SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Arkivsaksnr: 2016/6476 Klassering: 144 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen FASTSETTING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN BARNEHAGE OG SKOLE Trykte vedlegg: Planprogram for kommunedelplan for barnehage og skole Høringsinnspill fra samarbeidsutvalget ved Steinkjer skole, samarbeidsutvalget ved Beitstad skole, samarbeidsutvalget ved Søndre Egge barnehage, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, enhet Kulturskole og ungdomstjeneste, samarbeidsutvalget ved Steinkjer ungdomsskole, samarbeidsutvalget ved Lø skole Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-13, 2. ledd, fastsettes planprogram for kommunedelplan barnehage og skole Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Forslag til planprogram ble sendt ut på høring til interne og eksterne aktører både i og utenfor Steinkjer kommune, med høringsfrist Det kom inn 7 høringsinnspill. Disse var fra samarbeidsutvalget ved Steinkjer skole, samarbeidsutvalget ved Beitstad skole, samarbeidsutvalget ved Søndre Egge barnehage, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, enhet kulturskole og ungdomstjeneste, samarbeidsutvalget ved Steinkjer ungdomsskole og samarbeidsutvalget ved Lø skole. Samarbeidsutvalget ved Steinkjer skole: Det er bra med helhetstenkning og tiltak som skal redusere behovet for ekstraordinære velferdstiltak over tid. Hovedutfordringene er å innrette barnehager og skoler slik at barn og unge får en kompetanse for å mestre eget liv og bli en deltaker i samfunns- og arbeidsliv. Inkludering: Her nevnes økt innvandring og mottak av flyktninger og asylsøkere som en særlig utfordring. Det er bra det er nevnt. Det er også på sin plass å utrede det å legge til rette for at barn og elever med særlig store behov automatisk kan inkluderes og gis et helhetlig tilbud uten at foreldrene må søke, dokumentere og streve, og ta til takke med et dårligere tilbud enn andre barn har. Dette bør utredes grundig i planen. Pkt 4.4 Dette må utredes grundig, og det må konkluderes konkret med hvordan det forutsettes å jobbe, hvilke yrkesgrupper som skal samhandle om disse elevene og hvordan de faktisk kan få tidlig hjelp. I dag er det alt for langt til hjelpen både i barnevernet, PPT, BUP og flere instanser. Reelt tverrfaglig samarbeid er også veien å gå. Dette må utredes og konkretiseres godt. Pkt 4.5 Her bør leksehjelp vurderes som et konkret tiltak som kan være med på å kompensere. SFObetaling kan også være et bidrag til sosial utjevning, og bør utredes nærmere. Pkt 5. Aktuelle problemstillinger Strategiene som er satt opp under aktuelle problemstillinger er viktig å utrede godt, også med de økonomiske konsekvenser de får. Samarbeidsutvalget ved Beitstad skole: Tema og retning for arbeidet støttes fra SU ved Beitstad skole. Vi ser positivt på innholdet og de rammer det ser ut til å gi. Samarbeidsutvalget ved Søndre Egge barnehage: Vi har ingen kommentarer eller endringsforslag til planprogrammet. SU synes det er gjort et grundig arbeid med planprogrammet, og prosessen fram mot ferdig plan virker godt planlagt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Steinkjer kommune har laget et godt planprogram som peker på behov, utfordringer og muligheter i sektor. Fylkesmannen støtter at det utarbeides en felles kommunedelplan for barnehage og skole og at det i planprosessen legges opp til medvirkning for de berørte parter. Kommunen har i tidligere planer vist til at folkehelse skal ses på i alle deler av samfunnsplanleggingen, og ikke som en egen sektor, noe som fylkesmannen også har støttet. I utarbeidelsen av kommunedelplan barnehage og skole oppfordres kommunen til å synliggjøre koordinering og samhandling på tvers av kommunens tjenester og fagområder. Det vises til at kommunen har som målsetting å bedre resultatene fra nasjonale prøver og eksamen. Tidligere har kommunen vist til prioriteringer når det gjelder grunnleggende ferdigheter som lesing, som grunnlag for læring, det er viktig at denne satsingen videreføres.

3 For å hindre frafall i videregående skole og at flere blir satt utenfor er det satt i gang et arbeid for å bedre samhandling i stat og kommune om tiltak for at flere skal lykkes i skolen og fullføre videregående opplæring som grunnlag for en varig tilknytning til arbeidslivet. Målgruppen for samarbeidet er utsatte barn og unge under 24 år med høy risiko for å utvikle problemer som kan lede til manglende kompetanseoppnåelse i skolen og fremtidig marginalisering fra utdanning og arbeidsliv. Med kunnskap om tidlig innsats er det viktig at kommunen fortsetter med å ha en tydelig profil på forebyggende tiltak som ivaretar barn og unges rettigheter og interesser, og som hindrer en eventuell uønsket utvikling. Ut fra nasjonal satsing og kunnskap som Fylkesmannen har, oppfordres Steinkjer kommune til å ha et særlig fokus på hovedområdet om et godt læringsmiljø som fremmer barn og unges læring, som bl.a. hindrer barn og unge i å føle og oppleve at de blir utsatt for krenkende adferd og eller mobbing. Tema og strategier omkring overganger, fra oppstart i barnehage til overgang til videregående skole, er av betydning for å nå kommunens målsetting om at barn og unge skal oppleve et godt læringsmiljø som fremmer læring og utvikling som gir mestring og tilhørighet i hverdagen, spesielt i samarbeid med den videregående skolen. Tiltak som er med på å forebygge frafall i den videregående skole og sikre ungdom tilbud som er i en sårbar fase, må sees i sammenheng med de tiltakene som prioriteres i kommunen. Å ivareta og sikre utvikling av ansattes kompetanse i barnehage og skole er viktig. Fylkesmannen mener det er viktig at kommunen stiller spørsmål om hvordan de på best mulig måte kan sikre og utvikle kompetanse for alle ansatte i sektor, og gjennom vurderinger sørge for å ha riktig kompetanse for å gjøre barn og ung i stand til å møte og mestre fremtidens kunnskapssamfunn. En undersøkelse av barns levekår i asylmottak (Levekår for barn i asylsøkerfasen) viser til at det er viktig for barna som har vært på flukt å ha en så normal hverdag som mulig. Barnehage og skole er en viktig normaliserende faktor i flyktningbarns liv. Det er derfor viktig at barn umiddelbart får plass i barnehage og skole, noe også lovverket understreker, og at det etableres leksehjelp, aktivitetstilbud, mv. til både barn og foreldre. Enhet Kulturskole og ungdomstjeneste: I de kommunale planprosessene utarbeides to planer der kulturskolen har relevans. Det er kommunedelplan kultur og kommunedelplan barnehage og skole. Hva med forankringen av kulturskole og voksenopplæring i disse planprogram? Ut fra administrativ forankring i avdeling for oppvekst for både skole, barnehage, kulturskole og oppvekst, burde etter vår mening oppvekst vært et mer dekkende begrep. Rammeplan for kulturskole er et viktig bidrag for å bevisstgjøre skoleeier i større grad i utviklingsarbeid innen kulturskole. Nettopp av den grunn finner vi det noe merkelig at kulturskolen knapt nevnes i foreliggende planprogram. Vi er glade for at kulturskolen er nevnt i avgrensningen sammen med øvrige enheter i oppvekstsektoren. Et økende gap mellom de som håndterer kunnskapssamfunnet og dermed kommer seg "innafor" og de som falle "utenfor". Kulturskolens arbeid med estetiske fag vil være en viktig bidragsyter. Når vi snakker om mestring på skole/oppvekst arenaen, så vil kulturskolen og arbeidet med estetiske fag ha en viktig rolle. En tung satsning på forebyggende virksomhet: Her bør kulturskolens rolle utdypes som virkemiddel i det forebyggende arbeidet, bl.a. grunnet gode erfaringer med bruk av kulturfag som virkemiddel for å forebygge psykiske helseproblem. Levanger kommune har erfaring på området med "Mestringsprosjektet". Målrettet innsats mot utsatte grupper: Utjevne sosiale forskjeller: Kulturskolen kan være suksessområde der alle får delta. Kulturfagene inkluderer alle uten å bruke innbyttebenk. Den kulturelle skolesekken har en viktig rolle for at alle får delta. Kostnadseffektive løsninger: Forpliktende avtaler med frivilligheten. Dette må utdypes mer da vi undres hva som legges i dette. Vi vet at frivilligheten spiller en stor rolle i samspillet mellom skole og befolkning i lokalsamfunnene, men hvilke forpliktende avtaler menes. Forpliktende samhandling med næringslivet: Dette er et viktig område. Framtidens kompetanser vil stille økende krav til kreativitet og innovasjon. En satsing på kulturfag vil skape denne typen

4 kompetanse, samtidig som det bygger samfunn. Dette skaper bolyst, næringsgrunnlag, deltagende og initiativrike innbyggere. Å skape et utdanningsløp som understøtter både livsmestringskompetanse og fagkompetanse må legges til grunn i den videre utvikling i barnehager og skole. Innspill: En livsmestringskompetanse skapes ved å ruste eleven til å bli aktiv, engasjert, bevisst, deltagende og formidlende gjennom kunstarbeid. Kulturskolen er et virkemiddel i samspillet med skole/barnehage. Læring og utvikling: Barnehager og skoler er samfunnets viktigste bidrag til utvikling av barn og unges kunnskaper, ferdigheter og holdninger som grunnlag for å mestre eget liv i et demokratisk og mangfoldig samfunn. Innspill: Kulturskolen ansees selvfølgelig også som en viktig bidragsyter innenfor den estetiske dimensjonen som må fremheves. Læringsmiljø: Kulturskolen en viktig støttespiller. Inkludering: Alle barn i skole og barnehage bør også få lik mulighet til deltagelse i kulturfag på lik linje med andre fagområder. Dette for å rustes til å være deltagende i samfunnslivet. Også i forhold til inkludering av barn med ulike nasjonaliteter og kulturer. Barn og unges psykiske helse: Se kommentar under forebyggende virksomhet. HUNT undersøkelsen understøtter at kulturfagene har en viktig rolle. Sosial ulikhet: Foreldrebetaling med en sosial profil er avgjørende for deltagelse og inkludering og som bidrag til å motvirke utenforskap. Organisering: Skoler og barnehager mangler fagkompetanse innen estetiske fag. Undersøkelser nasjonalt viser at ca. 50 % av lærere i grunnskolen mangler formell fagkompetanse innen bl.a. musikkfaget. Kulturskolen vil klart være en viktig støttefunksjon ved å sikre faglig kompetanse i estetiske fag. Kompetanse: Estetisk kompetanse vil framover bli mer viktig i barnehage og skole for å møte morgendagens kompetanser. Skolens hovedfokus har vært på basisfag og måloppnåelse i flere år. Studenter ved lærerhøgskolene gjennom flere år mangler fagkompetanse i estetiske fag. Kompetanse innen kreativitet og kulturfag må vektlegges framover. Samarbeid: Et tettere fokus på virkemidler for å styrke fritidskulturlivet. Skolen/barnehagen har en større rolle ut over seg selv som en oppvekst/kulturarena i hele lokalsamfunnet. En må dermed ta en større rolle i å skape aktive, kreative, deltagende, innovative innbyggere som vil bidra til et levende lokalmiljø i vekst. Dette vil skape bolyst og livsglede. Samarbeidsutvalget ved Steinkjer ungdomsskole: Ønsker å ha med noe om hvilke midler/mål kommunen skal ha med de flinke elevene utover tilpasset opplæring. Ønsker at læringsmiljøet også omfatter tiltak på skolens utemiljø. Bør være med noe om økt kapasitet på andre fagfolk i skolen enn pedagogisk personale, herunder skolepsykologer, helsepersonell, miljøterapeuter etc. Kontaktflaten/dialogen med heimen bør forsterkes/presiseres i innholdsdelen slik at begge parter får flettet 24-timers mennesket inn i dialogen og ikke bare vektlegge det faglige. Dette for om mulig å avklare sosiale forhold som det kan gjøres noe med. Det bør også jobbes aktivt for å få til et skolemåltid inn i skoledagen. Samarbeidsutvalget ved Lø skole: Behov for å ta inn flere problemstillinger under punkt 5. Hva tenker vi er tilstrekkelig voksentetthet? Hva er akseptabel gruppestørrelse med tanke på å opprettholde høyt læringstrykk? Hvilke praktiske og organisatoriske grep er viktig å vektlegge for at barna skal lykkes? Hvor tilgjengelig må støttefunksjonene være for å gi tidlig og hjelp til de involverte (jf. barn og unges helse)? Hvilke virkemidler skal iverksettes ovenfor elever med utfordrende atferd, elevatferd som forringer læringsmiljøet over tid? Hva er viktig for å skape gode rammer for samarbeid på arbeidsplassene? Er det nok fokus på erfaringsdeling mellom enhetene i Steinkjer kommune? Skal det i større grad styres hvilke pedagogiske arbeidsmåter som gjennomføres i

5 Steinkjerskolene? Hvordan legge til rette for et godt tverretatlig samarbeid? Hvordan ivareta overgangen mellom barnehage og skole på en best mulig måte? Har vi tilgang på supplerende læringsarenaer? Hvordan kan vi legge til rette for å få til en god nok lokalkunnskap med rom for samarbeid med det lokale næringsliv? Hvordan ivareta gratisprinsippet i skolen? Hva med måltider i skolen? Hva med integreringsperspektivet? Kjennskap og tilknytning til byen vår har betydning for integrering og inkludering, finner ikke spørsmål som tar høyde for å få dette på plass. Sakvurderinger: Høringsinstansene gir viktige innspill til kommunedelplanen og dette tas med i det videre arbeidet med planen. Rådmannen mener at innspillene ikke gir grunn til å endre planprogrammet. Kommunedelplanen skal angi mål og strategier for å møte utfordringer på barnehage- og skoleområdet. Noen av innspillene er forslag til konkrete tiltak, noe som må vurderes i tiltaksplaner som skal utarbeides på grunnlag av de mål og strategier kommunedelplanen fastsetter. Arbeidet med kommunedelplanen er igangsatt i tråd med punkt 10 i planprogrammet. Det tas sikte på at forslag til plan legges fram for hovedutvalget i slutten av mai, med påfølgende behandling i formannskap og kommunestyre i juni. Dette betyr at høringsperioden blir i sommermånedene. For å gi høringsinstansene rimelig tid til å gi innspill til planen mener rådmannen at høringsperioden bør forlenges, og at planen legges fram til sluttbehandling for hovedutvalget i oktobermøtet. Dette medfører at behandling i kommunestyret ikke skjer før nærmere jul. Med bakgrunn i dette foreslås det at kommunedelplanen skal gjelde for perioden