Om kompetansebehov i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om kompetansebehov i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene"

Transkript

1 Saksdokument til referansegruppemøtet Om kompetansebehov i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene Utgangspunktet for en stortingsmelding om en helhetlig helse- og sosialfaglig utdanningspolitikk Bakteppe Velferdsstatens tjenester og yrker er mange, og det skjer et kontinuerlig endrings- og utviklingsarbeid i alle sektorer. Utfordringene for utdanningssektoren er å bidra til, understøtte og følge opp utviklings- og endringsprosesser i yrkesfeltet gjennom relevant utdanning og forskning på alle områder. Arbeidet med en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene skal avgrenses til å handle om utdanning og forskning av relevans for de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene. Disse tjenestene omfatter statlig, kommunalt og privat barnevern, statlig, fylkeskommunal, kommunal og privat helse- og sosialtjeneste og arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder lokale NAV-kontor etablert i et samarbeid mellom staten og kommunene. Spørsmål om profesjonsutdanningenes kvalitet og relevans settes gjerne i sammenheng med i hvilken grad arbeidslivet mener utdanningene er oppdatert i forhold til de krav som til en hver tid stilles til kunnskaper, ferdigheter og annen kompetanse i de tjenesteområdene utdanningene kvalifiserer for. Reformen i barnevernet (iverksatt ), NAV-reformen (iverksatt i juni 2006) og den kommende samhandlingsreformen (planlagt iverksatt fra ) har alle ført til økt oppmerksomhet på kompetansebehov og kompetanseutfordringer i tjenestene. Kompetansebehov handler da om hvilke typer av kompetanse det er behov for i de oppgaver som skal løses i alle ledd og på alle nivå av tjenesteyting. Kompetanseutfordringene oppstår der det viser seg vanskelig for tjenestene å få dekket dette kompetansebehovet. Disse utfordringene løses i et samspill mellom yrkeslivets egne, mer skreddersydde kvalifiseringsprosesser og utformingen av grunn-, etter- og videreutdanninger og spesialistutdanninger i utdanningssektoren. Samarbeid mellom utdanningssektoren og yrkeslivet om utdanning og målrettet forskning og utviklingsarbeid vil gi ny kunnskap av betydning for kvalitet og videreutvikling både av velferdstjenester og tjenesteyting, og av utdanninger og studenters læring. Om kompetansebehovene i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene Forvaltningsreformen i barnevernet og reformene i arbeids- og velferdsforvaltningen er implementert og under evaluering. Samhandlingsreformen i helsesektoren er vedtatt, men ikke ferdig utformet og ikke implementert. Lovverk og retningslinjer av betydning for innhold og implementering er under utvikling. Reformen omtales som en 1

2 retningsreform : Den angir retningen for en langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten, både på statlig og kommunalt nivå. Det er altså forskjeller mellom reformene med hensyn til tidsperspektiv, siktemål og grad av implementering. Likevel bygger disse og andre relevante tiltak og reformer de siste årene på diverse utredninger, evalueringer og forskningsrapporter som dekker både nå-situasjonen og planer om framtidige hovedtrekk ved tjenestene. Sammen med innspill fra sektordepartementer og aktører i yrkesfeltet gir dette materialet mulighet for å få fram et bilde av hvilke kompetansebehov som må dekkes i forskjellige deler av velferdstjenestene for at både etablerte og reformerte tjenestetilbud skal ha forventet kvalitet på kort og lang sikt. Det er dette bildet som nå skal legges til grunn for vurderinger av i hvilken grad det er behov for endringer i innhold og organisering av utdanninger som kvalifiserer til arbeid i disse sektorene. Kunnskapsdepartementet (KD) legger her fram en foreløpig oppsummering av hvilke hovedtrekk som trer fram når kompetansebehovene i velferdstjenestene skal beskrives. 1) Hovedperspektiver til grunn for videre utvikling av velferdstjenestene Velferdstjenestene, uansett sektor, skal utvikles blant annet på grunnlag av større vektlegging av et folkehelseperspektiv, et arbeidslivs- og integreringsperspektiv og et likestillings- og antidiskrimineringsperspektiv. Det vil bli lagt vesentlig mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid og tidlig intervensjon, enten det er snakk om helsesektoren, barnevernet eller forholdet mellom velferdsforvaltningen og arbeidslivet. Dette innebærer at særlig førstelinjetjenestene skal styrkes, enten de er statlige, kommunale eller private. Arbeids- og ansvarsdeling og samhandling mellom førstelinjen og andre tjenestenivåer i og på tvers av sektorer blir da et sentralt tema. Analyser av kompetansebehov over flere tjenestenivåer og måter å dekke slike på, blir viktige spørsmål. KD får innspill som gir uttrykk for bekymring for at disse hovedperspektivene ikke ivaretas godt nok i dagens helse- og sosialfaglige utdanninger. Helsefagutdanningene oppfattes å ha orientert seg mest mot en diagnose- og behandlingsorientert spesialisthelsetjeneste. De dekker derfor ikke i tilstrekkelig grad kunnskapsområdene som er viktige for å utvikle førstelinjetjenestene generelt, og kommunesektoren spesielt. Sosialfagutdanningene kan i utgangspunktet synes mer faglig orientert mot arbeidsoppgaver i førstelinjen. De får likevel kritikk for ikke å endre utdanningenes innretting og innhold i tråd med de endringer som skjer i yrkesfeltene disse utdanningene særlig utdanner til. 2

3 2) Prioriterte tjenesteområder og ønsket utvikling i kompetanseprofil Generelt er det slik at reformer fører til endring av roller og oppgaver i yrkesfeltet, med nye endrete krav til kunnskap og kompetanse. Det er en klar forventing til helse- og sosialfagutdanningene om at de skal være mer endringsorienterte og mer fleksible, slik at de utvikler seg i takt med utviklingen i tjenesteområdene, og slik bidrar til å sikre tilgangen på etterspurt og oppdatert kunnskap og kompetanse i tjenestene. Noen områder synes å ha særlig store utfordringer når det gjelder kompetansebehov og framtidig dekning av disse: - I de kommunale omsorgstjenestene er det en høy andel ufaglærte, og tilgangen på nye helsefagarbeidere med utdanning og fagbrev fra videregående skole er for lav. Når de store gruppene med hjelpepleierutdanning pensjonerer seg om få år, vil situasjonen kunne bli kritisk. Økt rekruttering av personell med adekvat utdanning og praksis blir viktig. Også fagskoleutdanning kan være aktuelt utdanningsnivå for enkelte av disse. På sikt skal primærhelsetjenesten kunne ivareta flere oppgaver som nå ligger til spesialisthelsetjenesten. Mer vekt skal legges på forbyggende helsearbeid, tidlig intervensjon og rehabilitering. Det vil også bli behov for mer spesialiserte helsefaglige og helseteknologiske kunnskaper i alle deler av helse- og omsorgstjenestene, også utenfor spesialisthelsetjenesten. Til sammen vil dette øke etterspørselen etter flere typer av personellgrupper med høyere utdanning i de kommunebaserte tjenestene. - Tiltak for å dekke kompetansebehovene i de lokale NAV-kontorene og de støttetjenestene som bistår lokalkontorene, har høy prioritet. NAV-kontorene drives ut fra et partnerskap mellom stat og kommune, og de fleste av de ansatte med helseog sosialfaglig utdanning er ansatt i kommunen. Et aktivt arbeid med kompetanseutvikling i førstelinjetjenestene forutsetter derfor et tett samarbeid mellom stat og kommune. Det etterspørres et gjennomgående høyere utdanningsnivå i arbeids- og velferdstjenestene, blant annet for å få mer fokus på kunnskaps- og forskningsbasert fag- og tjenesteutvikling. Samtidig ses det som viktig å beholde og styrke den faglige utdannings- og erfaringsbredden i NAV-systemet, - Andelen ufaglærte i barnevernsektoren er høy, og særlig i de statlige barnevernsinstitusjonene. Barne- og ungdomsarbeiderfaget og fagskoleutdanning innen oppvekst er relevant her. Det er videre et mål at flest mulig av de tilsatte i barnevernet, både det kommunale og det statlige, skal ha eller få en formalisert utdanning, og at en større andel har eller tar en relevant bachelorgrad. Det er også ønskelig med bedre tilgang på personell med utdanning på masternivå og med forskerkompetanse, særlig med tanke på tilsettinger i lederstillinger og fagutviklingsstillinger. 3

4 For KD og utdanningsinstitusjonene er det noen fellesnevnere i disse behovsbeskrivelsene på tvers av tre tjenestesektorer: De har fokus på kompetansebehovene i de tjenestene som ytes i førstelinjen i kommunene, enten de utføres i statlig, fylkeskommunal, kommunal eller privat regi. Her trengs gode løsninger for formell kvalifisering av ufaglært personell, og økt rekruttering av personell med relevant utdanning fra videregående skole og fagskolenivå. Disse må også sikres karrieremuligheter gjennom gode overgangsmuligheter til videreutdanning og høyere utdanning. Samtidig er det et ønske om en større andel personell med høyere utdanning og flere med spesialisert kompetanse og spesialistutdanning også i førstelinjetjenestene. Et generelt høyere utdanningsnivå i disse tjenestene ses i sammenheng med behovet for mer kunnskapsbaserte tjenester gjennom økt satsing på praksisnær fagutvikling og forskning. Forventingene til utdanningssektoren er da at utdanningspolitikken for det helse- og sosialfaglige området - bidrar til rekruttering og stabilitet gjennom etablering av gode løsninger for et utdanningskontinuum fra videregående skoles nivå til spesialistutdanning og forskerutdanning, og - legger mer vekt på førstelinjeperspektivet i innrettingen av utdanningene - bidrar til mer samarbeid om mer praksisorientert forskning og utviklingsarbeid 3) Kompetansebehov knyttet til selve tjenesteytelsen i ulike deler av velferdstjenestene. KD oppsummerer behovsbeskrivelser slik at det på tvers av tjenestesektorer og tjenestetyper synes å være en tydelig etterspørsel etter både mer breddekompetanse og flere typer spisskompetanse: Personell som arbeider i disse tjenestene trenger mer generell kompetanse av typen - Kulturkompetanse - Kommunikasjonskompetanse - Relasjonskompetanse - Teamarbeids- og samhandlingskompetanse (tverrfaglig, langs pasientforløp over nivåer og sektorer) - veiledningskompetanse - etisk kompetanse og evne til profesjonell skjønnsutøvelse Det er behov for en mer felles kunnskapsbasis på tvers av utdanningene, knyttet til kunnskapsområder av typen - kulturforståelse og flerkulturell forståelse - diskriminering - arbeidslivsorientert problemforståelse - brukerorientering - system- og organisasjonskunnskap - kunnskaper om lov- og regelverk 4

5 - en juridisk grunnkompetanse - evnen til å arbeide kunnskapsbasert og bidra til systematisk fagutvikling og innovasjon i yrkesfeltet - forstå og mestre IKT som arbeidsverktøy i egen yrkesutøvelse Samtidig etterspørres mer tematisk spisskompetanse, i betydningen kunnskaper og ferdigheter om problemområder som representerer de virkelig store utfordringene for helse- og sosialtjenestene framover, både i type og omfang: - geriatri - rus - psykisk helse og psykiatri - vold og overgrep - rehabilitering/habilitering og arbeidslivsrettet kvalifisering - kronikere og andre med sammensatte bistandsbehov - forebyggende arbeid/folkehelsearbeid - migrasjonshelse - (med mer) Den typen tematisk spisskompetanse som skisseres her, er en annen enn en profesjonsspesifikk spisskompetanse: For hvert av disse temaområdene vil hver profesjon kunne ha en klart profesjonsfaglig tilnærming til hva som vil være det profesjonsspesifikke bidraget til arbeidet, både teoretisk og metodisk. Etterspørselen kan derfor tolkes slik at det er et ønske fra tjenestenes siden om at flere profesjonsgrupper får et mer felles kunnskapsgrunnlag på disse temaområdene for å være bedre forberedt på samarbeid om oppgavene på disse områdene for tjenesteyting. Det er også en tydelig etterspørsel etter mer profesjonsspesifikk spisskompetanse, i betydningen mer spesialisert kunnskap av typen videreutdanning og spesialistutdanning. Utviklingen i barne- og familievernet og i oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren, er områder som dokumenterer et økt behov for bedre spredning av spisskompetanse over flere tjenestenivåer og -sektorer. Arbeids- og velferdsforvaltningen er, på sin side, generelt opptatt av å rekruttere og beholde personell med høyere utdanning, og nevner spesielt behovet for juridisk og økonomisk spisskompetanse. Det er vesentlige forskjeller i forskningstradisjon og tilgang på forskningskompetanse og forskningsmidler mellom de tre sektorene. Likevel er økt interesse for praksisnær forskning i førstelinjetjenestene et fellestrekk på tvers av sektorene. For KD og utdanningsinstitusjonene viser sammenstillingene av typer av kompetansebehov i punktene over at fokus i tjenestene primært er på oppgavene som skal gjøres, og hvilke kunnskaper og kompetanser personellgruppene da må ha. Hvilke profesjoner som har eller bør ha hvilke kompetanser, synes det å være få konkrete innspill på. Det synes heller å være en etterspørsel etter en større fellesnevner for alle 5

6 utdanninger som kvalifiserer til arbeid i disse tjenestene, basert på viktige fellestrekk ved tjenestene. Det handler da særlig om å ha nødvendig kompetanse til å mestre det å arbeide og samarbeide brukerrettet og helhetlig i kompliserte strukturer, under høyt press og med økende bruk av avansert teknologi. Altså et ønske om mer av noe, uten at noe annet tas ut for samtidig etterspørres den profesjonelle spisskompetansen og mer spesialistkompetanse på viktige områder. 4) Noen uttrykte krav og forventinger til utdanningssektoren På et overordnet nivå er det særlig to typer av forventninger til utdanningssektoren som kommer til uttrykk fra ulike hold: At utdanningene må bli mer praksisnære for å kunne sikre både kvalitet og relevans i studiene. Det er behov for og ønske om et mye tettere samarbeid om o læringsmål og innhold i både teoriundervising og praksisstudier mellom yrkesfeltet og utdanningene. o å få til at praksisstudiene i større grad skjer i kommunene, og i mindre grad i spesialisthelsetjenesten o praksisstudier, praksisplasser og veiledning i NAV-systemet, barnevernet og opplæringssektoren (barnehager og grunnskole) o mer samordnet, praksisnær og målrettet forskningsinnsats for å gjøre tjenestene og utdanningene mer kunnskapsbaserte At alle de utdanningene som kvalifiserer for arbeid i velferdstjenestene, nå blir vurdert ut fra i hvilken grad innhold og organisering stemmer overens med de hovedperspektivene som legges til grunn for utviklingen av velferdstjenestene: Folkehelseperspektivet, med vekt på tidligintervensjon og oppfølging, arbeidslivs- og integreringsperspektivet og likestillings- og antidiskrimineringsperspektivet. Mer konkret forventer tjenestene at utdanningssektoren tar fatt i en lang rekke forhold av betydning for å sikre utdanningenes kvalitet og relevans for velferdstjenestene. Noen eksempler: at undervisningspersonellet i UH-sektoren får mer oppdaterte kunnskaper og kompetanse om yrkesfeltene det utdannes til, og at de tar i bruk pedagogiske læringsformer som forbereder studentene på arbeidsmåter i yrkesfeltet på en bedre måte at det legges mer vekt på å sikre faglig og pedagogisk kompetanse hos yrkesfaglærerne på helse- og sosialfag i videregående skole og på fagskolenivå at praksisstudienes lengde og innhold og bruk av yrkesfeltet som praksisarena må vurderes for alle utdanninger at det legges opp til mer bruk av samordnete praksisperioder og læringsmål på tvers av profesjonsutdanninger som kvalifiserer til arbeid med de samme målgruppene at det blir mer samarbeid mellom helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teknologiske utdanninger om innhold og organisering i utdanningene. Det vil understøtte det økende samarbeidet mellom disse faggruppene i yrkesfeltet 6

7 at det legges bedre til rette for økt bruk av tilbud om desentralisert og fleksibel etter- og videreutdanning med bred bruk av pedagogiske virkemidler og løsningsmodeller at det utvikles flere videreutdanninger/masterutdanninger og spesialistutdanninger for å dekke økende behov for spisskompetanse i større deler av tjenestene Til drøfting i møtet: 1) Kjenner representantene i referansegruppen seg igjen i denne foreløpige beskrivelsen av kompetansebehovene? 2) Hvilke kompetansebehov bør nedtones eller oppjusteres? 3) Hvilke kompetansebehov mangler? 4) Hvordan kan kompetansebehovene defineres klarere og mer direkte knyttet til oppgaver, roller og funksjoner i tjenestene? Altså, hvilke typer personell skal inneha hvilke typer kompetanse og på hvilke nivå? 5) Notatet skisserer behov for mange typer av kompetanse i og på tvers av tjenestene. Hvilke typer av kompetansebehov bør man benytte det formelle utdanningssystemet for å dekke opp, og på hvilke kompetanseområder er arbeidslivet en mer hensiktsmessig læringsarena? 7

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker

Detaljer

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene

Detaljer

Utdanning for velferd. Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen

Utdanning for velferd. Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen Utdanning for velferd Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen Quo vadis? Utdanning i dag 40 år fram i tid Utfordringen er å fokusere på det faglige kompetansebehovet i dagens og spesielt

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse 5.11.2013 Målene og hovedbudskapet Politisk mål: Bedre helse og velferd for hele befolkningen Kunnskap og kompetanse er avgjørende

Detaljer

Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi?

Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi? Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi? Hilde Eide Professor, Studieleder Fakultet for Helsevitenskap Fagdag om velferdsteknologi 15.5 2013 VITENSENTERET helse og teknologi INNHOLD:

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012 1 1. m a i 2 0 1 2 Helsekonferansen 8. mai 2012 Agenda Utdanning av helsepersonell Omfang, to læringsarenaer - samspill Samspillmeldinga Unik, perspektivene Den gode retningen Utfordringene Praksisstudiene-/arenaene

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt Utdanning for velferd Samspill i praksis Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt 24.3.2013 Oppfølging av meldingen Felles mål, samarbeid, åpenhet og inkludering vil være avgjørende

Detaljer

Fagskoleutdanning i Psykiskhelsearbeid og rusarbeid

Fagskoleutdanning i Psykiskhelsearbeid og rusarbeid Fagskolen i Troms avd. Tromsø Fagskolen i Troms, Avdeling Tromsø Praksishefte for observasjonspraksis for Psykisk helsearbeid og rusarbeid Utgave: 2.00 Skrevet av: Una Thijssen Amundsen Gjelder fra: 12.01.2017

Detaljer

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Det helsevitenskapelige fakultet UHRs meldingskonferanse 26. mars 2012 Arnfinn Sundsfjord, dekan arnfinn.sundsfjord@uit.no Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Gratulerer KD GOD retning, men laang tidshorisont

Detaljer

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget 2017 1 Samspillsmeldingen Mer velferd krever nye helse- og sosialfaglige utdanninger som er bedre tilpasset

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning 3 hovedarenaer for velferdstjenester Helse- og omsorgssektor Arbeidslivsorientert sosialsektor og barne- og familievern;

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Kompetanseutvikling i Telemark

Kompetanseutvikling i Telemark Kompetanseutvikling i Kompetanseløft 2015 og 2020 Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd Seniorrådgiver Lillian Olsen Opedal Omsorgskonferansen 5. april 2017 1 Kompetanseløft 2015 Mål: 12 000 nye

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging

Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Inn på tunet Gården som arbeidsplass en arena for individuell oppfølging Handlingsplan 2013 2017 Prioriterte tjenestesektorer for videreutvikling av IPT I handlingsplanperioden skal det spesielt arbeides

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter

Detaljer

Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør

Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør Hvordan jobber NAV med kunnskapsutvikling? Yngvar Åsholt kunnskapsdirektør Hva er det store bildet? Arbeids- og velferdspolitikken har over år kun vært moderat suksessfull. Alt for mange går på passive

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov. Tromsø, Samhandlingskonferanse for oppfølging av personer med store og sammensatte behov Tromsø, 29.11.17 Samhandlingskonferanse UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg Tjenestene er for oppstykket og

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene NFE-HS 23. november 2017 Prosjektleder Irene Sørås RETHOS-prosjektet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere

Detaljer

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene 23. MARS 2017 Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene Målgruppe for presentasjonen: Profesjonsrådet i farmasi 21. mars 2017 Bakgrunn for forslaget Meld. St. 13 (2011-2012)

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/1888-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kompetanseplan 2016 - Helse og omsorg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør

Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Forskningsrådets programsatsinger: Høgskolene - en viktig FoU- og innovasjonsaktør Dialogmøte mellom høgskolene og Forskningsrådet 11.2.2013 Jesper W. Simonsen Dialogmøtet 2012 Etableringen av en egen

Detaljer

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem FELLESORGANISASJONEN MEDLEM AV LANDSORGANISASJONEN I NORGE Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse Vår referanse Vår dato 17/364-17/00009-32 05.04.2017 Høringssvar - Forskrift

Detaljer

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: Fokus på praksisstudiene i helse-

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Utdanning for velferd. Anne Line Wold Prosjektleder for stortingsmeldingen

Utdanning for velferd. Anne Line Wold Prosjektleder for stortingsmeldingen Utdanning fr velferd Anne Line Wld Prsjektleder fr strtingsmeldingen Hvrfr denne meldingen? Demgrafiutvikling, endret sykdmsbilde, mer kunnskapsintensive yrker etc. Tre stre refrmer Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 1 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Helse Midt-Norges visjon På lag med deg for din helse

Detaljer

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet ABSOLUTT-programmet Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities KS inviterer

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Kunnskapsdepartementet RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene Møte for bruker- og interesseorganisasjoner 26. september 2017 Prosjektsekretariatet v/ Ane-Berit Hurlen Mia Andresen Irene

Detaljer

1 Virkeområde og formål

1 Virkeområde og formål Høringssvar fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge: Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger. Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Sørøst-Norge

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Nasjonal kompetansepolitisk strategi Nasjonal kompetansepolitisk strategi Mal for rapportering om oppfølging fra medlemmene i Kompetansepolitisk råd Frist for innsending 1. juli 2017 til postmottak@kd.dep.no merk Kompetansepolitisk strategi

Detaljer

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL), 2015-2024 Hovedmål Programmet skal

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste

Fremtidens primærhelsetjeneste Statssekretær Lisbeth Normann 9.2. 2016 For å begynne med det viktigste, hva sier (og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid

Detaljer

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov

Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til

Detaljer

Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017

Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017 Tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2017 Hvem kan søke? Kommuner Beløp: 155 mill. kroner/ 400.000,-kr. pr. 100% psykologstilling Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Detaljer

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle

Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Kommunens oppfølging av brukere med store og. sammensatte behov. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver. Oslo, 19.sept 2017

Kommunens oppfølging av brukere med store og. sammensatte behov. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver. Oslo, 19.sept 2017 Kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Oslo, 19.sept 2017 Primærhelsemeldingen Utfordringsbildet Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for

Detaljer

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon UiB skal være en aktiv bidragsyter i det samfunnsoppdraget etter- og videreutdanning (EVU) representerer.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

FoU-basert profesjonsutdanning

FoU-basert profesjonsutdanning FoU-basert profesjonsutdanning erfaringer fra NOKUTs evalueringer av allmennlærer-, ingeniør- og førskolelærerutdanningene Stein Erik Lid NOKUT UH-loven: tilby høyere utdanning som er basert på det fremste

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

UvinC9 9V 9*«1 WvIZNW,

UvinC9 9V 9*«1 WvIZNW, Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE7 (revidert 2016) Tjenesteavtale om samarbeid om forskning, utdannin, raksis o læretid mellom FINNMARKSSYKEHUSET FINNMARKKUBUOHCCIVIESSU

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er organisert som samlinger ved Høgskolen i Innlandet, studiested Hamar.

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Kunnskapsdepartementet OECDs Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi Anders K. Rinna 27. Oktober 2016 Agenda Hva er kompetansepolitikk? Skills Strategy og Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Detaljer

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp

STRATEGIPLAN Nidaros DPS Fremragende psykisk helsehjelp STRATEGIPLAN Nidaros DPS 2016-2019 Fremragende psykisk helsehjelp Vår visjon er å tilby frem helsehjelp til våre pasien Det betyr at de får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompetente medarbeidere

Detaljer

Oppfølgingsprosjektet

Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Prosjektleder Lennart Hartgen 16-17 oktober, Sundvollen Status og resultater i prosjektet OT-statistikk Evaluering Nye innsatsområder i Ny GIV 2 Partnerskap 19 fylkesopplæringssjefer,

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) 19

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetansefremskrivinger i Norge

Høring om behov for og organisering av et system for analyse og formidling av kompetansefremskrivinger i Norge ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver Lars Nerdrum Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 28.09.2012 Vår ref. 42568/HS04 Deres ref. 12/3367 Høring om behov for og organisering

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter

Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Seniorrådgiver Karina Kolflaath 3.11.16 Kompetanseløft 2020 Kort historikk fra forrige satsing Kompetanseløft 2015 hva er utfordringsbildet? Ny satsing Kompetanseløft

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 7 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Om kompetanseutvikling i barnevernet

Om kompetanseutvikling i barnevernet Om kompetanseutvikling i barnevernet FO landsstyre vedtok 11. juni 2009 følgende om NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Befringutvalget overleverte NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

NAV: Samhandling i praksis. Olav Ulleren, 10. januar 2008

NAV: Samhandling i praksis. Olav Ulleren, 10. januar 2008 NAV: Samhandling i praksis Olav Ulleren, 10. januar 2008 NAV er bra Samhandlingen mellom kommuner og stat er en stor utfordring på to områder: Helsetjenester og arbeids- og velferdsområdet De svakeste

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Samhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011

Samhandlingsreformen og kompetansebehov. Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011 Samhandlingsreformen og kompetansebehov Rådgiver Arnfinn Andersen, Helsefak Møte med VIN-nettverket Uvett 15. september, 2011 Det helsevitenskapelige fakultet Helsefak Stort, ressurssterkt og komplekst

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse

Kompetanseutvikling i arbeidslivet. 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Kompetanseutvikling i arbeidslivet 15.Mai 2017 Ingvild Stuberg Ovell rådgiver i seksjon for Arbeidsliv og realkompetanse Hva skal jeg snakke om? Kompetanse Norge Hva vet vi om kompetansebehov i arbeidslivet?

Detaljer

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring

Detaljer

Høringsuttalelse til regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hordaland fylkeskommune

Høringsuttalelse til regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hordaland fylkeskommune Byrådssak 1184 /17 Høringsuttalelse til regional plan for kompetanse og arbeidskraft, Hordaland fylkeskommune TANB ESARK-03-201702728-14 Hva saken gjelder: Bergen kommune har mottatt planforslag til Regional

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...

Detaljer