RAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER"

Transkript

1 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016 VELFERD FOR KALV I MELKEKUBESETNINGER Er kalvevelferden i Norge god nok? Nasjonalt tilsynsprosjekt om velferd for kalv har samlet kunnskap om kalvens situasjon i norske storfehold i 2016.

2 Dikt til kalven Vesle, rare kalven min, du er neimen ikkje sein! Trur du at du alt kan stå på så lange, ustø bein? Du er nettopp komen til, frys og skjelv så hutte-tu. Enda trur du du kan stå som du var ei vaksen ku? Uff, der datt du over ende. Prøv att, prøv att, utan stans! Hei, i bingen og på bordet skal det snart bli kalvedans. (Et barnedikt av Halldis Moren Vesaas) Definisjon av dyrevelferd, fra etologigruppa, NMBU: «Dyrevelferd er individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø.» Framsida: Mattilsynet Side 2 av 43

3 Sammendrag Mattilsynet trenger mer kunnskap om dyrevelferden for kalv (0 6 md.) i Norge. I 2016 gjennomførte vi derfor et nasjonalt tilsynsprosjekt om kalvens velferd i dyrehold med melkeproduksjon. Denne rapporten gir en beskrivelse av status da tilsynene i prosjektet ble gjennomført. Mattilsynet har ført tilsyn med kalv i 10 % av alle storfehold med melkeproduksjon Dyreholdene vi skulle føre tilsyn med i prosjektet, ble plukket ut tilfeldig av Veterinærinstituttet. De utgjorde 10 % av alle storfehold med melkeproduksjon og var fordelt over hele landet. Litt over halvparten (56 %) av tilsynene var varslet på forhånd. Mange dyreholdere følger regelverket for hold av kalv Mattilsynet undersøkte forhold som har vesentlig betydning for kalvenes velferd. I 62 % av dyreholdene ble det ikke avdekket regelbrudd. Der vi påviste regelbrudd, var det som oftest bare ett sjekkpunkt som ikke var i samsvar med regelverket. Kun fire ganger ble det avdekket så alvorlige forhold at det ble gitt pålegg om å iverksette tiltak umiddelbart. I to tilfeller ble det avdekket regelbrudd av en slik karakter at det i ettertid er gitt overtredelsesgebyr. Oppstallingsforholdene kan bli bedre Selv om dyrevelferden er tilfredsstillende i mange dyrehold, er det rom for forbedring. Vi ser at i ett av tre dyrehold er ikke oppstallingen for kalv tilfredsstillende. En del av de yngste kalvene som står i enkeltbinger, mangler tilgang til en myk liggeplass. I andre tilfeller er det for dårlig renhold, slik at kalvene blir våte og skitne. Hos noen er liggearealet for lite til at alle kalvene kan ligge samtidig. I noen tilfeller var kalvene bundet eller hadde for liten oppholdsplass til å utøve naturlig atferd. Bilde 1: En lun, ren og myk liggeplass gjør at kalven trives. Foto: Mattilsynet. Det er fortsatt ikke alle løsdriftsfjøs som har mange nok kalvingsbinger. Fødslene foregår derfor i løsdriften, noe som utgjør en stor helserisiko for kalvene. Det er også en unødig stressfaktor for mordyret å føde i løsdriften. Kalvene må få nok råmelk og drikkevann Det ble ikke avdekket like mange regelbrudd på fôring og drikkevann som på oppstalling. Men nok råmelk, nok fôr av god nok kvalitet og tilgang til rent drikkevann er helt grunnleggende for kalvens helse og velferd. Regelbrudd på dette området er alvorlig. Regelverket stiller ikke konkrete krav til hvor mye råmelk kalvene skal få. Kravet er skjønnsmessig og avhenger av flere faktorer, som råmelkas kvalitet, når den gis og smittepresset i dyreholdet. Vurderingen av dette sjekkpunktet baserte seg først og fremst på opplysninger fra dyreholderen og ikke tilsynets egne observasjoner. I noen tilfeller har vi sett Side 3 av 43

4 muligheter for forbedring av rutinene uten at det er avdekket åpenbare brudd på regelverket. I disse tilfellene har dyreholderen blitt orientert om regelverket og fått faglige anbefalinger. Ikke alle kalver har fri tilgang til drikkevann. Særlig gjelder det kalver som står i enkeltbinger. Tilgang til drikkevann er viktig for kalvens velferd og har en positiv effekt på grovfôropptaket, som er viktig for at kalven skal utvikle seg til drøvtygger. Vann er viktig også for kalver som får melk. Er det større sjanse for regelbrudd i besetninger med over 5 % kalvedødelighet? Vi ser indikasjoner på at sannsynligheten for regelbrudd er større i dyrehold med over 5 % kalvedødelighet. Regelverket for hold av kalv er utviklet for å sikre kalvene en god start på livet. Det er derfor ikke uventet at dersom reglene for hold av kalv brytes, kan det øke risikoen for at kalvene mistrives, blir syke og kanskje dør. Det er behov for et tydeligere og mer presist regelverk Prosjektgruppa mener at regelverket skal være lett å forstå for dem som skal følge det. Vi vil foreslå noen endringer som vi mener gjør regelverket tydeligere. Side 4 av 43

5 Innholdsfortegnelse Dikt til kalven... 2 Sammendrag... 3 Kapittel 1 Innledning kort om mål, bakgrunn og metode... 6 Kapittel 2 Funn i prosjektet... 9 Kapittel 2.1 Oversikt over funn... 9 Kapittel 2.2 Oppstalling...12 Kapittel 2.3 Fôr og vann...17 Kapittel 2.4 Tilsyn og stell...21 Kapittel 3 Oppsummering av funn og anbefalinger...26 Kapittel 3.1 Utdyping og vurdering av funnene med anbefalinger...26 Kapittel 3.2 Prosjektgruppas forslag til endringer i regelverket...33 Kapittel 3.3 Innspill til Mattilsynet...34 Kapittel 4 Organisering, bakgrunn og gjennomføring...35 Kapittel 4.1 Generelt om tilsynsprosjekter...35 Kapittel 4.2 Organisering av kalveprosjektet...35 Kapittel 4.3 Bakgrunn...36 Kapittel 4.4 Regelverksgrunnlag...36 Kapittel 4.5 Virkemidler...37 Kapittel 4.6 Materiale og metode...37 Kapittel 5 Referanser...41 Vedlegg...43 Side 5 av 43

6 Kapittel 1 Innledning kort om mål, bakgrunn og metode Er kalvevelferden i Norge god nok? Nasjonalt tilsynsprosjekt om velferd for kalv har samlet kunnskap om kalvens situasjon i norske melkekubesetninger i Storfe opptil seks måneders alder defineres som kalver, og prosjektet omfatter dyr i denne aldersgruppa. Viktige mål med prosjektet Prosjektets hovedmål var å bidra til bedre velferd for kalv. Hovedmålet for prosjektet sammenfaller med dyrevelferdslovens formål, som er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Dyr har egenverdi, de skal behandles godt og beskyttes mot farer og unødige lidelser. Målene med prosjektet var å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr ved å veilede i regelverket og slik bidra til bedre etterlevelse av regelverket kartlegge status for kalvevelferden i Norge undersøke om kalvedødelighet kan være en indikasjon på om regelverket blir fulgt eller ikke gi Mattilsynets inspektører opplæring i tilsyn med hold av kalv og innsikt i forskning på kalv vurdere om det er behov for endringer i regelverket For å nå disse målene ville vi gjennomføre 1000 tilsyn med hold av kalv i dyrehold med melkeproduksjon. Det ble utviklet en mal for tilsynet med veiledningsmateriell som skulle bidra til at Mattilsynets inspektører fikk en mer enhetlig tilsynspraksis, og at vi brukte virkemidlene våre på en god måte. Bilde 2: Kalver er sosiale dyr som liker å være sammen med andre kalver eller kyr. Foto: Mattilsynet. Side 6 av 43

7 Hvorfor er kalvevelferden viktig? «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» (lov om dyrevelferd 3) For at en kalv skal trives, må den som et minimum få dekket sine grunnleggende behov, som gode oppstallingsforhold, fôr og vann, og godt tilsyn og stell. Dårlig velferd, uansett årsak, gjør kalvene mer mottakelige for sykdom. God helse kan bidra til å redusere dødeligheten hos kalv og er en forutsetning for god velferd. Både forebyggende helsearbeid og behandling av sykdom og skader må derfor inngå som en del av dyrevelferdsarbeidet i et dyrehold. God helse er en forutsetning, men ikke en garanti for god velferd, og det er nødvendig at alle behov dekkes. God velferd og helse hos kalv kan påvirke dyrets framtidige produksjon positivt. Regelverket bør være kjent Forskrift om hold av storfe stiller en rekke krav til oppstalling, tilsyn og stell av kalver, i tillegg til en del generelle krav som også angår kalv. Forskriften er fra 2004, og selv om den har blitt oppdatert flere ganger, forventer Mattilsynet at innholdet i forskriften er kjent for dyreholdere som driver med storfe. Næringen har egne rådgivnings- og kurstilbud som omhandler hold av kalv. Rådgivningstjenesten har utarbeidet flere anbefalinger for hold av kalv som er tilgjengelige på nett. Det er derfor mulig for alle som driver med kalv, å finne ut hva som skal til for å gi kalvene en god start på livet. Dialog med næring og interesseorganisasjoner I planleggingsfasen av prosjektet ble det gjennomført et oppstartsmøte der næring og interesseorganisasjoner ble invitert. Representanter fra TINE, KSL/Matmerk, Nortura, Bondelaget, Småbrukarlaget, Geno, Animalia, Veterinærforeningen og Dyrevernalliansen deltok. Alle representantene gav prosjektgruppa gode innspill til prosjektet. Før tilsynsperioden startet, ble det sendt ut informasjon om prosjektet til de organisasjonene som deltok på oppstartsmøtet. Prosjektgruppa besøkte også Veterinærinstituttet, der vi fikk en innføring i nyere forskning på kalv. Metoder og gjennomføring Storfe opptil seks måneders alder defineres som kalver. Prosjektet har konsentrert seg om kalver i melkeproduksjonen, ikke oppfôringsbesetninger og ammekubesetninger. Veterinærinstituttet plukket ut dyreholdene tilfeldig for Mattilsynet. Det ble plukket ut litt flere dyrehold enn vi skulle besøke, slik at avdelingene kunne velge dyrehold ut fra kalvingstidspunkt og hva som var praktisk gjennomførbart. Dyreholdene skulle ikke velges ut fra en risikovurdering. Det ble åpnet for at avdelingene kunne inkludere andre dyrehold i prosjektet, under forutsetning av at dyreholdene ikke ble valgt etter en risikovurdering. Vi gjorde tilsyn i 912 dyrehold spredt over hele landet. Litt over halvparten (56 %) av tilsynene var varslet på forhånd. Det har vært gjennomført flere forskningsprosjekter innen helse og velferd for kalv de siste årene. Mattilsynet skal være kunnskapsbasert. Da vi var på tilsyn, undersøkte vi derfor først og fremst forhold som ifølge forskning har betydning for kalvers velferd og helse, og som det er krav om i velferdsregelverket: oppstalling, fôring og vann, i tillegg til tilsyn og stell. Vi Side 7 av 43

8 registrerte også om kalvedødeligheten i dyreholdet var under eller over 5 %. Grensen ble satt her fordi det er litt over landsgjennomsnittet for kalvedødelighet i Norge. 1 Der det ble funnet regelbrudd, brukte Mattilsynet virkemidler for å sikre at regelverket ble fulgt. De virkemidlene som ble brukt mest, var påpeking av plikt og varsel om vedtak. Påpeking av plikt er Mattilsynets mildeste reaksjonsform. Vi forteller dyreholderen hva som står i regelverket, og at den som driver med dyr, har plikt til å følge reglene. Dette kan vi gjøre ved en bagatellmessig overtredelse av en klar regel og hvis det er første gang dyreholderen bryter denne regelen. Hvis vi vil kreve at dyreholderen endrer noe ved dyreholdet sitt, må vi fatte et formelt vedtak med en frist for når endringen skal være gjennomført. Før vi fatter et vedtak, sender vi vanligvis et varsel til dyreholderen om hva vi har tenkt å bestemme. Vi gir en frist til å si fra hvis man mener at vi vurderer saken feil, eller hvis man har andre viktige opplysninger. Nye opplysninger i saken, for eksempel at bruddet på regelverket er rettet opp, kan gjøre at vi avslutter saken uten å fatte vedtaket. På tilsynet fikk dyreholderne et faktaark med kort informasjon om noe av det som er viktigst for å gi kalven en god start i livet. Les mer om bakgrunnen for prosjektet, regelverk, materiale og metoder i kapittel 4. 1 Gulliksen, Lie, Løken, & Østerås. (2009). Calf mortality in Norwegian dairy herds. Journal of Dairy Science, 92(6), : Dødelighet i perioden >24 timer til 180 dager: 3,7 % Side 8 av 43

9 Kapittel 2 Funn i prosjektet Kapittel 2.1 Oversikt over funn Det ble gjennomført tilsyn i totalt 912 dyrehold. I 565 av dyreholdene fant vi ingen brudd på regelverket. Dette utgjør 62 % av dyreholdene som inngikk i tilsynsprosjektet (figur 1, grønt kakestykke). I de øvrige 347 dyreholdene ble det funnet ett eller flere regelbrudd. Disse utgjør 38 % av dyreholdene i prosjektet (rødt kakestykke). I 25,4 % av dyreholdene var det ett regelbrudd, i 8,3 % av dyreholdene to regelbrudd, og de resterende 4,2 % hadde tre eller flere regelbrudd. Andel dyrehold med brudd på regelverket 62,0 % 38,0 % 25,4 % 8,3 % 2,7 % 1,5 % Ingen brudd på regelverket 1 brudd 2 brudd 3 brudd 4 eller flere brudd Figur 1: Andel dyrehold med brudd på regelverket. Sjekkpunktene vi førte tilsyn med Vi valgte på forhånd ut bestemte områder i regelverket som vi ønsket å føre tilsyn med: 1) Oppstalling 2) Fôr og vann 3) Tilsyn og stell Under hvert av disse tre områdene ble det laget til sammen ti sjekkpunkter som ble brukt under tilsynene. Sjekkpunkter til regelverket om oppstalling var: Oppholdsplass og liggeareal for kalv o liggeplassens egnethet, liggeareal, gulvets sikkerhet Oppstallingsforhold og forbud mot oppbinding av kalv o arealkrav og bevegelsesfrihet Hold av kalv over åtte uker i enkeltbinge o forbud mot enkeltbinge etter åtte ukers alder Kalvingsbinge i løsdriftsfjøs o antall, utforming og bruk Side 9 av 43

10 Sjekkpunkter til regelverket om fôr og vann var: Råmelk til kalv o tilstrekkelige mengder innen seks timer og første døgn Fôring av kalv o melk og grovfôr, holdvurdering Drikkevann til kalv o tilgang til tilstrekkelige mengder Sjekkpunkter til regelverket om tilsyn og stell var: Tilsyn av kalv o dyreholderens tilsyn med kalvene, hyppighet og kvalitet Behandling av syke og skadde kalver o rutiner for å forebygge, oppdage og følge opp Stell av kalv o rene kalver, atferd, sosialisering I tillegg registrerte vi om kalvedødeligheten var under eller over 5 %. Dette ble tatt med i prosjektet for å undersøke om det er en sammenheng mellom kalvedødelighet og dyrevelferd generelt hos kalv. Kravene angir et minimumsnivå Kravene til velferd for kalv som stilles i regelverket, er et minimum for å sikre tilfredsstillende velferd. I mange tilfeller er det fornuftig å gjennomføre flere tiltak som gir kalvene bedre velferd enn det som er minstekravet i regelverket. Det har imidlertid ikke Mattilsynet anledning til å kreve. Kort introduksjon til funnene Vi fant flest regelbrudd på sjekkpunktene knyttet til oppstalling. Vi fant også en del regelbrudd innenfor gruppa fôr og vann, mens det var færrest regelbrudd på sjekkpunktene som omhandlet tilsyn og stell (figur 2). Andel regelbrudd fordelt på tilsynsområde 11 % 24 % 65 % Oppstalling Fôr og vann Tilsyn og stell Figur 2: Vi fant 65 % av regelbruddene på oppstalling, 24 % av regelbruddene på fôr og vann og 11 % av regelbruddene på tilsyn og stell. Ved å sortere regelbruddene på åtte av sjekkpunktene ser vi at det er stor overvekt av regelbrudd knyttet til sjekkpunktet oppholdsplass og liggeareal (figur 3). Regelbruddene på de øvrige sjekkpunktene synker gradvis nedover i diagrammet. Side 10 av 43

11 Sjekkpunktet kalvingsbinger i løsdriftsfjøs er ikke tatt med i dette diagrammet, fordi antallet dyrehold som det ble ført tilsyn med, var mye lavere enn på de andre sjekkpunktene. Sjekkpunktet tilsyn er heller ikke tatt med, på grunn av få regelbrudd. Andel regelbrudd per sjekkpunkt 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Oppholdsplass og liggeareal Vann Stell Fôr Oppstallingsforhold oppbinding Enkeltbinger Råmelk Behandling av syke og skadde dyr Figur 3: Andet regelbrudd som er observert per sjekkpunkt i de 912 dyreholdene. Hvor ble tilsynene gjennomført? Vi har ført tilsyn med storfehold i hele landet, men flest i regioner med mange dyrehold (figur 4). Antall tilsyn i de ulike regionene Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane 307 Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland 218 Møre og Romsdal, Trøndelag 200 Nordland, Troms, Finnmark 151 Oslo, Akershus, Østfold 36 Figur 4: Antall tilsyn per region. Prosentandelen er likevel størst i regioner med færre dyrehold enn i regioner med høyere antall dyrehold (figur 5). Side 11 av 43

12 Andel tilsyn av melkeprodusenter i regionene 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % Nordland, Troms, Finnmark 15 % Oslo, Akershus, Østfold 12 % Telemark, Vestfold, Buskerud, Hedmark, Oppland Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Møre og Romsdal, Trøndelag 8 % 9 % 10 % Figur 5: Prosentandel av alle melkeprodusentene per region som fikk tilsyn. Kapittel 2.2 Oppstalling Kapittel Generelt om oppstalling av kalv Regelverket om oppstalling Reglene for oppstalling av kalver (0 6 md.) står i forskrift om hold av storfe 23. Hvorfor er oppstallingsforholdene viktige for kalven? Oppstallingsforhold som ikke er tilfredsstillende, vil virke negativt på kalvens velferd. Kalvens subjektive opplevelse av å kunne utøve normal atferd er viktig for kalvens trivsel. Kalver som har det for trangt, vil ikke kunne bevege seg normalt eller få nok aktivitet. Dette kan svekke kalvens muskulatur og skjelett. Liggeplassen skal gi kalven hvile. Den må derfor være bekvem og stor nok til at alle kalvene kan ligge samtidig. Etterleves regelverket? Nesten to tredjedeler av dyreholdene i tilsynsprosjektet hadde tilfredsstillende oppstallingsforhold for kalvene. Andelen brudd fordelt på sjekkpunktene De fleste regelbruddene var knyttet til kravene om oppholdsplass og liggeareal. 31 % av alle dyreholdene hadde brudd på dette regelverket. Det var få regelbrudd på de øvrige sjekkpunktene (figur 6). Hvilke virkemidler brukte vi? Det er i hovedsak gitt varsel om vedtak for å rette opp regelbrudd. I to tilfeller er det gitt vedtak om at dyreholderen må gjennomføre tiltak straks (vedtak uten forhåndsvarsel). I to tilfeller er det gitt overtredelsesgebyr. Det er også påpekt plikt på noen regelbrudd som er av mindre alvorlig karakter (figur 7). Side 12 av 43

13 Oppstalling andel dyrehold med regelbrudd på sjekkpunkt 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % Oppholdsplass og liggeareal 31 % Oppstallingsforhold og oppbinding 3 % Enkeltbinger 3 % Figur 6: Andel regelbrudd hos dyrehold på sjekkpunktene om oppstalling. Oppstalling antall virkemidler Oppholdsplass og liggeareal Oppstallingsforhold og oppbinding Enkeltbinger Varsel om vedtak Påpeking av plikt Hastevedtak Figur 7: Fordeling av virkemidlene (antall) på sjekkpunktene om oppstalling. Kapittel Sjekkpunktet Oppholdsplass og liggeareal for kalv Regelverket «Kalv skal ha tørr og trekkfri oppholdsplass, og myk liggeplass med tett og varmeisolerende gulv. For kalv som holdes på tett golv, skal det brukes rikelig mengde strø, eventuelt talle. Gulv skal være utformet slik at dyra ikke kommer til skade. Gulvene skal være tilpasset dyras størrelse og vekt, og ha fast, jevn og stabil flate.» (forskrift om hold av storfe 23, andre ledd) Funn 628 av 912 dyrehold (68,9 %) oppfylte kravene om oppholdsplass og liggeareal for kalv. 284 dyrehold (31,1 %) hadde regelbrudd. 245 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 34 regelbrudd ble fulgt opp med påpeking av plikt. Vurdering De fleste regelbruddene gjaldt kravet om at liggeplassen skal være myk og ha tett gulv. Observasjoner fra tilsynene viste at mange kalver lå direkte på trespalter. Flere dyreholdere opplyste at nyfødte kalver lå på et mykt og tett liggeunderlag den første tiden, for eksempel Side 13 av 43

14 en halmseng, men at halmen ble redusert eller fjernet helt etter hvert som kalven ble større. Treverk er varmeisolerende, men ikke mykt, og trespalter er ikke tett gulv. I noen dyrehold var det brudd på kravet om varmeisolerende underlag på liggeplassen. I slike tilfeller lå kalvene på betongspalter eller strekkmetall. Både betong og strekkmetall har stor varmeledningsevne og er derfor ikke egnet som liggeunderlag for kalver uten tilstrekkelig varmeisolerende materiale oppå. Betongspalter og strekkmetall gir heller ikke tett gulv på liggeplassen uten at et tett underlag, for eksempel halm, legges oppå. I noen dyrehold var liggeplassen for liten, slik at enkelte dyr måtte ligge på gangarealet i bingen. I noen dyrehold ble det observert at kalvene lå på plastrister av hard plast. Underlaget er da varmeisolerende, men ikke mykt. Plastrister må derfor dekkes med et mykt og tett underlag for å tilfredsstille kravene til liggeplass. Det er viktig for kalvens velferd og helse at liggeplassen er tilfredsstillende. For dårlig varmeisolering i underlaget gjør at kalven må bruke ekstra energi for å opprettholde kroppsvarmen. Dermed taper den energi som den skulle ha brukt til å vokse og vedlikeholde kroppen, og risikoen for at kalven blir syk, øker. På hardt underlag vil kalven kunne få sår. Kapittel Sjekkpunktet Oppstallingsforhold og forbud mot oppbinding av kalv Regelverket «Oppstallingsforholdene skal gi kalven mulighet til å legge seg, reise seg og utføre kroppspleie på en naturlig måte.» (forskrift om hold av storfe 23, første ledd) «Kalv skal ikke holdes bundet. ( ) Kalver oppstallet i gruppe kan fikseres i perioder på maksimum 1/2 time i forbindelse med melkefôring.» (forskrift om hold av storfe 23, tredje ledd) Funn 881 av 912 dyrehold (96,6 %) oppfylte alle kravene på dette sjekkpunktet. 31 av dyreholdene (3,4 %) hadde regelbrudd. 24 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 4 regelbrudd ble fulgt opp med påpeking av plikt. 2 regelbrudd var så alvorlige at dyreholderen i ettertid har fått overtredelsesgebyr for brudd på regelverket om oppbinding av kalver. Vurdering Omtrent ti av regelbruddene på dette sjekkpunktet gjaldt oppbinding av kalv, mens noen færre av regelbruddene gjaldt plassmangel i binge eller boks. Noen av regelbruddene gjaldt forhold som omfattes av andre sjekkpunkter. Det gjaldt mangler ved liggeunderlag, manglende renhold av kalver, og kalver som var oppstallet alene uten kontakt med andre storfe. Overtredelse av forbudet mot oppbinding av kalv er et alvorlig regelbrudd. Oppbinding hemmer i stor grad kalvens normale bevegelser og er dårlig dyrevelferd. For lite fysisk aktivitet over tid vil kunne svekke både muskulaturen og skjelettet. Kalver skal heller ikke holdes bundet utendørs. De kan allikevel luftes og gis fôr mens de står i grime utendørs noen Side 14 av 43

15 timer i døgnet, så lenge dyrevelferden sikres. Regelverket som gjelder kalvens plassforhold, gir rom for vurdering. Størrelsen og alderen på kalven er avgjørende for hvor strengt vi vurderer regelbrudd på dette området. Oppstalling i for små bokser eller binger begrenser kalvenes mulighet til å bevege seg normalt. Under slike forhold vil det etter hvert bli vanskelig for kalvene å legge seg eller reise seg med normale bevegelser. Det vil også bli vanskelig for kalvene å utføre normal kroppspleie. Kalvens fysiske utvikling kan påvirkes negativt hvis den har for liten plass over tid. Kapittel Sjekkpunktet Hold av kalv over 8 uker i enkeltbinger Regelverket «Kalv skal ikke holdes i enkeltbinger etter åtte ukers alder såfremt det er andre kalver i tilnærmet samme alder i besetningen. Unntak gjelder hvis det foreligger veterinærattest som sier at kalven må isoleres i egen binge.» (forskrift om hold av storfe 23, tredje ledd) Funn 889 av 912 dyrehold (97,5 %) oppfylte alle kravene på dette sjekkpunktet. 23 av dyreholdene (2,5 %) hadde regelbrudd på dette sjekkpunktet. 2 ganger ble det gitt pålegg om å iverksette tiltak straks. 11 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 6 regelbrudd ble fulgt opp med påpeking av plikt. Vurdering De fleste dyreholdene etterlevde dette regelverkskravet. Bare 23 av dyreholdene stallet opp kalver eldre enn åtte uker i enkeltbinge. Kalver har et stort behov for sosial kontakt, og oppstallingstiden i enkeltbinge bør derfor ikke bli for lang. Kalvene skal oppstalles slik at de kan se og komme i berøring med andre storfe når de står oppreist. Det er viktig for kalvens mentale utvikling at den har fysisk kontakt med andre kalver. Gruppeoppstalling gjør at kalvene lærer å leve i et fellesskap hvor de er nødt til å innrette seg etter hverandre. Kalver utvikler intelligensen bedre i et slikt fellesskap enn de gjør alene. Det er derfor viktig at kalver ikke blir oppstallet alene for lenge, og at aldersgrensen på åtte uker holdes. Brudd på dette regelverket kan også ha konsekvenser for kalvens fysiske utvikling dersom kalven blir værende i enkeltbingen så lenge at plassforholdene blir for trange. Kapittel Sjekkpunktet Kalvingsbinger i løsdriftsfjøs Regelverket «Det skal være minst én kalvingsbinge for hvert påbegynte antall av 25 kyr, se overgangsregler i 32 tredje ledd» (forskrift om hold av storfe 22, sjuende ledd) Utdyping av regelverket Regelverkskravet fastsetter at antallet kalvingsbinger i et dyrehold bestemmes av hvor mange kyr det er i dyreholdet. Dersom dyreholdet har 25 kyr, må det være minst én kalvingsbinge. Har dyreholdet for eksempel kyr, er kravet minst to kalvingsbinger. Dette er et minimumskrav. Ved konsentrert kalving må dyreholderen vurdere om antallet Side 15 av 43

16 kalvingsbinger bør være høyere enn kravet. For båsfjøs som var i bruk 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden, er kravet om kalvingsbinge utsatt fram til 1. januar For fjøs som har både løsdrift og båser, kan oppbindingsbåser som var i bruk 22. april 2004, og som har vært i sammenhengende bruk siden, brukes til storfe i løsdriften i forbindelse med blant annet kalving. Båsene må være plassert nær løsdriftsavdelingen, slik at mordyret lett kan flyttes til båsen før kalving. Sjekkpunktet som gjelder kalvingsbinger, omfatter om antallet kalvingsbinger er tilstrekkelig, om bingene er riktig utformet, og om de blir brukt til kalving. Sjekkpunktet omfattet bare løsdriftsfjøs Tilsyn med dette sjekkpunktet ble bare gjennomført i løsdriftsfjøs, til sammen 211 dyrehold. Dyrehold der båsfjøs er kombinert med en løsdriftsavdeling, var ikke med i utvalget. Funn 184 av de 211 dyreholdene (87,2 %) oppfylte alle kravene som gjelder kalvingsbinger. 27 av løsdriftsfjøsene (12,8 %) hadde regelbrudd. 21 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 2 regelbrudd ble fulgt opp med påpeking av plikt. Vurdering De fleste dyreholdene som hadde brudd på dette regelverket, manglet kalvingsbinge. Flere dyreholdere opplyste at løsdriften ble bygd uten kalvingsbinge. Noen opplyste at nybygget ble ført opp uten kalvingsbinge fordi andre oppstallingsbehov ble prioritert. Andre årsaker til regelbrudd var at kalvingsbingen ble brukt til andre formål enn kalving, eller at fjøset hadde for få kalvingsbinger i forhold til antall kyr. De fleste som hadde regelbrudd, fortalte at kalvingene skjedde i løsdriften. Noen få opplyste at de fleste kalvingene foregikk utendørs om sommeren, på beite. Det kan få store negative konsekvenser for kalven dersom den fødes i løsdriftens fellesområde. De hygieniske forholdene er dårlige, og mordyret og kalven vil ofte ikke være skjermet fra resten av kyrne. Kalven kan bli skadet under slike forhold dersom fødselen ikke overvåkes. Dersom det er spaltegulv i løsdriften, kan kalven sette fast foten og bryte beinet. Den kan også bli skadet av skrapesystemet dersom dette ikke er midlertidig stanset. Hvis en kalv blir født i løsdriftens fellesareal, er det større risiko for at den får en infeksjon via navlestrengen, enn hvis den fødes i en ren kalvingsbinge. Det er ikke uvanlig at kalver som fødes under slike forhold, får leddbetennelser, der infeksjonen har gått via navlestrengen og videre over i blodet. I verste fall kan kalven dø av blodforgiftning etter en slik infeksjon. Funnene for kalvingsbinger i løsdriftsfjøs er ikke representative Siden vi kun førte tilsyn med dette sjekkpunktet i 211 dyrehold, kan vi ikke konkludere med at funnet er representativt for storfehold med løsdrift. Side 16 av 43

17 Status for kalvingsbinger i 211 løsdriftfjøs 12,8 % 87,2 % Andel kalvingsbinger i orden Andel med mangler på kalvingsbingene Figur 8: Grønt kakestykke viser andelen av løsdriftsfjøs som ikke hadde regelbrudd. Rødt kakestykke representerer andelen med regelbrudd. Kapittel 2.3 Fôr og vann Kapittel Generelt om fôr og vann Regelverket om fôr og vann Regelverket om fôring av kalv framgår av forskrift om hold av storfe 21 og 21a. Regelverket omfatter tildeling av råmelk, fôr og drikkevann. Hva betyr fôr, vann og råmelk for kalven? Råmelka tilfører kalven næring, væske og beskyttende antistoffer. Det er svært viktig å gi kalven råmelk så raskt som mulig etter fødselen, slik at den får et godt immunforsvar. Kalven trenger nok drikkevann og nok fôr av riktig kvalitet for få dekket grunnleggende behov for næring. Fôr og vann skal gjøre kalven mett og utørst. Kalver er beitedyr som normalt vil ete flere timer hver dag. Dersom de ikke får ete så mange timer som de vil, kan de bli frustrerte og mistrives. God tilgang til grovfôr vil motvirke dette. Nok fôr og vann er også viktig for tilvekst og vedlikehold av kroppen. Grovfôret bidrar til at kalven utvikler seg til drøvtygger, og er helt avgjørende for dyrets vekst. Etterleves regelverket? De fleste av dyreholdene som vi førte tilsyn med, fulgte kravene i regelverket. Allikevel ser vi at det foreligger brudd på regelverket innenfor hvert av de tre sjekkpunktene som tilhører området fôr og vann. Regelbrudd på dette området vurderes som alvorlige, fordi nok fôr og vann er livsnødvendig og avgjørende for god helse og velferd. Andelen brudd fordelt på sjekkpunktene De fleste regelbruddene var knyttet til kravet om tildeling av vann. 8 % av alle dyreholdene hadde brudd på dette kravet. Side 17 av 43

18 Fôr og vann andel regelbrudd hos dyrehold som hadde tilsyn 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % Vann 8 % Fôr 4 % Råmelk 2 % Figur 9: Andel regelbrudd på sjekkpunktene om fôr og vann. Hvilke virkemidler brukte vi? Vi gav i hovedsak varsel om vedtak for å rette opp regelbrudd. I ett tilfelle er det gitt vedtak om at dyreholderen må gjennomføre tiltak straks (vedtak uten forhåndsvarsel). Det er også påpekt plikt på noen regelbrudd som er av mindre alvorlig karakter. Fôr og vann antall virkemidler Vann Fôr Råmelk Varsel om vedtak Påpeking av plikt Hastevedtak Figur 10: Forvaltningsmessig oppfølging av regelbrudd. Kapittel Sjekkpunktet Råmelk til kalv Regelverket «Kalv skal fôres minst to ganger daglig. Kalv skal gis tilstrekkelig mengde råmelk så snart som mulig etter fødsel og senest innen 6 timer.» (Forskrift om hold av storfe 21a, første og andre ledd) Side 18 av 43

19 Utdyping av regelverket Regelverket krever at kalven skal få råmelk innen seks timer etter fødselen. Det er fordi kalvens evne til å ta opp antistoffer fra råmelka er størst rett etter fødselen. Antistoffene som kalven får tilført fra råmelka, skal beskytte den mot infeksjoner de første leveukene, fram til den produserer nok antistoffer selv. Regelverket stiller også krav om at kalven skal få nok råmelk. Hva som er tilstrekkelig mengde, avhenger både av kvaliteten på råmelka, tidspunktet for tildeling og smittepresset i dyreholdet. Funn 891 av de 912 inspiserte dyreholdene (97,7 %) etterlevde regelverket på dette sjekkpunktet. 21 av dyreholdene (2,3 %) hadde regelbrudd. 12 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 2 regelbrudd ble fulgt opp med påpeking av plikt. Vurdering De fleste dyreholdene fulgte regelverket på dette sjekkpunktet. Det vanligste regelbruddet var at kalvene fikk for lite råmelk. Det var også noen som ikke hadde råmelk i beredskap eller rutiner for å vurdere råmelkas kvalitet. Opplysninger om mengde råmelk til kalvene ble gitt av dyreholderen under tilsynet. Antistoffene som kalven får tilført fra råmelka, skal beskytte den mot infeksjoner fram til den produserer nok antistoffer selv. For at kalven skal få god nok beskyttelse i de første leveukene, er det svært viktig at den får nok råmelk det første døgnet. Brudd på dette regelverket er alvorlig fordi kalven utsettes for unødig risiko for sykdom og lidelse. Kapittel Sjekkpunktet Fôring av kalv Regelverket «Fôret skal fremme god helse og velferd, herunder være tilpasset dyras alder, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.» (forskrift om hold av storfe 21, første ledd) «Kalv skal fôres minst to ganger daglig.» (forskrift om hold av storfe 21a, første ledd) «Kalv skal gis nok grovfôr til å utvikle drøvtyggerfunksjonen. Det er ikke tillatt å fôre kalv på en slik måte at hemoglobinkonsentrasjonen faller under 4,5 mmol/liter blod. Kalv skal fôres med fiberrikt fôr senest fra 2 ukers alder, og dette skal økes jevnt fra minimum 50 gram tørrstoff til minimum 250 gram tørrstoff daglig ved 20 ukers alder.» (forskrift om hold av storfe 21a, tredje ledd) Funn 880 av de 912 dyreholdene (96,5 %) etterlevde regelverket på dette sjekkpunktet. 32 av dyreholdene (3,5 %) hadde regelbrudd. 17 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 5 regelbrudd var mindre alvorlige og ble fulgt opp med påpeking av plikt. Side 19 av 43

20 Vurdering Nesten alle dyreholdene fulgte regelverket på dette sjekkpunktet. De fleste regelbruddene gikk ut på at kalvene fikk for lite melk. Andre regelbrudd gikk ut på at kalvene ikke fikk nok fiberrikt fôr, og at den hygieniske kvaliteten på grovfôret ikke var god nok. I noen dyrehold vurderte vi at kalvene var for tynne. Kalven bør få melk eller melkeerstatning til den er minst fem seks uker gammel. Den må få nok til å bli mett og til å få dekket behovet for å vokse og vedlikeholde kroppen. Å ikke gi kalvene nok og godt nok fôr er et svært alvorlig brudd på dyrevelferdsregelverket, fordi dette behovet er helt grunnleggende. Slike regelbrudd fører til unødig lidelse hos dyrene. Kapittel Sjekkpunktet Drikkevann til kalv Regelverket «Storfe skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder drikkevann av akseptabel bakteriologisk og kjemisk kvalitet.» (forskrift om hold av storfe 21, tredje ledd) «Kalv skal når den er sjuk eller det er varmt, ha fri tilgang på vann.» (forskrift om hold av storfe 21a, fjerde ledd) Funn 839 av de 912 inspiserte dyreholdene (92 %) etterlevde regelverket på dette sjekkpunktet. 73 av dyreholdene (8 %) hadde regelbrudd. 1 gang ble det gitt pålegg om å iverksette tiltak straks. 53 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 12 regelbrudd ble fulgt opp med påpeking av plikt. Vurdering De fleste dyreholdene fulgte regelverket på dette sjekkpunktet. De fleste kalvene hadde tilstrekkelig tilgang til drikkevann etter melkefôringsperioden. Det samme gjaldt for kalver i fellesbinger, der de fleste dyrehold har automatisk vannforsyning. De fleste regelbruddene gjaldt kalver i enkeltbinger som ikke fikk vann i melkefôringsperioden. Noen regelbrudd gjaldt syke kalver som ikke fikk fri tilgang til vann, eller drikkenipler med for lav kapasitet. Den generelle bestemmelsen om vann i 21 tredje ledd krever at storfe skal ha tilstrekkelige mengder drikkevann. Regelverket gir rom for å vurdere om kalvene får nok vann og av god nok kvalitet. Behovet for drikkevann øker betraktelig fra kalven er to uker gammel. Vi viser til sjekkpunktet om fôring av kalv og regelverkskravet om at kalv skal fôres med fiberrikt fôr senest fra to ukers alder. Tørrstoffmengden i fiber medfører at behovet for god tilgang på væske øker når kalven får mer fiberrikt fôr. Mattilsynet vurderer det derfor som regelverksbrudd når kalver eldre enn to uker ikke får regelmessig tilgang til vann i tillegg til melkerasjonen. Det er dårlig dyrevelferd ikke å gi kalver regelmessig tilgang til vann fra to ukers alder. For lite væske gjør kalvene tørste, de får redusert grovfôropptak og vil lide unødig. Nok vann er også nødvendig av helsemessige grunner, særlig ved diaré. Side 20 av 43

21 Kapittel 2.4 Tilsyn og stell Kapittel Generelt om tilsyn og stell Regelverket om tilsyn og stell Regelverket om tilsyn og stell står i forskrift om hold av storfe kapittel III. I tilsynsprosjektet har vi valgt å føre tilsyn med dyreholderens tilsyn med dyrene, behandling av syke og skadde dyr og stell av dyrene. Hva betyr tilsyn og stell for kalven? Kalvene er avhengige av godt stell for å ha god dyrevelferd. For å få godt stell må kalvene bli sett til flere ganger om dagen, slik at dyreholderen kan sørge for tiltak når det trengs. Etterleves regelverket? Tilsynsprosjektet viste at det var svært få regelbrudd på området tilsyn og stell. Diagrammet nedenfor gir en oversikt over andelen regelbrudd hos de 912 dyreholdene som det ble ført tilsyn med. Andelen brudd fordelt på sjekkpunktene Den største andelen av regelbrudd var knyttet til sjekkpunktet stell. Mindre enn 5 % av alle dyreholdene hadde brudd på dette kravet. Sjekkpunktet tilsyn inngår ikke i diagrammet, fordi det bare var ett regelbrudd her. Tilsyn og stell andel regelbrudd 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % Stell 5 % Behandling av syke og skadde dyr 2 % Figur 11: Andel regelbrudd hos dyrehold på sjekkpunktene om tilsyn og stell. Hvilke virkemidler brukte vi? Det er i hovedsak gitt varsel om vedtak for å rette opp regelbrudd. I ett tilfelle er det gitt vedtak om at dyreholderen må gjennomføre tiltak straks (vedtak uten forhåndsvarsel). Det er også påpekt plikt på noen regelbrudd som er mindre alvorlige. Side 21 av 43

22 Tilsyn og stell antall virkemidler Stell Behandling av syke og skadde dyr Varsel om vedtak Påpeking av plikt Hastevedtak Figur 12: Fordeling av virkemidlene (antall) på sjekkpunktene om tilsyn og stell. Kapittel Sjekkpunktet Tilsyn Regelverket «Storfe som er oppstallet inne skal ha tilsyn minst to ganger daglig. Storfe holdt utendørs skal ha tilsyn minst én gang daglig. Dyr som er nyfødte, sjuke, skadet eller opptrer unormalt, skal ha tilsyn flere ganger daglig. Kravet om hyppigere tilsyn gjelder også for høyt drektige dyr, og særskilt i tiden omkring fødsel.» (forskrift om hold av storfe 17, første ledd) Utdyping av regelverket Kravet i regelverket gjelder dyreholderens eget tilsyn med dyrene. Formålet med tilsynet er at dyreholderen skal forsikre seg om at hver enkelt kalv får dekket sine behov, og at de ikke er utsatt for ytre farer. Funn Det er funnet bare ett regelverksbrudd på dette sjekkpunktet. Vurdering Dyreholderens eget tilsyn må vurderes på bakgrunn av helhetsinntrykket av kalvevelferden. Sjekkpunktet tilsyn skulle måle kvaliteten på dyreholderens tilsyn, det vil si hvor ofte og hvor grundig tilsynet av den enkelte kalv ble gjort. Inspektøren skulle sammenstille opplysningene om dyreholderens tilsynsrutiner med eventuelle funn av regelverksbrudd på de andre sjekkpunktene. En dyreholder som for eksempel opplyste å ha gode tilsynsrutiner, burde ikke ha noen regelbrudd på de andre sjekkpunktene. Det samlede antall varsler om vedtak i tilsynsprosjektet er til sammen 439. Dersom vi legger til grunn at det er en sammenheng mellom antall regelverksbrudd i et dyrehold og kvaliteten på dyreholderens tilsyn, burde antallet regelbrudd på sjekkpunktet tilsyn ha vært betydelig høyere. Vi konkluderer med at dette sjekkpunktet har vært vanskelig å bruke. Side 22 av 43

23 Kapittel Sjekkpunktet Behandling av syke og skadde kalver Regelverket «Sjuke og/eller skadde storfe skal straks behandles på forsvarlig måte. Dersom effekten av slik behandling uteblir, skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde dyr isoleres på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives.» (forskrift om hold av storfe 18) Funn 896 av de 912 dyreholdene (98,2 %) etterlevde regelverket på dette sjekkpunktet. 16 av dyreholdene (1,8 %) hadde regelbrudd. 1 gang ble dyreholderen pålagt å iverksette tiltak straks. 11 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 2 regelbrudd ble fulgt opp med påpeking av plikt. Vurdering Nesten alle dyreholdene etterlevde regelverket på dette sjekkpunktet. I sju av dyreholdene med regelbrudd, var det besetningsproblemer med sykdom hos kalvene. Brudd på kravet er alvorlig for den enkelte kalv, fordi det har direkte betydning for velferden til kalven. Den utsettes for unødige påkjenninger og kan dø. Luftveislidelser var det dominerende problemet. Dyreholderne opplyste at de hadde store tap av kalver gjennom året på grunn av luftveissykdom. Ingen av dyreholderne hadde iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere kalvetapet. Kapittel Sjekkpunktet Stell av kalv Regelverket «Storfe skal gis godt og regelmessig stell, herunder holdes rene.» (forskrift om hold av storfe 17 andre ledd) Utdyping av regelverket Veilederen til forskriften beskriver hva som menes med denne regelen. Veilederen legger vekt på at dyrene skal være så rene og tørre at de ikke fryser eller får betennelse i huden som følge av møkk. Dyrene skal ikke ha «kaker» av møkk i hårlaget. Det skal ikke være møkk ovenfor has og framknær eller under buken. Presisering av sjekkpunktet Sjekkpunktet omfatter renholdet av kalvene. Kalvenes atferd skal også observeres, for å vurdere hvordan røkteren påvirker kalvene under stellet. Under tilsynet skal det undersøkes om kalvene er redde og har fluktatferd, viser stress og uro eller unormal atferd som for eksempel overdreven suging. Funn 869 av de 912 dyreholdene (95,4 %) etterlevde regelverket på dette sjekkpunktet. 43 av dyreholdene (4,6 %) hadde regelbrudd. 32 ganger ble det gitt varsel om vedtak med en frist for å gjennomføre vedtaket. 4 regelbrudd ble fulgt opp med påpeking av plikt. Vurdering Nesten alle dyreholdene som ble inspisert, etterlevde regelverket på dette sjekkpunktet. Side 23 av 43

24 I underkant av 5 % av dyreholdene hadde regelbrudd. Alle regelbruddene gjaldt renholdet av kalvene. Det ble ikke observert frykt, stress eller unormal atferd hos kalvene i noen av dyreholdene. Slik atferd er ikke lett å observere i et begrenset tidsrom, som under tilsyn. Det ble funnet kalver med både gammel og fersk møkk på kroppen. Mange kalver var også våte. I noen tilfeller var liggearealet for lite, slik at enkelte kalver måtte ligge i tråkkområdet. I flere dyrehold var det skittent på oppstallingsplassen. Brudd på dette regelverket virker negativt på kalvenes velferd. Møkk på kroppen er ubehagelig. Fersk møkk er våt og gjør at kalven taper mye varme. Kalvene må produsere ekstra energi som går til varme, i stedet for å vokse og vedlikeholde kroppen. Dersom våte kalver ikke greier å produsere nok energi, vil de etter hvert fryse. Gammel møkk og urin kan virke etsende på huden og lage smertefulle sår. Kapittel Sjekkpunktet Dødelighet Regelverket «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» (lov om dyrevelferd 3) «Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse.» (forskrift om hold av storfe 4) Dette sjekkpunktet ble tatt med for å undersøke om det er en sammenheng mellom kalvedødelighet og dyrevelferd generelt hos kalv. Det er ingen krav i regelverket som sier noe om hvor høy kalvedødeligheten kan være. Vi valgte å bruke over 5 % som ikke-akseptabel dødelighet, fordi det er litt over landsgjennomsnittet for kalvedødelighet i Norge. Kalvedødeligheten ble beregnet ut fra data i husdyrregisteret og opplysninger fra dyreholderen. Med dødelighet i denne sammenhengen mente vi levendefødte kalver som døde i løpet av de første seks levemånedene. Funn Figur 13 viser en oversikt over andel regelbrudd i dyrehold der dødeligheten er under eller lik 5 % (akseptabel dødelighet). Her har 63 % av dyreholdene ingen regelbrudd. Figur 14 viser en oversikt over andel regelbrudd som ble funnet i dyrehold der dødeligheten er over 5 % (ikke-akseptabel dødelighet). Her har 35 % av dyreholdene ingen regelbrudd. 74 dyrehold hadde en kalvedødelighet på over 5 %. Side 24 av 43

25 Andel brudd på regelverk ved dødelighet under eller lik 5 % Andel med brudd på regelverket ved dødelighet over 5 % 37 % 63 % 65 % 35 % Ingen Ett eller flere Ingen Ett eller flere Figur 13: Oversikt over andel regelbrudd i dyreholdene der dødeligheten er «under eller lik 5 %» (akseptabel dødelighet). Figur 14: Oversikt over andel regelbrudd i dyreholdene, der dødeligheten er «over 5 %» (ikke akseptabel dødelighet). Vurdering Det var relativt få dyrehold som hadde en kalvedødelighet på over 5 %. Dermed er det vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner fra funnene våre. Vi forventet å finne flere regelbrudd i dyrehold med slik dødelighet. Vi ser at det er litt større sannsynlighet for regelbrudd i disse dyreholdene. Vi ser en tendens til flere regelbrudd på råmelkstildeling og oppfølging av syke og skadde kalver, og til en viss grad også på sjekkpunktene kalvingsbinge, fôr og vann. Høy dødelighet har mange ulike årsaker. Høy dødelighet over tid kan tyde på at dyr utsettes for unødig stress, smitte, smerte og lidelse, og sier noe om dyrevelferden generelt.

26 Kapittel 3 Oppsummering av funn og anbefalinger Kapittel 3.1 Utdyping og vurdering av funnene med anbefalinger Dyrevelferdsregelverket for kalv følges i mange dyrehold Funnene i prosjektet viser at mange dyreholdere følger regelverket for hold av kalv. I nesten to tredjedeler av dyreholdene var det ingen regelbrudd, og kalvene hadde tilfredsstillende oppstallingsforhold, de fikk nok fôr og vann, og de fikk godt stell. I dyreholdene med regelbrudd hadde de fleste ett brudd. Det var svært få tilfeller med så alvorlige regelbrudd at Mattilsynet gav pålegg om å iverksette tiltak umiddelbart, og kun to tilfeller hvor vi gav overtredelsesgebyr som følge av brudd på regelverket. Selv om dyrevelferden er tilfredsstillende i mange dyrehold, viser prosjektet også at forholdene ikke er i tråd med regelverket i litt over en tredjedel av dyreholdene vi var på tilsyn i. Kalvene har ikke alltid en egnet liggeplass Prosjektet viste at kalvene ikke alltid har en egnet liggeplass. De fleste regelbruddene gjaldt kravet om at liggeplassen skal være myk og ha tett gulv. I mange tilfeller ble det observert små kalver i enkeltbinger med trespaltegulv uten halm eller annet mykt og varmeisolerende materiale oppå. I andre tilfeller var liggeplassen av betong eller strekkmetall. Bilde 3: Kalver i en våt og skitten binge som er for liten til at de kan utøve normal adferd. Foto: Mattilsynet. Bilde 4: Kalver i fellesbinge med god nok plass til at alle kan ligge samtidig. Foto: Mattilsynet. Kalver skal ha en myk, tørr, tett, varm og trekkfri liggeplass. Gulv som har stor varmeledningsevne, vil føre til unødig varmetap. Hvis gulvet ikke er tett, kan kalven utsettes for trekk og varmetap som følge av det. Er underlaget skittent og fuktig, kan det gi kalven hudproblemer og sår. Fuktig hårlag vil også føre til at kalven fryser lettere. En våt og trekkfull liggeplass og dårlig renhold øker risikoen for at kalvene blir syke. I sin rapport om velferd for Side 26 av 43

27 kalv definerte European Food Safety Authority (EFSA) uegnet gulv på liggeplassen som en risikofaktor for kalvers velferd. 2 Det var få regelbrudd på sjekkpunktet oppstallingsforhold og forbud mot oppbinding av kalv. Men oppbinding av kalv er et alvorlig regelbrudd fordi oppbinding hemmer kalvens normale bevegelser. Vi avdekket flere alvorlige regelbrudd, og to ganger ble det gitt overtredelsesgebyr. Det var heller ikke mange regelbrudd på sjekkpunktet hold av kalv eldre enn åtte uker i enkeltbinger, men i to tilfeller var regelbruddet så alvorlig at det ble gitt pålegg om å iverksette tiltak umiddelbart. Kalver er sosiale dyr, og derfor er det forbudt å stalle opp kalver i enkeltbinger etter åtte ukers alder. Bilde 5: Kalv i enkeltbinge med mulighet for kontakt med andre kalver. Foto: Mattilsynet. Anbefaling fra prosjektgruppa Det finnes mange ulike løsninger for oppstalling av kalv. Noen løsninger fungerer veldig godt, mens andre løsninger kan være direkte i strid med regelverket. Den enkelte dyreholderen må selv utforme oppstallingsplassene og sørge for regelmessig renhold etter behov. Kalvene må ha en lun, trekkfri, ren, tørr og myk liggeplass og oppholdsplass som tilfredsstiller kravene i regelverket. De må ha nok plass til å kunne bevege seg naturlig, og de må kunne ha kontakt med andre storfe, helst andre kalver. De fleste løsdriftsfjøsene oppfylte kravet om kalvingsbinge I prosjektet har vi funnet at mange dyrehold har et tilstrekkelig antall kalvingsbinger tilgjengelig, og at de brukes. Men i 12,5 % av dyreholdene der sjekkpunktet ble kontrollert, manglet det kalvingsbinge, eller den ble brukt til andre formål. I de fleste av disse dyreholdene ble kalvene født i løsdriftens fellesareal, noe som gir kalven økt risiko for sykdom. Tidligere studier 3,4 har vist at ganske mange dyrehold hadde for få kalvingsbinger i forhold til antall dyr, eller at kalvingsbingene ikke ble brukt til formålet. Vårt tallmateriale på dette sjekkpunktet er for lite til at vi kan trekke noen konklusjoner, men det kan tyde på at flere dyreholdere har kalvingsbinger i bruk nå enn for noen år siden. 2 The EFSA Journal (2006) 366, 1 36, Opinion on The risks of poor welfare in intensive calf farming systems. An update of the Scientific Veterinary Committee Report on the Welfare of Calves. 3 Gulliksen, Lie, Løken & Østerås. (2009). Calf mortality in Norwegian dairy herds. Journal of Dairy Science, 92(6), KuByggprosjektet, foredrag Side 27 av 43

28 Bilde 6: Ku og kalv sammen i en ren og lun kalvingsbinge gir gode forutsetninger for en god start på livet. Foto: Mattilsynet. Anbefaling fra prosjektgruppa Det kan få store konsekvenser for kalvenes helse og velferd hvis de fødes i løsdriften. Når kalver fødes i det skitne løsdriftsarealet i fjøset, utsettes kalvene for større smittepress og risiko for skade. I tillegg er det risiko for at kalven ikke får nok råmelk fra mor. Dette øker faren for sykdom og død. Bruk av kalvingsbinger gjør det lettere å følge opp ku og kalv under og etter fødselen, og det reduserer risikoen for kalvingsvansker, sykdom og skader. Bingen skal alltid være klar til bruk, den skal ikke brukes til andre dyr eller lagring av redskap. For kyr på bås er det en fordel om båsen tilrettelegges før kalving, eller at kua får kalve i en kalvingsbinge. For best mulig velferd anbefaler vi at kyr og kviger som nærmer seg kalving, blir overført til mindre oppstallingsenheter i god tid før fødselen. Dette vil forenkle og øke kvaliteten på tilsynet, slik at man lettere oppdager når fødselen er nært forestående. Da kan mordyret flyttes til en egen kalvingsbinge. Dersom det også kan legges til rette for at spedkalv og mordyr kan stalles opp sammen en periode etter fødselen og senere separeres på en skånsom måte, vil dette være positivt for velferden. 5 Man skal likevel være klar over at noen studier viser at oppstalling med mor mer enn 24 timer kan øke risikoen for luftveislidelser. 6 Dersom man legger til rette for en lengre oppstallingsperiode og gir kalven anledning til å die, er det likevel viktig å forsikre seg om at kalven får nok råmelk. Ikke alle kalver får nok drikkevann i melkefôringsperioden En del kalver har ikke tilgang til drikkevann i starten av livet, særlig gjelder dette for spedkalver i enkeltbinger. 5 Johnsen, J. & Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap. (2015). Suckling in Dairy Production: Welfare and Management; Bonding and Debonding, 2015:37, Philosophiae doctor (PhD) thesis 2015:37. 6 Gulliksen, Jor, Lie, Løken, Åkerstedt, & Østerås. (2009). Respiratory infections in Norwegian dairy calves. Journal of Dairy Science, 92(10), Side 28 av 43

29 Behovet for drikkevann øker etter hvert som kalvene tar opp mer grovfôr. En kalv som ikke får nok drikkevann, vil ta opp mindre fiberrikt fôr, og en tørst kalv utsettes for unødig stress. Selv om kalver på melkefôring uten tilgang til drikkevann ikke viser tegn til dehydrering, vil god vanntilgang ha en positiv effekt på kalvens trivsel. Syke kalver skal ha fri tilgang til drikkevann. Kalver med diaré kan fort bli dehydrerte, og sykdommen kan bli mye mer alvorlig dersom de ikke får drikke nok. Bilde 7: Kalv i enkeltboks med tilgang til drikkevann. Foto: Mattilsynet. Anbefaling fra prosjektgruppa Tilgang til vann vil som regel kunne ordnes på en enkel og lite kostnadskrevende måte. Vi anbefaler at alle kalver gis fri tilgang til rent drikkevann. De fleste kalver får råmelk innen seks timer etter fødselen Det ble ikke påvist mange regelbrudd på sjekkpunktet råmelk. Råmelk er livsviktig for kalven, og regelverket krever at alle kalver får råmelk innen seks timer. I de fleste dyrehold er det rutiner for å gi kalver råmelk innen seks timer. Det er ikke konkrete krav til hvor mye råmelk kalvene skal få, fordi det avhenger av råmelkas kvalitet, når råmelka gis og smittepresset i dyreholdet. Kalvens evne til å ta opp antistoffer fra råmelka avtar raskt. Det innebærer at en kalv som får sitt første måltid etter seks timer, må ha mer råmelk enn om den hadde fått råmelka innen to timer etter fødselen. Forskning har vist at norske kyr produserer råmelk av varierende kvalitet, og at om lag én av tre kalver har for lite antistoffer i blodet. 7,8 Når råmelka inneholder lite antistoffer, må kalven drikke mer for å oppnå samme beskyttelse. Det er ikke mulig å se på råmelka om den har god kvalitet. Dette betyr at selv om dyreholderne tildeler råmelk innen seks timer, er det ikke sikkert at kalvene får god nok beskyttelse. 7 Gulliksen, Lie, Sølverød & Østerås. (2008). Risk Factors Associated with Colostrum Quality in Norwegian Dairy Cows. Journal of Dairy Science, 91(2), Johnsen, Viljugrein, Bøe, Gulliksen, Beaver, Grøndahl, Sivertsen & Mejdell. Passive Immunity of Suckling Calves and Associations with Management Routines to ensure Colostrum Intake on Organic Dairy Farms. Submitted. Journal of Dairy Science. Side 29 av 43

30 I prosjektet har vi ikke målt antistoffnivået i råmelk eller i kalvenes blod. Vurderingen baserte seg først og fremst på opplysninger fra dyreholderen og ikke tilsynets egne observasjoner. Vi sjekket om rutinene var i tråd med regelverket, og ikke om kalvene faktisk får tilstrekkelig beskyttelse. I noen tilfeller ble det avdekket at rutinene kunne forbedres, uten at det forelå åpenbare brudd på regelverket. I disse tilfellene har dyreholderen blitt orientert om regelverket og fått faglige anbefalinger. Anbefaling fra prosjektgruppa Diaré og luftveislidelser er de hyppigste årsakene til sykdom hos kalv i Norge. 9 Et godt immunforsvar fra råmelk er ett av flere viktige tiltak for å beskytte de yngste kalvene mot sykdom. Prosjektgruppa vil derfor understreke at det er svært viktig å ha gode rutiner for tidlig tildeling av rikelige mengder råmelk, å ha råmelk i beredskap og gjerne også utstyr for å undersøke råmelkas kvalitet. De fleste dyreholdene tilfredsstiller kravet om fôring av kalv De fleste regelbruddene var knyttet til restriktiv melkefôring. I andre dyrehold var regelbruddene knyttet til grovfôrtildelingen enten at det var for lite, eller at fôret hadde for dårlig kvalitet. I noen dyrehold var kalvene for tynne. Tilstrekkelige mengder fôr er livsviktig, og brudd på dette kravet er alvorlig. At kalven føler sult over tid er dårlig velferd. Dårlig fôring kan påvirke kalvens helse negativt. God fôring gir derimot robuste dyr med bedre helse også på lang sikt. Bilde 8: Kalver som får melk på flaske, får dekket sugebehovet og kan drikke mer melk per måltid. Foto: Colourbox. Anbefaling fra prosjektgruppa Tradisjonelt har det vært vanlig å fôre kalver restriktivt med melk, blant annet i frykt for at melka skal havne i vomma og forårsake vomforråtnelse, men også fordi man har trodd at det bidrar til tidligere og større grovfôropptak. Forskning viser imidlertid at selv om kalver som får mer melk, spiser noe mindre grovfôr i melkefôringsperioden, starter de grovfôropptaket like tidlig. 10,11 Dersom melka gis med smokk, kan man gi mer melk uten at man trenger å 9 Gulliksen, Lie & Østerås. (2009). Calf health monitoring in Norwegian dairy herds. Journal of Dairy Science, 92(4), Khan, Weary & Von Keyserlingk. (2011). Invited review: Effects of milk ration on solid feed intake, weaning, and performance in dairy heifers. Journal of Dairy Science, 94(3), J.L. Uys, D.C. Lourens & P.N. Thompson. The effect of unrestricted milk feeding on the growth and health of Jersey calves, J. S. Afr. Vet. Assoc. 82 (2011) Side 30 av 43

31 bekymre seg for at melka havner i vomma. 12 Melk gjennom smokk dekker dessuten noe av kalvenes sugebehov. Kalver som ikke har tilgang til automat, bør få melk minst tre ganger om dagen for å unngå for lange perioder uten mat. Dyreholdere har regelmessig tilsyn med kalvene sine, men med varierende kvalitet Tilsynene i prosjektet påviste kun ett regelverksbrudd knyttet til dyreholderens tilsyn. Dersom vi legger til grunn at det er en sammenheng mellom antall regelverksbrudd i et dyrehold og kvaliteten på dyreholderens tilsyn, burde antallet regelbrudd på sjekkpunktet tilsyn ha vært betydelig høyere. Det kan indikere at selv om kalvene får regelmessig tilsyn, kan kvaliteten på tilsynet variere. Bilde 9: Dyreholderen skal oppdage og rette opp i mangler og ødelagt innredning på eget tilsyn. Foto: Mattilsynet. Anbefaling fra prosjektgruppa Under tilsynet skal dyreholderen undersøke om hver enkelt kalv får dekket sine behov, og iverksette tiltak dersom det er nødvendig for å ivareta kalvens velferd. Slik vil de fleste regelbrudd avdekkes og kunne rettes opp. De fleste kalver er tilstrekkelig rene Det var få regelbrudd på sjekkpunktet stell av kalv. Regelbruddene gjaldt renhold av kalvene. Skitne kalver fryser lettere og kan få smertefulle sår og betennelser i huden. Det ble ikke observert frykt, stress eller unormal atferd hos kalvene i noen av dyreholdene. 12 Ellingsen, Mejdell, Ottesen, Larsen & Grøndahl. (2016). The effect of large milk meals on digestive physiology and behaviour in dairy calves. Physiology & Behavior, 154, Side 31 av 43

32 Bilde 10: Skitne kalver fryser lettere og blir fortere syke. Foto: Mattilsynet. Anbefaling fra prosjektgruppa Nok strø, godt renhold på kalvenes oppholdsplass og liggeplass og stell og renhold av dyrene er viktig for både helse og trivsel hos kalvene. Forskning har vist at det er en direkte sammenheng mellom røkterens atferd og dyrenes atferd. 13 Gode røkteregenskaper og bevissthet om egen atferd rundt kalvene er viktig for å sikre god dyrevelferd. Dette er vanskelig å regulere i lovverk. Alle dyreholdere bør ha et bevisst forhold til atferden sin når de steller dyrene. Kan risikoen for kalvedødelighet reduseres ved å følge regelverket? I prosjektet er det flere regelbrudd i dyrehold med dødelighet over 5 %. Det gjelder særlig innenfor sjekkpunktene behandling av syke og skadde kalver og råmelk til kalv. På sjekkpunktene kalvingsbinge, fôr og vann kan det også se ut som det er litt flere regelbrudd i dyrehold med kalvedødelighet over 5 %. Tallmaterialet er for lite til at vi kan trekke sikre konklusjoner, men funnene stemmer overens med velkjente årsakssammenhenger i veterinærmedisinen. For lite råmelk er en risikofaktor for sykdom og sykdom er en risikofaktor for død. Mangelfull oppfølging av syke og skadde kalver øker risikoen for at kalven ikke overlever sykdommen. Fødsel i løsdriften utsetter kalven for et større smittepress enn fødsel i en ren kalvingsbinge og det øker risikoen for at kalven ikke får i seg nok råmelk raskt nok. Kalver som ikke får nok fôr og vann, kan også bli mindre motstandsdyktige mot sykdom. Anbefaling fra prosjektgruppa Regelverket for kalv er utviklet for å sikre kalvene en god start på livet. Det er derfor ikke uventet at brudd på regelverket kan øke risikoen for mistrivsel, sykdom og kanskje død. Dette er en god grunn til å følge dyrevelferdsregelverket. Kravene i regelverket er minimumskrav for å sikre at kalvenes behov er dekket. I mange tilfeller vil det være fornuftig og nødvendig å sette inn tiltak og rutiner som gir bedre velferd for kalvene enn det regelverket krever. 13 Ellingsen, Coleman, Lund & Mejdell. (2014). Using qualitative behaviour assessment to explore the link between stockperson behaviour and dairy calf behaviour. Applied Animal Behaviour Science 153, Side 32 av 43

33 Kapittel 3.2 Prosjektgruppas forslag til endringer i regelverket En ny forskrift om velferd for storfe, svin, sau og geit er under arbeid. Prosjektgruppa presenterer i dette kapittelet noen av de forslagene vi har til endringer av regelverket, basert på de funnene og erfaringene vi har gjort oss i prosjektarbeidet, og med et blikk på nyere forskning. Forslagene våre blir formidlet til dem som jobber med utkastet til ny forskrift. De vil gjøre en selvstendig vurdering av forslagene. Tydeligere regelverk om oppstalling av kalv Prosjektgruppa anbefaler at kravet om en tørr og trekkfri oppholdsplass, og myk liggeplass med varmeisolerende gulv opprettholdes. Kalver er sosiale dyr fra de er to uker gamle, og har fra den alderen glede av å stå oppstallet sammen med andre kalver. I et forsøk har man vist at kalvenes læreevne påvirkes av hvordan de oppstalles, og at sosial isolasjon påvirker mental utvikling. Evnen til omstilling og nylæring blir skadelidende. Kalver holdt i gruppe er også mindre engstelige, og de begynner raskere med fast føde og å smake på nye fôrsorter. 14 Prosjektgruppa foreslår derfor å redusere aldersgrensen på åtte uker for oppstalling i enkeltbinger. I tillegg til at det vil gi kalven større mulighet for sosial kontakt, vil det også forebygge regelbrudd som følge av at halmen i enkeltbingen fjernes, slik at underlaget ikke er mykt og kanskje heller ikke trekkfritt. Det vil imidlertid være nødvendig å åpne for oppstalling alene for eldre kalver som er syke, i dyrehold med mye sykdom og i dyrehold der det ikke er andre kalver i samme aldersgruppe. En forskningsstudie fra Veterinærinstituttet har sett på fordeler ved og muligheter for å la en nyfødt kalv gå sammen med moren de første dagene. 15 På lengre sikt bør man vurdere å regulere kontakten mellom ku og spedkalv de første døgnene for alt storfe, ikke bare i økologisk produksjon. Krav om fri tilgang til drikkevann Eksisterende regelverk har for lite konkrete krav til vanntildelingen til kalver og storfe generelt. Prosjektet viser at noen kalver ikke får tilgang til nok vann i melkefôringsperioden, og særlig gjelder dette kalver som står oppstallet i enkeltbinge. Et krav om fri tilgang til vann gjennom hele kalveperioden vil sikre at kalvene får dekket vannbehovet, og at de kan drikke seg utørste når de vil. Krav om at det første måltidet råmelk gis innen to timer etter fødsel Dersom kalven får sitt første måltid råmelk seks timer etter fødselen, vil den oppnå dårligere beskyttelse mot sykdom enn om den får råmelk innen to timer. Antistoffopptaket er høyest rett etter fødselen og synker raskt. Krav om tidligere tildeling av råmelk, for eksempel innen to timer, hadde sikret kalvene et høyere antistoffnivå i blodet. Dagens regelverk mangler konkrete bestemmelser knyttet til rutiner for å ha råmelk i beredskap og for å undersøke råmelkas kvalitet. Dette bør inkluderes i den nye forskriften. Kravet om tilstrekkelige mengder kan bli stående, siden hva som er tilstrekkelig, vil avhenge av både kalven og råmelkas kvalitet. Det er derfor vanskelig å tallfeste. Krav om melk fra smokk flere ganger i døgnet En god del kalver får for lite melk eller mindre melk enn anbefalt. To måltider daglig med melk gir kalven lange perioder i døgnet uten mat, og det kan også være vanskelig for kalven å ta opp nok melk på to måltider. Et krav om minst tre måltider daglig i melkefôringsperioden 14 Meagher, R., Daros, R., Costa, J., Von Keyserlingk, M., Hötzel, M. & Weary, D. (2015). Effects of Degree and Timing of Social Housing on Reversal Learning and Response to Novel Objects in Dairy Calves. PloS One, 10(8), E Johnsen, J. & Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap. (2015). Suckling in Dairy Production: Welfare and Management; Bonding and Debonding, 2015:37, Philosophiae doctor (PhD) thesis 2015:37. Side 33 av 43

34 vil gi kalvene mulighet til å drikke seg mette flere ganger daglig og ta opp en større mengde melk per døgn. Et krav om tildeling av melk med smokk og naturlig drikkestilling, vil sikre at kalven kan drikke større mengder melk uten at det renner over i vomma. Samtidig vil kalven få tilfredsstilt sugebehovet sitt i større grad. Kapittel 3.3 Innspill til Mattilsynet Prosjektgruppa har gjort noen erfaringer som vi mener at Mattilsynet kan ha nytte av i framtiden. Vi trenger bedre systemer for å overvåke kalvedødeligheten Kalvedødelighet kan være en aktuell parameter for å gjøre tilsynet vårt mer risikobasert i framtiden. Slik husdyrregisteret nå er presentert i vårt saksbehandlingssystem MATS, er det tidkrevende å beregne kalvedødeligheten. Prosjektgruppa anbefaler at dataverktøyet videreutvikles, slik at det blir lettere å beregne kalvedødeligheten i hvert dyrehold. Det bør også vurderes om kalvedødelighet burde være rapporteringspliktig. Mattilsynet må gjenta prosjektet for å se om det er forbedring Et av målene med prosjektet var å øke oppmerksomheten på hold av kalv og å bidra til bedre etterlevelse av regelverket. I en del dyrehold har det blitt påvist regelbrudd som dyreholderen har fått pålegg om å rette opp. Men for å vite om prosjektet har en varig effekt på velferden for kalv, vil det være nødvendig å gjenta prosjektet om tre til seks år. Vi anbefaler tilsvarende prosjekter for kalv i oppfôringsbesetninger og ammekubesetninger I dette prosjektet har vi fokusert på velferd for kalver i dyrehold med melkeproduksjon. Prosjektet kan derfor ikke si noe om velferden for kalver i andre typer dyrehold, og vi anbefaler tilsvarende prosjekter også i disse typene dyrehold. Side 34 av 43

35 Kapittel 4 Organisering, bakgrunn og gjennomføring Kapittel 4.1 Generelt om tilsynsprosjekter Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor Mattilsynet kontrollerer om virksomheter i en gitt bransje etterlever regelverket. Tilsynet er koordinert, både i tid og i innhold. Mattilsynet får på denne måten nyttig informasjon om tilstanden på området, samtidig som vi bidrar til bedre regelverksetterlevelse. Inspektørene får opplæring i gjennomføring av tilsynet og virkemiddelbruk. Et tilsynsprosjekt kan bruke ulike virkemidler for å stimulere virksomhetene til å etterleve regelverket. Som regel gjennomføres det tilsyn i virksomhetene, som følges opp med ulike virkemidler (se kapittel 4.6). Ofte brukes også andre virkemidler, som informasjonsarbeid og samarbeid med bransjeorganisasjoner og med andre myndigheter. De nasjonale tilsynsprosjektene eies av ansvarlig fagavdeling ved Mattilsynets hovedkontor, avhengig av hvilket område som skal kontrolleres. Planleggingen og gjennomføringen av prosjektene er som hovedregel delegert til en region med regiondirektøren som prosjektansvarlig. Regiondirektøren utpeker en prosjektleder, som oppretter en prosjektgruppe. Prosjektgruppa har det daglige ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Kapittel 4.2 Organisering av kalveprosjektet Det er Mattilsynets hovedkontor ved Avdeling planter og dyr ved direktør Hilde Bremnes/Karen Johanne Baalsrud som eier kalveprosjektet. Region Nord ved regiondirektør Harry Pedersen har prosjektansvaret. Prosjektlederen har sammen med prosjektgruppa hatt ansvaret for planlegging, forberedelser og etterarbeid. Inspektører i hele landet har ført tilsyn i prosjektet. Prosjektgruppa bestod av: Anne Døsen, veterinær, seniorinspektør, region Nord, prosjektleder Birgitte Spedstad Tveter, veterinær, førsteinspektør, region Sør og Vest Britt Malin Lyshagen-Johansen, jurist, seniorrådgiver, region Øst Charlotte Tokle Schytte, kommunikasjonsrådgiver, region Nord Gudrun Elin Ullvang, veterinær, seniorinspektør, region Nord Merete Alstad, veterinær, seniorrådgiver, region Midt Tor Arne Moen, veterinær, seniorrådgiver, Hovedkontoret Interne referanser: Helka Aimola, statistikk, Hovedkontoret Hege Bianca Bysheim, veterinær, seniorrådgiver og MATS-kontakt, Hovedkontoret Interregionalt fagforum Dyrevelferd Eksterne referansepersoner: Cecilie Mejdell, veterinær, seniorforsker, fagansvarlig dyrevelferd, Veterinærinstituttet Julie Johnsen, veterinær, forsker, Veterinærinstituttet Anne Cathrine Whist, veterinær, spesialrådgiver helse og fruktbarhet, TINE Rådgivning Side 35 av 43

36 Kapittel 4.3 Bakgrunn Forskning avgjorde hva prosjektet valgte å rette oppmerksomheten mot I 2006 gav European Food Safety Authority (EFSA) ut rapporten The risks of poor welfare in intensive calf farming systems. I rapporten beskrev EFSA ulike risikofaktorer for dårlig dyrevelferd. Opptak av råmelk, ventilasjon og trekk, for lite plass, uegnet underlag og smittestoffer som forårsaker luftveislidelser og mage- og tarmsykdom, var faktorer av betydning for kalvenes helse og velferd. Det har vært gjennomført flere forskningsprosjekter på helse og velferd for kalv i Norge de siste årene, se referanseliste bakerst. Prosjektene har blant annet fokusert på kalve- og ungdyrhelse i norsk melkeproduksjon, forekomst og årsaker til mage- og tarminfeksjoner og luftveisinfeksjoner på kalv, effekt av tilvekst og utvikling på senere produksjon, kalv i økologisk produksjon, kubygg og stellfaktorens betydning for kalvens velferd. De fleste forskningsprosjektene har involvert Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (tidligere NVH), Veterinærinstituttet og TINE Rådgivning. Mattilsynet skal være kunnskapsbasert. Prosjektgruppa satte seg derfor inn i en del av den forskningen som har vært gjort på kalv. Vi avholdt oppstartsmøte for å hente innspill fra næringens organisasjoner, Veterinærforeningen og dyrevernorganisasjoner tidlig i prosjektperioden. Det ble også gjennomført en fagdag med forskere på Veterinærinstituttet. Disse aktørene har også bidratt med kunnskap og innspill underveis. Kunnskapen og innspillene som ble samlet inn i starten av prosjektet, dannet grunnlaget for hvilke forhold vi valgte å fokusere på i tilsynsperioden. Kapittel 4.4 Regelverksgrunnlag I prosjektet ble det ført tilsyn etter følgende regelverk: dyrevelferdsloven 16 forskrift om hold av storfe 17 forskrift om velferd for produksjonsdyr 18 Mattilsynet har myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak etter dyrevelferdsloven 30. Dyrevelferdslovens bestemmelser om velferd for kalv er nærmere utdypet og konkretisert i forskrift om hold av storfe og forskrift om velferd for produksjonsdyr. Forskriftene inneholder blant annet krav til oppstalling og liggeplass, tilgang til et tilstrekkelig antall kalvingsbinger, tildeling av råmelk, tilgang til fôr og vann, og dyreholders tilsyn og stell. I tillegg til de konkrete bestemmelsene i regelverket gir Veileder til forskrift om hold av storfe 19 utdypende veiledning om hvordan de enkelte bestemmelsene i forskriftene skal praktiseres og forstås. Forvaltningsloven 20 har bestemmelser om gjennomføring av inspeksjon og saksbehandling. I tillegg har Mattilsynet interne rutiner for saksbehandling 21 og bruk av virkemidler 22 i tilsynssaker. 16 Lov nr. 97 om dyrevelferd 17 Forskrift nr. 665 om hold av storfe 18 Forskrift nr. 885 om velferd for produksjonsdyr 19 «Veileder til forskrift om hold av storfe», fastsatt av Mattilsynet juni 2010 ( Veileder%20til%20forskrift%20om%20hold%20av%20storfe) 20 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 21 «Veileder i offentlige saksbehandlingsregler», (revidert, desember 2011) 22 «Virkemiddelbruk ved tilsyn» retningslinje (2013/140993, sist endret ) Side 36 av 43

37 Kapittel 4.5 Virkemidler Mattilsynet fører tilsyn med at dyreholderne følger regelverket. Vi har flere virkemidler vi kan bruke for å sikre at regelverket følges. Ved brudd på regelverket kan vi blant annet: påpeke dyreholderens plikt til å følge regelverket gi pålegg og forbud som sikrer at regelverket følges ilegge tvangsmulkt for å tvinge dyreholderen til å gjennomføre pålegg eller forbud ta dyr i midlertidig forvaring ilegge overtredelsesgebyr ilegge forbud mot aktiviteter etter dyrevelferdsloven, f.eks. forbud mot å eie, stelle eller ha ansvar for dyr melde dyreholderen til politiet Vi har som målsetting å bruke virkemidlene aktivt og tydelig for å sikre at regelverket følges. Det er også en målsetting at vi skal bruke mest mulig like virkemidler i tilnærmet like saker. Bruken av virkemidler skal være proporsjonal og forholdsmessig. Det vil si at det ikke skal brukes strengere eller mer inngripende virkemidler enn det som er nødvendig for å oppnå at regelverket følges. Virkemidlene må også være egnet til å oppnå formålet med regelverket. Dersom bruk av mindre inngripende virkemidler ikke fører til at brudd på regelverket rettes opp, vil vi bruke strengere virkemidler for å få forholdene rettet. I prosjektet har vi først og fremst brukt virkemidlene påpeking av plikt, varsel om vedtak og vedtak. Disse virkemidlene er beskrevet nærmere i kapittel 1. Noen få ganger har vi fattet vedtak uten å varsle på forhånd fordi regelbruddet har vært så alvorlig for dyrevelferden at feilen måtte rettes umiddelbart. To ganger har regelbrudd ført til at vi i ettertid har gitt dyreholderen overtredelsesgebyr. I noen tilfeller har det vært behov for opptrappende virkemiddelbruk i form av tvangsmulkt. Mattilsynet kan også fatte vedtak om forbud mot aktiviteter etter dyrevelferdsloven, for eksempel forbud mot å eie eller ha ansvar for dyr, og vi kan politianmelde grove brudd på regelverket. Forbud mot aktiviteter og politianmeldelse har ikke blitt benyttet i forbindelse med prosjektet. Dersom du ønsker mer informasjon om Mattilsynets reaksjonsformer og virkemidler ved brudd på dyrevelferdsregelverket, finnes dette på våre nettsider. 23 Kapittel 4.6 Materiale og metode Det var omtrent storfehold i Norge i Cirka av dem driver med melkeproduksjon. 24 Av disse er om lag en tredjedel løsdriftsfjøs, mens resten av dyreholdene er båsfjøs. Litt over halvparten av norske melkekyr er oppstallet i løsdriftsfjøs. Vi førte tilsyn med kalver i melkeproduksjonen Vi valgte å fokusere på kalver i melkeproduksjonen i dette prosjektet, fordi de utgjør den største gruppa av kalver i Norge, og for at prosjektet ikke skulle bli for omfangsrikt elferdsloven Kilde: Mattilsynets saksbehandlingssystem MATS. Side 37 av 43

38 Problemstillingene i oppfôringsbesetninger og ammekubesetninger er antakeligvis noe annerledes enn i melkeproduksjonen. Regelverket definerer storfe opptil seks måneders alder som kalver, og det var denne aldersgruppa vi fokuserte på i prosjektet. Veterinærinstituttet valgte ut dyreholdene tilfeldig Vi ønsket å føre tilsyn i tilfeldig utvalgte dyrehold fordi vi ville skaffe oss en oversikt over velferden for kalvene i Norge. Veterinærinstituttet hjalp oss med utvalget. Dyreholdene skulle plukkes ut tilfeldig og jevnt fordelt over hele landet med hensyn til antall dyrehold i de ulike områdene. Det ble plukket ut både store og små dyrehold, og både båsfjøs og løsdriftsfjøs. Vi satte oss et mål om å føre tilsyn med 1000 dyrehold i prosjektet. Det ble plukket ut 1500 dyrehold, jevnt fordelt over hele landet, for at avdelingene skulle kunne gjøre praktiske tilpasninger. Det ble åpnet for at avdelingene kunne inkludere andre dyrehold enn de som var plukket ut til prosjektet, under forutsetning av at de ikke ble valgt ut fra en risikovurdering. Det kan ikke utelukkes at enkelte dyrehold likevel kan ha blitt inkludert basert på en risikovurdering. Vi mener imidlertid at dyreholdene vi har besøkt, i all hovedsak er plukket ut tilfeldig. Det ble ført tilsyn med 912 dyrehold, det vil si en måloppnåelse på 90 %, noe prosjektgruppa er fornøyd med. I samme periode som Mattilsynet skulle gjøre kalvetilsyn, ble den alvorlige dyresykdommen skrantesyke på hjortedyr påvist for første gang i Norge. Det førte til at Mattilsynet måtte omprioritere en del ressurser, inkludert en del av de inspektørene som skulle gjøre kalvetilsyn. Vi har likevel ført tilsyn med 10 % av dyreholdene med melkeproduksjon. Inspektørene fikk opplæring før tilsynsperioden startet Alle inspektørene som skulle gjennomføre tilsyn i kalveprosjektet, deltok på en opplæringssamling i forkant av tilsynsperioden. På samlingen gikk vi først gjennom en del av den forskningen som er gjort på kalv de siste årene, og som dannet grunnlag for hvilke sjekkpunkter vi skulle føre tilsyn med. Deretter gikk vi gjennom hvert enkelt sjekkpunkt. Inspektørene fikk en innføring i hvordan vi skulle vurdere sjekkpunktene, hvordan vi skulle følge opp regelbrudd, og hvilken hjemmel i regelverket vi skulle bruke. Inspektørene fikk også tilgang til et eget, internt veiledningsmateriell som var utviklet til prosjektet. Gjennomføring av tilsyn Tilsynsperioden var fra mars til og med desember Før tilsynsperioden startet, ble det sendt ut informasjon om prosjektet til næringsorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Inspektørene kunne selv velge når i tilsynsperioden de ulike dyreholdene skulle besøkes. Prosjektgruppa gav likevel føringer for at tilsynet måtte gjennomføres en tid på året da det var kalver i dyreholdet. Det ble gjort flest tilsyn de siste månedene av prosjektet. Tilsynene skulle helst være uvarslet, eller varslet så kort tid i forveien som mulig. Dersom dyreholderen ble varslet 30 minutter eller mer før tilsynet, regnes det som varslet. Omtrent 56 % av tilsynene i prosjektet var forhåndsvarslet. Oppstalling, fôring og stell ble kontrollert I hvert dyrehold ble ni eller ti sjekkpunkter kontrollert, avhengig av om det dreide seg om et båsfjøs eller et løsdriftsfjøs. Kalvenes oppstallingsforhold ble vurdert i tre sjekkpunkter: oppholdsplass og liggeareal for kalv, oppstallingsforhold og forbud mot oppbinding av kalv og forbud mot hold av kalv over Side 38 av 43

39 åtte uker i enkeltbinge. I løsdriftsfjøs skulle inspektørene i tillegg undersøke om det var mange nok kalvingsbinger tilgjengelig, og at de ble brukt slik de var tiltenkt. Det er ikke krav om kalvingsbinger i båsfjøs eller i kombinerte bås- og løsdriftsfjøs. Fôring og drikkevann var også tredelt: Inspektørene skulle undersøke om kalvene fikk nok råmelk etter fødselen. De skulle også undersøke om fôringen generelt dekket kalvens behov. Dessuten skulle de kontrollere om kalvene hadde tilgang til tilstrekkelige mengder drikkevann. Tilsyn og stell av kalv var delt i følgende sjekkpunkter: dyreholderens tilsyn med kalv, som dreier seg både om hvor ofte dyreholderen ser til kalvene, og om kvaliteten på tilsynet. Sjekkpunktet stell av kalv dreier seg i hovedsak om kalvene er tilstrekkelig rene. Det omfatter også hvordan dyreholderen påvirker kalvene under stellet, og om de viser stress, frykt eller unormal atferd. Dessuten skulle inspektørene undersøke om dyreholderen hadde rutiner for å forebygge, oppdage og følge opp sykdommer og skader. Vi valgte bort noen forhold for å unngå at tilsynene skulle bli for omfattende. Smittebeskyttelse ble valgt bort fordi det handler om hele dyreholdet og ikke bare kalveholdet. Smittebeskyttelse er likevel svært viktig for å unngå introduksjon av smittsomme sykdommer, særlig tarm- og luftveissykdommer. Vi valgte også bort å undersøke om kalvene ble sikret mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite om sommeren. Vi skulle føre tilsyn gjennom hele året og valgte derfor å utelukke det på generelt grunnlag. Inspektørene stod likevel fritt til å inkludere disse sjekkpunktene der det var hensiktsmessig. Sjekkpunktet kalvedødelighet Vi ville danne oss et bilde av kalvedødeligheten i de dyreholdene vi gjorde tilsyn i. Med dødelighet mente vi i denne sammenhengen levendefødte kalver som døde i løpet av de første seks levemånedene. Inspektørene brukte i hovedsak husdyrregisteret til å beregne dødeligheten, og justerte tallet etter opplysninger fra dyreholderen. Det kunne for eksempel dreie seg om kalver som var meldt inn til tross for at de var dødfødte, eller kalver som var levendefødte, men som ikke var meldt inn før de døde. Det er ingen krav i regelverket som sier noe om størrelsen på kalvedødelighet. Vi valgte å bruke 5 % kalvedødelighet som grense for ikke-akseptabel dødelighet, fordi det er litt over landsgjennomsnittet for dødelighet for kalv i Norge. Dødeligheten ble beregnet for levendefødte kalver som døde i løpet av de seks første levemånedene. Data fra husdyrregisteret og opplysninger fra dyreholderen dannet grunnlaget for beregningen. I den grad beregningen er unøyaktig, vil det i mange tilfeller dreie seg om at reell kalvedødelighet er høyere enn beregnet fordi vi ikke har fått med kalver som er levendefødte, men som har dødd før de ble meldt inn i husdyrregisteret. I enkelte tilfeller kan vi likevel også ha fått med oss kalver som ikke skulle vært inkludert, fordi de døde mindre enn 24 timer etter fødselen. Disse tallene kan det knyttes noe usikkerhet til, fordi de avhenger av korrekt registrering i husdyrregisteret, at dyreholderen gir korrekte opplysninger, og at inspektørene beregner og registrerer korrekt. Hensikten med sjekkpunktet var å se om det var en sammenheng mellom dødelighet og regelbrudd i dyrehold. Oppfølging av høy dødelighet i dyrehold skulle gjøres etter en konkret vurdering og i de tilfellene der dødeligheten var betydelig høyere enn normalt, og/eller i tilknytning til andre regelbrudd som det er grunn til å tro kan ha innvirkning på dødeligheten. Tilsynsrapport Etter hvert tilsyn skulle inspektørene registrere funn i Mattilsynets tilsynsverktøy MATS og skrive en tilsynsrapport som skulle sendes til dyreholderen. Eventuelle regelbrudd skulle følges opp med virkemiddelbruk i tråd med Mattilsynets retningslinjer og veiledningsmateriell. Side 39 av 43

40 Videre oppfølging av hvert enkelt dyrehold har ikke vært vektlagt i prosjektet, selv om inspektørene har fulgt opp dyreholdene på vanlig måte. Faktaark til dyreholderen Mattilsynet skal bidra til at dyr har det godt, og for å nå det målet skal vi blant annet veilede om regelverket. I kalveprosjektet var et av målene å sette søkelyset på hvor viktig det er at kalvene har god helse og velferd. Inspektørene fikk derfor et faktaark om bruk av kalvingsbinger, råmelk og oppstalling som de kunne dele ut til dyreholderne. Spørreskjema for Veterinærinstituttet Inspektørene har også bistått Veterinærinstituttet med å samle inn data til deres forskning. Et kort spørreskjema ble levert ut under inspeksjonen. Utfylling var frivillig, og inspektørene tok de ferdig utfylte skjemaene med tilbake og sendte dem inn til Veterinærinstituttet. Totalt ble det samlet inn litt over 500 skjema. Informasjonen vil bli brukt i Veterinærinstituttets forskning på kalv. Sluttrapport og evalueringsrapport Da tilsynsperioden var ferdig, ble alt datamaterialet hentet ut fra Mattilsynets tilsynsverktøy MATS. Datamaterialet har blitt bearbeidet og danner grunnlaget for funnene i denne sluttrapporten. Prosjektgruppa skal også skrive en intern evalueringsrapport, slik at Mattilsynet kan dra nytte av kunnskapen prosjektgruppa har samlet gjennom prosjektperioden. Inspektørene har svart på en spørreundersøkelse, og data fra denne vil bli inkludert i evalueringsrapporten. Side 40 av 43

41 Kapittel 5 Referanser Artikler det refereres til i teksten The EFSA Journal (2006). 366, 1 36, Opinion on The risks of poor welfare in intensive calf farming systems. An update of the Scientific Veterinary Committee Report on the Welfare of Calves. Gulliksen, Lie, Løken & Østerås. (2009). Calf mortality in Norwegian dairy herds. Journal of Dairy Science, 92(6), Gulliksen, Jor, Lie, Løken, Åkerstedt & Østerås. (2009). Respiratory infections in Norwegian dairy calves. Journal of Dairy Science, 92(10), Johnsen, J. & Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap. (2015). Suckling in Dairy Production: Welfare and Management; Bonding and Debonding, 2015:37, Philosophiae doctor (PhD) thesis 2015:37. Gulliksen, Lie, Sølverød & Østerås. (2008). Risk Factors Associated with Colostrum Quality in Norwegian Dairy Cows. Journal of Dairy Science, 91(2), Johnsen, Viljugrein, Bøe, Gulliksen, Beaver, Grøndahl, Sivertsen & Mejdell. Passive Immunity of Suckling Calves and Associations with Management Routines to ensure Colostrum Intake on Organic Dairy Farms. Submitted. Journal of Dairy Science. Gulliksen, Lie & Østerås. (2009). Calf health monitoring in Norwegian dairy herds. Journal of Dairy Science, 92(4), Khan, Weary & Von Keyserlingk. (2011). Invited review: Effects of milk ration on solid feed intake, weaning, and performance in dairy heifers. Journal of Dairy Science, 94(3), J.L. Uys, D.C. Lourens & P.N. Thompson. The effect of unrestricted milk feeding on the growth and health of Jersey calves, J. S. Afr. Vet. Assoc. 82 (2011) Ellingsen, Mejdell, Ottesen, Larsen, & Grøndahl. (2016). The effect of large milk meals on digestive physiology and behaviour in dairy calves. Physiology & Behavior, 154, Ellingsen, Coleman, Lund & Mejdell. (2014). Using qualitative behaviour assessment to explore the link between stockperson behaviour and dairy calf behaviour. Applied Animal Behaviour Science 153, Meagher, R., Daros, R., Costa, J., Von Keyserlingk, M., Hötzel, M. & Weary, D. (2015). Effects of Degree and Timing of Social Housing on Reversal Learning and Response to Novel Objects in Dairy Calves. PloS One, 10(8), E KuByggprosjektet, foredrag Side 41 av 43

42 Annen relevant litteratur Gulliksen, Jor, Lie, Hamnes, Løken, Åkerstedt & Østerås. (2009). Enteropathogens and risk factors for diarrhea in Norwegian dairy calves. Journal of Dairy Science, 92(10), Klem, T. & Universitetet for miljø- og biovitenskap. (2014). Bovine Respiratory Syncytial Virus Infection in Norwegian Cattle, 2014:36, Philosophiae doctor (PhD) thesis 2014:36. Ellingsen-Dalskau, K., & Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for produksjonsdyrmedisin. (2015). The Impact of Management on Dairy Calf Welfare, 2015:106, Philosophiae doctor (PhD) thesis 2015:106. Ruud, L. & Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. (2011). The Optimal Free Stall for Dairy Cows : Effects of Free-stall Design on Cleanliness, Milk Yield, Health, and Behaviour = Optimal Utforming Av Liggebås for Mjølkeku : Effekt På Reinhet, Mjølkeytelse, Helse Og Atferd, 2011:42, Philosophiae doctor (PhD) thesis 2011:42. Storli, Heringstad & Salte. (2014). Effect of dams parity and age on daughters milk yield in Norwegian Red cows. Journal of Dairy Science, 97(10), Regelverk og veiledere Lov nr. 97 om dyrevelferd Forskrift nr. 665 om hold av storfe Forskrift nr. 885 om velferd for produksjonsdyr «Veileder til forskrift om hold av storfe», fastsatt av Mattilsynet juni 2010 ( t_om_hold_av_storfe.1853/binary/veileder%20til%20forskrift%20om%20hold%20av%20storf e) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker «Veileder i offentlige saksbehandlingsregler», (revidert desember 2011) «Virkemiddelbruk ved tilsyn» - retningslinje (2013/140993, sist endret ) Side 42 av 43

43 Vedlegg Antall tilsyn pr fylke Antall tilsyn gjennomført pr. fylke 20 Finnmark 19 Troms 18 Nordland 17 Nord-Trøndelag 16 Sør-Trøndelag 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland 11 Rogaland 09/10 Agder 08 Telemark 07 Vesfold 06 Buskerud 05 Oppland 04 Hedmark 02 Akershus 01 Østfold Side 43 av 43

44 Nasjonalt tilsynsprosjekt: Velferd for kalv Mattilsynet gjennomfører et nasjonalt tilsynsprosjekt i melkebesetninger i 2016 der vi spesielt skal se på om kalven blir født i rene omgivelser, får riktig mengde råmelk tidlig nok og har en ren og myk liggeplass. God dyrevelferd er viktig for kalven fra fødsel av. Kalvingsbinge er viktig fordi fødsel i rene, trygge omgivelser gir bedre helse og velferd for ku og kalv. Mange kalver fødes i det skitne løsdriftsarealet i fjøset istedenfor i kalvingsbinger. Dette utsetter kalven for store påkjenninger, og kan føre til sykdom og/eller død. Bruk av kalvingsbinger gjør det lettere å følge opp ku og kalv under og etter fødsel. Det skal være nok kalvingsbinger tilgjengelig. Kravet er at det skal være minst en kalvingsbinge for hvert påbegynte antall av 25 kyr, men i besetninger med konsentrert kalving bør det være flere. Kalvingsbingene skal være minst 8-10 m2 og ha fikseringsmulighet. Minst 50 % av gulvarealet skal være tett. Liggearealet i bingen skal være minst like mykt som de andre liggeplassene i fjøset, helst mykere. Du kan kombinere kalvingsbingen med sykebinge, men bingen skal ikke brukes til andre dyr eller lagring av redskap. Bingen skal alltid være klar til bruk.

45 Råmelk til kalven er viktig for at kalven skal bli mett og utvikle et godt immunforsvar. Kalven bør få drikke råmelk etter appetitt det første levedøgnet. Råmelka er næringsrik og inneholder immunstoffer som er viktige for å beskytte kalven mot sykdommer. Mange kalver er for dårlig beskyttet mot sykdommer. Det skyldes at de får for lite råmelk eller at det går for lang tid før de får den første råmelka. Evnen til å ta opp immunstoffer fra råmelken er størst de første timene etter fødsel, men reduseres raskt og er nesten borte etter ett døgn. Vi anbefaler derfor at kalven får det første målet råmelk innen to-tre timer etter fødsel. Ikke all råmelk har like god kvalitet. Er råmelka av dårlig kvalitet, må kalven drikke mer for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse. Du kan sjekke råmelkas kvalitet ved hjelp av et colostrometer. Du kan trygt gi kalvene mer enn to liter melk per mål i hele melkefôringsperioden, dersom melka gis med smokk og kalven har lyst på mer melk. Det er viktig at melka ikke blir blandet ut med vann. En god liggeplass er viktig for... å unngå sykdom hos kalven. Kalven trenger en myk, tørr, tett, varm og trekkfri liggeplass. Er underlaget skittent og fuktig kan det gi kalven hudproblemer og sår. Fuktig hårlag vil også føre til at kalven lettere fryser. Kalven må kunne utøve normal adferd, og han skal kunne snu seg i bingen, ha tilstrekkelig med liggeplass og ellers utføre normal kroppspleie. God ventilasjon i fjøset er viktig, men trekk kan føre til luftveislidelser. Luftveisinfeksjoner er den vanligste årsaken til sykdom og død hos eldre kalver. Lav dyretetthet vil redusere smittepresset. Du kan bruke trespaltegulv med smale åpninger dersom det er dekket av høy, halm eller lignende. Det skal være trekkfritt, tørt og behagelig å ligge på. Hvis kalver oppstalles utendørs, er det særlig viktig at underlaget gir god varmeisolasjon. Aktuelt regelverk: Den som har ansvar for dyr har også ansvaret for at dyra har det bra. Mattilsynets oppgave er å føre tilsyn, veilede og pålegge tiltak dersom dyrevelferden ikke blir ivaretatt. Lov om dyrevelferd Forskrift om hold av storfe Forskrift om velferd for produksjonsdyr For mer informasjon: Ta kontakt med ditt lokale Mattilsyn. Tel: / Mars 2016

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i

Detaljer

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD

Detaljer

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk

Detaljer

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan

Detaljer

ER VELFERDEN FOR SLAKTEGRISEN GOD NOK? Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. MAI APRIL 2018 SLUTTRAPPORT

ER VELFERDEN FOR SLAKTEGRISEN GOD NOK? Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. MAI APRIL 2018 SLUTTRAPPORT ER VELFERDEN FOR SLAKTEGRISEN GOD NOK? Mattilsynets tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. MAI 2017- APRIL 2018 SLUTTRAPPORT «Grisen har siden den ble temmet i steinalderen vært en viktig faktor til

Detaljer

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt

Detaljer

Sammendrag 4. Metode 5. Antall dyrehold 7

Sammendrag 4. Metode 5. Antall dyrehold 7 Sideoversikt Sammendrag 4 Metode 5 Antall dyrehold 7 Antall tilsyn 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold totalt 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold hvor dyrevelferd har vært fokusområde 8 Antall dyrehold det er

Detaljer

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016 Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, 16 17 mars 2016 Anja Lindegård Aanstad, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet Region Nord Det moderne Mattilsynet

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2019 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2019 Fra og med 1. januar til og med 30. april 2019 gjennomførte

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. og 2. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 31. august 2018 gjennomførte

Detaljer

AVKORTING - MATTILSYNSSAKER. Kommunesamling Hedmark,

AVKORTING - MATTILSYNSSAKER. Kommunesamling Hedmark, AVKORTING - MATTILSYNSSAKER Kommunesamling Hedmark, 26.09.2017 ERFARINGER FRA ROGALAND Foto: Linn Borsheim 2 GODT UTGANGSPUNKT Kommunene ønsker å følge opp Mattilsynssaker Mattilsynet er positive til samarbeidsavtalen

Detaljer

Vedtak om omgjøring og avkorting i produksjonstilskudd for NN (org.nr )

Vedtak om omgjøring og avkorting i produksjonstilskudd for NN (org.nr ) NN Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: 2015/8149 523.3 NAA Vår dato: 02.05.2016 Vedtak om omgjøring og avkorting i produksjonstilskudd for 2015 - NN (org.nr. 969620413) Vi viser til søknad fra ditt

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 30. april 2018 gjennomførte Mattilsynet

Detaljer

INNHOLD. FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe

INNHOLD. FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe Side 1 av 10 FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe DATO: FOR-2004-04-22-665 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for matpolitikk PUBLISERT: I 2004 hefte 5 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel

Detaljer

Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.

Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg 07.02.2018 v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Søndre Buskerud Oversikt 1. Om Mattilsynet 2. Om dyrevelferd 3. Regelverk og ansvar

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden mai-august 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 2534 dyrehold. På 94 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 2. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene

Detaljer

Kalven vår viktigste ressurs

Kalven vår viktigste ressurs Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Det er dyreholderens ansvar at dyra har det bra. Mattilsynets

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 3. tertial 2017 Fra 1. september til og med 31. desember 2017 gjennomførte Mattilsynet

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Dyreholderen har ansvaret for at dyra har det bra. Mattilsynets

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden september-desember 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 3478 dyrehold. På 92 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet

Detaljer

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger

Detaljer

Tilsynsrapport - Mattilsynet fatter vedtak om renhold og strø

Tilsynsrapport - Mattilsynet fatter vedtak om renhold og strø KVISSELLIEN THORLEIF J Storlisvegen 459 2385 BRUMUNDDAL Deres ref: Vår ref: 2018/060632 Dato: 23. mars 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport - Mattilsynet fatter vedtak om renhold og strø Vi viser til

Detaljer

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Det kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa

Det kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa Fra: Magnar Østerås Sendt: 31. mai 2016 19:44 Til: Postmottak LMD; Birkelid Marit Rye Emne: Forskrift om hold av storfe, endringsforslag - Høringssvar Vedlegg: Løsdriftskravet-høring2.docx

Detaljer

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker

Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker Kommunekonferanse Nordland 15. april 2016 Spesialinspektør/regional fagrådgiver Asle-Håvard Miklegard Mattilsynet region Nord Avdeling

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Landbrukshelga Oppland

Landbrukshelga Oppland Dyrevelferd - mjølk Landbrukshelga Oppland 2.2.2019 Disposisjon for dagen Hva er dyrevelferd forskjellige definisjoner Etiske roller ansvar og roller Hvordan kan dyrevelferd måles/vurderes? Faktorer som

Detaljer

Helse og Velferd for småfe

Helse og Velferd for småfe Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Sårskader i løsdriftsfjøs

Sårskader i løsdriftsfjøs Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon

Detaljer

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Fôring og stell av økologisk kalv Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Kva er ein kalv? 0 6 månader Ikkje ferdig utvikla drøvtyggar Stor overflate i fohold til vekt stort varmetap

Detaljer

ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune

ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune Kommunesamling landbruk Fylkesmannen i Troms 17.-18.oktober 2017 ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER Marius Nilsen, Harstad kommune Lovmessig forankring Dyrevelferdsloven (LOV-2009-06-19-97)

Detaljer

«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11

«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11 «Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11 Fagdag 17.1.2017. Inger Skjerve Bjartnes Avkorting ved regelverksbrudd PT /AVL forskriftens 11 Dersom foretaket uaktsomt

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt

Detaljer

RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG

RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG + RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG 1 Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Referanse: Saksnr. 12/267032, Dato: 20.9.2013

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink

Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink 23. mai 2017 Retningslinje for helseovervåkningsbesøk - høstperioden for driftsenhet med gruppehold av mink Høstperiodens helseovervåkingsbesøk skal gjennomføres i perioden 20. september til 20.oktober.

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte

Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte Dyrevelferd Roller og ansvar Nordland Bondelag - leiarmøte 15.11.2017 Asle-Håvard Miklegard, fagrådgivar/spesialinspektør Mattilsynet region Nord Leiar av «Interregionalt fagforum Dyrevelferd» i Mattilsynet

Detaljer

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta? Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

Avkorting ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet - dyrevernsaker

Avkorting ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet - dyrevernsaker Avkorting ved brudd på regelverk for jordbruksvirksomhet - dyrevernsaker PT-samling Rogaland 28. august 2013 Tordis Fremgården, Fylkesmannen i Hedmark Forskrift om produksjonstilskudd 12 Avkorting ved

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Forskriftens 11 Avkorting ved regelverksbrudd «Dersom foretaket uaktsomt eller

Detaljer

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles

Detaljer

Statens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner og ga 114 helsepersonell advarsel i 2013

Statens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner og ga 114 helsepersonell advarsel i 2013 Statens helsetilsyn tilbakekalte 98 autorisasjoner og ga 114 helsepersonell advarsel i 2013 Statens helsetilsyn behandlet 363 tilsynssaker mot helsepersonell og virksomheter i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket 11.11.2016 Anne Marie Jahr Seksjonssjef dyr Romerike og Oslo Hva skal vi snakke om? Litt om Mattilsynet organisering og oppgaver Dyrevelferdsloven

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk

Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk ZOO-1 ARENDAL AS Torbjørnsbu 3 4847 ARENDAL Deres ref: Vår ref: 2017/171252 Dato: 11. oktober 2017 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk Vi viser til inspeksjonen

Detaljer

Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr. Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret

Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr. Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret Mattilsynets erfaringer tilsyn med hold av pelsdyr Pelsdyrutvalget, januar 2014 Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, hovedkontoret Tilsynsmetoder Risikobasert utvalg av farmer Tidligere tilsynshistorikk

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring.

Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring. Ku og kalv robuste system for god dyrevelferd. Behov for regelverksendring. Veterinærinstituttet AM. Grøndahl, CM. Mejdell, JF. Johnsen, K. Ellingsen 9. november 2011 Developing robust and economically

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling Norsk zoonosesenter Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling Resultater fra Overvåking av slaktekyllingflokker 2004 Produktundersøkelser 2004 Forord I handlingsplanen for Campylobacter sp.

Detaljer

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)

Detaljer

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007 Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007 Dette skjemaet er en del av kurstilbudet Dyrevelferd i storfeholdet og er et hjelpemiddel som kan brukes for å bedre dyrevelferden i ditt fjøs.

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.

Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)

Detaljer

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan Norsk zoonosesenter Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan Resultater fra Overvåking av slaktekyllingflokker 2003 Produktundersøkelser 2003 Forord I handlingsplanen for Campylobacter sp. hos

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau

Leddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4 1. Leddbetennelse hos lam

Detaljer

Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite

Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Mattilsynets arbeid for dyrevelferd på beite Beitekonferansen 2012 Bjørn Røthe Knudtsen Beitebruk Viktig fôrtilskudd Bidrar til produkt med høy kvalitet Utnytter ressurser Bevarer naturmangfold Dyrevelferd

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene! http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen

Detaljer

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug 27.11.217 Sammendrag Fedrekvotens lengde

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Rapport 11 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttets rapportserie 11 2007 Tittel

Detaljer

Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd. Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014

Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd. Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014 Tverrfaglig språkverksted for forskrifter om drikkevann og dyrevelferd Line Ruden og Bjørnar Stavenes 22. oktober 2014 2 ulike forskriftsutkast Ny forskrift om drikkevann Ny forskrift om hold av storfe,

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer