Om kompetansebehov i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om kompetansebehov i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene"

Transkript

1 Saksdokument til referansegruppemøtet Om kompetansebehov i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene Utgangspunktet for en stortingsmelding om en helhetlig helse- og sosialfaglig utdanningspolitikk Bakteppe Velferdsstatens tjenester og yrker er mange, og det skjer et kontinuerlig endrings- og utviklingsarbeid i alle sektorer. Utfordringene for utdanningssektoren er å bidra til, understøtte og følge opp utviklings- og endringsprosesser i yrkesfeltet gjennom relevant utdanning og forskning på alle områder. Arbeidet med en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene skal avgrenses til å handle om utdanning og forskning av relevans for de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene. Disse tjenestene omfatter statlig, kommunalt og privat barnevern, statlig, fylkeskommunal, kommunal og privat helse- og sosialtjeneste og arbeids- og velferdsforvaltningen, herunder lokale NAV-kontor etablert i et samarbeid mellom staten og kommunene. Spørsmål om profesjonsutdanningenes kvalitet og relevans settes gjerne i sammenheng med i hvilken grad arbeidslivet mener utdanningene er oppdatert i forhold til de krav som til en hver tid stilles til kunnskaper, ferdigheter og annen kompetanse i de tjenesteområdene utdanningene kvalifiserer for. Reformen i barnevernet (iverksatt ), NAV-reformen (iverksatt i juni 2006) og den kommende samhandlingsreformen (planlagt iverksatt fra ) har alle ført til økt oppmerksomhet på kompetansebehov og kompetanseutfordringer i tjenestene. Kompetansebehov handler da om hvilke typer av kompetanse det er behov for i de oppgaver som skal løses i alle ledd og på alle nivå av tjenesteyting. Kompetanseutfordringene oppstår der det viser seg vanskelig for tjenestene å få dekket dette kompetansebehovet. Disse utfordringene løses i et samspill mellom yrkeslivets egne, mer skreddersydde kvalifiseringsprosesser og utformingen av grunn-, etter- og videreutdanninger og spesialistutdanninger i utdanningssektoren. Samarbeid mellom utdanningssektoren og yrkeslivet om utdanning og målrettet forskning og utviklingsarbeid vil gi ny kunnskap av betydning for kvalitet og videreutvikling både av velferdstjenester og tjenesteyting, og av utdanninger og studenters læring. Om kompetansebehovene i de helse- og sosialfaglige velferdstjenestene Forvaltningsreformen i barnevernet og reformene i arbeids- og velferdsforvaltningen er implementert og under evaluering. Samhandlingsreformen i helsesektoren er vedtatt, men ikke ferdig utformet og ikke implementert. Lovverk og retningslinjer av betydning for innhold og implementering er under utvikling. Reformen omtales som en 1

2 retningsreform : Den angir retningen for en langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten, både på statlig og kommunalt nivå. Det er altså forskjeller mellom reformene med hensyn til tidsperspektiv, siktemål og grad av implementering. Likevel bygger disse og andre relevante tiltak og reformer de siste årene på diverse utredninger, evalueringer og forskningsrapporter som dekker både nå-situasjonen og planer om framtidige hovedtrekk ved tjenestene. Sammen med innspill fra sektordepartementer og aktører i yrkesfeltet gir dette materialet mulighet for å få fram et bilde av hvilke kompetansebehov som må dekkes i forskjellige deler av velferdstjenestene for at både etablerte og reformerte tjenestetilbud skal ha forventet kvalitet på kort og lang sikt. Det er dette bildet som nå skal legges til grunn for vurderinger av i hvilken grad det er behov for endringer i innhold og organisering av utdanninger som kvalifiserer til arbeid i disse sektorene. Kunnskapsdepartementet (KD) legger her fram en foreløpig oppsummering av hvilke hovedtrekk som trer fram når kompetansebehovene i velferdstjenestene skal beskrives. 1) Hovedperspektiver til grunn for videre utvikling av velferdstjenestene Velferdstjenestene, uansett sektor, skal utvikles blant annet på grunnlag av større vektlegging av et folkehelseperspektiv, et arbeidslivs- og integreringsperspektiv og et likestillings- og antidiskrimineringsperspektiv. Det vil bli lagt vesentlig mer vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid og tidlig intervensjon, enten det er snakk om helsesektoren, barnevernet eller forholdet mellom velferdsforvaltningen og arbeidslivet. Dette innebærer at særlig førstelinjetjenestene skal styrkes, enten de er statlige, kommunale eller private. Arbeids- og ansvarsdeling og samhandling mellom førstelinjen og andre tjenestenivåer i og på tvers av sektorer blir da et sentralt tema. Analyser av kompetansebehov over flere tjenestenivåer og måter å dekke slike på, blir viktige spørsmål. KD får innspill som gir uttrykk for bekymring for at disse hovedperspektivene ikke ivaretas godt nok i dagens helse- og sosialfaglige utdanninger. Helsefagutdanningene oppfattes å ha orientert seg mest mot en diagnose- og behandlingsorientert spesialisthelsetjeneste. De dekker derfor ikke i tilstrekkelig grad kunnskapsområdene som er viktige for å utvikle førstelinjetjenestene generelt, og kommunesektoren spesielt. Sosialfagutdanningene kan i utgangspunktet synes mer faglig orientert mot arbeidsoppgaver i førstelinjen. De får likevel kritikk for ikke å endre utdanningenes innretting og innhold i tråd med de endringer som skjer i yrkesfeltene disse utdanningene særlig utdanner til. 2

3 2) Prioriterte tjenesteområder og ønsket utvikling i kompetanseprofil Generelt er det slik at reformer fører til endring av roller og oppgaver i yrkesfeltet, med nye endrete krav til kunnskap og kompetanse. Det er en klar forventing til helse- og sosialfagutdanningene om at de skal være mer endringsorienterte og mer fleksible, slik at de utvikler seg i takt med utviklingen i tjenesteområdene, og slik bidrar til å sikre tilgangen på etterspurt og oppdatert kunnskap og kompetanse i tjenestene. Noen områder synes å ha særlig store utfordringer når det gjelder kompetansebehov og framtidig dekning av disse: - I de kommunale omsorgstjenestene er det en høy andel ufaglærte, og tilgangen på nye helsefagarbeidere med utdanning og fagbrev fra videregående skole er for lav. Når de store gruppene med hjelpepleierutdanning pensjonerer seg om få år, vil situasjonen kunne bli kritisk. Økt rekruttering av personell med adekvat utdanning og praksis blir viktig. Også fagskoleutdanning kan være aktuelt utdanningsnivå for enkelte av disse. På sikt skal primærhelsetjenesten kunne ivareta flere oppgaver som nå ligger til spesialisthelsetjenesten. Mer vekt skal legges på forbyggende helsearbeid, tidlig intervensjon og rehabilitering. Det vil også bli behov for mer spesialiserte helsefaglige og helseteknologiske kunnskaper i alle deler av helse- og omsorgstjenestene, også utenfor spesialisthelsetjenesten. Til sammen vil dette øke etterspørselen etter flere typer av personellgrupper med høyere utdanning i de kommunebaserte tjenestene. - Tiltak for å dekke kompetansebehovene i de lokale NAV-kontorene og de støttetjenestene som bistår lokalkontorene, har høy prioritet. NAV-kontorene drives ut fra et partnerskap mellom stat og kommune, og de fleste av de ansatte med helseog sosialfaglig utdanning er ansatt i kommunen. Et aktivt arbeid med kompetanseutvikling i førstelinjetjenestene forutsetter derfor et tett samarbeid mellom stat og kommune. Det etterspørres et gjennomgående høyere utdanningsnivå i arbeids- og velferdstjenestene, blant annet for å få mer fokus på kunnskaps- og forskningsbasert fag- og tjenesteutvikling. Samtidig ses det som viktig å beholde og styrke den faglige utdannings- og erfaringsbredden i NAV-systemet, - Andelen ufaglærte i barnevernsektoren er høy, og særlig i de statlige barnevernsinstitusjonene. Barne- og ungdomsarbeiderfaget og fagskoleutdanning innen oppvekst er relevant her. Det er videre et mål at flest mulig av de tilsatte i barnevernet, både det kommunale og det statlige, skal ha eller få en formalisert utdanning, og at en større andel har eller tar en relevant bachelorgrad. Det er også ønskelig med bedre tilgang på personell med utdanning på masternivå og med forskerkompetanse, særlig med tanke på tilsettinger i lederstillinger og fagutviklingsstillinger. 3

4 For KD og utdanningsinstitusjonene er det noen fellesnevnere i disse behovsbeskrivelsene på tvers av tre tjenestesektorer: De har fokus på kompetansebehovene i de tjenestene som ytes i førstelinjen i kommunene, enten de utføres i statlig, fylkeskommunal, kommunal eller privat regi. Her trengs gode løsninger for formell kvalifisering av ufaglært personell, og økt rekruttering av personell med relevant utdanning fra videregående skole og fagskolenivå. Disse må også sikres karrieremuligheter gjennom gode overgangsmuligheter til videreutdanning og høyere utdanning. Samtidig er det et ønske om en større andel personell med høyere utdanning og flere med spesialisert kompetanse og spesialistutdanning også i førstelinjetjenestene. Et generelt høyere utdanningsnivå i disse tjenestene ses i sammenheng med behovet for mer kunnskapsbaserte tjenester gjennom økt satsing på praksisnær fagutvikling og forskning. Forventingene til utdanningssektoren er da at utdanningspolitikken for det helse- og sosialfaglige området - bidrar til rekruttering og stabilitet gjennom etablering av gode løsninger for et utdanningskontinuum fra videregående skoles nivå til spesialistutdanning og forskerutdanning, og - legger mer vekt på førstelinjeperspektivet i innrettingen av utdanningene - bidrar til mer samarbeid om mer praksisorientert forskning og utviklingsarbeid 3) Kompetansebehov knyttet til selve tjenesteytelsen i ulike deler av velferdstjenestene. KD oppsummerer behovsbeskrivelser slik at det på tvers av tjenestesektorer og tjenestetyper synes å være en tydelig etterspørsel etter både mer breddekompetanse og flere typer spisskompetanse: Personell som arbeider i disse tjenestene trenger mer generell kompetanse av typen - Kulturkompetanse - Kommunikasjonskompetanse - Relasjonskompetanse - Teamarbeids- og samhandlingskompetanse (tverrfaglig, langs pasientforløp over nivåer og sektorer) - veiledningskompetanse - etisk kompetanse og evne til profesjonell skjønnsutøvelse Det er behov for en mer felles kunnskapsbasis på tvers av utdanningene, knyttet til kunnskapsområder av typen - kulturforståelse og flerkulturell forståelse - diskriminering - arbeidslivsorientert problemforståelse - brukerorientering - system- og organisasjonskunnskap - kunnskaper om lov- og regelverk 4

5 - en juridisk grunnkompetanse - evnen til å arbeide kunnskapsbasert og bidra til systematisk fagutvikling og innovasjon i yrkesfeltet - forstå og mestre IKT som arbeidsverktøy i egen yrkesutøvelse Samtidig etterspørres mer tematisk spisskompetanse, i betydningen kunnskaper og ferdigheter om problemområder som representerer de virkelig store utfordringene for helse- og sosialtjenestene framover, både i type og omfang: - geriatri - rus - psykisk helse og psykiatri - vold og overgrep - rehabilitering/habilitering og arbeidslivsrettet kvalifisering - kronikere og andre med sammensatte bistandsbehov - forebyggende arbeid/folkehelsearbeid - migrasjonshelse - (med mer) Den typen tematisk spisskompetanse som skisseres her, er en annen enn en profesjonsspesifikk spisskompetanse: For hvert av disse temaområdene vil hver profesjon kunne ha en klart profesjonsfaglig tilnærming til hva som vil være det profesjonsspesifikke bidraget til arbeidet, både teoretisk og metodisk. Etterspørselen kan derfor tolkes slik at det er et ønske fra tjenestenes siden om at flere profesjonsgrupper får et mer felles kunnskapsgrunnlag på disse temaområdene for å være bedre forberedt på samarbeid om oppgavene på disse områdene for tjenesteyting. Det er også en tydelig etterspørsel etter mer profesjonsspesifikk spisskompetanse, i betydningen mer spesialisert kunnskap av typen videreutdanning og spesialistutdanning. Utviklingen i barne- og familievernet og i oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunesektoren, er områder som dokumenterer et økt behov for bedre spredning av spisskompetanse over flere tjenestenivåer og -sektorer. Arbeids- og velferdsforvaltningen er, på sin side, generelt opptatt av å rekruttere og beholde personell med høyere utdanning, og nevner spesielt behovet for juridisk og økonomisk spisskompetanse. Det er vesentlige forskjeller i forskningstradisjon og tilgang på forskningskompetanse og forskningsmidler mellom de tre sektorene. Likevel er økt interesse for praksisnær forskning i førstelinjetjenestene et fellestrekk på tvers av sektorene. For KD og utdanningsinstitusjonene viser sammenstillingene av typer av kompetansebehov i punktene over at fokus i tjenestene primært er på oppgavene som skal gjøres, og hvilke kunnskaper og kompetanser personellgruppene da må ha. Hvilke profesjoner som har eller bør ha hvilke kompetanser, synes det å være få konkrete innspill på. Det synes heller å være en etterspørsel etter en større fellesnevner for alle 5

6 utdanninger som kvalifiserer til arbeid i disse tjenestene, basert på viktige fellestrekk ved tjenestene. Det handler da særlig om å ha nødvendig kompetanse til å mestre det å arbeide og samarbeide brukerrettet og helhetlig i kompliserte strukturer, under høyt press og med økende bruk av avansert teknologi. Altså et ønske om mer av noe, uten at noe annet tas ut for samtidig etterspørres den profesjonelle spisskompetansen og mer spesialistkompetanse på viktige områder. 4) Noen uttrykte krav og forventinger til utdanningssektoren På et overordnet nivå er det særlig to typer av forventninger til utdanningssektoren som kommer til uttrykk fra ulike hold: At utdanningene må bli mer praksisnære for å kunne sikre både kvalitet og relevans i studiene. Det er behov for og ønske om et mye tettere samarbeid om o læringsmål og innhold i både teoriundervising og praksisstudier mellom yrkesfeltet og utdanningene. o å få til at praksisstudiene i større grad skjer i kommunene, og i mindre grad i spesialisthelsetjenesten o praksisstudier, praksisplasser og veiledning i NAV-systemet, barnevernet og opplæringssektoren (barnehager og grunnskole) o mer samordnet, praksisnær og målrettet forskningsinnsats for å gjøre tjenestene og utdanningene mer kunnskapsbaserte At alle de utdanningene som kvalifiserer for arbeid i velferdstjenestene, nå blir vurdert ut fra i hvilken grad innhold og organisering stemmer overens med de hovedperspektivene som legges til grunn for utviklingen av velferdstjenestene: Folkehelseperspektivet, med vekt på tidligintervensjon og oppfølging, arbeidslivs- og integreringsperspektivet og likestillings- og antidiskrimineringsperspektivet. Mer konkret forventer tjenestene at utdanningssektoren tar fatt i en lang rekke forhold av betydning for å sikre utdanningenes kvalitet og relevans for velferdstjenestene. Noen eksempler: at undervisningspersonellet i UH-sektoren får mer oppdaterte kunnskaper og kompetanse om yrkesfeltene det utdannes til, og at de tar i bruk pedagogiske læringsformer som forbereder studentene på arbeidsmåter i yrkesfeltet på en bedre måte at det legges mer vekt på å sikre faglig og pedagogisk kompetanse hos yrkesfaglærerne på helse- og sosialfag i videregående skole og på fagskolenivå at praksisstudienes lengde og innhold og bruk av yrkesfeltet som praksisarena må vurderes for alle utdanninger at det legges opp til mer bruk av samordnete praksisperioder og læringsmål på tvers av profesjonsutdanninger som kvalifiserer til arbeid med de samme målgruppene at det blir mer samarbeid mellom helse- og sosialfaglige, pedagogiske og teknologiske utdanninger om innhold og organisering i utdanningene. Det vil understøtte det økende samarbeidet mellom disse faggruppene i yrkesfeltet 6

7 at det legges bedre til rette for økt bruk av tilbud om desentralisert og fleksibel etter- og videreutdanning med bred bruk av pedagogiske virkemidler og løsningsmodeller at det utvikles flere videreutdanninger/masterutdanninger og spesialistutdanninger for å dekke økende behov for spisskompetanse i større deler av tjenestene Til drøfting i møtet: 1) Kjenner representantene i referansegruppen seg igjen i denne foreløpige beskrivelsen av kompetansebehovene? 2) Hvilke kompetansebehov bør nedtones eller oppjusteres? 3) Hvilke kompetansebehov mangler? 4) Hvordan kan kompetansebehovene defineres klarere og mer direkte knyttet til oppgaver, roller og funksjoner i tjenestene? Altså, hvilke typer personell skal inneha hvilke typer kompetanse og på hvilke nivå? 5) Notatet skisserer behov for mange typer av kompetanse i og på tvers av tjenestene. Hvilke typer av kompetansebehov bør man benytte det formelle utdanningssystemet for å dekke opp, og på hvilke kompetanseområder er arbeidslivet en mer hensiktsmessig læringsarena? 7

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker

Detaljer

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver Kunnskapsdepartementet Juni 2011 Hovedperspektiver Tar utgangpunkt i nye og endrede kompetansebehov i helse- og velferdstjenestene

Detaljer

Utdanning for velferd. Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen

Utdanning for velferd. Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen Utdanning for velferd Fagseksjonsleder Bente S. Skagøy Programansvarlig Berit Hagen Quo vadis? Utdanning i dag 40 år fram i tid Utfordringen er å fokusere på det faglige kompetansebehovet i dagens og spesielt

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi?

Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi? Hvordan utforme fremtidens utdanning innenfor velferdsteknologi? Hilde Eide Professor, Studieleder Fakultet for Helsevitenskap Fagdag om velferdsteknologi 15.5 2013 VITENSENTERET helse og teknologi INNHOLD:

Detaljer

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes! Stortingsmeldingen Utdanning for velferd - Status og veien videre Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9.-10. september Sveinung Aune, representant i

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012

1 1. m a i 2 1 2. Helsekonferansen 8. mai 2012 1 1. m a i 2 0 1 2 Helsekonferansen 8. mai 2012 Agenda Utdanning av helsepersonell Omfang, to læringsarenaer - samspill Samspillmeldinga Unik, perspektivene Den gode retningen Utfordringene Praksisstudiene-/arenaene

Detaljer

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning

Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Strategisk samarbeid om utdanning og forskning Fellesmøte mellom USAM og HSAM 21. februar 2014 i Tromsø Sveinung Aune, HR-direktør i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning i Helse Midt-Norge

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning 3 hovedarenaer for velferdstjenester Helse- og omsorgssektor Arbeidslivsorientert sosialsektor og barne- og familievern;

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 15.10.2015 NFE-HS Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene 2013-2015 Resultater og anbefalinger Dag Jenssen Oversikt Et ledd I KDs oppfølging av St.meld.nr 13, 2011-2012 Utdanning for velferd. Samspill

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014

SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 SAMHANDLINGSREFORMEN JOHN ARVE SKARSTAD 10. NOVEMBER 2014 Tanker rundt samhandlingsreformen Samhandlingsreformen-hva er status? Skal bidra til å sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Oppfølging av Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd Samspill i praksis Regjeringen satser bredt på utvikling av helse- og velferdstjenestene. For et fortsatt bærekraftig system, der pasienter

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis Jane Glende Seksjonsleder Avdeling for mikrobiologi Oslo universitetssykehus Praksisprosjektet Kvalitet i praksisstudiene i helse og sosialfaglig høyere

Detaljer

Utdanning for velferd. Anne Line Wold Prosjektleder for stortingsmeldingen

Utdanning for velferd. Anne Line Wold Prosjektleder for stortingsmeldingen Utdanning fr velferd Anne Line Wld Prsjektleder fr strtingsmeldingen Hvrfr denne meldingen? Demgrafiutvikling, endret sykdmsbilde, mer kunnskapsintensive yrker etc. Tre stre refrmer Samhandlingsrefrmen

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 1 Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Helse Midt-Norges visjon På lag med deg for din helse

Detaljer

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side Innlegg basert på UHR-rapport 2010: Fokus på praksisstudiene i helse-

Detaljer

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Sak 38f-2014 Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren Helsedirektoratet har invitert de regionale helseforetakene til å gi tilbakemelding på forslag til nytt

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie)

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene (barnevern, sosialt arbeid, vernepleie) DJ - 14.04.2014 Meld. St. nr 13/KD UHR Sosialfagprosjektet (SAK) -Helse- og sosialutdanningene skal utvikle seg i samspill

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene? Med utgangspunkt i forslag til tiltak og anbefalinger i det nasjonale Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra

Detaljer

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

C,KOMMUNE. bodø. Tjenesteavtale nr. 7 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 7 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren»

«Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Oslo 16. oktober 2015 «Om kunnskaps- og kompetansebehov i førstelinjen i NAV-kontorene, og målene for NAVs satsing på å utvikle NAV-orienterte miljøer i UH-sektoren» Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids-

Detaljer

UvinC9 9V 9*«1 WvIZNW,

UvinC9 9V 9*«1 WvIZNW, Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE7 (revidert 2016) Tjenesteavtale om samarbeid om forskning, utdannin, raksis o læretid mellom FINNMARKSSYKEHUSET FINNMARKKUBUOHCCIVIESSU

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Om kompetanseutvikling i barnevernet

Om kompetanseutvikling i barnevernet Om kompetanseutvikling i barnevernet FO landsstyre vedtok 11. juni 2009 følgende om NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Befringutvalget overleverte NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet

Detaljer

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene Joakim Caspersen 12-06-14 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene En litteraturgjennomgang NIFU-rapport 16/2014, Asbjørn Kårstein og Joakim Caspersen Oppdraget For det første å kartlegge hva som er skrevet

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Oppfølgingsprosjektet

Oppfølgingsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Prosjektleder Lennart Hartgen 16-17 oktober, Sundvollen Status og resultater i prosjektet OT-statistikk Evaluering Nye innsatsområder i Ny GIV 2 Partnerskap 19 fylkesopplæringssjefer,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen

Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv. Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Status for samhandlingsreformen sett fra det nasjonale nettverkets perspektiv Arbeidsseminar SU 5. februar 2015, Geir Magnussen Noen overordnede konklusjoner - 1 Det er skapt et engasjement for endring

Detaljer

Framtida for fleksibel høyere utdanning. Statssekretær Kyrre Lekve Norgesuniversitetet mars 2011

Framtida for fleksibel høyere utdanning. Statssekretær Kyrre Lekve Norgesuniversitetet mars 2011 Framtida for fleksibel høyere utdanning Statssekretær Kyrre Lekve Norgesuniversitetet mars 2011 Store samfunnsutfordringer utdanning og kompetanse avgjørende Viktige kompetanseutfordringer Helse og sosial

Detaljer

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015

Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse

Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak,

Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Vedlegg 3 Bergen kommune Kompetanseløftet 2015 - Rapportering av resultat og plantall for rekrutterings- og kompetansetiltak, Dette vedlegget er oversikt over antall medarbeidere som har vært i ulike kompetansetiltak

Detaljer

Utdanning og kompetanse

Utdanning og kompetanse 26 KAP 2 ARBEIDSGIVERSTRATEGIER OG LEDELSE Utdanning og kompetanse Utdanningsnivået i kommunesektoren er høyt og stadig økende. Andelen nye lærlinger øker særlig innen helse- og oppvekstfag. De aller fleste

Detaljer

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015

Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet. Kontaktmøte 9. november 2015 Statsbudsjettet med særlig relevans for psykisk helse- og rusområdet Kontaktmøte 9. november 2015 Kompetanseløft 2020 regjeringens plan for rekruttering, fagutvikling og kompetanse Nasjonal lederutdanning

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020. Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Handlingsplan med tiltak for å nå målene i strategien Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens

Detaljer

v/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad

v/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad v/fagutviklingssykepleier Ragnhild L. Nystad Morgendagens helsearbeidere i Sapmi fleksibelt studiebehov 1. INNLEDNING Nasjonalt Utviklingssenter for sykehjemstjenester til samisk befolkning godkjent i

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby

Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning sertifisering eller kvalifisering? Jens-Christian Smeby Utdanning = kvalifisering Dagligdagse forståelse Utdanning kvalifiserende og sosialiserende Offentlig politikk Utdanning innovasjon og

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren Avd.dir. Kjell Røynesdal Tannvernseminar 12. mars 2013 Virkemidler i reformen Rettslige Økonomiske Faglige Organisatoriske Hva har relevans for tannhelsetjenesten?

Detaljer

Arbeidskraft, kompetanse og utdanning

Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Arbeidskraft, kompetanse og utdanning Hvordan kan styret legge til rette for at ledere sammen med medarbeiderne: planlegger kompetanseutvikling og utdanning slik at det målrettes mot pasientens og tjenestens

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF

Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF (Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) Sluttfasen

Detaljer

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015. Velkommen til kickoff-samling Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging 2015 Velkommen til kickoff-samling Mål med samlingen: Samlingen skal inspirere, informere og gi rom for refleksjon og diskusjon samt synliggjøre sammenheng

Detaljer

Kompetansekobling. Mai 2014. Roald Lysø: roald.lyso@tfou.no 91371831 Håkon Sivertsen: hakon.sivertsen@tfou.no 90173421

Kompetansekobling. Mai 2014. Roald Lysø: roald.lyso@tfou.no 91371831 Håkon Sivertsen: hakon.sivertsen@tfou.no 90173421 Kompetansekobling Mai 2014 Roald Lysø: roald.lyso@tfou.no 91371831 Håkon Sivertsen: hakon.sivertsen@tfou.no 90173421 Områder for prosjektutvikling. Innspill fra kommunene 1 1 a. Kommunereform Tema og områder

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING

FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING FOU-PROSJEKT NR.124013: SAMARBEID MELLOM KOMMUNESEKTOREN OG UH- SEKTOREN FOR ØKT KVALITET OG RELEVANS I UH-UTDANNING OM UTREDNINGEN Problemstillinger Er det forhold ved statlig styring av UH-sektoren som

Detaljer

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring:

Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis LOs kommentarer til tiltak innen videregående opplæring: Regjeringen vil kartlegge elevenes motivasjon for å søke utdanningsprogram

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Hvordan utdanner vi til fremtidens helsetjeneste? Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Det Helsevitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø

Hvordan utdanner vi til fremtidens helsetjeneste? Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Det Helsevitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø Hvordan utdanner vi til fremtidens helsetjeneste? Nanna Hauksdottir Prodekan utdanning Det Helsevitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø Disposisjon Kort presentasjon av Helsefakultetet ved UiT Hva

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016

Opptrappingsplanen for rusfeltet Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet. Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Avdelingsdirektør Anette Mjelde, Helsedirektoratet Bergen 14 juni 2016 Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 Planen ble vedtatt i Stortinget 28 april 2016

Detaljer

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU

Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Revisjon av medisinutdanningen og utdanning i bevegelsesvitenskap ved NTNU Midt-Norsk samarbeidsutvalg for utdanning og forskning i helse- og velferdstjenestene Stjørdal, 6. juni 2014 Prodekan utdanning

Detaljer

Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Arbeidsgivers behov for kompetanse - SAMHANDLINGSREFORMEN RÅDGIVER EBBA PARELIUS

Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Arbeidsgivers behov for kompetanse - SAMHANDLINGSREFORMEN RÅDGIVER EBBA PARELIUS Lørenskog kommune PUBLISERT: TEMA: Arbeidsgivers behov for kompetanse - SAMHANDLINGSREFORMEN RÅDGIVER EBBA PARELIUS OMRÅDE: FAGSKOLE Samhandlingsreformen - nå er den her! Arbeidsgivers behov for kompetanse

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen

Sandnes 4. mars 2014. Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen Sandnes 4. mars 2014 Cato Brunvand Ellingsen cbe@online.no, vernepleieren.com @catobellingsen 1 Stolt? Hvordan er det mulig å være stolt av en utdanning og en profesjon som få, inkludert vernepleiere selv,

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5

Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Høgskolen i Gjøviks rapportserie, 2013 nr. 5 Utdanningstilbud for kommunale boligforvaltere Fred Johansen Høgskolen i Gjøvik 2013 ISSN: 1890-520X ISBN: 978-82-93269-30-4 2 Forord Med bakgrunn i Høgskolen

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune. Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11.

Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune. Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11. Nina Mevold, kommunaldirektør Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune Sykehjem i Bergen kommune - morgendagens utfordringer 11. Mars 2014 1 217 Fastleger 18 private ideelle 170 Fysioterapeuter

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN Vedtatt av Deltas hovedstyre oktober 2008 EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Nav-reformen er viktig for Delta Nav reformen beskrives gjerne som den mest omfattende forvaltningsreform

Detaljer

Trondheim helseklynge

Trondheim helseklynge HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet

Detaljer

Kompetansestrategi for NAV

Kompetansestrategi for NAV Kompetansestrategi for NAV Ingar Heum Strategiseksjonen Arbeids- og velferdsdirektoratet Kompetansestrategien understøtter virksomhetsstrategien og skal bidra til at virksomhetsstrategiens målbilde realiseres.

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september

RVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september RVTSene veien videre Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Bergen 9 september 2016 1 1991-2008: Kompetansesentre ble opprettet på kunnskapssvake områder for å bistå og

Detaljer

Strategisk arbeid innen utdanning og kompetanse i Helse Midt-Norge

Strategisk arbeid innen utdanning og kompetanse i Helse Midt-Norge Strategisk arbeid innen utdanning og kompetanse i Helse Midt-Norge Regional utdanningskonferanse i Ålesund 17. september Sveinung Aune, seniorrådgiver i Helse Midt-Norge RHF Silje Paulsen, rådgiver utdanning

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015

Kompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer