Prosjektleder: Veterinærinstituttet v/ Cecilie M. Mejdell (Ann Margaret Grøndahl )

Transkript

1 Resultatrapport prosjekt : Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy systems, fulfilling high standards for animal health, welfare and ethics Prosjektleder: Veterinærinstituttet v/ Cecilie M. Mejdell (Ann Margaret Grøndahl ) Ett av de fire hovedprinsippene for økologisk landbruk er at dyr skal gis leveforhold og muligheter som respekterer deres fysiologi, naturlige atferd og velferd. I praksis må økologiske standarder balansere dette prinsippet opp mot andre hensyn, og man må finne et akseptabelt kompromiss mellom de ideelle fordringer og det som er praktisk, teknisk og økonomisk gjennomførbart. Prosjektet har tatt for seg ett av områdene der det er gjort et slikt kompromiss, nemlig oppal av unge kalver i melkeproduksjonen. Mens idealet om naturlig atferd burde tilsi at ku og kalv holdes sammen hele melkefôringsperioden, fastslår det økologiske regelverket at kalven kan skilles fra mora tre døgn etter fødselen. Regelen er derfor ikke veldig forskjellig fra driftsopplegget i konvensjonell produksjon der kalven vanligvis tas fra straks eller innen ett døgn etter fødsel, men regelen er omdiskutert og stadig oppe til vurdering. Praksisen med tidlig atskillelse av ku og kalv i melkeproduksjonen ble for øvrig problematisert i bl.a. Stortingsmelding nr. 12 ( ) om dyrehold og dyrevelferd, der driftsformer som muliggjør større kontakt mellom ku og kalv ble etterspurt. Hovedmålet med ku-kalv-prosjektet var å finne fram til dyrevennlige og samtidig økonomisk forsvarlige metoder for naturlig melkefôring av kalver i økologisk melkeproduksjon. Prosjektet har hatt to stipendiater: Julie Føske Johnsen innen dyrevelferd og Alexander Schjøll innen forbrukeratferd. Prosjektet har hatt deltakelse av forskere fra flere forskningsinstitusjoner både nasjonalt: Veterinærinstituttet (VI), Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Bioforsk økologisk og internasjonalt: Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), University of British Columbia (UBC) og Agriculture Canada, og Louis Bolk Institute i Nederland. Prosjektet har resultert i en lang rekke publikasjoner, både vitenskapelige og brukerrettede, vært formidlet gjennom foredrag, og det har fått stor mediaoppmerksomhet, bl.a. gjennom finaleplass i Forsker Grand Prix 2013 og innslag i Schrødingers katt. Flere artikler er til vurdering i tidsskrift og flere er under arbeid. Diesystemer i økologisk landbruk (delmål 1a) For å få en oversikt over hvordan diing praktiseres ble det tidlig i prosjektet sendt ut en spørreundersøkelse til samtlige økologiske melkeprodusenter i Norge og Sverige. En mer omfattende undersøkelse ble deretter sendt ut til de gårdene som samtykket til dette. En tilsvarende undersøkelse ble distribuert i Nederland. En rekke gårder ble dessuten besøkt, både i Skandinavia og i Nederland. Spørreundersøkelsen fra Norge og Sverige er under publisering som en vitenskapelig rapport (Ellingsen et al. 2015). Opplysninger og innspill fra bøndene om utfordringer og løsninger ble benyttet som bakgrunn for videre undersøkelser. De fleste økologiske melkeprodusenter lot kalven die de obligatoriske 3 dagene, noen praktiserte ikke diing i det hele tatt, mens andre lot kalvene få die i flere uker. Noen lot ku og kalv være sammen hele døgnet, noen halve døgnet, og noen slapp dem sammen kun i forbindelse med diing. Bruk av fosterkyr var også vanlig, ofte etter at kalven først hadde diet egen mor en periode. Kan diesystemer lønne seg? (delmål 1b) Prosjektets forsøk fra Canada tyder på at melkeytelsen over laktasjonen ikke er redusert hos Holstein-kyr som ammer kalven i 6 uker sammenliknet med kyr der kalven ikke får die. Dette vil imidlertid være annerledes hos mer lavtytende raser, der kalven vil die en større andel av dagsytelsen. Dersom alternativet til diing er at kalven gis en langt lavere daglig melkemengde, vil mengden melk levert meieriet gå ned dersom kalven får die, selv om diing stimulerer den totale

2 melkeproduksjonen. I tråd med dette var mengden melk levert meieriet signifikant lavere i norske besetninger med lang dietid. Opplysninger som de norske gårdene ga om dieperiode, fôrutgifter, arbeidsforbruk, produksjonsresultater og helsedata fra Kukontrollen, samt publiserte undersøkelser, ble benyttet av NILF i en økonomisk modell for å beregne hvorvidt diing kan lønne seg i melkeproduksjonen. Konklusjonen er at diing kan være lønnsomt under gitte forutsetninger. Resultatene er under publisering (Asheim et al.). Forståelsen for dyrevelferd innen økologisk landbruk (delmål 2) I spørreundersøkelsen (delmål 1a) ble gårdbrukerne spurt om deres syn på og vektlegging av de ulike økologiske verdiene og prinsippene, herunder dyrevelferd og etikk, i forhold til andre hensyn. Disse dataene skal benyttes som underlag for en artikkel, et samarbeid mellom SLU og VI. Arbeidet med artikkelen er forsinket (Röcklinsberg et al.). Forbrukerstudier betalingsvillighet for dyrevelferd (delmål 3) Stipendiat Alexander Schjøll fra SIFO var knyttet til dette delmålet. Det var planlagt å undersøke markedsutsiktene for kalvekjøtt fra dyr med ekstra god velferd, siden mellomkalv er en aktuell produksjon for økologiske melkegårder med forlenget diing. I Norge er det imidlertid liten tradisjon for å spise kalvekjøtt, og økologisk sådan er knapt å finne i butikkene. Dette var en metodologisk utfordring. Spørreundersøkelser om betalingsvillighet for et gitt produkt kan gi et skjevt bilde, siden folk tenderer til å svare ut fra ideelle holdninger som samfunnsborger, mens reell forbrukeratferd ofte viser seg å være annerledes. Det ble derfor valgt andre, også nye, metoder. I et forsøk undersøkte man restaurantgjesters faktiske kjøp av en rett av økologisk kalvekjøtt, der beskrivelsen av retten i menyen ble variert (som «kalvekjøtt fra Y gård»», «økologisk kalvekjøtt fra Y gård», eller «kalvekjøtt fra lykkelige dyr fra Y gård, som har fått godt stell og hatt god plass for bevegelse»). Prisen ble dessuten variert i forhold til de andre hovedrettene. Salget var høyest dersom dyrevelferden var beskrevet, mens betegnelsen «økologisk» ikke hadde betydning. Det ble dessuten færre bestillinger dersom kalveretten var billigere eller dyrere enn de andre hovedrettene. I et internettbasert valgeksperiment ble respondentene satt i en virtuell valgsituasjon der de skulle velge hvilken av tre ulike pakker med kjøttdeig av kalv de ville kjøpe. Tre forhold ble undersøkt: Betydning av opprinnelsesland (Norge, Danmark eller Polen), kvalitetsmerke (intet merke, «økologisk» eller «Friland») og pris. Det viste seg at Norge som opprinnelsesland var klart viktigst og trumfet de to andre hensynene. Kun hos forbrukersegmentet som oppga at de ofte kjøpte økologisk mat, var det en vilje til å foretrekke dansk økologisk framfor norsk konvensjonell kjøttdeig. Et tredje forsøk undersøkte effekt av produktmerking for forbrukervalg i en reell butikksituasjon. Egg ble brukt som «case» fordi egg er det animalske økologiske matproduktet med høyest markedsandel. Effekt av negativ merking ble undersøkt i forbindelse med at Rema 1000 begynte å merke egg fra høns i tradisjonelle bur med «Burhøns» skrevet med stor skrift på pakkene. Effekt av positiv merking ble foretatt ved å klistre et merke med «God dyrevelferd» på pakker med økologiske egg. Salget av eggpakkene før og etter merkingen ble sammenliknet. Negativ merking minsket salget med 27 %, mens positiv merking ikke hadde effekt. Forsøkene er publisert i doktorgradsavhandlingen «Consumer preferences for animal welfare: What can we learn from restaurant, store and web experiments» av Alexander Schjøll, og er/vil bli publisert som artikler. Metodene som ble benyttet vil ha stor overføringsverdi for forbrukerforskning generelt. Den nederlandske partneren (Louis Bolk Institute) undersøkte markedsmuligheter for økologiske meieriprodukter fra fjøssystemer med diing. De gjennomførte en analyse basert på semistrukturerte

3 intervjuer blant ulike interessenter: Meierier, gårdbrukerorganisasjoner og gårdbrukere med diesystemer, samt et internettbasert spørreskjema som ble sendt ut til detaljister. Konklusjonen var at direkte eller lokal/regional omsetning var best egnet, siden det er få gårder som praktiserer diing og systemene varierer mye. Resultatene er publisert i en rapport (Bickelhaupt og Verwer, 2013). Dyrehelse og velferd for ku (delmål 4) og kalv (delmål 5) ved diesystemer Arbeidet til stipendiaten Julie F. Johnsen (VI) var knyttet til disse delmålene, og forsøk ble utført av både henne og partnere i Norge (Bioforsk), Sverige, Nederland og Canada. Forhold rundt separasjon var særlig vektlagt i målbeskrivelsen, og de fleste forsøkene omhandler derfor metoder for dette. Båndet mellom ku og kalv. For å kunne vurdere viktigheten av å la ku og kalv få være sammen var det behov for mer kunnskap om hva selve båndet består i. Betydningen av diing for båndet ble derfor studert i et forsøksfjøs i Canada. Kyr og kalver fikk være sammen om natten og ble holdt atskilt om dagen. En gruppe kalver var helt avhengig av diing og fikk ikke annen melk. En annen gruppe ble hindret fra å die fordi mora hadde jurnett, og disse kalvene fikk all melk fra en melkefôringsautomat. En tredje gruppe kunne både die og bruke automaten. Det viste seg at kalvene som ikke fikk die brukte like mye tid sammen med mora som det de andre kalvene gjorde. Ku og kalv var like raske til å finne fram til hverandre når de ble sluppet sammen, og de slikket hverandre like mye. Resultatene tyder på at båndet mellom ku og kalv handler om mye mer enn ernæring. (Johnsen et al. 2015, J. Applied Animal Behaviour). Råmelk. Det er svært viktig for kalvens helse at den får i seg nok immunstoffer via råmelk. Det er tidligere vist at diing er blant risikofaktorene for å få et lavt nivå av immunstoffer (IgG). Blodprøver fra 156 kalver samt råmelksprøver fra kyrne ble samlet inn fra 20 økologiske gårder i Norge og Sverige. Metoden som gårdbruker brukte for å sikre råmelksopptaket (dvs. se at kalven dier, hjelpe den til å die, eller gi ekstra med flaske) ble notert, sammen med en rekke andre opplysninger. Resultatene viser at råmelkskvaliteten varierte mye både mellom gårdene og mellom kyrne. Hele 77 % av kyrne hadde råmelk av en kvalitet som ikke er kategorisert som god. Råmelkskvalitet var den enkeltfaktoren som påvirker kalvens immunstatus mest. Blant kalvene hadde 30,8 % et innhold av IgG på under 10 g/l, som er på samme nivå som funnet på konvensjonelle gårder i Norge. Dette viser at bøndene må ha fokus på råmelk. Resultatene indikerte likevel at for kalver som selv finner juret og dier, er det ingen direkte gevinst i å gi tillegg med flaske. Resultatene tydeliggjør behovet for mer forskning på årsaker til god/dårlig råmelkskvalitet. Studien er en del av Johnsens dr.gradsavhandling og vil bli publisert som selvstendig artikkel (Johnsen et al.). Melkemengde. En viktig fordel med diing er at kalven oppnår meget god tilvekst. Dette skyldes først og fremst et mye høyere melkeopptak enn det som ellers er vanlig å gi kunstig. En årsak til restriktiv fôring av kalv er en frykt for at store porsjoner vil gi fordøyelsesproblemer fordi melk renner over i vomma. Mange velger derfor å gi kalven bare to liter av gangen. I et forsøk fikk seks kalver (3-4 uker gamle) ved 3 anledninger tilbudt større porsjoner melk fra en smokkflaske. Buken ble fotografert før, under og etter måltidet (melken var tilsatt røntgenkontrastmiddel). Melk i vomma ble ikke påvist hos noen av kalvene, selv om 4 av 6 kalver drakk mer enn 5 liter og én hele 6,8 liter i ett måltid. Dette indikerer at melkemengden til kalv kan økes ved å øke porsjonsstørrelsen i stedet for å innføre en ekstra fôring. Artikkel fra røntgenforsøket er submittert i 2015 (Ellingsen et al.). Resultatene fra prosjektet er allerede implementert i praktisk rådgiving. Helsetjenesten for storfe anbefaler nå at kalven bør få minst 8 L/dag, og inntil 4 L/mål. Separasjon og avvenning. Hos kyr og kalver som har fått være sammen, utløser atskillelsen en tydelig atferdsmessig reaksjon som varer ca. 3 dager. Dyra rauter og vandrer frem og tilbake. I melkeproduksjonen vil atskillelsen vanligvis måtte skje før tidspunktet for avvenning fra melk, som er 12 uker i økologisk produksjon. Prosjektet har undersøkt om hvorvidt mulighet for fysisk kontakt

4 etter separasjonen fører til mindre stressatferd sammenliknet med separasjon der dyra bare kan høre hverandre. Dette er gjort ved atskillelse etter 4 dager (Sverige) og etter 6-8 uker (Norge). Hovedfunnene er at fysisk kontakt mildner stressresponsen, særlig hos kalven. Forsøkene i Sverige er publisert i to studentoppgaver ved SLU (Törnkvist og Fuxin), og en vitenskapelig publikasjon basert på disse er under arbeid (Lidfors et al.). Det norske forsøk er publisert (Johnsen et al. 2015, J. Applied Animal Behaviour). Et liknende forsøk ved Bioforsk Økologisk er ikke avsluttet. Her undersøkes to metoder for separasjon etter 3 ukers diing: Mulighet for fysisk kontakt etter atskillelse kontra oppstalling i ulike bygninger. I Nederland ble ulike separasjons- og avvenningsmetoder undersøkt etter 10 ukers diing. Både gradvis mindre kontakt og dermed redusert dietid, fortsatt fysisk kontakt etter atskillelse, samt avvenning (med neseplate) forut for separasjonen mildnet stressresponsen sammenliknet med abrupt separasjon og avvenning samtidig (Kok, master thesis). Når kalven får mye melk, som ved diing, spiser den mindre fast føde. Dette kan føre til redusert tilvekst når kalven skilles fra mora. En metode for å unngå dette ble testet. Noen av diekalvene ble lært opp til å bruke en melkefôringsautomat som de fortsatt hadde tilgang til etter atskillelsen. Disse kalvene opprettholdt høyere tilvekst sammenliknet med kalver som ikke hadde lært dette og i praksis ble avvent fra melk samtidig med atskillelsen (Johnsen et al J. Dairy Science). Helse. Det er gjort foreløpige analyser av kuhelse på besetningsnivå i norske øko-besetninger som praktiserer eller ikke praktiserer diing, som databakgrunn for artikkelen om økonomi. Ett av funnene var vesentlig mindre jurbetennelse i besetningene som praktiserte diing i minst 2 uker, mens det ikke var forskjeller i celletall eller kalvingsintervall. Besetningene med lang dietid var imidlertid små, noe som kan påvirke funnene. En litteraturstudie om smitterisiko ved at ku og kalv går sammen, konkluderte med at i Norge, der vi ikke har paratuberkulose på storfe, er risikoen lav. Det er eldre kalver og ungdyr som representerer det viktigste smittereservoaret i besetningene, ikke mora (Grøndahl et al. 2011). Ikke publiserte data. Atferdsdata fra avvenningsforsøket i Canada ble ikke ble analysert innenfor rammen av prosjektet, men publikasjon er planlagt. Vi vil etter hvert kunne hente ut individdata på langtidseffekter av diing/høy melkemengde, fra gårder som deltok i spørreundersøkelsen. Gjennom Veterinærinstituttets strategiske satsning (SIS) på dyrevelferd vil det forskes videre på dette. Spin-off-effekter Prosjektet har inspirert nye forsøk i Canada, som har resultert i interessante publikasjoner om effekter av sosialt miljø på kognisjon hos kalv: 1) Costa JHC, Daros RR, von Keyserlingk MAG, Weary DM Complex social housing reduces food neophobia in dairy calves. J. Dairy Sci. 97: ) Daros RR, Costa JHC, von Keyserlingk MAG, Hötzel MJ, Weary DM Separation from the dam causes negative judgment bias in dairy calves. PLOS ONE 9:e ) Meagher, R.K., Rolnei, R.D., Costa, J.H.C., Von Keyserlingk, M.A.G., Weary, D.M., Social housing reduces fear of novelty and improves reversal learning perfomance in dairy calves., In: Estevez, I., Manteca, X., Marin, R. H., Averos, X. (Ed.), 48th Congress of the International Society for Applied Ethology, Wageningen Academic Publishers Vitoria-Gasteiz, p. 96. Forsøkene viser at separasjonen gir en depresjonsliknende respons hos kalven, at sosial isolasjon påvirker kalvens mentale funksjon negativt, mens et komplekst miljø fremmer kalvens læreevne. Helsetjenesten for storfe anbefaler i tråd med dette nå gruppehold av kalv etter første leveuke.

5 Julie F. Johnsen tok initiativ til en satellitt-workshop: «Dam rearing in dairy production» i forbindelse med ISAE-kongressen i 2014, som samlet forskere fra ulike land. Workshopen resulterer i en publikasjon om fordeler og utfordringer både for dyr og produksjon (Johnsen et al. submitted). Bør kalven få die kua? Prosjektet har dokumentert at ku og kalv knytter et sterkt bånd seg i mellom. Morsatferd er en viktig naturlig atferd, og kalven får en god start i livet ved å få mye melk, et mer komplekst sosialt miljø som fremmer mental utvikling, og god plass til fysisk utfoldelse. Imidlertid er atskillelsen etter dieperioden utvilsomt en påkjenning, både for ku og kalv. Stressreaksjoner som rauting og urolig vandring varer i ca. 3 dager etter atskillelsen, uansett om dette skjer når kalven er få dager eller mange uker gammel, men responsen er mer uttalt hos de eldre kalvene. Prosjektet har dokumentert metoder for separasjon som kan mildne disse reaksjonene. Ved å la avvenning fra melk og atskillelse fra mora skje i to forskjellige trinn, slik at kalven ikke er ernæringsmessig avhengig av mora ved atskillelsen, og ved å la ku og kalv opprettholde en viss fysisk kontakt etterpå, dempes de atferdsmessige reaksjonene. Et nærliggende spørsmål er om tre dagers samvær med diing totalt sett er til gavn for dyra eller snarere påfører dem unødvendig stress. Prosjektet gir ikke noe entydig svar på dette. Imidlertid kan det slås fast at desto lenger ku og kalv får være sammen, desto lettere er det å hevde at fordelene dyra har av å få være sammen oppveier påkjenningen ved atskillelsen. Prosjektet har avdekket at diing kan implementeres i ulike driftssystemer, også i AMS-besetninger, selv om det innebærer visse praktiske utfordringer. Systemer der ku og kalv får være sammen deler av døgnet i stedet for hele, har flere fordeler: Kalvene får tettere kontakt med røkter, de blir tilvendt å være borte fra kua og de kan læres opp til å bruke en alternativ melkekilde. Disse forhold gjør den uunngåelige separasjonen mindre belastende, og kalvene kan opprettholde høy tilvekst. Større forskjeller i kalveoppdrettet mellom økologisk og konvensjonell melkeproduksjon vil gjøre det lettere å markedsføre produkter fra økologisk melkeproduksjon som mer dyrevennlige. En utvidelse av dieperioden snarere enn en reduksjon eller fjerning av 3-dagers regelen vil kunne bidra til dette. Videre forskningsbehov Kunnskap om langtidseffekt av diing på seinere produksjons- og helseparametere vil være nyttig for den framtidige interesse for å la ku og kalv får være sammen. Det er videre behov for å se nærmere på hvordan diing praktisk kan implementeres i ulike fjøstyper. Det er dessuten behov for å vurdere utfordringer med hygiene og smitterisiko. Praktiske anbefalinger Kontakt mellom ku og kalv kan praktiseres i ulike fjøsløsninger. Separasjon og avvenning fra melk bør skje i to trinn. Diing deler av døgnet, der kalven samtidig tilvennes annen melkefôring, gjør seinere separasjon og avvenning mindre stressende. Diing sikrer høyt melkeopptak hos unge kalver og dermed god tilvekst. Høy tilvekst er vist å gi økt melkeproduksjon seinere. Sterk melkefôring kan sikres uten diing. Unge kalver bør ikke fôres restriktivt. Kalven kan trygt få 4 L melk per måltid. God råmelkskvalitet og tidlig opptak av råmelk er svært viktig. Bruk kolostrometer og ha et lager av god råmelk tilgjengelig. Sosial kontakt gir smartere kalver. Bruk gruppebinger fra 1 ukes alder.

6 Publikasjoner submittert eller planlagt (ikke rapportert via CRIStin) Asheim LJ, Johnsen FJ, Havrevoll Ø, Mejdell CM, Grøndahl AM. The effect of suckling and milk feeding to calves on health, growth and economy of dairy farming. Review of Agricultural and Environmental Studies (under revision 2015) Schjøll A, Alfnes F. Eliciting Consumer Preferences for Credence Attributes in a Fine Dining Restaurant (second submission, May 2015) Alfnes F, Gerini F, Schjøll A. Organic- and Animal Welfare-Labeled Eggs: Competing for the Same Consumers (under revision, 2015) Schjøll A, Alfnes, Borgen O. Animal welfare in stores: natural field experiments with positive and negative labeling (second submission, June 2015) Ellingsen K, Mejdell CM, Ottesen N, Grøndahl AM. Can we feed the calf more milk? (Submitted to Veterinary Record, April 2015) Johnsen JF, Zipp K, Kälber T, de Passille AM, Knierem U, Barth K, Mejdell CM. Rearing calves with the dam. A feasible option on dairy farms? Research now and in the future. Invited publication (submitted May 2015 to Applied Animal Behaviour Science). Johnsen JF, Viljugrein H, Bøe KE, Gulliksen SM, Beaver A, Grøndahl AM, Sivertsen T, Mejdell CM. Passive immunity of suckling calves and associations with management routines to ensure colostrum intake on organic dairy farms (will be submitted autumn 2016/spring 2016). Lidfors L, Johnsen JF et al. Comparison of two methods of separating cow and calf after a 4 d suckling period on behavioural stress responses (expected 2015/2016). Brunberg E. et al. Comparison of two methods of separating cow and calf after a prolonged nursing period: behavioural effects (expected 2016). Röcklinsberg H, Ellingsen K et al. Perceptions by organic farmers relative to the IFOAM organic values (expected 2016) Ellingsen K, Johnsen JF, Schjøll A, Grøndahl AM, Mejdell CM. (2015). Kalvestell i norsk og svensk økomelkproduksjon. Resultater fra en spørreundersøkelse. Veterinærinstituttets rapportserie Oslo, Veterinærinstituttet (under publisering, 2015). Det er avtalt flere populærvitenskapelige artikler fra prosjektet i fagtidsskrift, hvorav 1 i Buskap i 2015.