God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

Transkript

1 God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge Berge Solveig Marie Stubsjøen Alle foto: M. Gilhuus hvis ikke annet er angitt

2 Hva er god dyrevelferd? Mange har en formening Ulike definisjoner Ingen fasit Verdispørsmål Subjektiv oppfattelse Helse, funksjon Hvordan måle velferd Objektive miljømål (plass, båsbredder, underlag, ) Dyrebaserte mål (sjukdom, skader, hold, hårlag, renhet, atferd, ) Naturlig liv (uteliv, beitebruk, morsatferd, ) Trivsel kan ikke måles direkte Får dyra det de vil ha? Fysiologiske tegn på smerte og stress QBA kvalitative atferdsvurderinger Naturlig liv

3 Hvordan vurderer «folk flest» dyrs velferd? Lisbeth Berg, SIFO 2002

4 Prosjekt «Fjellkjøtt» Bærekraftig produksjon av kvalitetskjøtt fra storfe i fjellandbruket, herunder funksjonelle og kostnadseffektive bygningsløsninger og økt beitebruk med kastrater Vekt på dyrevelferd Utvalgte besetninger i Nord- og Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark

5 Bakgrunn Underdekning av norsk storfekjøtt ifht etterspørsel gjennom flere år Ønske om økt utnyttelse av norske ressurser (bl.a. beite) Storfeslakt fra mjølkeproduksjon ca. 75% av volum Antall mjølkekyr er dalende selv om produksjonsvolumet av mjølk er stabilt Resten kommer fra spesialisert kjøttproduksjon Økte krav til dyrevelferd Økt miljøbevissthet

6 18 gårder ble besøkt (2015) Intervju og fjøsbesøk Kostnadseffektive bygg/-løsninger, funksjon, beite, god dyrehelse og -velferd og godt kalvestell Ammeku Oppfôring av kalv Salg av avvent kalv Innkjøpt oksekalv (NRF) Kastratproduksjon

7 Viktige velferdsbehov Tilpasset fôr, vann Myk og tørr liggeplass Frihet til kroppspleie, bevegelse Komfortabel temperatur Være rein Unngå vedvarende våt hud Unngå møkklaker Morsatferd Være sammen Trygghet lett å vike Valgmulighet gir mestring God helse Klauver Forebygge sjukdom og skader Få behandling og stell i tide

8 Resultater Suksesskriterier for godt resultat - alle driftsformer Motivasjon og kunnskap Utnytte eksisterende bygningsmasse Fokus på kalven alt bygger på den Timer i fjøset én person har overoppsyn Avpasse dyretall til arealtilgang Beite og utmarksbeite, samarbeid om tilsyn, vedlikehold Ammekyr: drektig til rett tid, lang holdbarhet

9 Resultater Røkterfaktoren teller mye Tips Reine dyr: Klipping, mye strø, pynting, utegang/beite, grov flis, lange nok liggebåser, kjøre gjødseltrekk hyppig, flytte rundballeholdere (ute og inne på talle) Sikkerhet: Fikseringsmulighet, tid med dyra, god dyreflyt Fôr og fôring: Gruppere etter hold, mindre næringsrikt fôr til de feite, avstand mellom fôr og liggeplass Vann: Mange nok drikkepunkter, plassering for å redusere tilgrising, frostsikkert vann vinter Gjødsel: kjøre trekk ofte, obs kalving, isolert mellomlagring av gjødsel, gummilister gjødseltrekk, sand for å unngå glatt golv (sand), plastrister hos kalvene over gjødselareal

10 Ammekubesetninger Tilrettelegge for binding mellom ku og kalv Kalvingsbinger på lunt og skjermet sted Overvåke råmjølkopptak Store nok kalvegjømmer godt strødd myk og lun liggeplass Avvenning I naturen 8-10 mnd., gradvis, ku og kalv opprettholder kontakt etter avvenning To trinn, avvenning og atskillelse til ulik tid Foto: Nagel Alne

11

12

13

14 Innkjøpt kalv Vanskelig å få tak i kalv Vanskelig å få gode kalver Avtale med få og faste leverandører Forsiktighet mhp smitte Gruppere etter størrelse Kjøp kalv som er avvent Hvordan få bedre kalver er del av QualityCalfprosjektet ( ) Foto: C. Mejdell

15 Ungdyroppdrett Okser Utfordring med dyrevelferd Mange binger er små Stor dyretetthet Ubekvemt med betongspalter uten liggebås Sikkerhet Kastrater Gir dyra et friere liv Uteliv om vinteren Krever beiteareal/utmark Mer kunnskap om kastrasjonstidspunkt og - metode Prising av kjøtt Foto: C. Mejdell

16

17 Risikofaktorer Sikker håndtering Lengde liggebås Betongspalter uten liggebås Drikkepunkter for kalv

18 Rødt kjøtt er under press Ankepunkter: Klimaversting - metangassutslipp Lavere fôrutnyttelse enn laks, svin og kylling Kreftframkallende kjøtt Men: Drøvtyggerne kan utnytte fôr som verken vi eller kyllinger kan spise Soyabasert kraftfôr er ingen miljøvinner Mye av vårt landbruksareal er kun egnet for grasproduksjon Finnes store beiteressurser i norsk utmark Kjøtt produsert på gras har sunnere fettsyresammensetning «Grass-fed» økende trend

19 Antibiotikabruk i europeisk kjøttproduksjon

20

21 Lys framtid for kastratproduksjon? P.t. kun ca. 1 % i Norge Gir flere dyr på beite økt utnyttelse av beiteressurser landskapspleie/gjengroing friere liv - dyrevelferd trenger lite/ikke kraftfôr Bra kjøttkvalitet mørt kjøtt Biffkvalitet på større andel av slaktet (Rødbotten 2010) Kan gå sammen med hunndyra enklere logistikk og innredning Særlig aktuelt for NRF og lette rase (Stokke og Næss, 2010) Potensial i Fjellregionen mye utmark stabile vintre, enkle bygg OK 2-3 somre på beite Produkt som passer i forbrukertrenden gras-fed, økologi og dyrevelferd

22 Hvorfor storfekjøttproduksjon i Norge og Fjellregionen? Drøvtyggernes fantastiske vom Mye av vårt landbruksareal ( km 2 ) er uegnet for å dyrke korn, grønnsaker, poteter, oljevekster Utmarksbeiter i skog og fjell km 2, hvorav 50% uutnyttet NIBIO anslår at dette utgjør 300 mill. FEm Stort potensial for utslippsreduksjoner av CO 2 100% forskjell mellom beste og dårligste mjølkebruk (Bonesmo et al. 2013) Mjølk- og kjøttproduksjon med godt grovfôr (H1) og utmarksbeite) og lite kraffôr, kommer godt ut i CO 2 - regnskap (Åby et al. 2016) Svært friske dyr i Norge - svært lavt antibiotikabruk Gode muligheter for å ivareta dyrevelferden

23 Konklusjoner Fjellregionen har alle forutsetninger for å drive storfekjøttproduksjon Store utmarksbeiter og dyrka mark egnet for grasproduksjon Stabile vintre egnet for enklere fjøsløsninger med utegang Gjerne i kombinasjon med mjølkeproduksjon Lavere ytelse, lav kraftfôrandel, flere kyr Ta dyrevelferd på alvor, Oppfyller forbrukerønsker om bærekraft, miljø, egen helse og god dyrevelferd