Torsken kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Torsken kommune Møteinnkalling Kommunestyret i Torsken Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset i Gryllefjord Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr PS 10/09 Endring av vedtektene i Senja Avfall IKS 2007/278 PS 11/09 Foreløpig regnskap økonomirapporter 4.kv /56 PS 12/09 Økonomirapport 1.kvartal /120 PS 13/09 Budsjett Økonomiplan (ny behandling) 2008/514 PS 14/09 Kommunedelplan for klima og energi 2008/153 PS 15/09 Branntilsyn med særskilte og andre brannobjekter - Revidering og framdrift 2009 PS 16/09 Endring av forskrift om grunnskoleelevenes skoletilhørighet i Torsken kommune 2007/ /93 PS 17/09 Internveg Torsken - Alternative løsninger 2008/48 PS 18/09 Internveien i Torsken - 1.gangs behandling 2007/225 PS 19/09 Torsken utleiebygg X 2008/157

3 Torsken kommune Arkiv: 035 Arkivsaksnr: 2007/ Saksbehandler: Fred O. Flakstad Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 10/ Endring av vedtektene i Senja Avfall IKS Ordførers innstilling Torsken kommune godkjenner vedtaksendringen vedr. navneendring fra Senja Avfallsselskap IKS til nytt navn, Senja Avfall AS Saksopplysninger Senja Avfallselskap vedtok i representantskapsmøte endring av selskapets navn til Senja Avfall IKS, se kopi av protokoll som følger vedlagt. Foretaksregisteret har imidlertid ikke godkjent endringen, da det krever endring av vedtektene. Vedtektsendring skal godkjennes i kommunestyret i hver eierkommune, og vi ber med dette om at vedlagte forslag (vedtektene 1-5) til vedtektsendring legges frem for godkjenning. Det er kun navnet som er endret fra tidligere vedtekter. Vurdering Saken gjelder kun en forenkling av selskapets navn. Fra tidligere Senja Avfallsselskap IKS (interkommunale selskap) Selskap er i navnet to ganger og en forenkler dette ved å fjerne det i hovednavnet. Ordfører

4 Torsken kommune Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2009/56-4 Saksbehandler: Dan Lorentzen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 11/ Foreløpig regnskap økonomirapporter 4.kv 2008 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar det foreløpige regnskap og økonomirapport 4.kvartal 2008 til orientering. Saksopplysninger Det foreløpige driftsregnskap for 2008 viser et regnskapsmessig merforbruk på kr 1,1 millioner kroner. Det er viktig å legge til at dette estimatet nok vil endre seg når vi får avstemte balanser for årene med oss, når alle regnskapene avlegges. Det som ikke er tatt med, er eventuelle tap på kundefordringer. Her vet vi at det er knyttet en relativt stor fordring mot Torsken Utleiebygg AS. Denne posten må vurderes ved behandling av saken om kommunens overtakelse av selskapsinnmaten jfr annen sak. Etter evt vedtak i den nevnte saken, kan eventuelt tap bokføres i kommunens regnskap. Med andre ord makter ikke Torsken kommune å dekke inn noe av det akkumulerte underskuddet. Resultatet er for øvrig bedre enn det som var prognosen ved kommunestyrets behandling av budsjettregulering i K-sak 51/08. Her viste prognosen et stipulert merforbruk på kr 1,3 millioner med tillegg av inndekning av akkumulert merforbruk på kr 1,5 millioner kroner. Altså 2,8 millioner. Så langt, har vi et resultat som er bedre enn prognosen. Årsaken til merforbruket skyldes i all hovedsak at finanskostnadene ble større enn budsjettert. Det var i budsjettet lagt inn en snittrente på 5,5% noe som ikke var tilstrekkelig. En positiv trøst kan være at samme snittrente er budsjettert for 2009, og med et synkende rentenivå vil dette slå positivt ut for regnskapet i 2009, og utligne årets underdekning her. En annen positiv ting, er at regnskapet for 2008 viser at vi begynner å få kontroll på driften. Selv om vi ikke er i mål, er større samsvar mellom inntekter og utgifter, på rammeområdene.

5 Ramme Forbruk i % Ramme 1 105% Ramme 2 98% Ramme 3 100% Ramme 4 111% Ramme 5 98% Merforbruket på ramme 1 skyldes mer regnskapsteknisk karakter. Alle pensjonsføringer blir gjort her, noe som slår litt negativt ut, samt at forsinkelsesrenter til leverandører blir ført her. Merforbruket på ramme 4 skyldes i all hovedsak et for optimistisk budsjett på kommunale avgifter. Tidligere var det mulig å balanseføre underskudd på VAR-sektoren, slik at dette ikke gjorde utslag i driften, men det er ikke tillatt lenger. Nå må underskuddet utgiftsføres, i den grad man ikke har positive fond som er opparbeidet tidligere år. VAR- sektoren skal for øvrig være selvfinansierende og dermed vil det komme egen sak for endring av gebyrer, så snart vi har selvkostregnskapet klart. Det presiseres at dette er et foreløpig regnskap for Balansen er ikke helt avstemt, da man først må avlegge regnskap 2006 og Dette arbeidet er i sluttfasen og det er satt en frist til 31.mai inneværende år med ferdigstillelse. Dette betyr også at man ikke må ta stilling til kolonnen helt til høyre i hovedoversikten som viser regnskapstall for Økonomirapporter fra hver virksomhet/ramme: Ramme 1 Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Det har vært et meget hektisk kvartal, med utarbeidelse av budsjett 2009 og økonomiplan for Det meste av driften for sentraladministrasjonen har konsentrert seg rundt budsjettarbeid og økonomiplanarbeid i tillegg til de daglige rutiner. Torsken kommune står overfor relativt store økonomiske utfordringer, og det har vært nedlagt betydelige administrative ressurser for utredning av relativt dramatiske nedskjæringer i den kommunale driften. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Ingen spesielle. Viser ellers til at det vil bli en omfattende redegjøring av ramme 1 i årsrapport som legges frem ved avleggelse av regnskapet for Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Ramme 1 fremstår med et merforbruk på ca 5 % i forhold til budsjett. Merforbruket skyldes mer regnskapsteknisk karakter. Alle pensjonsføringer blir gjort her, noe som slår litt negativt ut, samt at forsinkelsesrenter til leverandører blir ført her. Endringer innenfor egen budsjettramme: Ingen spesielle utover det som er foreslått i budsjettet. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Ikke nevneverdig sykefravær på ramme 1 Forslag til tiltak: Ingen spesielle Dato Gryllefjord, Underskrift Rådmannen

6 Gryllefjord oppvekstsenter Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Vi har langt på vei skiftet ut alle lærerverk i tråd med Læreplanen. (Kunnskapsløftet) både ved skolen i Torsken og i Gryllefjord. Gryllefjord og Medby oppvekstsenter samarbeider om hvilke lærerverk som benyttes. Vi er også inne i en prosess der vi lager og samordner felles rutiner samt stillingsbeskrivelser ved oppvekstsenterene. Nå i høst har vi også fått oppgradert uteområdet med kunstgress. Akebakken skal oppgraderes i forhold til sikkerhet for elevene. Dette tar lærerne ved skolen seg av. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Jfr. egen tiltaksplan for virksomheten. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Ansvar 213 Torsken skole og barnehage viser et forbruk på 65 % av et budsjett på totalt kr. Dette bildet vi se langt bedre ut når budsjettet blir regulert i forhold til politisk vedtak om økte ressurser i barnehagen, og regulering i forhold til frukt og grønt. I tillegg er det inntektsført kr i foreldrebetaling påansvar 242. Denne posten må overføres til ansvar 213. Ansvar 241 Gryllefjord barnehage viser et forbruk på 13,8 % av et budsjett på kr Dette skyldes bl.a. nøysom drift i tillegg til mer inntekt i statstilskudd enn budsjettert. Ansvar 213 viser et forbruk på 76 % av et budsjett på Dette skyldes hovedsakelig økte lønnskostnader som det ikke er budsjettert med. Eksempelvis kan nevnes i økt sykelønnsrefusjon som det ikke er budsjettert med. I tillegg kan lønnsøkningen også i noen grad ses i sammenheng med at personer med høy lønn som før jobbet i barnehage og ved Torsken oppvekstsenter, nå blir belastet ansvar 213. På grunn av ingen påmeldte til SFO fjoråret, ble det ikke budsjettert med dette tilbudet for Oppstart av SFO høsten 2008 medfører derfor økte lønnskostnader. Dette må også ses i sammenheng med nedbemanning i barnehagen som skulle gjennomføres i Her er også NAV inne i bildet. Totalt sett drifter vi oppvekstsenteret med for lite bemanning i forhold til rammetimetall (40 % vakant undervisning) og kontor (40% vakant). Dette må ses i sammenheng med nye tiltak og effekten av nedbemanningssituasjonen totalt. Endringer innenfor egen budsjettramme: Ansvar 242 overføres til ansvar 213.

7 Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Sykefraværet (sykemeldt) har gått betydelig ned dersom vi sammenligner med tidligere kvartal. Det samme gjelder antall egenmeldinger. Ved oppvekstsenteret har vi en del kortidsfravær som skyldes møtevirksomhet i kommunesstyre, formannskap, menighetsråd etc. Dette kan by på en del utfordringer i forhold drifta. Forslag til tiltak: Fortsatt oppfølging og tilrettelegging i forhold til kommunen som IA- bedrift. Dato Underskrift Kristian Kaurin Medby skole Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Fortsatt er det de økonomiske problemene kommunen er oppe i som henger over virksomheten, og setter visse begrensninger i arbeidet. Vi har kjøpestopp og vikarstopp. En del forbruksmeteriell er vi avhengige av å ha til en hver tid, og det må vi gå til anskaffelse av for å holde virksomhetene gående. Vi klarer heller oss heller ikke uten en viss vikarbruk, men dette er begrenset til et minimum. Dette løses gjennom å slå sammen flere grupper av elever. Ut fra et pedagogisk synspunkt er dette ikke en heldig løsning. Dersom dette blir situasjonen over en lengre periode, vil dette kunne gå ut over kvaliteten på undervisningen. Derfor er det viktig å holde fokus på kvalitet i arbeidet i skole og barnehage. Fortsatt arbeider skolen i utviklingsprosjektet "bedre vurdering" som skal være avsluttet til til våren. Vi har i løpet av året vi har deltatt i prosjektet lært mye om sammenhengen mellom vurdering og læring. Medby oppvekstsenter har nå innført Fronter på alle trinn slik vi er pålagt. Også i Askeladden barnehage er dette igangsatt. I løpet av kort tid vil vi også holde møter/kurs for foreldrene for å vise hvordan dette fungerer. Alt av ukleplaner, temaplaner, halvårsplaner og lignende på de ulike klassetrinnen skal nå finnes på fronter. Dette verktøyet har både elever, foreldre og lærere tilgang på fra hjemmemaskinene. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Regnskapet for 2008 for Medby skole er nå stort sett ferdig. Totalbildet ser bra ut. Vi ser ut til å komme ut med et lite pluss. Jeg vil likevel anmerke/forklare følgende: På post og fastlønn og lønn for undervisningspersonalet har vi tilsynelatende et stort overforbruk. Men dette må ses i sammenheng med postene , og vikarutgifter for svangerskapspermisjon, vikarutgifter og sykelønnsrefusjoner. Vi har i tillegg fått refusjoner for gjesteelever og penger for deltakelse

8 i "vurderingsprosjektet". Vi hadde i 2008 to lærere ute i fødselspermisjon, og lønna til vikarene er belastet fastlønnsposten. Så når en ser på postene , og refusjonepostene, ser vi at vi kommer ut i ballanse. Kurs og konferanseutgiftene er betydelig større enn tidligere år. Dette skyldes deltakelse i vurderingsprosjektet. Dette har vi fått støtte til fra utdanningsdirektoratet. Postene , , og må sees i sammenheng, og da er forbruk samsvarende med budsjett. Overforbruket på matvarer skyldes skolefruktordningen. Dette har vi ikke fått kompensert i budsjettet. Dette til tross så ser regnskapet for Medby skole bra ut. Vi har klart å holde driften innenfor budsjettrammen, og har sasnsynligvis et lite pluss på 1 til 2 %. Endringer innenfor egen budsjettramme: Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Fraværet på Medby skole har vært forholdsvis lavt. Siste halvår har vi hatt en sykemelding på 4 uker. Korttidsfraværet har vært lavt siste halvår. Forslag til tiltak: Dato Underskrift Arnulf Anderssen -virksomhetsleder- Askeladden barnehage Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Driften i barnehagen går fint. Vi har nå 12 barn, 6 av barna er under 3 år. Til sammen utgjør dette 19 barnehageplasser. En førskolelærer er avdelingsleder for barnehagen. SFO-ordningen ved Medby skole blir ledet fra barnehagen, og en av førskolelærerne har avsvar for denne. På den måten blir SFO-tilbudet mer fleksibelt for brukerne av ordningen. I SFO har vi 10 elever som bruker den hver dag, mens vi har 5 barn som gis tilbud på grunn av skyssordningen. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Vi har øket antallet barn i barnehagen fra november og frem til i dag med 4 barn - alle ca. ett år gamle. Dette har medført noe økning av stillinger i barnehagen. Dette kompenseres gjennom økte inntekter.

9 Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Også Askeladden har en drift som er god i forhold til budsjettet. Det er bare små avvik fra budsjett og regnskap på de aller fleste områder. Vi har forbrukt ca ,- kr til vikar ved sykefravær, men dette er inndekket gjennom sykelønnsrefusjoner på ca ,- kr Det ser ut til at regnskapet for 2008 ender opp med ca ,- kr i mindreforbruk. Endringer innenfor egen budsjettramme: Som en følge av øket inntak av barn har vi en liten økning i lønnskostnader, men dette kompenseres med økte inntekter - foreldrebetaling og refusjone fra staten Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Siste året har det vært lite fravær i barnehagen, både korttids og langtidsfravær.. Forslag til tiltak: Dato Underskrift Arnulf Anderssen -virksomhetsleder- Sosialtjenesten Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Nav Torsken ble offisielt åpnet 08. april Sosialtjenesten, slik den tidligere var organisert, er uavkortet gått inn i Nav. Istedefor en minimumsløsning med kun økonomisk sosialhjelp omfatter Navs sosialtjeneste også tjenester innen rusomsorg, gjeldsordning m.m Tiltak for funksjonshemmede er nøyere beskrevet under ansvar 312 som også er en del av Navs tjenesteyting. Det er tilsammen 3,6 stillinger ved Nav Torsken. Av disse er to stillinger statlige. Av disse to er den ene ubesatt noe som er en uholdbar situasjon i lengden. Vi har tilsatt i statlig stilling og hun begynner i januar 09. Nav leder er kommunalt ansatt men i utgangspunktet halvt lønnsfinansiert av staten. Hele 2008 har staten refundere all lønn for leder pga ubesatt statlig stilling. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Nei. Må få "satt " Navkontoret før man begynner å tenke på endringer. Økonomi:

10 Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Som det fremkommer av regnskapstall hadde sosialtjenesten ett forbruk i forhold til budsjett på ca. 85 %. Kommenterer spesielt at underforbruk i forhold til budsjett kan forklares ut fra full refusjon av leders lønn hele Videre har vi mottatt mer i avdrag for sosiale lån enn budsjettert. Det er brukt mer enn budsjettert på bidrag og forskudd trygdeytelser enn budsjettert. Mht forskudd trygdeytelser har dette vært ett virkemiddel for å sikre brukere nødvendig livsopphold pga lang saksbehandlingstid på bl.a. pensjonssaker i NAV. Endringer innenfor egen budsjettramme: Kalkulerer med tilskott i 2008 med opptil kr ,- til tiltaket kvalifiseringsprogram, ett nytt tiltak som er statlig finansiert gjennom øremerkede midler. Disse er ikke med i regnskapsoversikten, ubrukte midler overføres til Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Intet fravær Forslag til tiltak: Nei Dato Underskrift Hege Rudi Grande Tjenester funksjonshemmede Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Tiltak for funksjonshemmede er organisert inn under sosialtjenesten i Nav Torsken. Dette gjelder støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, sysselsettingstiltak og velferdtiltak. Virksomhetsområdet har liten søknadsmasse mht tjenester. Vi har en del arbeid i forbindelse med oppfølging av enkeltpsoner og de tiltak som iverksatt innen avlastning, støttekontakt og velferdstiltak. De etablerte \ løpende tiltak går som planlagt. Vi erfarer fortsatt at vi pga Navetablering har sviktet \ fjernet oss noe mht samarbeid med andre enheter i kommunen mht oppfølging \ samarbeid mht funksjonshemmede og psykiatri. Dette kan og må vi bli bedre på. Innføring av ordningen Kvalifiseringsprogrammet fra oktober 2008 har gått som planlagt og Nav Torsken har oppfylt måltall med to deltagere. Det har kostet personalressurser som vi vurderer å ikke ha, dette har igjen gått ut over annen tjenesteyting.

11 Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Tilsatt person i statlig stilling ved Nav Torsken fra januar 2009 og forventer at vi med full bemanning rekker over de planlagte oppgaver. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Ett minimalt overforbruk regnskapsmessig i forhold til budsjett.med kr ,-. Viser her til uklare tall i budsjett mht kvalifiseringsprogrammet. Underforbruk på andre ansvar, 311 og 313, retter opp overforbruk. Overforbruk skriver seg fra tjenester som støttekontakt og avlastningstiltak. Endringer innenfor egen budsjettramme: Tiltak Omsorgslønn ble høsten 2008 flyttet fra ansvar 312 til HPO med påfølgende budsjettjusteringer. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Intet fravær i perioden Forslag til tiltak: Nei Dato Underskrift Hege Rudi Grande Barnevernstjenesten Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Av 1,6 kommunal stilling i Navkontoret inkludert ressurs til barneverntjenesten og med " frikjøp " av leder sier det seg selv at det er vanskelig å finne tilstrekkelig tid ttil barnevernfaglig arbeid. Siste halvår 2008 igjen ett nytt hjelpetiltak i familie. Få nye melding siden siste rapportering. Barneverntjenesten rapporterte 14 barn i kontakt med tjenesten i 2008.

12 Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Ønsker å se nærmere på organisering og bruk av ressurs i kommunens barneverntjenesten med kommunens ledelse. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: 65 % forbruk mht budsjett. Mindre brukt til hjelpetiltak i familier og refusjon av leders lønnsutgifter med 25 % har medvirket til det lave forbruket i forhold til budsjett. Endringer innenfor egen budsjettramme: Nei Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Intet fravær i perioden Forslag til tiltak: Se på kommunens organiseringen av barneverntjenesten samt øke samarbeid og fokus på kommunens andre tjenesteytere overfor barn og unge og deres familier. Dato Underskrift Hege Rudi Grande Helse Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Det har vært full drift ved begge legekontorene, men dagene har vært litt roligere enn ved forrige rapportering. Vi hadde høsten 2008 godt voksne leger med lang erfaring. Det har gjort at vi har følt oss trygg på at de har den nødvendige fagbakgrunn for jobben de har utført. Dette betyr mye. Hjelpepersonellet føler seg ikke fullt så presset i forhold til å passe på at alt som skal gjøres blir gjort. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: I skrivende stund har vi ingen gode forslag til endring annet enn at vi er fryktlig spent på hva Senjalegen vil kunne gi av legetjenester i vår kommune. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Lege nord har brukt 90,17 %. Et mindreforbruk på kroner. Dette til tross for at vi ikke har tatt inn de inntektene vi hadde budsjettert med. Lege sør har brukt 171 %. Merforbruk på kroner skyldes inntektssvikt og innkjøp av nytt datautstyr for å kunne drifte.

13 Helsestasjonen har brukt 86,20 % av budsjett. Tilskudd fra Fylkesmannen for kompetansehevende tiltak vedrørende utdanning av psykiatrisk sykepleier ( kroner) er inntektsført her. Endringer innenfor egen budsjettramme: Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): En av sekretærene har vært sykemeldt i hele siste kvartal, men ut over dette har vi lavt sykefravær. Forslag til tiltak: Sykemeldt legesekretær har fått permisjon fra sin stilling i Torsken første halvdel av 2009, og vi bruker sykepleier som vikar. Det er vanskelig å finne kvalifisert personell, men vi bør nok begynne å tenke på rekruttering/opplæring av annet personell som kan brukes ved vikarbehov. Dette gjelder både i nord og i sør. Dato Sifjord, Underskrift Monica Almestad, avdelingsleder Anne Kaja Knutsen, enhetsleder PLO Nord Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Det har ikke vært noen store utfordringer i hjemmetjenestene annet enn et par turer for puklienter. Utgiftene er tatt inn i regnskapet for hjemmetjenesten. Sykehjemmet har hatt ledige plasser det siste kvartalet. Vi har derfor hatt mulighet til å tilby korttidsopphold til hjemmeboende med pleiebehov. Torsken kommune har ingen utskrivningsklare pasienter som blir liggende på UNN. Sykepleiemangel har også denne perioden skapt særskilte utfordringer for virksomheten. Det har dessverre ikke vært noen fremgang i problemstillingene vedrørende mangel på kontor for de ansatte ved Gryllefjord sykehjem/enhetsleder i HPO. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Med små forhold er det uhyre vanskelig å beregne personellbehov i forhold til de daglige oppgaver og drift. 1-2 pasienter mer eller mindre på sykehjemmet utgjør en stor prosentvis andel av tjenesteproduksjonen. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Foreløpig regnskap viser et merforbruk ved Gryllefjord sykehjem på 112,54 % kroner kan forklares ved forventet refusjon for sykefravær som uteble, samt feilføring av fødselspengerefusjon. Overforbruket er beregnet til totalt kroner i I hjemmetjenesten nord er det ført fødselspengerefusjon. Med fratrekk av urealistisk budsjettering for sykefravær går regnskapet for 2008 i pluss med kroner. Endringer innenfor egen budsjettramme: Vi ber om noen små justeringer i regnskapet slik at tallene for 2008 blir i samsvar med budsjettet.

14 Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Sykefraværet i PLO nord var i 2009 for 1.kvartal 14,8%, 2.kvartal 4,2% og 3.kvartal kun 0,8%. Vi har ikke tallene for 4.kvartal, men vet at virksomheten hadde flere sykemeldte de siste månedene av året. Kommunestyret forventet store inntekter på sykefraværsrefusjon fra NAV i Disse har uteblitt på grunn av manglende sykefravær i PLO nord. Forslag til tiltak: Det tilrettelegges for å forebygge helseskader på arbeidsplassen. Rutiner for oppfølging av sykemeldte følges. Det er dessuten utarbeidet retninslinjer for systematsik kartlegging av arbeidsmiljøet. Dato Sifjord, Underskrift Birgit Øynes, avdelingsleder Anne Kaja Knutsen, enhetsleder PLO Sør Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Grei drift i PLO sør siste kvartal Det har i perioder stått rom ledig på sykehjemmet. Det har likevel vært evig nok å fylle dagene med. Fravær i forbindelse med ferie, fødselspermisjon, utdanning og sykefravær har gitt store utfordringer i forhold til rekruttering av personell. Det blir stadig vanskeligere å dekke opp alle vaktene med personell. Alle sykepleierene som var ute i fødselspermisjon er nå tilbake i jobb. Det er likevel helt nødvendig å bruke sykepleiestudenten i bakvaktsordning og på ansvarsvakter. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Det er behov for å rekruttere helsearbeidere/vikarer til virksomheten. Nedgang i innbyggertallet gir tydelige utslag i forhold til mulighetene til å skaffe vikarer og nye medarbeidere. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Regnskapstallene for Sifjord sykehjem og hjemmetjenesten i PLO sør går stort sett i balanse for 2008 med hhv forbruk på 103,79 og 98,70 %. På grunn av kommunens likviditetsproblemer ble det ikke bestilt bord og stoler til spisestua slik som planlagt før jul. Endringer innenfor egen budsjettramme: Ingen tiltak. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Sykefraværet i PLO sør i 2008 var 1.kvartal 5,9%, 2.kvartal 3,0% og 3.kvartal 5,0%. Vi forventer en økning for 4.kvartal. Forslag til tiltak:

15 Sykemeldte følges opp etter gjeldende rutiner. Forebyggende arbeid er iverksatt i hele HPO i forhold til systematisk kartlegging av det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. I enheten er det et godt samarbeid mellom ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten. Dato Sifjord, Underskrift Oddveig Flakstad, avdelingsleder Anne Kaja Knutsen, enhetsleder Ramme 4 og 5 (teknisk og eiendom) Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger er og planer: Kort gjennomgang av status: Ansvarsområdene dekker utadrettede tjenester til kommunens egne innbyggere, publikum, næringsliv og egne virksonheter. Planer for vannverksutbygging er prosjektert ferdig, og utbygging kan gjennomføres etter de prioriteringer kommunestyret bestemmer, og etter anbudskonkurranse. Veimannsfjorden vannverk vil etter planen bli ferdig i løpet av sommeren Det gjenstår fortsatt noe utbedring av inntaket på Gryllefjord vannverk, samt supplering av fjernovervåking for den siste utbyggingen. Planlegges gjennomført i Liggekai Gryllefjord har vært ute på anbud, og forventes startet opp i løpet av februar Mudring av Flakstadvåg havn og utvidelse kai lakseoppdrett forventes prosjektert og lagt ut på anbud i løpet av februar. Ferdigstilles Reguleringsplan for internveg er vedtatt i formannskapet. Regner med kommunestyret stadfester den i møte 3.februar. Reguleringsplaner for Gryllefjord havn planlegges vedtatt Oppstart prosjekt 2010? Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Vi vil foreslå at kommunestyret endrer eksisterende prioritering for vannverksutbygging, ved at overføringsledning til Sifjord etableres før tilsvarende til Grunnfarnes. Oppstart I forbindelse med overgang til matrikkel og EUREF (geografisk system) i 2009, blir kommunen etter hvert avhengig av å bruke GPS-utstyr til oppmåling. Dette utstyret har vi ikke i dag. Alternativet er leie/kjøp av utstyr, eller kjøp av tjenester. Dette må senest være på plass i Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Ramme 4. Forbruket pr. 17.januar (2009) er 98% (inkl. VAR), og 122% (ekskl. VAR). Dersom en tar hensyn til internkjøp/-salg (som ikke er ført), vil forbruket bli 96% eksl. VAR. Det ligger an til å bli et overskudd på VAR-sektoren. Tallene vil bli dokumentert i

16 selvkostregnskapet. Overskudd skal settes av på fond, og er kun tillatt brukt til VAR. Det er inntektsført kr ,- på beredskap/redning, som er øremerket til innkjøp av brannbil og matriell (skal brukes i 2009). Feieavgiften er ført på 461 i stedet 462. Ramme 5. Forbruket pr. 17.januar (2009) er 92%. Herunder er det ikke ført husleinntekter begge sykehjem, budsjettert med kr ,-. Det beregnede forbruket (%) må for øvrig sees i sammenheng med 2 budsjetterte inntektsbeløp, hver på kr ,- for ramme 4 og 5. Her er det ikke regnskapsført inntekter. Endringer innenfor egen budsjettramme: Det er kun lønnsendringer på ramme 4 og 5, etter lønnsoppgjøret. For øvrig ligger det inne i lønnsbudsjettet på ramme 4 en reduksjon fra budsjett 2007, ved at en 100% stilling ble tatt bort f.o.m. 1.april. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Vi har hatt en person i uteseksjon sør på langtidssykemelding. I september hadde vedkommende gått sykemeldt 1 år (delvis aktiv sykemelding), og gikk derfor over i rehabilitering. Det er videre gjort avtale om 25% arbeidstrening i januar Fra 1.februar går vedkommende etter eget ønske tilbake til 100% rehabilitering (NAV). I uteseksjon nord har en person vært langtidssykemeldt ca halve året (siste halvdel), og gått delvis i aktiv sykemelding. Er nå i ordinært arbeid. Ellers er det nesten ikke fravær. Det er en betydelig belastning på uteseksjonen ved at det har vært mye sykemeldinger, frikjøp, lovpålagt feietjeneste og boligtilsyn og stillingsprosent til kirkelig fellesråd. Dette har muligens medført større sykefravær, uten at fraværet direkte kan påvises å være arbeidsrelatert. Forøvrig vil det fra 2009 bli en 100% stilling mindre. Forslag til tiltak: Tilrettelegge/redusere arbeidsoppgavene slik at en kan forebygge uønskede arbeidsbelastninger. Dato Underskrift Bengt Richardsen/Teknisk sjef Vurdering

17 Torsken kommune Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2009/120-1 Saksbehandler: Dan Lorentzen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 12/ Økonomirapport 1.kvartal 2009 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar regnskap og økonomirapport 1. kvartal 2009 til orientering Saksopplysninger Økonomirapport 1.kvartal 2009 bygger på regnskap 01.januar mars 2009, samt særskilt rapportering fra virksomhetsledere/enhetsledere. Hovedpostene fra regnskapet ser slik ut: Regnskap Budsjett Forbruk Ramme % Ramme % Ramme % Ramme % Ramme % Sum utgift Periodisert driftsinntekt Brutto driftsresultat Netto finansposter Netto driftsresultat ) Periodisert driftsinntekt er i dette tilfellet ikke det samme som de reelle innbetalingene i perioden. Vi har for eksempel en unormalt stor skatteinngang i mars som nok vil utjevne seg i løpet av året, samt at vi får fordelt rammeoverføringene over 10 mnd og ikke 12. Derfor er det mer korrekt å rapportere en inntekt hvor man tar

18 hensyn til at innbetalinger kommer ulikt periodisert i løpet av året. Den periodiserte driftsinntekten består dermed av ¼ av de budsjetterte frie inntekter for Som en ser av regnskapstallene, estimeres det et merforbruk etter 1.kvartal 2009 på ca kroner. Merforbruket er oppstått på ramme 3 og da spesifikt på ansvarene innenfor HPO. Med 2% merforbruk på et budsjett på vel 26 millioner kroner, utgjør dette ca Det må presiseres at dette er en ren matematisk tenkning hvor det kan forekomme sesongsvingninger osv, men tallet viser en negativ trend som må tas på alvor. Utfordringene gjenspeiles også i rapport for HPO under. Rådmannen har hatt møte med enhetsleder for HPO og det er startet en prosess for å analysere hva som ligger til grunn for merforbruket så langt. I stikkordsform mener man det skyldes følgende faktorer: - Inntekstsvikt (færre beboere enn budsjettert) - Høyt sykefravær - Innsparingstiltak først effekt fra Kostbar sykepleie i PLO Nord (innleid fra private leverandører) Med andre ord faktorer som understreker at man har lagt til grunn et for optimistisk budsjett, noe som også ble påpekt i budsjettprosessen/budsjettforslaget fra administrasjonen. Merforbruket er foreløpig ikke så høyt at man fremmer budsjettreguleringssak. Administrasjonssjefen følger utviklingen nøye og budsjettregulering vil eventuelt komme i junimøtet. Resten av rammene ser ut for å ligge fint i løypa hva angår økonomi. Det er viktig å presisere at dette betyr at vi styrer etter budsjettet som ble vedtatt i desember 2008, som for øvrig bare er midlertidig godkjent av Fylkesmannen. Nedenfor følger de spesifikke økonomirapporter. Ramme 1 (sentraladministrasjon) Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Kultur: Det er bevilget 15 stk. dispensasjon for motorferdsel i utmark rundt om i kommunen første periode av Det arbeides for å få formalisert samarbeidet med den kulturelle skolesekken. Kulturadministrasjon har prioritert arbeidet med søknad om ekstra skjønnsmidler for fylkesmannens satsing på sjumilsteget. Kulturskolen går sin planlagte gang i sør, i nord har timelærer sagt opp pga av flytting, tilbud her er redusert. Rådmann/personal: Jobbet med skolestruktur og omstilling/nedbemanning, skolefaglig og personalnettverk, forbereder kommende stortingsvalg. Ass.rådmann jobber pt med opprydding i tidligere næringssaker, sivilarbeider er satt inn som avlastning ved korttidssykefravær, samt sentralbordtjenester IKT: Torsken kommune har nå tatt i bruk sitt nye fibernettverk. Dette betyr at virksomhetene nå

19 er koblet til kommunens datanettverk, og kan benytte de systemer som tidligere kun var tilgjengelig på rådhuset. Kommunen har nå en felles internett-forbindelse, dette betyr at vi har sagt opp de internettabonnementene vi hadde ute på virksomhetene. Besparelsen for 2009 ble dessverre ikke optimal, da vi pga kontraktsuenigheter med fiberleverandør, ble forsinket i å ta i bruk de nye linjene. Vi ble dermed nødt til å holde på eksisterende abonnementer lengre enn planlagt. Videokonferanseutstyret er nå i drift både i Gryllefjord og på Medby. I Gryllefjord var det nødvendig å få en bedre belysning av møterommet, men dette er nå ordnet. Kort innføring i bruken av utstyret vil bli gitt i løpet av kort tid til de som er interessert. Booking av studioene skjer gjennom servicetorget. Vi vil også gå ut med tilbud til bedrifter/befolkningen til å kunne leie utstyret. Vi har også startet med å se på en utskiftning av utstyret til de ansatte i skoleverket. Deres PC er er av eldre årgang og behovet for å skifte ut disse er nødvendig. Planen er å gå ut med en begrenset anbudskonkurranse, og gjøre innkjøpet gjennom en leasingavtale. Opprinnelig var planen å gjøre dette i løpet av andre kvartal 2009, men dette er forskyvet til tredje kvartal i påvente av at vi har en bedre oversikt over kommunens økonomi. Når det gjelder Kommunens telefoniavtale med Ventelo (sammen med de andre kommunene i Troms), er nå bindingstiden utgått. Vi vil derfor i løpet av andre kvartal se på om det er noen muligheter for besparelse på telefonkostnadene. Kan en annen teleoperatør gi bedre priser, eller kanskje må vi må legge om til en annen telefoniplattform i kommunen? Økonomiavdelingen: På økonomiavdelingen har vi hatt en travel tid med avregning av kommunale avgifter som følge av den nye forskriften. Som de fleste sikkert har merket er dette arbeidet ferdigstilt og regning er utsendt. Vi arbeider i tillegg på spreng med å få ferdig gamle regnskaper innen 31.mai 2009, i tillegg til å klare å ta unna den daglige driften. Så lenge de gamle regnskapene henger over oss klarer vi ikke helt å være à jour til enhver tid, men det er forventet at dette vil bedre seg fra 3.kvartal. Vi håper også da å komme i gang med utarbeidelse av standard-rutiner for avdelingen og økonomistyringen i kommunen Innsparingstiltak knyttet til økonomiavdelingen er iverksatt, og konsekvensjustert budsjett er endret ihht til det vedtatte tiltaket. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Ingen spesielle Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Ramme 1 har et forbruk 1.kvartal på 25% av totalbudsjettet. Med andre ord driftes rammen, så langt, i tråd med vedtatt budsjett. Endringer innenfor egen budsjettramme: Ingen foreløpige

20 Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Sykefraværet er lavt på ramme 1. Rammen er heller ikke så sårbar med tanke på kostnader ved innleie av vikarer, som andre rammer. Ellers kan det nevnes at rådmann har avholdt medarbeidersamtaler med lederne på ramme 1, hvor det er satt opp målplan for hver enkelt. Dette betyr igjen at det vil bli satt i gang medarbeidersamtaler med hver ansatt på ramme i nær fremtid. Forslag til tiltak: Ingen spesielle Virksomhetsleder Lena Hansson Gryllefjord oppvekstsenter Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: I skoleåret 2009 er det til sammen 70 elever i skolepliktig alder (60 i Gryllefjord og 10 i Torsken). Vi har investert i nye skolebøker i forhold til kunnskapsløftet og er nå i gang med å bruke Fronter som digital læringsplattform for lærere og elever. I barnehagene er det dette året 9 barn ( 13 plasser) I Gryllefjord barnehage og 8 barn(12plasser) i Torsken. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Når det gjelder Torsken oppvekstsenter avventes/ønskes en avklaring både i forhold til neste skole/barnehageår både når det gjelder planlegging, og i forhold til de ansatte ved Torsken oppvekstsenter. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Gryllefjord skole har et forbruk på ca 26 %. Da er ikke refusjon på en gjesteelev fra annen kommune tatt med. Det reelle forbruket blir derfor noe lavere. Torsken oppvekstsenter: Forbruk ca 48 %. Det mangler en del refusjoner og det er ikke budsjettert med utgifter for høsten Altså at det ikke ligger drift for andre halvår i budsjettet jfr tiltak om nedleggelse av Torsken Oppvekstsenter. Korrigert for dette er drifta

21 ihht til budsjett. Gryllefjord barnehage har et forbruk på ca 20%. Endringer innenfor egen budsjettramme: Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): En del sykemeldt fravær ved Gryllefjord og Torsken oppvekstsenter. Forslag til tiltak: Oppfølging i forhold til IA- avtalen. Virksomhetsleder Kristian Kaurin Medby skole Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Som jeg har påpekt tidligere er rammetimetallet sterkt redusert de to siste årene. Dette har vi merket godt på Medby oppverkstsenter. Når vi sammenligner oss med sammenlignbare skoler, ser vi at vi har færre timer til undervisning enn andre skoler. Dette har også Utdanningsdirektoratet sett, og kommunene har fått fårespørsel om timetallet ved skolen er riktig. Vi har, etter alt å dømme, for lite timer til undervisning. Vårt rammetimetall er beregnet etter en modell utarbeidet av Bjørn Abelsen. Det ser ut til at denne modellen ikke tilfredstiller forskriftens krav til timer til undervisning. Rundskriv F skal ligge til grunn for gruppedeling. Når vi regner timetall etter dette rundskrivet, mangler skolen ca 0,7 stilling. Dette regner jeg med at kommunen ekstrabevilger slik at vi kommer innenfor lovens minimum. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring:

22 Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Så langt dette året har vi et forbruk på 29 %. Dette synes litt høyt, men når jeg sammenligner med samme periode i 2008, er vi bare omtrent på samme nivå. Ved utgangen av 1. kvartal 2008 var forbruket ca. 1,5 % lavere. Men vi har ikke fått inn sykelønnsrefusjoner for dette kvartallet i regnskapet. Det samme gjelder for fødselspengerefusjoner. Dette utgjør en god del penger. Når jeg tar disse forhold i betraktning, regner jeg med at vi skal et forbruk i samsvar med budsjettet så langt. Endringer innenfor egen budsjettramme: Ut fra Utdanningsdirektoratets anmerkning på rammetimetallet for Medby skole, forutsetter jeg at kommunetyret tilfører de ressursene som skal til for å holde seg innenfor lovens rammer. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): I 1. kvartal 2009 har vi et legemeldt sykefravær på 7,8 %. Korttidsfraværet har vært forholdsvis lite, Forslag til tiltak: Virksomhetsleder Arnulf Anderssen Askeladden barnehage Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Driften i barnehagen går stort sett fint. Vi har nå 12 barn, 7 av barna er under 3 år. Til sammen utgjør dette 19 barnehageplasser. En førskolelærer er avdelingsleder for barnehagen. SFO-ordningen ved Medby skole blir ledet fra barnehagen, og en av førskolelærerne har avsvar for denne. På den måten blir SFO-tilbudet mer fleksibelt for brukerne av ordningen. I SFO har vi 10 elever som bruker den hver dag, mens vi har 5 barn som gis tilbud på grunn av skyssordningen. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring:

23 Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Også Askeladden har en drift som er samsvar med budsjettet. Statsrefusjonen er ikke kommet inn i regnskapet vårt ennå. Vi har fått flere små barn i barnehagen i år, noe som medfører større statsrefusjon. Lønnsforbruket så langt i år er på samme prosentvise nivå som i fjor. Endringer innenfor egen budsjettramme: Som tidligere nevnt har øket inntak av barn ført til en liten økning i lønnskostnader, men dette kompenseres med økte inntekter - foreldrebetaling og refusjone fra staten Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): 1, kvartal 2009 er det legemeldte sykefraværet på ca 10 %. Korttidsfraværet er forholdsvis lite. Forslag til tiltak: Virksomhetsleder Arnulf Anderssen Sosialtjenesten Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Sosialtjenesten har fremdeles en del forskutteringer av trygdeytelser, dette sees i sammenheng med endringer i Nav sentral, omorganisering sentralt og treghet i system mht lang saksbehandlingstid i deler av de statlige ansvarsområdene. Sosialtjenesten har fått økt omfang i saker gjeldende disponering av brukeres økonomi og saker gjeldende gjeldsordning. Dette er saker som krever store personalmessige ressurser noe vi for tiden føler vi ikke har. Sosialtjenesten har hatt to klagesaker hos Fylkesmannen og fått medhold i begge. 38 brukere rapportert SSB i Det er kun de med utbetalt økonomisk sosialhjelp som rapporteres. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Nå ett år siden etablering av Nav kontor i kommunen, det kan virke som den mest hektiske tiden er over mht kompetanseheving og nye oppgaver og omorganiseringer. Nav kontoret er nå fult bemannet men det vil ta noe tid før vi ser effekt av dette.

24 Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: I forhold til budsjett kan det virke som ett merforbruk av forskudd trygdeytelser og ett underforbruk av bidrag og sosiale utlån. Øremerkede midler mht kvalifiseringsprogrammet ikke inntektsført for 2009 og heller ikke inntektsført øremerkede midler overført fra Endringer innenfor egen budsjettramme: Kvalitetssikre inntektsføring mht kvalifiseringsprogrammet, ingen forslag til budsjettendringer så tidlig i året. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Lite fravær, dette kvartal to dager sykefravær. Mht HMS har leder formidlet noen signaler på mangler mht bl.a. brannsikkerhet. Nav lokalene uten ventilasjon, teknisk etat arbeider med saken. Forslag til tiltak: Kvalitetssikre bruk og rett føring av øremerkede midler til kvalifiseringsprogrammet. Økt fokus i samarbeid med økonomiavdelingen på mottatte avdrag sosiale utlån. Virksomhetsleder Hege Rudi Grande Tjenester funksjonshemmede Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Ett nytt støttetiltak siste kvartal, ellers går planlagte tiltak som planlagt. Pga andre viktige oppgaver har sosialtjenesten hatt problem med å finne tilstrekkelig tid til samarbeid med andre tjenester \ instanser siste kvartal. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Kommunens vekstbedrift, Yttersia Vekst, trenger mer oppfølging i tiden som kommer pga utskiftning av personell. Ønsker en mer aktiv \ hensiktsmessig bruk av bedriften. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Regnskapstall ser ok ut selv om tilskott til vekstbedrift ikke er regnskapsført 1. kvartal.

25 Endringer innenfor egen budsjettramme: Nei Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Ikke aktuelt Forslag til tiltak: Ikke aktuelt Virksomhetsleder Hege Rudi Grande Barnevernstjenesten Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Løpende hjelpe og omsorgstiltak går som planlagt. Økning i mottatte bekymringsmeldinger som følge av økt fokus i ledergruppen og kommunens virksomheter på barns oppvekstvilkår. Lite personellmessig ressurs. Rapportering innen tidsfrister, 14 barn rapportert SSB i Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Nei Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Regnskapsmessig i forhold til budsjett ser det bra ut. Endringer innenfor egen budsjettramme: Ingen forslag så tidlig på året Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): 2 sykefraværsdager i perioden. Lite fravær generelt. Forslag til tiltak: Ønsker å se på personalressursen \ organiseringen av barneverntjenesten Virksomhetsleder

26 Hege Rudi Grande Helse Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Vi har i 1.kvartal hatt to danske legevikarer, den tredje kommer etter påske og den fjerde fra 1.mai. Det er vanskelig å bygge opp en stabil helsetjeneste med den store uskiftingen på legesiden. Torsken kommune mistet 14 pasienter til andre fastlegekontor i løpet av januar og februar. Det er for tiden 701 listepasienter i kommunen. Det er de pasientene som hyppigst benytter seg av legetjenester som forsvinner. Dette merkes på driften av legekontorene der det for tiden er stille og rolig. Avdelingsleder Monica deler tiden sin mellom helsestasjonen, psykiatritjenesten og legekontorene. Mer tid en forutsatt går med til psykisk helsearbeid. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Både pasienter, hjelpepersonell og ulike samarbeidspartnere er slitne av de usikre forholdene rundt legesituasjonen. Det planlegges oppstart av Senjalegen i egne lokaler på Silsand fra september Det er imidlertid høyst usikkert hvordan dette vil fungere i praksis. Legetilbudet reduseres lokalt. Det vil kun være leger tilgjengelig tre dager i uka i kommunen. Det vil ikke være samme fastlegen som betjener kontorene i Gryllefjord og Sifjord. Vi får til enhver tid minimum tre leger å forholde oss til i Torsken kommune Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Vedtatt budsjett for helseavdelingen er på kr. Regnskapstall for hele helse 1.kvartal viser et forbruk på 28,4 % av budsjett Dette er i høyeste laget. Hver uke betaler vi legeformidlingsfirmaet Nordvik as kr for legevikarer. For perioden utgjør utgiftene til lege: kr i lønn, kr i formidling, kr til husleie, samt utgifter til leiebil. Vi er bekymret for budsjetterte inntekter i Færre pasienter på legekontorene fører til reduserte inntekter. Vi har budsjettert med en halv million i egenandel pasienter. Summen vi må betale for gjestepasienter øker etter hvert som vi mister pasienter til andre kommuner. Det er pr i dag usikkerhet rundt hva Senjalegen vil koste Torsken kommune. Endringer innenfor egen budsjettramme: For å tilpasse drifta til kommunestyrets budsjettvedtak ble det foreslått å redusere legesekretærstillingen i nord med 40 %. Dette var planlagt gjennomført ved at legekontoret holder stengt tirsdag og onsdag. Men, fordi legesekretær hentes fra sør og har kjøring til kontordagene innarbeidet i sin arbeidstid forbrukes 80 % stilling til de tre kontordagene i Gryllefjord. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Det er svært lite sykefravær hos de ansatte i helseavdelingen.

27 Forslag til tiltak: Fast tilsatt legesekretær i Gryllefjord er innvilget permisjon fram til Det er usikkert om hun vil gjeninntre i stillingen. Det er behov for å rekruttere/lære opp en ansatt som kan jobbe som hjelpepersonell på legekontoret. Dette gjelder også når Senjalegen blir en realitet. Det må finnes personell lokalt som kan jobbe ved Gryllefjord legekontor. Tre stillinger som Senjalege er for øvrig lyst ut med søknadsfrist Enhetsleder/avdelingsleder Monica Almestad avdelingsleder Anne Kaja Knutsen enhetsleder PLO Nord Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: I løpet av 1. kvartal 2009 har det ved Gryllefjord sykehjem vært innskrevet 15 pasienter på langtidsopphold i tillegg til 6 pasienter på korttidsopphold. Pleietyngden i sykehjemmet har vært normal, med unntak i korte perioder med omsorg for to kreftsyke pasienter. Dette ga stor belastning på bakvaktstjenesten. Sykepleiermangelen er fortsatt en utfordring. I vinter er det løst blant annet gjennom en avtale med en sykepleier på UNN som har fått permisjon for å dekke vakanse i turnusen i Gryllefjord. Unntaket var en kort periode hvor det ble leid inn private sykepleietjenester. Regningen fra Tromsø private omsorgstjenester AS var på svimlende kr for 13 døgn. Dette gjorde et stort utslag i lønnsbudsjettet. Sykepleier Tove var tilbake fra England 1. april og dekker nå den ene vakante sykepleierstillingen i turnus. 20 brukere i hjemmetjenesten har mottatt hjelp i hjemmet, av disse mottok 7 brukere både hjemmehjelp og hjemmesykepleie, mens 9 brukere har vedtak på kun hjemmesykepleie. Tjenestetilbudet til en av våre brukere i boligtjenesten måtte økes pga en uforutsett akutt situasjon. Dette krever fortsatt bruk av ekstra ressurser. Vi har flere brukere med omfattende tjenestebehov som vil kunne utløse store ressursbehov i løpet av året. Det utredes behov for heldøgnstilbud i hjemmet og krav om utvidelse av omsorgslønnsordningen. Det gamle badet ved sykehjemmet er pusset opp og omgjort til kontor og medisinrom. Dette har ført til akseptable arbeidsforhold for blant annet sykepleietjenesten. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Det er sendt en søknad til Fylkesmannen i Troms om tildeling av skjønnsmidler til et prosjekt som tar for seg de nye utfordringene vi står overfor når det gjelder tjenestetilbudet til unge brukere med et sammensatt tjenestebehov. Den største utfordring akutt er å finne en bedre løsning på situasjonen for to brukere i boligtjenesten. Det jobbes også for å stabilisere sykepleiertjenesten.

28 Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Vedtatt budsjett for PLO nord har en totalramme på kr. Forbruket for 1.kvartal var 29 %. Dette utgjør et overforbruk hittil i år på ca kr. Økte utgifter er spesielt relatert til hjemmetjenestene. Det er vanskelig å se hvordan en kan hente inn igjen dette beløpet inneværende år. Kravene om økte tjenestetilbud fra flere av brukerne er reelle. Endringer innenfor egen budsjettramme: Det er søkt RO-senteret om BPA midler til en bruker i boligtjenesten. Dette vil sannsynligvis gi en inntekt på kr. Det er også søkt om kr i skjønnsmidler fra Fylkesmannen til et eget prosjekt for særlig ressurskrevende brukere. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Fraværsstatistikken i PLO nord viser i denne perioden et fravær utover arbeidsgiverperioden for seks langtidssykemeldte. Tre av disse er i dag tilbake i jobb. Korttidsfraværet har vært moderat. Fraværstallene for siste halvdel i 2008 var svært lave: 1.kvartal 14,8 2.kvartal 4,2 3.kvartal 0,8 4.kvartal 4,5% Rekruttering av et tilstrekkelig antall ferievikarer byr også i år på store utfordringer. Nedgang i folketallet generelt fører til redusert tilgang på ungdom og arbeidsledige som kan jobbe om sommeren. Både sykehjemmet og hjemmetjenestene må driftes døgnet rundt hele året. Forslag til tiltak: Det jobbes systematisk med forebygging av sykefravær. Trivsel i omgivelsene på arbeidsplassen er en faktor som vi vil fokusere på i arbeidsmiljøet og i forebygging av sykefravær. Det er innført systematisk kartlegging av det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet for alle ansatte i virksomheten. Sykemeldte følges ellers opp etter gjeldende rutiner vedtatt for Torsken kommune som IA-bedrift. Enhetsleder/avdelingsleder Birgit Øynes avdelingsleder Anne Kaja Knutsen enhetsleder PLO Sør Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatt forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Siden årsskiftet har det vært 14 beboere på langtidsopphold ved Sifjord sykehjem. Det er 3 færre enn hva det er budsjettert med. Tre pasienter har siden nyttår vært på

29 korttidsopphold, - gjennomsnittlig en måned hver. PLO sør har ledig kapasitet. Med så få beboere har driften gått greit, men det er fortsatt en utfordring å finne vikarer nok til å dekke opp vakter ved fravær. En hjelpepleier og en omsorgsarbeider er i fødselspermisjon. Vi har både langtidssykemeldte og faste vikarer med begrenset arbeidsevne som vi må ta hensyn til. Fra medio februar iverksatte vi en reduksjon i timetall på enkelte vakter samt fjernet en dagvakt i hjemmetjenestene en gang i uken. Vi har også redusert timetallet på rengjøring, fordi renhold av fellesarealer utføres på natt. Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Det jobbes kontinuerlig med å finne løsninger for å holde bemanningen stabil. Vi har to unge jenter som har fullført helsefagutdanning i løpet av siste halvår i fjor. To til er nesten ferdig. I tillegg har vi en sykepleierstudent som er ferdig utdannet våren Alle disse bor i nærområdet og vi håper de vil bli hos oss. På den andre siden er det en del av våre pleiemedarbeidere som er godt opp i årene. Det krever at vi må være proaktiv i forhold til nyrekruttering, samt legge til rette for å beholde våre seniorer så lenge som mulig. Det er videre en utfordring å skaffe ferievikarer også i år. I fjor var det så vidt båten bar. Lokalt er rekrutteringsgrunnlaget dårlig. Vi har fått noen søkere utenfra, men vi har ingen boliger å tilby. Det begrenser rekrutteringen. Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Regnskapet for 1.kvartal 2009 viser at vi har brukt kr av et totalbudsjett i 2009 på kr. Dette utgjør et forbruk på 27 %. Dette utgjør et overforbruk hittil i år på ca kr. Når det gjelder vikarutgifter for sykefravær har vi imidlertid så langt forbrukt ca 60 % av det som ble budsjettert. Det ser også ut til at vi vil komme skjevt ut når det gjelder vikarutgifter for de som er i fødselspermisjon. En del av årsaken er at de som brukes som vikarer trekker mer lønn på grunn av høy ansiennitet enn de som eier stillingene. Vi taper dessuten inntekter fordi vi har færre beboere enn antatt. Det er budsjettert med 17 beboere, men så langt har vi bare hatt 14. Endringer innenfor egen budsjettramme: Vi har ingen konkrete tiltak. De sparetiltakene på driften som ble ansett som mulig har vi iverksatt. Vi har imidlertid fokus på økonomien og forsøker å drifte så rasjonelt som mulig, - uten å redusere kvaliteten eller tilbudet til våre brukere. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Sykefraværet i PLO sør var i 2008 på hhv 5,9%, 3,0% og 5,0% de tre første kvartalene, med en markant økning til 11,8% i 4.kvartal. I 2009 har vi hatt fire langtidssykemeldte i rapporteringsperioden. Det har også vært den del legemeldt sykefravær av kortere varighet. Ikke noe av dette kan direkte relateres til forhold på arbeidsplassen. Det egenmeldte sykefraværet i perioden har i hovedsak vært knyttet til fravær på grunn av syke barn. Arbeidsmiljøet i PLO sør er overveiende godt. Men vi erfarer at kontinuerlig oppfølging og dialog, både når det gjelder fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet, må til for å opprettholde en sunn og trivelig arbeidsplass. Forslag til tiltak: Sykemeldte følges opp etter gjeldende rutiner. Forebyggende arbeid er iverksatt i forhold til systematisk kartlegging av det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Vi inviterer til åpenhet og forsøker å ta tak i problemer/utfordringen og finne løsninger ledelse,

30 tillitsvalgte og vernetjenesten i fellesskap. Vi prøver å forankre en kultur der hver enkelt blir bevisst sitt eget ansvar for at alle skal trives og ha det bra. Enhetsleder/avdelingsleder Oddveig Flakstad, avdelingsleder Anne Kaja Knutsen, enhetsleder Ramme 4 og 5 (teknisk og eiendom) Tjenesteproduksjon i forhold til vedtatte forutsetninger og planer: Kort gjennomgang av status: Ansvarsområdene dekker utadrettede tjenester til kommunens egne innbyggere, publikum, næringsliv og egne virksomheter. Planer for vannverksutbygging er prosjektert ferdig, og utbygging kan gjennomføres etter de prioriteringer kommunestyret bestemmer, og etter anbudskonkurranse. Veimannsfjorden vannverk vil etter planen bli ferdig i løpet av sommeren 2009 (juli?). Det gjenstår fortsatt noe utbedring av inntaket på Gryllefjord vannverk, samt supplering av fjernovervåking, for den siste utbyggingen i Gryllefjordbotn. Planlegges gjennomført Arbeid med ny fiskerikai i Gryllefjord startes opp i disse dager og forventes ferdigstilt i september/oktober. Mudring av Flakstadvåg havn og utvidelse kai er ute på anbud til 17. april. Forventes oppstart 1. juli med ferdigstillelse i løpet av september. Reguleringsplan for internveg er vedtatt i planutvalget. Kommunestyret skal behandle saken 28. april. Reguleringsplaner for Gryllefjord havn planlegges vedtatt i løpet av juni. Oppstart høst 2009? Forslag til endringer i tiltak eller tidspunkt for gjennomføring: Det vil bli foreslått at kommunestyret endrer vedtatt prioritering for vannverksutbygging, bl.a. ved at overføringsledning til Sifjord etableres før tilsvarende til Grunnfarnes. Oppstart Sifjord 2010 og Grunnfarnes 2011? I forbindelse med overgang til matrikkel og EUREF (geografisk system) i 2009, blir kommunen nødt til å anskaffe GPS-utstyr til oppmåling. Alternativt leie/kjøp av utstyr eller kjøp av tjenester. Dette må senest være på plass i Økonomi: Kort gjennomgang av regnskap i forhold til budsjett: Ramme4. Forbruket pr. 31. mars 2009 er ca 36%, dersom en tar hensyn til føring av 1 termin med avgifter (ikke ført). Avviket fra 25% forklares med at brøyteutgifter føres i månedene janapril og nov-des, og at det er ført et avdragsbeløp på ca kr ,- på havnevesen (ikke budsjettert). For øvrig er det ikke inntektsført ca kr ,- på beredskap, som er tilskudd fra private.

31 Ramme 5. Forbruket pr mars er ca 13%. Dette må nok primært tilskrives kjøpestoppen, og redusert kapasitet på uteseksjonen. Endringer innenfor egen budsjettramme: Ingen. Personal/HMS Kommentar til utvikling i (p)sykefravær for virksomheten (kort- og langtidsfravær): Vi har ikke langtidsfravær i perioden. Korttidssykefraværet er på 2,5%. Tidligere langstidssykemeldt er i 100% rehabilitering (NAV). Vi har en meget positiv utvikling i fraværet, spesielt sett ut fra at de 2 tidligere langtidssykemeldte er i arbeid eller på rehabilitering. Ellers må en legge til at det er en betydelig arbeidsbelastning på uteseksjonen, sett i forhold til de oppgaver som må/bør løses. Forslag til tiltak: Tilrettelegge/redusere arbeidsoppgavene slik at en kan forebygge uønskede arbeidsbelastninger. Virksomhetsleder Bengt Richardsen Vurdering

32 - - - Torsken kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2008/514-3 Saksbehandler: Dan Lorentzen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret i Torsken 13/ Budsjett Økonomiplan (ny behandling) Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret vedtar rådmannens innstilling til saldert budsjett for 2009 og økonomiplan ) Kommunestyret vedtar omgjøring av avdragsfritt lån (omtalt som likviditetslån) til langsiktig lån. Avdragstid settes til 20 år. Rådmannen søker Fylkesmannens godkjenning for dette. Saksopplysninger Budsjett for 2009 og økonomiplan for perioden ble vedtatt i KS-sak Budsjett for 2009 ble saldert med følgende tiltak Over-/underskudd KÅB/KØP Valgte tiltak Usorterte tiltak Avdragsutsettelse ordinære lån Ingen dekning av akkumulert merforbruk Nedleggelse TOVS

33 Omgjøre likviditetslån til langsiktig lån Rammenedtrekk Tiltak rådmannens stab Tiltak servicetorget Tiltak teknisk Tiltak økonomiavdelingen I Fylkesmannens brev av 04.februar 2009 om Lovlighetskontroll av budsjett 2009 og økonomiplan , er konklusjonen som følger: Fylkesmannen har med dette gjennomført lovlighetskontroll av budsjettvedtak for 2009, jfr kommunelovens 60 nr 2. Kommunelovens krav til inndekning av underskudd etter forpliktende plan er ikke oppfylt. Fylkesmannen vil likevel ikke oppheve budsjettvedtaket men gi en foreløpig godkjenning inntil et budsjett som Fylkesmannen anser som realistisk og som inneholder noe inndekning av tidligere underskudd i 2009, er vedtatt av kommunestyret. Dette budsjettet vil da bli endelig godkjent som årets budsjett. Dette betyr at det må vedtas en inndekning for akkumulert merforbruk i Fylkesmannen kommer ikke direkte med i hvilken størrelsesorden dette skal være i, men i rådmannens forslag er det lagt inn 1,4 millioner som gjenspeiler en 10 års inndekning av det tidligere estimerte merforbruket på 14 millioner. I møte med Fylkesmannen i januar 2009 ble det avtalt at Torsken kommune skulle estimere det akkumulerte merforbruket pr En ny estimert balanse for 2008 viser et akkumulert merforbruk på ca 16,3 millioner kroner. Revisjonen har hatt oppsettet til gjennomsyn (NB! Ikke revidert) og finner selve oppsettet riktig. Rådmannen understreker at det her kan komme endringer når alle balansene ( ) er revidert. Oppsettet er oversendt Fylkesmannen for gjennomsyn. Fylkesmannen har også i sin lovlighetskontroll gjort et budsjettestimat, basert på en framskriving av inntekter/utgifter fra 2008 med kommunal deflator (se vedlegg). Her kommer man frem til en mulig inndekning av akkumulert merforbruk på nærmere 2 millioner kroner. Dette er nok desverre ikke realistisk for Torsken kommune. En del av inntektene for 2008 var budsjettert høyere enn hva vi i dag mener er realistisk å forvente, og vil dermed ikke kunne fremskrives direkte med deflator, samt at refusjon sykepenger (ligger i posten Overføring med krav til motytelse) ikke bare kan inntektsføres da vikarutgifter for sykefravære ikke ligger i lønnsutgiftene i samme omfang. Til denne behandlingen av budsjett 2009 og økonomiplan , er det konsekvensjusterte budsjettet endret i tråd med gjennomførte tiltak i Dette synligjøres ved at budsjettutfordringen er redusert mot at noen av de vedtatte tiltakene er borte, og andre tiltak er endret i samråd med Fylkesmannen. Rådmannen legger frem følgende saldering av budsjettet:

34 Over-/underskudd KÅB/KØP Over-/underskudd ÅB/ØP Valgte tiltak Usorterte tiltak Nedleggelse TOVS Omgjøre likviditetslån til langsiktig lån Rammenedtrekk Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Usorterte tiltak - Avdragsutsettelse ordinære lån Avdrag løpende lån (911) Ingen dekning av akkumulert merforbruk Dekning underskudd tidlår (940) Oppgradering økonomisystem Økonomiavdeling (121) Tiltak rådmannens stab Rådmannskontoret (120) Tiltak servicetorget Servicetorg (122) Tiltak teknisk Uteseksjon (420) Tiltak økonomiavdelingen Økonomiavdeling (121) Følgende kommentarer knyttes til salderingen: - Viser at utfordringen nå er på ca 5,3 millioner kroner. - Tiltaket Avdragsutsettelse er tatt bort og minimumsavdrag er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. I praksis betyr dette at tiltaket er redusert fra 3 millioner til 1,8 millioner. Dette har sammenheng med at Torsken kommune nå har en oversikt over anleggsmidlene i balansen, som igjen resulterer i kravet til minimumsavdrag jfr Kommunelovens 50. Minimumsavdraget for Torsken kommune er foreløpig beregnet til kr 1,2 millioner, som må utgiftsføres uansett.

35 - Tiltaket Ikke inndekning av akkumulert merforbruk er tatt bort. Dette betyr at det ligger inne en inndekning på kr 1,4 millioner kroner for Tiltak Rådmannens stab, Servicetorget, Teknisk og økonomiavdelingen er innarbeidet i konsekvensjustert budsjett. Altså satt iverk. - Tiltaket Rammenedtrekk er nå øket til kr 3,1 millioner Budsjettet har nå et rammenedtrekk på kr 3,1 millioner kroner. Dette betyr at Torsken kommune har en meget betydelig utfordring som man pr dato ikke har en løsning på. Det er dermed viktig å fremheve at det kun er Kommunestyret som har budsjettkompetanse. Dette betyr at det er Kommunestyret som bestemmer de økonomiske rammene og hvor mye som skal benyttes til ulike oppgaver. Dette kan ikke delegeres! Det er viktig å ha med seg at å overlate til administrasjonen å fordele et rammenedtrekk på over 3 millioner kroner på tvers av rammene i Torsken kommune, må anses å være i strid bestemmelsene i kommuneloven. Det tillegges at det fortsatt arbeides med budsjettet, og det kan derfor komme små justeringer til behandlingen. Vedlegg: 1) Økonomiplan , med budsjett ) Fylkesmannens Lovlighetskontroll

36 Torsken kommune Arkiv: K20 Arkivsaksnr: 2008/153-4 Saksbehandler: Lena Hansson Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet i Torsken 31/ Kommunestyret i Torsken 14/ Kommunedelplan for klima og energi Rådmannens innstilling Vedlagte forslag på klima og energiplan vedtas Saksprotokoll i Formannskapet i Torsken Behandlingsinformasjon Prosjektleder Ole Gunnar Severinsen og Frode Løwe informerte og presenterte klima og energiplan i formannskapet. Enstemmig som innstilling Formannskapets forslag til vedtak Vedlagte forslag på klima og energiplan vedtas Saksopplysninger Vurdering

37 Energi- og klimaplan Foto: Roy-Arne Johannessen

38 Torsken kommune Kommunal energi- og klimaplan Torsken Kommune Handlingsplan Innledning Overordna mål og sammenhengen med kommunens planlegging for øvrig Varmeproduksjon Gryllefjord Enøk Energiledelse E-save Energistyring Redusere bruk av elektrisitet i private bygg Transport Bioetanol E Biodiesel Areal Planlegging for redusert transport Planlegging for klimatilpasninger Arealplanlegging for CO 2 -binding og lagring Landbruk Økt produksjon og bruk av bioenergi Treskifte fra lauv til barskog Mobilisering Miljøsertifisering av kommunen og private bedrifter Miljøfyrtårn Grønt flagg Regnmaker skoler Miljøvennlige innkjøp av varer og tjenester Avfall Gjenbruk Energibruk i kommunen Stasjonær energibruk Elektrisitet... 51

39 Petroleumsprodukter Biobrensel Totale energibruken Mobil energibruk Total energibruk Ressurskartlegging Bioenergi Skog Husdyrgjødsel og bioavfall Vannkraft Vind Areal med mulighet for vindmøller Produksjon Varmepumpe Forutsetninger for varmepumper Sjøvann Luft Grunnvann Bergvarme Spillvarme Sol Energiproduksjon Vannkraft Fjernvarme Bioenergi Klimagasser Drivhuseffekten Menneskeskapte klimaendringer Klimaproblemet tett knyttet til samfunnsutviklingen Forbruksmønsteret ikke bærekraftig Klimagasser og kilder til utslipp Karbondioksid (CO2) Lystgass (N 2 O) Metan (CH 4 ) Fluorholdige gasser Ulik klimavirkning Andre utslipp Svoveldioksid (SO 2 ) Svevestøv Nitrogendioksid (NO 2 ) Karbonmonoksid (CO) Bakkenær ozon CO 2 -binding i skog Indirekte klimagassutslipp Klimagassutslipp i Torsken Totale utslippet Karbondioksid (CO 2 ) Metan (CH 4 ) Lystgass (N 2 O)... 67

40 Handlingsplan Torsken kommune ønsker å gjennomføre følgende tiltak i perioden : Varmeproduksjon: o Fase ut kommunale oljekjeler o Stille krav om vannbåren varme i nye kommunale bygg. Enøk: o Energiledelse o E-save energiovervåkning på data o Enøkanalyse o Informasjon til private Transport: o Øvre grense for utslipp på kommunale biler (ikke spesialbiler) ved innkjøp/leasing skal være g/km o Endret drivstoff i kommunal bilparken på sikt til biodrivstoff og strøm. Landbruk o Økt avvirkning av skog Mobilisering o Jobbe for at skolene blir miljøsertifisert, grønt flagg og/eller miljøfyrtårn. o Jobbe for at barnehagene blir miljøsertifisert, grønt flagg og/eller miljøfyrtårn. o Kommunehuset og sykehjemmene miljøfyrtårnsertifiseres. o Kommunen oppfordrer sertifisert private bedrifter. o Kommunen følger Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Miljømerkede varer skal prioriteres ved anskaffelser. Handlingsplanen skal evalueres senest innen utgangen av 2014.

41 Innledning Torskens energi- og klimaplan skal være et styringsverktøy der kommunen kommer inn på problemstillinger knyttet til energi og klima. Overordna mål og sammenhengen med kommunens planlegging for øvrig Av viktige føringer for kommunens energi- og klimapolitikk kan nevnes: Nasjonale mål: o Oppfyllelse av Kyotoprotokollen. o Et klimanøytralt Norge innen 2030, klimaforliket. o Økt satsning på fornybar energi med mål om blant annet 4 TWh mer vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder. Fylkeskommunale mål: o Redusere forurensing og utslipp av klimagasser der løsningene ligger i overgang fra fossile til fornybare energibærere og redusert forbruk. Kommunale planer som samfunnsdelen og arealplanen Fisk i gryllefjord og flakstavåg. Hvilke mengder kan det være mulig å bruke om man eventuelt skal ha det til biogass, biodiesel. Septikk gir hvilke mengder. Varmepumpeleverandør fra 06-08, mengde? Konkrete tiltak Vindkraft TK forhandlinger- vinn-vinn situasjoner Bioenergi: Muligheter og ikke mist hva er det av ressurser i Torsken. Som fiskeslo Vannkraft: eierforhold, finne ut hva muligheten egentlig er og hva det koster Tilskudd fra Enova: Si hva de er. Enøk i gamle bygg, etterisolering og vinduer. Få stoppet varmelekkasjer. Se på Gryllefjords kommunale bygg i et. Miljøsertifisering av kommunen Klare tiltak med anbefalinger over hva kommunen skal gjøre.

42 Varmeproduksjon Mål: Redusere energibruken til oppvarming Endre energibruken fra fossil energi til fornybar energi Tiltak: Fase ut oljekjelene Utrede mulighetene for alternativ oppvarming i Gryllefjord Bygg Oljeforbruk Elforbruk Total Spesifikk energibruk Normtall kwh kwh kwh kwh/m 2 kwh/m 2 Skole Torsken Herredshus Gryllefjord Skole Sykehjem Gryllefjord Sifjord Sykehjem Medby Skole Sum Tabell 0-1 Energiforbruk i kommunale bygg i 2007 Av de kommunale byggene er det Herredshus, Gryllefjord skole og Sykehjem Gryllefjord som har vannbåren oppvarming. Gryllefjord I Gryllefjord er det tre kommunale bygg, Gryllefjord skole, kommunehuset og Gryllefjord sykehjem. Alle disse byggene har vannbåren varme, kommunehuset og skolen har elkjeler med oljekjel som reserve mens sykehjemmet kun har oljekjel. Sykehjemmets oljekjel er gammel og har dermed antageligvis dårlig virkningsgrad. Dette gjør at denne uansett bør skiftes ut.

43 Enøk Mål: Redusere energibruken med 10 % av 2007-nivå innen fem år Tiltak: E-save Energiledelse Energistyring Energiledelse Energiledelse gir noen ansvaret for at energiforbruket ikke blir mer enn det bør være. Ved riktige verktøy vil man kunne redusere energiforbruket ved energiledelse. E-save E-save eller tilsvarende energioppfølgingsprogram vil være et godt verktøy til å følge med energiforbruket i byggene. Programmet måler energiforbruket per time, strøm og olje, og gir rapporter om forbruket i forhold til normtall. Dette gjør at man kan rette opp feil og gjøre tiltak om forbruket er for høyt i forhold til normtallet. Dette forutsetter at det følges opp, E-save vil ikke spare noe av seg selv. Energistyring Energistyring av kommunale bygg vil kunne gi en re Redusere bruk av elektrisitet i private bygg Mål: Redusert energibruk hos private, økt andel fornybar energi. Tiltak: Oppfordre folk til å tenke energieffektivt når boligen pusses opp. Oppfordre til at nybygg blir bygget etter lavenergi- eller passivhusprinsippet. En stor del av strømforbruket i kommunen, 52 %, er knyttet til husholdninger. Vedforbruket bidrar til å redusere effektbehovet. Ved ny bolig og restaurering bør folk vurdere god isolasjon, varmepumper, varmegjenvinning, bytte ut gammel vedovn med ny samt om husene bør tilfredsstille kravene til lavenergihus. Kommunen kan ha informasjon om dette i byggesaksbehandlingen. Enova støtter flere tiltak som skal redusere energibruken eller øke andelen nyfornybar energibruk i husholdninger:

44 Pelletskamin Pelletskjele Sentralt styringssystem for elektriske og/eller vannbårne varmeløsninger Væske/vann varmepumpe Luft/vann varmepumpe Solfangere Enova gir også gode råd for å redusere energibruken i boliger. Se mer på Enova støtter også næringslivet for å redusere energibruk og omlegging av varme til fornybare kilder.

45 Transport Mål: Redusere CO 2 -utslippene fra transport. Tiltak: Kort sikt: Øvre grense for utslipp på kommunale biler (ikke spesialbiler) ved innkjøp/leasing skal være g/km Lang sikt: Endret drivstoff i bilparken på sikt til biodrivstoff og strøm. Transport er den største utslippskilden av klimagasser i Torsken med veitrafikk som hoveddel. Transportsektoren står for 61 % av de totale utslippene. Utslippene fra transportsektoren inkluderer utslipp fra transport ut fra kommunen der kommunen har få virkemidler. Spesielt i tilknytning til fiskeindustrien er det mye trafikk. Regjeringen har et mål om maksimalt utslipp på 120 g/km. Dette tilsvarer et forbruk av bensin på 0,51 l/mil eller et dieselforbruk på 0,45 l/mil. Kommunen bør derfor sette krav til sine kjøretøy tilsvarende dette. Kjøretøy for spesielle behov bør kunne gis dispensasjon. Bioetanol E85 Bioetanol (E85) er etanol blandet med 15 % bensin. Etanolen lages i dag av mais i USA og av sukkerrør i Brasil. Dette er første generasjons biodrivstoff. Andre generasjons drivstoff kan lages av blant annet trevirket eller celluloseholding materiale som ikke konkurrer med mat om areal. Bioetanolen har mindre energiinnhold enn bensin. Dette gjør at forbruket er noe høgere enn for en bensinbil. Det pågår et prosjekt i Midt-Troms der en undersøker muligheten om å lage etanol fra lokalt trevirke. Saab, Volvo og Ford har bioetanolbiler i det norske markedet i dag. Biodiesel Biodiesel lages i dag med basis i planteoljer. Det kan også være mulig å bruke planteoljer som drivstoff. Biodiesel lages for det meste av rapsoljer, men også brukte matoljer kan brukes.

46 Areal Arealbruken i kommunen har direkte innvirkning på utslippene blant annet ved transportbehovet, men også i forhold til CO 2 -binding og lagring. Planlegging for redusert transport. Redusert transportbehov gir direkte virkning på dagens utslipp. Arealplanlegging bør derfor ha som mål å reduserer transportbehovet.. Dette bør gjelde når man planlegger plassering av nye boligfelt, skoler, barnehager og arbeidsplasser. Spesielt med tanke på at de skal fungere i et større system med hverandre. Planlegging for klimatilpasninger Ta hensyn til endring av rasfare og flom ved nye arealplaner. Arealplanlegging for CO 2 -binding og lagring CO 2 -binding i skogen og CO 2 -laging er en viktig del av utslippsbalansen. Ved å bruke arealplanen til å opprettholde CO 2 -lager i skog og myrområder. Ending av bruk av arealer vil kunne gi utslipp. En omlegging fra myrjord til landbruksjord gir utslipp av klimagasser.

47 Landbruk I dag er utslippene fra landbruket i Torsken små. Tiltak: Økt avvirkning av skog og treslagsskifte Økt produksjon og bruk av bioenergi Skogbruket skal være en leverandør av fornybar energi i form av bioenergi. Ved er en enkel og god bioenergiklide. Treskifte fra lauv til barskog Treskifte fra lauv til barskog gir på sikt økt CO 2 -binding i skogen. Dette tiltaket vil også bedre tilgangen på bygningsmaterialer som kan erstatte dagen bruk av stål og delvis betong i byggeindustrien. Trevirket er tilnærmet nøytralt i denne sammenhengen.

48 Mobilisering Mål: Ha en klimabevist kommune med klimabeviste innbyggere. Tiltak: Jobbe for at skolene blir miljøsertifisert, grønt flagg og/eller miljøfyrtårn. Jobbe for at barnehagene blir miljøsertifisert, grønt flagg og/eller miljøfyrtårn. Kommunehuset og sykehjemmene miljøfyrtårnsertifiseres. Kommunen oppfordrer sertifisert private bedrifter. Kommunen følger Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Miljømerkede varer skal prioriteres ved anskaffelser. Fairtrade-kommune skal vurderes. Miljøsertifisering av kommunen og private bedrifter Miljøfyrtårn henvender seg til bedrifter og offentlige virksomheter for at de skal drive miljøvennlig. Miljøfyrtårn Stiftelsen Miljøfyrtårn( tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlige virksomheter til å drive lønnsomt og miljøvennlig. Målgruppen for stiftelsen er private og offentlige virksomheter, særlig små og mellomstore bedrifter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Partnere til stiftelsen er konsulenter, sertifisører, kommuner, fylkeskommuner, stat og næringslivsorganisasjoner. Sammen med en godkjent konsulent gjør virksomheten en miljøanalyse og lager en handlingsplan for å innfri Miljøfyrtårns bransjekrav. Miljøanalysen tar for seg følgende miljøtemaer: Internkontroll HMS, arbeidsmiljø, energibruk, innkjøp og materialbruk, avfall- og utslippshåndtering, transport og klimaregnskap. I Torsken er det per i dag ingen Miljøfyrtårn. Grønt flagg Grønt Flagg( er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager, grunnskoler og videregående skoler. Satsningen på Grønt Flagg kan være en effektiv drivkraft i miljøundervisningen, og en flott måte å markere seg som en Miljøskole. Kunnskaper gir mulighet til å ta miljøansvar både hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet forøvrig. Grønt Flagg samarbeider med Kunnskapsdepartementet, Nettverk for Miljølære i skolen og Miljøverndepartementet.

49 Regnmaker skoler Regnmakerne( er Enova SF sin nasjonale satsing mot barn og unge i alderen 9 til 12 år. Energiforsyning er et dagsaktuelt tema og hører til våre viktigste globale utfordringer. Barn og unge er framtidens beslutningstakere, er mottakelig for nye tankesett og handlingsmønster og kan lettere introdusere nye vaner hjemme og senere i arbeidslivet. Enova SF samarbeider med Utdanningsdirektoratet, Naturfagsenteret og Norges Forskningsråd om energiopplæring i skolen. Barna er framtida, og barn og unge kan og vil påvirke. Regnmakerne skal involvere og engasjere og skape interesse for energi hos barn og unge. Med "Regnmakerne i skolen" ønsker Enova å inspirere til å sette energi mer på dagsorden i skolen. Miljøvennlige innkjøp av varer og tjenester Kommunen er en stor forbruker av både varer og tjenester. Dette gjør at kommunen bør gå foran i lokalmiljøet om å handle mest mulig bærekraftig ved innkjøp av varer og tjenester. Kommunen som innkjøper bør ha et miljøperspektiv på sinne innkjøp. Dette bør gjelde både innkjøp av varer og tjenester. Svanemerket og EU-blomsten er de to offisielle miljømerkeordningene på det norske markede. Ø-merket brukes på økologiske produkter. Fairtrade-merket er et frivillig internasjonalt merke for god handel. Produksjonen skal også foregå mest mulig miljøvennlig. Kommunen kan med å fronte miljøvennlig innkjøp påvirke andre aktører i kommunen til også å tenke miljøvennlig innkjøpspolitikk

50 Avfall Mål: Redusere avfallsmengden Økt gjenvinning av avfall Avfall produserer klimagassutslipp når det brytes ned. I Torsken blir restavfall sendt til forbrenning. Ved å redusere avfallsmengden vil man kunne redusere energibruk og klimagassutslipp ved produksjon av nye varer. Gjenbruk Gjenbruk av ting vil redusere avfallsmengden og redusere behovet for produksjon av nye varer. Dette reduserer de indirekte klimagassutslippene.

51 Energibruk i kommunen Energibruken i Torsken er fordel på stasjonær energibruk og mobil energibruk. Det stasjonære energiforbruket er fordelt på energibærere, mens det mobile er fordelt på energibrukere. Tallene for energibruk i kommunen er hentet fra Lokal energiutredning og Statistisk Sentralbyrå (SSB). Stasjonær energibruk I Torsken kommune ble det i 2006 bruk energi tilsvarende 25,9 GWh. Ut av dette er 21,3 GWh strøm, petroleumsprodukter tilsvarende 2,0 GWh, biobrenseltilsvarende 2,4 GWh og gass tilsvarende 0,2 GWh. Elektrisitet utgjør 56 % av den totale energimengden. Bruk av gass er ubetydelig, slik at rapporten ikke går nærmere inn på bruken. Stasjonær energibruk deles opp i sektorer og energibærere. Alle tallene er temperaturkorrigert. Elektrisitet Elektrisitetsforbruk 2006 (GWh) Offentlig 12 % Treforedling og kraft, ind, 0 % Industri 28 % Husholdning 52 % Handel og tjenester 7 % Jordbruk 1 % Figur 0-1Elektrisitetsbruk fordel på sektorer. Figur 0-1 viser at husholdningene står for 52 % av elektrisitetsbruken i Torsken i 2006, mens industrien bruker 28 Elektrisitet (GWh) Perioden

52 Industri 5,8 6,0 5,3 6,2 5,7 6,0 Handel og tjenester 1,8 1,9 1,9 2,0 1,7 1,5 Jordbruk 0,2 0,3 0,3 0,3 0,1 0,2 Husholdning 12,2 12,5 12,1 12,9 11,6 11,0 Offentlig 2,1 2,2 2,3 2,3 2,4 2,6 Treforedling og kraft, ind, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 22,1 23,0 21,9 23,6 21,6 21,3 Tabell 0-1 Elektrisitetsbruken i Torsken Tabell 0-1 viser at elektrisitetsbruken har endret seg lite fra 1997 til Det har vært en liten nedgang i perioden. Petroleumsprodukter Petroleumsprodukter (GWh) Perioden Industri 0,7 1,2 1,6 0,2 0,4 0,2 Handel og tjenester 0,3 0,3 0,3 0,2 0,3 0,3 Jordbruk 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Husholdning 1,3 1,3 1,2 1,6 1,2 1,3 Offentlig 0,2 0,2 0,2 0,2 0,0 0,0 Treforedling og kraft, ind, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 2,6 3,1 3,4 2,3 2,0 2,0 Tabell 0-2 Bruk av petroleumsprodukter i Torsken Tabell 0-2 viser bruken av petroleumsprodukter i de forskjellige sektorene. Bruken av olje har gått ned de siste årene. Biobrensel Biobrensel (GWh) Perioden Industri 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Handel og tjenester 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Jordbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Husholdning 1,8 2,0 2,3 2,9 1,8 2,4 Offentlig 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Treforedling og kraft, ind, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 1,8 2,0 2,3 2,9 1,8 2,4 Tabell 0-3 Bruk av biobrensel Tabell 0-3 viser at bruken av biobrensel varierer en del år til år. Det brukes også kun biobrensel i husholdningene. Tallene i tabell 0-3 er betydelig større en det som er registrert avvirket i Torsken. 2,4 GWh biobrensel tilsvarer kwh per boenhet, 501 boenheter i følge Lokale energiutredninger. Totale energibruken Den totale energibruken, se tabell 0-4, i kommunen har hatt en liten reduksjon fra 1997 til Totalt (GWh) Perioden

53 Industri 6,6 7,4 7,0 6,5 6,3 6,3 Handel og tjenester 2,1 2,3 2,2 2,2 2,0 1,9 Jordbruk 0,3 0,4 0,4 0,4 0,2 0,3 Husholdning 15,3 15,8 15,7 17,5 14,7 14,8 Offentlig 2,3 2,4 2,5 2,5 2,4 2,6 Treforedling og kraft, ind, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 26,6 28,4 27,8 29,1 25,6 25,9 Tabell 0-4 Total energibruk i Torsken Tabell 0-4 viser at den totale stasjonære energibruken i Torsken har gått noe ned fra 1997 til Mobil energibruk For den mobile energibruken har ikke SSB tall for 2006 og tallene for 2005 er foreløpige. Mobilforbrenning (GWh) Veitrafikk 5,3 3,5 3,5 3,9 3,8 Skip 1,3 1,4 1,5 1,5 1,5 Annen mobil forbrenning 2,1 1,2 1,1 1,0 1,1 I alt 8,7 6,1 6,1 6,4 6,4 Tabell 0-5 Energibruken til mobilforbrenning i Torsken Ut fra tabell 0-5 kan vi se at veitrafikken står for mesteparten av den mobilen energibruken i Torsken. Den mobile energibruken er redusert fra 1991 til Skip er energibruk fra skip ved kai og forbruk 1/2 nautisk mil fra havnene. Kategorien Annen mobil forbrenning inneholder forbruk fra snøscooter, småbåter og motorredskaper.

54 Total energibruk Total energibruk i 2005 (GWh) Offentlig; 2,4 GWh; 8 % Veitrafikk; 3,8 GWh; 12 % Skip; 1,5 GWh; 5 % Annen mobil forbrenning; 1,1 GWh; 3 % Husholdning; 14,7 GWh; 45 % Industri; 6,3 GWh; 20 % Figur 0-2 Total energibruk i Torsken i 2005 Handel og tjenester; 2 GWh; 6 % Jordbruk; 0,2 GWh; 1 % Figur 0-2 viser forholdet mellom de forskjellige kategoriene når det gjelder energibruk i Torsken. Stasjonært energibruk utgjør 80 % mens mobilt energibruk utgjør 20 % av totalen. Husholdningene og veitrafikken står for 57 % av energibruken i kommunen.

55 Ressurskartlegging Energiressursene i Torsken består av hovedsakelig av vindkraft, bioenergi, småskala vannkraft. Bioenergi Bioenergi består av energi som kan utvinnes fra biomasse, eller organisk materiale. I Torsken består denne biomassen hovedsakelig av skog og avfall(sendes til Lenvik for forbrenning.) ), men også fiskeavfall, landbruksavfall, matavfall og kloakk kan brukes til å produsere energi. Skog Det totale skogarealet i Torsken er på daa, ut av dette er daa økonomisk drivbart og daa ikke økonomisk drivbart. I tabell 0-1 kan vi se stående kubikkmasse på dette arealet. Naturlig barskog m 3 Kulturskog(gran og furu) m 3 Sum m 3 Tabell 0-1 Stående kubikkmasse på produktiv skogmark Areal Volum/areal Sum GWh Lauv og furu daa 0,17 m 3 /daa m 3 2,7 Gran daa 0,45 m 3 /daa 540 m 3 1,1 Sum m 3 3,8 Tabell 0-2 Antatt årlig produksjon på økonomisk drivbart areal, med dagens treslagsfordeling Tilveksten på det økonomisk drivbare arealet er vist i tabell 0-2. Siden andel gammelskog er høy, kan man hugge mer enn tilveksten i en års periode. Tilveksten på m 3 tilsvarer cirka 3,8 GWh 1 varme. Areal Volum/areal Sum Lauv og furu daa 0,17 m 3 /daa 680 m 3 Gran daa 0,45 m 3 /daa m 3 Sum m 3 Tabell 0-3 Antatt årlig produksjon på økonomisk drivbart areal, forutsatt at alt planlagt areal plantes Tabell 0-3 viser tilveksten om man øker arealet med plantefelt til daa. 1 Lauv og furu med brennverdi for bjørk på kwh/fm 3 og gran med brennverdi på kwh/fm 3. Begge med 15 % fuktighet.

56 Husdyrgjødsel og bioavfall Husdyrgjødsel kan brukes til bioenergiproduksjon. Fiskeavfall, matavfall og septik er andre muligheter for energiproduksjon. Pelagisk fisk Torsk og torskeartet fisk Flatfisk og bunnfisk Totalt Tabell 0-4 Ilandført fisk i tonn rundvekt i Av ilandført fisk er det spesielt torsk som ikke blir utnyttet fult ut. 1 tonn fiskeavfall gir 150 Nm 3 biogass med 65 % CH 4 -innhold. Denne gassen har en brennverdi på 1 MWh tonn torsk tilsvarende 3 GWh. Vannkraft Vannkraftverk kategoriseres etter størrelse, der småskala vannkraftverk er kraftverk med installert effekt på under 10 MW og storskala kraftverk med installert effekt over 10 MW. NVE har regnet ut potensialet for småskala kraftverk og presentert resultatene i NVE atlas. Prosjektene i Torsken kan sees i tabell 0-5. <3 kr 3-5 kr SUM potensial Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Torsken 4 2,2 9,0 6 2,0 8, Tabell 0-5 Potensialet for småskala vannkraft Figur 0-1Potensielle småskala vannkraftverk i Torsken Nummer Vannføring Effekt Produksjon Totalkostnad Pris pr kwh