Husdyrvelferd i økologisk landbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Husdyrvelferd i økologisk landbruk"

Transkript

1 Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Husdyrvelferd i økologisk landbruk Fagseminar Bioforsk Økologisk mars 2011 Britt I. F. Henriksen

2 Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit Utfordringar og dilemma

3 Kva er dyrevelferd? Foto: Ellen Kristin Syrstad

4 Ulike innfallsvinklar 1) Naturleg liv: Velferda til eit dyr er avhengig av moglegheita dyret har til å utføre naturleg åtferd og leve eit liv så naturleg som mogleg 2) Helse og biologisk funksjon: Tilstanden til dyret når det gjeld å meistre miljøet sitt, avgjer velferda (normal funksjon av fysiologiske og åtferdsmessige prosessar) 3) Subjektiv oppleving: Kjenslene til dyret (liding, smerte og behag) avgjer velferda (Fraser et al. 1997)

5 Ulike innfallsvinklar Subjektiv oppleving Helse Naturlege liv og Biologisk funksjon Mennesket si omsorg Duncan and Fraser 1997

6 God dyrevelferd i økologisk landbruk Omsynet til dyras eigenart og dyras muligheit for utfolding i samsvar med deira natur er avgjerande for god dyrevelferd (punkt 1). God helse er viktig, men vil ikke automatisk bety god dyrevelferd. Eks. høner i bur.

7 IFOAM-prinsippa Helseprinsippet Vi skal fremme god helse, og førebygge Økologiprinsippet Etterlikne økologiske system og kretslaup Tilfredstille dyras naturlege behov (artsspesifikk åtferd, artsspesifikt fôr og fôring) Varsomhetsprinsippet Menneskeleg omsorg grip inn når nødvendig og omgå dyra på ein venleg måte Rettferdighetsprinsippet Gjer vel mot dyra frå fødsel til slakt

8 Naturleg åtferd Den åtferda som eit dyr normalt utfører i ein for arten naturleg biotop. Foto: Grete Lene Serikstad

9 Storfe Uroksen var eit beitande, partåa hovdyr på over eit tonn, med store spisse horn Uroksen frå Vig, Nasjonalmuseet i Danmark

10 Kunnskap om opphavlege åtferd Storfe er flokkdyr med kjerneflokkar på dyr innan flokkar på gjerne mot 100 dyr Rangordning: alder, storleik, drektigheit, helse, horn Kommuniserer med kroppsstilling, berøring og lukt Lyd for å halde flokken samla, og mellom ku og kalv Ligg på skjerma plass med godt overblikk, halve døgnet Et og tygg drøv i snitt 9 timar i døgnet

11 Naturen som ideal Kua vil trekke seg bort Tørre område i skjul Ku og kalv isolert eit par dagar Kalven vil etterkvart leike med andre kalvar Kalv dier mor i fleire månader Gradvis fråvenning Foto: Ole Trygve Foseide

12 Ku-kalv-prosjektet 1. sept aug 2013 Finne fram til dyrevennlige og økonomisk forsvarlige metoder for naturlig melkefôring av kalver innen økologisk melkeproduksjon Samarbeid mellom Veterinærinstituttet, SIFO, NILF, Bioforsk Økologisk, UMB, SLU, Universitetet i British Colombia Canada, Louis Bolk intituttet i Nederland og NVH. Finansiert av MATFONDAVTALEN via Norges forskningsråd

13 Ku-kalv-prosjektet Spørjeundersøking rundt diing, og gardsbesøk Vurdering av metodar for å sikre opptak av råmjølk Vurdering av ulike separasjonsmetodar Effekt av ulik oppfôring på helseparametre Effekt av høg og låg mjølketildeling (Canada)

14 Vurdering av dieregel Oppdrag frå Regelverksutvalet for økologisk produksjon: Anbefalte å behalde regelen _diing_i_tr_59010a.pdf KRAV i Sverige: Ku og kalv saman første døgnet og deretter berre for diing g_ko_kalvseparation_2010rev.pdf

15 Spedkalv i uisolert fjøs - toklimarom

16 Stereotypiar Adferd som stadig blir gjentatt uten tilsynelatende noen funksjon eller mening Kan indikere at det er feil eller mangler i miljøet og at dyret er frustrert og ikke mestrer situasjonen

17 Tungerulling Ruller tunga utanfor eller inne i munnen Kan ha samanheng med fiksering av kviger på bås og ved lite struktur i fôret

18 Lening ( Leaning ) og bar-biting Mangler ved miljøet, for lite grovfôr, for liten plass, kjeder seg etc.

19 Helse og sunnheit God helse er ikkje berre fråvær av sjukdom, men også det å ha mykje energi og livskraft, god evne til å motstå infeksjonar, parasittangrep og metabolske forstyrringar, og god evne til å kome seg etter skade.

20 Utegang Alle skal i utgangspunkt ha tilgang til utegang, helst både sommar og vinter Positivt å røyre seg Positivt for luftvegar Unaturleg å berre vere inne frisk luft, sol, vêr og vind er positivt Men utfordring med parasittar Foto: Lise Aanensen, Bioforsk

21 Vurdering av metodar for økologisk produksjon av storfekjøtt Bioforsk Rapport Vol. 5 Nr Lufting av oksar Finnes gode måtar som gir mulighet til naturleg åtferd, utan å gå på bekostning av produksjon og sikkerhet Beitebasert kjøttproduksjon på kastrater, kviger og kalvar er gode alternativ Produksjonsmetode er avhengig av ressurstilgang

22 Utfordringar Parasittar og utegang Utsett for fleire parasittar via jord, plantar og ville dyr - men større motstandskraft (salmonella) Sambeiting/vekselbeite Sosialt liv auka smittepress Kalvar aleine i kalveboks høgst ei veke

23 Utfordringar Hakking og mobbing Tenkje rømmningsvegar og skjul for dyr med låg rang Stabile dyregrupper Fjørplukking og kannibalisme Høner plukkar fjær frå kvarandre Viktig med strø frå første dag Riktig fôr og nok metionin Foto: Lise Grøva, Bioforsk

24 Store bruk Foto: Lise Grøva, Bioforsk

25 Foto: Lise Grøva, Bioforsk

26 Kompromiss miljø/velferd? Maksimalt tre sjukdomsbehandlingar Bruk av naturlege terapeutiske middel og metodar 100 % økologisk fôr Kastrering og avhorning kompromiss arbeidsmiljø/velferd

27 Regelverket er eit hjelpemiddel - Visjon ØKOLOGISK REGELVERK RETNINGS- LINJER ØKOLOGISK LANDBRUK

28 Velferdsplanlegging CORE-organic-prosjektet ANIPLAN Felles prinsipp uavhengig av land og produksjon Velferdsvurdering ku og kalv Planlegging via fjøsskular eller rådgjeving

29 Krav til kunnskap Større risiko for å feile Større fallhøgde Fagleg støtteapparat Fokus på førebygging av sjukdom Takk for meg

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Samling i Økologisk landbruk 6. 7. januar 2011 Britt I. F. Henriksen Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit

Detaljer

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Fôring og stell av økologisk kalv Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Kva er ein kalv? 0 6 månader Ikkje ferdig utvikla drøvtyggar Stor overflate i fohold til vekt stort varmetap

Detaljer

Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring.

Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring. Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring. Veterinærinstituttet AM. Grøndahl, CM. Mejdell, JF. Johnsen, K. Ellingsen 9. november 2011 Developing robust and economically

Detaljer

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk Kartlegging av praksis i økologisk landbruk 8. juni 2017 224 Totalt antall svar Dato opprettet: 4. november 2016 Fullstendige svar: 224 Q1: Hvilken driftsform gjelder for deg? Velg det området som utgjør

Detaljer

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene

Detaljer

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB)

Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB) Kan oppdrettsfisk bli økologisk? Ingrid Olesen Seniorforskar og Professor II (IHA, UMB) Presentere og diskutere ulike spørsmål og etiske dilemma for økologisk akvakultur Økologisk akvakultur Same prinsipp

Detaljer

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd. Økologiske prinsipper i husdyrholdet. Et viktig prinsipp i økologisk landbruk er at husdyra skal sikres livsutfoldelse og trivsel i samsvar med sin fysiologiske og naturlige adferd. Husdyrhold vil alltid

Detaljer

Velferdsregistreringer som ledd i velferdsplanlegging hos økokalv

Velferdsregistreringer som ledd i velferdsplanlegging hos økokalv Velferdsregistreringer som ledd i velferdsplanlegging hos økokalv Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt Henriksen¹, Vonne Lund², Berit Hansen³ og Cecilie Mejdell 2 Foto: Britt I. F. Henriksen Bioforsk Økologisk¹,

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Kalven vår viktigste ressurs

Kalven vår viktigste ressurs Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)

Detaljer

Vurdering av metoder for økologisk produksjon av storfekjøtt

Vurdering av metoder for økologisk produksjon av storfekjøtt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 178 2010 Vurdering av metoder for økologisk produksjon av storfekjøtt Fordeler og ulemper ved ulike produksjonssystemer for økologisk storfekjøtt Lise Aanensen

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge

Detaljer

Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Stillheit i naturen Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 1 / 6 Stillheit i naturen Publisert 04.02.2016 av Miljødirektoratet Stillheita i naturen og fråværet

Detaljer

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring v/kristin Sørheim Norsøk (12.20-12.45) Innledning God dyrevelferd er ikke bare

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Kvar kjem maten vår frå?

Kvar kjem maten vår frå? Kvar kjem maten vår frå? Jobben til den norske bonden er å skaffe alle god mat. I denne boka kan du lære meir om korleis dyr og plantar på garden blir til mat for deg og meg. På garden jobbar bonden. Det

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere

Detaljer

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019 Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og

Detaljer

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe Foto: NLR Årsmøte i NLR Sogn og Fjordane, 14. mars 2014 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Fureneset Kva skal eg snakke om? Resultat frå spørjeundersøking Resultat frå

Detaljer

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET // BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET 01 s. 02 INNLEDNING www.dyrevern.no/dyrevelferd 05 s. 04 GRØNDALEN GÅRD: melkekyr 09 s. 06 INVESTERING & DYREVELFERD 02 s. 03 ÅMOT GÅRD:

Detaljer

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta? Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TYSNESBARNEHAGANE Wenche Fagerbakk Tysnesbarnehagane 09.11.2015 Hovudmål: Barnehagane har nulltoleranse mot mobbing. Delmål: Alle tilsett skal jobbe aktivt for å oppretthalde

Detaljer

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL

1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag. S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL 1. DYREVELFERD ARTIKKEL ARTIKKEL S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag S.23 ARTIKKEL TITTEL Artikkel sammendrag FOTO: GRETHE RINGDAL KJØTTETS TILSTAND 2010: Dyrevelferd NYE DRIFTSFORMER FOR VERPEHØNS

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og

Detaljer

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga

Detaljer

Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss?

Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss? Veljer vi spesialskule, eller veljer spesialskulen oss? Tekst: Olaug Nilssen, e-post: olaugnilssen@gmail.com Artikkelen ble først trykket i Morgenbladet 24.-30. august 2015 s.24 Når D, min son med autisme

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner

Detaljer

6-åringar på skuleveg

6-åringar på skuleveg 6-åringar på skuleveg Rettleiing til foreldre med barn som skal begynne på skulen Førsteklassingane som trafikantar Det er store forskjellar i modning og erfaring hos barn på same alder. Vi ser likevel

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Korleis motivere for arbeid Karen Skretting Hovlid

Korleis motivere for arbeid Karen Skretting Hovlid Korleis motivere for arbeid 08.03.18 Karen Skretting Hovlid Ønskjer for framtida betre fysisk helse meir aktivitet (helst betalt arbeid) fleire vener ein kjærast betre seksualliv mindre psykiske symptom

Detaljer

Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Stillheit i naturen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Stillheit i naturen Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/stoy/stillheit-i-naturen/ Side 1 / 5 Stillheit i naturen Publisert 04.02.2016 av Miljødirektoratet Stillheita i naturen og fråværet

Detaljer

Ku kalv ungdyr eller okse?

Ku kalv ungdyr eller okse? Ku kalv ungdyr eller okse? Torstein Storaas Høgskolen i Hedmark Evenstad Agder 3. mars 2016 Älgfrode Kommunale mål Sett elg Vekter Kalv per ku Tvillingku per kalvku Avskytingsprosent Antal felt Trafikkulukker

Detaljer

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017 I år nytta me Google.com for å få inn svar på nett, og fekk 34 av 48 moglege svar. Av og til = 5,9% (to elevar) som seier at dei vert dytta eller blir

Detaljer

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid

Detaljer

Regional Satsting Psykisk Helse

Regional Satsting Psykisk Helse Sogn regionråd Regional Satsting Psykisk Helse Fagdag for barnehagane Sogndal, 09.10.2017 Magnus Lia, psykolog Sogn Regionråd/Høgskulen på Vestlandet Overordna tema Arbeidet med Regional plan for psykisk

Detaljer

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar

Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg

FORELDREHEFTE. 6-åringar på skuleveg FORELDREHEFTE 6-åringar på skuleveg G J W Sjå til begge sider - og framover! Før vi kryssar vegen skal vi sjå til begge sider. Det veit både born og foreldre. Trafikkopplæring handlar likevel om meir enn

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Langevåg skule Bakgrunn/Lovgrunnlag april 2012, justert 26.06.15 og 21.08.17 Retten til eit trygt og godt skulemiljø etter opplæringslova 9a 1, gjeld for alle elevar på barnetrinn,

Detaljer

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås Oversikt Dette skal

Detaljer

Forsker på hestens termoreguleringsevne

Forsker på hestens termoreguleringsevne Forsker på hestens termoreguleringsevne Av Grete H.M. Jørgensen (Bioforsk Nord Tjøtta), Knut E. Bøe (NMBU) og Cecilie M. Mejdell (Veterinærinstituttet) Foto: Bioforsk Foto: Bioforsk Fryser hesten om vinteren?

Detaljer

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 19.05.2016 LBR3001 Plante og husdyrproduksjon Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel er tillatne,

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Jelsa oppvekstsenter SFO 2017/2018. «Me lærer, me trivst og me tek vare på kvarandre»

Jelsa oppvekstsenter SFO 2017/2018. «Me lærer, me trivst og me tek vare på kvarandre» Jelsa oppvekstsenter SFO 2017/2018 «Me lærer, me trivst og me tek vare på kvarandre» SULDALSSTANDARD SKULEFRITIDSORDNINGA (SFO) KVA ER SFO? SFO er eit friviljug opphalds- og aktivitetstilbod på skulen

Detaljer

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014

Barnevernsfaglege vurderingar. Fylkesmannen sine erfaringar. Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Barnevernsfaglege vurderingar Fylkesmannen sine erfaringar Turid Måseide og Gunn Randi Bjørnevoll 2.9.2014 Heimel Dokumentasjonskrav 1. Barnevernlova og forvaltningslova Formål 1. Arbeidsverktøy for dei

Detaljer

Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark

Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark TEMA Nr. 9 - Juni 2012 Ekstensiv storfekjøtproduksjon på kastratar for redusert attgroing i fjellbygder og utmark Leif Jarle Asheim, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forsking og Tor Lunnan, Bioforsk

Detaljer

Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010

Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010 Møtereferat Møte i regelverksutvalget (RVU) for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 21. januar 2010 Møtet avholdt på Oikos, Miljøhuset i Oslo. Deltagere: Jon Magne Holten Oikos (møteleder)

Detaljer

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Drift av ein avlsbesetning Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen Sørre Skjel, Heggenes, Øystre Slidre kommune Vi er: Gro og Gunnar, Tarald (7), Ingvild (6) og Amund (3). Kårfolk: Ingrid og

Detaljer

billeg mat har ein høg pris

billeg mat har ein høg pris billeg mat har ein høg pris Intensivt jordbruk basert på monokulturar og importerte råvarer tærer på både jorda, dyr og menneske. Noreg har gode føresetnader for å drive eit berekraftig jordbruk basert

Detaljer

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida

Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Vestnes eit lokalsamfunn for framtida Foto: Roar Nerheim 2019 2023 Eit Lokalsamfunn for framtida Vestnes Arbeiderparti vil utvikle Vestnes til eit lokalsamfunn for framtida der sterke fellesskapsløysingar

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 5. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 5. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 5. juni 2018 LBR3006 Økologisk landbruk 1 Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2017?

Kva kompetanse treng bonden i 2017? Kva kompetanse treng bonden i 2017? Spesialrettleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Bygd på kukontrolldata, rekneskap og samtalar med 186 mjølkebønder dei siste 8 åra, frå Østfold til Nordland Intervju

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Lausdriftsløysingar for små og mellomstore mjølkebruk

Lausdriftsløysingar for små og mellomstore mjølkebruk Lausdriftsløysingar for små og mellomstore mjølkebruk Lofoten og Salten 20.-22. mars 2017 Svein-Åge Vangdal Bygningsplanleggar TINE Disposisjon: Håp for mindre mjølkebruk? Eksempel på ombygg/påbygg til

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO

SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO SFO-nettverket i FOS: Kvalitet i SFO Samling, Atheno, Stord, 22. mai 2019 Petter Steen jr., rådgjevar Sveio kommune 1 Bakgrunnen for at vi har SFO Skulefritidsordninga (SFO) blei gradvis etablert i norske

Detaljer

jærskulen Beredskapsteamet mot mobbing -skulane i Gjesdal, Hå, Klepp og Time

jærskulen Beredskapsteamet mot mobbing -skulane i Gjesdal, Hå, Klepp og Time Beredskapsteamet mot mobbing -skulane i Gjesdal, Hå, Klepp og Time Beredskapsteamet sitt føremål Skulane skal ha gode rutinar i forhold til å førebygge og handtera mobbing. Hovudregelen er at henvendingar

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad Bygg til ammeku Siljan, 28.11.2017 Svein Ivar Ånestad - 41494604 PLANLEGGINGSPROSSESSEN Kartlegging av ressurser interesser, økonomi Skisse/forprosjekt Besøke andre fjøs! Søknad Innovasjon Norge Økonomisk

Detaljer

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel

Detaljer

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av

Detaljer

Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 17. mars 2015

Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 17. mars 2015 Møtereferat Møte i regelverksutvalget for økologisk produksjon og omsetning av økologiske produkter 17. mars 2015 Møtet ble avholdt hos Oikos fra kl. 09.30 kl. 15.00 Deltagere: Regine Andersen Markus Brun

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Eksamen. 01. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01. juni LBR3006 Økologisk landbruk 1. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01. juni 2017 LBR3006 Økologisk landbruk 1 Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Andre opplysningar

Detaljer

Årsplan naturfag og samfunnsfag. 1. og 2. klasse. Skuleåret

Årsplan naturfag og samfunnsfag. 1. og 2. klasse. Skuleåret Årsplan naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Skuleåret 2017-2018 Veke Tema Arbeidsmåtar Kompetansemål 34 Dei fire årstidene: Sommar Tankekart Ut å studere naturen. Finne fem ting som handlar om sommaren

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Kvifor er det berre nokre kyr som har horn? Klasse: 3. Skole: Svelgen oppvekst (Bremanger, Sogn og Fjordane) Antall deltagere (elever): 18 Dato: 24.04.2008 Side

Detaljer

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule

Handlingsplan mot. mobbing ved. Åheim skule Handlingsplan mot mobbing ved Åheim skule Godkjent i SU 02.10.2013 Førebygging På skulenivå: Årleg spørjeundersøking blant elevane i 4. 10. klassene o Vi vaksne skal vite omfanget av mobbing ved Åheim

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

SJØPOSTEN OKTOBER Hei!

SJØPOSTEN OKTOBER Hei! SJØPOSTEN OKTOBER 2012 Hei! Nå er me alt kome til oktober månad og me kan merke at hausten er her. Mange ulike ver typar gjere at barna får mange ulike opplevingar med ver og vind på godt og vondt. Haglbyer

Detaljer