Dyrehelse og velferd som legitimitet og konkurransefortrinn for norsk jordbruk. Avd. direktør Jorun Jarp/ forsker Ann Margaret Grøndahl

Transkript

1 Dyrehelse og velferd som legitimitet og konkurransefortrinn for norsk jordbruk. Avd. direktør Jorun Jarp/ forsker Ann Margaret Grøndahl

2 Årsaker til den gode husdyrhelsa Geografisk plassering Små og spredte enheter Liten import av levende dyr Godt organisert og kompetent veterinærvesen og husdyrnæring Myndigheter og næring har samarbeidet om å bekjempe husdyrsjukdommer i mer enn 100 år

3 Bovin tuberkulose Antall nye infiserte besetninger Antall besetninger År

4 Bovin virusdiare (BVD) Antall besetninger med restriksjoner Jan-93 Jul-94 Jan-96 Jan-98 Jan-00 Jan-02 Jan-04 Jan-06 Jan-08

5 Utfordringer mot 2025 Økt globalisering gir større smittepress økt trafikk over landegrensene økt handel med animalske produkter Viltlevende dyr Klimaendringer etablering av nye smittestoffer og vektorer Strukturendringer ivaretakelse av dyrs helse og velferd Forbrukeres krav til trygg mat bevisste forbrukere krever trygg mat og god velferd for dyrene

6 Internasjonalisering og globalisering Økt reiseaktivitet, økt handel med dyr og animalske produkter vi lever ikke lenger på en beskyttet grønn øy Import av levende dyr: RISIKO De fleste land i Europa har dårligere smittestatus enn Norge Import av husdyrprodukter etter internasjonale regler er generelt trygt MEN: Regelverket følges ikke alltid

7 Forskjeller i import av husdyr Import av husdyr til Storbritannia i Import av husdyr til Norge i Storfe Småfe Svin Kilde: Defra Storfe Småfe Svin

8 storfe ble importert til Nederland i perioden januar-april 2008 Innførsel av storfe til Nederland fra 5 EU-land i perioden januar-april 2007 og 2008

9 Spania, Hellas, Portugal EU Danmark Salmonella sp. - Baseline study - slaktegris Sverige, Norge, Finland

10 Sports- og familiedyr Stor reiseaktivitet og handel med dyr gir økt risiko for introduksjon av sjukdommer Enkelte av sjukdommene er alvorlige zoonoser Eksempler: Rabies og revens bendelorm West Nile feber hos hest Parasitten Strongyloides stercoralis, hos hund, 1. gang i Norge i 2009

11 Ville dyr betydning for husdyrhelse Norske dyr økologiske endringer hjortedyr, pinnsvin ville fugler Importerte dyr villsvin mårhund ville fugler Sjukdom hos ville dyr kan spres til andre ville dyr husdyr mennesker

12 Klimaendringer Varmere og fuktigere klima har særlig effekt på infeksjoner som overføres med insekter eller andre vektorer Vanlige smittestoff kan få økt betydning Større problemer med parasitter, generelt Enkelte vektorbårne sjukdommer er zoonoser Borreliose Leismaniose West-Nil feber

13 Besetninger med blåtunge

14 Endringer av struktur og driftssystemer Intensivering, regionalisering og sentralisering Færre og større besetninger med mer profesjonelle brukere, presset økonomi Hobbybrukere er en utfordring Innedrift kontra utedrift Økologisk husdyrbruk Dyrevelferd

15 Hva betyr strukturendringene for dyra? Eiere med høyere kunnskapsnivå, nye og bedre driftsbygninger, men: Mobbing vanlig (løsdrift og liten plass gir stor risiko for mobbing) Mindre menneskelig kontakt per dyr Store/ustabile grupper vanskeliggjør rangordning (uro, sykdom) Tidlige sjukdomstegn oppdages ikke (speddyr, ungdyr, kjøttproduksjon, ikke nødvendigvis melkekyr) Enkeltindividet behandles ikke ved sjukdom (mindre empati når det er mange like individer. Kostnader - dyrets verdi, for eks: keisersnitt, diaré, leddbetennelse, brokk) Lang transport til slakteri Anstrengt økonomi, jobber utenom, innleid billig arbeidskraft (kultur/komm.probl.) Dagens rasjonalisering og effektivisering på alle områder går ofte ut over dyrevelferden

16 Hva er viktig for god dyrevelferd? At de grunnleggende behovene dekkes mat, vann, ly, lys, frisk luft, passe temp., plass til å stå og ligge, hvile, osv At de naturlige atferdsbehovene dekkes mulighet til å leke, graving i jorda, bade i sand, klatre, sosiale behov, osv God helse og tilfredshet minst mulig sjukdom og lav dødelighet, trygghet, ikke stadige angrep fra andre, godt stell, ikke hardhendt og røff håndtering, overvekt av positive erfaringer og positive følelser

17 Dyrevelferdsmessige utfordringer hos storfe Halthet og klauvlidelser er et problem i løsdrift (72 % av kyr i løsdrift har anmerkninger på klauvene, mot 42 % i båsfjøs) Mastitt (mer coli-mastitt i større fjøs, mer Str. agalactia?) Lufting/beitedrift vanskelig i store besetninger Hos kalv og ungdyr: luftveislidelser og sjukdom som smittes fecalt-oralt Kalven tas fra mora rett etter fødsel i melkeproduksjon Dilemmaer: God dyrevelferd er tidkrevende (tekniske systemer krever innsikt og vedlikehold). Er rasjonaliseringsgevinsten reell - brukes det mer tid på dyra? Stor utfordring å få til godt kalvestell. Er næringa og myndighetene forberedt på å ivareta dyras behov i de nye driftssystemene?

18 Dyrevelferdsmessige utfordringer hos svin Bogsår (Forekomst hos utrangerte purker i 2004: 10 %, i 2008: 21 %. Beinproblemer Spedgrisdødelighet (er kullstørrelsen for stor?) Halebiting Magesår (indikasjoner på økende forekomst) Sjuke individer og mobbeoffere vanskelig å ta vare på (ikke nok sjukebinger) Grisen har en sterkt motivert roteatferd som ikke er godt nok dekket (følges regelverket om rotemateriale til alle griser?) Dilemmaer: Intensiteten i svineproduksjonen går på bekostning av dyrevelferd høy tilvekst, høy kullstørrelse, flest mulig kull per år, minst mulig areal, kun innendørs, enkle utgjødslingssystemer

19 Dyrevelferdsmessige utfordringer hos småfe Sjukdom og skader på utmarksbeite (ca. 6 % lammetap på beite, 30 % av dette skyldes rovvilt) Parasittære sjukdommer Kroniske infeksjonssjukdommer Høy dyretetthet innendørs Geit- Bukkekillingene avlives straks etter fødsel etikk Villsau (tilsyn, mat) Dilemmaer: Tradisjonelt vært lite fokus på smittestoffer og sjukdomsforebyggende tiltak blir viktig med økende besetningsstørrelser (kunnskap, samarbeid for saneringer, osv). Rovvilt- problematikken er et samfunnsmessig dilemma.

20 Dyrevelferdsmessige utfordringer hos fjørfe Verpehøns: dårlig luftkvalitet (økende problem med innredede bur og løsdrift) dagens hybrider er ikke avlet for løsdrift (fjærhakking/kannibalisme/panikk) lite dagslys (holdes i halvmørke) skader under innfanging verpehøns og nyklekkede hanekyllinger avlives og kastes et etisk problem hønsemidd et økende problem med nye driftssystemer Slaktekylling: dårlig luftkvalitet hjerte- og sirkulasjonsvikt beinproblemer sult hos foreldredyrene beinbrudd og vingebrudd transport til slakteri (vinterstid: kaldt ytterst, for lite oksygen innerst)

21 Dilemmaer -fjørfe: Prisen på mat er viktig for dyrevelferden. Forbrukerne ønsker bare brystfileen avlstiltak iverksettes, dyra endres. Veksten av slaktekylling Slakteristruktur lang transport Avhengig av internasjonal avl Bur for verpehøns forbys, men er dagens hybrider egnet for løsdrift?

22 Dyrevelferdsmessige utfordringer hos tamrein matmangel klimaendringer påvirker næringstilgangen og øker risikoen for farer oppstykking og for lite tilgjengelig beiteareal, sperregjerder, forstyrrelser endrede snø- og isforhold, ras, flom kastrering (uten bedøvelse) driving/transport/på slakteri tilsyn for å oppdage sykdom og skader Dilemmaer: Dyretallet må tilpasses beitegrunnlaget Frihet kontra oppstalling innendørs fordeler og ulemper Blir bukkene kastrert med bedøvelse?

23 Dyrevelferdsmessige utfordringer hos pelsdyr liten plass per individ skader og dødelighet unge dyr tråkker gjennom gulvnettingen og får skader frykt og stress ved håndtering tilstrekkelig tilsyn kjedsomhet - små muligheter for naturlig atferd Tiltak: Små, stimulifattige nettingbur for dyr med begrenset domestiseringsgrad (lite sjukdom, høy valpedødelighet) Pelsverk er luksus, og bør derfor produseres under optimale dyrebetingelser Ulike syn på pelsdyrproduksjon (DK har forbudt hold av rev, S vurderer strenge krav) Skal det legges avgjørende vekt på dyras ve og vel, synes det vanskelig å forsvare denne driftsformen

24 Dyrevelferd ved økologisk produksjon ingen stor forskjell i forekomst av sjukdom mellom konvensjonell og økologisk produksjon lavere forekomst av tilbakeholdt etterbyrd hos storfe, avvenningsdiaré og isospora hos smågris, høyere forekomst av enkelte infeksjonsstoffer og parasitter det settes høyere krav til god dyrevelferd løsdrift, beitebruk/uteliv, egnede raser, stabile sosiale grupper, høyere avvenningsalder, sysselsetting, osv. men fortsetter med båsfjøs dersom < 34 kyr. viktig med god kunnskap om fôring fare for utelatt medisinsk behandling

25 Hva blir utfordringene? Må vi godta endret importpolitikk med økt sykdomsrisiko? Klarer vi å tilføre kompetanse og ressurser i takt med strukturendringer? biomedisinsk og velferdsmessig samfunnsmessig forskningsbehov Vil samfunnet godta at husdyrs helse og velferd har en verdi og en kostnad? overvåking, beredskap, tilsyn, dyrestell Utvikler vi et bærekraftig husdyrhold?

26 Dyrehelse og velferd som legitimitet og konkurransefortrinn for norsk husdyrproduksjon Vi har meget god dyrehelse. Det er viktig også for dyrevelferden. God dyrevelferd og god dyrehelse har en kostnad det må være vilje til å betale for dette. (Vi bruker kun 11 % av inntekten på mat. Informasjon til politikerne og forbrukerne om viktigheten av god dyrehelse og -velferd) Trenger et strengt regelverk for å opprettholde vår gode dyrehelse og god velferd Da har vi legitimitet og et konkurransefortrinn. Særlig på lang sikt.