SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Arkivsaksnr: 2015/5496 Klassering: C10 Saksbehandler: Anita Saugestad UTSTYRSBUA I STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg: Utkast til kjøreregler for utlån. Grovskisse av budsjett til UtstyrsBUA i Verdal. Oppsummering etter "Gründercampen". Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det etableres et forprosjekt som et samarbeid mellom kommunen og Jarlegården. I forprosjektperioden avklares; næringslivets vilje til å bidra økonomisk, innbyggernes vilje til å kjøpe medlemskap og bruke sentralen, kommunen sin vilje til årlig støtte, Jarlegårdens vilje og mulighet til å drifte, og muligheter for prosjektstøtte fra ulike instanser. 2. Rådmannen setter ned en arbeidsgruppe som i samarbeid med Jarlegården får i oppdrag å gjennomføre forprosjektet. 3. Rapport fra forprosjektet skal framlegges i løpet av 1. halvår 2016 og skal avklare muligheten til oppstart som prosjekt fra høsten Torunn Austheim Rådmann

2 Saksopplysninger: I møte i formannskapet 7. mai ble det, i tilknytning til behandling av folkehelseplanen, besluttet at kommunen skal utrede og legge fram sak om en Utstyrsbu her i Steinkjer, UtstyrsBUA i Steinkjer. Det er etablert tilsvarende ordninger flere steder i landet. Intensjonen med ordningen er at alle barn og ungdommer uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Utlånsordningens mål er å få innbyggere i alle aldre ut i mer variert aktivitet, med spesielt fokus på barn og unge. Utstyret lånes ut, slik at ikke utstyr blir grunn til manglende deltakelse i fysisk aktivitet. Akkurat som man låner en bok på biblioteket kan man her låne sport- og fritidsutstyr. En kan også få utstedt et lånekort, på samme måte som i bibliotekene. UtstyrsBUA i Steinkjer skal være en utlånsordning for sports- og fritidsutstyr. For etablering av en slik ordning trengs: Lokaler. Containere kan også brukes. Ansvarlig for den daglige driften (ansatt). Midler til drift. Relevant utstyr It-system for booking og administrasjon av utstyr og brukere. Markedsføring av ordningen. Samarbeid med lokale idrettslag/aktivitetsgrupper om tilbud til veiledning/igangsetting av aktivitet. De største kostnadene ved etablering av en utlånsordning er: Utstyr Innredning utlånslager (hyller, knagger, oppheng etc.) IT-utstyr (nettbrett/pc) Administrasjonssystem Lønn til ansatte Lokaler Et slik tiltak kan finansieres via flere kilder, blant annet: Gjensidigestiftelsen Sparebankstiftelsen Bufetat/Bufdir. NAV Barne- og likestillingsdepartementet Idrettskretsen kommunen Både privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag ol. Kan være låntakere i en slik ordning. Vedlagt saken ligger utkast til kjøreregler for utlån. Det er gjennomført samtaler med ulike instanser som kan tenkes å ta en pådriverrolle i etablering av UtstyrsBUA. Tilbakemelding fra Stod frivilligsentral sier at styret er positivt til at de skal være en samarbeidspartner med Steinkjer kommune vedrørende en UtstyrsBU i kommunen. De synes tiltaket er veldig interessant, og støtter gjerne opp dette. Tilbakemelding fra Beitstad frivilligsentral sier at de synes dette er en utrolig god ide, og at de tror mange vil benytte seg av en slik ordning. NAV har gitt tilbakemelding på at de synes at dette er veldig positivt og Steinkjer ungdomsråd mener det samme.

3 Avdeling for oppvekst sier: - Skolene og barnehagene i kommunen kan være med på å spre informasjon - Skolene og barnehagene kan rekruttere låntakere til ordningen, med særlig fokus på barnefamilier med dårlig økonomi. Grunnlaget og behovet for en slik ordning er omtalt i kvalitetsmelding for skole for 2014, under et eget kapittel som sosial utjevning bl.a.: - Bidra til å utjevne sosiale forskjeller - Prinsipper om fellesskap, lik tilgang for alle Fra avdeling Oppvekst påpekes at bakgrunnen for ulikheter mellom elever blant annet kan tilskrives store økonomiske forskjeller mellom elevenes familier. En del av elevene mangler det som anses som "basisbehov", for eksempel matpakke daglig, hensiktsmessige klær, ski og sykkel. I forbindelse med arbeidet med UtstyrsBUA ble administrasjonen invitert til delta på en "Gründercamp" med 8. klasse ved Steinkjer ungdomsskole i regi av Unge Entreprenørskap Trøndelag. De ønsket å få høre om tankene kommunen hadde om en UtstyrsBU i Steinkjer. Elevene skulle får en utfordring om å lage opplegg med bua, og lage et forslag til hvordan den skal se ut, hvordan en slik ordning kan organiseres osv. Hensikten med denne medvirkningen var å gjøre bruken relevant for brukergruppa. Oppsummering etter "Gründercampen ligger vedlagt. Administrasjonen har kontaktet Levanger kommune og innhentet informasjon om hvordan arbeidet ble igangsatt der. UtstyrsBUA i Levanger er et partnerskap mellom Levanger kommune, LevaFro, NAV Levanger, Levanger Frivillighetssentral og Levanger Idrettsråd. Ordningen/prosjektet er finansiert med eksterne midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Tilskuddsordningen mot barnefattigdom andre året i år. Senere drift må innarbeides inn i økonomiplanen for Levanger kommune. Levanger kommune eier tiltaket, men driftes av LevaFro, et arbeidstreningssenter for personer som av ulike årsaker har falt utenfor det ordinære arbeidsliv, eller som ikke har kommet inn i det ordinære. UtstyrsBUA har lokale i samme bygg som LevaFro Trelast. LevaFro har også arbeidsgiveransvaret for daglig leder. BUA har en daglig leder i 50 % stilling, og en mindre stilling besatt av person på arbeidstrening. Vi har fått opplyst at det er kjøpt inn utstyr for ca. kr I tillegg til dette er det lønnsutgifter, reparasjonsutgifter(lønn), husleie, strøm, inventar, hyller i lager, pc, dataprogram o.l. UtstyrsBUA i Verdal er bygd opp etter omtrent samme modell som i Levanger, med nasjonale midler/prosjektmidler fra BUFdir. Tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Bua har en daglig leder i 40 % stilling, og en mindre stilling som er besatt av person på VTA-lønn (varig, tilrettelagt arbeid). Dette gir en "dobbeltgevinst" rimelige lønnsutgifter for BUA, og arbeidstrening til personer som trenger det. UtstyrsBUA eies av Verdal kommune, med Veksttorget, en vekstbedrift/kompetansebedrift som samarbeider med NAV om å hjelpe mennesker med å komme i jobb, som driftsansvarlig for ordningen.. Grovskisse av budsjett til UtstyrsBUA i Verdal ligger vedlagt. Utlånsordningene i landet er ulikt organisert og driftes av både kommuner, lag og foreninger. Ofte er også bibliotek, idrettshaller, attføringsbedrifter og frivilligsentraler involvert i driften. Modellene som er valgt på Verdal og Levanger, synes å fungere veldig godt, og utlånene vokser. Det er vurdert ulike aktuelle drivere av UtstyrsBUA i Steinkjer kommune. Jarlegården, Ungdomstjenesten og Arbeidssentralen er forespurt, siden disse tre delvis treffer målgruppen, delvis kan ha mulighet til en bemanning som kan benytte UtstyrsBUA som arbeidstrening, og alle tre har en beliggenhet som oppfattes å være hensiktsmessig. Det er gått bort fra tanken om en desentralisert modell der eks Frivilligsentraler eller lokale lag/foreninger gis driftsoppgaven, siden dialogen som har vært gjennomført både med potensielle brukere og potensielle drivere tilsier at plassering i sentrum er hensiktsmessig. Besøk på UtstyrsBUA vil ikke være impulsbasert, og plassering i sentrum oppfattes som hensiktsmessig fra begge sider.

4 Oppstart av UtstyrsBUA som et prosjekt, med midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, er det uaktuelt at Ungdomstjenesten eller Arbeidssentralen drifter tiltaket, siden eksisterende barne- og ungdomsarbeid ikke kan oppnå tilskudd fra denne ordningen. Jarlegården var tidlig ute med å ytre ønske om å bli koblet på arbeidet med UtstyrsBUA i Steinkjer. Vi har avholdt et møte med Jarlegården, og de ser for seg muligheten for å kunne administrere dette. I første omgang som et prosjekt med eksterne midler. De har mulighet til å utvide en stilling i en prosjektperiode i 50 % som prosjektleder i en prosjektperiode, og de ser også for seg mulighet for å omgjøre en dobbel garasje til UtstyrsBUA ved inngangen til Jarlegården. Driftsutgifter i en prosjektperiode vil være: Lønnsmidler, administrasjonsutgifter, utstyrsutgifter, reparasjonsutgifter, husleie og strømutgifter. De største utgiftene vil være i starten, med blant annet innkjøp av utstyr, markedsføring o.l. Når først utstyret er kommet på plass vil utgiftene med dette for det meste være reparasjonsutgifter. Driftskonsept i Steinkjer I vurdering av ulike driftskonsept er kompetansen i Steinkjer Næringsselskap benyttet som diskusjonspartner omkring ulike finansieringsmodeller for drift. Det er viktig å utvikle en bærekraftig virksomhetsmodell, som gir grunnlag varig drift. Tiltaket kan skape forventninger i et samfunn, og en må være seg bevisst det moralske ansvaret ved igangsetting av et slikt tiltak. Forslag til forskjellige driftsformer ble lagt frem En offentlig oppgave/tjeneste -Kommunen kjøper utstyret, evt økonomiske støtte fra stat, drifta kan i en slik modell outsourses til private, gratis utleie. Privat organisasjon i samarbeid med næringslivet, som eier og driver, med offentlig støtte, medlemskap, gratis utleie. Samarbeid mellom det offentlige og privat organisasjon(er)/næringslivet praktisk og økonomisk -kommunen som eier, drifta outsources til private/næringslivet Saksvurderinger: Helsedirektoratets rapport Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet 2014, viser at det er en betydelig samfunnsgevinst ved å øke den fysiske aktiviteten blant befolkningen. Velferdsgevinsten er spesielt stor blant barn og unge. Undersøkelser fra Helsedirektoratet viser at utlånssentralene er et virkemiddel som øker aktiviteten blant barn og unge, spesielt der hvor tilbudet er lett tilgjengelig, har en god utstyrspark, er godt kjent og har faste åpningstider. Velferdsgevinsten blant barn og unge må sees i et folkehelseperspektiv. Det er vel ikke tvil om at mange av kommunes barn og ungdom, gjennom denne ordningen, vil få mange flere muligheter for fysisk aktivitet, og derigjennom sosiale nettverk. Dette har ikke bare betydning for den fysiske helsa, men også den psykiske helsa god helse og trivsel bedre folkehelse blant barn og ungdom gjennom økt aktivitetsnivå, uavhengig av sosioøkonomisk status. UtstyrsBUA kan også bli en god integreringsfunksjon for våre nye landsmenn. Prosjektet kan/vil skape forventninger i samfunnet, og det er derfor viktig at en vektlegger det moralske ansvaret ved oppstart av et slikt prosjekt. Det må helt fra starten være et mål at dette skal bli et varig tiltak. Vi ønsker at det rundt UtstyrsBUA skal vokse frem et miljø og en kultur som fremmer lek og lavterskelaktivitet, hvor det å prøve å mestre nye aktiviteter står i førersetet. BUA skal ha moderne utstyr og gode åpningstider. BUA må bli et bærekraftig forretningskonsept som testes ut i løpet av prosjektperioden. Forretningskonseptet bør ha et mål om å gå i 0,- men få et samfunnsmessig overskudd. I en prosjektperiode kan det markedet; næringslivets vilje til å bidra økonomisk, innbyggernes vilje til å kjøpe medlemskap og bruke sentralen, kommune sin vilje til årlig støtte, Jarlegården sin vilje og mulighet til å drifte, og muligheter for prosjektstøtte fra ulike instanser. Prosjektet kan ha potensiale til å løse ut privat driftskapital, dette bør testes ut i et forprosjekt før det prøves ut i drift.

5 Et forprosjekt kan avklare de praktiske og økonomiske forholdene omkring UtstyrsBUA. Hvis en setter opp driftsutgifter som kan sees i sammenheng med utgiftene de hadde ved oppstart i Levanger og Verdal, vil et regnstykke på driftsutgifter kan se slik ut: Lønn + sosiale utgifter til daglig leder i 50 % stilling kr Lønn til assistent kr Innkjøp av utstyr kr Husleie, strøm, inventar, hyller, pc, dataprogram kr Ca. totale utgifter kr Når en ser på hva som er gått ut i prosjektmidler fra BUFdir de siste årene, er det reelt å tenke at prosjektet kan drives av tilskuddsmidler fra direktoratet de 2 første årene, med et tilskudd fra kommunen, men dette bør avklares gjennom et forprosjekt i samarbeid med potensiell driver. Det anbefales at det en felles arbeidsgruppe i en kort forprosjektfase som får i oppdrag å avklare økonomiske og praktiske forhold omkring for prosjektet. Denne gruppa bør bestå av representanter fra aktuell driftsorganisasjon og fra administrasjonen i kommunen. Rådmannen foreslår derfor at: 1. Det etableres et forprosjekt som et samarbeid mellom kommunen og Jarlegården. I forprosjektperioden avklares; næringslivets vilje til å bidra økonomisk, innbyggernes vilje til å kjøpe medlemskap og bruke sentralen, kommunen sin vilje til årlig støtte, Jarlegårdens vilje og mulighet til å drifte, og muligheter for prosjektstøtte fra ulike instanser. 2. Rådmannen setter ned en arbeidsgruppe som i samarbeid med Jarlegården får i oppdrag å gjennomføre forprosjektet. 3. Rapport fra forprosjektet skal framlegges i løpet av 1. halvår 2016 og skal avklare muligheten til oppstart som prosjekt fra høsten 2016.