Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?
|
|
- Anton Larssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit? Inger Lise Andersen, forsker Knut Egil Bøe, professor Universitet for miljø og biovitenskap, UMB Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap
2 Framtidsutsikter for geitenæringa i Norge: Byggekostnader og forskrifter Gjennomsnittlig investeringskostnader for geitehus i Norge i dag ligger på omkring per geit (Johnsen, 2003) Med nye forskrifter og retningslinjer som innebærer større arealkrav, vil disse kostnadene kunne øke Men: Geitedagane
3 Stordriftsfordeler og bygninger Sammenhengen mellom antall båsplasser det bygges for og kostnaden per båsplass. Figuren er en sammenstilling av 48 ulike byggeprosjekter med løsdriftfjøs for storfe oppført i perioden I kostnaden ligger gjødsellager og noe plass for rekruttering. Fôrlager er ikke medregnet. Geitedagane
4 Framtidsutsikter for geitenæringa i Norge: Dyrevelferd og lønnsomhet En lønnsom produksjon i Norge forutsetter derfor større enheter, enkle driftsformer og en rasjonell drift Dette kan under gitte forutsetninger også bety en forbedring i dyrevelferden fordi en slik drift stiller større krav til bingearealer, fleksible løsninger, bedre innretninger for håndtering av dyr, mer systematisk management, samt flere dyr per gruppe og mer rasjonelle fôringsløsninger enn i små besetninger Geitedagane
5 Framtidas løsninger? Geitedagane
6 Forskrift om velferd for småfe, 18. feb Formål: legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit, og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov Foreløpig av en generell karakter siden det foreligger lite vitenskapelig dokumentasjon på miljøkrav hos geit Retningslinjer vil etter hvert kunne gi mer veiledende opplysninger Geitedagane
7 Forskrift om velferd hos småfe 17. Driftsformer med enkle dyrerom og utegang Tilgang på liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper, og alle dyr skal kunne ligge samtidig Ikke metall eller betong Minimum tre tette vegger og tak på liggeområdet- beskyttelse mot vind og nedbør Etableres fôringsplass som gjør det mulig å fôre dyrene på en god måte Særskilt plass og mulighet for oppvarmet rom om vinteren for dyr som trenger spesielt tilsyn eller stell Geitedagane
8 Termoregulering Termonøytral sone Dyrets varmeproduksjon (W) Utålelig kulde Kald sone Metabolsk termoregulering Kroppstemperatur Kjølig sone Komfort sone Nedre kritiske temperatur Effektiv omgivende temperatur Geitedagane
9 Tiltak for å redusere varmetapet i kjølig sone Vasokonstriksjon Øket fettlag Lengre/bedre pels Hår reiser seg Sosial termoregulering Søke ly Endre liggestilling Endre retning når står Redusere aktivitet Geitedagane
10 Andre klimafaktorer Fordamping Vind Varmeledning til/fra underlaget Geitedagane
11 Uisolert hus for geit 1996/97 20,0 15,0 10,0 5,0 - -5,0-10,0-15,0-20,0 28.okt 05.nov 13.nov 21.nov 29.nov 07.des 15.des 23.des 31.des 08.jan 16.jan 24.jan 01.feb 09.feb 17.feb Geitedagane Lufttemperatur (døgnmiddel C)
12 Uisolert hus for geit Effekt på melkemengde 1996/97 2,00 Melkeytelse (kg. pr. dyr og dag) 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 Isolert hus Uisolert hus Uke Geitedagane
13 Golvtyper i norske geitebesteninger Trenger geita mykt liggeunderlag? Simensen, 2002 Andel besetninger (%) Strekkmetall 65 Tregolv 14 Strekkmetall og tre 18 Halmtalle 1 Andre 2 Geitedagane
14 Preferanse for liggeunderlag ved ulik temperaturer Geitedagane
15 3 behandlinger med 2 typer golv i hver på liggeområdet (parvise valg) 2 temperatur perioder (+10 vs. -12 C) Fysilogsk respons A B 600 C 900 Geitedagane
16 Virkning av lav temperatur Forsøk 1 Forsøk C -12 C +10 C -8 C Ligge (% av tot. obs) 73,2 63,8 73,7 65,4 Stå (% av tot. obs) 6,6 8,0 5,7 10,2 Beveger seg (% av tot. obs) 2,2 3,5 1,3 1,5 Spiser (% av tot. obs) 18,1 24,7 19,4 22,9 Geitedagane
17 Fysiologisk respons nmol/l Tyroxin (T4) b b a Dag Geitedagane
18 W a r m C o l d a a b b c Exp. Wood Wood Straw Straw Mattress Metal wood vs. straw exp. met. vs. wood a Exp. Wood Wood Straw Straw Mattress Metal exp. met. vs. wood Experiment 1 Experiment 2 d b wood vs. straw c c d straw vs. mattr. d straw vs. mattr c d Exp. Straw Wood Mattress Exp. Mattress Metal Metal exp. met. vs. straw Exp. Metal c wood vs. mattr. a b exp. met. vs. mattr. Straw Wood Mattress Exp. Mattress Metal exp. met. vs. straw d a b wood vs. mattr. exp. met. vs. mattr.
19 Antall som viser preferanse, forsøk 1 10 C -12 C Strekkmetall 5/9 2/9 Tett tregolv 1/9 6/9 Ingen klar preferanse 3/9 1/9 Tett tregolv 8/9 5/9 Halm 0/9 2/9 Ingen klar preferanse 1/9 2/9 Halm 0/9 1/9 Madrass 9/9 7/9 Ingen klar preferanse 0/9 1/9 Geitedagane
20 Antall som viser preferanse, forsøk 2 10 C -8 C Strekkmetall 9/9 4/9 Halm 0/9 4/9 Ingen klar preferanse 0/9 1/9 Tett tregolv 2/9 2/9 Madrass 6/9 6/9 Ingen klar preferanse 1/9 1/9 Strekkmetall 5/9 5/9 Madrass 4/9 3/9 Ingen klar preferanse 0/9 1/9 Geitedagane
21 Videre forsøk med preferanse for liggeunderlag, ved Senja VGS Hvor mye geitene lå på hvert underlag (% av tot. obs. ligger) 60 b ab ac ab c 8 Preferanse for liggeunderlag (andel geiter som lå på de respektive unerlagene i mer enn 50% av liggetiden) 0 Strekkmetall Madrass Plast spalter Sand Foran fôrbrettet Strekkmetall Madrass Plast spalter Sand
22 Oppstalling, enkle dyrerom og utedrift Viktige momenter i forhold til 10. Dyrerom: Sosial kontakt Hvordan gruppere og integrere nye dyr? Hvor store grupper? Bevegelse Hvilkearealkrav? Utforming? Naturlige atferd Behov for miljøberiking og sysselsetting? Behov for å klatre? Geitedagane
23 Atferdsbehov hos geit Sterk sosial motivasjon (separasjonsangst), stabile grupper, ekstremt interaktiv og høyt aggresjonsnivå i situasjoner med konkurranse, samtidig som de er ekstremt individualister/opportunister i enkelte sammenhenger Sterkt utforskende av natur Selektiv beiter Vaktsom Med tanke på hvilemønster og liggeplass, er geitene nøye med at det skal være tørt og reint, og liker også tak over hodet (i vill tilstand ligger de gjerne direkte på fjell eller i huler på sand, avh. av hvilke områder de er i), samt at de sjelden ligger med kroppskontakt dersom det er mulig å unngå det (med mindre det er snakk om dyr som er oppfostret sammen) Geitedagane
24 Oppstalling, enkle dyrerom og utedrift Viktige momenter i forhold til 11. Oppstalling: Areal per dyr og totalareal skal være tilpasset dyrenes behov Hvor mye liggeareal og aktivitetsareal bør geita ha for å minimere aggresjonsproblemer og sosialt stress, samt sikre et optimalt hvilemønster? Hvor mange eteplasser er det behov for? Tørr og trekkfri liggeplass, der alle kan ligge samtidig Er ulike typer spaltegolv et akseptabelt golv eller bør det være tett golv for voksne dyr? Små lam og kje skal ha tilang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper Hvilke alternativer foretrekker kjeene ved ulik romtemperatur? Hvor sensitive er kjeene for kuldestress? Spalteåpninger og hull i strekkmetall skal være tilpasset dyrenes størrelse Betyr dette at ungdyr må være adskilt fra eldre dyr eller bør man tilpasse dette etter de minste dyra? Småfe som føder i binge med flere dyr skal gis mulighet for isolasjon Geitedagane
25 24. Mosjon, uteområdet og klima Skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre det er dyrevernsmessige hindre, som f. eks. ekstreme klimaforhold Skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong Driften skal være tilpasset de klimatisk forhold Geitedagane
26 Arealkrav Det mest vanlige i nåværende norske besetninger: 0,6-0,8 m 2 (totalareal) Sveitsiske forskrifter krever: 1.0 m 2 (totalareal) Regelverk for økologisk geitehold i Norge som krever 1,5 m 2 totalareal og 0,75 m 2 tett golv ligger nært opptil det sveitsiske regelverket I tillegg til de velferdsmessige fordelene ved større areal, kan det være strategisk lurt for næringa i Norge å legge seg på det samme nivå som land vi liker å sammenligne oss med Geitedagane
27 Foreløpige resultater
28 0,50 m2 pr. dyr 0,75 m2 pr. dyr 1,00 m2 pr. dyr Ett pla Forsøk med ulikt liggeareal til geit To plan 2000 Geitedagane
29 Hvilemønster effekt av liggeareal og bruk av to etasjer Størrelse på liggearealet, m 2 /goat En eller to etasjer P-verdi En etasje To etasjer P-verdi Ligger 61.2± ± ±1.4 < ± ± Ligger i aktivitetsomr. 15.8± ± ±1.3 < ± ± Ligger samtidig 4.2± ± ±4.3 < ± ± Ligger i kontakt med annen geit Ligger mot vegg 6.8± ± ± ± ±0.8 < ± ± ±2.2 < ± ± Geitedagane
30 Aggresjon effekt av liggeareal og bruk av to etasjer P-verdi En etasje To etasjer P-verdi Snuse/utforske 0.7± ± ± ± ± Stange mot hoderegionen Stange mot resten av kroppen body 2.2± ± ± ± ± ± ± ± ± ± Fortenge 1.8± ± ±o ± ±0.2 < 0.01 Jage 0.4± ± ± ± ± True 0.8± ± ± ± ± Aggr. int. 6.4± ± ± ± ±0.7 < 0.05 Unngå 0.9± ± ± ± ±0.1 < 0.05 Trekker seg tilbake 3.7± ± ± ± ± Geitedagane
31 Liggehyller reduserer aggresjon! Geitedagane
32 Bruk av liggehyllene Goats lying on first vs. second floor at large lying space a c a c First level Second level % of obs b d 0 One goat Two goats Three goats Geitedagane
33 Time spent resting One-level pen with small lying area Two-level pen with small lying area % of tot. obs Rank 1 Rank 2 Rank 3 Rank 4 Time spent resting in the activity area One-level pen with small lying area Two-level pen with small lying area Hvilemønster og sosial rang % of observations lying Rank 1 Rank 2 Rank 3 Rank 4 Geitedagane
34 Hvilemønster og sosial rang Time spent resting against a pen wall One-level pen with small lying area Two-level pen with small lying area % of obs. lying Rank 1 Rank 2 Rank 3 Rank 4 Geitedagane
35 Arealkrav for voksne melkegeiter med og uten horn, Tänicon, Switzerland (Lorentz et al., 2004) Golvareal per dyr (m 2 ) Atferd m/horn u/horn Avstandsindeks mellom dyr Liggetid 72.5 a 79.6 a 66.8 b 76.2 a 74.5 a 70.5 b Aggressive interaksjoner Geitedagane
36 Forsøk med antall geiter per eteplass 1:1 1:2 1:3 Geitedagane
37 Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling Atferder Antall geiter per eteplass Grovfôrtype Silo Høy Spiser 19.9 ± 1.1 a 14.9 ± 0,8 b 12.0 ± 1,7 c 13.4 ± 0.5 a 17.2 ± 1.0 b CV for spiser (%) 23.8 ± 2.5 a 31.9 ± 3.4 a 43.2 ± 5.5 b 27.7 ± 2.2 a 38.4 ± 4.4 b Står I kø 0.6 ± 0.2 a 2.8 ± 0.5 b 3.2 ± 0.4 b 1.4 ± 0.2 a 3.1 ± 0.5 b Står/beveger seg 27.1 ± ± ± ± 0.8 a 24.5 ± 0.9 b Ligger 51.0 ± 1.7 a 54.1 ± 1.2 ab 56.5 ± 1.2 b 55.1 ± ± 1.4 Fysisk fortreng ± 1.0 a 16.4 ± 1.4 b 20.0 ± 2.2 b 9.2 ± 0.6 a 23.4 ± 1.6 b Passiv forteng. 0.8 ± 0.15 a 0.4 ± 0.1 b 0.4 ± 0.12 b 0.5 ± ± 0.1 * Aggr. int. tot ± 1.8 a 19.1 ± 2.3 ab 23.2 ± 3.9 b 12.2 ± 0.9 a 26.8 ± 2.3 b
38 Antall geiter per eteplass - individuell variasjon i etetid Når vi øker fra 1 til tre geiter per eteplass: 31,2% av dyrene får mer enn 40% reduksjon i etetid på surfôr, og 54,1% får mer enn 40% reduksjon på høy 4,1% av dyrene får mer enn 80% reduksjon i etetid på surfôr, og 10,4% får mer enn 80% reduksjon i etetid på høy Geitedagane
39 Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling Fôropptak på gruppenivå 4,5 3,5 a b c 2,5 Surfôr Høy 1,5 0, Stor variasjon i daglig fôropptak mellom gruppene: Surfôr: 3,2-4,9 kg; Høy: 0,8-1,5 kg Geitedagane
40 Antall geiter per eteplass - konklusjoner Forsøk med antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling Det mest vanlige er at bare 1 geit spiser av gangen At 6 geiter spiser samtidig ble bare observert i 0,3 til 2,3% av observasjonene Mindre enn 1 eteplass per dyr er ikke velferdsmessig forsvarlig innenfor et slikt system! Det er mye som tyder på at geiter har større individualavstand (personlig rom) enn de andre husdyra Geitedagane
41 Sosialt stress under drektighet hvilke konsekvenser har dette for mødre og kje? 4 grupper a 4 geiter hvor de roteres parvis fra binge til binge og inn i nye grupper 1 gang i uken i 7 uker fra og med 5. uke av drektigheten 4 grupper a 4 geiter som får stå i de samme sosiale gruppene hele drektigheten Geitedagane
42 Registreringer Voksne geiter: aggresjon og sosiale interaksjoner, cortisol, vektendring Avkom: antall levende fødte kje, kjønnsfordeling, dødelighet, basalnivå av cortisol, vektutvikling og atferdsutvikling (sosial motivasjon, respons på separasjon fra mor og søsken + motivasjon for å utforske nye elementer i miljøet) Geitedagane
43 Sosialt stress, resultater frekvens av stanging i ustabile kontra stabile grupper Butting/clashing (no. of interactions) 30 Unstable groups Stable groups gr. day 1 1. gr. day 5 2. gr. day 1 2. gr. day 5 4. gr. day 1 4. gr. day 5 7. gr. day 1 7. gr. day 5 2 w. bef. birth, day 1 2 w. bef. birth, day 5 Geitedagane
44 Sosialt stress, resultater frekvens av offensive (jage, true, fortrenginger mfl.) og defensive atferder i ustabile (unngå, tilbaketrekning) kontra stabile grupper No. of interactions Other off. beh. unstable gr. Other off. beh. stable gr. Def. beh. unstable gr. Def. beh. stable gr gr. day 1 1. gr. day 5 2. gr. day 1 2. gr. day 5 4. gr. day 1 4. gr. day 5 7. gr. day 1 7. gr. day 5 2 w. bef. birth, day 1 2 w. bef. birth, day 5 Geitedagane
45 Nivå av stresshormon- cortisol hos voksne geiter Unstable groups Stable groups 8 6 Cortisol (ng/litre) Basal, day 1 Basal, day 2 Grouping, day 1 Grouping, day 2 4. grouping, day 1 4. grouping, day 2 7. grouping, day 1 7. grouping, day 2 2 weeks bef. birth, day 1 2 weeks bef. birth, day 2 Last week bef. birth, day 1 Last week bef. birth, day 2 Geitedagane
46 Atferdsforskjeller på kjeene Kje etter sosialt stressa geiter har en mer offensiv atferd: Flere fluktforsøk i sosialtesten ved 1 ukes alder Utforsker fremmed objekt i større grad i separasjonstesten Oppsøker stimuluskje oftere i sosialtesten ved avvenning Geitedagane
47 Hvordan designe optimale miljø i nye bygg? Liggeområde Fôrstasjon med kraftfôr Rundballering Liggeområde Geitedagane
48 Dokumentasjon gjennom forskning og utvikling Erfaringer fra pilotbyggene i NORAS hus Resulater fra vårt geiteprosjekt ved UMB Arealkrav og utforming av liggeareal, UMB Gruppestørrelse og aggresjon, Senja VGS Konsekvenser av regruppering og sosialt stress, UMB Liggeunderlag ved ulike temperaturer, UMB+Senja VGS Antall geiter per eteplass ved fri grovfôrtildeling, Senja VGS Kuldetoleranse, termoregulering, celletall, melkeproduksjon og liggeunderlag Resultater fra forskningsprosjekter i Sveits og Frankrike Geitedagane
49 Takk for oppmerksomheten! Geitedagane
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag
DetaljerAtferdsbehov og sosialt miljø for geit
Atferdsbehov og sosialt miljø for geit Inger Lise Andersen, Grete Jørgensen og Knut Egil Bøe førsteamanuensis i etologi ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 2111 2005 Aktivitetsbudsjett
DetaljerSmåfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket? Knut E. Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Sau på beite og sau inne Norsk studie (Simensen et al., 2010) viste at nesten
DetaljerHus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap
Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utvikling i geitenæringen 1999 2005 2009 Ant. besetninger 751 552 425 Ant.
DetaljerGruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i
DetaljerForskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
DetaljerUtendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold
Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Grete H.M. Jørgensen og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap UMB, Ås Oversikt Dette skal
DetaljerTermoregulering hos husdyr
Termoregulering hos husdyr Knut E. Bøe 27. januar 2014 Termoregulering hos husdyr Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Ulike temperaturkrav hos dyr og mennesker! Termoregulering hos husdyr
DetaljerRedusert antall eteplasser til sau
NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerGrete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe
Miljø i sauefjøset hva er best for dyra? Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Dette skal jeg snakke om: Sauens naturlige adferd Adferdsbehov
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerGolv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta
Golv og liggeunderlag til sau Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta Gulv til sau Sauene skal i størst mulig grad holde seg tørre og reine Gulvene må gi gode friksjonsforhold under parring og lamming Må ikke
DetaljerFåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi
FåreBygg Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi Startseminar Norwegian University of Life Sciences 2 PhD-student - Forsøk med miljø til sau 5. Mars
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerUtegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad villsau. Gammelnorsk sau (GNS) (villsau/steinaldersau/ursau/utegangersau ) Liten og hornet,
DetaljerHesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov
Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang Cecilie M. Mejdell I samarbeid med Knut Bøe (NMBU) og Grete Jørgensen (Bioforsk) Utgangspunkt i viktige biologiske behov Selskap Lang etetid
DetaljerEffekt av ulike former for mijøberikelse til hest
Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest Grete H.M. Jørgensen, Silje Hanche-Olsen Liestøl og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø og biovitenskap
DetaljerBygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad
Bygg til ammeku Siljan, 28.11.2017 Svein Ivar Ånestad - 41494604 PLANLEGGINGSPROSSESSEN Kartlegging av ressurser interesser, økonomi Skisse/forprosjekt Besøke andre fjøs! Søknad Innovasjon Norge Økonomisk
DetaljerHelse og Velferd for småfe
Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerSauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær
Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd
DetaljerHvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok
Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok Lars Erik Ruud Tine, fagspesialist HIHM, førsteamanuensis Bakgrunn/ trender; Bygninger tilpasset dyras behov Krav i lovverk og fra
DetaljerUtendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold
NSG - Norsk Sau og Geit Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold Forfatter Grete H. M. Jørgensen, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap UMB Knut E. Bøe, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap
DetaljerNLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer
NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges landbrukshøgskole Postboks
DetaljerBYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg
BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Gardermoen, 22.10.2015 Per Olav Skjølberg BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON Norsk Landbruksrådgiving har 300 rådgivere som alle er i løpende kontakt med
DetaljerLiggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift
Vol.8 Nr.109-2004 Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift Inger Hansen, Arne Johan Lukkassen og Vibeke Lind, Planteforsk Tjøtta fagsenter E-post: tjotta@planteforsk.no Sammendrag Vinteren 2004
DetaljerEffekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit
NLH-rapport: 13/2004. Effekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit Knut Egil Bøe 1, Inger Lise Andersen 1, Egil Simensen 2 og Willy Jeksrud 3 1 Norges landrukshøgskole
DetaljerTett liggeareal til økologisk sau
www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 2 Fjøs i Agder til 60 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 7/2017, ISBN: 978-82-8202-048-0 Norsk senter for økologisk
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerIndividualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)
Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater) Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap UMB Bakgrunn I Individualdistanse
DetaljerByggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009
Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Ny driftsbygning representerer en betydelig investering. En slik investering vil ha betydning
DetaljerSau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere.
Sau. Møte Skaun 17.03.2012. Aktuelt lovverk for saueholdere. 1. Dyrevelferdsloven 2. Forskrift om velferd for sau ( + velferd for produksjonsdyr) 3. Merkeforskrift ( merking, dyreholdjournal, helsekort)
DetaljerFjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge
Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for
DetaljerForord. Denne masteroppgaven ble utført ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i perioden høsten 2006- våren 2007.
Forord Denne masteroppgaven ble utført ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap i perioden høsten 2006- våren 2007. Det er et stort fokus på dyrevelferd i disse dager og nå handler dyrevelferd
DetaljerVeileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).
Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.
www.umb.no Effekter av flystøy på husdyr Inger Lise Andersen Professor i etologi (atferdsbiologi) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) Husdyr som det
DetaljerIBU-møte Innovasjon Norge
Ammeku-kurs Prosjekt Billige Bygg #T4B IBU-møte Innovasjon Norge 29.03.2017 Prosjekt Billige Bygg #T4B Tid for Biff Ammeku-kurs Bryne november 2015 Fokus på enkle og billige byggløysingar til ammeku Stort
DetaljerAtferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev. Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014
Atferdsbehov, oppstallingsmiljø og velferd hos oppdrettsrev Anne Lene Hovland, IHA 15.Mai 2014 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 ATFERDSBEHOV Atferdsbehov Atferder
DetaljerDyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?
Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:
DetaljerHvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning
Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerLover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold
Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD
DetaljerHvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov
Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe
DetaljerEffekter av gruppstørrelse på sosial atferd hos geit
Effects of group size on social behaviour in domestic goats Effekter av gruppstørrelse på sosial atferd hos geit Hege Gaudernack Tønnesen NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES DEPARTMENT OF ANIMAL AND
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerGrov flistalle til sau og storfe
Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.
DetaljerKalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring
Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring v/kristin Sørheim Norsøk (12.20-12.45) Innledning God dyrevelferd er ikke bare
DetaljerINNHOLD. FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe
Side 1 av 10 FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe DATO: FOR-2004-04-22-665 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for matpolitikk PUBLISERT: I 2004 hefte 5 IKRAFTTREDELSE:
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerDyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,
Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av
DetaljerEKSTRA SKILLEVEGGER PÅ LIGGEAREALET EFFEKT PÅ LIGGEATFERD OG SOSIALE INTERAKSJONER
EKSTRA SKILLEVEGGER PÅ LIGGEAREALET EFFEKT PÅ LIGGEATFERD OG SOSIALE INTERAKSJONER HOS GEITER EXTRA PARTITIONS ON THE RESTING AREA EFFECT ON RESTING BEHAVIOUR AND SOCIAL INTERACTIONS IN GOATS REBECCA EHRLENBRUCH
DetaljerFødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura
Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme
Detaljer30.11.11. Lene Nilssen
30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerBillige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer
Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer Tør vi tenke nytt? Rolf Ingar Eggum, Nortura Region Nord 11-12/4 2007 Billige? Mål: Skape interesse for å tenke alternativt til - tradisjonelle
DetaljerTett liggeareal til økologisk sau
www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 1 Fjøs i Trøndelag til 220 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 6/2017, ISBN: 978-82-8202-047-3 Norsk senter for
DetaljerHvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.
Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole
DetaljerMikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS
Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet
DetaljerFiberrikt fôr til purker
Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet
DetaljerUnge søyers preferanser for golvtyper ved lave temperaturer
Masteroppgave 2016, 30 stp Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Unge søyers preferanser for golvtyper ved lave temperaturer Flooring preferences in young ewes at low temperatures Juni Rosann Engelien
DetaljerSårskader i løsdriftsfjøs
Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon
DetaljerØkoplan plan for økologisk jordbruk
Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post
DetaljerForsker på hestens termoreguleringsevne
Forsker på hestens termoreguleringsevne Av Grete H.M. Jørgensen (Bioforsk Nord Tjøtta), Knut E. Bøe (NMBU) og Cecilie M. Mejdell (Veterinærinstituttet) Foto: Bioforsk Foto: Bioforsk Fryser hesten om vinteren?
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerOppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse
Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse Grete H.M. Jørgensen, Linn Borsheim, Therese Larsen Kirkeby og Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, Universitetet
DetaljerTABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
DetaljerVelferd hos kalver i kaldfjøs
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 67 2006 Velferd hos er i kaldfjøs Delprosjekt under pilotprosjektet Landbruksbygg i Arktis Inger Hansen 1 og Erik Jørgensen 2 1 Bioforsk Nord Tjøtta 2 Mattilsynet, Distriktskontoret
DetaljerTap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar
Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerForskergruppe Etologi og husdyrmiljø
Universitetet for miljø- og biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Forskergruppe Etologi og husdyrmiljø Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad Forskergruppe etologi og husdyrmiljø professor
DetaljerForhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017
1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk
DetaljerHvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?
Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet
DetaljerComfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.
Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and
DetaljerHvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?
BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET
DetaljerNoras HUS bedre bygninger for geit. Svein Johnsen (avd.leder/siv.ing) i samarbeid med Trond Ulrik Dahle (fylkesagronom) Fylkesmannen i Nordland
Noras HUS bedre bygninger for geit Svein Johnsen (avd.leder/siv.ing) i samarbeid med Trond Ulrik Dahle (fylkesagronom) Fylkesmannen i Nordland Fornyelse av landbruksbygg, Alta 28-29.04.2009 1 BAKGRUNN
DetaljerMiljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
DetaljerPraktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten
Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten Arve Viken Seniorinspektør/veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Mattilsynet avdeling for Bergen og omland 25 kommuner 3 kontorsteder
DetaljerDyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon
Foto: Peggy Haugnes, Bioforsk Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon Samling i Økologisk landbruk 6. 7. januar 2011 Britt I. F. Henriksen Gjennomgang Kva er dyrevelferd? Naturleg åtferd Helse og sunnheit
DetaljerSenter for husdyrforsøk
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Senter for husdyrforsøk Det nasjonale anlegg for forsøk og undervisning i husdyrproduksjon Om Senter for husdyrforsøk (SHF) Historikk Senter for husdyrforsøk
DetaljerArne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix.
- 102 - Arne Rognmo, Karl Annar Markussen, Endre Jacobsen og Arnold us 'Se hytte Blix. Avdeling for Arktisk Biologi, Universitetet i Tromsø, Tromsø, Norge og Statens Reinforsøk, Lødingen, Norge. BETYDNINGEN
DetaljerERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune
Kommunesamling landbruk Fylkesmannen i Troms 17.-18.oktober 2017 ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER Marius Nilsen, Harstad kommune Lovmessig forankring Dyrevelferdsloven (LOV-2009-06-19-97)
DetaljerTekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit
Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,
DetaljerHusdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv
Husdyretologi med atferdsøkologisk perspektiv Inger Lise Andersen, førsteamanuensis i etologi Etologifaget slik Morten så det 1 Tilnærminger i etologien - Tinbergens 4 spørsmål Hvorfor synger stæren om
DetaljerGeit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010
Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,
DetaljerRAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG
+ RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG 1 Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013, Storfe med utegang. Sluttrapport Referanse: Saksnr. 12/267032, Dato: 20.9.2013
DetaljerTEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen
Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er
DetaljerIndividualdistanse hos to ulike saueraser
Manus publisert i bok fra Husdyrforsøksmøtet 2009, Arena Hotell Lillestrøm 11. 12. Februar 2009. Side: 279-282. Individualdistanse hos to ulike saueraser GRETE HELEN MEISFJORD JØRGENSEN 1, INGER LISE ANDERSEN
DetaljerSmåfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar
Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr
DetaljerMattilsynet gjennomførte inspeksjon hos SVEIN VIDAR REPSHUS.
Uoff. 13.1 jf fvl 13.1 SVEIN VIDAR REPSHUS Repshus 2230 SKOTTERUD Deres ref: Vår ref: 2013/088471 Dato: 22.05.2013 Org.nr: 985399077 VEDTAK OM PÅLEGG Mattilsynet gjennomførte 18.03.2013 inspeksjon hos
DetaljerStorfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk
NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med
DetaljerFôrsøl ved bruk av rundballehekker
Fôrsøl ved bruk av rundballehekker Bruk av fôrhekker og rundballer er en enkel og arbeidsbesparende fôringsmetode. En klar ulempe med denne type fôring er det store fôrsølet som har blitt dokumentert for
Detaljer52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon
52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke
DetaljerREINT DYR REIN SKROTT
REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved
DetaljerSikker håndtering av husdyr under slokkeinnsats
Sikker håndtering av husdyr under slokkeinnsats Brannvernkonferansen 2018, Gardermoen 15.3.2018 Johan Teige, Seniorrådgiver Veterinær, Mattilsynet, region Øst. Landbrukets Brannvernkomité Sikker håndtering
DetaljerFÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
DetaljerVEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE side 1 av 25 INNHOLD Innledning... 4 Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner... 4 Til 1. Formål... 4 Til 2. Virkeområde... 5 Kapittel II. Generelle bestemmelser...
DetaljerMattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
DetaljerNORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk
Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk
Detaljer