Fiberrikt fôr til purker

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiberrikt fôr til purker"

Transkript

1 Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet 15. oktober 1999 defineres fullfôr som En fôrblanding som på grunn av sin sammensetning er tilstrekkelig til å dekke dyrets dagsbehov. En viktig målsetning med utviklingen av fullfôrblandinger for ad libitum fôring av drektige purker har vært å øke purkenes metthetsgrad samtidig som fôrforbruket ikke skal overstige fôrforbruket ved tradisjonell fôring, slik at purkene er i godt hold ved grising og ikke blir for fete. Derfor er fiberinnholdet og sammensetningen av fôrblandingen generelt av stor betydning. Drektige purker får normalt tildelt en begrenset daglig rasjon av kraftfôr (2,0-2,5 kg per dag). Denne fôrmengden tilfredsstiller vedlikeholdsbehovet, men er langt lavere enn det frivillige opptaket hos purkene (Brouns et al., 1995). En purke er faktisk i stand til å ta opp hele 8-10 kg av en rasjon som er fortynnet med fiber (Edwards, 1990). Det lave fôrmengden har blitt relatert til uønskede atferder som stereotypier, slåssing og uro omkring fôring. Selv om purkene bruker mer tid til å spise fiberrikt fôr, er de generelt mindre aktive og rastløse (e.g. Brouns et al., 1994). Hvorvidt bruk av fullfôr reduserer aggresjonsnivået blant purker, er foreløpig lite dokumentert. Det er imidlertid vist at bruk av fiberrikt fôr resulterer i færre sår (Martin and Edwards, 1994), noe som kan tyde på færre aggressive interaksjoner. Det er ønskelig at ad libitum fôringssystemer skal utjevne forskjellene mellom purker av ulik rang slik at de lavt rangerte kan forsyne seg når de dominante purkene i flokken hviler. Praktiske erfaringer i Norge tyder på at det likevel oppstår konkurranse om fôret. Både i Danmark og i Norge er det blitt utviklet tørre fullfôrblandinger som kan fôres etter appetitt i automat. Ifølge engelske forsøk har fôrblandinger med høyt fiberinnhold, og særlig roesnitter (da. roepiller), en reduserende effekt på purkenes fôropptak (Brouns et al., 1995). Delvis skyldes dette at det fyller magevolumet, og delvis fordi fôr med store mengder oppløselig fiber frigis langsomt i tarmen og dermed øker metthetsfølelsen. Derimot begrenser ikke uoppløselige fiber av hvetekli eller havreskall purkenes fôropptak på samme måte som roesnitter.

2 På grunnlag av erfaringer i Danmark, er det satt opp flere krav til fôrautomater ad libitum fôring av drektige purker; det skal ikke være mer enn 10 purker per eteplass, det skal være min 45 cm bredde per eteplass og de skal være utstyrt med hode/skulderskiller. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmålstegn ved disse kravene, da de ikke er basert på vitenskapelige data. Viktige utfordringer framover vil være å undersøke hvor mange purker det bør være per automat for å sikre alle purkene tilgang til fôrautomaten eller hvorvidt det i hele tatt er forsvarlig å bruke automater til purker. For at produsentene skal finne ad libitum fôringssystemer med fullfôr interessante, må disse systemene samlet gi en bedre økonomi eller i alle fall ikke innebære merkostnader i forhold til individuell fôring med fôringsbåser eller kraftfôrstasjon. Danske beregninger antyder at etableringskostnadene per bingeplass er klart lavere ved ad libitum fôringssystemer enn ved bruk av fôringsbåser og fôrstasjon både ved nybygg og ombygging For å undersøke individuell variasjon i opptak av to ulike, fiberrike kraftfôrblandinger ble et forsøk gjennomført ved Norges landbrukshøgskole. Materiale og metoder Forsøket ble gjennomført ved Senter for husdyrforsøk, NLH, og var lagt opp med 3 forsøksledd med 12 purker for hver behandling. 1. Forsøksblanding 1 (P 1) 2. Forsøksblanding 2 (P 2) 3. Kontroll (standard kraftfôrblanding FORMAT Fiber, 2,5 kg pr. dag) Purkene i forsøksledd 1 og 2 hadde fri tilgang på fôr. Purkene i forsøksledd 3 (kontroll), ble fôret med en standard kraftfôrblanding (FORMAT Fiber) en gang pr. dag (om morgenen, ca. kl ). Tilsvarende den fôring som praktiseres for drektige purker i vanlige norske besetninger (norsk purkenorm). Purkene ble satt inn i forsøket direkte etter avvenning, og forsøksperioden ble avsluttet etter 6 uker. Ungpurker ble satt inn i forsøket 4 uker etter bedekning, og også for disse var forsøksperioden 6 uker. Purkene i forsøksledd 1 og 2 ble tildelt en mengde fôr som lå på godt over 10 % mer enn de hadde spist forrige døgn. Fôrenhetskonsentrasjonen var den samme i begge forsøksfôrene (78 FEg / 100 kg) mens innholdet av roesnitter var 26 % og 40 % for henholdsvis forsøksblanding P1 og P2.

3 Registreringer Purkenes hold ble bedømt ved innsett og ved slutten av forsøksperioden etter en skala fra 1 til 4. Purkene ble veid ved innsett i forsøket og deretter hver uke. Daglig fôropptak ble registrert ved at fôret ble veid inn og ut hver morgen på en elektronisk vekt. Vannforbruket ble registrert ved avlesning av vannmålere påmontert røret ned til hver drikkenippel (forbruket inkluderer altså vannsøl). Resultater Daglig fôropptak var relativt høyt første dag i forsøk, men falt så markant 2. dag i forsøk. Deretter steg fôropptaket jevnt frem til 14 dager etter innsett for så å stabilisere seg (se tabell 1). Dette gjaldt begge forsøksleddene, men i forsøksledd 2 var det tendens til en svak økning frem mot slutten av forsøksperioden. Noe av årsaken til det lave fôropptaket de første dagene i forsøksperioden skyldes blant annet at mange av purkene spiste svært lite når de var i brunst. Tabell 2. Gjennomsnittlig opptak av fôr pr. dag beregnet for hver uke i forsøket. Middeltall med ulike bokstaver er signifikant forskjellige P < 0,05). Forsøksledd P1 Forsøksledd P2 Gjennomsnitt CV FEg Gjennomsnitt CV FEg (kg) (kg) Uke 1 3,16 a 24,16 2,46 2,15 b 44,85 1,68 Uke 2 3,75 a 19,29 2,93 2,87 b 33,50 2,24 Uke 3 4,77 a 20,34 3,72 3,55 b 31,18 2,77 Uke 4 5,21 a 25,13 4,06 3,39 b 30,46 2,64 Uke 5 5,04 a 33,67 3,93 3,81 b 17,27 2,97 Uke 6 5,19 a 23,78 4,05 3,95 b 16,31 3,08 En purke i forsøksledd 1 hadde et ganske lavt fôropptak, spesielt i uke 5 (mulig brunst). To purker i forsøksledd 2 spiste svært lite den første uken, men økte opptak utover i forsøksperioden, og i uke 6 var de kommet over 3,0 kg pr. dag. Selv om mange purker fulgte mønsteret med å øke fôropptaket gradvis i løpet av forsøksperioden, var det også flere som faktisk reduserte fôropptaket den siste delen av forsøksperioden. I begge forsøksleddene økte fôropptaket (i uke 6) signifikant med purkenes vekt (P1, r = 0,77, P < 0,01; P2, r = 0,62, P < 0,01), og i begge forsøksgruppene var det ungpurker som hadde problemer med å ta opp nok fôr. Purkene i forsøksledd 1 gikk minst ned i vekt og øket noe mer enn purkene i forsøksledd P2. Dette kunne en forvente da fôropptaket også var høyere i forsøksledd 1. Vektutviklingen var imidlertid relativt lik i forsøksledd 2 og 3,

4 noe som antyder at fri tilgang på fôr med fôrblanding P2 har gitt en vektøkning tilnærmet lik tradisjonell fôring. I forsøksledd 1 bedret (økte) 8 av de 12 purkene holdet med 0,5 til 1,0 poeng. Tilsvarende tall for forsøksgruppe 2 og 3 var 5 av 12. Videre var det fire purker i både forsøksledd 2 og 3 som hadde dårligere holdpoeng ved slutten av forsøksperioden enn ved starten. Dette var oftest purker som også hadde hatt en negativ vektutvikling. Oppsummering Forsøksfôr P2 ga et signifikant lavere fôropptak enn forsøksfôr P1. Forsøksfôr P1 gir et uakseptabelt høyt fôrforbruk, og er derfor uegnet for purker i drektighetsperioden. Dette er i samsvar med danske erfaringer og forsøk som at viser at fôropptaket avtar med en økende andel løslige fibre, det vil si roesnitter. I henhold til danske anbefalinger bør det brukes 40 til 50 % roesnitter. Selv med forsøksfôr P2 tok purkene opp over 3 FEg i slutten av forsøksperioden. Dette er i overkant av hva som er funnet i danske undersøkelser (Fisker, 1999). Hvis fôropptaket fortsetter å være like høyt i hele drektighetsperioden, kan det medføre at purkene blir for fete og fôringsøkonomien blir dårlig. Det bør være et mål å holde fôropptaket på et nivå tilsvarende som for tradisjonelt kraftfôr (Fisker, 1998), altså på 2,3 til 2,5 FEg pr. dag. Det er derfor grunn til å vurdere å øke fiberinnholdet i forsøksfôr P2 for å redusere energiopptaket ytterligere. Når likevel ingen purker i dette forsøket ble for fete, må dette skyldes at forsøksperioden var begrenset til de første 6 ukene. På den annen side er det grunn til å anta at vedlikeholdsbehovet vil øke med 10 til 15 % på grunn av øket energibehov ved omsetning av store mengder fiber i fôret, altså 2,5 2,8 FEg. Referanser Brouns, F., Edwards, S.A. og English, P.R., Effect of dietary fiber and feeding system on activity and oral behavioiurs of group-housed gilts. Appl. Anim. Behav. Sci., 39: Brouns, F., Edwards, S.A. og English, P., Influence of fibrous feed ingredients on volontary intake of dry sows. Animal Feed Science and Technology, vol 54: Edwards, S. A., Bulky feeds for the dry sow. Satisfying the appetite of hungry sows and improving their welfare. Pig Newsletter, 1: Fisker, B. N., Økonomiske konsekvenser ved ad libitum fodring af løsgående dræktige søer. Landsutvalget for Svin, De rullende Afprøvninger nr. 9827, 10 s.

5 Fisker, B. N., Ad libitum fodring af løsgående, dræktige søer. Landsutvalget for Svin, De rullende Afprøvninger nr. 9903, 12 s. Martin, J. E. and Edwards, S.A., Feeding behaviour of outdoor sows : the effects of diet quantity and type. Appl. Anim. Behav. Sci. 41:

Redusert antall eteplasser til sau

Redusert antall eteplasser til sau NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i

Detaljer

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker 04-2014 Felleskjøpets kraftfôrsortiment til purker Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap fra både norske og utenlandske

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme

Detaljer

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,

Detaljer

Materiale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1.

Materiale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1. Betydningen av melkemengde og oppstalling sammen med mora på oppstart av drøvtygging hos kalver KRISTIAN ELLINGSEN 1, CECILIE M. MEJDELL 1, SILJE WESTGÅRD 2, GUNHILD DANGSTORP 2, JULIE JOHNSEN 1, ANN MARGARET

Detaljer

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode

Detaljer

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Felleskjøpets spe- og smågrisfôr FORMAT Babypellets FORMAT Start 170 FORMAT Kvikk 160 FORMAT Robust 150 FORMAT Kvikk 140 Side 2 KRAFTFÔR TIL SMÅGRIS Målet i smågrisproduksjonen

Detaljer

Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag

Detaljer

NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer

NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges landbrukshøgskole Postboks

Detaljer

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse

Detaljer

Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix.

Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix. - 102 - Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix. Avdeling for Arktisk Biologi, Universitetet i Tromsø, Tromsø, Norge og Statens Reinforsøk, Lødingen, Norge. BETYDNINGEN

Detaljer

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt

Detaljer

Verpehøns. Juni Verpehøns

Verpehøns. Juni Verpehøns Verpehøns Juni 2017 Verpehøns Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71

Detaljer

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme

Detaljer

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utvikling i geitenæringen 1999 2005 2009 Ant. besetninger 751 552 425 Ant.

Detaljer

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon

Detaljer

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon

Detaljer

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

TN70 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL. Juni versjon 1

TN70 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL. Juni versjon 1 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL TN70 Juni 206 - versjon Norsvin SA Storhamargata 44 237 Hamar Telefon: 62 5 0 00 E-post: norsvin@norsvin.no Formål Avlen har gitt oss ei fôreffektiv, rasktvoksende

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås Oversikt Dette skal

Detaljer

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi FåreBygg Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi Startseminar Norwegian University of Life Sciences 2 PhD-student - Forsøk med miljø til sau 5. Mars

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1 Temaer

Detaljer

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold NSG - Norsk Sau og Geit Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Forfatter Grete H. M. Jørgensen, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap UMB Knut E. Bøe, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap

Detaljer

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk

Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk Rapport nr. 304/83 FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORT-TITTEL FÔRING AV PELSDYR MED ANTIBIOTIKAHOLDIG ENSILASJE Oppfølging av tidligere forsøk RAPPORTNUMMER

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura

Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Judit Kristensen Rådgiver i Nortura siden februar 2014 Drevet SPF kombinert svineproduksjon i Danmark i 20 år Gift med Gert Vognstoft 3 barn Program God fruktbarhet

Detaljer

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper

Brukerveiledning. Slim Guide fettkaliper Brukerveiledning Slim Guide fettkaliper En viktig del av et trenings- og kostholdsprogram er måling av framgang. Når målet er å gå ned i vekt, er målsetningen at mest mulig av vekttapet skal bestå av fett

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta? Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

GnRF vaksine. Bedre dyrevelferd

GnRF vaksine. Bedre dyrevelferd vaksine Bedre dyrevelferd Androstenon og skatol er hovedårsakene til rånelukt! Hvordan testikkelfunksjonen bidrar til rånelukt Hypothalamus Rånelukt består av 2 stoffer som finnes hos hanngriser. Disse

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen

Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og vintersår hos laksen Rapport nr. 302/78 RUBIN-FÔRET Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår" hos laksen RAPPORT-TITTEL RUBIN-fôret. Sammenheng mellom fôrets vanninnhold, osmoregulering og "vintersår"

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje

Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje Rubin-konferansen 2007 Rica Hell Hotel, Stjørdal, 7. og 8. februar 2007 Resultater fra dokumentasjonsstudier med fersk norsk lakseolje Date, reference version, etc 1 Deltagende bedrifter Biomega Aquarius

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Sårskader i løsdriftsfjøs

Sårskader i løsdriftsfjøs Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

Grov flistalle til sau og storfe

Grov flistalle til sau og storfe Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312R0333.irja OJ L 108/12, p. 3-5 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 333/2012 of 19 April 2012 concerning the authorisation of a preparation of potassium diformate as a feed additive for all

Detaljer

Husdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv

Husdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv Husdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv Inger Lise Andersen, førsteamanuensis i etologi Etologifaget slik Morten så det 1 Tilnærminger i etologien - Tinbergens 4 spørsmål Hvorfor synger stæren om

Detaljer

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig

Detaljer

Atferdsbehov og sosialt miljø for geit

Atferdsbehov og sosialt miljø for geit Atferdsbehov og sosialt miljø for geit Inger Lise Andersen, Grete Jørgensen og Knut Egil Bøe førsteamanuensis i etologi ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 2111 2005 Aktivitetsbudsjett

Detaljer

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken Workshop Bioforsk Nord 13. Mai 2008 Hva skjer i kraftfôrmarkedet Egil Prestløkken Felleskjøpet Fôrutvikling Så litt om Felleskjøpet (FK-gruppen) Felleskjøpene i Norge fra 1.1.2007: Felleskjøpet Rogaland

Detaljer

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe GEIR NÆSS 1 OG KNUT EGIL BØE 2 1 Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bakgrunn Mange studier har fokusert på byggekostnader

Detaljer

TKS FeedRobotSystem - bedre økonomi - bedre arbeidssituasjon

TKS FeedRobotSystem - bedre økonomi - bedre arbeidssituasjon NYHET! TKS FeedRobotSystem - bedre økonomi - bedre arbeidssituasjon AGRI www.tks-as.no TKS FeedRobotSystem Et unikt system for utfôring av grovfôr og kraftfôr i løsdrift eller båsfjøs. Den eneste automatiske

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt

Detaljer

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no Brunst og brunstkontroll www.geno.no For å oppnå et best mulig økonomisk resultat i melkeproduksjonen, ønsker de fleste at kua skal kalve en gang i året. Dette betyr at kua må være drektig senest 5 dager

Detaljer

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka

Detaljer

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! tema storfe Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye

Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta Forurensing av rein og reinbeiter I løpet av sommeren er det slaktet en del rein i ulike

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP. www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det

Detaljer