM Grøndahl, JF Johsen, CM Mejdell. Overføring av smittestoffer fra ku til kalv i melkefôringsperioden en litteraturstudie. NVT 2011, 4: Diing forutsetter at fjøsutformingen er egnet for oppstalling av kalver. Vurderte smittestoffer: E. coli, rotavirus, coronavirus, BVD, clostridium spp, salmonella, Mycoplasma bovis, BRSV, PIV, Mycobacterium avium subsp. paratuberculosis, Cryptosporidium spp., Giardia, Eimeria.

7 3. Hvor mye melk bør kalven få? - 6 eller 12 liter pr døgn? Melkeopptak ved ulike tildelingsmetoder: 10 % av kroppsvekt 4-6 l/dg Ad libitum fra kunstig spene Diing 8-10 l/dg (Flower et al 2001, Sweeney et al 2009) 12 l/dg (de Passille 1997, Flower et al 2001)

8 Tilvekst i melkefôringsperioden Daglig tilvekst første to leveuker (kilogram) Daglig tilvekst første levemåned (kilogram) Referanse Melk tilsvarende 10 % av kroppsvekten per døgn 0,35 0,5 Flower et al, 2001 Appleby et al, 2001 Jasper et al 2002 Ad libitum fra bøtte eller kunstig spene 0,85 0,8 Appleby et al, 2001 Jasper et al 2001 Diing 1,2 1,2 Flower et al, 2001 Grøndahl et al, 2007

9 Fôrplan til oksekalv av NRF sterk fôrstyrke (HINT 2011) Fri tilgang på grovfôr Alder i uker Forventet tilvekst g/dg Lev. vekt Kg Råmelk l/dg Helmelk l/dg Kraftfôr Kg/dg (13%) (57) 6 (12,5%) 0, (65) 2 4 (11%) 0, (73) 6 (10%) 0, (81) 6 0, (91) 6 (9%) 0, (99) 6 (8%) 0, (105) 6 0, (112) 4 (7%) 1,0

10 3. Hvor mye melk bør kalven få? - 6 eller 12 liter pr døgn? Restriktiv fôring i speddyrperioden er ikke vanlig for andre arter. Restriktiv fôring i melkeperioden gir sultfølelse og redusert velferd. (Appleby 2001, de Paula Vieria 2008, Borderas 2009) Flere studier har ikke vist negative helseeffekter av høye melkemengder (Stiles 1974, Appleby 2001, Jasper 2002, Flower 2001, Borderas 2009, Khan 2011) Fram til 3 ukers alder kan kalver i liten grad kompensere lave melkemengder med økt kraftfôr-/grovfôropptak (Jasper 2002, de Paula Vieria 2008, Sweeny 2010) I en omfattende oversiktsartikkel publisert i Journal of Dairy Science i år anbefaler ledende forskere på området å gi kalven en melkemengde tilsvarende 20 % av kroppsvekten (Khan et al 2011).

11 4. Er det riktig at mye melk forsinker utviklingen av drøvtyggerfunksjonen? De fleste fôrplaner anbefaler daglige mengder av mjølkefôr på 4-6 liter helmjølk. Dette vil stimulere kalven til å øke opptaket av kraftfôr og grovfôr og derfor stimulere utviklingen av fordøyelsessystemet Helsetjenesten for storfe, Observasjonsstudier har vist at diekalver drøvtygger mer ved to-ukers alder enn tradisjonelt melkefôrede kalver (Fröberg og Lidfors 2009) Vi gjennomfører et prosjekt i november for å vurdere effekt av melkemengde og moras tilstedeværelse på drøvtyggerfunksjonen til spedkalv.

12 5. Er det riktig at bonden taper økonomisk på å gi kalven nok melk? Kalv A får 6 l melk/dag i 6 uker 252 l melk totalt Kalv B får 12 l melk/ i 6 uker, detter 6 l melk i 6 uker 756 l melk totalt Kalv B har en merkostnad sammenlignet med kalv A på kr 2117,- Kalv A oppnår slaktevekt på 300 kg slaktevekt etter 18 måneder som er gjennomsnittet hos NRF i Norge. Kalv B oppnår 300 kg slaktevekt ved 15 måneders alder som oppnås i besetninger med høy melkemengde til kalvene. Kalv A har en merkostnad til kraftfôr, grovfôr og min.næring 1986,- Forskjellen er kr 131,- mer for kalv B Utgifter til evt. sykdomsbehandling og merkostnader til oppstalling og arbeid i 3 mnd for kalv A er ikke medregnet

13 Ku-kalv prosjektet har så langt vist at 1. Er det best for ku og kalv å bli skilt umiddelbart etter fødsel? Usikkert hva som er beste tidspunkt, men enkle tiltak kan redusere separasjonsstress etter en dieperiode. HFM, Er diing i melkeproduksjon farlig for kalven pga smitteoverføring fra kua? Nei. (forbehold om egnet miljø og nok råmelk) NVT, 4/ Hvor mye melk bør kalven få? - 6 eller 12 liter pr døgn? Opp mot 12 liter per døgn NVT, 4/ Er det riktig at mye melk forsinker utviklingen av drøvtyggerfunksjonen? Neppe, men prosjektet i november vil trolig gi svar på dette. 1. Er det riktig at bonden taper økonomisk på å gi kalven nok melk? Trolig ikke, men regnstykket er komplisert.

14 Behov for regelverksendringer kalven bør få være sammen med mora også i melkeproduksjonen (Sterkt motivert atferd hos storfe er diing, morsomsorg og flokktilhørlighet.) (Indikatorer på god velferd er lek og utøvelse av artsspesifikk, naturlig atferd.) kalver bør ha tilgang til drikkevann (Kalvene får med dagens normer halvparten av den melkemengden de ville drukket ved fri tilgang) kalver bør få nok melk opp mot naturlige mengder kalver bør få mulighet til å leke (krever tilstrekkelig plass og egnet underlag) Hos andre arter er morsomsorg og lek med artsfrender vist å være viktig for normal utvikling såvel fysisk som psykisk.